NO172973B - Stoetteinnretning for en baerekabel for en taubane - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en støtteinnretning for en bærekabel for en taubane, omfattende en langstrakt sko hvis øvre støtteflate for kabelen har et opplagringsspor for denne, hvor skoen har et midtparti som kabelen permanent hviler på, og fremre og bakre, buede forlengelser som omgir midtpartiet, idet kabelen midlertidig blir støttet av forlengelsene når lasten anbringes langs kabelen.

Skoen som er festet til det øvre parti av en taubanebukk eller -stolpe, er bøyd innad og strekker seg over et så stort langsgående parti av kabelen at enhver stor bøyning av denne som følge av lastens posisjon når vognen eller kurven befinner seg på banen, unngås. Bøyningen av kabelen varierer avhengig av forskyvningen av vognen og lasten på kabelen, og lengden av kabelstøtten er begrenset til skoens midtparti når banen er avlastet og vognene befinner seg i stasjonene. Under forskyvning av en vogn og når denne nærmer seg en taubanestolpe, blir kabelen i tiltagende grad støttet mot skoen, idet den legger seg i føringssporet. Taubaner er anordnet på steder med eksepsjonelle klimatiske forhold, og under driftsstans, spesielt om natten, avsettes det ofte rim og is. Isen tetter de partier av sporet som ikke er opptatt av kabelen og kan utgjøre et utragende parti. Når kabelen startes, kan den ikke trenge inn i sporet som er tettet med is, og det utragende parti kan forskyve kabelen sideveis, hvorved det består en risiko for avsporing av kabelen.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en støtteinnretning for en bærekabel med bedre driftssikkerhet.

Det karakteristiske ved støtteinnretningen ifølge oppfinnelsen er at midtpartiet er fremstilt i ett stykke og har på kjent måte et spor med lukket bunn, idet bunnen av sporet på forlengelsene er delvis eller helt åpen, slik at rim eller is som er oppsamlet i dette spor støtes ut på tvers av den åpne bunn når kabelen føres gjennom sporet.

De fremre og bakre partier av skoen som danner forlengelser av skoens midtparti, hvorpå kabelen hviler permanent når den understøttes, har et spor med åpen bunn gjennom hvilken isen kan unnslippe nedad når kabelen skyves inn i sporet. Denne unnslipping kan være lett fordi åpningene kan være store, og ifølge en foretrukken utførelsesform er bunnen helt åpen, idet sporet er tildannet av de øvre kanter av to vertikale og med innbyrdes avstand anordnede plater. Tversgående stivere eller vegger kan forbinde de to plater innbyrdes slik at det oppnås mekanisk stivhet uten at isen i vesentlig grad hindres i å unnslippe. Skoens midtparti er fortrinnsvis fremstilt i ett stykke og de plater som utgjør den fremre og bakre forlengelse er festet til dette midtparti.

Utstøtningen av is er gjort lettere ved at bunnen av sporet er utvidet nedad, noe som eksempelvis oppnås ved at de øvre kantpartier av platene som omfatter støttekantene for kabelen, er bøyd svakt innad.

Andre fordeler og karakteristiske trekk ved innretningen ifølge oppfinnelsen vil fremgå klarere fra den følgende beskrivelse og tegningen som viser et utførelseseksempel på en innretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er et sideriss av en støtteinnretning ifølge oppfinnelsen, hvor kabelen er avlastet. Fig. 2 viser et snitt etter linjen A-A på fig. 1, hvor det med heltrukne linjer er vist en kabel som hviler på skoen og med strekpunktlinjer er vist en kabel som befinner seg utenfor sporet.

Ifølge figurene er en støttesko 10 for en bærekabel 12 for en taubane festet til det øvre parti av en taubanebukk eller

-stolpe (ikke vist), hvor skoens overside oppviser et føringsspor som kabelen 12 kan hvile i, idet den kan gli i lengderetningen. Skoens 10 krumning er så liten at den hindrer sterk bøyning av kabelen 12, og lengden er så stor at kabelen 12 aldri kommer i kontakt med skoens 10 ytre partier som følge

av at banen belastes eller vognen eller kurven befinner seg på banen. Kabelen 12 hviler permanent på skoens 10 midtparti 14 som er forbundet med et fremre parti eller en forlengelse 16 og et bakre parti eller forlengelse 18, som kabelen 12 midlertidig kan hvile mot når vognen nærmer seg og bringes til inngrep med skoen 10 eller når vognen forlater denne. Midtpartiet 14 er massivt og dets overside er forsynt med en not som utgjør et føringsspor for kabelen 12. Hver av forlengelsene 16, 18 utgjøres av to vertikale plater 20, 22 som er anordnet med

mellomrom og strekker seg parallelt med kabelen 12, og platenes øvre kantpartier 24, 26 er bøyd mot hverandre for å avgrense en innsnevret innløpsåpning 28. Kantene 30, 3 2 av kantpartiene 24, 26 strekker seg i to respektive, på skrå i forhold til

hverandre forløpende plan, og utgjør to innbyrdes skråttstilte støtteoverflater for kabelen 12, hvor åpningen mellom støtte-overflåtene er mindre enn diameteren av kabelen 12, slik at de resulterende støttekrefter R, R' for kabelen 12 hovedsakelig strekker seg mot kabelens lengdeakse når denne er støtet på kantene 30, 32. De to plater 20, 2 2 er festet til midtpartiet 14 og innbyrdes forbundet ved hjelp av tverrstivere eller - vegger 34 som eksempelvis utgjøres av hovedsakelig vertikalt forløpende jernplater hvis kantpartier er sveiset til platene 20, 22. Kantene 30, 32 danner et støttespor for kabelen 12, hvor bunnen av sporet er åpen nedad, slik at sne eller is kan unnslippe. Mellomrommet mellom veggene 34 bør være så stort at bunnen av sporet ikke tettes og unnslippingen av is ikke hindres, noe som lettes ved at den nedre del av sporet er utvidet.

Det vil lett innses at når kabelen 12 befinner seg utenfor sporet, noe som er antydet med strekpunktlinje på fig. 2, kan rim og is oppsamles i sporet og tette mellomrommet mellom platene 20, 22 og derved utgjøre en utragende ribbe av skoen 10. Denne oppsamling kan tildannes når taubanen ikke er i drift, spesielt om natten. Når kabelen 12 startes, vil den under innvirkningen av lasten nærme seg forlengelsene 16, 18 og den med heltrukne linjer viste støttestilling, og når den nærmer seg, støtte seg mot isen som fyller sporet, og skyve denne ned. Den åpne bunn av sporet muliggjør unnslipping og oppbryting av isen, noe som bevirker frigjøring av plassen for kabelen 12, idet enhver risiko for sideveis forskyvning av kabelen og avsporing unngås.

Kantene 30, 32 og eventuelt platene 20, 2 2 kan være av et materiale som er egnet til understøttelse av kabelen 12 uten at det består noen risiko for slitasje av denne under dens glidning mot skoen 10, men i en foretrukken utførelsesform er kantene 30, 3 2 kledd med et glidemateriale som finnes i handelen under navnet CESTIDUR.

Platene 20, 2 2 kan selvfølgelig være svakt bøyd til avgrensing av et kileformet rom som er åpent nedad, noe som letter utføringen av is, og platene 20, 22 kan være plane med avfasede kanter som utgjør støtteflåtene 30, 32. Videre kan skoen 10 være fremstilt i et stykke, idet det benyttes forlengelser 16, 18 med åpninger gjennom hvilke is kan unnslippe nedad fra sporet.

Claims (4)

1. Støtteinnretning for en bærekabel (12) for en taubane, omfattende en langstrakt sko (10), hvis øvre støtteflate for kabelen har et opplagringsspor for denne, hvor skoen har et midtparti (14) som kabelen permanent hviler på, og fremre og bakre, buede bøyde forlengelser som omgir midtpartiet (14), idet kabelen midlertidig blir støttet av forlengelsene (16, 18) når lasten anbringes langs kabelen, karakterisert ved at midtpartiet (14) er fremstilt i ett stykke og har på kjent måte et spor med lukket bunn, idet bunnen av sporet på forlengelsene (16, 18) er delvis eller helt åpen, slik at rim eller is som er oppsamlet i dette spor støtes ut på tvers av den åpne bunn når kabelen føres gj ennom sporet.

2. Støtteinnretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at forlengelsene (16, 18) utgjøres av to innbyrdes parallelle, vertikale metallplater (20, 22), hvis øvre kanter (30, 32) utgjør skråsider utformet som et støttespor og en kabelføring, idet kantene (30, 32) som støtter kabelen, forløper langs to respektive, innbyrdes skråttstilte plan, slik at de resulterende støttekrefter (R, R<1>) for kabelen (2) forløper hovedsakelig mot kabelens lengdeakse.

3. Støtteinnretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at de øvre kantpartier (24, 26) av de to plater (20, 22) er skråttstilt, den ene mot den annen, for innstilling av retningen for kantflåtene (30, 32) langs de skråttstilte plan, idet rommet mellom de to plater er større enn bredden av sporet.

4. Støtteinnretning som angitt i et av kravene 2-3, karakterisert ved at de vertikale plater (20, 22) er innbyrdes forbundet ved hjelp av tversgående vegger (34) anordnet med innbyrdes mellomrom.