NO176207B - Skipsskrog - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et skipsskrog med et under vannlinjen vulstformet fortrengningslegeme som rager akterover til en propell langs skrogets midtplan og er slankt i forskipet samt tiltar regelmessig i tykkelse bakover i omtrent 2/3 av skroglengden, hvoretter det avtar i tykkelse mot propellen, idet skrogpartiet bakerst går over i en tunnel, og slik at det over det bakre av fortrengningslegemet befinner seg et rom som har en oppover konkav trauform.

Et slikt skrog er i prinsippet kjent fra US-patent nr. 3138130.

Hurtige, små fartøyer, særlig motorbåter og krigsskip, bygges overveiende med to propeller, fordi en anordning av to eller fire propeller minsker kavitasjonstendensen, og det unngås dynamisk skjevhet i fremdriften.

Et argument for å benytte to propeller er at ved stans av det ene drivaggregat opprettholdes i høy grad fremdriften, og at to propeller gir bedre manøvreringsegenskaper. I handels-skipsfarten har fremdrift med flere propeller fullstendig blitt oppgitt i de siste 10 - 15 år, fordi det med en enkelt propell kan forventes omtrent 10% innsparing av investeringene og 15% innsparing av drivstoffomkostningene. Dessuten er styreegenskapene til fartøyet vesentlig bedre ved liten fart sammenlignet med fartøyer med to propeller, når disse er ut-styrt med et midtre ror.

Den oppgave som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til fremdrift med enkeltpropell som erstatning for to propeller for hurtige, små fartøyer, særlig for motorbåter og krigsskip, slik at det unngås skadelig kavitasjon og derav forårsaket støy og vibrasjoner.

Som løsninger for å unngå kavitasjon er følgende kjent.

1. Dannelsen av et i aksial, radial og tangential retning

ensartet hekkstrømningsfelt. i

2. Unngåelse av skråstrømmer.

3. Valget av stor propelldiameterj og/eller stort flateforhold. 4. Fordeling av ytelsen på to etter hverandre anordnede propeller (motroterende propeller).

Den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved at fortrengningslegemet oventil går over i et skrogparti med V-formet spanteform, og at tunnelen befinner seg foran propellen.

Fordeler og forbedringer som kan oppnås med oppfinnelsen, særlig for hurtige fartøyer, er følgende.

1. Minskning av skrogmotstanden p.g.a. forlengelse av fortrengningstyngdepunktet bakover, dvs. ved oppnåelse av

mindre innløpsvinkler i baugen.

2. Unngåelse av motstand som skyldes lagringen av propellaksler på sidene. (10 - 15% av totalmotstanden). 3. Forbedring av fartøyets effektivitet ved utnyttelse av fortrengningshekkstrømninger . (5 - 10%).

Disse forbedringer medfører bl.a. ;en økning av rekkevidden (aksjonsradien) og/eller nyttelasten.

Et skrog i henhold den foreliggende oppfinnelse er illustrert på de vedføyde tegninger, som viser skroget og utformningen av dette, for en motorbåt.

Fig. 1 viser, sett fra siden, en skrogform i henhold til

oppfinnelsen, med tverrsnitt vist i fig. 4.

Fig. 2 viser, sett fra undersiden, bunnen av skroget, med

horisontalsnitt etter linjen A-A i fig. 1.

Fig. 3 og 4 viser henholdsvis vannlinjer og tverrsnittslinjer i et skrog i henhold til oppfinnelsen.

Claims (1)

1. Skipsskrog med et under vannlinjen vulstformet fortrengningslegeme som rager akterover til en propell (P) langs skrogets midtplan og er slankt i forskipet samt tiltar regelmessig i tykkelse bakover i omtrent 2/3 av skroglengden, hvoretter det avtar i tykkelse mot propellen (P), idet skroget bakerst går over i en tunnel, og slik at det over det bakre av fortrengningslegemet befinner seg et rom som har en oppover konkav trauform,karakterisert ved at fortrengningslegemet oventil går over i et skrogparti med V-formet spanteform, og at tunnelen befinner seg foran propellen (P).