NO172140B - Fordeleranordning for luft, saerlig for luftkondisjoneringsanlegg - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fordeleranordning for luft, særlig for luftkondisjoneringsanlegg i bygninger, og bestående av et kanalsystem for tilluft og avluft, anordnet i hvertfall i visse av bygningens vegger og/eller gulv, hvor kanalsystémet utgjøres av i bygningens konstruksjon inngående hulbjelker og/eller hulstendere, som utgjør i hvertfall deler av bygningens vegg- og eventuelt dets bjelkelagsystem.

Isolasjon i nybygde hus er blitt bedre og bedre med lavere energi- og effektbehov som følge. Dette har medført at vanlige oppvarmingssystemer er overdimensjonert og dermed unødvendig dyre i anskaffelse og drift, slik at det er fremkommet et behov for billigere oppvarmingssystemer. Det er f.eks. økonomisk uforsvarlig å innstallere et vannbasert system med varmepumpe for f.eks. 4 0.000 kroner, når de totale oppvarmingskostnader ikke overskrider 1.000 kroner pr. år. Interessen for luftbasert varme (det er bare luften som skal oppvarmes) har derfor øket i stor grad, også fordi slik varme utgjør et allerede etablert system innenfor ventilasjon, slik at det føles naturlig å benytte dette også for varmefordelingen i villaer og lignende. Imidlertid er erfaringene med hensyn til luftbaserte systemer dårlige av følgende grunner: 1. Nesten alle systemer er lagt på loftet eller utenfor husets klimaskjerm, hvormed menes husets velisolerte yttervegger og bjelkelag, noe som har medført at isolasjonen er betydelig dårligere for ventilasjonskanalene enn for huset forøvrig. Dessuten er lekkasjerisikoen i overgangene stor. 2. I konvensjonelle hus er nødvendigvis luftstrømmen og temperaturen høyere, noe som innebærer større overføringstap, større lekkasjetap og øket lyd. 3. Separate ventilasjonssystemer og oppvarmingssystemer innebærer at ventilasjonsluften er kald, noe som forårsaker trekk. I hus med ventilasjonsvarmevekslere inngår alltid en defroster, og for å unngå trekk er denne defroster nesten alltid tilkoblet ved lavere temperaturer, slik at varme-veksleren er kortsluttet og systemet nesten trekker mer energi enn det gjenvinner. Dette har gitt systemet dårlig rykte. 4. I energibesparende hensikt og for å redusere fuktighets-belastningen i veggene gjøres hus stadig tettere, først og fremst ved hjelp av et diffusjonstett plastfoliesjikt. Det er vesentlig at dette er intakt. Nåværende systemer for ventilasjon innebærer at det må dannes flere gjennomføringer hvor diffusjonssjiktet ofte blir utett. Arbeidet stiller derfor krav til meget stor nøyaktighet. 5. Innvendig kanaltrekking har inntil nå medført store estetiske problemer, som bare unntaksvis har kunnet godtas. Man har blant annet bygget inn kanalene i takvinkler, noe som stiller spesielle krav til planløsningen. Dessuten har det ofte medført uhensiktsmessige luftinnføringsplasseringer.

Fra US patent nr. 2 804 657 er det kjent en varmeisolert vegg for et kjølerom, hvor veggen er konstruert for å begrense innoverrettet diffusjon av fuktighet. Det er anordnet en kanal for bortledning av kondensvæske. Dette patent vedrører ikke noe fordelingssystem for luft med kanaler utformet som i bygningskonstruksjonen inngående bjelker.

US patent nr. 3 124 847 viser en veggkonstruksjon som er utformet med et kanalsystem for varmluftfordeling. Kanalsystémet utgjøres her av separate kanaler, og ikke av hulbjelker som inngår i selve bygningskonstruksjonen.

US patentene nr. 3 707 817 og nr. 3 415 024 viser konstruksjo-ner av samme kategori som oppfinnelsen med hulbjeiken belig-gende utenfor bygningens ytre varmeisolering.

Tysk patent nr. 94 6 3 89 vedrører en gulvoppvarmingsanordning med i gulvets bjelkelagskonstruksjon anordnede valmluftkanaler som virker som radiatorer, som ikke utgjør noen del av bygningens konstruksjon, og som helller ikke består av hulbjelker eller hulelementer.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et fordelersystem for luft, som for en vesentlig del er plassert innenfor husets "klimaskjerm", slik at overføringstapene reduseres, såvel som betydningen av lekkasje i kanalene. En annen hensikt er å oppnå en tilnærmet fri planløsning uten uestetiske kanalføringer og hvor en hensiktsmessig luftinn-føringsplassering kan velges.

Disse hensikter oppnås med en fordeleranordning av den innledningsvis nevnte art som er kjennetegnet ved det som fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningene, som viser: Fig. 1 et snitt gjennom det øvre parti av en stendervegg med bjelkelag, hvor fordeleranordningen ifølge oppfinnelsen er anordnet i stenderveggen, fig. 2 et til fig. 1 svarende riss, men med to hulbjelker anordnet over hverandre, fig. 3 i perspektiv deler av en stendervegg i to plan utformet som hulbjelker ifølge oppfinnelsen, fig. 4 et snitt gjennom en bjelkelagsplate med tilhørende gulv, hvor en hulbjelke er plassert mellom gulv og plate, fig. 5 et snitt gjennom et loftsbjelkelag eller lignende, hvor hulbjelken ifølge oppfinnelsen er plassert i tilslutning til takbelegningen, og fig. 6 et snitt gjennom en yttervegg hvor hulbjelken er innfelt i ytterveggens stenderverk. Fordeleranordningen ifølge oppfinnelsen består av en hulbjelke 11 eller en hulstender 12, som er integrert i bygningens konstruksjon, det vil si dens vegger 13 og/eller bjelkelag 14, 15. Hulbjelken 11, henholdsvis hulstenderen 12 er i prinsippet en såkalt lettbjelke, henholdsvis lettstender, som består av i avstand fra hverandre anordnede flenser 16, f.eks. firkantplank og på utsiden av disse anordnede dobbelte steg 17, f.eks. på konstruksjonsbjelker, hvilke steg eller plater er fast forbundet med firkantplanken, slik at det oppnås en kasse-bjelke. Kassebjelkens bredde tilpasses hensiktsmessig til stenderverkets tykkelse, mens høyden bestemmes dels av hvilken bæreevne bjelken skal ha og dels med hensyn til hvilken luftmengde pr. tidsenhet som skal strømme gjennom hulbjelkens indre kanal 18.

Kassebjelken utgjør således en integrert del av veggens konstruksjon og hullslåing for tilslutning av tillufts- henholdsvis avluftinnretninger 19, 20 samt for tilslutning til varmeveksleraggregat 21 eller lignende kan skje såvel i bjelkens steg 17 som dens flenser 16, uten at bjelkens styrke påvirkes i nevneverdig grad. I de tilfeller hvor en ytterligere lyddempning er ønsket, kan hulbjelkens indre være belagt med et lyddempende og/eller brannhemmende sjikt 22, f.eks. bestående av et porøst materiale belagt med metallfolie. Hvis det bare er ønsket en brannbeskyttelse, kan kanalen 18 belegges med en brannherdende maling som under påvirkning av temperaturen fra ild ekspanderer og beskytter bakomliggende flater.

På fig. 2 vises to hulbjelker 11 plassert vertikalt på hverandre i en og samme vegg, fortrinnsvis i veggens øvre, mot takbjelkelaget tilgrensende del og hvilke hulbjelker er beregnet som lufttilførsels- henholdsvis luftutstrømningskala-ner 23, 24.

På fig. 3 illustreres oppfinnelsen benyttet ved en stendervegg i et hus med flere etasjer, hvor den nedre hulbjelke 11 tjener som kanal i det første etasjeplan, mens en øvre hulbjelke tjener som tilluftkanal i det andre etasjeplan. For å fordele tilførselsluften mellom etasjeplanene, kan en eller flere av veggens vertikale stendere utgjøres av en hulstender 12 som er forbundet med den øvre og den nedre hulbjelke 125, 26.

Avhengig av lokale omstendigheter i bygningen kan det være ønskelig å plassere en eller flere kassebjelker under gulvbelegget 21, som i det på fig. 4 viste utførelseseksempel, hvor også hulbjelken utgjør svillen til en på gulvet 29 plasserte mellomvegg 30, som på sin side kan inneholde hulstendere for fordeling av luften.

Ettersom hulbjeikene 11 henholdsvis hulstenderne 12 er forholdsvis billige i fremstilling, kan eventuelt samtlige stendere mellom gulvbelegget 29 og bjelkelaget 15 utgjøres av hulbjelker ifølge oppfinnelsen, som ved endene tilsluttes til tversgående hulbjelker, på hvilken måte det oppnås et oppvarmet gulv, hvis varmluft tilsluttes til dette kanalsystem.

En fordel har man hvis hele luftfordelingsanordningen, det vil si samtlige hulbjelker og også oppvarmingsanordningen samt varmeveksleraggregatet er plassert innenfor bygningens høyiso-lerte yttervegger og bjelkelag, men visse planløsninger kan gjøre det nødvendig å plassere hulbjelken i et bjelkelag eller en yttervegg. Slike eksempler er vist på fig. 5 og 6, hvor på fig. 5 en hulbjelke 11 er plassert horisontalt med anlegg mot oversiden av et loftsbjelkelags 14 takplater 31. Ved den på fig. 6 viste utførelsesform er hulbjelken 11 plassert direkte nedenfor ytterveggens vanlige hammerbånd 32, innenfor isolasjon 33.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de viste og beskrevne utførelsesformer, men mange variasjoner er tenkelige innenfor rammen av kravene.

Claims (6)

1. Fordeleranordning for luft, særlig for luftkondisjoneringsanlegg i bygninger, og bestående av et kanalsystem for tilluft og avluft, anordnet i hvertfall i visse av bygningens

vegger og/eller gulv, hvor kanalsystemet utgjøres av i bygningens konstruksjon inngående hulbjelker (11) og/eller hulstendere (12), som utgjør i hvertfall deler av bygningens vegg- og eventuelt dets bjelkelagsystem,karakterisert ved at hulbjelken (11) og hulstenderen (12) er plassert innenfor bygningens ytre varmeisolasjon, er såkalte lettbjelker henholdsvis lett-stendere, bestående av i avstand fra hverandre anordnede flenser (16) fortrinnsvis av konstruksjonsmaterialet og utsiden av, og med disse fast forbundede dobbelte steg (17), fortrinnsvis av konstruksjonsplate.

2. Fordeleranordning ifølge krav 1,karakterisert ved at hulstenderen (12) er anordnet vertikalt mellom, i forskjellige nivåer, f.eks. etasjeplan plasserte hulbjelker (11).

3. Fordeleranordning ifølge krav 2,karakterisert ved at to eller flere hulbjelker (11) er anordnet horisontalt på hverandre med stegene (17) plassert vertikalt, idet den ene inngår i bygningens tilluftkanalsystem og den andre i bygningens avluftkanalsystem.

4. Fordeleranordning ifølge krav 2,karakterisert ved at minst én av veggens stendere mellom hulbjelkene (11) er en hulstender (12), hvis hulrom (18) ved hulstenderens øvre og nedre ende er tilsluttet til de respektive hulbjelkers (11) hulrom (18).

5. Fordeleranordning ifølge ett eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at hulbjelkens/hulstenderens indre kanal (18) er belagt med et lyddempende og/eller brannhemmende belegg (22).

6. Fordeleranordning ifølge krav 5,karakterisert ved at belegget (22) utgjøres av et porøst materiale, hvis mot kanalens indre vendte flate er belagt med en metallisk folie.