NO174128B - Digitalt svitsjesystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et system for digital svitsjing mellom n forbindelsessteder (n er et helt tall større enn 1) som leverer tale- og signaliseringsdata, idet systemet omfatter direkte forbindelser mellom forbindelsesstedene for derved å sikre at hvert forbindelsessted er i stand til direkte å utveksle sin informasjon med de (n-1) andre forbindelsessteder, og idet hvert forbindelsessted er anordnet med sin egen beslutningsenhet tildannet av en styreenhet med feildetektorer.

Der er allerede kjent systemer av denne type, hvor alle forbindelsessteder blir forbundet med en sentral styreenhet og til et sentralt forbindelsesnettverk som har tilknytning for å kunne motta informasjon fra forskjellige forbindelsessteder i dette system og styre de interne forbindelser ved forbindelsesstedene. Som et resultat av meget sentraliserte strukturelle arrangementer av disse svitsjesystemer, vil den komplekse sammenstilling som skyldes den sentrale styreenhet og det sentrale svitsjenettverk, ha en tendens til å resultere i total lammelse av systemet dersom en feil opptrer.

Fra US 4 228 536 er det tidligere kjent et system for digitalsvitsjing mellom et antall forbindelsessteder som leverer tale- og signaliseringsdata, idet systemet er anordnet med direkte forbindelse mellom forbindelsesstedene, og idet hvert forbindelsessted omfatter en styreenhet med feildetektor.

Videre er det fra "Proceedings of the International Svitching Symposium", Firenze, 7.-11. mai 1986, sidene 1-5, del 1, sesjon 23, K.E.Huhn: "System architecture of a future oriented complete digital PABX family" kjent et system for desentralisert svitsjing.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Ifølge den foreliggende oppfinnelse gis det anvisning på et system for ditital svitsjing som innebærer en vesentlig forbedring hva angår overføringssikkerheten, sammenlignet med kjente tilsvarende svitsjesystemer. Det foreliggende svitsjesystem kan realiseres uten en sentral styreenhet ifølge US 4 228 536, hvorfra det er kjent at svitsjenett-verket blir fordelt på lignende måte som foreslått ifølge nevnte artikkel i "Proceedings of the International Svitching Symposium", mens systemet ifølge oppfinnelsen skaffer et system hvor informasjonsoverføringssikkerheten i tillegg blir forsterket ved spesielle dupliserte forbindelser mellom knutepunktene og ved en hensiktsmessig utnyttelse av valgmulighetene som tilbys ved disse dupliserte forbindelser .

Med andre ord er det ifølge oppfinnelsen et svitsjesystem av den innledningsvis angitte art som erkarakterisert vedat hvert forbindelsessted omfatter sin egen svitsjeenhet tildannet ved hjelp av et digitalt forbindelsesnettverk som styres av sin nevnte styreenhet, og at hele settet med forbindelser mellom forbindelsesstedene er duplisert, idet styreenheten for hvert forbindelsessted er konstruert slik at det velges automatisk det spesielle sett av forbindelser av de to dupliserte sett av forbindelser gjennom hvilken transmisjon av informasjon er korrekt når transmisjon via det andre dupliserte sett ikke er korrekt, samtidig som valget utføres som en funksjon av den signaleringsinformasjon som mottas av forbindelsesstedet og av den feilinformasjon som detekteres av styreenheten i det aktuelle forbindelsessted.

Kort omtale av tegningsfigurene

Figur 1 illustrerer et digitalt svitsjesystem i henhold til kjent teknikk. Figur 2 illustrerer et digitalt svitsjesystem i henhold til

oppfinnelsen.

Figurene 3 og 4 utgjør mer detaljerte riss over partier av systemet vist på figur 2.

På de forskjellige tegningsfigurer er den synkroniserings-innretning som har relasjon til nåværende teknologi, ikke blitt vist på grunn av større klarhet ved tegningene og forenkling av beskrivelsen.

Detaljert omtale av oppfinnelsen

Figur 1 er et skjematisk riss som illustrerer et svitsjesystem i henhold til kjent teknikk. Dette system omfatter n forbindelsessteder J1'-JN' for avlevering av informasjon D med hensyn til tilstanden av forbindelsesstedene og digitalisert taleinformasjon P. Den informasjon D som vedrører tilstanden hos forbindelsesstedene, blir overført uten å bli behandlet til en styreenhet Uc som er avledet fra en datamaskin som bearbeider den informasjon som mottas og leverer utgangssignaler for styring av tilstanden av forbindelsesstedene. Taleinformasjonen P for forbindelsesstedene blir overført til et forbindelsesnettverk Rc med en mellomromtid-fordelingsmatrise for under styringen av styreenheten Uc å kunne multipleksere denne taleinformasjon og på nytt overføre denne informasjon til forbindelsesstedene. Kommunikasjon mellom to forbindelsessteder blir etablert ved hjelp av sentralenheten som bestemmer innenfor forbindelsesstedet det valg som må gjøres med hensyn til mottatt taleinformasjon. I den hensikt å forbedre driftssikkerheten for et svitsjesystem av denne type er det en kjent praksis å duplisere utgangene fra forbindelsesstedene og å duplisere styreenheten Uc og forbindelsesnettverket. Men til tross for det overveldene utstyr som blir benyttet så vel som kompleksiteten hos styreenheten og forbindelsesnettverket, foreligger der en potensiell fare for total feil på systemet, nemlig som et resultat av svikt hos begge styreenheter eller begge styrenettverk, noe som leder til en hovedrisiko med hensyn til driftssikkerhet. Figur 2 illustrerer hvordan risikoen for total feil kan reduseres. Figur 2 illustrerer n forbindelsessteder J1-JN som er forskjellige fra forbindelsesstedene J1'-JN' på figur 1, ved forhold at de hver omfatter sin egen styreenhet og sitt eget forbindelsesnettverk. Forbindelsesstedene J1-JN kan således direkte utveksle digitalisert taleinformasjon P og signaleringsinformasjon S mellom hverandre eller med andre ord informasjon med hensyn til tilstanden for forbindelsesstedene etter slik informasjon er blitt behandlet av de styreenheter som har relasjon til nevnte forbindelsessteder. Både i den foreliggende beskrivelse og i de vedføyde krav skal det forstås at direkte utveksling av informasjon mellom forbindelsesstedene skal bety en dialog mellom forbindelsessteder hvor den informasjon som blir levert av et forbindelsessted, blir mottatt uendret av et annet forbindelsessted, dvs. uten å ha blitt behandlet av noe annet enn forsterkere. Således vil en svikt ved styreenheten eller ved forbindelsesnettverket for et bestemmelsessted påvirke dette forbindelsessted alene, og dialogen kan fortsette mellom de andre forbindelsessteder. Figur 1 og 2 representerer meget forenklede diagrammer, som illustrerer hverken duplisering av visse elementer og visse forbindelser, eller den dupliserte klokke som leverer tidsbasis-signalene. På lignende måte illustrerer figur 2 hverken det grensesnitt som befinner seg mellom forbindelsesstedene eller overvåkningsenheten som samler informasjon med hensyn til tilstanden av systemet og den funksjon ved denne som gjør vedlikeholdet lettere. Det er i et hvert tilfelle verd å merke seg at disse grensesnitt er transpar-ente like overfor signaler, og at overvåkningsenheten om nødvendig kan sløyfes med unntak av den klokke som den omfatter.

Det konkrete eksempel som vil bli omtalt i det følgende, har å gjøre med et digitalt svitsjesystem som omfatter bruken av digitale forbindelsessteder, som hvert er forsynt med sin styreenhet omfattende en mikroprosessorbase og deres digitale svitsjenettverk.Forbindelsesstedene ved systemet har vært to talekanaler og er av tre typer: et forbindelsessted for en operatørstasjon, som har grensesnitt mot en operatørstasjon med to talekanaler (en radiokanal og en telefonkanal), et telefon-forbindelsessted som benyttes for dirigering av to telefonlinjer og et radio-forbindelsessted for dirigering av to radiokanaler. Bortsett fra deres styreenhet og deres svitsjekanal som i alle tilfeller har en enklere konstruksjon enn den tilsvarende styreenhet og svitsjenettverk ifølge kjent teknikk (vist på figur 1), er konstruksjonen av disse forbindelsessteder basert på foreliggende praksis innen kommunikasjoner, og vil derfor ikke bli beskrevet for å unngå forklaringer som vil belaste beskrivelsen uten at de på noen måte vil bidra til en klarere forståelse av oppfinnelsen. Et annet punkt som man kan notere seg, er at fordi de signaler som blir utvekslet mellom dem, er like i tilfellet av alle tre typer av forbindelsessteder, så vil det ikke bli spesifisert hvorvidt et påtenkt forbindelsessted er av operatørstasjonstypen, av telefontypen eller av radiotypen.

Generelt vil i henhold til beskrivelsen av den spesielle konstruksjon som er påtenkt ved eksemplet, de kretser som ligger innenfor kapasiteten av dem som verserer innenfor kjent teknikk og spesielt de kretser som er enklere enn i forhold til kjent teknikk, ikke bli omtalt i detalj fordi man ønsker å forsterke enkeltheten av beskrivelsen.

Det eksempel som vil bli omtalt i det følgende vedrører et system som er tildannet av operasjonsenheter av femten forbindelsessteder som hver er anordnet med sin forsyning. Dette system kan ha opptil femten operasjonsenheter, som således representerer 15 x 15 = 225 forbindelsessteder, eller med andre ord kan ha en maksimal kapasitet på 2 x 225 = 450 kanaler.

Figur 3 viser i tilfelle av en maksimal kapasitet det arrangement som er innrettet for oppkobling av talemulti-plekseringsdelen av det digitale svitsjesystem som er valgt som eksempel. Bare den første enhet U1 og den femtende enhetU15 av de femten operasjonsenheter er blitt vist. Ved disse operasjonsenheter er således bare det første og femtende forbindelsessted av et totalt antall på femten som utgjør enheten, illustrert. Disse forbindelsessteder er betegnet med henvisningssymbolene J1-J15 i alle operasjonsenheter og krever derfor at den operasjonsenhet som de tilhører, bør indikeres for å kunne identifiseres med presisjon. Bortsett fra de femten forbindelsessteder, har hver operasjonsenhet to grensesnitt som er betegnet med henvisningssymbolene L ogL' i alle enhetene. For å kunne betegne dem med presisjon, må følgelig den enhet som de tilhører, være indikert.

For å forenkle skrivingen og utnyttelsen av henvisningssymbolene, vil bare de elementer som er vist innenfor forbindelsesstedet J1 og grensesnittet L for operasjonsenheten U1 være indikert. Avhengig av forskjeller som ikke fremkommer på figur 3, og som skyldes den type av kanal som skal svitsjes, har de andre forbindelsessteder og de andre grensesnitt de samme relative elementer som nevnte forbindelsessted J1 og nevnte grensesnitt L. Således vil et element uten noen referanse følgelig i det følgende kunne betegnes ved hjelp av referansen for det tilsvarende element i J1 eller L hos U1, fulgt av referansen for forbindelsesstedet eller for det grensesnitt som det tilhører, såvel som den for operasjonsenheten hvori det er plassert.

Til venstre på figur 3 er der indikert transmisjonsaksessene, nemlig to per forbindelsessted og tilsvarende til de to talekanaler for hvert forbindelsessted. Til høyre på figur 3 er der indikert mottagelsesaksessene for de forbindelsessteder som svarer til de to kanaler som hvert forbindelsessted er i stand til å selektere fra de 2x15x15 = 450 kanaler som er referert tidligere.

De to transmisjonsaksessene for et forbindelsessted svarer henholdsvis til inngangene til to analog/digital-omformere A1/1, A1/2 som hver fremskaffer et digital-tidsintervall, idet dette tidsintervall for det meste i det følgende vil bli betegnet I.T. for klarhets skyld. Disse to I.T'er blir derfor bildene for de to kanaler som er spesielle for forbindelsesstedet. Ved hjelp av den dupliserte tidsbasis som er spesiell for systemet, blir tretti forskjellige tidpulser tillagt de 2 x 15 = 30 I.T. for hver operasjonsenhet ved hjelp av de nevnte analog/digital-omformere. Ved utgangene fra de to omformere A1/1, A1/2, blir de to I.T'er overført til den samme leder og påtrykket inngangene til de to styrte forsterkere B1 og B1' for å kunne dupliseres tilsvarende.

Utgangene fra forsterkerene B1 og dem fra forsterkerene B1' fra de femten forbindelsessteder hos en operasjonsenhet blir henholdsvis forbundet med inngangen til grensesnittet L og med inngangen til grensesnittetL' . Som et resultat vil disse to grensesnitt hver motta de tretti I.T'er relatert til de tretti transmisjonsaksesser. Hvert grensesnitt av femten inngangsforsterkere C1-C15 og femten utgangsforsterk-ere D1-D15. Utgangene fra forsterkerene C1-C15 fra grensesnittet L hos enheten U1 er forbundet henholdsvis til inngangen til forsterkerenD1 hos grensesnittet hos enheten U1, til inngangen til forsterkeren D1 hos L hos U1 (ikke vist) og så videre i sekvens opp til inngangen til forsterkeren D1 hos L hos U15. De samme forbindelser foreligger mellom forsterkerene C1-C15 hos grensesnittet L' og inngangene til forsterkerene D1 hosL' hos U1, D1 hos L' hos U2, ..., D1 hos L' hos U15. Lignende forbindelser tjener til å forbinde inngangsforsterkerene C1-C15 hos grensesnittene L og L' for operasjonsenhetene U2-U12 til utgangsforsterkerene D1-D15 for grensesnittene L og L' for enhetene U1-U15. Således er utgangene fra forsterkerene C1-C15 hos L' hos U15 forbundet henholdsvis med inngangen til forsterkerenD15 hos L' hos Ul, D15 hos L' hos U2, ..., D15 hos L' hos U15.

I hver operasjonsenhet vil derfor utgangene fra forsterker ene D1-D15 hos L og hos L' levere henholdsvis i duplikat de tretti I.T'er fra enhetene U1-U15. Hver av de femten forbindelsessteder for hver av de femten enheter har sitt eget digitale forbindelsesnettverk som utgjøres av en mellomrom-tidsmatrise M med femten aksesser som henholdsvis er forbundet med utgangene fra femten styrte ELLER-porter E1-E15. Disse ELLER-porter har to innganger og disse innganger er forbundet med hensyn til porten E1 med utgangene fra D1 hos L og L', ..., og i tilfellet av porten D15 med utgangene D15 hos L og L' . Således vil hver matrise M motta fra ELLER-portene D1-D15 de 450 I.T'er svarende til de 450 talekanaler i systemet og er i stand til å selektere hvilke som helst par av disse sistnevnte for å levere dem på sin utgang.

Slik det fremgår av figur 3, har hvert forbindelsessted sin egen styreenhet basert på en mikrodatamaskin og detektorer som er betegnet ved hjelp av referansen Pr i forbindelsesstedet J1 for operasjonsenheten U1. Hvert grensesnitt har også sin egen styreenhet basert på en mikrodatamaskin og detektorer som er designert ved hjelp av referansen Pc i grensesnittet L hos operasjonsenheten U1. Det er styreenheten Pr for forbindelsesstedet som, ifølge en funksjon av tilstanden av systemet og for de to kanaler som skal mottas i det angjeldene forbindelsessted, bestemmer i tilfellet av hver ELLER-port E1-E15 for forbindelsesstedet hvilken av de to dupliserte innganger til denne port skal forbindes med matrisen M for forbindelsesstedet. De to tidsintervaller som således velges på denne måte, blir behandlet henholdsvis i de to digital/analog-omformere F1/1, F1/2 som hver selekter-er en av de to I.T'er ved hjelp av en tidspuls som leveres fra tidsbasisen hos systemet og under styringen av styreenheten som er spesiell med hensyn til det aktuelle forbindelsessted. Utgangen fra omformerene F1/1, F1/2 restituerer i analog form det signal som forekommer i den selekterte talekanal.

Også under henvisning til det eksempel som hittil er beskrevet under henvisning til figur 3, viser figur 4 det oppkoblingsarrangement som har relasjon til det lokale signaleringsnettverk for systemet, som tillater en dialog mellom de forskjellige styreenheter for systemet ved utveksling mellom de forskjellige forbindelsessteder og grensesnittene for systemet og en overvåkningsenhet Us som er omtalt tidligere, det hele relatert til informasjon med hensyn til tilstanden hos de forskjellige forbindelsessteder og de forskjellige grensesnitt. Hvert forbindelsessted og hvert grensesnitt leverer informasjon med hensyn til sin tilstand etter å ha behandlet denne informasjon i sin egen styreenhet, slik dette fremgår av figur 3, men uten å være repetert på figur 4.

Liksom ved tilfellet av talemultipleksering av trådsystemet, blir det lokale signaleringsnettverk duplisert i et første nettverk og et annet nettverk som er like, hvilket gjør det nødvendig å beskrive bare det ene av disse nettverk. For klarhets og enkelhets skyld vil bare de elementer som trenger å bli designert individuelt bli gitt en referanse på figur 4. Dessuten, som ved tilfellet ved figur 3, vil de 15x15 = 225 forbindelsessteder i systemet ikke utvise noen forskjeller, og det samme vil være tilfelle med de 15 x 2 = 30 grensesnitt, i det minste med hensyn til det lokale signaleringsnettverk, så vil alt det som er omtalt i forbindelse med forbindelsesstedet J1 og grensesnittet L for operasjonsenheten U1 også gjelde for henholdsvis andre forbindelsessteder og andre grensesnitt.

Figur 4 viser operasjonsenheten U1 med grensesnittene L, L' og forbindelsesstedene J1, J15 med en operatørstasjon K som benytter de to talekanaler for forbindelsesstedet J1 og de to radiosammenstillinger N1, N2 som benytter henholdsvis de to kanaler for forbindelsesstedet J15. Figur 4 viser også operasjonsenheten U15 og overvåkningsenheten Us.

Det første lokale signaleringsnettverk har en buss-topologi og har to linjer: en datalinje Bs og en opptattlinje Bo som indikerer hvorvidt det lokale nettverk blir benyttet eller ikke, noe som gjør det mulig å begrense risikoen for samtidig nærvær av data med forskjellig opprinnelse på linjen Bs. Når et forbindelsessted er nødvendig for overføring av en melding, må den derfor vente inntil opptattlinjen Bo er fri. Linjene Bs og Bo er forbundet på lignende måte med de femten operasjonsenheter U1-U15 og med overvåkningsenheten.

Forbindelsesstedet J1 er forbundet ved hjelp av to linjer med linjen Bs og ved hjelp av to linjer med linjen Bo: en datatransmisjonslinje med en styrt forsterker Fe, en datamottagningslinje med en styrt forsterker Sr, en overføringsopptattlinje med en styrt forsterker Oe og en mottagelsesopptattlinje med en styrt forsterker Or. Disse linjer vil ved utgangen fra forbindelsesstedet J1 være felles for de fjorten andre forbindelsessteder for operasjonsenheten. De linjer som har relasjon til forsterkerene Se, Sr, Oe, Or krysser grensesnittet L gjennom fire styrte forsterkere henholdsvis Hde, Hdr, Hoe og Hor i den hensikt å bli forbundet med datalinjen Bs i tilfellet av de første to, og med opptatt-linjen Bo i tilfellet av de andre to. I grensesnittet L er fire linjer som er utstyrt med fire operasjonsforsterkere Gde, Gdr, Goe, Gor shunt-forbundet med de linjer som er forsynt med forsterkere henholdsvis Hde, Hdr, Hoe, Hor.

Styreenheten for forbindelsesstedet J1 er forsynt med en feildetektor som tjener til å skifte over til det annet nettverk dersom en feil eller en svikt blir detektert på en av de to dupliserte nettverker og å isolere forbindelsesstedet fra resten av systemet i tilfelle en feil skulle opptre. Skifting fra et nettverk til et annet eller isolasjon av forbindelsesstedet utføres ved hjelp av styring av ELLER-portene E1-E15 (figur 3) og ved blokkering av de styrte forsterkere hos forbindelsesstedet, nemlig forsterk-erne B1, B1<1>på figur 3 og forsterkerene Se, Sr, Oe, Or på figur 4. I tilfellet der opptrer en kortslutning på utgangen fra en forsterker, vil styreenheten hos forbindelsesstedet ikke kunne sperre sistnevnte, i hvilket tilfelle grensesnittene L, L' for operasjonsenheten vil komme i konflikt med hverandre. Deres styreenhet Pc (figur 3) er forsynt med detektorer for detektering av feil i meldingene. Disse detektorer tjener til å bestemme hvorvidt de meldinger som man oppnår fra de femten forbindelsessteder hos operasjonsenheten, alle er koherente, og dersom dette ikke skulle være tilfelle, å blokkere forsterkerene Hde, Hdr, Hoe og Hor (figur 4).

Slik det vil forstås under henvisning til figur 4, er det i den hensikt å sikre en høyere grad av pålitelighet og lettere feillokalisering hos signaleringsnettverkene, at hvert grensesnitt L, L<1>sikrer isolasjon og separasjon i en transmisjonsbuss og i en mottagningsbuss inne i operasjonsenheten med hensyn til en eneste transmisjons-mottagningsbuss mellom de forskjellige enheter for utveksling av signaleringsinformasjon.

Det skal også bemerkes at tidsbasis-signalene som avleveres av overvåkningsenheten Us til hvert forbindelsessted på en duplisert måte via grensesnittene, blir styrt ved hjelp av detektorer på nivået for grensesnittene og for forbindelsesstedene. Også ved hjelp av styreenhetene for forbindelsesstedene og grensesnitt, gjør dette det mulig å betjene et forbindelsessted med en hvilken som helst av de to tidsbasis-signalfordelinger når de begge befinner seg i en normal

tilstand, men å velge automatisk den bedre av disse to fordelinger når der er oppdaget en feil-tilstand i den annen.

Den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til det eksempel som er omtalt foran. Av dette følger det spesielt at antallet av forbindelsessteder per operasjonsenhet kan være forskjellig fra femten og kan til og med reduseres til ett. På lignende måte kan antallet av operasjonsenheter i et digitalt kommunikasjonssystem være forskjellig fra femten og kan om nødvendig reduseres til én. Slik det allerede er omtalt, kan overvåkningsenheten reduseres til en tidsbasis-krets og trenger således ikke ha noen overvåkningsfunksjon, men rett og slett en synkroniseringsfunksjon. På lignende måte kan grensesnittene erstattes av enkle ledende forbindelser uten styrte forsterkere og uten en styreenhet med detektorer, selv om det skal forstås at idet alle andre ting er likt, vil driftssikkerheten bli betydelig lavere enn det som er tilfellet ved systemt omtalt i forbindelse med figur 3 og 4.

Claims (4)

1 . System for digital svitsjing mellom n forbindelsessteder (n er et helt tall større enn 1) som leverer tale- og signaliseringsdata, idet systemet omfatter direkte forbindelser mellom forbindelsesstedene for derved å sikre at hvert forbindelsessted er i stand til direkte å utveksle sin informasjon med de (n-1) andre forbindelsessteder, og idet hvert forbindelsessted er anordnet med sin egen beslutningsenhet tildannet av en styreenhet med feildetektorer,karakterisert vedat hvert forbindelsessted omfatter sin egen svitsjeenhet tildannet ved hjelp av et digitalt forbindelsesnettverk som styres av sin nevnte styreenhet, og at hele settet med forbindelser mellom forbindelsesstedene er duplisert, idet styreenheten for hvert forbindelsessted er konstruert slik at det velges automatisk det spesielle sett av forbindelser av de to dupliserte sett av forbindelser gjennom hvilken transmisjon av informasjon er korrekt når transmisjon via det andre dupliserte sett ikke er korrekt, samtidig som valget utføres som en funksjon av den signaleringsinformasjon som mottas av forbindelsesstedet og av den feilinformasjon som detekteres av styreenheten i det aktuelle forbindelsessted.

2. System som angitt i krav 1, hvor n minst er lik 4,karakterisert vedat forbindelsesstedene er gruppert i m (m er et helt tall større enn 1) separate og distinkte operasjonsenheter som hver omfatter minst to av de n forbindelsessteder og minst et grensesnitt som er transparent overfor informasjon for således å kunne utføre utveksling av informasjon mellom forbindelsesstedene for den aktuelle operasjonsenhet og grensesnittene for de andre operasjonsenheter, og at hvert grensesnitt har en styreenhet med en detektor for koherens av informasjon for å kunne tillate det aktuelle grensesnitt å sperre overføring av informasjon som er bedømt til å være inkoherent.

3. System som angitt i krav 2, karakterisert vedat hver operasjonsenhet omfatter to like grensesnitt med den funksjon i hvert tilfelle å utveksle informasjon mellom forbindelsesstedene for den aktuelle operasjonsenhet og de andre forbindelsessteder i systemet, og at forbindelsene mellom forbindelsessteder som er relatert til utvekslinger av signaliseringsinformasjon når de passerer gjennom et grensesnitt, er duplisert og sikrer ved hjelp av forsterkere en separasjon i en transmisjonsbuss og en mottagningsbuss innenfor operasjonsenheten med hensyn til én eneste transmisjons-mottagningsbuss mellom de forskjellige operasjonsenheter.

4. System som angitt i krav 1,karakterisert vedat hver forbindelse som er relatert til utvekslinger av signaliseringsinformasjon, omfatter to ledere, nemlig en første leder for overføring av selve informasjonen og en annen leder på hvilken et opptatt-signal kan overføres av det forbindelsessted som utfører transmisjon på den første leder.