NO174177B - Bryter, s{rlig for bruk som en automatisk bryter - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en bryter, særlig for bruk som en automatisk bryter, omfattende et hus, som er forsynt med minst et par kontakter som har en fast og en bevegelig kontakt, en bladfjærenheet som har minst en arm og bladfjær som er hengselkoblet til hverandre ved en ende, idet en ende av bladfjærenheten er koblet til et legeme som er understøt-tet i huset, og er bevegelig relativt den faste kontakten, idet nevnte legeme bærer den bevegelige kontakten, og opereringsmiddel for å ta det i det minste ene paret av kontakter inn i en første og/eller en andre posisjon under virkningen av bladfjærenhetens aksjon.

En elektrisk bryter som omfatter en bladfjærenhet av denne type er kjent fra fransk patent nr. 2 057 101.

Brytere for anvendelse som automatisk bryter er i praksis anvendt hovedsakelig som vern mot overbelastning, kortslutning og jordlekkasjestrømmer i elektriske energifordelingsanlegg. Selv om disse funksjoner kan kombineres i en automatisk bryter, er automatiske brytere som frakobler kun eksempelvis som reaksjon på jordlekkasjestrøm også funnet i praksis.

I tilfellet av bryterinnretninger i automatiske brytere for å avbryte kortslutningsstrømmer, stilles det store krav til utformningen av kontaktløsningen og brytermekanismen. En utladningslysbue som opptrer under avbruddet av en kortslut-ningsstrøm må være istand til effektivt å bli slukket og må ikke bevirke skade på selve bryteren på grunn av at, i motsetning til situasjonen med eksempelvis sikringer, automatisk brytere må være istand til å kunne anvendes flere ganger.

For å oppnå en tilstrekkelig høy kontaktåpningshastighet, blir et temmelig komplisert fjærsystem av trekk- og kompre-sjonsfjærer vanligvis anvendt, hvilket ikke bare opptar en stor mengde av plass, men også gjør sammenstillingen av denne type av automatiske brytere komplisert, slik som eksempelvis i utførereformen som angitt i fransk patent nr. 866 592. Ettersom det generelt er nødvendig å være istand til å anbringe flere automatiske brytere langsmed hverandre i et installasjonskabinett i et elektrisk anlegg, gjøres enhver anstrengelse i praksis for å holde dimensjonene av slike automatiske brytere så små som mulige i praksis, men denne anstrengelsen begrenses av kravet til effektiv slukning av en utladningslysbue, og konstruksjonen av fjærsystemet i brytermekanismen. De automatiske bryterne som i øyeblikket anvendes, er temmelig kompliserte på grunn av deres spesielle utformning og konstruksjon.

I tilfellet med automatiske brytere som er utformet eksempelvis kun for frakobling av jordlekkasjestrømmer, må kontakt-innretningen være utformet på en slik måte at i den strømled-ende tilstanden for den automatiske bryteren vil tilstrekkelig høyt kontakttrykk bli utøvet til å hindre kontaktene fra å bli åpnet som resultat av de krefter som utøves av en kortslutningsstrøm. For å være istand til å gjennomføre dette, må brytermekanismen være relativt "tung", idet det også er nødvendig at kontaktene er istand til å kunne åpnes hurtig under opptredenen av en jordlekkasjestrøm. Det vil være klart at disse krav også har en ugunstig virkning på en enkel og pålitelig utformning av den automatiske bryteren.

I motsetning til fjærsystemer som har trekk- og kompre-sjonsfjærer med bryterarmer og vektarmer koblet til disse, gjør bruken av bladfjærer det mulig å bygge brytere med en kompakt konstruksjon. Dessuten anvendes bladfjærene for deres relative høye kraft som virker i langsgående retning, den såkalte bøyningskraften.

Fra konstruksjonsmessig synspunkt har bryteren med bladfjærenheten i henhold til fransk patent nr. 2 057 181 den ulempe at bøyningskraften på grunn av bladfjæren virker på fire hengselpunkter. I særdeleshet virker bøyningskraften direkte på kontrollknotten som er koblet med en ende av bladfjærenheten. På grunn av det faktum at det for bruken som automatiske brytere vil behøves en relativt sterk bladfjær, eksempelvis for å tilfredsstille den ønskede bryterhastig-het, vil samtlige hengselpunkter bli tilsvarende tungt belastet og som følge derav, trenger samtlige spesiell oppmerksomhet.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å frembringe en bryter med en brytermekanisme som omfatter en bladfjærenhet, hvilken er enkel i utformning og kompakt i konstruksjonen, relativt enkel og hurtig å produsere og sammenstille, og med hvilken i særdeleshet kravene til bruk som en automatisk bryter kan tilfredsstilles.

Dette oppnås, ifølge oppfinnelsen, ved at den andre enden av bladfjærenheten er fast plassert og hengselmessig under-støttet i huset i en avstand fra og motsatt nevnte faste kontakt, idet nevnte bevegelig understøttede legeme har slike dimensjoner og er glidbart understøttet i retningen til og fra den faste kontakten, at i den første posisjonen av det i det minste ene paret av kontakter, i hvilken den i det minste ene armen og bladfjæren praktisk talt ligger på linje med hverandre, blir den i det minste ene bladfjæren spent, og at i den andre posisjonen av det i det minste ene paret av kontakter blir den i det minste ene armen og bladfjæren bøyd relativt den ene posisjonen, og at låsningsmidler er tilveiebragt for å påvirke på bladf jærenheten for å låse det i det minste ene paret av kontakter i den første og/eller den andre posisjonen.

Gjennom den innbyrdes arrangering av de forskjellige deler av bryteren i henhold til oppfinnelsen, blir antallet av hengselpunkter som belastes av bladfjærens bøyningskraft redusert til tre, og hvorved en enkel og kompakt konstruksjon oppnås.

For å være istand til å bevege det i det minste ene paret av kontakter i bryteren i henhold til oppfinnelsen, til en bestemt posisjon og låser dette der med håndkraft under anvendelse av en bryterknapp, kjennetegnes den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen ved at bryterknappen er hengselmontert i huset i en avstand fra og motstående bladfjærenheten i bøyningsretningen derav, på en slik måte at del av bryterknappen kan rage på utsiden av huset, mens låsningsmidlene omfatter et arm-formet låsningselement, hvor en ende av dette kan virke på den i det minste ene arm av bladfjærenheten, idet dens andre ende er hengselforbundet med bryterknappen på en slik måte at ved operasjon derav, kan en kraft utøves på bladfjærenheten for å bevege legemet mot eller vekk fra den faste kontakten, og at huset er forsynt med en første og andre stopper mot hvilken del av bryterknappen hviler, på en slik måte at det i det minste ene paret av kontakter på bryteren inntar den første eller den andre posisjonen.

Posisjonen av bryterknappen i det foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen motstående den i det minste ene arm/fjærsam-menstilling i bøyningsretningen derav, har den fordel at den i det minste ene bladfjæren kan spennes ved å utøve en kraft i tverr-retningen av bladfjærenheten, hvilken kraft er liten sammenlignet med kraften for spenning av bladfjæren fra en ende derav, dvs. i langsgående retning av bladfjæren.

Særlig for bruk i elektrisk energifordelingsanlegg, er det nødvendig fra sikkerhetssynspunkt å frembringe en visuell indikasjon av posisjonen av det i det minste ene paret av kontakter på utsiden av en bryters hus. I den foretrukne utførelsesform av bryteren ifølge oppfinnelsen, oppnås dette ved at delen av bryterknappen som kan rage på utsiden av huset er avlang i form, idet den første og andre stopperen er dannet av motsatte vegger i en fordypning som er anbragt i huset på den siden hvor bryterknappen kan rage utenfor, på en slik måte at i den første posisjonen av det i det minste ene paret av kontakter er den avlange delen av bryterknappen fordypet innenfor periferien av huset og er tilgjengelig fra utsiden av huset via fordypningen, og i den andre posisjonen at delen rager utenfor huset.

Posisjonen av det i det minste det ene paret av kontakter kan således utledes fra hvorvidt den avlange delen av bryterknappen rager utenfor eller ikke. Denne utførelsesform har den ytterligere fordel at i den ene posisjonen av kontaktparet er den avlange delen av bryterknappen plassert fullstendig innenfor husets periferi, hvilket betyr at eksempelvis utilsiktet operasjon av bryterknappen hindres.

I tillegg til manuell operasjon av kontaktene på bryteren, er det selvfølgelig nødvendig, eksempelvis når den anvendes som automatisk bryter, å være istand til å operere kontaktene automatisk når overbelastning, kortslutning og jordlek-kasjestrøm opptrer. I en annen utførelsesform av bryteren, ifølge oppfinnelsen, oppnås dette ved at opereringsmidlene omfatter et opplåsningselement som er satt opp i huset og som er tilpasset elektrisk, hydraulisk og/eller pneumatisk betjenbare ytterligere midler, idet nevnte opplåsningselement er istand til å påvirke låsningselementet på en slik måte at når bladfjærenheten låses i sin spente første posisjon, kan aksjonen av låsningselementet på den i det minste ene armen av bladfjærenheten frigjøres av nevnte ytterligere midler, slik at bladfjærenheten inntar sin andre posisjon, og at midler er tilveiebragt for å tilbakestille opplåsningselementet. For også i disse tilfeller å forestille seg posisjoneringen av kontaktene, kan bryterknappen flyttes, ved hjelp av en fjær, eksempelvis inn i den posisjon der den avlange delen av bryterknappen rager utenfor.

En utførelsesform av bryteren, ifølge oppfinnelsen, kjennetegnes dessuten ved at opplåsningselementet har en basisdel som er hengselmessig understøttet av to motstående sideflater av huset, og som har en armdel som strekker seg i en retning i rett vinkel til bøyningen for bladfjærenheten, og som påvirker låsningselementet, og en eller flere armdeler som strekker seg i den motsatte retning, på hvilke nevnte ytterligere midler kan virke for å vippe opplåsningselementet om dets hengselpunkter.

I denne opplåsningskonstruksjonen gjøres det med fordel bruk av det faktum at i den posisjon der den i det minste ene arm og bladfjær er på linje med hverandre, virker fjærkraften praktisk talt fullstendig i den langsgående retning av armen og bladfjæren, og der er kun en relativt liten komponent av fjærkraft i retningen av låsningselementet. En relativt liten kraft vil følgelig behøves for å bevege låsningselementet, slik at en lett opplåsningskonstruksjon og relativt enkle ytterligere midler for operasjons derav, er alt som behøves. En annen utførelsesform av bryteren er kjennetegnet ved at de ytterligere midler omfatter minst en elektromagnet med en bevegelig armatur, idet nevnte armatur virker på opplåsningselementet i den hensikt å frigjøre låsningselementets aksjon på den i det minste ene arm av bladfjærenheten. Midlene for å tilbakestille opplåsningselementet kan ifølge oppfinnelsen omfatte fjærmidler som virker derpå, eller et avlangt element som er forbundet med det bevegelige element, idet den frie enden av nevnte avlange element er istand til å virke på oppløsningselementet.

Under manuell kobling av det i det minste ene paret av kontakter, for å gjøre det mulig å bygge opp tilstrekkelig fjærkraft før paret av kontakter beveges fra den ene posisjonen til den andre, er nok en annen utførelsesform av bryteren, ifølge oppfinnelsen, kjennetegnet ved at huset inneholder minst en vinkelvektarm som er anbragt nær det bevegelige legemet, hengslet om sitt bøyepunkt på en slik måte at den virker med en ende på legemet for å fastholde legemet i den andre posisjonen mot fjærkraften av den i det minste ene bladfjæren, idet den i det minste ene vinkelvektarmen er istand til å bli dreiet om sitt bøyepunkt, via sin andre ende på en slik måte med bryterknappen, at aksjonen på legemet frigjøres og dette legemet kan beveges med en forutbestemt hastighet ved hjelp av fjærkraften av den i det minste ene bladfjæren som virker derpå, for å bevege det i det minste ene paret av kontakter inn i den første posisjonen, og idet midler er tilveiebragt med hvilke den i det minste ene vinkelvektarmen kan virke på legemet igjen etter låsningen derav er blitt frigjort med bryterknappen. De nevnte midler består fortrinnsvis av fjærmidler som virker på den i det minste ene vinkelarmen.

Med denne konstruksjon er det mulig å fiksere det øyeblikk ved hvilket elementet settes i bevegelse, eksempelvis ved lukning av kontaktene, slik at i tilfellet av en bryter med flere bevegelige elementer og således flere par av kontakter, kan aksjonspunktet for den i det minste ene vinkelvektarmen på det bevegelige elementet velges på en slik måte at det ene eller ytterligere elementer kan settes i bevegelse i forskjellige øyeblikk, og en tidlig eller sen kobling av de forskjellige par kontakter relativt hverandre kan oppnås. Det er mulig på denne måte å tilfredsstille kravene til elektrisitetsverk at de automatiske brytere bør null-kontakten ikke frembringes senere enn en fasekontakt.

Utformningen av bladfjærenheten er i det henseendet avhengig av de krav som vedrører kontakttrykk og koblingshastighet for kontaktene, at for et høyere kontakttrykk og høyere koblingshastighet vil den i det minste ene bladfjæren måtte inneha en større fjærkraft. For å redusere som mulig den komponent av fjærkraften som virker på huset, kan bladfjærsystemet ha, ifølge norsk patentsøknad 88 58 24, en støtte-ramme i rammeåpningen av hvilken den i det minste ene bladfjær og arm er understøttet.

Ifølge en annen utførelsesform av bryteren ifølge oppfinnelsen, dersom den faste kontakten er tilveiebragt nær en kant av støtterammen i rammeåpningen derav, frembringes et delvis såkalt lukket kraftbladfjærsystem frembringes, idet der også er mulig med fordel for legemet som bærer den bevegelige kontakten av det i det minste ene paret av kontakter å være glidbart understøttet i rammeåpningen. I tilfellet av svakere bladfjærenheter kan den i det minste ene arm og bladfjær og også den faste kontakten festes direkte på huset.

Det vil være klart at armen på den ene side, eller bladfjæren på den annen side, kan kobles til legemet, slik at den respektive andre enden av bladfjærenheten hengselmessig understøttes. I tilfellet av flere bevegelige legemer med bryterkontakter, kan flere bladfjærer som hver virker på et legeme kobles til en arm, men det er også mulig å anvende eksempelvis en bladfjær som utgjøres av flere remser, med flere armer som virker på et legeme. Selvfølgelig er det også mulig å anvende flere armer og bladfjærer som virker separat på et bevegelig legeme. Forbindelsen mellom arm og bladfjær kan ytterligere oppnås på en passende måte.

En utførelsesform av oppfinnelsen er dessuten kjennetegnet ved at den i det minste ene arm av bladf jærenheten er en rektangulær trådbrakett, der det over et ben av denne er anbragt en bakoverbøyd ende av den i det minste ene. bladfjæren, idet det armformede låsningselementet er på sin frie ende forsynt med et TJ-formet hakk, ved hjelp av hvilket det kan danne inngrep med nevnte ben på trådbraketten. En slik trådbrakett tillater lett sammestilling av bladfjærsystemet, eksempelvis ved hjelp av sneppert-forbindelser.

Nok en annen utførelsesform av oppfinnelsen kjennetegnes ved at trådbraketten er understøttet med sitt andre ben hengslet i huset, idet den andre enden av den i det minste ene bladfjæren er koblet til det bevegelige legemet. Denne utførelsesform har fordelen at for kobling av flere par av kontakter, eksempelvis en fase og en null-kontakt, vil en felles trådbrakett og de opererende låsnings- og opplåsnings-elementer som virker derpå, være tilstrekkelige, mens for den fasede kobling av kontaktene, eksempelvis null-kontakten først, trenger kun det elementet som bærer fasekontakten å bli holdt ved hjelp av vinkelvektarmmekanismen og bli innkoblet med en forutbestemt kraft.

For å tillate elektrisk forbindelse i bryteren i henhold til oppfinnelsen, er det i henhold til en annen utførelsesform muliggjort eksterne tilgjengelige forbindelsesender på en side av huset. For hurtig og enkel montering av bryteren i, eksempelvis, bruken som en automatisk bryter, blir nok en ytterligere utførelsesform derav kjennetegnet ved at forbindelsesendene er utformet som plugg-type forbindelseskontakter som rager utenfor huset, særlig for å forbinde bryteren på løsgjørbar måte til et kontrollpanel ved hjelp av en pluggforbindelse. Det vil umiddelbart forstås at forbindelsesenden også kan tilveiebringes på den vanlige måten på eksempelvis terminaler.

Disse og ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen vil fremgå av patentkravene, samt den etterfølgende beskrivelse med henvisning til de vedlagte tegninger.

Oppfinnelsen skal nå forklares i nærmere detalj med henvisning til to utførelsesformer av en automatisk bryter i henhold til oppfinnelsen, som er vist i de vedlagte tegninger . Fig. 1 a-d viser skjematiske forskjellige tverrsnitt av en utførelsesform av en bryter ifølge oppfinnelsen, konstruert som en automatisk bryter. Fig. 2-5 viser skjematisk tverrsnitt og i en forstørret målestokk bryteren i fig. 1, med forskjellige posisjoner av brytermekanismen. Fig. 6 viser skjematisk tverrsnitt av en annen utførelsesform av en bryter, ifølge oppfinnelsen. Fig. la viser skjematisk et tverrsnitt av en bryter ifølge oppfinnelsen, utformet som en automatisk bryter, med et hus 1. Tverrsnittet som er vist i fig. lb gjennom linjen I-b-I-b i fig. la viser bladfjærenheten som anvendes i den automatiske bryteren, omfattende eksempelvis en rektangulær trådbrakett 2, hvis ene ben 3 er hengselfestet ved hjelp av en sneppertforbindelse til en fot 5 som er dannet i huset 1. Fra det andre benet 4 av trådbraketten 2 strekker det seg to bladfjærer 6, 7, hvilke hver er eksempelvis hengselmessig festet med en bakover-bueformet ende, likeledes via en sneppertforbindelse til benet 4. Det vil umiddelbart forstås av forbindelsen mellom trådbraketten 2 og bladfjærene 6, 7 og foten 5 kan oppnås på andre passende måter, eksempelvis ved å anvende en U-formet trådbrakett i hvilken bladfjærene og foten er forsynt med festeøyne, for å ta benene på trådbraketten. Den andre enden av hver av bladfjærene 6, 7 er hengsel forbundet med hhv. legemene 8, 9. Legemene 8, 9 og huset 1 er utformet på en slik måte at legemene 8, 9 er glidbart understøttet i huset. Dette er mulig ved f.eks. å forsyne legemene 8,9 med føringsskinner 11 som passer i spor 10 som er fordypet i huset. Dette er imidlertid også mulig ved å forsyne legemene 8,9 med spor 10, og huset med føringsskinner 11. Et kontaktpar 12, 13 er tilveiebragt motstående flaten på hvilken bladfjærene virker på et legeme.

Hvert par av kontakter 12, 13 består av en bevegelig kontakt 14, 15 som er forbundet med det passende legemet, og en kontakt 16, 17 som er festet i huset. I den viste posisjon er hvert par av kontakter 12, 13 lukket, hvilket betyr at de respektive kontakter 14, 16 og 15, 17 er i kontakt med hverandre. Trådbraketten 2 og bladfjærene 6, 7 er praktisk talt på linje med hverandre her, slik man vil se i fig. la, hvilken viser et tverrsnitt av bladfjærenheten langs linjen I-a-I-a i fig. lb.

Som det vil ses i fig. la, er det øvre høyre hjørnet av huset 1 forsynt med et eksplosjonskammer 18, i hvilket føringer 19, 20 som er forbundet med de respektive kontakter 14, 16 rager, og som danner en trakt som vender mot paret av kontakter 12, for å lede en utladningslysbue som opptrer mellom kontaktene 14, 16, under lukkingen eller åpningen derav. Passende slukningsmidler (ikke vist) kan opptas på en kjent måte i kammeret 18. Det vil være klart at for paret av kontakter 13 kan en lignende lysbue-slukningsanordning som den for paret av kontakter 12 tilveiebringes i huset.

Ettersom i en bruk av en bryter, ifølge oppfinnelsen, som en automatisk bryter i forbindelse med en strømbegrensningsbry-ter, som er gjenstand for norsk patentsøknad nr. 88 58 22, kun trenger begrensede kortslutningsstrømmer av størrelses-orden ca. 100-500 A å bli utkoblet, kan eksplosjonskammeret være relativt enkelt i utformning, og utformningen av selve kontaktene er ikke utsatt for slike strenge krav. Kraften med hvilken de respektive kontakter presser mot hverandre, kontaktkraften, må på den annen side være høy, ganske enkelt for å være istand til å bære den ubegrensede kortslutnings-strøm, som oppnås på følgende måte.

Dimensjonen av trådbraketten 2 og av bladfjærene 6, 7 med deres respektive legemer 8,9 er slik relativt distansen mellom hengselpunktet 21 på trådbraketten 2, ved foten 5 og den faste kontakten 16, 17, at bladfjærene i den lukkede posisjon av kontakten spennes, slik at den største komponenten av fjærkraften virker i den langsgående retning av bladfjæren og hvert bevegelige legeme 8, 9 med sine kontakter 14, 15 presses praktisk talt med den fulle fjærkraften av bladfjæren 6,7, mot den faste kontakten 16, 17. Komponenten av fjærkraften i rett vinkel til bladfjæroverflaten er derfor meget liten sammenlignet med kraften i den langsgående retning derav.

Bladfjærenheten kan låses på en enkel måte i den posisjon som er vist ved hjelp av låsningselementet 22 av armtypen, som er hengselforbundet med den manuelt betjenbare bryterknappen 23. Låsningselementet 22 har på sin frie ende et U-formet hakk 24 som danner inngrep mellom de to bladfjærene 6, 7 med benet 4 på trådbraketten 2. Festepunktet 25 på låsningselementet 22 på bryterknappen 23 velges på en slik måte at i den viste posisjon av bryteren, gjennom komponenten av fjærkraften i rett vinkel til bladfjæroverflaten, blir et kraftpar i retning mot urviseren utøvet på bryterknappen 23, sett i tegningsplanet. Motstående festepunktet 25 på låsningselementet 22, er bryterknappen 23 forsynt med et avlangt, bueformet fremspring 26, som hviler mot en stopper 27 på huset. På denne måte, via låsningselementet 22, det avlange fremspringet 26 og stopperen 27, blir bladfjærsystemet låst i den viste posisjon. Bryterknappen 23 er forbundet med huset slik at den er hengslet om sitt midtpunkt 28.

Stopperen 28 er dannet av en hevet del som rager inn i en fordypning 29 som er dannet i huset, på en slik måte at i den innkoblede posisjon av den automatiske bryteren som er vist, vil fremspringet 26 ikke rage utenfor husets 1 periferi, og er tilgjengelig ved hjelp av håndkraft fra utsiden kun via delen 30 av fordypningen 29, for operasjon av bryterknappen. Utilsiktet operasjon av bryterknappen blir effektivt hindret på denne måten.

Huset inneholder også en vinkelvektarm 31 som er bøyd i rett vinkel, som opptas i huset nær legemet 8 og som er hengslet om sitt bøyningspunkt 32. Den hakef ormede enden 34 av armdelen 33 på vinkelvektarmen 31 som strekker seg i bladfjærens bøyningsretning i huset, virker på låsningselementet 22, ved nivået for festepunktet 25 derav til bryterknappen 23. Med den andre hakeformede enden 36 på armdelen 35 som strekker seg i bevegelsesretning fra legemet 8, på siden hvor et V-f ormet hakk 38 er anbragt for feste av bladfjærené 6, kan vinkelvektarmen virke på en stopper 37 som er dannet på legemet 8. Virkemåten for nevnte vinkelvektarm vil bli forklart i nærmere detalj senere i beskrivelsen med henvisning til fig. 2-5. Fig. lc viser et tverrsnitt av den automatiske bryteren langs linjen I-c-I-c i fig. la. Det vil der ses at bryterknappen 23 strekker seg fra en side av huset 1 til den andre, og er forsynt med lepper 39 mellom hvilke låsningselementet 22 er hengselmessig festet og med sitt hakk 24 danner inngrep med benet 4 på trådbraketten 2. Sett i tegningsplanet, er et opplåsningselement tilveiebragt under trådbraketten for å frigjøre låsningen av trådbraketten 2 og bladet 6,7 annet enn med bryterknappen 23. Dette opplåsningselementet består av en avlang basisdel 40 som er dreibart understøttet i huset på de motstående vegger derav ved hjelp av fremspring 41 som rager inn i huset. Opplåsningselementet har en armdel 42 som strekker seg i retningen av låsningselementet 22 og to armdeler 43, 44 som strekker seg i motsatt retning. Armaturene på de to elektromagnetene 45, 46 som er opptatt i huset, kan virke på endene av nevnte armdeler, hhv. 43, 44, hvorved tillates at opplåsningselementet kan dreies om sine støttepunkter. For styringen av en eller begge av elektromagnetene er det mulig å oppbevare eksempelvis et trykt kretskort 54 som er forsynt med de nødvendige elektroniske komponenter i huset 1. Istedet for elektromagneter, kan andre passende elektriske, hydrauliske eller pneumatiske betjente midler påvirke armdelene 43, 44 for automatisk å operere opplåsningselementet. Fig. la viser elektromagneten 46 i sideriss, idet aksjonen av armaturen 48 på armdelen 44 av opplåsningselementet er-klart synlig. Armdelen 42 virker på en stopper 49 som er festet til låsningselementet 22 på den side derav som vender vekk fra det U-formede hakket 24, eksempelvis en stift som rager sideveis fra låsningselementet 22 i retningen av armdelen 42. Funksjoneringen og virkemåten av dette opplåsningselement skal forklares i nærmere detalj senere i beskrivelsen, likeledes med henvisning til fig. 2-5.

På den nedre side av huset 1, sett i tegningsplanet, er der også flere forbindelsesender 50 av remse-typen, hvilke rager til utsiden, om nødvendig. Disse forbindelsesender 50 kan utformes etter ønske, eksempelvis som forbindelseskontakter av plugg-typen, slik som pluggstifter for å forbinde den automatiske bryteren med en pluggforbindelse til et kontrollpanel på et elektrisk kabinett, men kan også fullføres som forbindelsesterminaler, oppbevart i huset eller festet til dette på utsiden, for forbindelse med den automatiske bryteren, eksempelvis via en skrueforbindelse (ikke vist).

På den ene enden som ikke rager utenfor, er forbindelsesenden 5 0 forbundet med bryterkontakten i bryteren og, eksempelvis, trykt kretskort 54, idet for tydelighet skyld forbindelsen fra den bevegelige kontakten 14 ikke er vist i tverrsnittet ifølge fig. la. På siden av huset der forbindelsesendene 50 rager utenfor, er der også en hake 52 ved hjelp av hvilken den automatiske bryteren kan låses med en sneppertforbindelse til et kontrollpanel, og kan beveges via sporet 54 for opplåsningen derav.

Fig. Id viser risset av huset sett fra den siden hvor forbindelsesendene 50 og haken 52 rager utenfor. Virkemåten av bryteren skal nå forklares med henvisning til fig. 2-5, som viser et tverrsnitt gjennom den automatiske bryteren ifølge fig la.

I posisjon av den automatiske bryteren som er vist i fig. 2, er kontaktene 14, 16 i paret av kontakter 12 adskilt fra hverandre, og bladfjæren 6 er i sin ikke-spente, ubøyde tilstand. For å sikre at posisjonen av bryterknappen 23 alltid tilsvarer den eksisterende posisjon av bryterkontak-tene, kan fjærmidler anbringes til å virke på en slik måte på bryterknappen at de utøver et kraftpar i urviserretningen på bryterknappen, sett i tegningsplanet.

Disse fjærmidler kan på den kjente måte omfatte, eksempelvis, en dreibar fjær som er anbragt i hengselpunktet 28 av bryterknappen, eller en skruelinjet blad- eller trådfjær, men også eksempelvis en trekkfjær (ikke vist) som virker på festepunktet 25 for låsningselementet 22. Kraften som utøves av denne fjær på bryterknappen 23 må være slik at fremspringet 26 derav hviler mot stopperen som dannes av veggen 56 på fordypningen 29.

Vinkelvektarmen 31 er forsynt med fjærmidler som bevirker vinkelvektarmen til å dreie i retning mot urviseren, sett i tegningsplanet, om sitt bøyepunkt 32. Disse fjærmidler kan også, eksempelvis, på den kjente måte bestå av en dreiet eller viklet fjær (ikke vist) som virker i bøyepunktet 32 på vinkelvektarmen.

Rotasjonen av vinkelvektarmen er begrenset gjennom det faktum at armdelen 35 virker på det bevegelige legemet 8. Armdelen 42 av opplåsningselementet ved dets ender 55 er bøyd i en slik vinkel i retningen vekk fra den faste kontakten 16, at i den bøyde tilstand av bladfjæren 6 som er vist, kan stopperen 49 på låsningselementet 22 virke på denne. Fremspringet 2.6 på bryterknappen 23 rager her ut av huset, hvilket frembrin-ger den visuelle representasjon at den automatiske bryteren er i den utkoblede tilstand, dvs. den tilstand der kontaktene i paret av kontakter 12, 13 er adskilt fra hverandre.

Den automatiske bryteren kan så innkobles ved å bevege bryterknappen 23 i retningen av stopperen 27, ved hjelp av fremspringet 26 som rager utenfor huset, således i retning mot urviseren sett i tegningsplanet. Låsningselementet 22 blir derved beveget i retningen som er angitt med pilen 57, hvilket bevirker slik kraft til å bli utøvet på benet 4 av trådbraketten 2, at legemet 8 beveges i retningen av den faste kontakten 16, inntil stopperen 37 hviler mot enden 36 av vinkelvektarmen 31, slik at situasjonen som er vist i fig.

3 oppstår.

Bladfjæren 6 er her praktisk talt i sin spente ene posisjon, i hvilken bladfjærene og trådbraketten strekker seg praktisk talt på linje med hverandre. Kontaktene 14, 16 er ikke i kontakt med hverandre her. Enden 34 av vinkelvektarmen 31 er her mot enden av låsningselementet 22 forbundet med bryterknappen 23. Dersom fremspringet 26 på bryterknappen 23 beveges ytterligere mot stopperen 27, dreies vinkelvektarmen 31 i urviserretningen, sett i tegningsplanet, om sitt bøyepunkt 32, hvilket bevirker armdelen 35 til å bli beveget i retning vekk fra legemet 8, og aksjonen av enden 36 på stopperen 37 av legemet 8 til å bli frigjort. Under innflytelsen av kraften som utøves av den spente bladfjær 6, beveges legemet 8 i retningen av den faste kontakten 16, hvilket bevirker kontaktene 14, 16 til å bli beveget med kraft mot hverandre, og den automatiske bryteren til å bli innkoblet, som vist i fig. la.

Det vil være klart at øyeblikket for innkobling,- dvs. øyeblikket der kontaktene 14, 16 beveges mot hverandre, kan påvirkes ved å variere lengden av endene 34, 36 på vinkelvektarmen og posisjonen av stopperen 37. Ettersom bladfjærene 6 kan utsettes for høy bøyningspåkjenning, kan en ønsket, høy koblingshastighet for kontakten på den automatiske bryteren oppnås, idet i den innkoblede posisjon kraften med hvilken kontaktene presses mot hverandre også er høy. I situasjonen for en tofase-bryter med en null og en fasekontakt, er det mulig eksempelvis å forsyne kun legemet med fasekontakten med en vinkelvektarm som virker derpå, slik at null-kontakten innkobles tidligere enn fasekontakten, og derved strømløst. Med bryteren, ifølge oppfinnelsen, er det således mulig å ha enten ett eller flere par av kontakter innkoblet ulikt eller ett eller flere par kontakter innkoblet med en bestemt hastighet.

Den automatiske bryteren kan så frakobles på to måter, dvs. kontaktene i parene av kontakter 12, 13 adskilles fra hverandre. Dersom fremspringet 26 på bryterknappen 23 beveges ved hjelp av hånden i retningen av stopperen 56, blir slik kraft utøvet av låsningselementet 22 på benet 4 av trådbraketten 2, at, delvis under innflytelsen av bladfjærens 6 kraft, braketten og bladfjæren inntar den bøyde posisjon som er vist i fig. 2, og kontaktene 14, 16 adskilles fra hverandre. En hvilken som helst utladningslysbue som opptrer mellom kontaktene føres mellom kontaktene via føringene 19, 20 som er forbundet med disse, til eksplosjonskammeret 18 og slukkes der på effektiv måte.

Ettersom den automatiske bryteren også må være istand til å frakoble ved opptreden av overbelastning, kortslutning og jordlekkasjestrømmer, kan kontaktene også åpnes ved hjelp av elektromagnetenes 45, 46 armaturer, som påvirker opplåsningselementet, eller med andre passende midler. Dersom strømmen gjennom disse magnetene er tilstrekkelig høy, blir armaturene 47, 48 som tilhører dem, beveget i retningen av armdelene 43, 44 på opplåsningselementet, hvilket bevirker opplåsningselementet til å bli vippet om dets støttepunkter, som vist i fig. 4. Ettersom armdelen 42 på opplåsningselementet påvirker stopperen 49 på låsningselementet 22, beveges den i retningen vekk fra den faste kontakten 16, hvorved en frigjøring skjer av aksjonen på benet 4 av trådbraketten 2. Under påvirkningen av den kraft som utøves av fjæraksjonen, vil bladfjæren 6 og braketten 2 igjen innta sin bøyde posisjon, som vist med pilen 58, slik at kontaktene 14, 16 beveger seg inn i posisjonen adskilt fra hverandre, slik som vist i fig. 5.

For å bevege armdelen 42 på opplåsningselementet inn i den vertikale posisjon igjen, slik som eksempelvis vist i fig. 2, kan bruk også gjøres på den kjente måte av fjærmidler som virker derpå, slik som en rotert fjær eller spiralfjær, om nødvendig i forbindelse med en eller flere stoppere for å begrense bevegelsen av armdelen 42, idet nevnte fjærmidler må utøve et kraftpar i urviserretningen på armdelen 42, sett i tegningsplanet. En annen måte å bringe opplåsningselementet tilbake, er å montere minst et avlangt, eksempelvis stang-formet, element 59 på fremspringet 51 ved det bevegelige legemet 8, 9, slik som vist skjematisk med en stiplet linje på tegningen. Dette avlange elementet 59 kan virke med sin frie ende på armdelen 44 eller 43 av opplåsningselementet, på en slik måte at når kontaktene er åpne, går armdelen 42 inn i den ovennevnte vertikale posisjon.

Fra den posisjon som er vist i fig. 5, kan den automatiske bryteren igjen innkobles, eksempelvis manuelt ved hjelp av bryterknappen 23 til den posisjon som er vist i fig. 2, hvilket bevirker låsningselementet 22 med dets U-formede hakk 24 til å danne inngrep med benet 4 på trådbraketten. Med nærværet av fjærmidlene som virker på bryterknappen 23, slik som omtalt ovenfor, ville disse fjærmidler imidlertid sikre i den situasjon som er vist i fig. 5, at, etter frigjøringen av låsningen av låsningselementet 22, den automatiske bryteren av seg selv går inn i posisjonen vist i fig. 2. Fra denne posisjon kan den automatiske bryteren innkobles igjen på den måte som er omtalt ovenfor.

Fig. 6 viser skjematisk i tverrsnitt en annen utførelsesform av en bryter i henhold til oppfinnelsen, med en bladfjærenhet omfattende en støtteramme 60, en bladfjær 61, og armen 62. Bladfjæren 61 er festet ved en ende til støtterammen 60, og kan være i ett med denne som vist, eller kan forbindes ved hjelp av et ytterligere element, slik at den er hengslet fritt, slik som eksempelvis vist i fig. 6a, av nevnte norske patentsøknad nr. 88 58 24. Den frie enden av bladfjæren 61 er hengselmessig forbundet med en ende av armen 62, idet det ved den andre enden av denne er hengselmessig forbundet et legeme 63 (kontaktblokk). Legemet 63 bærer en bevegelig kontakt 64 og via en glider er glidbart montert i rammeåpningen av støtterammen 60, og er elektrisk forbundet med en terminal 65. Den faste kontakten 67 som arbeider sammen med den bevegelige kontakten 64 er festet i rammeåpningen, på den rammesiden som er plassert motstående den faste enden av bladfjæren 61, og er elektrisk forbundet med terminalen 68.

Som allerede forklart i nevnte norske patentsøknad nr.

88 58 24, må støtterammen 60 stivt understøttes av bryterens hus eller ved hjelp av en separat ramme innenfor huset (ikke vist). Nevnte bladfjærenhet med støtteramme danner for praktisk talt største delen et såkalt lukket kraftsystem, hvilket betyr at spenningen som utøves av bladfjæren i stor grad absorberes av kombinasjonen av fjæren, legemet og støtterammen. Dette betyr at langt lavere styrkekrav behøves på huset eller rammen i hvilken et slikt bladfjærsystem er montert.

Hvis nå, ved hjelp av trykk-knappen 69 og nevnte arm-type opplåsningselement 70 som er festet til denne, bladfjæren 61, som er i den bøyde posisjonen relativt planet av støtterammen 60, og armen 62 beveges i retningen av støtterammen 60, vil legemet 63 bli beveget i retningen av den faste kontakten 67, inntil de to kontaktene 64, 67 kommer i kontakt med hverandre. Dersom bladfjæren 61 nå tvinges ytterligere mot støtterammen 60, vil bladfjæren 61 bli spent ytterligere og vil derved utøve en kontaktkraft på de lukkede kontakter.

Låsningen av denne posisjonen oppnås gjennom flate delen 71 av bryterknappen 69, som hviler mot stopperen 72 som er dannet i huset, og opplåsningselementet 70 i denne posisjon utøver et kraftpar mot urviserretningen på bryterknappen 69. Låsningen kan frigjøres igjen ved manuelt å bevege bryterknappen 69 i urviserretningen, sett i tegningsplanet, som et resultat av hvilket armen 62 beveges via låsningselementet 70, som virker derpå, til sin bøyde posisjon relativt støtterammen 60. Bevegelsen av låsningselementet 70 er fiksert via en føring 73, som samvirker med denne. Selv om det ikke er vist, blir fjærmidler som virker på bryterknappen 69 for å ta den mot en stopper, frembragt på en måte som tilsvarer den for den foregående utførelsesform. Armen 62 kan utformes som en trådbrakett.

Det vil være klart at i denne utførelsesform av bryteren, ifølge oppfinnelsen, er det også mulig, på en måte som er lik den for utførelsesformen vist i fig. 1, å tilveiebringe en mekanisme for å utkoble bryteren, eksempelvis ved hjelp av en elektromagnet, og også en vinkelvektarm-mekanisme for å frembringe en faset innkobl ing av kontaktene.

Det vil være klart at bryteren, ifølge oppfinnelsen, ikke er begrenset til den utførelsesform derav som er vist og beskrevet, men at mange variasjoner og utvidelser kan frembringes av en fagmann, uten å avvike fra oppfinnelsens omfang og ide.

Claims (25)

1. Bryter, særlig for bruk som en automatisk bryter, omfattende et hus (1) som er forsynt med i det minste et par kontakter (12;13;64 ,67 ), som har en fast (16;17;67) og en bevegelig (14; 15; 64) kontakt, en bladfjærenhet som har minst en arm (2,3,4;62), og bladfjær (6;7;61) som er hengselmessig koblet til hverandre ved en ende (4), idet en ende av bladf jærenheten er koblet til et legeme (8;9;63) som understøttes i huset (1), og er bevegelig relativt den faste kontakten (16;

17;67), idet nevnte legeme (8;9;63) bærer den bevegelige kontakten (14;15;64), og opereringsmidler (23;40,46;69,70) for å ta det i det minste ene paret av kontakter (12; 13; 64, 67) innien første og/eller en andre posisjon under virkningen av bladfjærenhetens aksjon, karakterisert ved at en andre ende av bladfjærenheten er fast plassert og hengselmessig understøttet (21) i huset (1) i en avstand fra og motstående nevnte faste kontakt (16; 17;67), idet nevnte bevegelige understøttede legeme (8;9;63) har slike dimensjoner og er glidbart understøttet (10,11;66)1 retningen til og fra nevnte faste kontakt (16,17;67), slik at i den første posisjonen av det i det minste ene par av kontakter (12;13;64 ,67 ), i hvilken den i det minste ene arm (2,3,4;62) og bladfjær (6;7;61) praktisk talt ligger på linje med hverandre, er den i det minste ene bladfjæren (6;7;61) spent, og at i den andre posisjonen av det i det minste ene paret av kontakter (12;13;64,67) blir den i det minste ene arm (2,3,4;62) og bladfjær (6;7;61) bøyd relativt den første posisjonen, og at låsningsmidler (22;71,72,73) er tilveiebragt for å påvirke bladf jærenheten for å låse det i det minste ene paret av kontakter (12; 13;64,67) i den første og/eller den andre posisjonen.

2. Bryter som angitt i krav 1, der opereringsmidlene omfatter en manuelt betjenbar bryterknapp (23), karakter i-sert ved at bryterknappen (23) er hengselmontert i huset (1) i en avstand fra og motstående bladfjærenheten i bøyningsretningen derav, på en slik måte at del av bryterknappen (23) kan rage på utsiden av huset (1), mens låsningsmidlene omfatter et arm-formet låsningselement (22), hvor en ende av dette kan påvirke den i det minste ene arm (2,3,4) av bladf jærenheten, idet dens andre ende er hengselforbundet (25) med bryterknappen (23) på en slik måte at ved operasjon derav, kan en kraft utøves på bladfjærenheten for å bevege legemet (8; 9) mot eller vekk fra den faste kontakten (16;17) , og at huset (1) er forsynt med en første (27) og andre (56) stopper mot hvilken del (26) av bryterknappen (23) hviler, på en slik måte at det i det minste ene paret av kontakter (12;13) på bryteren inntar den første eller den andre posisjonen.

3. Bryter som angitt i krav 2, karakterisert ved at delen (26) av bryterknappen (23) som kan rage utenfor huset (1), er avlang i form, idet den første (27) og andre (56) stopperen er dannet av motsatte vegger i en fordypning (29) som er anbragt i huset (1) på den siden hvor bryterknappen (23) kan rage utenfor, på en slik måte at i den første posisjonen av det i det minste ene paret av kontakter (12;13) er den avlange delen (26) av bryterknappen (23) fordypet innenfor periferien av huset (1), og er tilgjengelig fra utsiden av huset (1) via fordypningen (29), og i den andre posisjonen at delen (26) rager utenfor huset (1).

4. Bryter som angitt i krav 3, karakterisert ved at fjærmidler som påvirker bryterknappen (23) er tilveiebragt for å bevege bryterknappen mot en stopper (27,56).

5 . Bryter som angitt i krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at opereringsmidlene omfatter et opplåsningselement (40,42-44) som er satt opp i huset (1) og som er tilpasset elektrisk, hydraulisk og/eller pneumatisk betjenbare ytterligere midler, idet nevnte opplåsningselement (40,42-44) er istand til å påvirke låsningselementet (22) på en slik måte at når bladfjærenheten låses i sin spente første posisjon, kan aksjonen av låsningselementet (22) på den i det minste ene armen (2,3,4) av bladfjærenheten frigjøres av nevnte ytterligere midler, slik at bladfjærenheten inntar sin andre posisjon, og at midler er tilveiebragt for å tilbakestille opplåsningselementet (40,42-44).

6. Bryter som angitt i krav 5, karakterisert ved at opplåsningselementet har en basisdel (40) som er hengselmessig understøttet (41) av to motstående sideflater av huset (1), og som har en armdel (42) som strekker seg i en retning i rett vinkel til bøyningen for bladfjærenheten, og som påvirker låsningselementet (22), og en eller flere armdeler (43,44) som strekker seg i den motsatte retning, på hvilke nevnte ytterligere midler kan virke for å vippe opplåsningselementet (40,42-44) om dets hengselpunkter (41).

7. Bryter som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at de ytterligere midler omfatter minst en elektromagnet (45;46) med en bevegelig armatur (47;48), idet nevnte armatur (47;48) virker på opplåsningselementet (40,42-44) i den hensikt å frigjøre låsningselementets (22) aksjon på den i det minste ene arm (2,3,4) av bladfjærenheten.

8. Bryter som angitt i krav 5, 6 eller 7, karakterisert ved at midlene for å tilbakestille opplåsningselementet (40,42-44) omfatter fjærmidler som virker på dette.

9. Bryter som angitt i krav 5, 6 eller 7 karakterisert ved at midlene for å tilbakestille opplåsningselementet (40,42-44) omfatter et avlangt element (59) som er forbundet med det bevegelige legemet (8;9), idet den frie enden av nevnte avlange element (59) er istand til å virke på opplåsningselementet (40,42-44).

10. Bryter som angitt i et eller flere av kravene 2-9, karakterisert ved at huset (1) inneholder minst en vinkelvektarm (31) som er anbragt nær det bevegelige legemet (8;9), hengslet om sitt bøyepunkt (32) på en slik måte at den virker med en ende (36) på legemet (8;9) for å fastholde legemet (8;9) i den andre posisjonen mot fjærkraften av den i det minste ene bladfjæren (6;7), idet den i det minste ene vinkelvektarmen (31) er istand til å bli dreiet om sitt bøyepunkt (32), via sin andre ende (34) på en slik måte med bryterknappen (23), at aksjonen på legemet (8;9) frigjøres og dette legemet (8;9) kan beveges med en forutbestemt hastighet ved hjelp av fjærkraften av den i det minste ene bladfjæren (6;7) som virker derpå, for å bevege det i det minste ene paret av kontakter (12;13) inn i den første posisjonen, og idet midler er tilveiebragt med hvilke den i det minste ene vinkelvektarmen (31) kan virke på legemet (8; 9) igjen etter låsningen derav er blitt frigjort med bryterknappen.

11. Bryter som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte midler består av fjærmidler som virker på den i det minste ene vinkelvektarmen (31).

12. Bryter som angitt i krav 10 eller 11, karakterisert ved at huset inneholder flere bevegelige legemer (8;9), idet en vinkelvektarm (31) kan virke på et eller flere av disse.

13. Bryter som angitt i et eller flere av kravene 2-12, karakterisert ved at den i det minste ene arm (2,3,4) av bladfjærenheten er en rektangulær trådbrakett (2), der det over et ben av denne er anbragt en bakoverbøyd ende av den i det minste ene bladfjæren (6;7), idet det armformede låsningselementet (22) er på sin frie ende forsynt med et U-formet hakk (24), ved hjelp av hvilket det kan danne inngrep med nevnte ben (4) på trådbraketten (2).

14. Bryter som angitt i krav 13, karakterisert ved at trådbraketten (2)er understøttet med sitt andre ben (3) hengslet (21) i huset (1), idet den andre enden av den i det minste ene bladfjæren (6;7) er koblet til det bevegelige legemet (8;9).

15. Bryter som angitt i krav 14, karakterisert ved at trådbraketten (2) er festet (5) til huset (1) ved hjelp av sitt andre ben (3).

16. Bryter som angitt i et eller flere av kravene 1-13, karakterisert ved at bladfjærsystemet omfatter en støtteramme (60), hvor det nær en ende av denne er anbragt i rammeåpningen den faste kontakten (16;17;67) av det i det minste ene paret av kontakter, mens på den motsatte kanten av støtterammen (60) en ende av bladfjærenheten er hengselmessig understøttet i rammeåpningen.

17. Bryter, angitt i krav 14, 15 eller 16, karakterisert ved at det bevegelige legemet (8;9) er blokkformet, med et V-formet hakk (38) dannet på en overflate derav, i hvilket hakk (38) den bakoverbøyde andre enden av den i det minste ene bladfjæren (6;7) er hengselmessig festet til legemet (8;9) , motstående hvilken overflate den bevegelige kontakten (14;16) av det i det minste ene paret av kontakter (12;13) er plassert, idet to motstående ytterligere overflater av legemet (8;9) er forsynt med midler (10) for glidbart å understøtte legemet (8;9)-

18. Bryter som angitt i krav 16 eller 17, karakterisert ved at det bevegelige legemet (8;9;63) er anbragt i rammeåpningen av støtterammen (60), idet nevnte midler for glidbart å understøtte legemet (8;9;63) omfatter spor og føringsskinner som danner inngrep med hverandre.

19. Bryter som angitt i krav 17 eller 18, karakterisert ved at det på siden av legemet (8;9) på hvilket bladfjæren (6;7) virker, er en forlengelse med en stopper (37) på hvilken den ene enden (36) av vinkelarmen (31) som peker i bøyningsretningen av bladfjærenheten, virker, og hvor den andre enden (34) av nevnte vinkelarm peker i retningen av det hakeformede låsningselementet (22).

20. Bryter som angitt i et eller flere av kravene 13-19, karakterisert ved at på den side som vender vekk fra dens hakk (24), er låsningselementet (22) forsynt med en stopper (49), på hvilken opplåsningselementet (40,42-44) virker.

21. Bryter som angitt i krav 20, karakterisert ved at opplåsningselementet (40,42-44) på enden av armdelen (42) som virker på låsningselementet (22) er bøyd hellende i retningen vekk fra den faste kontakten (16;17) på en slik måte at i den posisjon hvor bladf jærenheten bøyes, vil denne hellende ende (55) virke på stopperen (49) for låsningselementet (22).

22. Bryter som angitt i et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at minst et trykt kretskort (54) som er forsynt med elektroniske komponenter er tilveiebragt i huset (1) for å mate styresignaler til de opererende midler.

23. Bryter som angitt i et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at eksternt tilgjengelige forbindelsesender (50) for den elektriske forbindelse av bryteren er anbragt på en side av huset.

24. Bryter som angitt i krav 23, karakterisert ved at forbindelsesendene (50) er utformet som plugg-type forbindelseskontakter som rager utenfor huset (1), særlig for å forbinde bryteren på løsgjørbar måte til et styrepanel ved hjelp av en pluggforbindelse.

25. Bryter som angitt i krav 24, karakterisert ved at et hakeformet fremspring (52) er tilveiebragt på den siden av huset (1) hvor f orbindelsesendene (50) rager utenfor, for låsning av bryteren på styrepanelet.