NO173855B - Anordning for oppsamling og transfusering av blod - Google Patents

Abstract

Autotransfusjonsanordning (10) for å samle og infusere blod omfatter et flertall kamre (20,30), hvor hvert kammer har et blodinnløp (24,34), et blodutløp (25,35). og et luftinnløp (22,3) anordnet i en kammervegg,. en skivelignende anordning () med et flertall kanaler (46,47,48,49) som passerer gjennom denne og er driftsmessig tilordnet blodinnløp (24,34), blodutløp (25,35) og luftinnløp (22,32) for hvert kammer (20,30), slik at den skivelignende (40) anordnings kanaler (46,47,48,49) i forskjellige stillinger oppretter fluidkommunikasjon mellom et blodinnløp, et blodsamleorgan, et luftinnløp og en vakuumkilde, slik at minst ett av kamrene kan utøve en blodsamlefunksjon, mens det opprettes fluidkommunikasjon mellom et blodutløp og et blodinfusjons-organ og mellom et luftinnløp og en trykkilde.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning av den art som er angitt i krav l's ingress. Anordningen er spesielt tilpasset for å samle og tilbakeføre blod som en pasient har mistet under operasjon eller lignende.

Oppfinnelsen vedrører en anordning for autotransfusjon av en pasients blod, som er utgytt under en operasjon. Tilbakefør-ing av en pasients eget (autogene) blod har mange fordeler fremfor bruk av blod fra blodbank. Bruk av autogent blod minimaliserer faren for overføring av Acquired Immunodefici-ency Syndrom (AIDS) og transfusjonshepatitt. Autotransfusjon kan minimalisere omkostningene i forbindelse med transfusjon av blod fra blodbank. Transfusjon av blod fra blodbank kan resultere i immunologiske reaksjoner mot fremmedprotein, et fenomen som ikke opptrer i forbindelse med autogent blod.

Autotransfusjon som metode har vært kjent en tid. Duncan beskrev reinfusjon av en pasients eget blod etter knus-ningsskader på bena etter en jernbaneulykke (Duncan J.: On Reinfusjon of Blood in Primary and other Amputations. Br.Med.J. 1:192, 1986). Duncan samlet blodet i et kar som inneholdt natronfosfat og reinfuserte blodet til pasienten. Etter Duncan, er mange autotransfusjonssystemer blitt fore-slått. Bentley-pumpen (Raines J., Buth J., Brewster D.C., Darling R.C.: Intraoperative Autotransfusjon. Equipment, Protocols, and Guidelines. J. Trauma 16:616-23, 1976) benytter en rullepumpe for å suge inn blod i et samlereser-voar (Benley Laboratories, Inc., Irving, CA). Sorensen-enheten (Noon G.P., Solis R. T., Natelson E. A.: A Simple Method for Intraoperative Autotransfusion. Surgery, Gynecology and Obstetrics 143:65-70, 1976) krever et spesielt sugehode som blander antikoaguleringsmiddel med blodet (Sorensen Research Corp., Salt Lake City, UT). The New York Times (Business Technology - 16. september 1987) rapporterte om et faremoment ved autotransfusjon, forårsaket av injisering av blærer eller andre forurensninger i pasientens blodomløp.

Disse og andre anordninger er også beskrevet i amerikansk patentlitteratur; se Dyer 3 492 991, Perkins 3 585 995, Rosenberg 3 896 733, Swank 3 965 896, Sorenson 4 006 745 og 4 033 345, Welch 4 014 329, Reynolds 4 047 526, Kurtz 4 424 053, 4 500 308 og 4 501 581, Hauer 4 443 220, VerKaart 4 466 888, Miles 4 540 406 og 4 551 131, Ruhland 4 564 359 og 4 655 740, Marx 4 573 992, Reed 4 631 050 og Gunter 4 642 088.

Generelt er de tidligere kjente anordninger relativt kompliserte, noe som er en ulempe med henblikk på produksjon og bruk. Hva angår bruk, vil en komplisert utførelse kreve nærvær av en spesialisert teknikker, noe som innebærer uheldige omkostninger. Også fra et produksjonssynspunkt vil en komplisert anordning få uheldige omkostningskonsekvenser. I det minste enkelte kjente anordninger betraktes som farlige.

Foreliggende oppfinnelse går derfor ut på å tilveiebringe en autotransfusjonsanordning som både er enkel og rimelig i produksjon og samtidig enkel og rimelig i bruk.

En annen hensikt er å tilveiebringe en anordning som er effektiv og styrer blodstrømmen til pasienten for å redusere risikoen for pasienten.

I ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en autotransfusjonsanordning som omfatter: et par blodsamlende og reinfuserende kamre, som hvert har stive vegger, hvor hvert kammer omfatter et blodinnløp, et blodutløp og et luftinnløp, inklusive minst ett luftinnløp, hvor alle nevnte innløp og utløp til et kammer ligger i en i det vesentlige plan vegg;

et dreibart, kanalforsynt organ som er driftsmessig tilordnet hvert kammer og er dreibart i forhold til dette, hvor det dreibare, kanalforsynte organ omfatter en kanal og

en port for hver blodsamle- og blodinfusjonsfunksjon og en port for en vakuumkilde og en luftkanal;

hvor blodsamlekanalen har et innløp koplet til nevnte blodsamleport og minst en blodsamle-kanalende;

hvor blodinfusjonskanalen har et utløp koplet til blodinfusjonsporten og minst en blodinfusjons-kanalende;

hvor vakuumkanalen i en ende er koplet til vakuumporten og i tillegg har minst en vakuumkanalende;

hvor luftkanalen i en ende er koplet til luftporten og i tillegg har minst en luftkanalende;

hvor kanalendene er beliggende i det dreibare, kanalforsynte organ, slik at et luftinnløp og blodinnløp til et første av nevnte kamre, når det dreibare, kanalforsynte organ befinner seg i en stilling, faller rommessig sammen med en vakuumkanalende hhv en blodsamleende; og

en blodinfusjons-kanalende og en luftkanalende faller sammen rommessig med et luftinnløp hhv blodutløpet til et andre av de nevnte kamre. Anordningen er særpreget ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del, ytterligere trekk fremgår av kravene 2-11.

Når det gjelder et andre aspekt, tilveiebringer oppfinnelsen en autotransfusjonsanordning, som omfatter: et par blodsamle- og -reinfusjonskamre, hver med stive vegger, hvor hvert kammer omfatter et blodinnløp, et blodutløp, et vakuuminnløp og et luftinnløp, med alle nevnte innløp og utløp til hvert kammer beliggende i en første vegg, og med begge kamres første vegger forløpende i det vesentlige i samme plan;

en dreibar skive som er avstøttet for dreining inntil nevnte første kammervegger, hvor skiven omfatter en blodsamlekanal og en blodsamleport, en blodinfusjonskanal og en blodinfusjonsport, likesom en port og en kanal for en vakuumkilde og en luftkanal;

hvor blodsamlekanalen har et innløp koplet til blodsamlepor-ten og minst en blodsamle-kanalende;

hvor blodinfusjonskanalen har et utløp koplet til blodtrans-fusjonsporten og minst én blodinfusjonskanalende;

hvor vakuumkanalen i en ende er koplet til vakuumporten og i tillegg har minst en vakuumkanalende;

hvor luftkanalen som i en ende er koplet til luftkildeporten og i tillegg har minst en luftkanalende;

hvor kanalendene er beliggende i skiven, slik at et vakuuminnløp og et blodinnløp til et første kammer, med skiven i en stilling, faller rommessig sammen med en vakuumkanalende og en blodsamle-kanalende, og slik at blodinfusjons-kanalenden og en luftkanalende faller sammen rommessig med et luftinnløp og et blodutløp til det andre kammer.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere i det følgende under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor like henvis-ningstall identifiserer identiske deler og hvor: fig. 1-6 vedrører et første utførelseseksempel, idet fig 1 er en isometrisk illustrasjon av et første ut- førelseseksempel av oppfinnelsen;

fig. 2 er et snitt av anordningen som er vist i fig.

1 og illustrerer de to kamrene;

fig. 3 er et snitt av anordningen som er vist i fig.

1, gjennom indre skillevegg, og dermed illustrerer ett enkelt av de to kamrene;

fig. 4-6 illustrerer skiveanordningen i tre forskjellige stillinger, hvor fig. 4 viser den skivelignende anordning i en inaktiv eller av-stilling, fig.

5 viser den skivelignende anordning i en første

driftsstilling og fig. 6 viser den skivelignende

anordning i en andre driftsstilling;

fig. 7-10 vedrører et andre utførelseseksempel av oppfinnelsen, hvor fig. 7 og 8 viser den skivelignende anordning i en første, hhv en andre stilling, og hvor hver figur viser forholdet mellom hoved-komponentene til den skivelignende anordning og

driftskomponentene til beholderen;

fig. 9 er en isometrisk gjengivelse av beholderen som samvirker med den skivelignende anordning som

er vist i fig. 7 og 8;

fig. 10 er et snitt av den skivelignende anordning ifølge et andre utførelseseksempel av foreliggende oppfinnelse;

fig. 11-16 vedrører et tredje utførelseseksempel, idet fig. 11 er en gjengivelse av et montert, foretrukket

utførelseseksempel;

fig. 12 er et snitt av anordningen ifølge fig. 11, som

viser de to kamrene;

fig. 13 er et snitt av anordningen ifølge fig. 11,

gjennom den indre skillevegg, for å illustrere

ett enkelt av kamrene;

fig. 14A-E er henholdsvis bunn-, topp-, snitt-, snitt- og detaljgjengivelser av kammerskottet i det foretrukne utførelseseksempel;

fig. 15A-D er henholdsvis bunn-, topp-, snitt- og snitt-gjengivelser av den skivelignende anordning eller ventilmanifolden til det foretrukne ut-førelseseksemplet; og

fig. 16 er et utspilt bilde av et foretrukket ut-førelseseksempel .

Fig. 1 er en isometrisk gjengivelse av et første utførelses-eksempel av en autotransfusjonsanordning ifølge oppfinnelsen. Autotransfusjonsanordningen 10 som er vist i fig. 1, omfatter to hovedkomponenter, en beholder 15, som omfatter et første kammer 20 og et helt atskilt, andre kammer 30, som er atskilt av en felles vegg 16. Det skal bemerkes at i de utførelseseksempler hvor første kammer 20 og andre kammer 30 omfatter uavhengige beholdere, vil den felles vegg 16 være en dobbeltvegg som omfatter plane deler av kamrene 20 og 30. Ytre sylinder, som delvis begrenser beholderen 15, som illustrert i fig. 1, er gjennomsiktig, f eks en polykar-bonatplast. Det vil være innlysende at en beholder med gjennomsiktige vegger ikke er avgjørende for oppfinnelsen,

selv om den foretrekkes. Men den har den fordel at den viser indre detaljer i beholderkamrene. Tilordnet beholderen 15 er den andre hovedkomponent, en skivelignende anordning 40, som

er montert slik at den kan dreie i forhold til beholderen 15. Støtten 50, i form av en ring, er fastmontert for å støtte den skivelignende anordning 40 og beholderen 15 på en støtteanordning 60 av en type som ofte forekommer i operasjonsstuer. Som vist i fig. 1, er den skivelignende anordning 4 0 også fremstilt av et gjennomsiktig materiale, og det vil være innlysende for fagfolk at denne konstruksjon ikke er vesentlig, skjønt den foretrekkes. Fig. 2 er et snitt av fig. 1, som deler den felles vegg 16 mellom kamrene 2 0 og 3 0 i beholderen 15, mens fig. 3 er et lignende snitt i et annet plan. Som vist i fig. 1-3, omfatter beholderen 15 en sylindrisk sidevegg 15", og kamrene 20 og 30 er atskilt av en felles vegg 16, som forløper generelt parallelt med lengdeaksen av den sylindriske sidevegg 15'. Beholderen har en bunn 115, og hvert kammer har en bunnvegg 18, beliggende i beholderen 15. Hvert kammer 20 og 30 omfatter en øvre vegg 17, som også kan danne toppen av beholderen 15. Oppå veggen 17 og montert for dreining i forhold til beholderen 15, ses den skivelignende anordning 40. Den skivelignende anordning 40 kan dreie om en aksel 52, som er fastmontert på beholderen 15 og holdes på denne av en festeklemme 51 (ikke vist). Den skivelignende anordning 40 omfatter et deksel 41. Som nærmere omtalt nedenfor, er den skivelignende anordningens 40 hovedfunksjon å virke som manifold. Hvert kammer 20 og 30 har et antall innløp og utløp. Fig. 2 viser eksempelvis at kammer 20 har et luftinnløp 22 og kammer 30 har et luftinnløp 32. Den skivelignende anordning 40 omfatter fire kanaler (se fig. 4-6), en blodinnløpskanal 48, en blodutløps- eller infusjonskanal 49, en vakuumkanal 46 og en trykkanal 47. Hver kanal har en port i en ende, til hvilken ledninger, som ledningene 110 a-d, kan koples, og en eller flere kanalender motstående i forhold til porten. For opprettelse av en tetning mellom kanalendene i den skivelignende anordning 40 og kamrenes 20 og 30 innløp og utløp, er det anordnet er antall pakninger, som 0-ringer 101. En 0-ring 101 er anbrakt inntil hver kanalende for å forsegle grenseflaten mellom kanalenden og et passende innløp/utløp. Hvert kammerutløp (blodutløpet 25 til kammer 20 og blodutløp 35 til kammer 30) er ved hjelp av et respektive rør 102 koplet til en ventilforsynt strømningsbane 116.

Det vises nå til fig. 3, som også er et snitt av fig. 1, men tatt gjennom skilleveggen 16, slik at fig. 3 er et snitt av kammer 20 eller 30. Mange av de allerede omtalte elementer er vist i fig. 3, men fig. 3 viser blodutløpsbanen 116 fra kamret, nær en flottør 104 og gjennom rørledning 102 opp til blodutløpet, f eks utløp 25. Mer presist, omfatter bunnveggen (til kammer 20 eller 30) en uttagning 118a, som danner et område for en blodbeholder. Uttagningen 118a omfatter et ventilsete 118b. En flottør 104, som er dreibart montert for hengslet bevegelse via en fleksibel arm 104c, er opptatt i ventilsetet 118b, hvis fluidnivået i blodbeholderen i uttagningen 118a er redusert. Når flottøren 104 opptas i setet 118b, er strømningsbanen 116 blokkert. Hvis fluidnivået på den annen side er høyt nok, vil flottøren 104 stige og åpne strømningsbanen 116. Setet 118b har en åpning som kommuniserer med et innløp 116a av strømningsbanen 116. Strømningsbanen 116 kommuniserer med røret 102 til blodutlø-pet 25 (til kammer 20) eller 35 (til kammer 30). Et hvelv, dannet av det vertikale organ 104a og horisontale organ 104b, kan brukes (enten alene eller sammen med et nettorgan /ikke vist/ som avstøttes av organene 104a og 104b) for å hindre levret blod fra å passere inn til strømningsbanen 116. Som ovenfor antydet, er en flottør 104 i et foretrukket utførelseseksempel en forseglet plastkapsel. Flottøren 104 kan også være direkte forbundet med bunnveggen 18 (skottbun-nen 351) med et hengsel for bevegelse med blodnivåets stig-ning og fall i kamret. En stift kan være anordnet på nedre flate av flottøren 104 for inngrep med en silikontetning, anordnet på ventilsetet 118b, slik at strømningsbanen 116 blir avtettet når flottøren 104 hviler på setet.

For at et kammer som kammer 20 skal utøve en blodsamlefunksjon, må det, som det vil fremgå av det ovenstående, opprettes to forbindelser, en forbindelse fra et blodsuger-hode (eller mer presist, fra rørledning 110 som er koplet til det) til et blodinnløp for kammer 2 0 (blodinnløp 24) og samtidig en forbindelse mellom vakuumkilden (eller mer presist, rørledning 110b, som er koplet til vakuumkilden) og et luftinnløp for kammer 20, som luftinnløp 22. Når disse forbindelser er opprettet, vil vakuum i kammer 20 drive blodsugeanordningen slik at den trekker blod inn i kammer 20.

På samme måte må det opprettes to forbindelser, skjønt forskjellige forbindelser, for at et kammer som kammer 30 skal utøve en blodinfusjonsfunksjon. Mer presist må det opprettes en forbindelse mellom blodutløpet til kammer 30, f.eks. blodutøp 35 til pasienten (eller mer presist til rørledning 110d som er koplet til pasientens kateter). Samtidig opprettes en forbindelse mellom en trykkilde (eller mer presist rørledning 110c som er koplet til trykkbelgen fikke vist]) og luftinnløpet til kammer 30, f.eks. luftinn-løp 32. Ettersom blodet som infuseres, i dette utførelses-eksempel trekkes fra bunnen av kamret og strømmer opp langs rør 102, må kamret settes under trykk via trykkilden (ikke vist).

Når kamret 20 utøver en blodinfusjonsfunksjon, må det for kammer 20 opprettes forbindelser som de som er omtalt for kammer 30. På samme måte må det, når kammer 30 utøver en blodsamlefunksjon, opprettes forbindelser til kammer 30, som omtalt ovenfor for kammer 20.

Den skivelignende anordning 40 er i realiteten en ventilmanifold og utfører alle disse funksjoner på en måte som vil bli omtalt nedenfor.

Skive 40 har en første stilling (se fig. 5) hvor kamret 20 er i stand til å utøve en blodsamlefunksjon, samtidig som kammer 30 er i stand til å utføre en blodinfusjonsfunksjon. Skiven 40 har en andre posisjon (se fig. 6), hvor kammer 20 utøver en blodinfusjonsfunksjon, samtidig som kammer 30 utøver en blodsamlefunksjon. I andre posisjoner hindrer

ventilmanifolden alle forbindelser.

Fig. 4-6 er oppriss av autotransfusjonsanordningen 10 med den skivelignende anordning i av-stilling (fig. 4), en første driftsstilling (fig. 5) og en andre driftsstilling (fig. 6). Som en orientering for leseren, vises først til fig. 4 for å illustrere komponentene av den skivelignende anordning 40 og dennes samvirke med beholderen 15 og rør-ledning 110 a-d. Som vist i fig. 4, omfatter den skivelignende anordning 40 fire kanaler, en blodinfusjonskanal 49, en trykkanal 47, en vakuumkanal 46 og en blodinnløpskanal 48. Kammer 20 omfatter et blodutløp 25, et blodinnløp 24 og et luftinnløp 22. På tilsvarende måte omfatter kammer 30 et blodutløp 35, et blodinnløp 34 og et luftinnløp 32. Hver kanal omfatter en port, som blodinfusjonsport 45, trykkport 43, en vakuumport 42 og en blodinnløpsport 44. Hver port danner et koplingsområde for kopling til en ende av en passende rørledning 110 a-d. Som vist i fig. 4, er rørled-ningen 110d, som er koplet til blodinfusjonsporten 45, forbundet med en pasients kateter (ikke vist). Rørledning 110c, som er koplet til trykkporten 43, er koplet til en trykkbelg eller en annen, hensiktsmessig trykkilde (ikke vist). Vakuumporten 42 danner et område for tilknytning til rørledning 110b, som er koplet til en vakuumkilde, og endelig danner blodinnløpsporten 44 et område for tilkopling av rørledning 110a, som er forbundet med et sugehode.

Hver kanal har minst én kanalende, enkelte kanaler har to kanalender. Som vist i fig. 4, har infusjonskanal 49 en enkelt kanalende 49e, og blodinløpskanalen 48 har en enkelt kanalende 48e. På den annen side har trykkanal 47 to kanalender 47e og 47e<*>. Likeledes har vakuumkanalen 46 to kanalender 46e og 46e'. Kamrenes 20 og 30 innløp og utløp (22, 24, 25, 32, 34 og 35), likesom kanalendene 46e, 46e», 47e, 47e', 48e og 49e, er beliggende slik i forhold til hverandre at valgte forbindelser opprettes mellom forskjellige kanalender og innløp og utløp med skiven i en av sine to driftsstillinger, mens det ikke opprettes forbindelser av noe slag med skiven i sin inaktive eller av-stilling. "Opprette forbindelser" betyr i denne kontekst at respektive innløp eller utløp rommessig faller sammen med en respektive kanalende. Fig. 4 viser skiven 40 i en inaktiv eller av-stilling. Til støtte for brukeren, er veggen 17 påtrykt tegn A og B, og skiven 40 har en viser PT. Når skiveanordningen står slik at viseren PT er nær tegnet A, kan kammer 20 utøve en blodsamlefunksjon og kammer 3 0 kan utøve en blodinfusjonsfunksjon. Når viseren PT er nær tegn B, kan kammer 30 utøve en blodsamlefunksjon og kammer 20 utøver en blod-sugefunksjon.

Fig. 5 viser den skivelignende anordning 40 i en første driftsstilling, hvor kammer 30 utøver en blodinfusjonsfunksjon. Med den skivelignende anordning 40 i den stilling som er vist i fig. 5, vil kanalenden 49e falle rommessig sammen med blodutløpet 35, og samtidig vil kanalenden 47e falle rommessig sammen med luftinnløpet 32. Denne rommessige koordinering gjør det mulig for trykket å kommunisere fra trykkbelgen via rørledning 110c, trykkanalen 47 gjennom dennes ende 47e, gjennom luftinnløpet 32 og med kamret 30 for å sette kamret under trykk. Som følge av dette trykket, vil blod strømme fra blodbanen 116 (forutsatt et tilstrekkelig fluidnivå til å løfte flottøren 104 fra setet 118b), gjennom rør 102, blodutløpet 35, gjennom kanalenden 49e, gjennom kanal 49 og porten 45, via rørledning 110d og til pasientens kateter. Den andre kanalenden 46e, som er beliggende ovenfor kammer 30, er forseglet av øvre flate av veggen 17 og tilordnede pakning, f eks 0-ringer 101.

Med den skivelignende anordning 40 i den stilling som er vist i fig. 5, utfører kammer 20 en blodsamlefunksjon, via en tilsvarende rommessig koordinering mellom innløp og utløp i kammer 20 og de øvrige kanalender. Mer presist vil kanalende 46e rommessig sammenfalle med luftinnløpet 22, slik at kammeret 20 blir satt under vakuum. Samtidig vil kanalenden 48e rommessig falle sammen med blodinnløpet 24, og følgelig blir blod brakt til å strømme fra sugehodet, via rørledning 110a, blodinnløpsporten 44, gjennom blodinn-løpskanalen 48, via dennes ende 48e, blodinnløpet 24 og inn i kammer 20.

Fig. 6 viser skiveanordningen i dens andre driftsstiling. Leseren kan verifisere at kammer 20 ved den stilling som er vist i fig. 6 kan utføre blodinfusjon og kammer 30 kan utføre blodsamling.

I det utførelseseksempel av oppfinnelsen som nettopp er omtalt, omfattet hvert kammer tre innløp/utløp, et blodinn-løp, et blodutløp og et luftinnløp. Luftinnløpet hadde en dobbeltfunksjon, idet det med skiven 40 i en driftsstilling opprettes forbindelse med en vakuumkilde, via en vakuumkanal, og med skiven 40 i en annen driftsstilling opprettes forbindelse med en trykkilde. Som imidlertid omtalt nedenfor, er dette ikke avgjørende for oppfinnelsen, og i et andre utførelseseksempel av oppfinnelsen, som vil bli omtalt under henvisning til fig. 7-10, omfatter hvert kammer fire innløp/utløp. Det andre utførelseseksemplet er i tillegg til blodinnløp og blodutløp utstyrt med et vakuuminnløp og et atskilt trykkinnløp. Den skivelignende anordning i det andre utførelseseksemplet har samme trykk- og vakuumkanaler med to ender som i første utførelseseksempel, men har dessuten også infusjons- og samlekanaler med to ender.

Fig. 9 viser beholderen 215 i det andre utførelseseksemplet. Beholderen 215 omfatter en sylindrisk yttervegg som er delt i kamre 220 og 230 av en felles innervegg 216. Som vist i fig. 9, har hvert kammer 220 og 230 fire innløp/utløp,

blodinnløp 224, 234, blodutløp, 225 235, trykkinnløp 222 og 232 og vakuuminnløp 223 og 233. Som omtalt i forbindelse med fig. 7 og 8, er en ventilmanifold, som omfatter en skivelignende anordning 240, dreibart montert i forhold til beholder 215. Den skivelignende anordning 240 har et antall kanaler

som har ender som er anordnet slik at de rommessig faller selektivt sammen med kamrenes 220, 230 innløp/utløp for vekselvis opprettelse av infusjons- og samlefunksjonen.

Fig. 7 og 8 er oppriss av den skivelignende anordning eller manifold i to forskjelige driftsstillinger. I hver figur er forholdet mellom kanal og kanalender og kammerinnløp og

-utløp illustrert ved at lukkede innløp er vist med stiplet strek. Fig. 7 illustrerer en tilstand hvor kammer 230 utøver en blodsamlefunksjon og kammer 220 en blodinfusjonsfunksjon. Blodsamlekanal 248 har således f.eks. en kanalende 248e som ligger overfor blodinnløpet 234 til kammer 230. Tilsvarende har vakuumkanal 246 en kanalende 246e som rommessig faller sammen med vakuuminnløpet i kammer 230. Kammerets 230 trykkinnløp 232 og blodutløp 235 er forseglet som følge av at trykkanalens ende 247e ikke faller rommessig sammen med trykkinnløpet 232, og blodutløp 235 faller heller ikke rommessig sammen med blodinfusjonskanalens ende 249e. Kanalendene 248e' og 246e<*> nær kammer 220 er forseglet ved O-ringene 101. Når det gjelder kammer 220, er det motsatte tilfelle, dvs. blodinnløp 224 og vakuuminnløp 223 er forseglet, mens trykkinnløp 222 faller rommessig sammen med trykkanalens ende 247e' og blodutløpet 225 faller rommessig sammen med blodutløpskanalens ende 249e'. De forbindelser som er opprettet med kanalendene 247e, 247e' og 249e og 249e', nær kammer 230 er forseglet med 0-ringer 101. Fig 8 viser den omvendte situasjon, hvor kammer 220 utfører en blodsamlefunksjon og kammer 230 utfører en blodinfusjonsfunksjon. Fig. 10 er et snitt av den ventillignende anordning 240 som, som vist i fig. 10, i det vesentlige er lik anordning 40 i første utførelseseksempel. Fig. 10 viser at kanalendene som ikke faller rommessig sammen med et innløp eller utløp, er forseglet.

I de hittil omtalte to utførelseseksempler er beholderen (som omslutter begge kamre) normalt vertikal med ventilmanifolden eller den skivelignende anordning "øverst". I et foretrukket utførelseseksempel, hvor beholderen også normalt er vertikalt orientert, ligger ventilmanifolden eller den skivelignede anordning i "bunnen". En spesiell fordel ved det foretrukne utførelseseksempel er at blodbanene (både for blodsamling og -infusjon) ikke har det rettvinklede eller 90° bøy som er typisk for første og andre utførelseseksem-pel. Mer presist viser både fig. 2 og 10 at blodkanalene i første og andre utførelseseksempel omfatter en 90° bøy. Som nærmere omtalt nedenfor, gjelder dette ikke det foretrukne utførelseseksempel som er illustrert i fig. 11-16. Det vil fremgå at samme fordel kan oppnås med ventilmanifolden øverst i stedet for i bunnen. En følge av at ventilmanifolden anbringes i "bunnen" er at dette eliminerer behovet for en rørledning (rør 102) i et kammer for forbindelse av blodutløpet med en utløpsventil i bunnen av kammeret, ettersom utløpsventilen i kammerets bunn ligger inntil kammerets blodutløp. Dermed kan infusjon drives ved hjelp av tyngdekraft, og behovet for en trykkilde er eliminert. På den annen side omfatter hvert kammer i det foretrukne utførelseseksempel to rør som ikke fins i første og andre utførelseseksempel. Et av disse rør er tilordnet luftinn-løpet for å gjøre det mulig å tilføre vakuum eller trykk eller lufting i "toppen" av kamret. Det andre rør er tilordnet blodinnløpet og leder oppsugd blod til kamret i "toppen" av grunner som vil bli omtalt nedenfor. Ytterligere fordeler ved denne utformning er at den gir en operatør bedre oversikt over stillingen av den skivelignende anordning eller ventilmanifold, og den gjør det lettere å tilkople rørledningene 110a-d som skal styres eller posisjoneres.

Fig. 11 viser autotransfusjonsanordningen i den foretrukne utførelsesform i montert tilstand, med beholderen 315 som omfatter kamrene 320 og 330, atskilt av en felles vegg 316. Som angitt ovenfor, kan beholderen omfatte to uavhengige kar. Ventilmanifolden eller den skivelignende anordning 340 ses i "bunnen", hvor den kan koples til rørledningene 110a-d. I det foretrukne utførelseseksempel omfatter hvert kammer tre innløp/utløp, som i første utførelseseksempel, dvs et blodinnløp, et blodutløp og et luftinnløp (som vekselvis koples til vakuum på den ene side og omgivelsesluft eller en trykkilde på den annen side). Komponentene i dette foretrukne utførelseseksempel ses tydeligere i det utspilte bilde i fig. 16. Som vist i fig. 16, er den sylindriske beholder 315 delt i to kamre av fellesveggen 316. Et kammerskott 350 omfatter en kammerskottbasis 351 og fire vertikale rør. Et vakuum/trykkrør 322 og et blodinnløpsrør 323 er tilordnet kammer 320 og tilsvarende er et vakuum/trykkrør 332 og et blodinnløpsrør 333 tilordnet kammer 33 0. Skjønt trykkilden er valgfri i dette eksempel, blir det referert til trykk-kanaler og rør, selv om dette ikke betyr at en trykkilde er avgjørende. Nær øvre ende av hvert av de nevnte rør foreligger et skumfjernende element 321 (i kammer 320) og et skumfjernende element 331 (i kammer 330). Hyller 321a og 331 som er avstøttet i kamrene 320 og 330 avstøtter i sin tur de skumfjernende elementer 321 og 331. Nær skottbasis 351, i kammer 320, fins det en flottør 363 og en flottør-ramme 365. Som nevnt ovenfor, kan flottøren være en forseglet plastkapsel som er hengslet til kamrets bunn (skott). En tilsvarende flottør 364 og ramme 366 er tilordnet kammer 330. Under skottbasis 351 foreligger den skivelignende anordning 340. Den omfatter et manifolddeksel 341 med seks åpninger for blod som strømmer hhv. inn og ut og for vakuum og trykkledninger. Mer presist, og som for-klart nedenfor, ender en blodinfusjons-kanalende ved 349e og en blodinnløps-kanalende slutter ved 348e. Vakuumkanalender 346e og trykkanalender 347e inngår i de seks drifts-passasjer i ventilmanifolden til deksel 341. En sentral åpning 358 danner en passasje for en gjenget skrue 352 på hvilken skiven 353 er montert. Den gjengede skrue 352 passerer også gjennom et hull 354 i en manifoldplate 357, likesom tetningen 355. Manifoldplaten omfatter en trykk-(eller lufte-) port 343 og en vakuumport 342. Som omtalt nedenfor, kommuniserer trykk og vakuum fra disse porter i kanal med trykkanalendene 347e og vakuumkanalendene 346e. Hvelvene 3 61 og 3 62 ligger i montert tilstand over

flottørene 363 og 364. En skottavtetning 317 (fig. 12) har grenseflater mot en rygg 359 (fig. 14B) ved skottbasis 351. Veggen 316 passer inn i en uttagning 359A, som er utformet mellom parallelle partier av ryggene 359. Fig. 15A er et riss nedenfra av ventilmanifolddekslet 341. Som vist i fig. 15A, omfatter ventilmanifolddekslet 341 et antall huller, et sentralt hull 358 for montering, en blodinnløpsport 344 og en blodinfusjonsport 345. Manifold-dekslet 341 omfatter også forsenkninger som svarer til en vakuumkanal 347 og en trykkanal 346. Fordypningene 347' og 346<*> samvirker med manifoldplaten 357 (se fig. 16) for dannelse av vakuumkanalen 347 og trykkanalen 346. Flikene 337 og 338 (fig. 13) brukes av operatøren som nærmere omtalt nedenfor. Alternativt, kan ytterflaten av den skivelignende anordning forsynes med en hvilken som helst hensiktsmessig gripeflate, f.eks. gjøres rillet eller tannet. Fig. 15B er et oppriss av ventilmanifolddekslet 341 og viser det sentrale hull 358 og de seks driftskanalender, trykkanalendene 346e og 346e', vakuumkanalendene 347e og 347e', blodinnløps-kanalenden 349e og blodinfusjons-kanalenden 348e. Fig. 15C er et snitt etter linje A-A, som viser trykkanalfordypningen 346 og dennes ender 346e og 346e<*>. Nær trykkanalendene 346e og 346e' er det O-ring-tetningsseter 101a og 101a<1>. Tilsvarende seter er anordnet nær de øvrige kanalendene. Fig. 15D er et snitt B-B (se fig. 15A). Dette viser blodinnløpskanalen 349, blodinfusjonskanalen 348, vakuumkanalen 347 og trykkanalen 346 i avstand fra den sentrale åpning 358. Som vist i fig. 15D, ligger blodinn-løpsporten 344 overfor kanalenden 349e. Blodinfusjonsporten 345 ligger overfor kanalenden 348e av blodinfusjonskanalen 348. Fig. 14A-E er forskjellige gjengivelser av kammerskottbasis 351. Mer presist er fig. 14A et bunnriss av kammerskottet med et antall åpninger som tilsvarer åpningene i ventilmanifoldens deksel 341 (se fig. 15B). Mer presist, er den sentrale åpning 458 gjenget for å motta skruen 352.

Skottbasis 351 samvirker med beholder 315 og fellesveggen 316 for å begrense kamrene 320 og 330 (se fig. 11). Fordyp-ningen 359a bidrar til å plassere fellesveggen 316. Som vist i fig. 14A, sørger skottet for tre huller for hvert kammer. Et første kammer omfatter et blodinnløp 383, et blodutløp 385 og et luftinnløp 382 (som på samme måte som i første utførelseseksempel alternativt sørger for vakuum eller trykk). På samme måte omfatter det andre kammer et blodinn-løp 393, et blodutløp 395 og et luftinnløp 392. I opprisset (fig. 14B) kommuniserer luftinnløpet 392 med vakuum/trykkrør 332 og på samme måte kommuniserer luftinnløpet 382 med vakuum/trykkrør 322. Blodinnløpet 393 kommuniserer med blodinnløpsrør 333 og blodinnløp 383 kommuniserer med blodinnløpsrør 323. Blodutløpene 395 og 385 kommuniserer henholdsvis på den andre side av skottbasis 351 med blodutløpsåpninger 335 og 325. Nær disse åpninger er det stolper 326 og 336 for montering av de hengslede flottører, hhv. 363 og 364. Hver flottør omfatter en ramme 365 og 366 for formål som vil bli beskrevet nedenfor. Som nevnt ovenfor, kan flottøren være en skum- eller forseglet plastkapsel. Fig. 14E viser en detalj i området som er omgitt av en stiplet sirkel i fig. 14D.

Når komponentene (se særlig fig. 16) er montert, danner manifoldplaten 357, tetningen 355 og ventilmanifolden 341 de samme fire kanaler, hver med en port og minst en kanalende som i første og andre utførelseseksempel. Mer presist, samvirker manifoldplaten 357 med fordypningene 346' og 347' i ventilmanifolddekslet 341 for dannelse av vakuumkanalen 346, hhv. trykkanalen 347. Fig. 15C er et snitt som viser vakuumkanalen med sine kanalender 346e og 346e'. Trykkanalen 347 er tilsvarende utført. Fig. 15D viser blodinnløpskanalen 348 med sin port 345 i en ende og kanalenden 348e i den andre enden. Blodinfusjonskanalen 349 har en infusjonsport 344 i en ende og en kanalende 349e i den andre enden. Med ventilmanifolden dreid til en driftsstilling vil blodinnløps-kanalenden 348e kommunisere enten med blodinnløpet 383 eller 393. Beliggenheten til vakuumen-dene 346e og 346e' er innrettet for samtidig kommunikasjon med luftinnløp 382 eller 292, slik at kamret både forsynes med en blodinnløpsbane og vakuum. Tilsvarende vil blodut-løps-kanalenden 349e falle sammen rommessig med blodutløps-enden 395 eller 385 i tilsvarende kammer, slik at det samtidig dannes en utløpsbane for blod som er lagret i kamret og en trykkilde (eller lufting) for å drive (eller tillate strømning av) blodet ut av kamret. Nærliggende flate av ventilmanifoldens deksel 341 og nedre flate av kammerskottbasis 351 sørger for forsegling av de huller som ikke faller rommessig sammen med huller i motstående flate. Uansett hvilken funksjon kammeret utfører, vil det med andre ord være en trykkanalende 347e eller 347e<*> og en vakuumkanalende 346e eller 346e' som ikke er involvert i en forbindelse. De endene er forseglet av nedre flate av skottbasis 351 og pakningene som er montert i ventilmanifolddekslet 341 nær de respektive kanalender. Når en ventilmanifold befinner seg i en inaktiv stilling hvor det ikke opprettes forbindelser, vil alle trykkanalender 347e og 347e' og alle vakuumkanalender 346e og 346e' på samme måte være forseglet. Når ventilmanifolden 340 er i en inaktiv stilling er, foruten ovenstående forsegling, blodutløpene forseglet mot en flate av ventilmanifoldens deksel via 341, samvirke med nærliggende pakninger 101 og de større pakninger 401 (se fig. 16).

Det vil fremgå av det ovenstående at kamrenes funksjon ved en enkel dreining av ventilmanifolden (ved at man tar tak i flikene 337, 338) via 450 (i et utførelseseksempel som faktisk er konstruert) kan skifte mellom infusjon og samling og omvendt.

Mange av de samme elementer som alt er omtalt, kan ses i snittene i fig. 12 og 13. Men disse figurer illustrerer andre trekk ved oppfinnelsen.

I fig. 13 er spesielt skumfjerningselementet og dets forhold til blodinnløpsrøret 323 illustrert. De stiplede piler viser en blodinnløpsbane gjennom rørledning 110a, blodinnløpsport 344, blodinnløpskanal 348, blodinnløps-kanalende 348e, innløp 383 og røret 323.

Fig. 12, som er et annet snitt, viser på den annen side vakuumporten 342 og trykkporten 343.

En modell av det tredje utførelseseksemplet er faktisk blitt realisert. I praksis overveies at beholderen 15, kammerskottet 350, ventilmanifoldens deksel 341 og manifoldtopplaten 357 består av sprøytestøpt polykarbonat. Pakningene er montert som vist i fig. 16, og hele strukturen utsettes for RF-energi for smelting av pakningene og forbindelse av nærliggende elementer i overenstemmelse med EMAWELD®-prosessen. De skumfjernende elementer 321 og 331 vil være utstansede uretanskumdeler med åpne celler, og det samme gjelder de beskyttende hvelv 361 og 362. Flottørventilene 363 og 365 består av et hensiktsmessig materiale som er forenelig med blod som avstøtter silikonmembrantetninger. Hensiktsmessige materialer er polypropylen, polyetylen eller polykarbonat. De to førstnevnte materialer har en fordel når det gjelder tetthet. Tetningene 101 og 101a vil være av silikon eller et annet hensiktsmessig materiale. Skruen 352 og skiven 353 består av rustfritt stål, skjønt andre konven-sjonelle festemidler kan benyttes. Som ovenfor antydet, viste det seg ved bygging og utprøving av flere modeller av forskjellige utførelseseksempler at det kan oppnås signi-fikante bedringer i flottørventilen, som benyttes ved blod-dutløpet til autotransfusjonsanordningen. Kjente autotrans-fusjonsanordninger hadde flottørventiler for å utføre denne funksjon. For at ventilen skal flyte, måtte flottørelemen-tets spesifikke vekt være lik eller mindre enn den spesifikke vekt av blod. Den lukningskraft som ble utøvet idet blodnivået avtok, er selvsagt utøvet av tyngdekraften, og er dermed en funksjon av flottørens vekt. De fleste kjente ventiler for blodstrømning har flottører som veier i størrelsesorden 1 g og gjerne vesentlig mindre enn 1 gram. Som også antydet ovenfor, må det ved behandling av blod tas hensyn til de egenskaper av blod som er klart avvikende fra de fleste andre væskers. En signifikant forskjell er evnen og den faktiske affinitet til å levre seg som blod har når det kommer i kontakt med flater som er fremstilt av mennes-sker. Selv om blodlevringen hemmes ved bruk av blodkom-patible komponenter (som polykarbonat, rustfritt stål osv) , vil noe levring finne sted. Hvis flottørventilen har en ringe lukningskraft (ett gram eller mindre), er det fullt ut mulig for flottøren å "sette seg fast" enten på en delvis formet koagel eller annen forurensning. Det vil være innlysende at en flottørventil som sitter fast, kan få alvorlige følger. For å løse dette problem har vi søkt å øke en slik flottørventils lukkekraft signifikant. For å sikre at flottøren fortsatt er i stand til å "flyte" i blod, må den spesifikke vekt av ventilen (uansett dennes økte vekt) fortsatt være lik eller mindre enn blodets. Det har vist seg at blåst skum av hensiktsmessig materiale kan fremstilles med den nødvendige spesifikke vekt og også kan formes til en flottør som veier signifikant mer enn 1 g, fortrinnsvis mer enn ca. 10 g, og mest foretrukket over 15 g og ca. 10 g i et utførelseseksempel som vi akter å bygge. En slik flottør 363 er vist i fig. 16. Selve flottøren omfatter en ramme 3 65, på hvilken en forseglende membran (silikon)

390 er montert. Flottørens ramme 365 omfatter en stift 395, som er dreibart opptatt i braketten 391 som er festet til skottbasis 351. På grunn av flottørens vekt (ca. 15 g) er lukkekraften som utøves mot ventilen idet blodnivået i et kammer avtar, ca. 15 g og tilstrekkelig til å gi en pålitelig lukking, uansett delvis formede blodlevringer og annen forurensning. Som nevnt ovenfor, er en foretrukket flottørutførelse en forseglet plastkapsel med en størrelse som omtrent svarer til blodets tetthet og veier mer enn ca. 15 g. Denne kapsel er utstyrt med tetningsorgan som lukker kamrets blodutløp når flottøren befinner seg i hvilestil-ling, samt organer for hengslingsforbindelse med skottet.

Det vil fremgå av det ovenstående at oppfinnelsen tilveiebringer en autotransfusjonsanordning som er lett å frem-stille, lett å montere og enkel i bruk. Skjønt flere spesielle utførelseseksempler av oppfinnelsen er omtalt, vil det være innlysende at det kan gjøres mange forandringer uten avvik fra oppfinnelsens ånd og omfang, som skal oppfattes i overensstemmelse med de etterfølgende krav og ikke begrenses av de illustrerende eksempler ovenfor.

Claims (11)

1. Anordning for oppsamling og transfusering av blod, innbefattende et antall kamre (320,3 30) hvor hvert kammer har et blodinnløp (383,393), et blodutløp (385,395) og luft-innløpsmidler (382,392) anordnet i en vegg derav, en skivelignende anordning (340) og ventilanordninger (363, 365) for å forhindre gass fra å passere gjennom blodutløpene, karakterisert ved at en skivelignende anordning (340) er forsynt med et antall gjennomgående kanaler (346, 347, 348, 349) og porter (342, 343, 345, 344) tilordnet hver kanal og den skivelignende anordning er operativt tilordnet blodinnløpene, blodutløpene og luftinn-løpene i hvert av kamrene, den skivelignende anordning (340) har en første stilling i hvilken skivens kanaler etablerer fluidumkommunikasjon mellom blodinnløpet (383) og porten (344) som derved er en blodinnløpsport, og mellom et luftinnløp (382) og porten (342) som således er en vakuumport, og minst ett av de første kamre (320) som således kan oppsamle blod, samtidig som det etableres fluidumkommunikasjon mellom et blodutløp (395) og en tredje av portene av (345) som således virket som en blodinfusjonsport, og mellom et luftinnløp (392) og en fjerde av portene (343) som derved er en trykkport, slik at minst det andre av kamrene (330) kan bevirke blodinfusjon, hvor den skivelignende anordning (340) har en andre stilling i hvilken kanalene i den skivelignende anordning etablerer fluidumkommunikasjon mellom blodinnløpene, blodutløpene og luftinnløpene i kamrene, slik at minst ett kammer (320) som i den første stilling oppsamler blod, i den andre stilling kan bevirke blodinfusjon, og at minst det andre kammer (330) som bevirker blodinfusjon i den første posisjon, vil oppsamle blod i den andre posisjon.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de to kamre (320, 330) er definert av felles vegg (316) som deler en idet vesent lige sylindrisk mottakerkar (315) og at kammerveggene innbefatter blodinnløpene (383, 393), blodutløpene (385, 395), og luftinnløpene (382, 392) anordnet ved en ende av sylinderen og at den skivelignende anordning (340) er til-støtende denne ende av sylinderen.

3. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at kanalene for etablering av fluidiumkommunikasjon (346, 347, 348, 349) idet vesentlige er fri for skarpe bend.

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at ventilene (363, 365) omfatter et ventilsete (365) anordnet nær blodutløpet (395), og en samvirkende flottør (363) som har et oppdrift:vekt-forhold på ca. 1.5:1.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at ventilen ytterligere omfatter en silikonmembran (390) anordnet mellom ventilsetet (365) og flottøren (363) og at flottøren veier 12 - 17 g.

6. Anordning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at flottøren (3 63) veier mere enn 15 g.

7. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at en skivelignende anordning (340) har en tredje posisjon i hvilken blod-innløpene (383, 393), blodutløpene (385, 395) og luft-innløpene (382, 392) er avstengte.

8. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at innløpet (382) utgjør et innløp for danning av vakuum eller tilførsel av luft/- trykkluft.

9. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at luftinnløpet omfatter et separat innløp (232) for luft/trykkluft og et separat innløp (23 3) for danning av vakuum.

10. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at minst én avskummings-anordning (321) er anordnet i hvert kammer (320, 330) for å fjerne bobler, koagler eller annen forurensning fra blodet som passerer gjennom kammeret.

11. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved silikonforseglinger (101) for å opprette en fluidumforsegling mellom kanalene i den skivelignende anordning (340) og hvert av innløpene (383, 393), utløpene (385, 395) og luftinnløpene (382, 392).