NO172272B - Fremgangsmaate for konservering av dyrefor og konserveringsmiddel for anvendelse ved fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for konservering av dyrefor av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, hvor syre-holdig stoff tilsettes til ferskt, nyhøstet for i en mengde tilstrekkelig for å nedsette utgangs-pH av foret til 4,5 eller lavere, fortrinnsvis i overensstemmelse med prinsippet ifølge AlV-systemet til under 4, idet det anvendte syreholdige stoff består av avlut fra syre-masseoppslutning av cellulose, hvilken avlut eventuelt er konsentrert til en egnet konsentrasjon.

Oppfinnelsen angår videre et konserveringsmiddel for dyrefor som inneholder maursyre som sur bestanddel.

Ved hjelp av forkonserveringsforsøk utført i slutten av 1920-årene, var A.I. Virtanen og hans medarbeidere i stand til å vise at mikrobiell proteinnedbrytning og smørsyrefermen-tering inhiberes ved pH under 4. Melkesyrefermentering og re-spirasjonsprosessen nedsettes også i høy grad.

Fra disse eksperimentelle resultater ble problemet med å konservere friskt dyrefor løst på den enkle måte vist i det første krav av Fl patentskrift nr. 15527: "Syrer eller sure salter eller blandinger derav tilsettes til friskt nylig høstet for, når dette for plasseres i siloer, i en mengde tilstrekkelig til omgående å nedsette utgangs-pH i foret til mellom 3 og 4." De tilsatte syrer kontrollerer fermentering og mange ugunstige fenomener vedrørende dette. De innledende re-spirasjonstap reduseres også.

Det er velkjent at syrer dannet under fermentering av sukkere tilstede i plantematerialer kan forårsake forets pH å falle under 4. Denne nedsettelse i pH er naturens egen måte for å forsvare seg selv; det organiske materiale søker å for-hindre sterkere destruksjonsmekanismer, slik som forråtnelse.

I den ovenfor nevnte fremgangsmåte for konservering av dyrefor, oppnåes den riktige surhet ved tilsetning av syrer som beskytter sukkere, proteiner og andre verdifulle mineraler mot fermentering. Karbohydrater som er lett oppløselige kan således bevares for senere anvendelse i drøvtyggernes eget for-døyelsessystem .

I den fremlagte ensileringsprosess som betegnes AIV-systemet etter dets oppfinner, ble mineralsyrer anvendt i mange år av økonomiske årsaker. Fordelene angående anvendelsen av organiske syrer var velkjente fra begynnelsen, men det var først i 1960-årene at anvendelsen av maursyre i AIV-oppløs-ninger kunne påbegynnes. I dag inneholder den mest vanlige anvendte AIV-oppløsning i vårt land, som er markedsført under varebetegnelsen "AIV II", hovedsakelig maursyre (80 % maursyre og 2 % ortofosforsyre). Ved anvendelse av denne oppløsning kan pH i dyreforet lett justeres til en verdi mellom 3,5 og 4, som er det mest egnede område med hensyn til spiselighet av dyrefor.

I en artikkel med tittel "Puumelassi tuoreviljan såilontaaineena" ("tremelasse som konserveringsmiddel for fersk avling") [Maataloustieteellinen Aikakauskirja 50 (1978) 206-211], foreslår Maija-Liisa Salo at friskt for kan ensileres ved hjelp av avluten fra sulfittoppslutning, hvorfra en del av lignosulfonatene er fjernet. Den såkalte tremelasse-oppløsning anvendt i ensileringstestene omfatter en oppløsning konsentrert til et tørrstoffinnhold på tilnærmet 55 %. To tredjedeler av lignosulfonatene ble fjernet fra oppløsningen. Fordi pH av oppløsningen var tilnærmet 2, måtte heller store oppløsningsmengder ha blitt brukt for å øke surheten av foret til en pH under 4.

De inneholdte sukkere i væsken ble funnet å under-støtte den anaerobiske ensileringsprosess.

Det finnes imidlertid noen ulemper knyttet til

prosessen. Således dannes det lett mugg på overflaten av siloforet i varme siloer. Videre forringer lignosulfonatene spiseligheten av produktene, smaken og lukten av disse forbindelser er også funnet å virke frastøtende på dyrene. Derfor må en del av disse sulfonater bestandig fjernes. Fl patentskrift nr.

60809 omhandler også oppslutningsavlut for en silering. Ifølge denne publikasjon konsentreres avluten fra sulfitt- eller bi-sulfittoppslutning til et tørrstoffinnhold på mellom 30 og 70 %, hvorved det kombineres med en syre som fremmer ensiler-ingsprosessen. Syremengden er mellom 20 og 80 vekt%.

Det fremgår fra publikasjonen at foretrukne resultater oppnåes f.eks. ved hjelp av en oppløsning inneholdende 40 % sulfittavlut, 30 % saltsyre og 30 % maursyre. I motsetning til dette fører sulfittavlut som sådan ikke til gode silofor. Dette påvises ved analyseresultatene som viser at dyrefåret har et høyt innhold av smørsyre. Likeledes er mengden av nitrogen i form av ammoniakk høyt, mens sukkerinn-holdet av siloforet lavt. I patentskriftet er det da også nevnt at "det har vist seg å være nødvendig å anvende syrer, fordi selv om proteinene kan tilfredsstillende konserveres ved hjelp av ren avlut, foregår de andre ensileringsprosesser ikke nøyaktig ved en tilstrekkelig høy hastighet uten anvendelse av nok syre" (se side 5, linjer 6-10).

Det finnes også andre eksempler i litteraturen angående anvendelsen av masseoppslutningsavlut i konservering av dyrefor.

Fra det første trinn av en to-trinns oppløsende massekoking utført i surt medium, erholdes et hydrolysat som inneholder 20 til 30 % av tretørrstoffet i en oppløsning hvis konsentrasjon er fra 5 til 7 %. Ifølge Fl patentskrift nr. 66281 kan et forkonserveringsmiddel fremstilles fra dette hydrolysat. Hydrolysatet nøytraliseres delvis med magnesium-og natriumforbindelser, det inndampes til et tørrstoffinnhold på fra tilnærmet 55 til 65 % og resten nøytraliseres med kalsiumforbindelser. Hvis ønskelig kan fra 2 til 3 % maursyre eller fra 2 til 5 % saltsyre tilsettes.

Konserveringsmidlet ifølge Fl patentskrift nr. 72034 fremstilles ved hydrolyse av lignocelluloseråmaterialet og deling av hydrolysatet i to bestanddeler, bestanddelen inneholdende oppløste stoffer konsentreres ved f.eks. inndampning og bestanddelen inneholdende uoppløselige stoffer tørkes til lufttørrhet. Disse to bestanddeler anvendes under trinnene med dyrefOrkonservering og innhøsting.

Ingen av disse to prosesser anvender den grunn-leggende idé til AIV-systemet som omfatter reduksjon av utgangs-pH av foret ved hjelp av tilsatte syrer. I stedet baseres prosessene på konserveringseffekten frembragt av de organiske syrer dannet i forbindelse med fermenteringsproses-sene av dyreforene. Imidlertid kan fermenteringen forringe verdien av foret, f.eks. ved å nedbryte proteiner og forårsake deaminerings- og dekarboksyleringsreaksjoner.

Fl patentskrift nr. 68949 fremlegger en blanding som er ment anvendt som et fortilsetningsmiddel i form av en vandig oppløsning inneholdende sulfittavlut og lignosulfonater

(fra 5 til 15 vekt%), formaldehyd (fra 9 til 25 vekt%) og organisk syre eller syrer (fra 30 til 60 vekt%). Foretrukne syrer er f.eks. blandinger av eddiksyre og smørsyre eller eddiksyre og propionsyre.

Formaldehyd reduserer proteinnedbrytning. Imidlertid er formaldehyd hevdet å hemme den videre foredling av meieri-produkter, f.eks. fremstillingen av ost.

I sammendrag kan det anføres at kjent teknikk ikke omfatter noen anvendelig fremgangsmåte for konservering av dyrefor ved kun å anvende avlut fra en masseoppslutningsprosess. Problemene angående anvendelsen av avlut er for-årsaket av dens for høye pH og av reaksjonsproduktene av lignin som er tilstede i avluten. Det høye innhold av disse reaksjonsprodukter forringer spiseligheten av foret. Heller ikke kan tilstedeværelsen av svovel i avlutene anses fordel-aktige for drøvtyggere, spesielt dersom det er tilstede i store mengder.

Hovedformålet for den foreliggende oppfinnelse er å oppveie ulempene forbundet med kjent teknikk og å tilveie-bringe en ny fremgangsmåte og et nytt konserveringsmiddel for konservering av dyrefor.

Fl patentskrift nr. 74750 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av bleket masse fra lignocelluloseråmateri-ale, hvori flisene defibreres ved hjelp av peroksymaursyre og den defibrerte masse blekes med en alkalisk peroksidoppløs-ning. Kokingsfasen til denne fremgangsmåte kan utføres i ett trinn, som en ren peroksysyrekoking, men alternativt også i to eller tre trinn. I totrinns-kokingen behandles flisene først i ren maursyre, avluten atskilles ved filtrering og de for-kokte fliser oppvarmes i en andre fase i en blanding av maursyre og hydrogenperoksid. I tretrinns-kokingen oppvarmes flisene først i en blanding av maursyre og hydrogenperoksid. Avluten atskilles og maursyre tilsettes deretter til flisene som kokes i kokende maursyre. Ved atskillelse av avluten fra dette andre trinn utføres en videre behandling med maursyre og hydrogenperoksid.

Masseoppslutningsprosesser lignende kokingsfåsene beskrevet i Fl patentskriftet ovenfor er likeledes fremlagt i andre publikasjoner. SU patentskrifter nr. 761647, 821614 og 829747 fremlegger således anvendelsen av blandinger av hydrogenperoksid og lavere karboksylsyrer for avlignifisering av tre.

Avluten fra peroksymaursyrekokinger kan analyseres ved f.eks. de følgende to fremgangsmåter: a) Stoffet som antas å være lignin utfelles fra avluten ved tilsetning av vann og bunnfallet atskilles fra supernatanten ved filtrering. Når vannmaursyrefiltratet av-dampes, er karbohydratene tilbake. b) Avluten fordampes. Bunnfallet oppløses i vann, ligninet forblir uoppløst og bare karbohydratene og ligninfragmenter oppløses.

Karbohydratene og ligninfragmentene kan videre deles i de følgende fraksjoner: polysakkarider (stoff som er ikke-oppløselig i aceton), oligo- og monosakkarider (acetonopp-løselige men ikke oppløselige i eter) og monosakkarider og ligninfragmenter (aceton- og eteroppløselig stoff).

De kombinerte avluter fra flertrinnskokingene (om-fattende to eller tre trinn) ifølge Fl patentskrift nr. 74750, er funnet å inneholde gjennomsnittlig fra 30 til 50 vekt% lignin, tilnærmet fra 5 til 20 vekt% polysakkarider, tilnærmet fra 10 til 20 vekt% mono- og oligosakkarider og tilnærmet fra 30 til 50 vekt% monosakkarider og ligninfragmenter, beregnet på grunnlag av tørrstoffet. Tørrstoffinnholdet er tilnærmet fra 1 til 15 vekt%.

Innen rammen av den foreliggende søknad betyr tørrs-tof f inndampingsresten av oppløsningen (eller væsken).

Med henvisning til beskrivelsen ovenfor baseres oppfinnelsen på ideen med å anvende avluten fra en masseoppslutningsprosess som et konserveringsmiddel for dyrefor, i hvilken celluloseråmaterialet er defibrert ved hjelp av maursyre og/eller en blanding av maursyre og hydrogenperoksid.

Nærmere bestemt er fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelsen kjennetegnet ved at det anvendes avlut fra en cellulosekokning hvor defibreringen av celluloseråmaterialet er utført ved anvendelse av maursyre og/eller en blanding av maursyre og hydrogenperoksid.

Konserveringsmidlet ifølge foreliggende oppfinnelse er i sin tur kjennetegnet ved at det vesentlig består av avluten fra et cellulosekok, hvor defibreringen av celluloseråmaterialet er utført ved anvendelse av maursyre og/eller en blanding av maursyre og hydrogenperoksid.

Angående dets tørrstoffinnhold, kan konserveringsmidlet ifølge oppfinnelsen konsentreres ved å fjerne, f.eks. ved fordampning, flyktige forbindelser som maursyre og vann. Lignin og dets reaksjonsprodukter fjernes fortrinnsvis ikke fra avluten før den anvendes, forholdet mellom mono-, oligo-og polysakkarider fra tre og lignin og reaksjonsproduktene av lignin forblir i det minste vesentlig det samme som i avluten erholdt fra koking. Tørrstoffinnholdet av den konsentrerte avlut kan variere innen et stort område. Fortrinnsvis konsentreres avluten til et tørrstoffinnhold på tilnærmet 1 til 40 % ved å fjerne minst 25 %, fortrinnsvis tilnærmet 50 % av de flyktige stoffer, hovedsakelig maursyre og vann. Oppløs-ningen av den konsentrerte avlut inneholder minst 60 vekt%, fortrinnsvis minst 70 vekt% og helst minst 80 vekt% maursyre og/eller peroksymaursyre.

Imidlertid, som vist i arbeidseksempel 2, er det ikke nødvendig å konsentrere avluten i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, forutsatt at tørrstoffinnholdet og maursyrekonsentrasjonen av avluten fjernet fra masseoppslutningen tilsvarer de ovenfor angitte områder.

Fortrinnsvis omfatter konserveringsmidlet ifølge den foreliggende oppfinnelse avluten fra en to- eller tre-trinns maursyrekoking, hvor hydrogenperoksid er anvendt i minst ett av kokingstrinnene. Et slikt konserveringsmiddel kan i tillegg til avluten også inneholde maursyre anvendt ved vasking av massen, dvs. den såkalte vaskesyre og endog vann anvendt for det samme formål.

Vesentlige fordeler er knyttet til den foreliggende oppfinnelse. Således kan konsentrert og til og med ubehandlet avlut anvendes som et konserveringsmiddel. pH av siloforet kan lett justeres til dets mest foretrukne område (3,5-4,0), mens sukkeret i avlutene tilveiebringer et tilstrekkelig sukkerinn-hold og fører til en presis fermentering av foret.

Som nevnt ovenfor behøver reaksjonsproduktene av lignin ikke å fjernes. I motsetning til lignosulfonatene, synes ligninreaksjonsproduktene tilstede i avluten fra peroksymaursyrekokingene ikke på noen måte å forringe spiseligheten av foret. Selv om alle de underliggende årsaker ikke ennå er fullt forstått, er det tydelig at lignin i avlutene fra maursyre- og peroksymaursyrekokingene foreligger i en mer egnet form for drøvtyggere. Fordi det ikke er svovelholdig, synes det å tilsvare bedre det naturlig forekommende lignin i plantene enn lignosulfonatene.

Mangelen på svovel i konserveringsmidlet represen-terer en fordel med hensyn til spiseligheten av det ensilerte for. Mange svovelforbindelser er antatt å påvirke smaken av melk.

I det følgende vil den foreliggende oppfinnelse undersøkes mer detaljert ved hjelp av to arbeidseksempler.

Eksempel 1

A. Masseoppslutning:

Bjerkefliser ble kokt i laboratorieskala i to og tre trinn. I det første trinn av totrinnskokingen ble flisene (3 kg) kokt i ren maursyre (teknisk kvalitet, 17,5 1). Etter kokingen ble avluten fraskilt ved filtrering. I det andre trinn ble de forkokte fliser oppvarmet i en blanding av maursyre (17,5 1) og hydrogenperoksid (50 %, 300 ml) ved 80 °C.

Bjerkefliser (500 g) ble kokt i en tretrinns masseoppslutningsprosess. I det første trinn ble bjerkeflisene oppvarmet i en blanding av maursyre (teknisk kvalitet, 2000 ml) og hydrogenperoksid (50 %, 10 ml) ved 80 "C. Avluten ble fraskilt ved filtrering. I det andre trinn ble 2000 ml maursyre tilsatt til flisene og flisene ble kokt i kokende maursyre. Avluten ble fjernet, og i det tredje trinn ble defibrerte fliser igjen oppvarmet i en blanding av 2000 ml maursyre og 10 ml 50 %-ig hydrogenperoksid ved 80 °C.

Furu ble masseoppsluttet ifølge lignende fremgangsmåter .

Massene fra bjerk- og furukokingene ble vasket med syre og deretter med vann. Vaskesyrene og avlutene fra de forskjellige trinn av kokingene ble kombinert. Tørrstoffinnholdet av den således erholdte kombinerte avlut var bare tilnærmet 1 %, mens tørrstoffinnholdet av avlutene erholdt fra kokingene var tilnærmet 7 %.

Sukker og lignin i den kombinerte avlut ble bestemt ifølge fraksjoneringsalternativ a) beskrevet i den innledende del av beskrivelsen. Karbohydratene ble hydrolysert til monosakkarider som ble bestemt ved hjelp av gasskromatografi (fremgangsmåte nr. 27:76 fra Det Finske Masse- og Papirforsk-ningsinstitutt).

Sammensetningen av avluten er gitt i tabell 1.

Tabell 2 viser monosakkaridsammensetningen av avluten.

B. Konsentrering av avluten:

Den ovenfor beskrevne avlut ble delt i to deler. Tilnærmet 25 % av maursyren ble fjernet fra en del og tilnærmet 50 % fra den andre del. Konsentreringen ble utført ved inndampning ved et trykk på 0,1 bar. 25 % av maursyren ble avdestillert som en blanding av maursyre og vann innen 1 time, destillasjonstemperaturområde var fra 50 til 59 °C. Halvparten av maursyren ble videre avdestillert ved et destillasjonstemperaturområde på mellom 50 ° og 61 °C innen tilnærmet 4 timer. Etter fordampning var tørrstoffinnholdet av avlutene steget til henholdsvis tilnærmet 1,5 % og 2 %. Maursyrekonsen-trasjonene var henholdsvis 87 % og 83 %.

C. Fremstilling av silofor:

Foret ble ensilert i 500 kg siloer ved innhøsting av gresset med en vanlig innhøstningsmaskin og ved tilsetning av konserveringsmiddel (5 liter/1000 kg) under skjæringen. Foret ble pakket i siloene ved tråkking, det ble hermetisk dekket med en plastfilm, og satt under et trykk på 260 kg/m<2> ved hjelp av vannvekter. Foret ble oppbevart i siloene i 3 måneder, siloen ble åpnet og det ble tatt prøver av de 500 kg silofor for analyse.

Sammensetningen av siloforene var som følger:

Ifølge det anvendte doseringsprinsipp ble forskjellige mengder maursyre tilsatt til siloforene. Mest maursyre ble tilsatt til for som kun var ensilert med maursyre.

Når kvaliteten av siloforene sammenlignes ifølge pH, NH3 og mengdene og forholdene av fermenteringssyrer, kan det anføres at de eksperimentelle silofor er av god kvalitet. De typiske kriterier for silofor av god kvalitet er følgende: pH 3,9-4,0, NH3 mindre enn 0,5 g/l, eddiksyre mindre enn 2,5 % av tørrstoff, smørsyre mindre enn 0,5 % av tørrstoff (mindre enn 0,1 % av ferskt materiale) og melkesyre mindre enn 10 % av tørrstoff. Når det gjelder eksperimentelle væsker er det sær-deles positivt å merke seg at siloforkvalitetene var enda bedre enn kvaliteten av maursyresiloforet. Maursyre blir vanlig anvendt som kontrollvæske i silofortester, det testede konserveringsmiddel betraktes som godt selv om de samme resultatene erholdes som for maursyre.

Det er meget sannsynlig at de dannede forbindelser under peroksysyrekoking delvis er med på å frembringe de gode resultater for de eksperimentelle silofor. Oksiderende forbindelser som nitrater og nitritter er kjent for å ha lignende effekt på fermenteringen av silofor. Av andre grunner er det imidlertid ikke ønskelig å anvende disse forbindelser i silofor.

Av de eksperimentelle væsker er "testvæske 50" litt bedre fordi siloforet inneholdt mer sukker etter ensilering. Dette forklares ved at foret ikke bare er mindre fermentert (mindre fermenteringssyrer), men også ved det faktum at testvæske 50 inneholdt mer sukker enn testvæske 25.

Eksempel 2

I en andre testserie ble mer ensartede avluter fra en tretrinns peroksymaursyre/maursyreavlignifisering av bjerk innsamlet for konserveringstester. Masseoppslutningen ble ut-ført som beskrevet i eksempel 1. Oppslutningen ble utført som beskrevet i eksempel 1. Ingen vaskesyrer ble tilsatt til væskene, heller ikke ble væskene konsentrert. Maursyrekonsentrasjonen i den kombinerte testoppløsning var 82 vekt%. Tørr-stof f innholdet av væsken var 3,1 %, lignininnholdet 1,0 % og karbohydratinnholdet 2,0 %. Hovedsukkerarten i oppløsningen var xylose (gjennomsnittlig 80 % av de totale sukker).

Avskåret timoteigress ble høstet ved anvendelse av en vanlig innhøstningsmaskin som beskrevet i eksempel 1. Tilset-ningsstoffene ble tilsatt til gresset i forholdet 5 liter/tonn gress i innhøstningsmaskinen under skjæringen. Siloforene ble laget i tårnsiloer, den ensilerte mengde var tilnærmet 25 000 kg/behandling. Prøver ble tatt av siloforene omkring 120 dager etter ensilering og prøvene ble analysert for kvalitetsvurder-ing ifølge MOISIO & HEIKONEN 1989 (Anim. Feed Sei. Technol., 1989). Resultatene er vist i tabell 4.

Testvæske: Oppslutningsavlut inneholdende 82 % maursyre.

AIV II: 80 % maursyre + 2 % ortofosforsyre

Tydeligvis var det eksperimentelle silofor ifølge eksempel 2 av god kvalitet når evaluert ifølge kriteriene nevnt i forbindelse med eksempel 1.

Resultatene ble bekreftet på et kommersielt gårds-bruk. Siloforene fremstilt med testvæsken var ekvivalent, ut-trykt ved kvalitet og spiselighet, med siloforet fremstilt med maursyre (AIV II-oppløsning). Ingen klare forandringer i melkeutbytte eller sammensetning ble funnet når siloforene ble gitt til melkekyr.

Flere forskjellige utførelsesformer er mulige innen rammen av oppfinnelsen. Således kan avluter fra andre maursyre- og peroksymaursyrekokinger anvendes som konserverings-midler i tillegg til de beskrevne avluter. I denne sammenheng refereres, som et eksempel, til avlutene av kokingene ifølge SU patentskriftene nevnt i den innledende del av beskrivelsen.

Det bør videre bemerkes at fremgangsmåten og konserveringsmidlet ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan anvendes for fremstilling og konservering av mange forskjellige typer animalsk for og forstoffer av både vegetabilsk og animalsk opprinnelse. I tillegg til gress kan således de vegetabilske startmaterialer f.eks. omfatte høy, mais, korn, frøavlinger og maniokk. Oppfinnelsen kan også anvendes for fremstilling av silofor av animalsk opprinnelse, som fiske-silofor, f.eks fra sild, og for konservering av slakteavfall og fjærfeavfall.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for konservering av dyrefor, hvor syre-holdig stoff tilsettes til ferskt, nyhøstet for i en mengde tilstrekkelig for å nedsette utgangs-pH av foret til 4,5 eller lavere, fortrinnsvis i overensstemmelse med prinsippet ifølge AIV-systemet til under 4, idet det anvendte syreholdige stoff består av avlut fra syre-masseoppslutning av cellulose, hvilken avlut eventuelt er konsentrert til en egnet konsentrasjon, karakterisert ved at det anvendes avlut fra en cellulosekokning hvor defibreringen av celluloseråmaterialet er utført ved anvendelse av maursyre og/eller en blanding av maursyre og hydrogenperoksid.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes en avlut hvis tørrstoffinnhold er øket ved at kun maursyre og eventuelt vann og andre flyktige forbindelser fjernes fra avluten, mens mengdeforholdet mellom mono-, oligo- og polysakkarider og lignin som stammer fra veden og dessuten reaksjonsproduktene av lignin er som i avluten fra koket.

3. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-2, karakterisert ved at det anvendes avlut som er konsentrert ved inndampning til et tørrstoffinnhold på fra 1 til 40 %, fortrinnsvis fra 1 til 20 %.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det anvendes en oppslutningsavlut som er konsentrert ved å fjerne minst 25 %, fortrinnsvis 50 % av maursyren.

5. Surt konserveringsmiddel for dyrefor, som inneholder maursyre som sur bestanddel, karakterisert ved at det vesentlig består av avluten fra et cellulosekok, hvor defibreringen av celluloseråmaterialet er utført ved anvendelse av maursyre og/eller en blanding av maursyre og hydrogenperoksid.

6. Konserveringsmiddel ifølge krav 5, karakterisert ved at det består av avluten fra et totrinns eller tretrinns maursyrekok, hvor det i minst ett av koketrinnene er anvendt hydrogenperoksid.

7. Konserveringsmiddel ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at det foruten avlut også inneholder maursyre som er anvendt for vasking av den defibrerte masse.

8. Konserveringsmiddel ifølge kravene 5-7, karakterisert ved at det før konsentrering inneholder fra 30 til 50 vekt% lignin, fra 5 til 20 vekt% polysakkarider, fra 10 til 20 vekt% mono- og polysakkarider og fra 30 til 50 vekt% monosakkarider og ligninfragmenter beregnet på basis av tørrstoffet.

9. Konserveringsmiddel ifølge kravene 5-8, karakterisert ved at det er konsentrert ved inndampnihg og etter konsentrering inneholder minst 60 %, fortrinnsvis minst 70 %, og helst minst 80 % maursyre og/eller peroksymaursyre.