NO176589B - Rör av polymermateriale - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder et ror av polymert materiale, for opptak av inntrekk, så som kabler, ror e.L, idet rørets innervegg har redusert friksjon.

Fra DE-OS 35 39 304 er det kjent et plastrar for opptak av inntrekk, særlig et kabelrør, som har en innervegg som er i det minste områdevis belagt med et glidemiddel. Ved dette røret har innerveggen en profilering som holder fast glidemidlet innført under tilvirkningen i profUeringsdaler. Denne profileringen forhindrer, at glidemidlet blir strøket av en glatt rørvegg ved den første berøringen med et rør-inntrekk. Glidemidlet består herunder av en blanding av faste og flytende bestanddeler, idet de faste bestanddelene er mikrokuler som er innlagret i et oljeformet stoff. Ulempen ved denne kjente rørutformingen ligger i, at røret blir tilvirket med en oljeholdig innvendig besjiktning, som kan virke forstyrrende ved håndtering. Ved hardt anslag av et slikt rør kan deler av glidemiddelsjiktet i tillegg føres ut av sine seter mellom profileringene, slik at det ikke kan utlukkes, at i det minste delområder av den profilerte rør- overflata blir tatt i bruk uten glidemiddelsjikt.

Hovedformålet med oppfinnelsen er derfor å komme fram til et slikt rør, hvor det verken foreligger risiko for forurensning med oljeformete bestanddeler i glidemiddelsjiktet, eller risiko for avbrytelse av glidemiddelfUmen ved håndtering.

I samsvar med oppfinnelsen blir det foreslått at røret blir utformet som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

I samsvar med oppfinnelsen blir dermed problemet med

glidemiddelpåføring flyttet til den indre, tynnere rør- veggen. Fordelen ligger i at det ikke lenger trenger fore- ligge oljeformete bestanddeler på den indre rørflata. Ved tilvirkningen av røret i samsvar med oppfinnelsen ved sam- ekstrusjon, kan det tykkere rør-yttersjiktet allerede på sin indre omkrets få en profilering, som polymersjiktet, med de friksjonssenkende tilsetningsstoffene, bli ekstrudert over. Dette indre polymersjiktet tar da formen etter den inn- vendige profileringen av det ytre polymersjiktet. Røropp- bygningen i samsvar med oppfinnelsen kan også være slik at det ytre polymersjiktet har en glatt innervegg, som det indre polymersjiktet blir slik påekstrudert, at dette inner- sjiktet i sluttstadiet ligger som profilert besjiktning på innerveggen av det ytre polymersjiktet. Men innersjiktet kan også være utformet som glatt belegging av den glatte inner- veggen til det ytre

polymersjiktet. Det ytre, tykkere polymersjiktet i røret kan fordelaktig bestå av en poly- etylen, polypropylen eller et liknende polymert materiale. Det indre, tynnere polymersjiktet skal være tilvirket av en polymer som har tilnærmet samme smeltetemperatur som det ytre polymersjiktet. På denne måten kan rørsj iktene som tilvirkes ved samekstrusjon sveises sammen under tilvirkningsprosessen, da begge polymersjiktene blir ført mot hverandre i sin smeltefase og dermed blir sammenføyd til ett stykke.

Som friksjonssenkende tilsetningsstoff kan det indre, tynnere polymersjiktet tilsettes tilsetningsstoff så som molydendisulfid, grafitt, polytetrafluoretylen, silikon o.l. Det ligger innenfor rammen av oppfinnelsen at det brukes en kombinasjon av flere slike tilsetningsstoffer som friksjons- senkende middel.

Som blandingsforhold for dannelsen av det indre, tynnere polymersjiktet, kan det f.eks. brukes 70 vektprosent polymert materiale og 30 vektprosent tilsetningsstoff. Generelt kan det brukes blandingsforhold på 60-95 vekt- prosent polymerer og 50-40 vektprosent tilsetningsstoff.

Det tykkere, ytre polymersjiktet kan eksempelvis være oppbygget av en tett polyetylen, som oppviser en smelte-indeks (MFI) 190/5 etter DIN 53 735 på 0,2-0,6 g/10 min. og et krystallit-smeltepunkt på ca. 135°C. Det kan også for tilvirkningen av dette sjiktet brukes et polyetylen med lavere tetthet og med MFI 190/2,16 på 0,2-0,7 g/10 min. og et krystallit-smeltepunkt på ca. 110°C. Også en middels tett polyetylen kan brukes.

Dersom det ytre polymersjiktet blir tilvirket av poly- propylen, utgjør smelteindeksen 230/5 0,8-1,6 g/10 min. og krystallit-smeltepunktet ca. 165°C. Ved middels tett poly-etylen utgjør smelteindeksen 190/2,16 0,3 - 0.8 g/10 min. og krystallit-smeltepunktet ca. 125°C.

Det indre, tynnere polymersjiktet kan være av poly-propylen med et tUsetnmgsstoff-innhold på eksempel 18% polytetrafluoretylen og 2% silikon. Dette sjiktet har en smelteindeks 200/2,16 på 4-8 g/min. og et krystallit- smeltepunkt på ca. 165 °C.

Dersom polyetylen med lav tetthet blir brukt til inn- vendig belegging, så skal det brukes en polymer med en smelteindeks 190/2,16 mellom 0,5 og 8 g/10 min. Blir det for dette innvendige sjiktet brukt polyetylen med høy tetthet, så utgjør smelteindeksen 190/5 0,5-12 g/min, fortrinnsvis 2-5 g/min. og et krystallit-smeltepunkt på ca. 135 °C. Ved polyetylentyper med middels tetthet bør det brukes slike som har smelteindeks 190/2,16 mellom 0,5 og 10 g/min. fortrinns- vis mellom 2 og 5 g/10 min. og et krystallit-smeltepunkt på omtrent 125 °C.

Egnet for dannelsen av det indre, tynnere polymer-sjiktet er også en polyamid 12 med en smeltetemperatur på 172-180°C og et viskositetstall i samsvar med DIN 53727 på 180- 220 ml/g. Dessuten kan det brukes polyamid 11 med et smeltepunkt på 180°C og en viskositetsindeks ved 25°C ifølge ISO R 307 på 160/210.

For tUvirkningen av det indre, tynnere polymersjiktet kan det også brukes mekaniske sammenblandinger av forskjellige polymerer. Her må de optimale smeltetall og smeltepunkter bestemmes og fastlegges nærmere ved forsøk.

Det samme gjelder for bruken av sampolymerer, som likeens kan brukes for tilvirkning av det indre, tynnere polymer- sjiktet.

Funksjonen til de friksjonssenkende tilsetningsstoffene kan beskrives slik, at disse ved friksjonsforløpet blir fjernet fra det overflatesjiktet på det indre, tynnere polymersjiktet, som bestemmer grenseflata og bygger opp et glidesjikt på kabelen, røret e.l. som skal trekkes inn. Blandingen av dette tilsetningsstoffet med polymeren for tilvirkning av det indre, tynnere polymersjiktet, blir til- virket iløpet av den termoplastiske fasen, idet tilsetnings- stoffene under de valgte betingelsene ikke smelter, men blir innført som faststoff.

Herunder skjer det ikke en kjemisk forbindelse til det polymere materiale. Derimot er disse tilsetningsstoffene på grunn av sin uregelmessige struktur rent mekanisk bundet i polymersjiktet. Dersom det derimot blir brukt flytende stoffer så som silikonolje, som tilsetningsstoff, vil disse være løst eller dispergert i polymeren. Blir det innblandet tilsetningsstoff som grafitt eller molydendisulfid i polymersjiktet, kan det oppnås en konsentrasjon i tilsetningsstoffet på opptil 40 vektprosent. Den laveste vektandelen med tilsetningsstoffer som kan oppnås ved bruken av polytetrafluoretylen eller silikon, bør ikke gå under 5 vektprosent. Ved en kombinasjon av flere tilsetningsstoffer som friksjonssenkende midler i det indre, tynnere polymersjiktet, kan det brukes prosentuelle andeler som ligger mellom de nevnte grenseverdiene.

Røroppbygningen i samsvar med oppfinnelsen gir et indre polymersjikt som besjiktning på innerveggen til et tykkere, ytre polymersjikt, idet det indre polymersjiktet i samsvar med kravene blir tilsatt en definert mengde friksjonssenkende tilsetningsstoffer. Sjikttykkelse og tilsatt mengde tilsetningsstoff kan herunder tilpasses for spesielle bruks- formål. F.eks. er det fordelaktig ved rør som i løpet av sin levetid skal utsettes for flere inntrekkingsaksjoner, f.eks. med kabler o.l., tilsettes et tykkere innvendig belegg med en større andel friksjonssenkende tilsetningsstoffer. Derimot kan rør, som skal utsettes for bare en enkelt inntrekkingsoperasjon, forsynes med et tynnere innersjikt og en tilsvarende tilpasset andel tilsetningsstoff.

I tegningen er det vist skjematisk et tverrsnitt av et rør 1 i samsvar med oppfinnelsen. Røret 1 består av et ytre, tykkere polymersjikt 2 og et indre, forholdsvis tynnere polymersjikt 3. Det tynnere, indre polymersjiktet 3 har i den viste gjengivelsen en ribbeformet struktur 4, hvori tilsetningsstoffet er opptatt. Kablene, rørene e.l. som ikke er vist i tegningen, kan trekkes inn i rørets 1 hullrom 5, idet de da glir på profileringens 4 topper og fjerner fra disse tilsetningsstoffer som danner glidesjiktet.

Claims (10)

1. Røt av polymert materiale, for opptak av inntrekk, så som kabler, rør o.L, idet rørets innerside har redusert friksjon, karakterisert ved at røret (1) i sin utformingsprosess er oppbygget på kjent måte av to konsentriske polymersjikt (2, 3), hvilke har forskjellig tykkelse, og at det indre, tynnere polymersjiktet (3) er tilsatt en definert mengde friksjonssenkende tilsetnings-stoff.

2. Rør i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det ytre, tykkere polymer-sjiktet (2) består av polyetylen.

3. Rør i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det ytre, tykkere polymer-sjiktet (2) består av polypropylen.

4. Rør i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at det indre polymersjiktet (3) består av en polymer med tilnærmet samme smelte- temperatur som det ytre polymersjiktet (2).

5. Rør i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det friksjonssenkende tilsetningsstoffet er en molybdendisulfid.

6. Rør i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det friksjonssenkende tilsetningsstoffet er en grafitt.

7. Rør i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det friksjonssenkende midlet er en polytetrafluoretylen.

8. Rør i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det friksjonssenkende tilsetningsstoffet er en silikon.

9. Rør i samsvar med et av patentkravene 5-8, karakterisert ved at det friksjonssenkende tilsetningsstoffet er en kombinasjon av to eller flere tilsetningsstoffer.

10. Rør i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det indre polymersjiktet (3) har et blandingsforhold på 60-95 vektprosent polymerer og 5-40 vektprosent tUsetningsstoffer.