NO174394B

NO174394B - Polymerkompleks bestaaende av minst ett ion av et grunnstoff av ordenstallene 21-29, 42, 44 eller 57-83 og en karboksylsyregruppe- inneholdende kompleksdannende polymer, fremstilling derav, anvendelse derav og diagnostisk middel

Info

Publication number: NO174394B
Application number: NO890832A
Authority: NO
Inventors: Heribert Schmitt-Willich; Julius Deutsch; Heinz Gries; Juergen Conrad; Reinhard Neumeier
Original assignee: Schering Ag
Priority date: 1988-02-29
Filing date: 1989-02-27
Publication date: 1994-01-17
Also published as: DE3806795A1; NO174394C; EP0331616A2; EP0331616A3; GR3018071T3; NO890832L; ATE130017T1; JPH02196864A; DE58909479D1; JP2685568B2; EP0331616B1; NO890832D0

Description

Foreliggende oppfinnelse angår polymerkompleks bestående av minst ett ion av et grunnstoff av ordenstallene 21-

29, 42, 44 eller 57-83 og en carboxylsyregruppe-inneholdende kompleksdannende polymer, såvel som fremgangsmåter for fremstilling av slike komplekser.

Anvendelsen av kompleksdannere eller komplekser henholdsvis deres salter i medisinen har lenge vært kjent. Som eksempler skal nevnes: Kompleksdannere kjent som stabilisatorer av farmasøy-tiske preparater, komplekser og deres salter som hjelpemidler for tilførsel av dårlig løselige ioner (f.eks. jern), kompleksdannere og komplekser (foretrukket kalsium- eller sink-), eventuelt som salter med uorganiske og/eller organiske baser, som motgift for avgiftning ved uforvarende inntak av tungmetaller eller deres radioaktive isotoper og kompleksdannere som hjelpe-middel i kjernemedisinen under anvendelse av radioaktive isotoper

9 9m

som Tc for sémtigrafxen.

I patentskriftet DE-OS 3401052 er det nylig foreslått paramagnetiske komplekssalter som diagnostika, overveiende som NMR-diagnostika.

Disse komplekser eller komplekssalter er ganske godt tålbare og gir en vidtgående fullstendig utskillelse av paramagnetiske ioner. Ulempen er imidlertid at de bare fordeler seg

uspesifikt i ekstracellulærrommet og derfor bare i unntagelses-tilfeller duger for en erkjennelse av patologisk forandret vev.

Forsøket på å løse minst én del av disse problemer

ved anvendelse av kompleksdannere, som på den ene side er bundet ved ionisk binding til det eventuelt egnede metall (se nedenfor) såvel som på den annen side ved binding til en funksjonell gruppe eller et ikke-toksisk og mest mulig organ-spesifikt molekyl som bærermolekyl, har hittil bare vært meget begrenset vellykket.

Således er eksempelvis det antall paramagnetiske

sentre i kompleksene, som er beskrevet i de europeiske patent-søknader nr. 88 695 og 150 884, ikke tilstrekkelig til en organ-spesif ikk bildedannelse.

Dersom antallet av nødvendige metallioner forhøyes ved flere gangers innføring av kompleksdannende enheter i et makromolekyl, er dette alltid forbundet med en ikke tolererbar på-virkning av affiniteten og/eller spesifisiteten til dette makromolekyl [J. Nucl. Med. 24, 1158 (1983)].

Det består derfor for mange slags formål et behov for stabile, godt løselige, men også bedre tålbare, lett tilgjengelige kompleksforbindelser, som inneholder et mest mulig stort antall av nødvendige metallioner i komplekset, uten at deres affinitet og/eller spesifisitet går tapt. Det er således en oppgave for oppfinnelsen å tilveiebringe disse kompleksforbindelser, såvel som å skaffe en mest mulig enkel fremgangsmåte for deres fremstilling. Denne oppgave løses ved hjelp av oppfinnelsen.

Det ble funnet at polymerkomplekser, som består av en ligand som inneholder en carboxylsyre-gruppe, og er utstyrt med amid-, hydrazid- og/eller alkylerte eller acylerte imino-underenheter, minst ett ion av et element med ordenstallene 21 - 29, 42, 44 eller 57 - 83 såvel som eventuelt kationer av uorganiske og/eller organiske baser, aminosyrer eller aminosyreamider, overraskende egner seg fremragende for fremstilling av NMR-, røntgen- og ultralyd-diagnostika, da de fremfor alt i komplekset inneholder stabilt bundet det nødvendige antall metallioner for denne anvendelse.

Polymerkompleksene ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at den kompleksdannende struktur har den generelle formel I

hvor A og A' hver betyr

betydningen av sifrene 0 eller 1,

s betyr de hele tall fra 7 til 20.000,

t betyr de hele tall fra 0 til 20.000,

U betyr en direkte binding, gruppen

V, Slf S2, S3 og S4 betyr hver en direkte binding eller en lineær, forgrenet, mettet eller umettet C^-Cjo-alkylengruppe som eventuelt inneholder imino-, fenylen-, fenylenoxy-, fenylenimino-, amid-, hydrazid-, estergruppe(r), oxygen-, svovel- og/eller nitrogen-atom(er) og eventuelt er substituert med hydroxy-, mercapto-, imino-, epoxy-, oxo-, thioxo-og/eller aminogruppe(r),

K betyr en kompleksdanner med de generelle formler IA, IB

eller IC:

hvorved

n og m hver står for sifrene 0, 1, 2, 3 eller 4, hvorved n og

m sammen ikke blir mer enn 4,

k står for sifrene 1, 2, 3, 4 eller 5,

1 står for sifrene 0, 1, 2, 3, 4 eller 5,

q står for sifrene 0, 1 eller 2,

X uavhengig av hverandre hver står for restene - C00H eller V hvor

V' betyr resten V som på enden oppviser en funksjonell gruppe eller et bio- eller makromolekyl som er bundet via denne funksjonelle gruppe, hvorved, dersom molekylet inneholder V, minst 0,1 % av substituenten

X står for V,

B, D og E, som like eller forskjellige, hver står for gruppen

med

R2 i betydningen av hydrogen eller en lineær, for-, grenet, mettet eller umettet C^-C^-alkylgruppe som eventuelt inneholder oxygen- og/eller nitrogenatomer(er) og eventuelt er substituert med hydroxy-og/eller aminogruppe(r),

u i betydningen av sifrene 0, 1, 2, 3, 4 eller 5,

v i betydningen av sifrene 0 eller 1,

hvorved B, D og E hver inneholder minst 2 og maksimalt 5 carbonatomer,

Z står for gruppen

eller resten X, R<1> står for den direkte binding eller et hydrogenatom, med det forbehold, at Z bare står for gruppen

når R<1> samtidig betyr et hydrogenatom, og at Z bare står for resten X, når R<1> samtidig betyr en direkte

binding,

W betyr et hydrogenatom, biotin, avidin, avidin-biotin-antistoff, avidin-biotin-antistoff-fragmenter, gruppen Uw-Vw-K„, hvorved Uw, Vw og K„ hver har en av de betydninger som er nevnt for U, V og K,

V eller gruppen

hvorved frie COOH-grupper som ikke er påkrevet for kompleks-dannelse av metallionene av grunnstoffene med de angitte ordenstall, om ønsket foreligger som salt av en uorganisk og/eller organisk base, en aminosyre eller et aminosyreamid, eller som ester og/eller amid.

Som foretrukne polymerenheter skal nevnes de kompleksdannende strukturer med den generelle formel Ia:

Dersom polymerkomplekset ifølge oppfinnelsen skal anvendes i NMR-diagnostikken, må sentralionet i komplekssaltet være paramagnetisk. Dette er spesielt de to- og treverdige ioner av elementene med ordenstallene 21-29, 42, 44 og 57-70. Egnede ioner er eksempelvis krom(III)-, mangan(II)-, jern(II)-, kobolt(II)-, nikkel(II), kobber(II)-, praseo-dym(III)-, neodym(III)-, samarium(III)- og ytterbium(III)-ionet. På grunn deres meget sterke magnetiske moment er gadolinium(III)-, terbium(III)-, dysprosium(III)-, holmium(III)-, erbium(III)- og jem(III)-ionet særlig foretrukket .

Dersom polymerkomplekset ifølge oppfinnelsen skal anvendes i røntgendiagnostikken, må sentralionet være avledet av et element med høyere ordenstall, for å oppnå en tilstrekkelig absorpsjon av røntgenstrålene. Det ble funnet at for dette formål er diagnostiske midler, som inneholder et fysio-logisk forenelig komplekssalt med sentralloner av elementer med ordenstallene mellom 21-29, 42, 44, 52-83, egnet. Dette er eksempelvis lanthan(III)-ionet og de ovenfor nevnte ionene av lanthanidrekken.

Polymer-kompleksene ifølge oppfinnelsen inneholder minst ett ion av et element med det ovenfor nevnte ordenstall.

Den alkylengruppe som står for V såvel som den alkyl-gruppe som står for R 2, R og R', kan være lineær, forgrenet, cyklisk, alifatisk, aromatisk eller arylalifatisk og oppviser opp til 20 carbonatomer. Foretrukket er lineære mono- til dekamethylengrupper såvel som C-^-C^-alkylenfenylgrupper.

For tydeliggjøring skal følgende alkylengrupper nevnes som eksempler:

Foretrukne funksjonelle grupper som befinner seg ved enden av V"-alkylengruppen/ er eksempelvis maleimidbbenzoyl-, 3- sulfomaleimidobenzoyl-, 4-<maleimidomethyl) -cyklohexylcarbonyl-, 4- [3-sulfo-(maleimidomethyl)-cyklohexyl-carbonyl-, 4-(p-male-imidofenyl)-butyryl-, 3-(2-pyridyldithio)propionyl-, metha-• cryloyl-(pentamethylen)amido-, bromacetyl-, jodacetyl-, 3-jod-propyl-, 2-bromethyl-, 3-mercaptopropyl-, 2-mercaptoethyl-, fenylenisothiocyanat-, 3-aminopropyl-, benzylester-, ethylester-, t-butylester-, amino-, C^-Cg-alkylamino-, aminocarbonyl-, hydrazino-, hydrazinocarbonyl-, maleimido-, methacrylamido-, metha-•cryloylhydrazinocarbonyl-, maleimidamidocarbonyl-, halogen-, mercapto-, hydrazinotrimethylenhydrazinocarbonyl-, aminodimethylen-amidocarbonyl-, bromcarbonyl-, fenylendiazonium-, isothiocyanat-, semicarbazid-, tiosemicarbazid-gruppen.

For tydeliggjøring er det oppført noen utvalgte grupper:

hvor R og R' er like eller forskjellige og hver står for et hydrogenatom, en mettet eller umettet C^-^Q-alkylrest som eventuelt er substituert med en fenylgruppe, eller en fenylgruppe.

Som eksempler på kompleksdanner-resten K skal ethylen-diamintetraeddiksyren, diethylentriaminpentaeddiksyren, trans-1,2-cyklohexandiamintetraeddiksyren, 1,4,7,10-tetraazacyklo-dodecantetraeddiksyren, 1,4,7-triaza-cyklononan-trieddiksyren, 1,4,8,11-tetraazatetradecantetraeddiksyren og 1,5,9-triaza-cyklododecantrieddiksyren nevnes, som er bundet over et carbon-atom eller en carbonylgruppe (hver inneholdt i K) til restene i polymerenhetene. Om ønsket kan en del av carboxylsyrene foreligge som rester og/eller amid.

Som polymerer som er egnet for fremstillingen av polymer-kompleksene ifølge oppfinnelsen, skal eksempelvis nevnes polyethylenimin, polylysin, polyasparginsyre, polyethylenimin-polyeddiksyreester og polyacrylester.

De gjenværende sure hydrogenatomer, dvs. de som ikke er blitt substituert med sentralionet, kan eventuelt helt eller delvis erstattes med kationer av uorganiske og/eller organiske baser eller aminosyrer. De tilsvarende syregrupper kan også helt eller delvis overføres til estere eller amider.

Egnede uorganiske kationer er eksempelvis lithiumionet, kaliumionet, calsiumionet og spesielt natriumionet. Egnede kationer av organiske baser er blant andre slike av primære, sekundære eller tertiære aminer, som for eksempel ethanolamin, diethanolamin, morfolin, glucamin, N,N-dimethylglucamin og spesielt N-methylglucamin. Egnede kationer av aminosyrer er eksempelvis kationene fra lysin, arginin og ornitin såvel som aminene av forøvrig sure eller nøytrale aminosyrer.

Egnede estere er fortrinnsvis de med en C-^-Cg-alkyl-rest. Nevnes skal eksempelvis methyl-, ethyl- og tertiær-butylresten.

Dersom carboxylsyregruppene minst delvis skal foreligge som aminer, foretrekkes tertiære aminer. Som rester kommer på

tale mettede, umettede, lineære eller forgrenede eller cykliske hydrocarboner med opp til 5 C-atomer, som eventuelt er substituert med 1 til 3 hydroxy- eller C^-C^-alkoxygrupper. Eksempelvis skal nevnes methyl-, ethyl-, 2-hydroxyethyl-, 2-hydroxy-l-(hydroxymethyl)-ethyl-, 1-(hydroxymethyl)-ethyl-, propyl-, iso-propenyl-, 2-hydroxypropyl-, 3-hydroxypropyl-, 2,3-dihydroxy-propyl-, butyl-, isobutyl-, isobutenyl-, 2-hydroxybutyl-, 3-hydroxybutyl-, 4-hydroxybutyl-, 2-, 3- og 4-hydroxy-2-methyl-

butyl-, 2- og 3-hydroxyisobutyl-, 2,3,4-trihydroxybutyl-, 1,2,4-trihydroxybutyl-, pentyl-, cyklopentyl- og 2-methoxyethyl-gruppen. Amidresten kan også være en heterocyklisk 5- eller 6-ring som er dannet under innslutning av amin-nitrogenet. Eksempelvis skal nevnes: pyrrolidinyl-, piperidyl-, pyrazolidinyl-, pyrrolinyl-, pyrazolinyl-, piperazinyl-, morfolinyl-, imidazolidinyl-, oxazolidinyl-, thiazolidinyl-ringen.

Polymer-kompleksene ifølge oppfinnelsen inneholder

det store antall metallioner som er nødvendig for deres anvendelse, stabilt bundet i komplekset.

Således gir for eksempel likevekts- hhv. omkomplekse-rings-undersøkelser med gadolinium-komplekset av diethylentriaminpentaeddiksyren DTPA (EP 71 564) som kan anses som teknikkens stand og som på fagområdet er anerkjent som et godt kontrastmiddel, at polymer-kompleksene ifølge oppfinnelsen overraskende er stabilere enn dette over hele det molekylområde (5 - 2000 kD) som er bestemt ved indekstallene.

Også polymer-kompleksets forenelighet er eksempelvis

overlegen sammenlignet med organspesifikke monomere komplekser.

Overraskende høy er verdien på størrelsen av relaksi-viteten som er et mål på bildedannelsen: Den er en faktor 3 - 1000 høyere for polymer-kompleksene ifølge oppfinnelsen enn for gadolinium-DTPA. For å oppnå en bestemt signalstyrke ved bildedannelsen er det derfor nødvendig med en tilsvarende mindre molar mengde kompleks sammenlignet med monomerene.

Som ytterligere viktig fordel ved polymer-kompleksene ifølge oppfinnelsen skal det anføres deres utskillelsesforhold. Den utskillelseshastighet som er ønsket avhengig av anvendelses-hensikten, kan derved innstilles-meget målrettet og enkelt ved hjelp av den molekylvekt som velges.

Polymer-kompleksene ifølge oppfinnelsen oppviser en overraskende høy vevspesifitet. Således oppnås eksempelvis allerede noen minutter etter intravenøs injeksjon en N-methyl-glucaminsaltløsning av gadolinium(III)-komplekset av polyethylenimin-poly-DTPA (se eksempel 1) en tydelig kontrastforsterkning i det perifere tumorvev i kjerneresonansbildet, som holder seg i lang tid'og bringer en tydelig diagnostisk gevinst.

Overraskende kan det også ved hjelp av polymer-kompleksene ifølge oppfinnelsen påvises blodkar uten anvendelse av spesielle puls-sekvenser in vivo, slik at de blant annet kan finne anvendelse som perfusjonsagenser. Fremstillingen av polymerene ifølge oppfinnelsen foregår ved at polymerer som er

utstyrt med amino-, imino- og/eller

, hvor Fl står for en fluktgruppe, ved alkylering, acylering, amidering og/eller hydrazinering omdannes til forbindelser, som som polymer-enheter oppviser strukturer med den generelle formel I'

hvor

A, A<1>, U, V, S^, S2, S^, S4, s og t har den ovenfor nevnte betydning og K<1> er kompleksdanner med de generelle formler I'A, I'B, I'C og I'D som er identisk med de formler som er angitt for IA, IB, IC og ID, men som istedenfor substituentene X og Z hver har X' og Z<1>, hvorved

X' uavhengig av hverandre står for -COOH og

Z' står for gruppen

eller resten X', med det forbehold at en del av COOH-gruppene om ønsket foreligger som ester og/eller amid. W betyr et hydrogenatom, gruppen Uw-Vw-K'w, <h>vorved Uw og V"w har den ovenfor nevnte betydning og K' har den betydning som er nevnt for K, V" eller gruppen

, hvorved V" står for en rest som oppvises

ved enden av en funksjonell gruppe,

disse så på i og for seg kjent måte om ønsket omsettes med minst ett metalloxyd eller metallsalt av et element med ordenstallene 21 - 29, 42, 44 eller 57 - 83 og om ønsket overføres K<1> og/eller W' ved omdannelse av minst én av de -C02H-grupper som inneholdes i K<1> eller W til den ønskede alkylengruppe som oppviser en funksjonell gruppe i enden og eventuelt deretter sammenknytning med et makro- eller biomolekyl og/eller ved binding til biotin-eller avidin-rest overføres til K og W, hvorved de angitte reak-

sjonstrinn (med unntak av makro- eller biomolekyl-tilknytningen som først kan foregå etter generering av den funksjonelle gruppe) kan gjennomføres i valgfri rekkefølge, og ennu tilstedeværende sure hydrogenatomer i de således oppnådde polymer-kompleksene kan deretter eventuelt substitueres med kationer av uorganiske og/eller organiske baser, aminosyrer eller aminosyreamider, henholdsvis kan de tilsvarende syregrupper helt eller delvis over-føres til estere eller amider.

Derved startes med polymerer som for eksempel polyethylenimin, polyethyleniminpolyeddiksyrederivater, polyacryl-

estere eller polylysin, som eventuelt inneholder

hvor Fl står for en fluktgruppe som for eksempel Cl, Br, J, NH2, OCH3, OC2H5, OCH2C6H5, OC3H7, mesylat eller tosylat.

Disse forbindelser amideres, hydrazineres (Houben-Weyl, Methoden der"organischen Chemie, bind VIII/3 Georg Thieme Verlag, Stuttgart (1952), 654 og 676), acyleres (J. March, Advanced Organic Chemistry, McGraw-Hill, 2dre utg., (1977) 377 - 382) og/eller alkyleres (Houben-Weyl, Methoden der organischen Chemie, bind VI/3 Georg Thieme Verlag, Stuttgart (1965), 187) på i og for seg kjent måte.

Som substrat for innføring av kompleksdanner-enhetene K-V hhv. K -V tjener forbindelser med de generelle formler I'A, I'B, I'C, I' 'AB og,I"C hvor V'' står for en substituent som kan omdannes til V eller V'' og Z' står for en aktivert carbonylgruppe.

Som eksempel på en aktivert carbonylgruppe skal anhydrid, p-nitrofenylester og syreklorid nevnes.

Den alkylering henholdsvis acylering som foretas for innføring av kompleksdanner-enhetene gjennomføres med reagenser,

som inneholder de ønskede K-V- hhv. K -V -substituenter (bundet

w w

til en fluktgruppe) eller fra hvilken den ønskede substituent, eventuelt etter modifikasjon ved følgereaksjoner, genereres ved reaksjonen. Som eksempler på de førstnevnte skal nevnes halo-genider, mesylater, tosylater og anhydrider. Til den andre gruppe hører for eksempel oxiraner, thiiraner, aziraner, a,|3-umettede carbonylforbindelser eller deres vinyloger, aldehyder, ketoner, isothiocyanater og isocyanater.

Som eksempler på følgereaksjoner skal nevnes ester-spaltninger, hydreringer, forestringer, oxydasjoner, forethringer og alkyleringer, som gjennomføres ifølge litteraturfremgangsmåter som er kjent for fagmannen.

Forbindelsene I<1> som er nødvendige som edukter, er kjent (f.eks. EP patentsøknad publikasjonsnummer 0154788) eller kan fremstilles fra de tilsvarende polyaminer (hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper eventuelt er beskyttet) ved alkylering med en ester med den generelle formel II

hvor Hal står for klor, brom eller jod og Y for en syrebeskyt-telsesgruppe.

Omsetningen foregår i polare, aprotiske løsningsmidler som for eksempel dimethylformamid, dimethylsulfoxyd eller hexa-methylfosforsyretriamid i nærvær av en syrefanger, som f.eks. tertiært amin (f.eks. triethylamin, trimethylamin, N,N-dimethyl-aminopyridin, 1,5-diazabicyklo[4.3.0]-nonen-5(DBN), 1,5-diaza-bicyklo[5.4.0]-undecen-5-(DBU), alkali-, jordalkalicarbonat eller -hydrogencarbonat (f.eks. natrium-, magnesium-, calsium-, barium-, kalium-carbonat og -hydrogencarbonat) ved temperaturer mellom .-10° C og 120° C, fortrinnsvis mellom 0 og 50° C.

Som syrebeskyttelsesgrupper Y kommer på tale lavere alkyl-, aryl- og aralkylgrupper, eksempelvis methyl-, ethyl-, propyl-, butyl-, fenyl-, benzyl-, difenylmethyl-, trifenylmethyl-, bis-(p-nitrofenyl)-methylgruppen, såvel som trialkylsilylgrupper.

Avspaltningen av beskyttelsesgruppene Y foregår ved hjelp av fremgangsmåter som er kjent for fagmannen, eksempelvis ved hydrolyse, alkalisk forsåpning av esteren i alkali i vandig-alkoholisk løsning ved temperaturer fra 0 til 50° C eller i tilfelle av tert-butylestere ved hjelp av trifluoreddiksyre.

Fremstillingen av de aktiverte carbonylderivater 1<1>'

(f.eks. blandet anhydrid, N-hydroxysuccinimidester, acylimidazo-ler, trimethylsilylester) foregår etter metoder som er kjent fra litteraturen [Houben-Weyl, Methoden der organischen Chemie, Georg Thieme Verlag, Stuttgart, bind E 5(1985), 633; Org. React. 12, 157 (1962) ] eller beskrives i den eksperimentelle del.

De tilsvarende polyaminene som er

nødvendige for fremstillingen av polyamin-polysyrene med den generelle formel I'A som eduktet, fremstilles analogt med metoder som er kjent fra litteraturen (f.eks. kanad. patent nr. 1 178 951, Eur. I, Med. Chem. -CMm. Ther. 1985,20,509 og 1986, 21,333), idet det startes fra aminosyrer, som overføres til eventuelt ethylenaminsubstituerte amider (f.eks. med N-(2-aminoethyl)-carbaminsyrebenzylester) og deretter reduseres (eventuelt etter avspaltning av beskyttelsesgruppene) til de ønskede aminer (fortrinnsvis med diboran eller lithiumaluminium-hydrid).

Dersom polyamin-eduktene for forbindelsene med den generelle formel I'B skal syntetiseres, er det nødvendig før reduksjonen å substituere et slikt amid ved omsetning med for eksempel ethyloxamat i et polart løsningsmiddel som for eksempel tetrahydrofuran, dimethylsulfoxyd eller dimethoxyethan ved en temperatur mellom 50 og 250° C, fortrinnsvis 70 til 150° C (eventuelt i en trykkbeholder) til a-aminogruppen, slik at det oppnås et 3-aza-2-oxo-glutarsyrediamid-derivat som mellomprodukt.

Fremstillingen av de cykliske diaminer som er nødven-dige som produkter for I'C henholdsvis I"C,foregår ved slutten av to reaktanter, av hvilke (i tilfelle av syntese av I'C) den ene er V''-substituert.

Ringslutningen gjennomføres ifølge litteraturkjente fremgangsmåter, for eksempel Org. Synth. 58,86 (1978),.. Macrocyclic Polyether Syntheses, Springer Verlag, Berlin, Heidelberg, New York 1982, Coord. Chem. Rev. 3,3 (1968), Ann. Chem. 1976, 916; én av de to reaktantene av to fluktgrupper og kjedeenden, den andre to nitrogenatomer, som nukleofilt for-trenger disse fluktgruppene. Som eksempel skal nevnes omsetningen av endestående dibrom-, dimesyloxy-, ditosyloxy- eller dialkoxycarbonylalkylenforbindelser som eventuelt inneholder ett eller to nitrogenatomer(er) med endestående diazaalkylenforbin-delser som eventuelt inneholder ett eller to tilleggsnitrogen-atom(er) i alkylenkjeden, av hvilke (i tilfelle av syntese av I'c)én av de to reaktantene er V 1 '-substituert.

Nitrogenatomene er eventuelt beskyttet for eksempel som tosylater, og frigjøres før den etterfølgende alkylerings-reaksjon ved hjelp av fremgangsmåter som er kjent fra litteraturen.

Dersom det anvendes diestere i ringslutningsreaksjonen, må de således oppnådde diketoforbindelser reduseres ved hjelp av fremgangsmåter som er kjent for fagmannen, for eksempel med diboran.

Som substituenter V''', som kan overføres til V eller til substituenten V" som i enden oppviser en egnet funksjonell gruppe for en binding til et makro- eller biomolekyl, er blant andre hydroxy- og nitrobenzyl-, hydroxy- og carboxyalkyl-,

såvel som thioalkylrester med opp til 20 carbonatomer egnet.

De omdannes etter fremgangsmåter fra litteraturen som kjent

for fagmannen (Chem. Pharm. Bull. 33,674 (1985), Compendium of Org. Synthesis Vol. 1-5, Wiley and Sons, Inc., Houben-Weyl,

Methoden der organischen Chemie, Bind VIII, Georg Thieme Verlag, Stuttgart, J. Biochem. 92, 1413,1982) i de ønskede substituenter (f.eks. med amino-, hydrazino-, hydrazinocarbonyl-, epoxyd-, anhydrid-, methacryloylhydrazinocarbonyl-, maleimidamidocarbonyl-, halogeno-, halogenocarbonyl-, mercapto-, isothiocyanat-gruppen som funksjonell gruppe), hvorved i tilfelle av nitro-benzylresten det først må foretas en katalyttisk hydrering (f.eks. etter P.N. Rylander, Catalytic Hydrogenation over Platinum Metals, Academic Press 1967).

Eksempler på omdannelsen av hydroxy- eller aminogrupper som er bundet til aromatiske eller alifatiske rester, er de omsetninger som gjennomføres i vannfrie, aprotiske løsningsmidler som tetrahydrofuran, dimethoxyethan eller dimethylsulfoxyd i nærvær av en syrefanger som f.eks. natriumhydroxyd, natriumhydrid eller alkali- eller jordalkalicarbonater som f.eks. natrium-, magnesium-, kalium-, calsiumcarbonat ved temperaturer mellom 0° C og kokepunktet for det aktuelle løsningsmiddel, men fortrinnsvis mellom 20 og 60° C, med et substrat med den generelle fc.rmel III..

hvor Nf står for en nucleofug som f.eks. Cl, Br, J, CH-,C^H,S0o,

J b 4 o eller CF^SO^, L for en alifatisk, aromatisk, arylalifatisk, forgrenet, lineær eller cyklisk hydrocarbonrest med opp til 20 carbonatomer og Fu for den ønskede, endestående, funksjonelle gruppe, eventuelt i beskyttet form (DE-OS 34 17 413).

Som eksempler på forbindelser med den generelle formel III skal nevnes

Omdannelsen av carboxy-grupper kan for eksempel gjen-nomføres etter carbodiimid-metoden (Fieser, Reagents for Organic Syntheses 10,142), over et blandet anhydrid [Org. Prep. Proe. Int. 7,215(1975)] eller over en aktivert ester (Adv. Org.

Chem. Del B, 4 72).

Fremstillingen av aminene som er nødvendige som utgangssubstanser for ringslutningen, foregår analogt med metoder som er kjent fra litteraturen.

Utgående fra en N-beskyttet aminosyre oppnås et triamin ved omsetning med et partielt beskyttet diamin (f.eks. etter carbodiimidmetoden), avspaltning av beskyttelsesgruppene og diboranreduksjon.

Omsetningen mellom et diamin som oppnås fra aminosyrer (Eur. J. Med. Chem.-Chim. Ther. 21,333 (1986)) og den dobbelte molare mengde av en N-beskyttet w-aminosyre gir et tetramin etter egnet opparbeidelse.

I begge tilfeller kan antallet carbonatomer mellom N-atomene bestemmes ved hjelp av arten av de diaminer hhv. aminosyrer som anvendes som koblingspartnere.

En del av de syregrupper som er innført over

kompleksdanner-enhetene K hhv. K i de således oppnådde polymer-forbindelser, kan om ønsket funksjonaliseres videre ved hjelp av fremgangsmåter som er kjent for fagmannen, for eksempel ved over-føring i ester-, amid-, hydrazid-, maleimido- eller andre grupper, som er egnet for kobling til bio- eller makromolekyler.

De således oppnådde kompleksdannende ligander (såvel som kompleksene) kan også være knyttet til bio- eller makromolekyler, om hvilke det er kjent at de anrikes særlig i det organ eller den organdel som skal undersøkes. Slike molekyler er eksempelvis enzymer, hormoner, dextraner, porfyriner, bleomyciner, insulin, prostaglandiner, steroidhormoner, amino-sukkere, aminosyrer, peptider som polylysin, proteiner (som f.eks. immunoglobuliner, monoklonale antistoffer, lektiner) eller lipider (også i form av liposomer). Særlig skal fremheves konjugater med albuminer, som humanserumalbumin, antistoffer, som f.eks. monoklonale antistoffer som er spesifikke for tumorassosierte antigener eller antimyosin. Istedenfor bio-logiske makromolekyler kan også egnede syntetiske polymerer som polyethyleniminer, polyamider, polyurea, polyethere og polythio-urea tilknyttes. De herav dannede farmasøytiske midler egner seg eksempelvis for anvendelse i tumor- og infarkt-diagnostikken såvel som tumorterapi. Monoklonale antistoffer (f.eks. Nature 256, 495, 1975) har de fordeler overfor polyklonale antistoffer at de er spesifikke for en antigen determinant, har en definert bindingsaffinitet, er homogene (dermed blir deres renfremstil-ling vesentlig enklere) og kan fremstilles i store mengder i cellekulturer. Som slike er for eksempel monoklonale antistoffer hhv. deres fragmenter Fab og F(ab')2 egnet for tumorpåvisning, som for eksempel er spesifikke for humane tumorer i gastro-intestinaltrakten, brystet, leveren, blærer, kjønnskjertler av melanomer (Cancer Treatment Repts. 68, 317, 1984, Bio Sei 34, 150, 1984) eller er rettet mot carcinomembryonalt antigen (CEA), humant choriogonadotropin (3-HC6) eller andre tumorstående antigener, som glycoproteiner (New Engl. J. Med. 298, 1384,

1973, US-P 4,331,647). Egnet er blant annet også antimyosiner, anti-ihsulin- og anti-fibrin-antistoff (US-P 4,036,945).

Coloncarcinomer kan påvises NMR-diagnostisk ved hjelp av konjugater av polyethylenimin-poly-DTPA-polyhydrazid med antistoffer 17-1A (Centocor, USA) som er kompleksdannet med gadolinium(III)-ioner.

For leverundersøkelser henholdsvis for tumordiagno-stikk egner seg eksempelvis konjugater eller inneslutningsforbindelser med liposomer, som eksempelvis kan anvendes som unilamellære eller multilamellære fosfatidylcholin-cholesterol-vesikler.

Bindingen av metaller til de ønskede makro- eller bio-molekyler har hittil foregått etter metoder som de som for eksempel er beskrevet i Rev. Roum, Morphol. Embryol. Physio., Physiologie 1981, 18, 241 og J. Pharm. Sei. 68, 79 (1979), eksempelvis ved reaksjon mellom den nucleofile gruppe i et makromolekyl, som amino-, fenol-, sulfhydryl-, aldehyd- eller imidazol-gruppen og et aktivert derivat av polymer-komplekset eller liganden. Som aktiverte derivater kommer eksempelvis i betraktning anhydrider, syreklorider, blandede anhydrider (se f.eks. G.E. Krejcarek og K.L. Tucker, Biochem., Biophys. Res. Commun. 1977, 581), aktiverte estere, nitrener eller isothiocyanater. Omvendt er det også mulig å omsette et aktivt makromolekyl med polymer-komplekset eller liganden. For konjugasjon med proteiner foreligger også substituenter for eksempel med

strukturen CCH.N<*>, C.-H/,NHC0CHo, C^H.NHCS eller CéH.OCH-CO. 642 64 2 64 64 2

Denne type binding er imidlertid beheftet med ulempen med manglende kompleks-stabilitet for konjugatene hhv. manglende spesifisitet (f.eks. Diagnostic Imaging 84, 56; Science 220, 613, 1983; Cancer Drug Delivery 1, 125, 1984). Konjugatdannelsen ifølge foreliggende oppfinnelse foregår derimot ved hjelp av de funksjonelle grupper som befinner seg i K og/eller W. Herved kan opptil flere hundre metallioner bindes over et bindingssted i makromolekylet.

I tilfelle av antistoff-konjugater må ikke bindingen av antistoffet til komplekset eller liganden føre til tap eller minskning av bindingsaffinitet og bindingsspesifisitet for antistoffet til antigenet. Dette kan enten foregå ved binding til carbohydrat-andelen i Fc-delen av glycoproteinet henholdsvis i Fab- eller F(ab')2-fragmentene eller binding til svovelatomene

i antistoffet hhv. antistoff-fragmentene.

I det første tilfelle må det først gjennomføres en oxydativ spaltning av sukkerenheter for generering av koblings-dyktige formylgrupper. Denne oxydasjon kan foretas på kjemisk vei med oxydasjonsmidler som f.eks. perjodsyre, natriummetaper-jodat eller kaliummetaperjodat ifølge metoder som er kjent fra litteraturen (f.eks. J. Histochem and Cytochem. 22, 1084, 1974)

i vandig løsning i konsentrasjoner fra 1 til 100, fortrinnsvis 1 til 20 mg/ml, og en konsentrasjon av oxydasjonsmidlet mellom 0,001 til 10 mmol, fortrinnsvis 1 til 10 mmol i et pH-område fra 4 til 8 ved en temperatur mellom 0 og 37° C og en reaksjonsvarighet mellom 15 minutter og 24 timer. Oxydasjonen kan også gjennomføres enzymatisk, eksempelvis' ved hjelp av galaktose-oxydase i en enzymkonsentrasjon på 10 - 100 enheter/ml, en substratkonsentrasjon på 1 til 20 mg/ml, ved en pH-verdi fra 5 til 8, en reaksjonsvarighet fra 1 til 8 timer og en temperatur mellom 20 og 40° C (f.eks. J. Biol. Chem. 234, 445, 1959).

Til de aldehyder som er generert ved oxydasjonen, bindes komplekser eller ligander med egnede funksjonelle grupper som for eksempel hydrazin, hydrazid, hydroxylamin, fenylhydrazin, isemicarbazid og thiosemicarbazid ved reaksjon mellom 0 og 37° C, med en reaksjonsvarighet fra 1 til 65 timer, en pH-verdi mellom

5,5 og 8, en antistoffkonsentrasjon fra 0,5 til 20 mg/ml og et molforhold mellom kompleksdanner og antistoffaldehyder på 1:1

til 1000:1. Den etterfølgende stabilisering av konjugatet foregår ved reduksjon av dobbeltbindingen, for eksempel med natriumborhydrid eller natriumcyanoborhydrid. Reduksjonsmidlet anvendes derved i et overskudd på 10 til 100 ganger (f.eks. J. Biol. Chem. 254, 4359, 1979).

Den andre mulighet for dannelse av antistoff-konjugater utgår fra en skånende reduksjon av disulfid-broene av immuno-globulin-molekyler. Herved spaltes de mere følsomme disulfid-broene mellom H-kjedene i antistoff-molekylet, mens S-S-bindin-gene i det antigen-bindende område blir intakt, slik at det i praksis ikke inntrer noen minskning av bindingsaffiniteten og -spesifiteten av antistoffer (Biochem. 18. 2226, 1979, Handbook of Experimental Immunology, vol. 1, 2dre utgave, Blackwell Scientific Publications, London 1973, kapittel 10). Disse frie sulfhydryl-grupper i inter-H-kjede-områdene omsettes så med egnede funksjonelle grupper fra kompleksdannere eller metall-komplekser ved 0 til 37° C, en pH-verdi på 4 til 7, og en reaksjonsvarighet fra 3 til 72 timer under dannelsen av en kovalent binding, som ikke påvirker antistoffets antigen-bindingsområde. Som egnede, reaktive grupper skal eksempelvis nevnes: Halogenalkyl-, halogenacetyl-, p-mercuribenzoatgrupper såvel som grupper som skal underkastes en Michael addisjons-reaksjon, som f.eks. maleinimid, methacrylogrupper (f.eks.

J. Amer. Chem. Soc. 101, 3097, 1979).

For sammenknytning av antistoff-fragmentene med polymer-kompleksene hhv. ligandene foreligger det i tillegg en rekke egnede, bifunksjonelle "forbindere", som også ofte er partielt tilgjengelige (se for eksempel Pierce, Handbook and General Catalogue 1986), som er reaktive såvel overfor SH-gruppene i fragmentene som også overfor amino- hhv. hydrazinogrup-pene i polymerene.

Som eksempler skal nevnes: m-maleimidobenzoyl-N-hydroxysuccinimidester (MBS), m-maleimidobenzoyl-N-sulfosuccinimidester (Sulfo-MBS), N-succinimidyl-[4-(jodacetyl)-amino]benzosyreester (SIAB), succinimidyl-4(N-maleimidomethyl)-cyklohexan-l-carboxylsyre-ester (SMCC),

succinimidyl-4(p-maleimidofenyl)-smørsyreester (SMPB),

N-succinimidyl-3-(2-pyridyldithio)-propionsyreester (SDPD), 4-[3-(2,5-dioxo-3-pyrrolinyl)-propionyloxy]-3-oxo-2,5-difenyl-2,3-dihydro-thiofen-1,1-dioxyd.

For koblingen kan det også benyttes bindinger av ikke-5 kovalent art, hvorved såvel ioniske som også van der Waals- og hydrogenbro-bindinger i vekslende andeler og styrke (nøkkel-lås-prinsippet) kan bidra til bindingen (f.eks. avidin-biotin, antistoff-antigen). Også inneslutningsforbindelser (vert-gjest) av mindre komplekser i større hulrom i makromolekylet er

io mulig.

Koblingsprinsippet består i først å fremstille et bifunksjonelt makromolekyl, idet enten et antistoff-hybridom som er rettet mot et tumorantigen, fusjoneres med et andre anti-stof f-hybridom som er rettet mot et kompleks ifølge oppfinnelsen, is eller de to andre stoffer sammenknyttes med hverandre kjemisk over en binder (eksempelvis på den måte som er angitt i J. Amer. Chem. Soc. 101, 3097 (1979) eller det antistoff som er rettet mot tumorantigenet, eventuelt over en binder, bindes til avidin (hhv. biotin) [D.J. Hnatowich et al., J. Nucl. Med. 28. 1294 20 (1987)]. Istedenfor' antistoffene kan også deres tilsvarende F(ab)- hhv. F(ab<1>)2~fragmenter anvendes. For den farmasøytiske anvendelse injiseres først det bifunksjonelle makromolekyl, som anrikes på målstedet, og så kompleksforbindelsen ifølge oppfinnelsen med en tidsavstand [eventuelt bundet til biotin (hhv. 25 avidin)], som tilkobles in vivo på målstedet og der kan utfolde sin diagnostiske virkning. Ut over dette kan også andre koblingsmetoder komme til anvendelse, som eksempelvis den "Reversible Radiolabeling" som er beskrevet i Protein

Tailoring Food Med. Uses [Am. Chem. Soc. Symp.] (1985), 349.

bo nen såkalte fastefase-kobling er en særlig enkel metode for fremstilling av antistoff-konjugater hhv. antistoff-fragment-konjugater: Antistoffet kobles til en stasjonær fase (f.eks. en ioneveksler), som for eksempel befinner seg i en glassøyle. Ved

suksessiv spyling av søylen med en løsning som er egnet for

<35> generering av aldehyd-grupper, vasking, spyling med en løsning av det funksjonaliserte kompleks (hhv. liganden), vasking (dersom liganden anvendes, foretas enda en spyling med en løsning som inneholder metallsaltet, fulgt av enda én gang spyling) og til slutt eluering av konjugatet oppnås meget høye konjugat-utbytter.

Denne fremgangsmåte muliggjør en automatisk og konti-nuerlig produksjon av vilkårlige mengder konjugater.

Også andre koblingsskritt kan gjennomføres på denne måte.

Således kan for eksempel fragment-konjugater fremstilles ved sekvensen papain-reduksjon/bifunksjonell binder/funk-sjonalisert kompleks hhv. ligand.

De således dannede forbindelser renses deretter fortrinnsvis kromatografisk over ionevekslere på et Fast-Protein-Liquid-Chromatography-anlegg.

Fremstillingen av metallkompleksene ifølge oppfinnelsen foregår på den måte som her beskrevet i patentskriftet DE-SO 34.01.052, idet metalloxydet eller et metallsalt (eksempelvis nitratet, acetatet, carbonatet, kloridet eller sulfatet) av elementet med ordenstallene 21-29, 42, 44, 57 - 83 løses eller suspenderes i vann og/eller en lavere alkohol (som methanol, ethanol eller isopropanol) og den ekvivalente mengde av den kompleksdannende ligand omsettes med løsningen eller suspensjonen og deretter, om ønsket, erstattes med tilstedeværende sure hydrogenatomer i syre- hhv. fenolgruppene med kationer av uorganiske og/eller organiske baser eller aminosyrer.

Nøytralisasjonen foregår derved ved hjelp av uorganiske baser (f.eks. hydroxyder, carbonater eller bicarbonater) av for eksempel natrium., kalium, lithium, magnesium eller calsium og/ eller organiske baser som blant annet primære, sekundære og tertiære aminer, som for eksempel ethanolamin, morfolin, glucamin, N-methyl- og N,N-dimethylglucamin, såvel som basiske aminosyrer, som for eksempel lysin, arginin og ornithin eller av amider av opprinnelig nøytrale eller sure aminosyrer.

For fremstilling av de nøytrale kompleksforbindelser

kan eksempelvis de sure komplekssaltene i vandig løsning eller suspensjon tilsettes så mye av de ønskede basene at nøytral-punktet oppnås. Den oppnådde løsning kan deretter inndampes til tørrhet i vakuum. Ofte er det en fordel å utfelle de dannede nøytralsalter ved tilsetning av løsningsmidler som er bland-bare med vann, som for eksempel lavere alkoholer (methanol,

ethanol, isopropanol og andre), lavere ketoner (aceton og andre), polare ethere (tetrahydrofuran, dioxan, 1,2-dimethoxyethan og andre) og således å oppnå krystallisater som er lette å isolere

og gode å rense. Som særlig fordelaktig har det vist seg å til-5 sette den ønskede base allerede under kompleksdannelsen i reak-sjonsblandingen og derved innspare et fremgangsmåtetrinn.

Dersom de sure kompleksforbindelsene inneholder flere sure grupper, er det ofte hensiktsmessig å fremstille nøytrale

blandingssalter, som inneholder såvel uorganiske som også orga-10 niske kationer som motioner.

Dette kan eksempelvis skje ved at de kompleksdannende ligander i vandig suspensjon eller løsning omsettes med oxydet eller saltet av det element som leverer sentralionet og halv-parten av den mengde av organisk base som er nødvendig for nøy-i5 tralisasjonen, det dannede komplekssalt isoleres, det renses om ønskes og så tilsettes den nødvendige mengde organisk base for fullstendig nøytralisasjon. Rekkefølgen ved basetilsetning kan også anvendes.

En annen mulighet for oppnåelse av nøytrale kompleks-20 forbindelser består i å overføre de gjenværende syregruppene i komplekset helt eller delvis til for eksempel estere eller amider Dette kan foregå ved etterfølgende reaksjon med det ferdige polymer-kompleks (f.eks. med uttømmende omsetning av de frie

carboxygrupper med dimethylsulfat) som også ved anvendelse av

25 et egnet derivatisert substrat for innføring av kompleksdanner-enhetene K-V hhv. K -V med de generelle formler I'A, I'B, I'C, I'D, I"AB, I"C (f.eks. N -(2,6-dioxomorfolinomethyl)-N -(ethoxy-carbonylmethyl)-3,6-diazaoctandisyre).

Konjugatene av antistoff og kompleks dialyseres før

30 in vivo-anvendelsen etter inkubasjon med en svak kompleksdanner, som f.eks. natriumcitrat, natrium-ethylen-diamintetraeddiksyre, for å fjerne svakt bundne metallatomer. Polymerkompleksene ifølge oppfinnelsen oppfyller de mange forskjellige forutsetninger for å være egnet som 35 kontrastmiddel for kjernespinntomografien. Således er de fremragende egnet til etter oral eller parenteral applikasjon å forbedre det bilde som oppnås ved hjelp av kjernespinntomograf en i sin vindekraft ved forhøyelse av signalintensiteten. Videre viser de den store virksomhet som er nødvendig, for å belaste kroppen med minst mulige mengder av fremmedstoffer og den gode forenelighet, som er nødvendig for å opprettholde undersøkelsens ikke-invasive karakter.

Den gode vannløselighet av midlene ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å fremstille høykonsentrerte løsninger, for å holde volumbelastningen på kretsløpet innenfor forsvarlige grenser og utligne fortynningen med kroppsvæske, dvs. at NMR-diagnostika må være 100 - 1000 ganger bedre vannløselig enn for NMR-spektroskopien. Videre oppviser midlene ifølge oppfinnelsen bare en høy stabilitet in vitro, men også en overraskende høy stabilitet in vivo, slik at en frigivelse eller en utveksling av de ikke kovalent bundne, i og for seg kjente giftige, ioner i kompleksene innen den tid i hvilken de nye kontrastmidler igjen utskilles fullstendig, bare skjer ytterst langsomt.

I alminnelighet doseres midlet ifølge oppfinnelsen for anvendelse som NMR-diagnostika i mengder på 0,001 - 5 mmol metall/kg kroppsvekt, fortrinnsvis 0,005 - 0,5 mmol metall/kg kroppsvekt. Detaljer ved anvendelsen diskuteres for eksempel i H. J. Weinmann et al., Am. J. of Roentgenology 142, 619 (1984).

Særlig lavere doseringer (under 1 mg/kg kroppsvekt) av organspesifikke NMR-diagnostika kan for eksempel anvendes for påvisning av tumorer og av hjerteinfarkt.

Videre kan kompleksforbindelsene ifølge oppfinnelsen fordelaktig anvendes som skift- og som mottagelighets-reagenser.

Midlene ifølge oppfinnelsen er likeledes egnet som røntgenkontrastmidler, hvorved det særlig skal fremheves at de også i sammenligning med de vanlige jodholdige kontrastmidler viser en farmakokinetikk som er vesentlig gunstigere for diagnostikken. Særlig verdifulle er de videre på grunn av de gunstige absorpsjonsegenskaper i områder med høyere rørspennin-ger for digitale subtraksjonsteknikker.

I alminnelighet doseres midlene ifølge oppfinnelsen for anvendelse som røntgenkontrastmidler i analogi med for eksempel meglumin-diatrizoat i mengder på 0,1 - 5 mmol metall/kg kroppsvekt, fortrinnsvis 0,25 - 1 mmol metall/kg kroppsvekt.

Detaljer ved anvendelsen av røntgenkontrastmidler diskuteres for eksempel i Barke, Rontgenkontrastmittel,

G. Thieme, Leipzig (1970) og P. Thurn, E. Biicheler - "Einfurung in die Rontgendiagnostik", G. Thieme, Stuttgart, New York

(1977) .

Midlene ifølge oppfinnelsen er også egnet som kontrastmidler for ultralyddiagnostikken, særlig i form av suspensjoner, da deres akustiske impedans er høyere enn impedansen til kropps-væsker og vev. De doseres i alminnelighet i mengder på 0,1 til

<5> 5 mmol/kg kroppsvekt, fortrinnsvis på 0,25 til 1 mmol/kg kroppsvekt. Detaljer ved anvendelse av ultralyddiagnostika beskrives for eksempel i T.B. Tyler et al., Ultrasonic Imaging 3.323 (1981), J.I. Haft, "Clinical Echokardiography", Futura, Mount <10> Kisco, New York 1978 og G. Stefan "Echokardiograhie" G. Thieme Stuttgart/New York 1981.

Ialt har det lykkes å syntetisere nye polymer-komplekser, som gir nye muligheter i den diagnostiske medisin. Denne ut-vikling viser seg ønskelig fremfor alt i betraktning av utvik-

i5 lingen av nye, bildegivende fremgangsmåter i den medisinske diagnostikk.

Polymerkompleksene med den generelle formel I' kan

også benyttes som haptener for fremstilling av antistoffer.

Detaljer ved anvendelsen av haptener for fremstilling av anti-

<20> stoff beskrives for eksempel i S. Seil, Immunology, Immunopatholo-gy and Immunity, 372, Harper and Row Publ., 3dje utg.

De etterfølgende eksempler tjener til nærmere forkla-ring av oppfinnelsesgjenstanden.

25 Eksempel 1

a) O-benzyl-N-trifluoracetyltyrosin

112,5 g (0,41 mmol) O-benzyltyrosin suspenderes i

1 liter tørr methanol og tilsettes ved romtemperatur med 5 8,9 ml

(0,42 mol) triethylamin. Etter tilsetning av 67 ml (0,53 mol)

<10> trifluoreddiksyremethylester omrøres det i 13 0 timer ved romtemperatur under vannutelukkelse. Uomsatt utgangsmateriale fraskilles og flyktige bestanddeler fjernes ved rysting med ethylacetat/vandig saltsyre. Ethylacetatfasen avfarves med

aktivt kull. Etter fordampning av løsningsmidlet fåes 120,7 g

<15> (80 % av teorien) f arveløse krystaller.

Smeltepunkt: 149 - 150° C.

b) 0-benzyl-N-trifluoracetyltyrosin-(2-carbobenzoxyamino-ethylen)-amid 18,5 g (50,4 mmol) 0-benzyl-N-trifluoracetyltyrosin (eksempel la) oppløses i 200 ml tørt tetrahydrofuran, tilsettes 7 ml triethylamin og så tilføres dråpevis 4,8 ml (50,8 mmol) klormaursyreethylester, hvorved temperaturen holdes på under -10° C. Etter avsluttet tilsetning omrøres i 30 minutter ved denne temperatur, tilsettes igjen den samme mengde forhånds-avkjølt triethylamin og en iskald løsning av 11,6 g (50,4 mmol) N-(2-aminoethyl)-carbaminsyrebenzylester-hydroklorid i 100 ml dimethylformamid tildryppes. Det omrøres i ytterligere 30 minutter ved -10° C, får så komme til romtemperatur under omrøring og det oppvarmes så i 10 minutter ved 3 0° C. Deretter fjernes løsningsmidlet på en rotasjonsfordamper og helles på 750 ml isvann. Krystallisatet avsuges, vaskes med isvann og tørkes. Utbyttet oppgår til 26,9 g (94 % av teorien). Smeltepunkt: 189 - 190° C.

c) O-benzyltyrosin-(2-carbobenzoxyaminoethylen)-amid

25,9 g (47,8 mmol) 0-benzyl-N-trifluoracetyltyrosin-(2-carbobenzoxyamino-ethylen)-amid (eksempel lb) suspenderes i 300 ml ethanol og tilsettes porsjonsvis 7,2 g (191 mmol) natriumborhydrid. Etter omrøring over natten ved romtemperatur tilsettes 50 ml aceton, løsningsmidlet fjernes, tilsettes 500 ml vann og ekstraheres flere ganger med ethylacetat. Den organiske fase gir etter tørking og inndamping 18,8 g (88 % av teorien) hvite krystaller med smeltepunkt 145° C.

d) Tyrosin-(2-aminoethylen)-amid

42,3 g (94,6 mmol) av forbindelsen fra eksempel lc

oppløses i 1,1 liter methanol, det tilsettes 2 g 10 % palladium-kull og hydreres under omrøring, til det ikke mer foregår ytterligere hydrogenopptak. Katalysatoren frafUtreres og løsnings-midlet fordampes. Det oppløses i varme i methanol og felles med

ether. Det oppnås 17 g (86 % av teorien) av farveløse krystaller. Smeltepunkt: 138 - 141° C.

e) 3-aza-l-(4-hydroxybenzyl)-pentan-1,5-diamin. Trihydroklorid 6,55 g (29,3 mmol) av forbindelsen fra eksempel ld

suspenderes i 130 ml tørt tetrahydrofuran og en langsom strøm av diboran (av 5,8 g natriumborhydrid i 75 ml diethylenglykol-dimethyletner og 54 ml bortrifluorid-etherat-kompleks) med tørt hydrogen drives under stadig røring gjennom løsningen. Det omrøres over natten ved 60° C, deretter tildryppes 30 ml methanol ved 20° C og under isavkjøling innledes klorhydrogen. Deretter oppkokes kort og avsuges. Trihydrokloridet oppnås i form av farveløse krystaller (8,04 g; 86 % av teorien).

Smeltepunkt: 250° C (spaltning)

f) 3,6,9-triaza-4-(4-hydroxybenzyl)-3,6,9-tris-(tert.-butoxy-carbonylmethyl)-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester 2,07 g (6,5 mmol) av forbindelsen fra eksempel le og 5,2 g natriumhydrogencarbonat anbringes i 60 ml dimethylformamid (tørket over natriumhydrid) og tildryppes ved 35° C 6,34 g (82,2 mmol) bromeddiksyre-tert.-butylester i 30 ml dimethylformamid. Det omrøres ytterligere i 2,5 timer ved 35° C, hvoretter det ikke kan påvises noe utgangsprodukt tynnsjiktskromatografisk. Utfelt natriumbromid frafiltreres og filtratet inndampes. Resten tilsettes vann og ekstraheres flere ganger med ether. Etter tørking og inndamping renses etherekstrakten over en silicagelsøyle fra uomsatt bromeddiksyre-tert.-butylester. Det oppnås 3,54 g (68,8 % av teorien) av en farveløs olje. g) 3,6,9-triaza-4-(4-benzyloxycarbonylmethoxybenzyl)-3,6,9-tr is-(tert.-butoxy-carbonylmethyl)-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester 1,98 g (2,54 mmol) av forbindelsen fra eksempel lf sammenblandes med 70 mg natriumhydrid (80 % i parafin) (2,5 mmol) i 30 ml tørt tetrahydrofuran langsomt under omrøring og så tildryppes ved romtemperatur 0,54 g bromeddiksyrebenzylester (2,54 mmol) i 20 ml tørt tetrahydrofuran. Etter omrøring over natten avsuges utfelt natriumbromid, inndampes, opptas i diethylether og de øvrige uorganiske bestanddeler fjernes ved vasking med vann. Etter tørking over magnesiumsulfat befris løsnings-midlet og renses over en silicagelsøyle. Det oppnås 1,35 g (1,45 mmol) av en farveløs sirup (62 % av teorien). h) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-4-(4-carboxymethoxybenzyl) -undecandisyre-bis- (tert. -butyl)-diester 7,83 g (8,43 mmol) av forbindelsen ifølge eksempel lg oppløses i 70 ml tørt tetrahydrofuran og hydreres i nærvær av 1,4 g 10 % palladium-kull, til det ikke finner sted ytterligere hydrogenopptak. Etter avsuging fjernes løsningsmidlet på en rotasjonsfordamper og substansen tørkes ved 0,01 torr. Det oppnås 4,2 g av en farveløs olje (utbytte 74 % av teorien).

i) Poly-<4- [ 2 , 6-di- (bis- (carboxymethyl) -amino) -4-(carboxymethyl) -

aza-hexyl]-fenoxyacetyl>-polyethylenimin

7,16 g (8,5 mmol) av forbindelsen fra eksempel lh tilsettes i 80 ml tetrahydrofuran med 1,28 g (9,4 mmol) klormaursyreisobutylester og 1,9 g (18,8 mmol) triethylamin, hver oppløst i 20 ml tetrahydrofuran.

Etter 1 times forløp tilsettes under bibehold av avkjølingen en løsning av 533,2 mg (tilsvarer 12,4 mmol mpnomer

(R)

underenhet) polyethylenimin (Polymin vannfri ) i vann og lar blandingen komme til romtemperatur under omrøring. Utfelt salt frafUtreres, løsningsmidlet fordampes og resten løses ved opp-

varming med 150 ml maursyre. Etter 3 timer ved 60° C helles i 2 liter isvann og dialyseres. Etter frysetørking blir det tilbake 4,35 g hvitt, finkrystallinsk pulver.

Analyse: C 51,75 H 6,03 N 10,54

j) Gadolinium-kompleks

2,36 g av den polymere kompleksdanner fra eksempel li oppløses i 30 ml vann under tilsetning av noen dråper fortynnet ammoniakkløsning og tilsettes 3,92 ml av en 1 m løsning av gadoliniumacetat i 0,1 m ammonacetatbuffer pH 4,5, hvorved pH-verdien ved tilsetning av fortynnet ammoniakkløsning holdes på en verdi over 5,5. Det dialyseres og underkastes en fryse-tørking. Det blir tilbake 2,96 g av et hvitt, krystallinsk pulver.

Analyse: C 41,26 H 4,41 N 8,39 Gd 20,67

Natrium-salt av gadolinium-komplekser

1,8 g av polymer-komplekset oppløses i 20 ml vann under omrøring og tilsetning av ln natronlut, hvorved pH-verdien 7,5 ikke må overstiges (forbruk 4,73 ml). Etter frysetørking foreligger natriumsaltet i form av fine, hvite krystaller. Utbyttet var 1,89 g.

Analyse: C 39,0 H 3,92 N 7,94 Na 5,71 Gd 19,54

N-methylglucaminsalt av komplekset

2,16 g gadoliniumkompleks anbringes i 50 ml vann og titreres med en 1 m vandig løsning av N-methylglucamin til en pH-verdi mellom 7,3 og 7,4. Forbruket var 6,2 ml. Etter fryse-tørking foreligger 3,37 g farveløse krystaller.

Analyse: C 42,62 H 4,21 N 8,12 Gd 13,9

Eksempel 2

Poly-<4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxyacetyl>-polyethylenimin-poly-[2-(maleimido)-ethylenamid]

3,81 g av den kompleksdanner som ble oppnådd i eksempel 1, oppløses i 8 ml vann ved tilsetning av 110 mg kaliumcarbonat og oppfylles raskt med 150 ml dimethylsulfoxyd (DMSO). Det

tilsettes så 200 mg dimethylsulfat i 1 ml DMSO og oppvarmes i 30 minutter ved 60° C. Deretter tilføyes 1,3 g (9,3 mmol) 2-(maleimido)-ethylamin, oppvarmes ytterligere i 30 minutter til 80° C og helles i en tre ganger så stor mengde vann. Etter dialyse og frysetørking foreligger 4,0 g hvit krystallinsk substans. UV-spektroskopisk ble det bestamt et innhold på

78,9 mg (0,8 mmol) maleimid/g substans (=280 mm).

Analyse: C 51,75 H 6,03 N 10,56

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 41,28 H 4,41 N 8,42 Gd 20,63

Natriumsalt

C 39,02 H 3,92 N 7,96 Na 5,7 Gd 19,40

N- methylglucamin- salt

C 42,63 H 4,21 N 8,14 Gd 13,88

Alternativ metode

Dersom reaksjonen gjennomføres ved den ovenstående forskrift, men istedenfor kompleksdanneren å anvende det ferdige Gd-kompleks fra eksempel lj, oppnås etter analog opparbeidelse likeledes det derivatiserte kompleks. Av 7,85 g av

gadolinium-komplekset med 20,6 vekt% Gd oppnås 7,78 g av komplekset belagt med amidoethylen-(maleimido)-grupper. Produktet oppviser et gadoliniuminnhold på 20,1 vekt% og 0,7 8 mg maleimid pr. gram substans.

Eksempel 3

Poly-<4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxyacetyl>-polyethylenimin-poly-hydrazid

Som beskrevet i eksempel 2, oppnås hydrazidet av kompleksdanneren, når det istedenfor 2-(maleimido)-ethylamin tilsettes en ekvivalent mengde hydrazin-hydrat. Hydrazininnholdet bestemmes kolorimetrisk (p-dimethylaminobenzaldehyd) til 22,8 mg (0,8 mmol) hydrazin/g substans. Fra 4,02 g kompleks-danner oppnås 3,87 g hydrazid som hvit, krystallinsk substans.

Analyse: C 51,68 H 6,07 N 10,61

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 41,21 H 4,44 N 8,46 Gd 20,65

Natrium- salt

C 38,96 H 3,95 N 8,00 Na 5,70 Gd 19,52

N'— methylglucamin- salt

C 42,58 H 4,23 N 8,17 Gd 13,89

Eksempel 4

Poly-<4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxyacetyl>-polyethylenimin-poly-[10-(hydrazinocarbonyl)-decylamid]

Når det i den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 2 som nitrogenbase anvendes 11-amino-undecansyre-(tert.-butoxycarbonyl)-hydrazid istedenfor 2-(maleimido)-ethylamin, oppnås poly-<4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl) -aza-hexyl]-fenoxyacetyl>-polyethylenimin-poly-[10-((tert.-butoxycarbonyl)-hydrazinocarbonyl)decylamid fra hvilken tert.-butoxycarbonylbeskyttelsesgruppen fjernes med maursyre,

som beskrevet i eksempel li. På denne måte oppnås fra 6,30 g kompleksdanner 6,41 g hvit fast substans. Hydrazininnholdet bestemmes kolorimetrisk til å være 18,7 mg (0,67 mmol) pr. gram substans.

Analyse: C 51,81 H 6,07 N 10,67

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 41,38 H 4,45 N 8,52 Gd 20,52

Natrium- salt

C 39,13 H 3,96 N 8,06 Na 5,67 Gd 19,40

N- methylglucamin- salt

C 42,69 H 4,24 N 8,21 Gd 13,83

Eksempel 5

a) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert•-butoxycarbonylmethyl)-4-(4-oxiranylmethoxybenzyl)-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester

16,35 g (21,0 mmol) 3,6,9-triaza-4-(4-hydroxybenzyl)-3,6,9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester (eksempel lf) oppløses under omrøring med 630 mg (21 mmol) natriumhydrid (80 % i paraffin) i 300 ml toluen og tilsettes ved 40° C dråpevis en løsning av 1,95 g (21 mmol) epiklorhydrin i 20 ml toluen. Etter 1 time tilsettes forsiktig 100 ml vann. Etter rysting skilles fasene. Deretter inndampes den organiske fase etter tørking. Etter kromatografisk rensing foreligger 15,4 g (88 % av teorien) farveløs olje.

Analyse:

b) Poly-<3-[4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl) -aza-hexyl]-fenoxy]-2-hydroxypropyl>-polyethylenimin

12,3 g (14,7 mmol) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-4-(4-oxiranylmethoxybenzyl)-undecandisyre-bis- (tert.-butyl)-diester oppløses i 150 ml methanol med 6,30 mg (14,65 mmol monomere underenheter) polyethylenimin, hvorved temperaturen holdes under 5° C. I løpet av 1 time oppvarmes til romtemperatur og det oppvarmes enda 1 time ved 60° C.

Etter avsuging av løsningsmidlet oppvarmes i 100 ml maursyre

3 timer ved 60° C, helles i 2 liter vann og dialyseres. Etter frysetørking foreligger 6,22 g av et finkrystallinsk, hvitt pulver, som begynner å sintre over 150° C.

Analyse: C 52,17 H 6,41 N 9,42

Gadolinium-komplekset og dets: salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 41,51 H 4,70 N 7,50 Gd 20,83

Natrium- salt

C 39,22 H 4,19 N 7,08 Na 5,75 Gd 19,69

N- methylglucamin- salt

C 42,79 H 4,40 N 7,52 Gd 13,97

Eksempel 6

Poly-<3-[4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxy]-2-hydroxypropyl>-polyethylenimin-poly-[2--frialeimido) -ethylenamid]

Ana.logt med den forskrift som er angitt for eksempel 2 omsettes 2,9 g av den kompleksdanner som oppnås ifølge eksempel 5. Det oppnås 2,8 g av tittelforbindelsen. Maleimidinnhold

(UV) 0,31 vekt%.

Analyse: C 52,17 H 6,41 N 9,45

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 41,53 H 4,70 N 7,52 Gd 20,79

Natrium- salt

C 39,25 H 4,19 N 7,11 Na 5,74 Gd 19,65

N- methylglucamin- salt

C 42,80 H 4,41 N 7,59 Gd 13,96

Eksempel 7

Poly-<3-[4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)- A-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxy]-2-hydroxypropyl>-polyethylenimin-polyhydrazid

Analogt med forskriften for eksempel 3 oppnås 3,4 g

av hydrazidet utgående fra 3,5 g av den kompleksdanner som er oppnådd ifølge eksempel 5. Hydrazininnholdet oppgår til 14,0 mg pr. gram substans.

Analyse: C 52,06 H 6,47 N 9,54

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 41,44 H 4,75 N 7,60 Gd 20,80

Natrium- salt

C 39,16 H 4,24 N 7,18 Na 5,74 Gd 19,65

N- methylglucamin- salt

C 42,74 H 4,44 N 7,58 Gd 13,96

Eksempel 8

Poly-<3-[4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxy]-2-hydroxypropyl>-polyethylenimin-poly-[10-(hydrazinocarbonyl)-decylamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 4, omsettes 4,5 g av den kompleksdanner som er oppnådd i eksempel 5. Det oppnås 4,6 g av tittelforbindelsen.

Analyse: C 52,22 H 6,44 N 9,54

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 41,61 H 4,73 N 7,60 Gd 20,71

Natrium- salt

C 39,33 H 4,22 N 7,18 Na 5,72 Gd 19,57

N- methylglucamin- salt

C 42,85 H 4,43 N 7,59 Gd 13,92

Eksempel 9

a) 3-aza-l-(4-hydroxybenzyl)-1,3,5-tri-tosyl-pentan-l,5-diamin 24,0 g (75,3 mmol) 3-aza-l-(4-hydroxybenzyl)-pentan-1,5-diamin (som trihydroklorid eksempel le) tilsettes til 2 50 ml tørt pyridin og ved 0° C tildryppes i løpet av 1 time under god omrøring 37,9 g (198,7 mmol) tosylklorid, oppløst i 100 ml pyridin. Blandingen får stå over natten ved 4° C, hoveddelen av pyridinet inndampes i vakuum og opptas i 300 ml diklormethan. Ved flere gangers vasking med fortynnet saltsyre, vandig bicarbonatløsning og dobbeltdestillert vann fjernes gjenværende pyridin og overskudd toluensulfonsyre. Etter tørking kromatograferes på silicagel med ethylacetat/hexan. Tritosylatet oppnås i form av farveløse krystaller. Utbytte 36,9 g (73 % av

5 teorien).

Smeltepunkt: 145 - 146° C

0 b) 2-(4-hydroxybenzyl)-1,4,7,10-tetra-tosyl-l,4,7,10-tetra-azacyklododecan

10,95 g (16,3 mmol) 3-aza-l-(4-hydroxybenzyl)-1,3,5-tri-tosyl-pentan-1,5-diamin oppløses i 100 ml dimethylformamid

og omrøres med 1,35 g (45 mmol) natriumhydrid (80 % i parafin)

5 i 30 minutter ved 35 - 40° C. Deretter tilsettes langsomt en løsning av 9,51 g (16,3 mmol) 3-aza-l,3,5-tritosyl-l,5-dihydroxy-pentan i 100 ml DMF. Det omrøres i 4 timer ved 130° C, avkjøles over natten og løsningsmidlet avdestilleres. Resten krystalli-seres ved utrivning med litt methanol. Etter vasking med for-o tynnet saltsyre og omkrystallisering fra acetonitril oppnås

7,4 g (48 % av teorien) farveløse krystaller med smeltepunkt 192 - 193° C.

:5 c) 2-(4-hydroxybenzyl)-1,4,7,10-tetraazacyklododecan.

Trihydrobromid

12,0 g (12,7 mmol) 2-(4-hydroxybenzyl-l,4,7,10-tetra-tosyl-l, 4 , 7 , 10- tetraazacyklododecan oppvarmes i 50 ml iseddik

;o med 33 % bromhydrogen i 4 timer ved 100° C. Blandingen helles i 300 ml diethylether, avsuges og resuspenderes to ganger i hver gang 300 ml diethylether. Alle operasjonene gjennomføres under nitrogenbeskyttelsesatmosfære. Etter tørking i vakuum foreligger

5,16 g (78 % av teorien) farveløse krystaller, som smelter ved 55 115 - 117° C under spaltning.

d) 2-(4-hydroxybenzyl)-1,4,7,10-tetrakis-(tert.-butoxy-carbony lmethyl) -1,4,7,10-tetraazacyklododecan 8,49 g (16,3 mmol) 2-(4-hydroxybenzyl)-1,4,7,10-tetraazacyklododecan (som trihydrobromid) suspenderes i 150 ml dimethylformamid, tilsettes 9,66 g (115 mmol) natriumhydrogencarbonat og tilsettes ved 60° C en løsning av 12,7 g (65,2 mmol) bromeddiksyre-tert.-butylester i 100 ml DMF. Etter 2 timers omrøring ved denne temperatur avsuges løsningsmidlet og den oljeaktige rest kromatograferes på silicagel med ether/hexan; Det oppnås en farveløs viskøs olje. Utbytte 9,0 g (79 %).

e) 2-[4-(oxiranylmethoxy)-benzyl)-1,4,7,10-tetrakis-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-1,4,7,10-tetraazacyklododecan

12,72 g (18,2 mmol) 2-(4-hydroxybenzyl) -1, 4 , 7 ,10-tetrakis-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-1,4,7,10-tetraazacyklododecan (Eksempel 9d) oppløses i 250 ml toluen og tilsettes 350 ml natriumhydrid (80 % parafin, 18,3 mmol). Det oppvarmes til 80 til 100° C og tilsettes dråpevis en løsning av 1,74 g (18,2 mmol) epiklorhydrin i 50 ml toluen. Etter 2 timers oppvarming til tilbakeløpstemperatur inndampes det og renses gjennom en silicagelsøyle. Det oppnås en farveløs olje.

Utbytte: 11,53 g (79,7 % av teorien)

f) Poly-<4-[2,5,8,11-tetrakis-(carboxymethyl)-2,5,8,11-tetra-azacyklododecylmethyl]-3-fenoxy-2-hydroxypropyl>-polyethylenimin

Som beskrevet i eksempel 5 oppnås fra 12 g (15,1 mmol) 2-[4-(oxiranylmethoxy)-benzyl]-1,4,7,10-tetrakis-(tert.-butoxy-carbony lmethyl) -1 , 4 , 7 , 10-tetraazacyklododecan og 645 mg (15 mmol monomere underenheter) polyethylenimin 7,49 g hvitt, finkrystallinsk pulver, som spaltes over 165° C.

Analyse: C 55,16 H 7,11 N 11,52

Gadoliniumkomplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j .

Gadolinium- kompleks

C 44,03 H 5,28 N 9,18 Gd 20,55

Natrium- salt

C 42,80 H 5,01 N 8,93 Na 2,92 Gd 19,98

N- methylglucamin- salt

N 44,30 H 4,99 N 8,87 Gd 16,55

Eksempel 10

Poly-<4-[2,5,8,11-tetrakis-(carboxymethyl)-2,5,8,11-tetraaza-cyklododecylmethyl]-3-fenoxy-2-hydroxypropyl>-polyethylenimin-poly-[2-(maleimido)-ethylenamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel

2 omsettes 3,9 g av den kompleksdanner som er oppnådd ifølge eksempel 9. Det oppnås 4,0 g av tittelforbindelsen. Maleimid-innhold (UV): 0,48 vekt%

Analyse: C 55,05 H 7,16 N 11,63

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 43,96 H 5,32 N 9,29 Gd 20,52

Natrium- salt

C 42,74 H 5,04 N 9,03 Na 2,91 Gd 19,95

N- methylglucamin- salt

C 44,24 H 5,03 N 8,95 Gd 16,53

Eksempel 11

Poly-<4-[2,5,8,11-tetrakis-(carboxymethyl)-2,5,8,11-tetraaza-cyklododecylmethyl]-3-fenoxy-2-hydroxypropyl>-polyethylenimin-polyhydrazid

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 3, omsettes 2,5 g av den kompleksdanner som er oppnådd i eksempel 9. Det oppnås 2,3 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk): 0,35 vekt%

Analyse: C 55,18 H 7,14 N 11,61

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 42,89 H 5,31 N 9,28 Gd 20,43

Natrium- salt

C 42,89 H 5,04 N 9,03 Na 2,9 Gd 19,86

N- methylglucamin- salt

C 44,37 H 5,02 N 8,95 Gd 16,47

Eksempel 12

Poly-<4-[2,5,8,11-tetrakis-(carboxymethyl)-2,5,8,11-tetraaza-cyklododecylmethyl]-3-fenoxy-2-hydroxypropyl>-polyethylenimin-poly-[10-hydrazinocarbonyl)-decylamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 4, omsettes 5,8 g av den kompleksdanner som er fremstilt i eksempel 9. Det oppnås 5,9 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk): 0,35 vekt%

Analyse: C 55,14 H 7,10 N 11,55

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 44,06 H 5,28 N 9,22 Gd 20,48

Natrium- salt

(C 42,84 H 5,01 N 8,97 Na 2,91 Gd 19,91

N- methylglucamin- salt

C 44,32 H 4,99 N 8,91 Gd 16,50

Eksempel 13

a) N 3 -(2,6-dioxomorfolinoethyl)-N 6-(ethoxycarbonylmethyl)-3,6-diazaoctandisyre

En suspensjon av 21,1 g (50 mmol) N ,N -bis-(carboxymethyl)-N 9-(ethoxycarbonylmethyl)-3,6,9-triazaundecandisyre (J. Pharm. Sei. 68, 1979, 194) i 250 ml eddiksyreanhydrid om-røres etter tilsetning av 42,2 ml pyridin tre dager ved romtemperatur. Så avsuges bunnfallet, det vaskes tre ganger med hver gang 50 ml eddiksyreanhydrid og utrøres deretter flere timer'med absolutt diethylether. Etter avsuging, vasking i absolutt ethyl-ether og tørking i vakuum ved 40° C oppnås 18,0 g (= 89 % av teorien) av et hvitt pulver med smeltepunkt 195 - 196° C. Analyse (beregnet på vannfri substans):

b) Poly-N-f10-carboxy-3,6,9-tris(carboxymethyl)-3,6,9-triaza-decanoyl)-polyethylenimin

380 mg polyethylenimin (8,8 mmol monomere underenheter) oppløses i 50 ml vann. Under isavkjøling tilsettes porsjonsvis 2,37 g (5,9 mmol) av det monoanhydrid som er oppnådd ifølge 13a, hvorved pH-verdien holdes på verdier over 9 med 1 n natronlut. Etter 1 times omrøring dialyseres og frysetørkes.

Utbytte 1,48 g

Analyse: C 46,55 H 6,46 H 14,51 c) Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås analogt med eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 35,10 H 4,41 N 10,51 Gd 26,22

Natriumsalt

C 33,25 H 4,02 N 10,33 Na 3,72 Gd 25,85

N- methylglucamin- salt

C 36,95 H 4,21 N 10,02 Gd 20,40

d) Dysprosium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j, når det anvendes dysprosiumacetat

istedenfor gadoliniumacetat.

Dysprosium- kompleks

C 34,24 H 4,25 N 10,66 Dy 26,94

Natrium- salt

C 33,04 H 3,94 N 10,28 Na 3,67 Dy 25,99

N- methylglucamin- salt

C 36,87 H 4,15 N 9,93 D.y 20,61

Eksempel 14

Poly-N-[10-carboxy-3,6,9-tris(carboxymethyl)-3,6,9-triazadeca-noyl)-polyethylenimin-poly-[2-(maleimido)-ethylenamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 2, omsettes 5,2 g av den kompleksdanner som er fremstilt etter eksempel 13. Det oppnås 4,5 g av tittelforbindelsen.

Maleimid-innhold (UV): 0,27 vekt%

Analyse: C 46,53 H 6,51 N 14,51

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1 j .

Gadolinium- kompleks

C 34,58 H 4,28 N 10,78 Gd 26,24

Natrium- salt

C 33,35 H 3,95 N 10,35 Na 3,65 Gd 25,30

N- methylglucamin- salt

C 37,12 H 4,15 N 10,00 Gd 20,05

Eksempel 15

Poly-N-[10-carboxy-3,6,9-tris(carboxymethyl)-3,6,9-triazadeca-noyl]-polyethylenimin-polyhydrazid

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 3, omsettes 2,5 g av den kompleksdanner som er fremstilt etter eksempel 13. Det oppnås 2,2 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk): 0,47 vekt%

Analyse: C 64,47 H 6,44 N 14,49

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 34,32 H 4,26 N 10,75 Gd 26,38

Natrium- salt

C 33,36 H 3,96 N 10,31 Na 3,73 Gd 25,39

N- methylglucamin- salt

C 37,04 H 4,15 N 9,95 Gd 20,19

Eksempel 16

Poly-N-[10-carboxy-3,6,9-tris(carboxymethyl)-3,6,9-triazadeca-noyl]-polyethylenimin-poly-[10-(hydrazinocarbonyl)-decylamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 4, omsettes 2,8 g av den kompleksdanner som er fremstilt etter eksempel 13. Det oppnås 2,9 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk): 0,31 vekt%

Analyse: C 46,66 H 6,43 N 14,55

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 34,44 H 4,27 N 10,72 Gd 26,20

i Natrium- salt

C 33,39' H 3,96 N 10,35 Na 3,72 ■ Gd 25,48

N- methylglucamin- salt

C 37,07 H 4,19 N 9,96 Gd 20,00

Eksempel 17

a) 3-aza-2-(4-benzyloxybenzyl)-4-oxoglutarsyrediamid

(Metode A)

3,62 g (13,3 mmol) O-benzyltyrosinamid kokes med 2,7

g ethyloxamat (23 mmol) i 14 timer i dimethoxyethan ved tilbake-løp. Etter avsuging av løsningsmidlet vaskes suksessivt med vann, ethanol og ether. Etter tørking oppnås 2,73 g hvite krystaller (60 % av teorien).

Smeltepunkt: 270° C.

eller etter Metode B.

a) 3-aza-2-(4-benzyloxybenzyl)-4-oxoglutarsyre-5-ethylester-1-amid 3 g (11,1 mmol) O-benzyltyrosinamid oppløses i 30 ml dimethoxyethan, tilsettes 1,56 ml triethylamin og tildryppes ved 0° C 1,53 g (11,1 mmol) oxalsyreethylesterklorid. Etter 30 minutter ved 0° C helles blandingen på 100 ml is, avsuges og tørkes. Utbyttet var 3,87 g (94 % av teorien).

Smeltepunkt: 142° C.

Analyse:

P) 3,6 g (9,72 mmol) av forbindelsen fra eksempel aoc overhel-les 4 0 ml av en løsning av 1 mol NH^/l methanol. Etter 1 time frafiltreres det utfelte produkt. Etter tørking oppnås 3,13 g (95 % av teorien) av tittelforbindelsen i form av farveløse krystaller.

Smeltepunkt: 2 69° C

b) 3-aza-2-(4-hydroxybenzyl)-4-oxoglutarsyrediamid

lg (2,9 mmol) av forbindelsen fra eksempel 17a suspenderes med 100 mg 10 % palladium-kull og noen dråper konsen-trert saltsyre i 20 ml methanol og suspenderes til hydrogen-

opptaket slutter. Etter frafiltring fra katalysatoren oppnås 690 mg farveløse krystaller (93 % av teorien). Smeltepunkt: 245 - 250° C (spaltning)

c) 3-aza-2-(4-hydroxybenzyl)-pentan-1,5-diamin. Trihydroklorid 1 g av forbindelsen fra eksempel b fortsettes ifølge den forskrift som er angitt for eksempel le. Det oppnådde, farveløse krystallisat veide 1,19 g (93,7 % av teorien). Smeltepunkt: 238° C.

d) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-5-(4-hydroxybenzyl)-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester

Ifølge den forskrift som er angitt for eksempel lf, omsettes 5,19 g (16,3 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel c til 7,75 g (61 % av teorien) av tittelforbindelsen i form av en seigviskøs, klar væske.

e) 3,6,9-triaza-5-(4-benzyloxycarbonylmethoxybenzyl)-3,6,9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester 5,0 g (6,4 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel d omsettes ifølge forskriften for eksempel lg med bromeddiksyrebenzylester til 4,6 g (74,8 % av teorien) av en farveløs, seigtflytende olje.

f) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-5-(4-carboxymethoxybenzyl)-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester

Fra 4,9 g (5,16 mmol) av den benzylester som ble oppnådd i det foregående reaksjonstrinn, oppnås ifølge den forskrift som er angitt under eksempel lh, 4,1 g av en farveløs, seig olje

(93,2 % av teorien).

g) Poly-[4-<5-Jbis-(carboxymethyl)-aminoj-3-(carboxymethyl)-aza-2-[2-(bis-(carboxymethyl)-amino-methyl]-pentyl>-fenoxyacetyl]-polyethylenimin

Tittelforbindelsen syntetiseres ifølge den forskrift som er angitt for eksempel li, fra 3,27 g av den pentaester som er beskrevet i det forrige reaksjonstrinn og 245 mg polyethylenimin. Det oppnås på denne måte 2,0 g av den polymere kompleks-danner som hvitt, krystallinsk pulver.

Analyse: C 51,76 H 6,04 N 10,56

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i-eksempel 1 j .

G adolinium- kompleks

C 41,32 H 4,42 N 8,45 Gd 20,70

Natrium- salt

C 38,91 H 3,91 N 7,94 Na 5,71 Gd 19,58

N- methylglucamin- salt

C 42,60 H 4,23 N 8,13 Gd 13,87

Eksempel 18

Poly-[4-<5-{bis-(carboxymethyl)-amino}-3-(carboxymethyl)-aza-2-[2-(bis-(carboxymethyl)-amino)-methyl]-pentyl>-fenoxyacetyl]-polyethylenimin-poly-[2-(maleimido)-ethylenamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 2, omsettes 4,3 g av den kompleksdanner som er oppnådd fra eksempel 17. Det oppnås 4,1 g av tittelforbindelsen. Maleimid-innhold (UV) 0,68 vekt%.

Analyse: C 51,74 H 6,05 N 10,55

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 41,09 H 4,43 N 8,43 Gd 20,69

Natrium- salt

C 38,95 H 3,93 N 7,98 Na 5,71 Gd 19,50

N- methylglucamin- salt

C 42,54 H 4,21 N 8,15 Gd 13,88

Eksempel 19

Poly-[4-<5-{bis-(carboxymethyl)-amino}-3-(carboxymethyl) -aza-2-[2-(bis-(carboxymethyl)-amino)-methyl]-pentyl>-fenoxyacetyl]-polyethylenimin-polyhydrazid

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 3, omsettes 2,6 g av den kompleksdanner som er oppnådd ifølge eksempel 17. Det oppnås 2,5 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,32 vekt%

Analyse: C 51,91 H 6,05 N 10,52

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 41,06 H 4,41 N 8,43 Gd 20,71

Natrium- salt

C 39,13 H 3,93 N 7,93 Na 5,73 Gd 19,48

N- methylglucamin- salt

C 42,57 H 4,21 N 8,11 Gd 13,92

Eksempel 20

Poly-[4-<5-{bis-(carboxymethyl)-aminoj -3-(carboxymethyl) -aza-2-[2-(bis-(carboxymethyl)-amino)-methyl]-pentyl>-fenoxyacetyl]-polyethylenimin-poly-[10-(hydrazinocarbonyl)-decylamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 4, omsettes 2,8 g av den kompleksdanner som er oppnådd ifølge eksempel 17. Det oppnås 2,9 g av tittelforbindelsen. Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,77 vekt%

Analyse: C 52,03 H 6,09 N 10,65

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 41,29 H 4,47 N 8,52 Gd 20,52

Natrium- salt

C 39,14 H 3,96 N 8,06 Na 5,67 Gd 19,40

N- methylglucamin- salt

C 42,76 H 4,24 N 8,17 Gd 13,79

Eksempel 21

a) 3,6-diaza-3,6-bis-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-4-(4-hydroxy-benzyl) -suberinsyre-bis-(tert.-butyl)-diester. 15,31 g (0,064 mol) 4-hydroxybenzyl-l,2-ethan-diamin som dihydroklorid og 71,14 g (0,71 mol) kaliumhydrogencarbonat tilsettes til 380 ml dimethylformamid (tørket over natriumhydrid) og tildryppes ved 35° C 50 g (0,26 mol) bromeddiksyre-tert.-butylester i 80 ml dimethylformamid. Det omrøres i ytterligere 2,5 timer ved 35° C, hvoretter det ikke lenger kan påvises noe utgangsprodukt tynnsjiktskromatografisk. Utfelt kaliumbromid frafiltreres og filtratet inndampes. Resten tilsettes vann og ekstraheres flere ganger med ether. Etter tørking og inndamping renses etherekstrakten gjennom en silicagelsøyle for uomsatt bromeddiksyre-tert.-butylester. Det oppnås 24,8 g (63 % av teorien) av en farveløs olje.

b) Poly-[4-<2,3-di-(bis-(carboxymethyl)]-aminopropyl>-fenyl-iminocarbarnat]-polyethylenimin

7,2 g (11,56 mmol) av tittelforbindelsen fra a) opp-løses i 150 ml methanol og tilsettes porsjonsvis 1,4 g (13,3 mmol) bromcyan, hvorved det samtidig tildryppes en ekvimolar mengde 0,1 n methanolisk kalilut. Temperaturen får derved ikke overskride 10° C. Etter 15 minutter tilsettes en løsning av

470 mg (10,9 mmol monomere underenheter) polyethylenimin i 20 ml methanol og oppvarmes langsomt til 40° C. Etter en halv time ved denne temperatur fordampes løsningsmidlet (etter at et eventuelt bunnfall på forhånd er frafiltrert) og resten oppløses i 150 ml maursyre under oppvarming. Etter 2 timer ved 60° C helles blandingen i 2 liter isvann, dialyseres og retentatet underkastes en frysetørking. Det hvite, fnokkede krystallisat begynner å spaltes over 80° C. Utbyttet var 3,56 g.

Analyse: C 51,52 H 5,65 N 12,13

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 38,59 H 3,77 N 9,14 Gd 25,10

Natrium- salt

C 37,45 H 3,47 N 8,80 Na 3,57 Gd 24,37

N- methylglucamin- salt

C 40,14 H 3,78 N 8,76 Gd 19,46

Eksempel 22

Poly-[4-<2,3-di-(bis-(carboxymethyl))-aminopropyl]-fenylimino-carbamat>-polyethylenimin-poly-[2-(maleimido)-ethylamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 2, omsettes 2,5 g av den kompleksdanner som er oppnådd i eksempel 21. Det oppnås 2,2 g av tittelforbindelsen.

Maleimid-innhold (UV) 0,67 vekt%

Analyse: C 51,46 H 5,66 N 12,18

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 38,85 H 3,77 N 9,10 Gd 25,17

Natriumsalt

C 37,63 H 3,48 N 8,80 Na 3,55 Gd 24,42

N- methylglucamin- salt

C 40,36 H 3,79 N 8,80 Gd 19,50

Eksempel 23

Poly-[4-<2,3-di-(bis-(carboxymethyl))-aminopropyl]-fenylimino-carbamat>-polyethylenimin-polyhydrazid

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 3, omsettes 4,4 g av den kompleksdanner som er oppnådd i eksempel 21. Det oppnås 4,2 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,32 vekt%

Analyse: C 51,64 H 5,66 N 12,08

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 38,79 H 3,77 N 9,09 Gd 25,21

Natrium- salt

C 37,57 H 3,48 N 8,77 Na 3,54 Gd 24,44

N- meglumin- salt

C 40,41 H 3,79 N 8,80 Gd 19,48

Eksempel 24

Poly-[4-<2,3-di-(bis-(carboxymethyl))-aminopropyl]-fenylimino-carbamat>-polyethylenimin-poly-[10-(hydrazinocarbonyl)-decylamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 4, omsettes 3,1 g av den kompleksdanner som er oppnådd i eksempel 21. Det oppnås 3,2 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,17 vekt%

Analyse: C 51,43 H 5,70 N 12,16

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 39,03 H 3, 81 N 9,24 Gd 25,02

Natrium- salt

C 37,41 H 3,51 N 8,93 Na 3,53 Gd 24,35

N- meglumin- salt

C 40,56 H 3,82 N 8,81 Gd 19,40

Eksempel 25

a) N-carbobenzoxyserin-(2-carbobenzoxyaminoethylen)-amid

7,34 g (30,7 mmol) N-carbobenzoxyserin oppløses i

120 ml tørt tetrahydrofuran, tilsettes 5 ml Et^N og så dråpevis 2,9 ml klormaursyreethylester, hvorved temperaturen holdes på under -10° C. Etter avslutning av tilsetningen omrøres i 30' minutter ved denne temperatur, tilsettes igjen den samme mengde forhåndsavkjølt triethylamin og en iskold løsning av 7,1 g

(30,7 mmol) N-(2-aminoethyl)-carbaminsyrebenzylester-hydroklorid i 70 ml dimethylformamid tildryppes. Det omrøres ytterligere i 30 minutter ved -10° C, blandingen får så komme til romtemperatur under omrøring og oppvarmes så i 10 minutter til 30° C. Deretter fjernes løsningsmidlet på en rotasjonsfordamper og helles i 500 ml isvann. Krystallisatet avsuges, vaskes med isvann og tørkes. Utbyttet var 10,33 g (81 % av teorien). Smeltepunkt: 167° C.

b) (2-aminoethyl)-serinamid

13,46 g (32,4 mmol) N-carbobenzoxyserin-(2-carbobenz-oxyaminoethy len) -amid hydreres i 200 ml methanol i nærvær av 1,37 g 10 % palladium/kull til det ikke opptas mer hydrogen. Katalysatoren frafiltreres og alle flyktige andeler fjernes på en oljepumpe. Det blir tilbake en seig, delvis krystallinsk olje.

Utbytte: 4,67 g (98 % av teorien)

c) 1-hydroxymethyl-l,3,5-triazapentan. Trihydroklorid.

4,3 g (29,3 mmol) (2-aminoethyl)-serinamid (Eksempel

25b) suspenderes i 130 ml tørt tetrahydrofuran og en langsom strøm av I^Hg (fra 5,6 g NaBH^ i 75 ml diethylenglykoldimethyl-ether og 54 ml bortrifluorid-etherat-kompleks) drives med tørt

nitrogen under stadig omrøring gjennom løsningen. Det omrøres over natten ved 60° C, tildryppes deretter 3 0 ml methanol ved 20° C og klorhydrogen innledes under isavkjøling. Det oppkokes deretter i kort tid og avsuges. Trihydrokloridet oppnås som hvitt, krystallinsk pulver i 69 %-ig utbytte.

Smeltepunkt: 236° C (spaltning)

d) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-4-hydroxymethyl-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester 17,85 g (73,59 mmol) av det triamin som er oppnådd ifølge 25c), tilsettes til 450 ml dimethylformamid og tilsettes 54,4 g (648 mmol) natriumhydrogencarbonat. Ved 35° C tildryppes under omrøring 78,95 g (404,72 mmol) bromeddiksyre-tert.-butylester, omrøres så ennå i 3 timer ved 35° C og utfelt salt frafiltreres. Etter inndamping tilsettes vann til resten og ekstraheres flere ganger med ether. Uomsatt brom-eddiksyreester fraskilles på en silicagelsøyle og det oppnås etter avsugning av løsningsmidlet 42,32 g (6 0,12 mmol) av en farveløs, seig olje (81,7 % av teorien) e) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-4-[(oxiranylmethoxy)-methyl]-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester 24,16 g (34,32 mmol) av den hydroxymethyl-forbindelse som oppnås i 25d), oppløses i 500 ml tørt toluen med 1,47 g (37,76 mmol) natriumamid og tilsettes ved 40° C langsomt en løsning av 3,46 g (37,41 mmol) epiklorhydrin i 50 ml toluen. Etter en times omrøring ved denne temperatur avsuges uløselige stoffer, det inndampes og renses gjennom en silicagelsøyle. Det blir tilbake 24,0 g (31,58 mmol) farveløs olje (92 % av teorien).

f) Poly-<6,10-di-[bis-(carboxymethyl)-amino]-8-[(carboxymethyl) -aza]-2-hydroxy-4-oxa-decyl>-polyethylenamin

Som beskrevet i eksempel 5, oppnås tittelforbindelsen av 4,2 g av den forbindelse som oppnås i det forrige reaksjonstrinn, og 230 mg polyethylenimin som farveløst, krystallinsk pulver i et utbytte på 2,31 g. Forbindelsen sintrer over 145° C under gradvis mørkfarging.

Analyse: C 45,99 H 6,57 N 10,77

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 35,51 H 4,63 N 8,32 Gd 23,18

Natrium- salt

C 33,28 H 4,06 N 7,08 Na 6,34 Gd 21,67

N- meglumin- salt

C 39,08 H 4,32 N 8,08 Gd 15,05

Eksempel 2 6

Poly-<6,10-di-[bis-(carboxymethyl)-amino]-8-[(carboxymethyl)-aza]-2-hydroxy-4-oxa-decyl>-polyethylenimin-[2-(maleimido) - ethylenamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 2, omsettes 2,5 g av den kompleksdanner som er oppnådd i eksempel 25. Det oppnås 2,4 g av tittelforbindelsen.

Maleimid-innhold (UV) 0,30 vekt%

Analyse: C 46,17 H 6,54 N 10,8

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 35,43 H 4,65 N 8,41 Gd 23,20

Natrium- salt

C 33,45 H 4,09 N 7,83 Na 6,31 Gd 21,77

N- meglumin- salt

C 39,23 H 4,35 N 8,10 Gd 14,90

Eksempel 27

Poly-<6,10-di-[bis-(carboxymethyl)-amino]-8-[(carboxymethyl)-aza]-2-hydroxy-4-oxa-decyl>-polyethylenimin-polyhydrazid

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 3, omsettes 2,3 g av den kompleksdanner som er oppnådd ifølge eksempel 25. Det oppnås 2,3 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,37 vekt%

Analyse: C 45,89 H 6,59 N 10,75

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 35,66 H 4,64 N 8,29 Gd 23,11

Natrium- salt

C 33,42 H 4,05 N 7,82 Na 6,35 Gd 21,7

N- meglumin- salt

C 39,12 H 4,32 N 8,01 Gd 15,00

Eksempel 2 8

Poly-<6,10-di-[bis-(carboxymethyl)-amino]-8-[(carboxymethyl)-aza]-2-hydroxy-4-oxa-decyl>-polyethylenimin-poly-[10-(hydrazinocarbonyl)-decylamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 4, omsettes 3,0 g av den kompleksdanner som er oppnådd ifølge eksempel 25. Det oppnås 3,1 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,46 vekt%

Analyse: C 46,06 H 6,61 N 10,81

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 35,74 H 4,66 N 8,39 Gd 23,05

Natrium- salt

C 33:,32 H 4, 08 N 7,90 Na 6,33 Gd 21,6

N- meglumin- salt

C 39,25 H 4,33 N 8,06 Gd 14,99

Eksempel 29

Poly-[4-<2,6-di-(bis-(carboxymethyl))-amino]-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxyacetyl>-polylysin

Til en løsning av 3,21 g (25 mmol lysylunderenheter) polylysin og 2,8 g KOH i 150 ml vann dryppes ved 0° C en løs-ning, som er fremstilt av 25,14 g (30 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel lh, 4,7 g (30 mmol) klormaursyreisobutylester og 3,03 g (30 mmol) triethylamin i 100 ml tetrahydrofuran ved 0° C. Etter avsluttet tilsetning avdekanteres fra bunnfallet og dette vaskes med vann. Bunnfallet løses i 250 ml varm maursyre og oppvarmes deretter i 2 timer til 50° C. Deretter tilsettes blandingen til 3 liter vann, det dialyseres og retentatet underkastes en frysetørking. Det oppnås fine hvite krystaller i et utbytte på 9,07 g.

Analyse: C 52,25 H 6,15 N 10,63

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 42,51 H 4,65 N 8,68 Gd 19,04

Natrium- salt

C 40,55 H 4,20 N 8,20 Na 5,28 Gd 18,07

N- meglumin- salt

C 43,63 H 4,40 N 8,34 Gd 13,16

Eksempel 30

Poly-[4-<2,6-di-(bis-(carboxymethyl))-amino]-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxyacetyl>-polylysin-poly-[2-(maleimido)-ethylenamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 2, omsettes 4,3 g av den kompleksdanner som er oppnådd ifølge eksempel 29. Det oppnås 4,1 g av tittelforbindelsen.

Maleimid-innhold (UV) 0,35 vekt%

Analyse: C 52,41 H 6,16 N 10,64

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 44,42 H 4,66 N 8,68 Gd 18,84

Natrium- salt

C 40,60 H 4,17 N 8,28 Na 5,25 Gd 17,95

N- meglumin- salt

C 43,23 H 4,38 N 8,33 Gd 13,01

Eksempel 31

Poly-<4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxyacetyl>-polylysin-poly-hydrazid

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 3, omsettes 4,6 g av den kompleksdanner som er erholdt i eksempel 29. Det oppnås 4,5 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,52 vekt%

Analyse: C 52,29 H 6,13 N 10,63

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 42,47 H 4,64 N 8,67 Gd 19,03

Natrium- salt

C 40,34 H 4,20 N 8,21 Na 5,25 Gd 17,93

N- meglumin- salt

C 43,59 H 4,37 N 8,32 Gd 13,14

Eksempel 32

Poly-<4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl)-fenoxyacetyl>-polylysin-[10-(hydrazinocarboxyl)-decylamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 4, omsettes 5,3 g av den kompleksdanner som er oppnådd ifølge eksempel 29. Det oppnås 5,4 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,31 vekt%

Analyse: C 52 , 3 H 6 ,17 N 10 , 69

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 42,77 H 4,65 N 8,70 Gd 18,84

Natrium- salt

C 40,41 H 4,18 N 8,29 Na 5,24 Gd 17,87

N- meglumin- salt

C 43,34 H 4,40 N 8,33 Gd 13,09

Eksempel 33

Poly- {3-<4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxy>-2-hydroxypropylJ-polylysin

Til en løsning av 1,76 g (13,75 mmol lysylenheter) polylysin i 100 ml vann med 1,39 g triethylamin tilsettes ved 0° C en løsning av 8,1 g (14,58 mmol) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(carboxymethyl)-4-[4-(oxiranylmethoxy)-benzyl]-undecandisyre (fremstilt av den tilsvarende penta-(tert.-butylester) fra eksempel 5a ved oppvarming med maursyre tilsvarende forskriften i eksempel li) i 150 ml 0,1 n natronlut. Blandingen oppvarmes til romtemperatur, dialyseres og retentatet underkastes en frysetørking. Det oppnås 8,36 g farveløs substans i form av fine nåler.

Analyse: C 55,27 H 7,14 N 11,62

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 45,01 H 5,43 N 9,41 Gd 19,26

Natrium- salt

C 43,80 H 5,17 N 9,18 Na 2,74 Gd 18,81

N- meglumin- salt

C 44,79 H 5,14 N 4,05 Gd 15,75

Eksempel 34

Poly- {3-<4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxy>-2-hydroxypropyl}-polylysin-poly-[2-(maleimido) -ethylenamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel

2, omsettes 5,3 g av den kompleksdanner som er oppnådd ifølge eksempel 33. Det oppnås 5,1 g av tittelforbindelsen.

Maleimid-innhold (UV) 0,44 vekt%

Analyse: C 55,43 H 7,11 N 25,00

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 45,02 H 5,43 N 9,43 Gd 19,14

Natrium- salt

C 43,85 H 5,14 N 9,16 Na 2,74 Gd 18,73

N- meglumin- salt

C 44,92 H 5,13 N 9,08 Gd 15,65

Eksempel 35

Poly-{3-<4-[2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-(carboxymethyl)-aza-hexyl]-fenoxy>-2-hydroxypropylj-polylysin-poly-hydrazid Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 3, omsettes 4,7 g av den kompleksdanner som er oppnådd ifølge eksempel 33. Det oppnås 4,6 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,12 vekt%

Analyse: C 55,19 H 7,12 N 11,59

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel 1j.

Gadolinium- kompleks

C 44,77 H 5,40 N 9,43 Gd 19,17

Natrium- salt

C 43,83 H 5,14 N 9,20 Na 2,75 Gd 18,67

N- meglumin- salt

C 45,08 H 5,11 N 9,10 Gd 15,66

Eksempel 3 6

Poly- (3-<4-[ 2 , 6-di- (bis- (carboxymethyl) -amino) -4- (carboxymethyl) - aza-hexyl]-fenoxy>-2-hydroxypropyl}-polylysin-poly-[10-(hydrazinocarbonyl) -decylamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 4, omsettes 3,8 g av den kompleksdanner som er oppnådd i eksempel 33. Det oppnås 3,9 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,14 vekt%

Analyse: C 55,54 H 7,18 N 11,64

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 45,00 H 5,46 N 9,46 Gd 19,08

Natrium- salt

C 43,82 H 5,16 N 9,20 Na 2,73 Gd 18,64

N- meglumin- salt

C 45,17 H 5,14 N 9,10 Gd 15,69

Eksempel 37

Poly-N -[10-carboxy-3,6,9-tris-(carboxymethyl)-3,6,9-triaza-decanoyl]-poly-L-lysin

632 mg (4,9 mmol monomere underenheter) polylysin oppløses i 50 ml vann med 5 ml 1 n natronlut og tilsettes under

isavkjøling pors^onsvxs 2,1 g (5,2 mmol) N 3-(2,6-dioxomorfolino-ethyl)-N -(ethoxycarbonylmethyl)-3,6-diazaoctandisyre (eksempel 13a), hvorved pH-verdien holdes på over 9 med 1 n natronlut. Blandingen omrøres over natten under oppvarming til romtemperatur og dialyseres. Etter frysetørking foreligger 2,05 g farveløse, krystallinske nåler.

Analyse: C 48,06 H 6,61 N 14,21

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 36,99 H 4,66 N 10,91 Gd 23,34

Natrium- salt

C 35,80 H 4,35 N 10,63 Na 3,27 Gd 22,44

N- meglumin- salt

C 38,78 H 4,46 N 10,19 Gd 18,20

Eksempel 38

Poly-N g-[10-carboxy-3,6,9-tris-(carboxymethyl)-3,6,9-triaza-decanoyl]-poly-L-lysin-poly-[2-(maleimido)-ethylenamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 2, omsettes 2,7 g av den kompleksdanner som er oppnådd ifølge eksempel 37. Det oppnås 2,4 g av tittelforbindelsen.

Maleimid-innhold (UV) 0,88 vekt%

Analyse: C 48,10 H 6,61 N 14,26

Gadolinium-komplekset og dets salter oppnås som beskrevet i eksempel lj.

Gadolinium- kompleks

C 37,12 H 4,64 N 11,02 Gd 23,14

Natrium- salt

C 35,87 H 4,36 N 10,62 Na 3,29 Gd 22,99

N- meglumin- salt

C 38,83 H 4,49 N 10,28 Gd 18,15

Eksempel 39

a) Poly-N -[10-carboxy-3,6-bis-(carboxymethyl)-9-ethoxy-carbonylmethyl-3,6,9-triazadecanoyl]-poly-L-lysin

0,82 g (5 mmol) poly-L-lysin-hydroklorid oppløses i 100 ml vann. Under overholdelse av en pH-verdi på 9,5 tilsettes porsjonsvis 6,06 g (15 mmol) N 3- (2,6-dioxomorfolinoethyl).-N<6->(ethoxycarbonylmethyl)-3,6-diazaoctandisyre (eksempel 13a), innstilles på pH 7 med ca. 11 ml 1 N saltsyre og avsaltes som en ultrafiltreringsmembran CAmicon" YM2) og frysetørkes deretter. Utbytte: 2,6 g (90 % av teorien).

Ethoxy-bestemmelse: 6,85 %, det tilsvarer en acylering av poly-lysinet på 88 %.

Smeltepunkt: 247° C (spaltning)

3+

1 g av denne forbindelse komplekserer 240 mg Gd

b) Poly-N<6->[10-carboxy-3,6,9-tris-(carboxymethyl)-3,6,9-triazadecanoyl]-poly-L-lysin-polyhydrazid

2,4 g (4,2 mmol) av den ethylester som er beskrevet

i eksempel 39a, oppløses i 100 ml vann og etter tilsetning av 5 ml (0,5 mmol) 0,1 M hydrazinhydratløsning omrøres i 4 timer ved tilbakeløp og over natten ved romtemperatur. Ved en pH-verdi over 9 ultrafiltreres løsningen, restløsningen innstilles på en pH-verdi på 4 etter tilsetning av "Amberlite" IR 120(H<+>)

og frysetørkes.

Utbytte: 2 g

Hydrazid-innhold: 0,3 mol%

c) Gadolinium-kompleks av

Poly-N<6->[10-carboxy-3,6,9-tris-(carboxymethyl)-3,6,9-triaza-decanoyl]-poly-L-lysin-polyhydrazid

1,9 g av den kompleksdanner som er beskrevet i eksempel 39b, oppløses i 200 ml vann, tilsettes 548 mg Gd»0, = 475 mg Gd 3~h og omrøres i 1 time ved 80 o C. Den oppnådde løsning ultrafiltreres og frysetørket deretter.

Utbytte: 2,35 g

Gd-innhold: 20 vekt%

Åmaks (H20) = 201 nm (e = 9000)

Følgende relaksiviteter ble målt [målingene av relaksasjonstidene Tl og T2 foregår i et "Minispec" p 20

(Bruker) ved 0,46 Tesla (= 20 MHz), 37° C]:

T-^-relaksivitet: 11,38 (L/mmol sek)

T2-ielaksivitet: 13,13 (L/mmol sek)

Eksempel 40

Poly-N<6->[10-carboxy-3,6,9-tris-(carboxymethyl)-3,6,9-triaza-decanoyl]-poly-L-lysin-poly-[10-(hydrazino-carbonyl)-decylamid]

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 4, omsettes 2,9 g av den kompleksdanner som er fremstilt ifølge eksempel 37. Det oppnås 3,0 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,41 vekt%

Analyse: C 48,3 H 6,60 N 14,23

Gadolinium- kompleks

C 37,10 H 4,68 N 10,96 Gd 23,31

Natrium- salt

C 35,84 H 4,39 N 10,67 Na 3,28 Gd 22,49

N- meglumin- salt

C 38,87 H 4,48 N 10,29 Gd 18,27

Eksempel 41

a) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-4-[4-(3-benzyloxycarbonylaminopropoxy)-benzyl)]-undecandisyre-bis- (tert.-butyl)-diester

4,6 g (5,90 mmol) av forbindelsen ifølge eksempel lf sammenblandes med 194 mg NaH (80 %-ig i parafin) (6,48 mmol)

i 40 ml tørt tetrahydrofuran og til dette tildryppes langsomt 1,6 g N-(3-brompropyl)-carbaminsyrebenzylester i 20 ml tetra-hydrof uran. Etter omrøring over natten inndampes og fraskilles fra parafinolje gjennom en silicagelsøyle. Det oppnås etter fordamping av løsningsmidlet 4,2 g av en farveløs olje (utbytte 74 % av teorien).

b) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert•-butoxycarbonylmethyl)-4-[4-(3-aminopropoxy)-benzyl]-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester 3,9 g (4,8 mmol) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-4-[4-(3-benzyloxycarbonylaminopropoxy)-benzyl)]-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester (eksempel 41a) oppløses i 100 ml methanol og hydreres med 2,13 g 10 % palladium-kull> til det ikke opptas mer H-. Deretter frafiltreres katalysatoren. Den gjenværende, farveløse olje veiet 3,17 g (97,3 % av teorien).

c) Polyacrylpoly-<3-(4-|2,6-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-4-((carboxymethyl)-aza)-hexyl]-fenoxyj-propyl>-amid

Til en løsning av 10,1 g polyacrylsyrepolyethylester i 100 ml toluen tilsettes dråpevis ved 60 - 80° C en løsning av 83,7 g (100 mmol) av den forbindelse som fremstilles i det forrige reaksjonstrinn (41b) i 100 ml toluen og holdes i 2 0 timer ved denne temperatur. Løsningsmidlet avsuges og det oppvarmes i 10 timer med 1 liter trifluoreddiksyre. Etter for-tynning med 10 liter vann dialyseres det og frysetørkes porsjonsvis. Det oppnås ialt 45,46 g av en farveløs, fiberaktig krystallinsk polymer.

Analyse: C 51,08 H 6,69 N 9,45

Gadolinium- kompleks

C 40,69 H 4,91 N 7,47 Gd 20,97

Natrium- salt

C 38,17 H 4,36 N 7,07 Na 5,81 Gd 19,94

N- meglumin- salt

C 42,13 H 4,55 N 7,52 Gd 14,05

Eksempel 42

Polyac.ry.lpoly-<3- |4-H,2 , 6-di- (bis- (carboxymethyl) -amino) -4-( (carboxymethyl) -aza) -hexylji-f enoxyj -propyl>-amid-poly-H.2-(maleimido)-ethylamidn

Analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 2, omsettes 6,2 g av den kompleksdanner som er fremstilt ifølge eksempel 41. Det oppnås 6,0 g av tittelforbindelsen.

Maleimid-innhold (UV) 0,44 vekt%

Analyse: C 51,22 H 6,7 N 9,45

Gadolinium- kompleks

C 40,61 H 4,91 N 7,54 Gd 20,99

Natrium- salt

C 38,36 H 4,36; N 7,10 Na 5,83 Gd 19,88

N- meglumin- salt

C 42,35 H 4,54 N 7,53 Gd 14,04

Eksempel 43

PolyaQrylpoly-<3- |4-t 2 , 6-di- (bis- (carboxymethyl) -amino) -4-((carboxymethyl)-aza)-hexyl]-fenoxyj-propyl>-amid-poly-[10-(hydrazinocarbonyl)-decylamid]

Analogt med den forskrift som .er angitt for eksempel 4, omsettes 4,3 g av den kompleksdanner som1 er fremstilt ifølge eksempel 41. Det oppnås 4,4 g av tittelforbindelsen.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,56 vekt%

Analyse: C 51,26 H 6,73 N 9,54

Gadolinium- kompleks

C 40,61 H 4,94 N 7,58 Gd 20,91

Natrium- salt

C 38,35 H 4,37 N 7,15 Na 5,81 Gd 19,76

N- meglumin- salt

C 42,17 H 4,54 N 7,57 Gd 14,07

Eksempel 44

Polyac.rylpoly-<3- |4-[ 2, 6-di- (bis- (carboxymethyl) -amino) -4-((carboxymethyl)-aza)-hexyl]-fenoxyj-propyl>-amid-poly-hydrazid

En løsning av 3,5 g polyacrylsyrepolyethylester i

500 ml toluen tilsettes en løsning av 29 g (34 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel 41a og 5 ml av en tetrahydrofuran-løsning, som inneholder 150 mg hydrazin pr. liter, samtidig ved romtemperatur. Det oppvarmes langsomt til 8 0° C og det gås frem som beskrevet i eksempel 41c.

Utbytte: 15,39 g (farveløse krystaller)

Analyse: C 50,90 H 6,95 N 9,43

Gadolinium- kompleks

C 40,38 H 4,88 N 7,49 Gd 21,04

Natrium- salt

C 38,43 H 4,37 N 7,10 Na 5,81 Gd 19,87

N- meglumin- salt

C 41,94 H 4,53 N 7,50 Gd 14,12

Eksempel 45

a) 3,J>,9-triaza-3,6.9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-4-[3-(benzyloxycarbonyl)-aminopropoxymethyl]-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester

Utgående fra 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert.-butoxy-carbony lmethyl) -4-hydroxymethyl-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester (eksempel 25d) oppnås tittelforbindelsen analogt med forskriften for eksempel 41a i 71 %-ig utbytte.

b) 3,6,9-triaza-3,6,9-tris-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-4-[3-aminopropoxymethyl]-undecandisyre-bis-(tert.-butyl)-diester

Utgående fra den benzyloxycarbonyl-beskyttede amino-forbindelse som ble oppnådd i det forrige reaksjonstrinn (eksempel 45a), oppnås tittelforbindelsen analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 41b i 93 %-ig utbytte.

c) Polyethyleniminpolyeddiksyrepolymethylester

8,18 g polyethylenimin (186,5 mmol monomere enheter),

20,1 g triethylamin (200 mmol) og 30 g bromeddiksyremethylester (196 mmol) blandes under isavkjøling i 250 ml methanol og oppvarmes over natten til romtemperatur. Løsningsmidlet fjernes og det ekstraheres flere ganger med varmt methylenklorid. Etter tørking blir det igjen 19 g olje.

Analyse: C 60,03 H 9,13 N 14,14

d) Polyethyleniminpolyeddiksyrepoly-<3- | [2,6-di-(bis-(carboxymethyl) -amino)-4-(carboxymethyl)-aza)-hexyl]-methoxyj-propyl>-amid

3,65 g polyethyleniminpolyeddiksyrepolymethylester (eksempel 45c) oppløses i 50 ml methanol og tilsettes en løsning av 31 g (42 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel 45b. Det oppvarmes i 10 timer til 60° C, løsningsmidlet avsuges og esteren spaltes med maursyre som beskrevet i eksempel li. Etter dialyse og frysetørking foreligger 15,07 g av kompleksdanneren i form av fine, krystallinske nåler.

Analyse: C 43,24 H 7,07 N 13,28

Gadolinium- kompleks

C 33,66 H 5,04 N 10,27 Gd 22,86

Natrium- salt

C 31,40 H 4,44 N 9,64 Na 6,29 Gd 21,59

N- meglumin- salt

C 37,51 H 4,61 N 9,34 Gd 14,96

Eksempel 46

iPolyethyleniminpolyeddiksyrepoly-<3-|[2,6-di-(bis-(carboxymethyl) -amino)-4-((carboxymethyl)-aza)-hexyl]-oxyj-propyl>-amid-polyhydrazid

3,12 g polyethyleniminpolyeddiksyrepolymethylester

(eksempel 45c) oppløses i 100 ml methanol og tilsettes 1 ml av en løsning som inneholder 50 mg hydrazinhydrat pr. 100 ml.

Det oppvarmes i 30 minutter til 40° C og tilsettes så 26 g (35,2 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel 45b oppløst i 50 ml methanol. Den videre bearbeidelse foregår som beskrevet for eksempel 41c. Det oppnås 12,17 g finkrystallinsk substans.

Hydrazininnhold: 0,13 vekt%

Analyse: C 43,35 H 7,10 N 13,25

Gadolinium- kompleks

C 33,45 H 5,04 N 10,31 Gd 22,97

Natrium- salt

C 31,52 H 4,45 N 9,68 Na 6,28 Gd 21,61

N- meglumin- salt

C 37,62 H 4,61 N 9,30 Gd 14,91

Eksempel 47

Polyethyleniminpolyeddiksyrepoly-<3-|[2,6-di-(bis-(carboxymethyl) -amino)-4-((carboxymethyl)-aza)-hexyl]-oxyj-propyl>-amid-poly-[2-(maleimido)-ethylamid]

Dersom hydrazin i eksempel 46 erstattes med en ekvivalent mengde 2-(maleimido)-ethylamin (som tilsettes i form av dets trifluoracetat), oppnås den tilsvarende polymer med maleimid-funks j onen.

Maleimid-innhold (UV): 0,38 vekt%

Analyse: C 43,05 H 7,10 N 13,31 Gd 36,46

Gadolinium- kompleks

C 33,45 H 5,05 N 10,28 Gd 22,95

Natrium- salt

C 31,52 H 4,46 N 9,64 Na 6,30 Gd 21,56

N- meglumin- salt

C 37,79 H 4,61 N 9,33 Gd 14,90

Eksempel 48

Polyethyleniminpolyeddiksyrepoly-<3-|[2,6-di-(bis-(carboxymethyl) -amino)-4-((carboxymethyl)-aza)-hexyl]-oxyj-propyl>-amid-poly-[10-(hydrazinocarbonyl)-decylamid]

Dersom hydrazin i eksempel 46 erstattes med en ekvivalent mengde 11-amino-undecansyre-(2-tert.-butoxycarbonyl)-hydrazid, oppnås komplekset utstyrt med hydrazid som funksjo-

nell gruppe.

Hydrazin-innhold: 0,77 vekt%

Analyse: C 43,30 H 7,09 N 13,36

Gadolinium- kompleks

C 33,62 H 5,07 N 10,32 Gd 22,92

Natrium- salt

C 31,63 H 4,48 N 9,74 Na 6,30 Gd 21,50

N- meglumin- salt

C 37,68 H 4,61 N 9,38 Gd 14,94

Eksempel 49

Polyethyleniminpolyeddiksyrepoiy-<3-[4,5-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-2-hydroxy-cyklohexyl]-3-sulfapropyl>-amid

2,15 g (4,9 mmol) 1,2-bis-[di-(carboxymethyl)-amino]-5-(3-amino-l-thiapropyl)-4-hydroxy-cyklohexan (europeisk patent-søknad publikasjonsnummer 0154 788) oppløses med 0,5 g triethylamin i 50 ml methanol og forenes med en løsning av 470 mg (4,75 mmol monomere underenheter) polyethyleniminpolyeddiksyre-poly-methylester i 30 ml methanol. Etter 18 timer ved 60° C avdampes methanolen, resten løses i vann, dialyseres og retentatet frysetørkes.

Utbytte: 2,21 g, hvite plater, som sintrer over 85° C.

Analyse: C 44,25 H 7,43 N 12,91 S 5,88

, Gadolinium- kompleks

C 34,47 H 5,36 N 10,07 S 4,6 Gd 22,53

Natrium- salt

C 33,57 H 5,05 N 9,72 Na 3,18 S 4,43 Gd 21,88

N- meglumin- salt

C 36,82 H 5,05 N 9,55 S 3,63 Gd 17,77

Eksempel 50

Polyethyleniminpolyeddiksyrepoly-<3-[4,5-di-(bis-(carboxymethyl)-amino)-2-hydroxy-cyklohexyl]-3-sulfapropyl>-amid-poly-[2-(maleimido)-ethylamid]

Fremstillingen av tittelforbindelsen foregår analogt med forskriften for eksempel 47 ved omsetning av polyethyleniminpolyeddiksyrepolymethylester med 2-(maleimido)-ethylamin og 1,2-bis-[di(carboxymethyl)-amino)-5-(3-amino-l-thiapropyl)-4-hydroxycyklohexan.

Maleimid-innhold (UV) 0,51 vekt%

Analyse: C 44,43 H 7,39 N 12,99 S 5,84

Gadolinium- kompleks

C 34,61 H 5,33 N 10,05 S 4,58 Gd 22,38

Natrium- salt

C 33,49 H 5,04 N 9,79 Na 3,16 S 4,44 Gd 21,86

N- meglumin- salt

C 36,96 H 5,05 N 9,55 S 3,62 Gd 17,80

Eksempel 51

Polyethyleniminpolyeddiksyrepoly-<3-[4-[4,5-di-(bis-(carboxymethyl) -amino-2-hydroxy-cyklohexyl]-3-sulfapropyl>-amid-polyhydrazid

Fremstillingen av tittelforbindelsen foregår analogt med forskriften for eksempel 46 ved omsetning av polyethylen-iminopolyeddiksyrepolymethylester med hydrazinhydrat og 1,2-bis-, [di(carboxymethyl)-amino-5-(3-amino-l-thiapropyl)-4-hydroxy-cyklohexan.

Hydrazin-innhold (kolorimetrisk) 0,17 vekt%

Analyse: C 44,14 H 7,44 N 12,87 S 5,88

Gadolinium- kompleks

C 34,34 H 5,36 N 10,04 S 4,6 Gd 22,55

Natrium- salt

C 33,60 H 5,07 N 9,80 Na 3,17 S 4,45 Gd 21,89

N- meglumin- salt

C 36,73 H 5,05 N 9,58 S 3,61 Gd 17,75

Eksempel 52

Biotinylert gadoliniumkompleks av poly-N-[10-carboxy-3,6,9-tris(carboxymethyl)-3,6,9-triazadecanoyl]-polyethylenimin-polyhydrazid

572 mg (1 mmol) av.det gadoliniumkompleks som er beskrevet i eksempel 15, tilsettes i 20 ml vann 220 mg (0,5 mmol) sulfo-NHS-biotin (Pierce Chemical Company) og holdes ved pH 8 - 9 ved tilsetning av NaHCG^. Etter flere timers omrøring ved romtemperatur fortynnes med vann og dialyseres, til det i filtratet ikke mer kan påvises biotin. Etter frysetørking oppnås 520 mg farveløs substans. Biotin-innholdet bestemmes kolorimetrisk (N.M. Green, Methods in Enzymology XVIII, Del A

(1970), 418 - 424): 0,39 mol%.

Eksempel 53

a) 3,6-diaza-3,6-bis-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-4-(4-benzyl-oxycarbonylmethoxybenzyl)-suberinsyre-bis-(tert-butyl)-diester

93,06 g av den substans som ble oppnådd i eksempel 21a (0,15 mol) blandes under omrøring langsomt sammen med 4,48 g NaH (80 % i parafin) (0,15 mol) i 600 ml tørt tetrahydrofuran og så tildryppes ved romtemperatur 34,4 g bromeddiksyrebenzylester

(0,15 mol) i 150 ml tørt tetrahydrofuran. Etter omrøring over natten avsuges fra utfelt natriumbromid, inndampes, opptas i diethylether og de øvrige uorganiske bestanddeler fjernes ved vasking med vann. Etter tørking med MgS04 fjernes løsningsmid-let og resten renses gjennom en silicagelsøyle. Det oppnås 75,2 g (65 % av teorien) av en farveløs olje.

b) 3,6-diaza-3,6-bis-(tert.-butoxycarbonylmethyl)-4-(4-carboxymethoxybenzyl)-suberinsyre-bis-(tert-butyl)-diether 9,5 g av den forbindelse som ble oppnådd i det forrige reaksjonstrinn (0,012 mol), oppløses i 100 ml tørt tetrahydrofuran og hydreres i nærvær av 2 g 10 % Pd/C, til det ikke finnes mer ytterligere hydrogenopptak. Etter avsuging fjernes løsnings-midlet på en rotasjonsfordamper og substansen tørkes videre ved 0,01 torr. Den oppnådde, seigtflytende olje veier 8,33 g (99 % av teorien).

c) Poly-N6- |4-[2,3-(N,N,N',N'-tetrakis-(tert.-butoxycarbonyl-methyl)-diamino)-propyl]-fenoxymethyl-carbonylj-poly-L-lysin

9,54 g (14 mmol) av den syre som er beskrevet i eksempel 53b, oppløses i DMF, tilsettes ved -15° C 9,7 ml triethylamin, 1,48 ml (15,4 mmol) klormaursyre-ethylester og en løsning av 1,16 g (7 mmol) poly-L-lysin-hydroklorid i vann. Den suspensjon som oppstår, omrøres uten ytterligere avkjøling, bunnfallet avsuges, vaskes med DMF og vann og tørkes deretter.

Utbytte: 4 g (72 % av teorien).

Smeltepunkt: 212° C (spaltning).

d) Poly-N<6->14-[2,3-(N,N,N',N"-tetrakis-(carboxymethyl)-diamino)-propyl]-fenoxymethylcarbonylj-poly-L-lysin. Natriumsalt

3,5 g av den tetra-tertiær-butylester som beskrives i eksempel 53c, suspenderes i 80 ml 24 %-ig, vandig bromhydrogen-løsning og omrøres i 6 dager ved romtemperatur. Deretter innstilles den oppnådde løsning på pH 7 med natronlut, restuklar-heten filtreres og filtratet ultraf iltreres (lAmiconu ultrafiltreringsmembran YM2). Etter frysetørking oppnås 1,6 g.

Utbytte: 74 %

Smeltepunkt: >250° C

e) Poly-N<6->(4-[2,3-(N,N,N',N'-tetrakis-(carboxymethyl)-diamino)-propyl]-fenoxymethylcarbonylJ-poly-L-lysin-polhydrazid

1,2 g (2 mmol) av det tetrasyre-natriumsalt som er beskrevet i eksempel 53d, oppløses i 60 ml methanol/vann (1:1). Etter tilsetning av 0,026 g (0,2 mmol) dimethylsulfat omrøres i 6 timer ved romtemperatur, tilsettes deretter 5 ml 80 %-ig hydrazinhydratløsning og omrøres over natten. Fritt hydrazin fjernes ved hjelp av en ultrafiltrering (pH >9) og den oppnådde restløsning innstilles på pH ca. 4 ved tilsetning av "Amberlite" IR 120 (H<+>), ioneveksleren frafiltreres og resten frysetørkes.

Utbytte: 1,0 g

Hydrazid-innhold (kolorimetrisk): 4,8 mol%

f) Gadolinium-kompleks av

Poly-N<6->|4-[2,3-(N,N,N',N'-tetrakis-(carboxymethyl)-diamino)-propyl]-fenoxymethylcarbonylj-poly-L-lysin-polyhydrazid

1,0 g av den kompleksdanner som er beskrevet i eksempel 53e, tilsettes i 100 ml vann 253 mg Gd203 og omrøres 1 time ved 80° C. Den oppnådde løsning ultrafiltreres og frysetørkes deretter.

Utbytte: 1,1 g

Gd-innhold: 18,0 vekt%

Følgende relaksiviteter ble målt (målingene av relaksasjonstidene Tl og T2 foregikk i en "Minispec" p 20 (Bruker) ved 0,46 Tesla (= 20 MHz), 37° C):

T-j^-relaksivitet: 24,08 (L/mmol sek)

T2~relaksivitet: 30,24 (L/mmol sek)

Eksempel 54

Kopling av gadolinium-komplekser av poly-N<6->|4-[2,3-(N,N,N',N'-tetrakis-(carboxymethyl)-diamino)-propyl]-fenoxymethylcarbonylj-poly-L-lysin-polyhydrazidet til det. monoklonale antistoff 17-1A (MAK) (perjodat-oxydasjons-metode)

Koplingen gjennomføres i 0,1 mol/l natriumacetat-buffer pH 5, som inneholder 0,1 mol/l natriumklorid og i det følgende kalles buffer.

10 mg natriumperjodat-oxydert MAK oppløses i 10 ml buffer (løsning A). 1,6 g av det funksjonaliserte, polymere

Gd-kompleks fra eksempel 53g, tilsvarende 0,02 mol hydrazid-grupper pr. komplekserende underenhet (665 D), oppløses likeledes i 10 ml buffer (løsning B).

Løsning A tilsettes under rysting til løsning B og satsen inkuberes i 16 timer ved romtemperatur under svake gyngebevegelser. MAK-konsentrasjonen i satsen oppgår til 0,5 mg/ml og forholdet mellom hydrazid- og aldehydgrupper er 100:1. Ved tilsetning av natriumcyanoborhydrid (100 mol/mol MAK) reduseres det dannede hydrazon.

Ikke koplet Gd-kompleks fraskilles fra konjugatet ved hjelp av kationveksler-kromatografi i acetat-buffer pH 4,5.

Eksempel 55

Injeksjonslø<sning> av et tumorspesifikt konjugat av det monoklonale antistoff 17-1A og gadolinium-komplekset av poly-N -|4-[2,3-(N,N,N',N'-tetra-kis-(carboxymethyl)-diamino)-propyl]-fenoxymethylcarbonylj-poly-L-lysin-polyhydraziddt

200 mg av konjugatet fra eksempel 54 oppløses i 10 ml natriumbicarbonatbuffer (20 mm, 130 mm NaCl). Løsningen steril-filtreres og frysetørkes i et multi-medisinglass. For intrave-nøs applikasjon oppløses substansen i 10 ml sterilt, dobbeltdestillert vann.

Eksempel 56

Gd-kompleks av poly-N -[10-carboxy-3,6-bis-(carboxymethyl)-9-ethoxycarbonyl-methyl-3,6,9-triazadecanoyl]-poly-L-lysin

1,0 g av den kompleksdanner som er beskrevet i eksempel 39a, oppløses i 100 ml vann og komplekseres som beskrevet i

3+

eksempel 53f med 277 mg Gd203 = 240 mg Gd .

Utbytte: 1,2 g

Gd-innhold: 19,3 vekt%. ^maks (H20) = 201 ^ (£=9000)

Følgende relaksiviteter ble målt (målingene av relak-sasjonstiden Tl og T2 foregikk i et "Minispec" p 20 (Bruker) ved 0,47 Tesla (= 20 MHz), 39° C):

,T^-relaksivitet: 9,61 (L/mmol sek)

T2~relaksivitet: 10,56 (L/mmol sek)

Eksempel 57

a) Poly-N 6-[10-carboxy-3,6-bis-(carbox<y>methyl)-9-ethoxycarbo-nylmethyl-3,6,9-triazadecanoyl]-poly-L-lysin-poly-hydrazid

2,4 g (4,2 mmol) av den ethylester som er beskrevet i eksempel 39a, overføres delvis til hydrazidet analogt med den forskrift som er angitt for eksempel 39b, og opparbeides ved en pH-verdi lik eller mindre enn 9 som beskrevet der.

Utbytte: 2 g

Hydrazid-innhold: 0,3 mol%, ethoxybestemmelse: 6,3 %

b) Gd-kompleks av poly-N -[10-carboxy-3,6-bis-(carboxymethyl)-9-ethoxycarbonyl-methyl-3,6,9-triazadecanoyl]-poly-L-lysin-polyhydrazid

1,9 g av den kompleksdanner som er beskrevet i eksempel a, komplekseres analogt med eksempel 53f med 525 mg 06. 20^ = 455 mg Gd<3+>.

Utbytte: 2,3 g, Gd-innhold: 17,0 vekt%, smeltepunkt over 250° C.

Eksempel 58

a) Sebacinsyre-mono(N<1->t-butoxycarbonyl-hydrazid)-monomethylester 10,81 g (50 mmol) sebacinsyre-mono-methylester oppløses

i tetrahydrofuran og tilsettes ved -5° C etter hverandre 8,32 ml (60 mmol) triethylamin og 5,28 ml (55 mmol) klormaursyre-ethylester (ethylklorfbrmiat). Etter 15 minutter tildryppes ved denne temperatur 6,61 g (50 mmol) tert.-butylcarbazat i tetra-hyrofuran og omrøres deretter i 2 timer ved romtemperatur. Bunnfallet avsuges, filtratet inndampes og opptas i ethylacetat. Den organiske fase vaskes etter hverandre med NaHCO^-løsning, sitronsyre og vann og tørkes over Na2S04. Etter inndamping av ,ethylacetatet kromatograferes den oppnådde olje på silicagel i diisopropylether.

Utbytte: 11,2 g (68 % av teorien)

b) Sebacinsyre-mono(N<1->t-butoxycarbonyl-hydrazid)

9,9 g (30 mmol) av den methylester som er beskrevet i

eksempel 58a, tilsettes 150 ml ln NaOH-løsning og omrøres.i en

time ved romtemperatur. Den klare, vandige løsning vaskes med ether, ansyres med sitronsyre og det oppnådde bunnfall opptas i ethylacetat. Etter tørking over Na2S04 og inndamping av løs-ningsmidlet oppnås en oljeaktig rest.

Utbytte: 9,3 g (98 % av teorien).

c) Poly-N 6 -thydrazinocarbonyl-nonanoyl]-N 6-[10-carboxy-3,6-bis-(carboxymethyl)-9-ethoxycarbonylmethyl-3,6,9-triazadecanoyl]-poly-lysin

0,48 g (1,5 mmol) sebacinsyre-mono(N<1->t-butoxycarbonyl-hydrazid) (eksempel 58b) oppløses i tetrahydrofuran og tilsettes ved -5° C etter hverandre 4,16 ml (30 mmol) triethylamin og 0,15 ml (1,58 mmol) klor-maursyre-ethylester. Etter 15 minutter tilsettes ved -20° C en løsning av 2,46 g (15 mmol) poly-L-lysin-hydroklorid i vann og oppvarmes til romtemperatur. Etter 3 timer avdestilleres tetrahydrofuran, fortynnes med vann og tilsettes ved pH = 9 porsjonsvis 18,15 g (45 mmol) N 3-(2,6-dioxo-morfolinoethyl)-N c-(ethoxycarbonylmethyl)-3,6-diaza-octandisyre (eksempel 13a) og innstilles deretter på pH = 7 med fortynnet saltsyre. Løsningen filtreres, filtratet renses for lavmole-kylære bestanddeler ved hjelp av en ultrafiltreringsmembran ("Amicon" YM 5) og frysetørkes til slutt. Tynnsjiktkromatogra-fisk kan det ikke erkjennes noen forurensninger.

Utbytte: 6,6 g

Det oppnådde polymere Boc-hydrazid opptas i trifluoreddiksyre uten ytterligere rensing, omrøres i 1 time ved romtemperatur og utfelles deretter med ether, avsuges og tørkes. Resten innstilles på pH 7 i vann og frysetørkes.

Utbytte: 5,5 g

Hydrazid-innhold: 1,5 mol%

3+

1 g av denne forbindelse komplekserer 2 00 mg Gd

d) Gadolinium-kompleks av poly-N g-[hydrazinocarbonyl-nonanoyl]-N g-[10-carboxy-3,6-bis(carboxymethyl)-9-ethoxycarbonylmethyl-3,6,9-triazadecanoyl]-polylysin

5 g av den kompleksdanner som er beskrevet i eksempel

58c, oppløses i 500 ml vann, tilsettes 1,13 g Gd-^O^ = 980 mg Gd<3+> og omrøres i 1 time ved 80° C. Den oppnådde løsning ultrafiltreres og frysetørket deretter. Utbytte: 5,6 g; Gd-innhold: 16,1 vekt%

Xmaks (H2O)=200 nm (e = 9000)

Eksempel 59

a) Poly-N 6 -[hydrazinocarbonyl-nonanoyl]-N 6-[10-carboxy-3,6,9-tris(carboxymethyl)-3,6,9-triazadecanoyl]-poly-lysin

5,5 g av den polymere DTPA-ethylester som er beskrevet i eksempel 58c, oppløses i minst mulig 2n NaOH-løsning og nøy-traliseres i 2 timer ved romtemperatur ved tilsetning av fortynnet saltsyre. Den klare løsning ultraf iltreres ('Ami con" YM 5) og frysetørkes deretter.

Utbytte: 5,1 g

Ethoxybestemmelse: negativ

3+

1 g av denne forbindelse komplekserer 2 00 mg Gd

b) Gadolinium-kompleks av poly-N g-[hydrazinocarbonyl-nonanoyl]-N -[10-carboxy-3,6,9-tris(carboxymethyl)-3,6,9-triazadeca-noyl] -poly-lysin

5 g av den kompleksdanner som er beskrevet i eksempel 59a, komplekseres som beskrevet i eksempel 58d med Gd-jO^-Utbytte: 5,6 g

Gd-innhold: 16,2 vekt%

Xmaks (H20) = 201 nm (e = 9000)

Eksempel 60

aj Poly-a, (3-asparaginsyre-N- [ 14-carboxy-7 ,10-bis (carboxymethyl) -

13-ethoxycarbonylmethyl-5-oxo-4,7,10,13-tetraazatetradecyl]-amid

Til 2,1 g (10 mmol) a, (5-poly-asparaginsyre-(N-3-aminopropyl)-amid (H.N. Kovacs et al., J. Med. Chem. 10, 904-908

(1967)) vandig natronlut (pH 9) tilsettes porsjonsvis 12,1 g

(30 mmol) N 3 -(2,6-dioxomorfolinoethyl)-N 6-(ethoxycarbonylmethyl)-3,6-diaza-octandisyre (eksempel 13a). Ved samtidig tilsetning av 1 n NaOH-løsning holdes pH i løsningen mellom 9 og 9,5. Deretter omrøres i ytterligere 15 minutter ved romtemperatur og

nøytraliseres med fortynnet saltsyre. Løsningen ultrafiltreres (<A>micon" YM 5) og den avsaltede polymer frysetørkes.

Utbytte: 5,5 g (86 % av teorien)

Ethoxy-bestemmeIse: 6,33 %, som tilsvarer en acylering av poly-asparaginsyre-amider på 90 %

1 g av denne forbindelse komplekserer 258 mg Gd<3+>.

b) Gadolinium-kompleks av poly-cx, |3-asparaginsyre-N-[ 14-carboxy-7,10-bis(carboxymethyl)-13-ethoxycarbonylmethyl-5-oxo-4,7,10,13-tetraazatetradecyl]-amid

2,96 g (5 mmol) av den kompleksdanner som er beskrevet i eksempel 60a, tilsettes ved pH 4 - 5 i vann 815 mg Gd202 =

708 mg Gd<3+> og omrøres i 1 time ved 80° C. Den oppnådde løsning ultrafiltreres og frysetørkes deretter.

Utbytte: 3,30 g

Gd-innhold: 20,5 vekt%

Følgende relaksiviteter ble målt [målingene av relaksasjonstidene Tl og T2 foregikk i en"Minispec" p20 (Bruker) ved 0,46 Tesla (= 20 MHz), 37° C].

Tl-relaksivitet: 12,4 (L/mmol sek)

T2-relaksivitet: 12,5 (L/mmol sek)

Eksempel 61

a) Poly-a, |3-asparaginsyre-N-[ 14-carboxy-7,10,13-tris (carboxymethyl) -5-OXO-4,7,10,13-tetraazatetradecyl]-amid

5,0 g av den polymere DTPA-ethylester soirrérsbés"krevet"-i eksempel 60a, oppløses i minst mulig 2 N NaOH-løsning og nøy-traliseres i 2 timer ved romtemperatur ved tilsetning av fortynnet saltsyre. Den klare løsning ultraf iltreres ("Amicon" YM 5) og frysetørkes deretter.

Utbytte: 4,6 g

Ethoxybestemmelse: negativ

3+

1 g av denne forbindelse komplekserer 2 60 mg Gd

b) Gadolinium-kompleks av poly-a,p-asparaginsyre-N-[14-carboxy-7,10,13-tris-(carboxymethyl)-5-oxo-4,7,10,13-tetraazatetra-decyl] -amid

3,0 g av den kompleksdanner som er beskrevet i eksempel

61a, komplekseres analogt med eksempel 60b med Gd^^.

Utbytte: 3,6 g

Gd-innhold: 20,7 vekt%

Følgende relaksiviteter ble målt [målingene av relaksasjonstidene Tl og T2 foregikk i en "Minispec" p20 (Bruker) ved 0,46 Tesla (= 20 MHz), 37° C].

Tl-relaksivitet: 12,9 (L/mmol sek)

T2-relaksivitet: 12,7 (L/mmol sek)

Eksempel 62

a) 3,6-bis(carboxymethyl)-9-(N,N-diethylamino-carbonylmethyl)-3,6,9-triazaundecandisyre

20,17 g (50 mmol) N -(2,6-dioxomorfolinoethyl)-N -

(ethoxycarbonylmethyl)-3,6-diaza-octandisyre (eksempel 13a)

tilsettes i 250 ml DMF 34,7 ml (250 mmol) triethylamin og 5,22 ml (50 mmol) diethylamin ved 0° C, omrøres over natten ved romtemperatur, inndampes i vakuum, oppløses i 2 N NaOH-løsning og oppløses i 2 timer ved romtemperatur. Løsningen påføres på 'Amberlite" IR 120 (H<+>) og det sure eluat frysetørkes.

Utbytte: 14,1 g (63 % av teorien)

Smeltepunkt: 130° C

b) Poly-N -[10-carboxy-3,6-bis(carboxymethyl)-9-(N,N-diethyl-amino-carbonylmethyl)-3,6,9-triaza-decanoyl]-poly-L-lysin

8,97 g (20 mmol) av den syre som er beskrevet i eksempel 62a, suspenderes i 150 ml acetanhydrid og omrøres etter tilsetning av 9,7 ml pyridin over natten ved romtemperatur. Løsningen omfelles flere ganger fra ether og det lett gulaktige pulverformige produkt tilsettes til en løsning av 1,6 g (10 mmol) poly-L-lysin-hydroklorid i 200 ml vann, hvorved pH-verdien holdes på 9,5 ved tilsetning av fortynnet natronlut. Så etterom-røres i 1 time, nøytraliseres med fortynnet saltsyre, ultrafiltreres dAmicon" YM 5) og frysetørkes.

Utbytte: 4,8 g (88 % av teorien)

Smeltepunkt: over 2 00° C.

3+

1 g av denne forbindelse komplekserer 23 6 mg Gd

c) Gadolinium-kompleks av poly-N<6->[10-carboxy-3,6-bis(carboxymethyl) -9-(N,N-diethylamino-carbonylmethyl)-3,6,9-triaza-decanoyl ]-poly-L-lysinet

4,0 g av den kompleksdanner som er beskrevet i eksempel 62b, komplekseres analogt med eksempel 60b med Gd^-j.

Utbytte: 4,8 g

Gd-innhold: 19,1 vekt%

Tl-relaksivitet: 11,75 (L/mmol sek)

T2-relaksivitet: 12,93 (L/mmol sek)

Eksempel 63

a) 3,6-bis(carboxymethyl)-9-morfolinocarbonylmethyl-3,6,9-triazaundecandisyre

20,17 g (50 mmol) N 3 -(2,6-dioxomorfolinomethyl)-N 6-((ethoxycarbonylmethyl)-3,6-diaza-octansyre (eksempel 13a) tilsettes i 250 ml DMF 34,7 ml (250 mmol) triethylamin og 4,8 g (55 mmol) morfolin i 20 ml DMF og opparbeides som beskrevet i eksempel 62a. Etter frysetørking av det sure ioneveksler-eluat oppnås 16,2 g (70 % av teorien) av tittelforbindelsen.

b) Poly-N<6->[10-carboxy-3,6-bis(carboxymethyl)-9-morfolino-carbonylmethyl-3 ,6,9-triazadecanoyl]-poly-L-lysin

9,25 g (20 mmol) av den syre som beskrives i eksempel 63a, aktiveres analogt med eksempel 62b med acetanhydrid/pyridin og bringes til reaksjon med 1,6 g (10 mmol) poly-L-lysin-hydroklorid og opparbeides som beskrevet.

Utbytte: 4,8 g (85 % av teorien)

Smeltepunkt: over 200° C

3+

1 g av denne forbindelse komplekserer 230 mg Gd

c) Gd-kompleks av poly-N -[10-carboxy-3,6-bis(carboxymethyl)-9-morfolinocarbonylmethyl-3,6,9-triazadecanoyl]-poly-L-lysinet

4,0 g av den kompleksdanner som er beskrevet i eksempel 63b, komplekseres analogt med eksempel 60b med Gd2C>2.

Utbytte: 4,6 g

Gd-innhold: 18,6 vekt%

T. -relaksivitet: 12,31 (L/mmol sek)

T^-relaksivitet: 13,15(L/mmol sek)

Eksempel 6 4

Poly-N<6->[4-(2,5,8,ll-tetrakis-carboxymethyl-2,5,8,11-tetraaza-cyklododecylmethyl)-fenoxy-hydroxypropyl]-poly-L-lysin

Det fremstilles ved 0° C en løsning av 2,5 g av den forbindelse som oppnås ifølge 9e, i 10 ml tetrahydrofuran og tildrypper den ved 0° C til en løsning av 0,3 g poly-L-lysin'i 15 ml vann. Etter avsluttet tilsetning oppvarmes i ytterligere 1 time under tilbakeløp. Etter avsuging av løsningsmidlet oppvarmes i 25 ml varm maursyre og holdes i 2 timer på 50° C. Deretter helles blandingen i 300 ml vann, dialyseres og retentatet underkastes frysetørking. Det oppnås 1,1 g av tittelforbindelsen som hvitt pulver.

Analyse: Funnet: C 51,88 H 6,35 N 11,77

Gadolinium-komplekset oppnås som beskrevet i eksempel 38b.

Analyse: Funnet: C 41,33 H 4,72 N 8,91 Gd 18,88

Natrium- salt

Analyse: Funnet: C 39,75 H 4,61 N 8,47 Gd 17,91

N- meglumin- salt

Analyse: Funnet: C 42,55 H 4,52 N 8,53 Gd 12,97

Eksempel 65

a) 2-(4-benzyloxycarbonylmethoxybenzyl)-1,4,7,10-tetrakis-(tert.-butoxy-carbonyl-méthyl)-1,4,7,10-tetraazacyklododecan

5,0 g av den forbindelse som oppnås under 9d, tilsettes 200 mg natriumhydrid (80 % i parafin) i 35 ml tørt tetrahydrofuran langsomt under omrøring, så tildryppes ved romtemperatur 1,45 g bromeddiksyrebenzylester i 50 ml tørt tetrahydrofuran. Etter omrøring over natten avsuges fra utfelt natriumbromid, inndampes, opptas i diethylether og gjenværende organiske bestanddeler fjernes ved vasking med vann. Etter tørking over magnesiumsulfat renses gjennom en silicagelsøyle. Etter inndamping til tørrhet oppnås 4,5 g av en farveløs olje.

b) 2-(4-carboxymethoxybenzyl)-1,4,7,10-tetrakis-(tert.-butoxy-carbony 1-methyl) -1,4,7,10-tetraazacyklododecan 3,8 g av den forbindelse som oppnås ifølge a), opp-løses i 70 ml tetrahydrofuran og hydreres i nærvær av 1,4 g 10 % palladium-kull, til det ikke lenger finner sted noe hydrogenopptak. Etter filtrering avdampes løsningsmidlet og-substansen tørkes ved 0,01 torr. Det oppnås 1,7 g av en farve-løs olje. (Utbytte: 51 % av teorien) .

c) Poly-N<6->[4-(2,5,8,ll-tetrakis-carboxymethyl-2,5,8,11-tetra-azacyklododecylmethyl)-fenoxyacetyl]-poly-L-lysin

Ved 0° C fremstilles en løsning av 12,8 g av den forbindelse som oppnås ifølge b), 2,35 g klormaursyre-isobutylester og 1 g triethylamin i 100 ml tetrahydroforan og tildrypper denne løsning ved 0° C til en løsning av 1,6 g poly-L-lysin og 1,4 g kaliumhydroxyd i 80 ml vann. Etter avsluttet tilsetning avdekanteres fra bunnfallet og det behandles i 2 timer ved 50° C med 35 ml varm maursyre. Deretter helles det på vann, dialyseres og retentatet underkastes en frysetørking. Det oppnås 4,1 g av et hvitt pulver.

Analyse: Funnet: C 59,21 H 3,74 N 13,82

Gadolinium-komplekset oppnås som beskrevet i eksempel 38b.

Analyse: Funnet: C 49,76 H 2,23 N 11,56 Gd 21,02

Natrium- salt

Analyse: Funnet: C 47,54 H 2,11 N 11,2o Gd 19,89

N- meglumin- salt

Analyse: Funnet: C 50,88 H 2,03 N 11,47 Gd 14,32

Eksempel på NMR-diagnostikk in vivo

0,1 mmol Gd/kg ble i form av Gd-komplekset av poly-N-[10-carboxy-3,6,9-tris-(carboxymethyl)-3,6,9-triazadecanoyl]-poly-L-lysin-polyhydrazidet (eksempel 39c) applisert i.v. i en naken mus (Balb/c nu/nu, hunnmus, 25 g) med et subcutant HT29 coloncarcinom.

Substansen var oppløst i 300 pl 0,9 % NaCl. Dyret ble undersøkt i en kjernespinntomograf fra firma General Elec-tric med en 2 Tesla magnet.

Det ble gjort opptak før og etter applikasjon av kontrastmiddelet med en Spin-Echo-sekvens (TR = 400 msek,

TC„ i = 30 msek) i området av leveren og tumoren.

Bilde 1 viser opptaket (transversalsnitt) i leverområdet. Bilde 2 viser et transversalsnitt gjennom tumoren og nyren.

Claims

1. Polymerkompleks bestående av minst ett ion av et grunnstoff av ordenstallene 21-29, 42, 44 eller 57-83 og en carboxylsyregruppe-inneholdende kompleksdannende polymer, karakterisert ved at den kompleksdannende struktur har den generelle formel I

hvor A og A' hver betyr eller med r i betydningen av sifrene 0 eller 1, s betyr de hele tall fra 7 til 20.000, t betyr de hele tall fra 0 til 20.000, U betyr en direkte binding, gruppen V, Slf S2, S3 og S4 betyr hver en direkte binding eller en lineær, forgrenet, mettet eller umettet C-L-C^-alkylengruppe som eventuelt inneholder imino-, fenylen-, fenylenoxy-, fenylenimino-, amid-, hydrazid-, estergruppe(r), oxygen-, svovel- og/eller nitrogen-atom(er) og eventuelt er substituert med hydroxy-, mercapto-, imino-, epoxy-, oxo-, thioxo-og/eller aminogruppe(r), K betyr en kompleksdanner med de generelle formler IA, IB eller IC: hvorved n og m hver står for sifrene 0, 1, 2, 3 eller 4, hvorved n og m sammen ikke blir mer enn 4, k står for sifrene 1, 2, 3, 4 eller 5, 1 står for sifrene 0, 1, 2, 3, 4 eller 5, q står for sifrene 0, 1 eller 2, X uavhengig av hverandre hver står for restene -C00H eller V hvor V betyr resten V som på enden oppviser en funksjonell gruppe eller et bio- eller makromolekyl som er bundet via denne funksjonelle gruppe, hvorved, dersom molekylet inneholder V, minst 0,1 % av substituenten X står for V, B, D og E, som like eller forskjellige, hver står for gruppen med R<2> i betydningen av hydrogen eller en lineær, forgrenet, mettet eller umettet C^-C^-alkylgruppe som eventuelt inneholder oxygen- og/eller nitrogenatom(e V) og eventuelt er substituert med hydroxy- og/eller aminogruppe(r), u i betydningen av sifrene 0, 1, 2, 3, 4 eller 5, v i betydningen av sifrene 0 eller 1, hvorved B, D og E hver inneholder minst 2 og maksimalt 5 carbonatomer, Z står for gruppen eller resten X, R<1> står for den direkte binding eller et hydrogenatom, med det forbehold, at Z bare står for gruppen når R<1 >samtidig betyr et hydrogenatom, og at Z bare står for resten X, når R<1> samtidig betyr en direkte binding, W betyr et hydrogenatom, biotin, avidin, avidin-biotin-an tistoff, avidin-biotin-antistoff-fragmenter, gruppen Uw-Vw-K„, hvorved Uw, Vw og K„ hver har en av de betydninger som er nevnt for U, V og K, V eller gruppen hvorved frie COOH-grupper som ikke er påkrevet for kompleks-dannelse av metallionene av grunnstoffene med de angitte ordenstall, om ønsket foreligger som salt av en uorganisk og/eller organisk base, en aminosyre eller et aminosyreamid, eller som ester og/eller amid.

2. Polymerkompleks ifølge krav 1, karakterisert ved at de som polymerenheter inneholder kompleksdannende strukturer med den generelle formel Ia hvor K, W, s og t har den i krav 1 angitte betydning.

3. Polymerkompleks ifølge krav 1, karakterisert ved at den funksjonelle gruppe som inneholdes i V er gruppen -NH2; -NHR; -NHNH2; -NRNH2; -SH, -0H, -COCH3; -CH=CH-C02R; hvorved R og R' er like eller forskjellige og hver står for et hydrogenatom, en mettet eller umettet C1-C20-alkylrest som eventuelt er substituert med en fenylgruppe, eller en fenylgruppe.

4. Polymerkompleks ifølge krav 1, karakterisert ved at det bio- eller makromolekyl som inneholdes i V, er et antistoff eller antistoff-fragment.

5. Polymerkompleks ifølge krav 1, karakterisert ved at det biomolekyl som inneholdes i W er et avidin-biotin-antistoff eller avidin-biotin-antistoff-fragment.

6. Polymerkompleks ifølge krav 1, karakterisert ved at V står for en -CH2-0-C6H4-CH2-; -CH2-CH( OH) -CH2-0-C6H4-CH2- ; -C( =NH ) -0-C6H4 -CH2-; - ( CH2 )4-NH-CO-CH2-0-C6H4-CH2- ; - ( CH2 )4-NH-CH2-CH( OH) -CH2-0-C6H4-CH2-; -(C<H>2)3-0-C6H4-CH2-; -CH2-CO-NH-(CH2)3-0-CH2-; -CH2-CO-NH-NH-; -CH2-CONH-(CH2)2-; -CH2-CO-NH- ( CH2 )10- ; -CH2-CONH- (CH2 )2-S-; - ( CH2 )4-NH-CO- ( CH2 )8- ; -CH2-CO-NH- (CH2 )3-NH- ; - (CH2 ) 3 - NH - gr uppe.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av polymerkomplekser ifølge kravene 1 til 6, karakterisert ved at polymerer som er utstyrt med amino-, imino- og/eller , hvor Fl står for en fluktgruppe, ved alkylering, acylering, amidering og/eller hydrazinering omdannes til forbindelser som som polymerenheter oppviser strukturer med den generelle formel I' hvor A, A', U, V, Sx, S2, S3, S4, s og t har den ovenfor nevnte betydning og K' er kompleks-danner med de generelle formler I'A, I'B og I'C som er identiske med formlene som er angitt for IA, IB og IC, men som istedenfor substituentene X og Z hver bærer X' og Z', hvorved X' uavhengig av hverandre står for -COOH og Z' står for gruppen eller resten X', med det forbehold at en del av COOH-gruppene om ønsket foreligger som ester og/eller amid, W betyr et hydrogenatom, gruppen Uw-Vw-K'w hvorved UM og Vw har den ovenfor angitte betydning og K'w har den betydning som er nevnt for K', V'' eller gruppen , hvorved V' står for resten V som i enden oppviser en funksjonelle gruppe, disse omsettes så på i og for seg kjent måte om ønsket med minst ett metalloxyd eller metallsalt av et element med ordenstallene 21-29, 42, 44 eller 57-83 og om ønsket overføres K' og/eller W til K og W ved omdannelse av minst én av de -C02H-grupper som inneholdes i K' eller W til den ønskede alkylengruppe som på enden oppviser en funksjonell gruppe og eventuelt etterfølgende sammenknytning med et makro- eller biomolekyl og/eller med binding til biotin- eller avidin-resten, hvorved de angitte reaksjonstrinn (med unntak av makro- eller biomolekyl-sammenknytningen, først kan foregå etter generering av den funksjonelle gruppe) kan gjennomføres i fritt valgt rekkefølge, og deretter eventuelt hel eller delvis erstatning av ennu tilstedeværende sure hydrogenatomer i de således oppnådde polymer-komplekser med kationer av uorganiske og/eller organiske baser, aminosyrer eller aminosyreamider, henholdsvis kan de tilsvarende syregrupper helt eller delvis overføres til estere eller amider.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av polymer-komplekser ifølge krav 7, karakterisert ved at det ved koplingen av makro- eller biomolekylene til det funksjonaliserte polymer-kompleks eller liganden såvel som i tilfelle av kopling til liganden, gjennomføres den etterfølgende kompleksering med de ønskede metallioner i en stasjonær fase.

9. Anvendelse av minst ett polymer-kompleks ifølge krav 1 for fremstilling av midler for NMR-, røntgen- eller ultralyddiagnostikken.

10. Anvendelse av minst ett polymer-kompleks ifølge krav 7 som hapten for fremstilling av antistoffer.

11. Diagnostisk middel, karakterisert ved at det inneholder minst ett polymerkompleks ifølge krav 1, eventuelt med de vanlige farmasøytiske tilsetninger.