NO174414B

NO174414B - Anordning ved helikopterdekk

Info

Publication number: NO174414B
Application number: NO920323A
Authority: NO
Inventors: Ernst Aandalen
Original assignee: Merlin Teknologi As
Priority date: 1992-01-24
Filing date: 1992-01-24
Publication date: 1994-01-24
Also published as: GB9300584D0; NO920323L; CA2087934A1; GB2263450A; NO920323D0; US5351915A

Description

Oppfinnelsen vedrører et helikopterdekk, omfattende en bærende hovedramme som innbefatter en omkretsramme som danner helikopterdekkets ytre begrensning i horisontalplanet, samt én eller flere mellomliggende bærebjelker, hvilken hovedramme danner understøttelsesramme for det egentlige dekk be-stående av innbyrdes forbundne dekkelementer.

Det er kjent enkle, rimelige og lette helikopterdekk av denne art beregnet for montering på skip, ubemannede plattfor-mer og rigger til havs etc.

Selv om disse kjente helikopterdekk er lette i vekt og for øvrig ganske tilfredsstillende i bruk, lider de ikke desto mindre av vesentlige mangler og ulemper som først og fremst knytter seg til deres utilstrekkelighet til å ta opp punkt-belastninger (fra helikopterhjul), idet en ytterligere vekt-besparelse likeledes vil representere en verdifull videre-utvikling av slike helikopterdekk.

Den foreliggende oppfinnelse bygger på den erkjennelse at utnyttelsen av bjelkekapasiteter ved tradisjonelle helikopterdekk er altfor lav og at dette fører til økt totalvekt i forhold til en idealvekt svarende til den optimalt laveste vekt som er forenelig med de krefter som skal tas opp. Relativt høy dekksvekt betinger selvsagt en motsvarende dimen-sjonering av understrukturen (under hovedrammen). En ytterligere vektsreduksjon vil representere betydelige fremstil-lings- og monteringsbesparelser.

En punktlast (fra et helikopterhjul) som virker i et dekk-elements spenn, vil normalt ha en fordelingsbreddeeffekt som bare ubetydelig overskrider "hjulspor"-bredden på belast-ningen fra hjulet. Dette skyldes den relativt løse fastklemming mellom tilstøtende dekkelementer og den ubetydelige tykkelse av dekkplaten.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det sørget for en ef-fektiv og særdeles fordelaktig fordeling av slike punktlaster over flere tilgrensende dekkelementer, slik at det dekkelement som utsettes for punktlasten, tross relativt spin-kelt tversnitt, ikke blir deformert i skadelig grad.

Dette er ifølge etterfølgende patentkrav realisert ved hjelp av én eller flere lastfordelingsbjeiker som strekker seg på tvers av dekkelementene og er forbundet med disse men ikke med nevnte hovedramme.

Dekkelementene som fortrinnsvis er utformet som ekstruderte aluminiumsprofiler med en øvre, sammenhengende, deldekk-dannende bæreflens og tre nedre flenser samt tre mellomliggende steg, er fastklemt til den eller de underliggende, tverrgående lastfordelingsbjelker via for eksempel to av nevnte nedre flenser. Uten forbindelse med hovedrammen er denne eller disse lastfordelingsbjeiker flytende eller fritthengende bjelker, kun forbundet med hvert dekkelement.

En hjullast på ett dekkelement vil resultere i en vertikal nedbøyning av dette, hvorved tilsluttet lastfordelingsbjelke(r) presses ned og, på grunn av lastfordelingsbjelken(e)s klemforbindelse med de øvrige dekkelementer, tvinges også naboelementerne til å bøyes ned. Hjulbelastningen vil således bli fordelt over en meget bredere del av dekket enn hva som kunne ha latt seg oppnå uten en slik eller flere slike flytende eller fritthengende lastfordelingsbjelke(r).

Den virkelige belastningsfordelingsbredde av punktlaster er avhengig av den relative stivhet mellom dekkelementene og dekkelementspennet. Økt lastfordelingsbjelkestivhet resulterer i større belastningsfordeling. Økt dekkelementspenn resulterer likeledes i større belastningsfordelingsbredde.

I en praktisk utførelsesform kan det benyttes et maksimalt dekkelementspenn på ca. 5,5 m, hvor det for hvert dekkelementspenn anvendes to lastfordelingsbjelker.

Bredden på punktbelastningene fra hvert helikopterhjul er ca. 300 mm, og hvert dekkelement kan derved hensiktsmessig dimensjoneres med en bredde på 500 mm, slik at punktbelast-ningsbredden svarer til dekkelementbredden pluss 100 mm på hver side av angjeldende dekkelement som ansees som virk-somme understøtterlsesflater. Det er imidlertid ikke noe i veien for å dimensjonere dekkelementene med en bredde på ca. 300 mm. Høyden vil vanligvis ligge på ca. 150 mm.

Dekkelementene kan hensiktsmessig være utformet som dekks-plank (plater/stivere) med samvirkende sammenkoplingsorganer av type not/fjær som kun er i stand til å opprette en "halvstiv" innbyrdes forbindelse mellom tilstøtende dekkelementer. Dekkelementenes underflens festes til hovedrammen, hensiktsmessig ved hjelp av klips. Det er likeledes hensiktsmessig å bruke klips ved lastfordelingsbjelken(e)s fast-gjøring til dekkelementene. Derimot er det som nevnt ingen forbindelse mellom lastfordelingsbjelken(e) og hovedrammen.

Oppfinnelsen forklares nærmere i det etterfølgende i til-knytning til en eksemplifiserende utførelsesform som er il-lustrert på medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 i sterkt forenklet, skjematisk fremstilling illustrerer et helikopterdekk utformet i henhold til den foreliggende oppfinnelse, sett ovenfra og hvor de fleste dekkelementer er utelatt for å vise underliggende konstruksjon; Fig. 2 illustrerer et til fig. 1 svarende planriss av et helikopterdekk som tydeligere viser oppbyggingen i en praktisk utførelsesform; Fig. 3 illustrerer et delsideriss av to not/fjær-sammen-koplede dekkelementer og deres befestigelse til en underliggende, tverrgående lastfordelingsbjelke; og Fig. 4 illustrerer et tversnittsriss etter linjen IV-IV i fig. 3. Fig. 1 viser i perspektiv en prinsippskisse som illustrerer den prinsippielle oppbygging av et helikopterdekk ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Henvisningstallet 1 betegner derved en åttekantet omkretsramme som inngår i helikopterdekkets hovedramme som dess-uten omfatter mellomliggende bjelker 2. Ved den prinsippielle utførelsesform ifølge fig. 1 omfatter nevnte hovedramme to slike mellomliggende bjelker 2, som ved endene er stivt forankret til omkretsrammen 1. Ifølge fig. 2 omfatter hovedrammen 1,2 tre mellomliggende bjelker 2. De mellomliggende bjelkers 2 antall kan imidlertid variere fra én til flere enn tre og, ved svært små dekk helt utelates, innenfor opp-finnelsens ramme.

Foruten hovedrammen 1,2 omfatter et tradisjonelt helikopterdekk et antall forholdsvis løst sammenføyde (halvstivt sam-menkoplede), parallelt forløpende dekkelementer 3 som sammen danner det egentlige dekk, som dekker hele hovedrammen 1,2, se fig. 2 (i fig. 1 er de fleste sammenføyde dekkelementer 3

fjernet for å vise underliggende konstruksjon.)

I fig. 2 er knutepunktene mellom mellomliggende hovedramme-bjelker 2 og underliggende belastningsopptagende konstruksjon innsirklet og betegnet med henvisningstallet 4. Slike knutepunkter utgjør ikke gjenstand for den foreliggende oppfinnelse .

I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse er hvert dekkelement festet til én eller flere, for eksempel tre, fig. 1, eller åtte, fig. 2, underliggende, tverrgående bjelker 5.

Disse underliggende, tverrgående bjelker 5 hvis befestigelse til dekkelementer 3 blir nærmere forklart i forbindelse med fig. 3 og 4, ender fritt, det vi si de er uten forbindelse med hovedrammen 1,2. De er således bare i stand til å overføre og fordele belastninger dekkelementene 3 imellom og blir følgelig dimensjonert motsvarende.

Disse lastfordelingsbjelkers 5 fastgjøring til dekkelementene 3 bestemmes således utelukkende av denne lastoverfør-ings-/fordelingsfunksjon dekkelementene imellom, idet fast-gjøringen kan iverksettes ved hjelp av hvilke som helst hen-siktsmessige festeorganer, for eksempel av typen klemmer og klips.

Det henvises nå til fig. 3 og 4 som i sideriss henholdsvis

i tversnittsriss IV-IV viser sammenkoplingen mellom to tilgrensende dekkelementer 3 gjensidig henholdsvis til én lastfordelingsbjelke 5.

Ifølge fig. 3 omfatter hver av to tilstøtende dekkelementer, for eksempel i form av ekstruderte aluminiumsprofiler, en øvre horisontal deldekk-dannende bæreflens 6 som via tre parallelle, vertikale steg 7,8,9 er forbundet med tre nedre

flenser 10,11,12.

Dekkelementenes 3 øvre bæreflenser 6 er utformet med kom-plementære inngrepsorganer av type not 13 og fjær 14 som oppretter en slags "halvstiv" sammenføyning dekkelementene 3 imellom som ikke eller i bare meget liten grad er belast-ningsoverførende fra ett dekkelement til et naboelement.

For å unngå de skadelige virkninger av punktlaster (fra helikopterhjul) på enkeltelementer 3, er dekkelementene 3 - i hvert fall i helikopterdekkets sentrale del, men fortrinnsvis over hele dekkets areal - forbundet med den eller de underliggende, i forhold til dekkelementene 3 tverrgående lastfordelingsbjelker 5, i den viste utførelsesform, fig. 3 og 4, ved hjelp av i og for seg kjente klips eller klemmer, — generelt betegnet med henvisningstallet 15.

Ved hvert forbindelsespunkt mellom ett dekkelement 3 og til-hørende lastfordelingsbjelke 5 er det anordnet to slike klemmer 15, som hver består av en øvre klembakke 16 og en nedre klembakke 17 og en disse forbindende skruebolt 18 med fast hode 19 og mutter 20. De øvre klembakker 16 er utformet for forsenket opptagelse av bolthodet 19.

Lastfordelingsbjelken 5 som fortrinnsvis har l-formet tversnitt, er bare delvis vist i fig. 3 og 4, idet bare den øvre flens 21 og en del av steget 22 er synlig.

Hver av de øvre klembakker 16 er utformet med en utsparing 23 for opptagelse av tilstøtende parti av lastfordelings-bjelkesteget 22; ellers er det motstående klemflater på øvre og nedre klembakker 16,17 som bevirker fastklemming av to nærliggende nedre flenser 10,11 av hvert dekkelement 3.

En punktlast fra et helikopterhjul som virker i ett dekk-elements 3 spenn - for eksempel det venstre dekkelement 3 spenn ifølge fig. 3 - vil normalt ha en fordelingseffekt i bredderetningen, det vil si i dekkelementets tverretning, som bare ubetydelig overskrider bredden på "hjulsporet", hvilket skyldes den relativt løse (halvstive) sammenføyning mellom tilstøtende dekkelementer og den nokså ubetydelige tykkelse på dekksplanken.

Ved et helikopterdekk utformet i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse under anvendelse av minst én tverrgående, fritthengende lastfordelingsbjelke, vil en slik punktlast på ett dekkelement resultere i en vanlig vertikal nedbøyning av dette (venstre) dekkelement, hvorved tilsluttet lastfordelingsbjelke(r) 5 presses ned og, på grunn av lastfordelingsbjeiken(e)s klemforbindelse 15 med de øvrige dekkelementer (blant annet det til høyre i fig. 3), tvinges også naboelementene 3 til å bøyes ned, slik at det avsted-kommes en lastfordeling over en meget bredere del av dekket (altså i dekkelementenes 3 tverretning) enn ved tradisjonelle helikopterdekk. Ved anvendelse av et såkalt lastfor-delingsprinsipp for beregning av helikopterdekkets styrke vil denne punktlastfordeling gi seg utslag i at dimensjonene kan reduseres, med redusert dekksvekt som resultat.

Claims

1. Helikopterdekk omfattende en bærende hovedramme (1,2) som i det minste omfatter en fortrinnsvis polygonal omkretsramme (1), eventuelt forbundet med mellomliggende bærebjelker (2), hvilken hovedramme (1,2) danner understøttelsesramme for det egentlige dekk som består av langstrakte, fortrinnsvis innbyrdes "halvstivt" forbundne dekkelementer (3), for eksempel i form av ekstruderte aluminiumsprofiler, karakterisert ved at i det minste de fleste dekkelementer (3) er forbundet med minst én underliggende, tverrgående lastfordelingsbjelke (5) som er fritthengende og således ikke forbundet med eller opplagret på hovedrammen (1, 2) og hvis oppgave det er å fordele punktlaster til-støtende dekkelementer (3) imellom.

2. Helikopterdekk ifølge krav 1, karakterisert ved at dekkelementene (3) er forbundet med lastfordel-ingsb jelken henholdsvis hver lastfordelingsbjelke (5) ved hjelp av klemforbindelser (15).

3. Helikopterdekk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at dekkelementene i form av ekstruderte metallprofiler (3) hver omfatter en øvre bæreflens (6) som danner en del av selve dekket og er forsynt med en not (13) ved den ene av to motsatte lengdekanter og en motsvarende, komplementær fjær (14) ved den annen lengdekant, samt to eller flere vertikale steg (7-9) som går over i nedre hori-sontale flenser (10-12 ) som er utformet for forbindelse med lastfordelingsbjelken henholdsvis hver lastfordelingsbjelke (5), og at lastfordelingsbjelken henholdsvis hver lastfordelingsbjelke (5) har T- eller l-formet tverrsnitt, hvor en øvre flens (21) forløper horisontalt i monteringsstillingen.

4. Helikopterdekk ifølge krav 2 og 3, karakterisert ved at hver av nevnte klemforbindelser (15) omfatter to klembakker (16,17) og en disse forbindende klem-bolt (18-20), idet en øvre klembakke (16) er utformet for å ligge klemmende an mot oversiden av dekkelementers (3) nedre flenser (10,11), mens en nedre klembakke (17) er utformet med en sideveis åpen, nedad lukket utsparing (23) for opptagelse av et fritt kantparti av en lastfordelingsbjelkes (5) øvre flens (21).