NO175770B - Ståpose - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en ståpose av varmeforseglbar folie og med en forvegg og en bakvegg som ved kantene er forbundet med hverandre, samtidig som der i forveggen eller bakveggen er anordnet en gjentatt lukkbar skrulukning med en stuss med gjenger som står i inngrep med gjenger på en løsbar skrukork.

Såkalte enveis- eller engangsposer er kjent i en rekke utførelser i praksis. De benyttes f.eks. som emballasje for drikker, idet det ofte dreier seg om posjonsposer, dvs. poser som inneholder en mengde som konsumeres av forbrukeren på én gang. Slike poser oppviser, vanligvis i forveggen, et svek-kings sted som et sugerør kan stikkes inn gjennom, idet innholdet av posen tømmes eller suges ut gjennom sugerøret. Det er også vanlig alt etter væskeinnholdet i posen å skjære posen opp for på denne måte å tømme den. Poser av denne art kan lett skaffes av veien, da de bare opptar et lite volum. Forbrukeren er imidlertid alltid tvunget til å drikke opp hele innholdet i posen eller (når det gjelder ikke drikkbare væsker) å tømme hele innholdet, da poser av denne art ikke kan lukkes på ny.

En ståpose av den innledningsvis nevnte art er kjent fra DE-OS-17 86 019. Denne pose oppviser en på flatsiden anbragt skrulukning som med en flens er festet til yttersiden av posen. Ved slike ståposer kan der forekomme utettheter i lukningen. Således kan de undertiden høye momenter som opptrer ved fornyet lukning av skrulukningen, føre til en beskadigelse.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er derfor å skaffe en ståpose av den innledningsvis nevnte art, hvor stussen er slik festet på posen at befestigelsen motstår de krefter som frembringes ved påskruing og avskruing av skrukorken, uten at posen blir utett.

Denne oppgave blir i henhold til oppfinnelsen løst ved at skrulukningens stuss strekker seg gjennom poseveggen og ved sin indre ende er festet på innersiden av poseveggen med en forseglingsflens, og at denne forseglingsflens har en skrånende ytterkant som sammen med den tilgrensende posevegg danner et radialt utad åpent, V-formet omkretsspor som i det minste delvis er lukket av det ved forseglingen smeltede forseglingsskikt.

Riktignok er der fra US-PS 45 42 530 kjent en bøyelig beholder med en tappehane hvor stussen for tappehanen er festet på poseveggen fra innersiden av posen. Alikevel er heller ikke denne festemåte egnet til å oppta de krefter som opptrer ved avskruing og påskruing av en skrukork, noe som ved denne pose, som er av en annen art enn den som den foreliggende oppfinnelse angår, heller ikke er nødvendig, da der her foreligger en doseringshane som medfører vesentlig mindre krefter. Som følge av løsningen ifølge oppfinnelsen kan der på overraskende måte oppnås en særlig god stabilitet av de dreiemomenter på forveggen resp. bakveggen av posen som forårsakes av påskruing og avskruing av skrukorken. Som følge av den skrånende kant og det dermed dannede V-formede spor blir det smeltede materiale ved forseglingen av forseglingsflensen til laminatfolien samlet i sporet, slik at der spesielt ved kanten av forseglingsflensen fås en god forbindelse med posen. Dette er særlig viktig fordi de dreiemomenter som frembringes av skrulukningen, føres ordentlig og omhyggelig inn i folieposens forvegg eller bakvegg via kanten av forseglingsflensen. Det er også gunstig om folietykkelsen og flensstørrelsen er avstemt i forhold til hverandre.

Spesielt gunstig har det vist seg at skråningsvinkelen for den avskrånende ytterkant er ca. 45°.

Spesielt for tynnere laminatfolier er det en fordel om diameteren av forseglingsflensen er minst dobbelt så stor som diameteren av stussen. Derved vil de krefter som frembringes av de dreiemomenter som utøves av skrulukningen, bli redusert.

Videre er det gunstig om posen er utformet med en innsatt nedre bunn og skrulukningen er anordnet i posens øvre parti. Bortsett fra den enklere tømmemulighet medfører denne anordning av skrulukningen den fordel at skrulukningen er anordnet på et sted hvor den angjeldende posevegg er innrammet på tre sider, nemlig de to langsider og overkanten av sveisesømmer som øker poseveggens motstandsmomenter. Heller ikke ved høye dreiemomenter som f.eks. kan opptre ved første gangs åpning av skrulukningen, er laminatfolien tilbøyelig til å slå seg, i alle fall ikke i større grad enn hva som kan tåles. Alt etter avstanden fra sveisesømmene til forseglingsflensen av skrulukningen kan derfor laminatfoliens tykkelse ytterligere reduseres.

I det følgende skal et utførelseseksempel på oppfinnelsen bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser en ståpose ifølge oppfinnelsen i perspektivriss med forveggen vendende mot betrakteren. Fig. 2 viser et snitt gjennom forveggen av posen langs linjen II-II på fig. 1.

På fig. 1 er der vist et perspektivriss av en ståpose ifølge oppfinnelsen. Ståposen består av en varmeforseglbar laminat-folie 1 som i det her viste utførelseseksempel er en aluminium-folie som på begge sider er belagt med plast. Det indre, forseglbare plastskikt er betegnet med henvisningstallet 10, mens aluminiumskiktet bærer henvisningstallet 11 og det ytre plastskikt bærer henvisningstallet 12. Posen oppviser en forvegg 2 og en bakvegg som ikke er nærmere vist på fig. 1. Ved den nedre ende av posen er der innsveiset en bunn 3 som er forbundet med forveggen 2 og bakveggen via sveisesømmer 4. Over bunnen 3 er forveggen 2 og bakveggen likeledes forbundet med hverandre ved sveisesømmer 5. Sammensveisingen av forveggen 2, bunnen 3 og bakveggen finner sted på vanlig måte under innvirkning av varme og trykk.

Som det lett vil ses av fig. 1, er der i det øvre parti av posen anordnet en gjentatt lukkbar tømmeåpning 6 som, slik det bedre fremgår av fig. 2, har en stuss 7 som strekker seg gjennom posen, nærmere bestemt ved dennes forvegg 2, og som ved sin indre ende er festet til innersiden 9 av posen ved hjelp av

en forseglingsflens 8.

Av fig. 2 fremgår det at tømmeåpningen 6 er utformet som skrulukning, idet stussen 7 har utvendige gjenger som kan bringes i inngrep med innvendige gjenger på en avtagbar skrukork 13.

På fig. 2 er skrukorken vist i løsnet tilstand, dvs. tatt av fra stussen 7.

Skrulukningen er festet til forveggen 2 av posen ved at laminatfolien 1 med sitt forseglbare plastskikt 10 er sveiset fast på forseglingsflensen 8 av skrulukningen.

Ytterkanten 14 av forseglingsflensen 8 er avskrånet, slik at den sammen med den tilgrensende posevegg, dvs. veggen 2, danner et radialt utad åpent V-formet omkretsspor. Skråningsvinkelen a for kanten 14 utgjør fortrinnsvis 45°.

Ved påsveising av laminatfolien 1 på forseglingsflensen 8 blir plastskiktet 10 smeltet. En del av det smeltede plastskikt

beveger seg radialt utover og fyller omkretssporet 15. På grunn av V-formen av omkretssporet 15 oppstår en konvergerende spalte som trekker til seg det smeltede plastmateriale. Derved fås der en særlig intim forbindelse mellom ytterkanten 14 av forseglingsflensen 8 og laminatfolien 1.

Diameteren D av forseglingsflensen 8 er minst dobbelt så stor som diamenteren d av stussen 7. I det her viste utførelses-eksempel er diameteren D endog 2,5 ganger så stor.

I det følgende vil virkemåten av oppfinnelsen ved åpning og lukking av ståposens skrulukning bli nærmere beskrevet.

Når skrulukningen med utgangspunkt i den tilstand som er vist på fig. 2, lukkes ved at skrukorken 13 skrus inn på stussen 7, oppstår et dreiemoment som må overføres fra forseglingsflensen 8 til forveggen 2 av ståposen. For å frembringe minst mulig forvridning av posen og på denne måte unngå at der opptrer utettheter, er det særlig viktig å holde den radiale avstand av forseglingsflensens ytterkant fra midten av skrulukningen 6 så stor som mulig. Dette kan for det første oppnås ved at diameteren D av forseglingsflensen 2 velges stor. I denne forbindelse fås der imidlertid bare en gunstig virkning når det sørges for at forseglingsflensen 8 også ved sin ytterkant 14 er fast forbundet med laminatfolien 1. Ellers nytter det ikke stort å velge en stor diameter D.

Ved at kanten 14 er forsynt med en avskråning, slik at der fås et omkretsspor 15, oppnås det at plastmaterialet i plastskiktet 10 i smeltet tilstand trenger inn i dette spor 15 og her fører til en intim sammensveising mellom ytterkanten 14 av for-seglings f lensen 8 og plastskiktet i laminatfolien 1. Som følge av denne forholdsregel blir det økonomisk interessant å anordne skrulukninger i ståposer, da der med liten innsats kan oppnås en høy grad av pålitelighet med hensyn til tettheten av lukningen og stor dreiemomentstyrke av forbindelsen mellom laminatfolien 1 og skrulukningen 6.

De dreiemomenter som oppstår ved åpning av skrulukningen, opptas på samme måte av forveggen 2 av posen.

Ståposer av denne art kan spesielt anvendes til fylling med væsker av enhver art.

Skrukorken av skrulukningen kan naturligvis på kjent måte også ha en sikkerhetsring, slik at det kan fastslås om skrulukningen allerede er blitt åpnet.

Claims (4)

1. Ståpose av varmeforseglbar folie (1) og med en forvegg og en bakvegg som ved kantene er forbundet med hverandre, samtidig som der i forveggen eller bakveggen er anordnet en gjentatt lukkbar skrulukning (6) med en stuss (7) med gjenger som står i inngrep med gjenger på en løsbar skrukork (13), karakterisert ved at skrulukningens (6) stuss (7) strekker seg gjennom poseveggen og ved sin indre ende er festet på innersiden av poseveggen med en forseglingsflens (8) som har en skrånende ytterkant (14) som sammen med den tilgrensende posevegg (2) danner et radialt utad åpent, V-formet omkretsspor (15) som i det minste delvis er lukket av det ved forseglingen smeltede forseglingsskikt (10).

2. Ståpose som angitt i krav 1, karakterisert ved at skråningsvinkelen (a) for den skrånende ytterkant (14) er ca. 45°.

3. Ståpose som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at diameteren (D) av forseglingsflensen (8) er minst dobbelt så stor som diameteren (d) av stussen (7).

4. Ståpose som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at posen er utformet med en innsatt nedre bunn (3), og at skrulukningen (6) er anordnet i posens øvre parti.