NO174868B - Fremgangsmåte ved overföring av et audiosignal - Google Patents

Description

Ved overføring av et audiosignal, eksempelvis ved kringkasting, kabeloverføring, satellittkommunikasjon og ved registreringsapparater er det kjent å omforme det analoge audiosignal til et digitalt signal med en bestemt oppløsning (kvantisering, et bestemt antall bit pr. tastverdi eller samplingsverdi). Etter den digitale overføring gjendannes signalet på ny til opprinnelig analog form. Ved digital over-føring oppnås spesielt en bedre støyavstand.

Den båndbredde som er nødvendig for overføring av et slikt signal bestemmes hovedsakelig av antall samplingsverdier pr. tidsenhet og den ønskede oppløsning (bit pr. samplingsverdi).

I praksis er det et krav å holde båndbredden minst mulig for en gitt overføring for enten å kunne anvende en smalbåndet kanal eller å kunne overføre flest mulig audiosignaler samtidig i en gitt kanal. Den nødvendige båndbredde lar seg redusere ved reduksjon av antallet samplingsverdier eller antall bit pr. samplingsverdi. Imidlertid vil disse tiltak vanligvis føre til dårligere gjengivelse.

Fra det internasjonale patentskrift WO 8303935 og fra tidsskriftet ICASSP 82 Proceedings, Paris, mai 1982 (IEEE) er det kjent hvordan man kan transformere et digitalt signal fra tidsplanet til frekvensplanet og deretter inndele det frekvensspektrum som fremkommer i forskjellige områder som gis forskjellig vektfaktor for det frekvensfordelte signal. Tidsskriftet nevnt ovenfor angir slik teknikk i artikkelen: "Et adaptivt transformasjonskodesystem med korte primære blokklengder og frekvensplankvantisering ved hjelp av tilbakekoplet adaptiv tilpasning".

Denne oppfinnelse, representerer en videreføring av denne kjente teknikk, idet oppfinnelsen har som oppgave å skaffe til veie en fremgangsmåte for overføring av et digitalt audiosignal med enda lavere gjennomsnittlig bitrate pr. samplingsverdi uten at gjengivelseskvaliteten reduseres merkbart.

Oppgaven løses med den fremgangsmåte som fremgår av det etterfølgende patentkrav 1 og hvis særlige kjennetegn fremgår av dette kravs karakteriserende del. Fordelaktige ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de underordnede etter-følgende krav. Oppfinnelsen bygger videre på den kjente teknikk slik denne er representert av litteraturstedene og baserer seg dessuten på følgende fakta og utredninger: Det digitaliserte audiosignal som i tillegg er transformert til et korttidsspektralsignal og som langs tidsaksen i det transformerte tidsplan representerer de enkelte samplingsverdier av det analoge signal, inndeles langs denne tidsakse i påfølgende tidsavsnitt og blir under transformasjonen til korttidsspektralsignalet tidsmessig fordelt slik at signalets samtlige spektralkomponenter fremkommer i løpet av et kort tidsintervall på f.eks. 20 ms lengde.

I dette korttidsspektrum lar seg på grunn av psykoakustiske forhold generelt påvise komponenter som en tilhører ikke vil kunne høre, og som altså i kringkastingsteknisk henseende er irrelevante, i forhold til ved en tidsrepresentasjon over lengre tid eller i sanntid. Av denne grunn kan slike irrelevante spektralkomponenter gis mindre betydning (gis en lav vektfaktor) eller utelates ved overføringen. Ved å innføre disse forholds-regler kan en betraktelig del av de opprinnelig antatte nødven-dige digitale minstekvanta (bit) elimineres ved overføringen, slik at den midlere bitrate for et bestemt antall samplingsverdier kan reduseres betydelig.

Slike irrelevante spektralkomponenter er f.eks. komponenter som ikke overskrider en bestemt amplitude i forhold til en nærliggende maksimalamplitude i spekteret. Fortrinnsvis kan slike komponenter utelates ved overføringen uten merkbar innflytelse på gjengivelseskvaliteten. Slike komponenter oppfattes nemlig ikke grunnet psykoakustiske lovmessigheter som følge av en såkalt maskeringseffekt. En slik effekt kommer til virkning i avhengighet av den tidsmessige fordeling av komponentene såvel som deres gjensidige frekvens- og amplitudeverdier.

Siden visse tidskonstanter er målgivende for masker-ingsef fekten, deles signalet opp i tidsvinduer i tidsmessig påfølgende intervaller eller blokker med varighet i størrelsesor-den 20 ms, idet maskerings- eller høreterskelen ikke vil falle særlig mye innenfor et slikt tidsintervall. Hvert av signalene i en slik tidsblokk transformeres så over i et korttidsfrekvensspektrum og analyseres ved den etterfølgende signalkoding med hensyn til irrelevante frekvenskomponenter.

Den menneskelige høreoppfattelse danner frekvensbånd, såkalte frekvensgrupper, som spiller en vesentlig rolle i forbindelse med maskeringseffekten. Oppdelingen i frekvensgrupper og maskeringsmekanismen er kjent og beskrevet av E. Zwicher: Psychoakustik, Springer-Verlag, Berlin, Heidelberg, New York 1982, side 46 ff. Hver av disse frekvensgrupper utskilles enkeltvis ved kodingen og analyseres med hensyn til irrelevante frekvenskomponenter. Frekvensoppløsningen er valgt så fin at den smaleste frekvensgruppe har en bredde på ca. 100 Hz, og for transformeringen av signalet fra tidsplanet til frekvensplanet anvendes fortrinnsvis en Fouriertransformasjon, og da særlig en såkalt Fast Fourier Transformation (FFT).

Ytterligere særlige kjennetegn og fordeler ved den løsning som forefinnes ifølge oppfinnelsen, gir seg fra det utførelseseksempel som i det følgende vil bli beskrevet med henvisning til de ledsagende illustrasjoner, hvor fig. 1 viser tidsforløpet for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser oppdelingen i tidsvinduer av signalet for å danne påfølgende tidsblokker, fig. 3 viser de anvendte amplitudeskillelinjer ved oppdelingen i tidsvinduer, fig. 4 viser oppdelingen av frekvensbåndet for korttidsfrekvensspektrumetr i enkelte frekvensområder og amplitudeutskillelsen av komponentene, og fig. 5 viser en ytterligere behandling av signalet for et spesielt signalinnhold.

På fig. 1 fremstiller et analogt signal a(t) et audiosignal såsom eksempelvis et tale- eller musikksignal, og dette analoge signal a(t) føres til en analog/digital omformer, her-etter kalt a/d-omformer 1 for omforming til et samsvarende digitalt audiosignal. I trinn 2 følger en såkalt oppdeling i tidsvinduer av signalet ved tidsmessig påfølgende og overlappende inn-delte tidsintervaller. Signalet fremkommer derved i tidsmessig påfølgende blokker med en varighet av 20 ms, slik at hvert av signalene i en blokk kan viderebearbeides separat. I trinn 3 følger en forhåndsbearbeiding av signalet, og betydningen av dette vil nærmere beskrives senere. I trinn 4 transformeres det digitale signal i et tidsvindu eller en blokk til et frekvensspektrum. På utgangen av trinn 4 befinner det seg således et signal i løpet av tidsperioden som tilsvarer en tidsblokk, hvilket signal fremstiller spektralkomponentene av signalet fordelt over hele frekvensbåndet. Trinn 4 transformerer altså signalet fra tidsplanet til et samsvarende frekvensspektrum i

frekvensplanet.

Signalet fra trinn 4 føres til et kodetrinn 5. Her skjer en koding ifølge psykoakustiske retningslinjer. Det betyr at spektralkomponenter som ved gjengivelsen og spesielt på grunn av maskeringseffekter ikke direkte kan oppfattes, gis lavere vektfaktor ved kodingen eller utelates helt. En slik bearbeiding av korttidsspekteret er mulig f.eks. ved hjelp av en datamaskin.

Det således kodede signal føres til et sendetrinn 6 for kringkasting, angitt som en kringkastingskanal 7. Ved den oppnådde reduksjon av den midlere bitrate kan denne kringkastingskanal 7 holdes tilsvarende smalere. Overføringen fortsetter på mottakersiden med et mottakertrinn 8 som er innstilt på kringkastingskanalen 7 og hovedsakelig har inverse funksjoner av de som utføres i sendertrinnet 6. Det mottatte signal føres deretter til en dekoder 9 som utfører dekoding tilsvarende kodingen i kodetrinnet 5. I trinn 10 transformeres på ny det mottatte signal i frekvensplanet til et digitalt signal i tidsplanet. I trinn 11 føres så signalet igjen til et enhetlig kontinuerlig digitalt signal og forbearbeidelsen i trinn 3 tas hensyn til. Deretter føres signalet til en d/a-omformer 12. Denne omformer 12 gjengir til sist det analoge signal som b(t) som ikke er identisk med det opprinnelige analoge signal a(t), siden spektralkomponentene er gitt forskjellig vekt eller undertrykket i kodetrinnet 5 ved kodingen. Forskjellen mellom analogisignalene b(t) og a(t) er likevel slik at en lytter ikke skal kunne merke forskjellen ved gjengivelsen. I signalet blir altså komponenter som for lytteren er ikke hørbar informasjon og følgelig irrelevante fjernet for å kunne redusere den nødvendige bitrate ved overføringen over kringkastingskanalen 7, og spesielt reduseres utsvingene.

Fig. 2A - C viser tidslukene for signalet i trinn 2. Signalet a(t) tilordnes et tidsvindu med amplitudeforløpet WA over tidsintervallet ti - t7, dvs. signalamplitudene for signalet a(t) ifølge fig. 2A multipliseres med verdiene fra forløpet WA ifølge fig. 2B. Dette forløp har fra ti - t2 en kvart periodes sinusform og fra t6 til t7 en kvart periodes kosinusform, mens det mellomliggende forløp fra t2 - t6 har den konstante verdi 1. Forløpet fra ti - t2 og t6 - t7 er nødvendig ved en slik oppdeling i tidsvinduer som danner påfølgende tidsblokker, siden et sprang fra null til en endelig verdi ellers ved Fouriertransfor-mas j onen ville transformeres til et meget bredt frekvensspektrum. Ved multiplikasjon av signalet a(t) med forløpet WA fremkommer et signal A vist på fig. 2C, med en viss forvrengning i tids-intervallene ti - t2 og t6 - t7. Denne oppdeling i tidsvinduer, dvs. den tidsselektive behandling som skjer i trinn 2 på fig. 1, er anskueliggjort for et analogt signal i tidsplanet på fig. 2A - C. I virkeligheten er signalet a(t) og WA digitale signaler, slik at det er digitale signalverdier som multipliseres med hverandre for tidsintervallet ti - t7.

Hvert av signalene i et tidsvindu ti - t7, dvs. innenfor en tidsblokk, transformeres ifølge fig. 1, trinn 4, til et korttidsfrekvensspektrum. Fig. 2D viser amplitudef or løpet som funksjon av frekvens f og fig. 2e viser tilsvarende faseforøp i frekvensplanet for et slikt signal. På mottakersiden fremkommer det forløp som er fremstilt på fig. 2A - E i omvendt rekkefølge. Amplituden og fasen mottas som digitale signaler og ved hjelp av en invers FFT og d/a-omforming bringes signalet til slutt til et analogt signal b(t).

Fig. 3 viser amplitudeforløpet som funksjon av tid for de påfølgende tidsvinduer på henholdsvis sendersiden og på mottakersiden. Tidsvinduene på sendersiden (i trinn 2) har forløpet WA (A = analyse) ifølge fig. 3A. ti - t2 og t6 - t7 er overlappingsperioder hvor to tidsvinduer samtidig er i virksom-het. Et tidsvindu strekker seg over 1024 samplingsverdier, hvorved overlappingen opptar ca. 64 samplingsverdier, hvorved overlappingen opptar ca. 64 samplingsverdier, dvs. 6,25% av et tidsvindus varighet. Det amplitudeforløp som er vist på fig. 3A gjelder tilsvarende for mottakersiden og dannes i trinn 11 (WS = Window Synthesis). I løpet av tiden t2 - t6 forløper signalet uten amplitudepåvirkning, dvs. multiplisert med faktoren 1, slik som fremstilt på fig. 2C. En tast- eller samplingsverdi som tas 1 løpet av overlappingstidsrommet ti - t2 multipliseres i trinn

2 med sinusfunksjonen. Da samme kurve også anvendes på mottakersiden i trinn 11, blir denne samplingsverdi totalt multiplisert med sin<2> (x), hvilket betyr at amplituden for denne samplingsverdi svekkes med faktoren sin<2> (x). Under tidsforløpet ti - t2 virker imidlertid i tillegg den fallende, kosinusformede flanke i det tidsvindu som tidsmessig ligger foran, slik at samme

samplingsverdi også multipliseres med cos<2> (x). Grunnet den lineære overlagring av de to signaler og den matematiske sammenheng

fremkommer også i løpet av overlappingstidsrommet den konstante amplitudef aktor 1. Dette er vist på fig- 3B ved den øvre, vannrette linje i dette overlappingstidsrom ti - t2 og t6 - t7. Totalt er altså overføringsfunksjonen for signalet hele tiden lik 1, slik at det ikke oppstår noen amplitudef orvrengning av signalene.

Fig. 4 viser amplitudeforløpet i frekvensplanet av spektrallinjene i et korttidsfrekvensspektrum slik som det fremkommer på utgangen av trinn 4 på fig. 1. Det totale frekvensbånd av dette spektrum fl - f 15 er oppdelt i et antall frekvensgrupper fl - f2, f2 - f4, f4 - f 12, f 12 - f 14 og f 14 - f 15. I hver frekvensgruppe analyseres spektrallinjene etter psykoakustiske retningslinjer og gis vektfaktorer. Kun de dominante amplitudeverdier overføres og irrelevante amplitudeverdier gis enten lavere vektfaktor eller undertrykkes fullstendig. Den absolutte maksimale amplitudeverdi 15 for det totale frekvensbånd overføres så som en absoluttverdi med 12-16 bit. De maksimale amplitudeverdier 14, 16, 17, 18 for de øvrige frekvensgrupper overføres ved en oppløsning på 8 bit og i deres innbyrdes korrekte relative forhold til den absolutt maksimale verdi 15. De øvrige verdier-20 - 26 for frekvensgruppene f4 - f 12 refereres så til maksimalverdien 16, dvs. avviket fra denne maksimalverdi 16 overføres. Herved inndeles amplitudeområdet som refereres fra denne maksimale amplitudeverdi 16 i tre delområder Al, A2, A3 med hver 10 dB omfang og et siste område A4 for restamplitudeverdi-ene. Hvert av disse områder har amplitudeverdiene 16, 20, 21 hhv. 22, 23 hhv. 24 hhv. 25, 26, og disse grupper av amplitudeverdier overføres som én respektive felles verdi for hvert område. Mellom verdiene 16, 20, 21 hhv. 22, 23 hhv. 25, 26 skilles således ikke. Amplitudeverdiene 25, 26 ved frekvensene f 10, fil og som under-skrider mer enn 30 dB i forhold til maksimalamplitudeverdien 16, settes til null. Fasen for verdiene 25, 26 overføres ikke. Disse spektralkomponenter ville likevel, grunnet den nære beliggenhet inntil verdien 16 og den lave amplitude grunnet maskeringseffekter, ikke være oppfattbare. I praksis deles det samlede frekvensbånd fl - fl5 opp i tjueseks frekvensgrupper av hvilke det på fig. 4 for enkelhets skyld kun er vist fem. Ved oppdelingen i amplitudeområder Al, A2, A3 og A4 er det tilstrekkelig med to bit for overføring av amplitudeverdiene 20 - 26 i forhold til maksimalamplitudeverdien 16. For hver av de overførte amplitudeverdier i området Al - A3, overføres to bit for den tilhør-ende faseverdi.

Ved den grove kvantisering av amplitude- og faseverdiene med kun to bit, innføres allerede en tydelig reduksjon av den datamengde som trengs for overføringen. Ved bortfall av komponenter, nemlig faseverdiene for amplitudeverdier 25, 26 innenfor frekvensgruppen f4 - f 12, spares ytterligere bit under overførin-gen. Disse frigitte bit kan anvendes til overføring av en finere amplitudeinndeling i områdene Al - A3, og for dette kan eksempelvis hvert av disse områder Al - A3 oppdeles i to delområder på dB. Derved blir hver frekvensverdi 20 - 24 tilordnet en bit som viser om amplitudeverdien, eksempelvis 20, 21 ligger innenfor det første delområde på 5 dB eller det andre delområde under maksimalamplitudeverdien 16. Tilordningen av disse bit skjer via en tabell 28 som settes opp på sendersiden og rekonstrueres på mottakersiden. For dette tillempes et raster 27 for det samlede forløp for frekvensspektrumet, som vist på fig. 4, og rasteret 27 har en inndeling i trinn på 6 dB. Amplitudeverdiene 20 - 24 tilordnes således dette raster. Tabellen 28 tilordner hver amplitudeverdi 20 - 24 til en bestemt posisjon i forhold til maksimalamplitudeverdien 16. Tabellen 28 begynner med de laveste frekvensverdier og viser spaltevis posisjonen for hver av de maksima som tilhører de oppdelte frekvensområder.

Hvis ytterligere frigitte bit står til disposisjon, kan en oppdeling av hvert 5 dB-område deles opp ytterligere til 2,5 dB-områder. En slik oppdeling kan fortsettes så lenge man ønsker. Innsparingen av bit og anvendelse av disse bit for en finere oppløsning (reduksjon av kvantiseringsfeilene) benevnes adaptiv kvantisering.

Fig. 5 viser forbehandlingen av en lydpuls 29 som forekommer ved et tidspnkt t9 innenfor tidsvinduet ti - t7. En slik lydpuls kan eksempelvis være et anslag mot et triangel. Den beskrevne forbehandling skjer i trinn 3 vist på fig. 1. Lydpulsen 29 har et innledende linjeforløp som ligger mellom t8 og t9, men som ikke er hørbart grunnet formaskering. Ved transformasjon i trinnet 4 til et frekvensspektrum (fig. 1) dannes nå et signal i frekvensplanet som angir spektralfordelingen for signalet i tidsforløpet ti - t7. Siden tilordningen av spektrallinjer til enkeltstående tidspunkter innenfor tidsvinduet for dette signal ikke lenger er gitt, vil et tidsforløp som lydpulsen 29 når den betraktes som fordelt over hele tidsvinduet ti - t7 kunne anses som "kvasifordelt". Ved dette kan det oppstå en hørbar forvrengning.

For å unngå en slik feil som faktisk er tenkbar, oppdeles tidsvinduet ti - t7 (tidsblokken) i 32 underblokker. Amplitudeverdien i hver av underblokkene finnes, og så snart det oppstår et amplitudesprang på mer enn 20 dB mellom to underblokker, (på fig. 5 er dette tilfellet i nærheten av lydpulsen 29) utløses en spesiell ytterligere forholdsregel. Denne består i at signalet før amplitudespranget på sendersiden passerer en kompanderinnretning som hever amplituden og tilsvarende senker den på mottakersiden. Ved dette reduseres en eventuell feil som oppstår på grunn av "kvasifordelingen" av den korte puls over hele tidsvinduet.

Fig. 6 viser en alternativ fremgangsmåte ved overføring av et audiosignal med finere amplitudeinndelinger. Et rutenett 40 legges over frekvensspektrumet slik at nettets grenselinje faller på den absolutte maksimale amplitudeverdi 15. Rutenettet 40 har maksimalt seksten 6 dB-trinn og spenner således over et område på 96 dB. Ut fra rutenettet settes en tabell 41 opp på mottakersiden og som er rekonstruerbar på sendersiden. Det betyr at plasseringen av verdiene 42, 44, 43, 20, 21, 22, 23 og 45 er rekonstruerbare i tabellen. Tabellen viser ved hjelp av en bit (0 eller 1) hvor en verdi ligger i dB-området eller i 6 - 10 dB-området av områdene Al - A3, A5 - A7. For finere amplitudeopp-deling benyttes kun én bit for hver verdi. For verdien 20 over-føres en null for å vise at verdien 20 ligger i 0 - 5 dB-området av Al. Verdiene for 42 og 44 tilordnes 0 dB-linjen, verdiene 43, 20, 21 6 dB-linjen, verdiene 22, 23 12 dB-linjen og verdien 45 18 dB-linjen. De bit som hører til de enkelte verdier starter linjevis på 0 dB-linjen og overføres i henhold til tabellen 41.

Overføringstiden for alle frekvensspektra er den samme. Avhengig av hvor mange bit som spares ved den grove kvantisering av amplitude- og faseverdiene, kan f ler eller færre bit fra tabellen 41 overføres. Det betyr at bit fra den første linje 0 dB kan overføres med en større sannsynlighet enn bit fra de etterfølg-ende linjer. En punktert linje 46 fastlegger grensen mellom linjene 47 og 48. Den bit som er tilordnet verdien 23 overføres da med større sannsynlighet enn den bit som er tilordnet verdien 45, selv om bidraget for verdien 45 er større enn bidraget fra verdien 23.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for overføring av et audiosignal, omfattende: omforming fra analog til digital form, transformasjon av det digitale audiosignal til et tilsvarende digitalt korttidsspektralsignal, inndeling av det totale aktuelle frekvensbånd (fl f15) for overføringen i flere frekvensgrupper, vektlegging av korttidsspektralsignalets enkelte signalkomponenter i de fastlagte frekvensgrupper på basis av psykoakustiske lovmessigheter, idet vektleggingen skjer ved multiplikasjon med en vektf aktor som gir en kode for signalets digitale kvantisering ved overføringen, overføring av det kodede, transformerte, frekvens- og vektfordelte audiosignal til en mottakerside, dekoding av det overførte signal, tilbaketransformasjon fra frekvens- til tidsplanet, og tilbakeomforming til analog form, KARAKTERISERT VED at den absolutt maksimale amplitudeverdi (15) i hele frekvensbåndet (fl - f 15) og som hører til én av frekvens-båndets frekvensgrupper overføres som en absolutt størrelse, mens de maksimale amplitudeverdier (14, 16, 17, 18) for hver av de øvrige frekvensgrupper som ikke inneholder den absolutt maksimale amplitudeverdi (15) og i form av maksimalverdier for de transformerte signalbidrag som faller innenfor disse øvrige frekvensgrupper deles opp i amplitudeområder (Al - A4) under den respektive maksimale amplitudeverdi (14, 16, 17, 18) i hver frekvensgruppe og nedover til en bestemt terskel i forhold til et null-nivå, at de amplitudeverdier som faller innenfor ett og samme amplitudeområde (Al - A3) overføres med samme respektive amplitudeverdi, mens amplitudeverdiene som ikke når opp til terskelen settes lik null, idet terskelen angir grensen mellom det nederste amplitudeområde (A4) og det nest nederste (A3), og at de digitale minstekvanta (bit) som blir frigjort ved at de anses som overflødige for overføringen, anvendes for finere underdeling av amplitudeverdiene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at transformasjonen fra tids- til frekvensplan utføres som en Fouriertransformasjon (FT).

3- Fremgangsmåte ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at transformasjonen er en forenklet Fouriertransf ormas jon tilrette-lagt digital signalbehandling og kjent som "Fast Fourier Transformation" (FFT).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at korttidsspektralsignalet i tidsplanet strekker seg over en lengde som er i størrelsesorden 20 ms.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at deler av signalet ved kodingen gis lavere vektf aktor eller undertrykkes fullstendig.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at signaldeler med redusert amplitude gis lavere vektfaktor.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at signaldeler hvis amplitude ligger under en gitt verdi undertrykkes fullstendig ved kodingen (25, 26 på fig. 4).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at deler av signalet, i avhengighet av frekvensavstand til og amplitude av maskerende spektralkomponenter med større amplitude, gis lavere vektfaktor eller undertrykkes fullstendig.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at signalet oppdeles i tidsvinduer (ti - t7) til påfølgende signalblokker som.hver omvandles til en signalfølge tilordnet det korttids-frekvensspektrum som gjelder for tidsvinduets signal.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at tidsvinduene overlapper hverandre i tid.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at overlappingstiden (ti - t2; t6 - t7) er i størrelsesorden 5 - 8%, eksempelvis 6,25% av lengden av tidsvinduene (ti - t7) .

12. Fremgangsmåte ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at amplitudeforløpet (WA, WS) i tidsvinduet på sender- og mottakersiden er identiske (fig. 3).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at amplitudeforløpet (WA, WS) av signalblokkene under overlappingstiden (ti - t2; t6 - t7) har et jevnt stigende eller fallende forløp.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 og/eller 13, KARAKTERISERT VED at amplitudeforløpene (WA, WS) på over-føringens sender- og mottakerside under overlappingstiden er slik at summen av produktet WA-WS på sendersiden og samme produkt på mottakersiden = 1.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at den fallende flanke for amplitudeforløpet ved slutten av et tidsvindu har et kosinusforløp, og at den stigende flanke av forløpet ved starten av et tidsvindu har et sinusforløp.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at-hver av maksimalverdiene for amplitudene(14, 15, 16, 17, 18) overføres i én frekvensgruppe (fig. 4).

17. Fremgangsmåte ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at en signalblokk oppdeles i flere (f.eks. 32) underblokker, og at det når .det foreligger et amplitudesprang fra én underblokk til den neste på mer enn en gitt verdi (f .eks. 20 dB) , tillempes en amplitudeneving ved hjelp av et kompandersystem av signalet i den underblokk som tidsmessig ligger foran.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at frekvensspektrumet fremkommer ved transformasjon fra signalbidrag i tidsplanet, idet det tas hensyn til både amplitude og fase.