NO176579B - Sikkerhetspapir og fremstilling av slikt - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et sikkerhetspapir av den art som er angitt i krav l<*>s ingress. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte ved fremstilling av et slikt sikkerhetspapir, slik som angitt i kravene 8-21.

For beskyttelse mot imitasjon ved hjelp av fargekopier, blir sikkerhetspapir i økende grad utstyrt med optisk variable sikkerhetselementer, spesielt hologrammer. Denne beskyttelse mot forfalskning er basert på fargekopiererens mang-lende evne til å reprodusere elementenes optiske egenskaper.

Forskjellige metoder er kjent for å anbringe de optisk variable elementer på sikkerhetspapiret. De kan vanligvis deles i de tre kategorier liming, overføringstrykk og preging.

Ved limemetoden overføres f.eks. klebende merkelapper som først er forstanset på silikonpapir, på papirunderlaget. De klebende merkelapper har minst en sjiktstruktur som består av et klebende kontaktsjikt, en selvbærende film av et optisk aktivt sjikt (f.eks. med en diffraksjonsgitter), og et beskyttende sjikt anbrakt ovenpå. Tykkelsen på en klebende merkelapp er vanligvis i området 50 mikrometer, og hoveddelen av tykkelsen skyldes bærerfilmen.

Ved overføringstrykk, også kjent som "varmestempling" fremstilles på forhånd det optisk variable element på et transportbånd og overføres på underlaget i et påfølgende arbeidstrinn. Strukturen som overføres til papiret har normalt en tykkelse i området av noen få mikrometer. Når det gjelder hologrammer omfatter elementets normale sjiktstruktur et varmeforseglende sjikt, et lakksjikt med en preging, et aluminisert sjikt og et transparent ytre beskyttende sjikt. Denne sjiktstruktur anbringes først på over-føringsfolien, og festes til folien ved et frigjøringssjikt (f.eks. et vokssjikt). Man overfører båndet ved å anbringe det med det varmeforseglende sjikt på underlaget og aktivi-serer det varmeforseglende sjikt ved å presse det på en opp-varmet pregeplate slik at elementet forbinder seg med sub-stratet. Samtidig smelter separasjonssjiktet og skiller derved hologrammet fra overføringsbåndet. Overføringsprin-sippet er den mest anvendte metode i dag og anvendes spesielt også vanligvis for å anbringe hologrammer på kredittkort av plast.

Pregemetoden er hovedsakelig anvendelig for diffraksjons-elementer, såsom hologrammer og optiske gitre. Et sjikt av herdbar lakk anbringes på et underlag som fortrinnsvis er utstyrt med en ytterst tynn og reflekterende metallover-flate. En pregeplate anvendes deretter for å prege diffrak-sjonsrelieffstrukturen inn i lakksjiktet. Etter at lakken har hardnet dekkes strukturen med et beskyttende lakksjikt. Det ferdige element har en sjiktstruktur som omfatter de på hverandre følgende sjikt av lakk med metallsjikt og relieff-struktur og sjiktet med beskyttende lakk.

Hver enkelt av de kjente metoder og de resulterende produkter har sine egne spesielle fordeler og ulemper. F.eks. er klebende merkelapper teknisk lette å produsere og kan over-føres til de påtenkte underlag uten vanskelighet. En spesi-ell ulempe med klebende merkelapper for påføring i sikkerhetspapirbransjen er imidlertid at hele elementet kan fjernes fra underlaget og overføres til forfalskede produkter. Av denne grunn foretrekkes overføringselementer og pregede elementer for anvendelse på sikkerhetspapir.

Overføringselementer og pregede elementer oppfyller i stor utstrekning kravene når det gjelder beskyttelse mot forfalskning i sikkerhetspapirbransjen, men disse elementer innebærer et antall produksjonsproblemer i forbindelse med sikkerhetspapir.

Man må ta i betraktning at sikkerhetspapir normalt har et sikkerhetserklært trykket mønster; disse mønstre anbringes i de fleste tilfeller ved ståldyptrykk. Ståldyptrykk og beslektede metoder krever en relativt høy overflateruhet på underlaget slik at trykksverten festes godt til underlaget. Imidlertid er rue overflater ytterst uegnet for anbringelse av optisk variable elementer som har liten stabilitet. Kvaliteten på ømfintlige hologramstrukturer påvirkes i nega-tiv retning ved rue overflatestrukturer.

Det må videre tas hensyn til at sikkerhetspapir utsettes for meget høy belastning på hele sin overflate under ståldyp-trykkingsprosessen. Dette reduserer normalt den optiske virkning av ethvert optisk element som påføres før trykkingen; elementene kan også skades eller helt ødelegges ved papirets ruhet som presses gjennom fra papirunderlaget.

Ved produksjon av sikkerhetspapir med optisk variable elementer utstyrer man derfor først sikkerhetspapiret med det trykte mønster og påfører deretter hologrammet i ett av de påfølgende arbeidstrinn, eller man deler påføringen av elementene i enkeltvise trinn, og utfører de arbeidsopera-sjoner som ikke skades ved ståldyptrykning før trykkingen og de andre etterpå. Man aksepterte derved ulempene opptil nå at denne direkte kobling med trykkingsprosessen gjorde det umulig å prefabrikere utrykket sikkerhetspair med optisk variable elementer på en arbeidsnøytral (lagerproduksjon), på den ene side, og at påføringen av optisk variable elementer krever egnede maskiner (overføringsmaskiner, etc.) pr. trykningslinje på den annen side. De spesialmaskiner som kreves pr. trykningslinje ikke bare øker kostnadene og kravet til plass for maskineriet, men forårsaker også en flaskehals ved slutten av hver trykningslinje p.g.a. sin forskjellige produksjonskapasitet som bare kan kompenseres ved ytterligere maskineri.

EP-A 0 338 378 beskriver et slikt system for produksjon av papirprodukter som har både et trykket mønster og et optisk diffraksjonselement. I en kontinuerlig prosess trykkes papiret først i kjente trykningsenheter. Deretter, liksom i den beskrevne pregingsmetode, påføres en bestrålingsherdbar lakk og forsynes med en diffraksjonsstruktur i ett trinn. I påfølgende arbedistrinn vakuumbelegges diffraksjonsstruk-turen med et reflekterende metallsjikt og utstyres med et beskyttende lakksjikt.

I andre kjente systemer oppdeles arbeidsoperasjonen med å påføre hologrammet i to. Etter papirfremstillingen anbringes lakken på papiroverflaten i ett trinn. Etter at papiret er trykket preges det optiske gitter i det neste trinn.

U.S. patent nr. 4.440.515 beskriver en variant av denne todelte fremgangsmåte. Et metallsjikt med et klebende sjikt ovenpå overføres først til et plastoverføringsbånd med en behandlet overflate. Disse to sjikt danner underlaget for det fremtidige sikkerhetselement. I det første trinn lami-neres de to sjikt på underlaget, hvorved elementets underlag tar overflatekvaliteten av overføringsbåndet under innvirkning av varme og trykk i lamineringsprosessen. I neste trinn anbringes et trykket mønster og en optisk virkende relieff-struktur på underlaget.

Den tvungne rekkefølge med trykking og påføring av de optisk effektive sjikt eller optisk effektive strukturer fører, som allerede nevnt, til et antall alvorlige ulemper.

En ytterligere ulempe med de kjente fremgangsmåter er vanskeligheten med å integrere dem i den organisatoriske sekvens i bedriften for sikkerhetstrykking. Av sikkerhets-hensyn er det praktisk talt helt nødvendig ved fremstilling av sikkerhetspapir at trykkeprosessen, spesielt trykkingen av serienummer, er den siste prosessoperasjon før levering av sikkerhetspapiret. I sikkerhetstrykkingsbedrifter er det derfor en vedtatt regel å prefabrikere papir med de tilsvarende sikkerhetstrekk, såsom vannmerker, beskyttelsestråder og andre optiske elementer, og deretter trykke det. Denne produksjonssekvens er likeledes ikke mulig med de kjente metoder.

Oppfinnelsen er basert på problemet å fastsette et sikkerhetspapir med et sikkerhetselement, spesielt et optisk variabelt element, og en fremgangsmåte ved dets fremstilling, som gjør det mulig å trykke sikkerhetspapiret etterpå, spesielt ved ståldyptrykning, uten å skade det optisk variable element. Påføringen av de optisk variable elementer på sikkerhetspapiret må integreres i papirfremstillingsprosessen på en slik måte at relativt hurtig arbeidende vinne-maskiner kan anvendes. Til sist må påføringen av de optisk variable elementer integreres i produksjonssekvensen på en slik måte at nåtidens eksisterende maskiner må forandres så lite som mulig.

I henhold til oppfinnelsen løses dette probelemet ved de trekk som er angitt i de karakteriserende deler av krav 1, ytterligere trekk fremgår av kravene 2-7.

Oppfinnelsen er basert på det funn at optisk variable elementer og papir er to materialer med ytterst forskjellige egenskaper og at forskjellige krav også settes til de to materialer i henhold til den påtenkte funksjon. Papir, spesielt sikkerhetspapir, bør ha, blant andre egenskaper, et visst "preg"; det må også være i stand til å oppta og binde sverte. Disse egenskaper erholdes ved å velge spesielle typer av papir, fortrinnsvis klutepapir, og å sette en forutbestemt overflateruhet og struktur. Optisk variable elementer bør derimot ha optiske egenskaper som er så effektive som mulig. Av denne grunn krever fysikkens lover først og fremst overflatestrukturer karakterisert med meget høy jevnhet og flathet. Når optiske elementer påføres på papir er det således alltid en fare for at overflateruheten i papiret preges inn i de noen ganger meget ømfintlige sjikt i det plane element og skader, forringer eller til og med ødelegger dem. Det er normalt derfor nødvendig å forsøke og oppnå en balanse mellom de forskjellige overflatekvaliteter for å forhindre slik forringelse.

I motsetning til de foregående fremgangsmåter hvorved de optisk variable elementer alltid ble preget, limt eller overført på sikkerhetspapiret bare etter produksjonen, frem-bringer oppfinnelsen den lære at man kan bringe det optisk variable element i kontakt med sikkerhetspapiret allerede under papirfremstillingsprosessen, nærmere bestemt når verdipapiret fremdeles er relativt fuktig, bløtt og ennå ikke fjernet eller presset. Anderledes enn når papiret er tørket og herdet gjør denne fase det mulig å presse et trykkfølsomt optisk varierbart element inn i papirmaterialet uten å forårsake skade. Det høye vanninnhold i denne pro-duksjonsfase har en trykkkompenserende virknig og gjør at elementet kan innstøpes ensartet i papirmaterialet. Papirets overflateruhet preges ikke inn i det ømfintlige elementsjikt som når de optisk variable elementer påføres etterpå. I stedet tilpasses de fremdeles fleksible papirfibrer seg til den jevne undre overflate på de optisk varierbare elementer, som understøttes på sin annen side av den jevne overflate på presserullene.

Dette resulterer i en innstøpning av det optisk variable

element i papirsubstansen hvorved papiroverflaten er i samme plan som overflaten på det optisk variable element. Det er med letthet mulig å trykke etterpå til og med i områdene for det optisk variable element siden de høye trykk som oppstår ikke fører til altfor stor belastning på det optisk variable element som er innstøpt i overflaten på sikkerhetspapiret.

Det er spesielt fordelaktig når man utfører fremgangsmåten

ifølge oppfinnelsen hvis de optisk variable elementer forefinnes i form av en strimmel, såsom kjente sikkerhetstråder. I motsetning til slike sikkerhetstråder plasseres bærermate-rialet med den optisk aktive struktur på det formede papirsjikt etter arkformingen er avsluttet eller nesten avsluttet. Strimmelen bringes således til innløpskassen utenfor papirmassen etter at papirsjiktet er blitt fullstendig formet, dvs. den plasseres på papirfibersjiktet etter at inn-løpskassen er blitt forlatt, eller strimmelen bringes til innløpskassen ved hjelp av tuter i papirmassen etter f.eks. 90% av den endelige papirtykkelse er fremkommet, slik at

tykkelsen på elementet pluss papiret tilsvarer tilnærmelses-vis papirtykkelsen i de tilgrensende områder. De følgende fremgangsmåtetrinn, såsom pressing, liming, tørking, etc, tilsvarer normal prosedyre. Bærerstrimmelen forankres fast i sikkerhetspapiret. Papirsidesjiktet på bærerstrimmelen utstyres med fordel med et klebende sjikt som blir hardt når papiret tørker. Avhengig av innstøpningen, dvs. strimmel-bredde, fasthet, applikasjonstid etc., vil eksperten velge det spesielle egnede klebestoff fra det store utvalg av kommersielt tilgjengelige klebestoff. Spesielt egnede klebestoff synes å være både kontaktlim og vannløselige lim eller varmesmeltbare klebestoff. Det kan også være mulig å underlette klebestoffets herding ved egnet UV eller infrarød bestråling.

Hvis det ikke skal brukes endeløse bærerstrimler, kan individuelle optiske variable elementer i form av klebende merkelapper også anvendes. Disse klebende merkelapper festes med fordel til et endeløst transportbånd som fjernes senere, dvs. etter at merkelappene er forankret i papirmaterialet.

Siden hologramapplikasjonen kan utføres i papirets vinde-trinn, er det mulig med høye produksjonshastiger.

Det at trykkeprosessen og hologramapplikasjonen er uavhen-gige av hverandre resulterer i den ytterligere fordel at produksjonssekvensen som er vanlig i sikkerhetstrykkingsbedrifter kan opprettholdes. Således kan papiret prefabri-keres og også lagres, hvis nødvendig med alle sine sikkerhetselementer, såsom vannmerke, sikkerhetstråder, optisk variable elementer, etc.. Trykkeprosessen som er spesielt kritisk når det gjelder sikkerhet, utgjør som vanlig det siste fremstillingstrinn.

Produksjonsmetoden ifølge oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til sikkerhetspapir med ømfintlige optisk variable elementer. Andre sikkerhetselementer, såsom sikkerhetstråder med mikrotrykk eller negative trykk kan også innlemmes i sikkerhetspapir på den beskrevne måte. Siden slike sikkerhetselement har lavere krav til papirmaterialet og behand-lingen p.g.a. sin høye motstand sammenlignet med optisk variable elementer, kan de tilføres ved ethvert ønsket punkt under papirfremstillingen. F.eks. kan de bringes allerede til innløpskassen etter 85% papiroppsamling slik at elementet blir godt beskyttet, innstøpt i de resterende 15% som omgir det ved slutten av papirfremstillingen, eller kort tid før den endelige papirtykkelse er fremkommet.

I det følgende skal noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen beskrives ved hjelp av eksempler under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom et sikkerhetspapir som har et innstøpt hologramelement, og

fig. 2 til 9 viser skjematiske gjengivelser av en sylindermaskin for påføring ifølge oppfinnelsen av de optisk variable elementer.

Fig. 1 viser et tverrsnitt av sikkerhetspapiret 10 med et innstøpt sikkerhetselement, fortrinnsvis et optisk variabelt element 12. Det optisk variable element innstøpes kontinuerlig i papirmaterialet i form av en strimmel, således at dets overflate er i samme plan som papiroverflaten. Overflaten på det optisk variable element, som fortrinnsvis har en hologramstruktur 14, er synlig over hele overflaten fra utsiden, slik at de optiske effekter er lette å kontrollere. Dette er ikke alltid tilfellet med de kjente "vindusikker-hetstråder", siden de ytterst små overflater som gjør tråd-materialet synlig, ikke er meget effektive optisk.

Det optisk variable element forefinnes med fordel som en tynn stiv filmstrimmel 16. Men, det er også mulig å påføre de optisk variable sjikt på en papirstrimmel, metallstrimmel eller annet egnet materiale. Som angitt i fig. 2, mates strimmel 16 til papirmaskinen slik at den ligger på papirfibersjiktet 26 som allerede er formet. Strimmelen 16 inn-føres derved mellom opptagerfilten 22 og papirfibersjiktet 26 som forlater innløpskassen 18. Strimmelen 16 fjernes fra en forrådshespel 17.

Papirsjiktet formes i innløpskassen 18 på kjent måte. Væsken fjernes fra massen 24 gjennom det indre 20 av innløpskassen 18, hvorved papirfibrene avleires på innløpskassen.

Innføringen av strimmelen 16 mellom filten 22 og papirsjiktet 26 muliggjør en spesielt god føring og nøyaktig plasser-ing av strimmelen 16. Strimmelbredden med de optisk variable elementer kan også plasseres på den andre side av papirsjiktet 26, dvs. innføres f.eks. i spalten mellom rullene 25 og papirsjiktet 26.

En ytterligere mulig vei å innføre tråden er vist i figur 4, spesielt gjelder dette smale tråder. I dette tilfellet til-føres strimmelen 16 med det optisk variable element allerede til innløpskassen før papirfremstillingen. Denne mulighet er spesielt egnet for tråder hvis bredde er i området av papirfiberlengden eller mindre, siden ingen fibrer avleires på tråden i seg selv, men de som avleires på innløpskassen i den direkte nærhet av tråden, overlapper tråden slik at en papirbase likevel er blitt formet på denne måte i området for tråden når massen er blitt forlatt.

I en foretrukken uførelsesform utstyres siden på strimmelen 16 som vender mot papirrullen, med et klebende sjikt, og man oppnår derved en sterkere fiksering av strimmelen til papir-overf laten. Det klebende sjikt kan fremstilles enten som et vannløselig vått klebestoff eller som et varmesmeltende klebestoff. Når papirduken tørker aktiveres klebestoffet og/eller herdes. Elementet blir derved fast forankret i papiret.

Innmatningen av sikkerhetselementet beskrives her av klar-hetshensyn med henvisning til en maskin som har bare én inn-løpskasse, men det er ikke noe problem å overføre denne fremgangsmåte til en maskin som har to-sjiktsproduksjon. I dette tilfellet tilføres tråden til innløpsgassen hvor størstedelen av papirtykkelsen fremkommer.

Fig. 5 til 9 viser forskjellige muligheter for å anbringe bærerstrimmelen 16 i massen 24 til innløpskassen 18 etter f.eks. 90% av den endelig papirtykkelse er fremkommet.

Som det fremgår av fig. 5, tilføres hologramtråden 16 derved til papiret 26 med en tut 30, som en vanlig sikkerhetstråd, idet tuten 30 er innført i massen 24 så langt at den når en plass hvor tilstrekkelig papir formes. Foran strimmelen 16 avleires intet papir hvis strimmelen 16 er bred nok, eller hvis papiret har i alt vesentlig oppnådd sin endelige tykkelse, siden tråden senker vanngjennomtrengeligheten i papiret og innløpskassen i sitt kontaktområde. Også i denne metode kan hologramtråden 16 være belagt f.eks. med et varmesmeltende klebestoff. I varmetørkerseksjonen på papirmaskinen forbindes den deretter fast med papiret. En ulempe er at klebestoffet (f.eks. varmesmeltende klebestoff) kan i begynnelsen bare ha minimal klebestyrke når det tilsettes, siden strimlen 16 ellers ville sette seg fast i tilførings-tuten 30. Strimmelen 16 holdes først bare med det fuktige papirs 26 "iboende klebende styrke", dvs. ved adhesjon. For bredere, tykkere og fastere bærermaterialer er metodene som er beskrevet i det følgende, derfor mer egnet.

Fig. 5 viser en fremgangsmåte som tillater applikasjon av en hologramtråde 16 som er belagt med et sterkt kontaktlim og utstyrt med et silikonpapir 35 som beskytter den belagte side, hvilket er vanlig i slike tilfeller. Denne doble

strimmel som omfatter hologrambærerstrimmelen 16 og silikon papiret 35 fjernes, som normalt hittil, fra en forrådshespel 17 og bringes via avbøyningsruller til innløpskaret 18. På samme sted er det fjernemidler 32 for silikonpapiret 35, som i alt vesentlig omfatter en avbøyningsrull som mater det fjernede silikonpapir til en lagerrull 31.

Hvis et svakere kontaktlim, såsom Scotch tape, anvendes er det nok å dekke siden på strimmelen 16 som er belagt med klebestoffet under innmatningen til innløpskassen 18 så at i dette tilfellet forefinnes bare hologramtråden 16 på fordel-ingsrullen 17. Fig. 7 viser en slik fremgangsmåte hvor en uavhengig silikonbelagt bærerstrimmel 40 som anvendes som beskyttelseslag. Denne strimmel dekker en vei som avgrenses av avbøyningsruilene 41 og 43, hvorved den dekker den klebende øvre overflate på hologramstrimmelen 16 i området mellom avbøyningsrullene 44 og 41. Dette hindrer papirfibrene eller andre substanser som finnes i massen i å avleires på det klebende belegg og derved forringe adhe-sjonen til det våte arkmaterialet.

Fremgangsmåtene som er vist i figur 6 og 7 kan kombineres som vist i fig. 8 for å underlette opptrådingen av en holo-gramstrimmel 16 belagt med kontaktlim med silikonpapiret 35. Silikonpapiret 35 fjernes fra strimmelen 16 via avbøynings-rullen 33 direkte etter tilføringsrullen 17 og mates til en lagerrull 34. Det nå utsatte klebende belegg på strimmelen 16 beskyttes under den videre transport til den våte papirduk av en sirkulerende silikonbelagt film 40, liksom i den ovenfor beskrevne fremgangsmåte.

Et ytterligere alternativ til fremgangsmåtene som er angitt opp til nå for å påføre hologramstrimler belagt med kontaktlim, angis ved fremgangsmåten vist i fig. 9. Hologramstrimmelen 16 belegges i dette tilfellet med klebestoffet 50 direkte før den innføres i papirmaskinen og transporteres til innløpskassen på kjent måte ved hjelp av en sirkulerende silikonstrimmel 40.

Med hensyn til hvilke klebestoffer som er anvendbare, er det verdt å merke seg at ikke bare varmeherdende klebestoffer og kontaktklebestoffer kan anvendes, men også andre klebestoffer, såsom multikomponentklebestoffer eller klebestoffer som aktiveres i vann. Det er også fordelaktig å anvende klebe-stoffblandinger hvor strimlene først festes provisorisk og forbindes fast med papiret i senere produksjonstrinn (f.eks. under tørkingen og pressingen under innvirkning av varme).

Etter at hologramstrimmelen er påsatt på papirsjiktet føres sistnevnte på vanlig måte gjennom de ytterligere behand-lingsenheter i papirmaskinen. Under pressingen presses strimmelen inn i det bløte papirsjikt som kjent i fig. 1 hvorved papirfibrene tilpasser seg elementets jevne overflate.

Hvis det ikke anvendes en endeløs strimmel, men heller enkeltvise elementer, må transportbåndet fjernes igjen etter at elementene er forankret i papiret. Dette gjøres fortrinnsvis etter at papirduken er blitt tørket, men i ethvert tilfelle før limeprosessen. Den samme fremgangsmåte er nød-vendig hvis endeløse strimler skal anvendes i transportmeto-den eller tynne filmer med lav iboende stabilitet skal

festes til papiroverflaten.

Etter kvalitetsinspeksjon er papirduken ferdig for trykking. Den kan enten vindes opp på en vindeanordning eller lagres eller direkte føres inn i en trykningsmaskin.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er ikke begrenset til en sylindermaskin. I en endeløs wiremaskin kan hologramstrimmelen tilføres på tilsvarende måte kort før eller kort etter at papirfibersjiktet forlater innløpskassen på samme måte som det ble forklart i forbindelse med en sylindermaskin.

Claims (21)

1. Sikkerhetspapir (10) med et sikkerhetselement (12) , fortrinnsvis et optisk variabelt element i form av hologram-, diffraksjons- eller interferensstrukturer, innført kontinuerlig i sikkerhetspapiret under et overflatesjikt av lim, karakterisert ved at sikkerhetselementet (12) er i flukt med sikkerhetspapirets overflate og er en selvbærende kontinuerlig strimmel som vedhefter direkte til sikkerhetspapiret uten noen ytterligere mellomliggende bærer, og hvor papirets overflate danner et uavbrutt, jevnt plan uten forhøyninger.

2. Sikkerhetspapir ifølge krav 1, karakterisert ved at sikkerhetselementet består av en bærerstrimmel til hvilken det optisk variable element er applisert.

3. Sikkerhetspapir ifølge krav 1, karakterisert ved at sikkerhetselementet (12) hefter til papiret ved hjelp av et vannoppløselig våt-klebemiddel, et varmesmelteklebemiddel eller trykkfølsomt klebemiddel.

4. Sikkerhetspapir ifølge krav 2, karakterisert ved at bærerfilmen med det optisk variable element (16) er innstøpt i sikkerhetspapiret i form av separate merkelapper.

5. Sikkerhetspapir ifølge ett eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at det optisk variable element er et hologram.

6. Sikkerhetspapir ifølge krav 5, karakterisert ved at hologrammet har en tykkelse på 10-50 nm.

7. Sikkerhetspapir ifølge ett eller flere av kravene 1-6, karakterisert ved at bærer filmen er fremstilt av plast.

8. Fremgangsmåte ved fremstilling av sikkerhetspapir i henhold til krav 1 med et optisk variabelt element i form av et bærermateriale limt til overflaten med et hologram-, diffraksjons- eller interferensstruktur, karakterisert ved følgende trinn: a) å tilføre bærerfilm i form av en endeløs strimmel, b) å mate strimmelen til den våte papirbane under frem-stillingen av papiret, c) å presse papirhanen i papirmaskinen sammen med bærerfilmen som ligger på overflaten av papirbanen, d) å tørke, herde og eventuelt lime papirbanen, e) eventuelt fjerne en bærerfilm under trinn d).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at bærerfilmen tilfø-res papirbanen direkte før eller efter at banen trekkes fra papirmaskinens vire.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at bærerfilmen anbringes på et endeløst transportbånd i form av individuelle merkelapper.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 8-10, karakterisert ved at bærerfilmen belegges med et klebestoff på papirsiden.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at klebestoffet er et vannoppløslig vått klebestoff eller et varmesmeltende klebestoff.

13. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 8-12, karakterisert ved at bærerfilmen inn-føres i en sylindermaskin mellom filtduken og papirduken som føres vekk fra innløpskassen.

14. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 8-13, karakterisert ved at bærerfilmen appli-seres til den siden av papirbanen som vender bort fra den våte filt før pressevalsene.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at filmen tilføres den våte papirbane inne i papirmassen, slik at tykkelsen av filmen pluss papiret tilnærmet tilsvarer papirtykkelsen i tilstøtende områder, og at filmen belegges med et klebemiddel før banen forlater papirmaskinen.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at bærerfilmen anbringes på et endeløst transportbånd i form av individuelle merkelapper.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at bærerfilmen belegges allerede på tilføringsrullen med silikonpapir som beskytter det klebende sjikt, som fjernes direkte før kontakt med den våte papirduk.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at bærerfilmen transporteres til papirduken ved hjelp av en sirkulerende silikonbelagt bærerduk som dekker siden som er belagt med klebestoff.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at bærerfilmen utstyres med beskyttende silikonpapir som fjernes direkte efter tilføringsrullen.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at klebestoffet påføres på bærerfilmen direkte før den føres inn i papirmaskinen.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at filmen innføres så snart minst 90% av papirtykkelsen er fremkommet.