NO172102B

NO172102B - Filterenhet, en gruppe av slike filterenheter, samt en fremgangsmaate for bruk av en slik filterenhet eller filtergruppe

Info

Publication number: NO172102B
Application number: NO882057A
Authority: NO
Inventors: Clinton Virgil Kopp; Dennis Roberts; Bruce Gregory Biltoft; Victor White
Original assignee: Memtec Ltd
Priority date: 1986-09-12
Filing date: 1988-05-11
Publication date: 1993-03-01
Also published as: AU7964487A; NO882057D0; IE872456L; CA1318862C; IE60903B1; DE282539T1; JP2607579B2; DK258888D0; US4876012A; DE3776562D1; EP0282539A1; JPH01500649A; AU585177B2; NO172102C; DK258888A; DK167739B1; NO882057L; ATE72142T1; EP0282539A4; WO1988001895A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en filterenhet som omfatter: (i) et langstrakt hus med åpne ender, og med over-føringsåpninger nær hver ende, for å danne fluidkommunikasjon mellom utsiden og innsiden av huset, (ii) en bunt av hule, porøse, polymere fiber inne i huset, (iii) en første plugg ved en ende av huset, i hvilken enden av bunten av fiber er innleiret, slik at pluggen hindrer strøm av fluid ut av den ene enden av huset, bortsett fra gjennom hulrommene i fibrene, (iv) en annen plugg som lukker den annen ende av huset, (v) et første overførings-endestykke på den ene enden

av huset, omfattende:

a) et element som lukker den ene ende av huset,

b) en tilførselskanal som har et innløp for å motta materiale som skal behandles, c) et utløpskammer for å motta filtrat fra de åpne ender av fiberhulrommene,

d) et utløp ved en ende for utslipp av filtrat,

(vi) et annet overførings-endestykke ved den annen

ende av huset, omfattende:

a) et element som lukker den annen ende av huset,

b) et utløpskammer for å motta behandlet materiale, og

c) en kanal for behandlet materiale.

Oppfinnelsen angår dessuten en gruppe av slike filterenheter,

samt en fremgangsmåte for bruk av en slik filterenhet eller filtergruppe.

Hulfiberfiltre består av en bunt av hule, porøse, polymere fibre som kan være anordnet i et hus eller hylster enten i en "tube-in-shell"- eller "candle-in-shell"-formasjon.

"Tube-in-shell"-filtre som i utstrakt grad benyttes for ultrafiltrering og mikro-filtrering består av et antall hule, porøse fibre som er anordnet side ved side som en bunt og som er festet ved hver ende ved å være innstøpt i en harpiks, idet det er tatt forholdsregler for å holde gjennomløpene i fibrene åpne. Den således dannede bunt er enten permanent festet ved hver ende til et ytre hus, som kan være laget av plastmateriale, eller den er utstyrt med eller utformet med tetningsmidler for innføring i et vanligvis metallisk hus som kan benyttes flere ganger.

"Candle-in-shell"-filtre er lignende filtre, med unntak av at fiberbunten er festet til huset ved én ende, og ved den annen er endene til fibrene lukket, men ikke sammenføyd med hverandre. Alternativt er hver av fibrene i bunten sløyfe-formet, slik at begge endene av hver fiber er festet i den støpte harpiks.

Enheten med fiberbunten og huset danner det som kalles en filterpatron. På hver ende av patronen er det et endestykke som fluider passerer gjennom til og fra patronen. Material-strømmen som skal filtreres kan tilføres enten til innsiden eller utsiden av fibrene, idet filtratet fjernes fra den annen side av fibrene.

Patroner og endestykker blir ofte klebet eller sveiset til hverandre for å danne en enhetlig konstruksjon. Noen ganger kalles hele enheten med fibre, hus og endestykker en patron, men i denne beskrivelse betyr uttrykket "patron" enheten med fiberbunten og huset uten endestykkene, og uttrykket "filter" betyr patronen og endestykkene.

En gruppe av flere slike filtre kan kobles i parallell eller i serie, og kobles vanligvis ved hjelp av gjengede skrukoblinger til rør fra en tilførselspumpe og til rør som fører til en innretning for oppsamlig av filtrat. Rørenhetene som avgir materialet til flere filtre og oppsamler filtrat og konsentrat fra flere filtre kalles hver en manifold. Eksisterende utformninger har mange ulemper. For eksempel er skrukoblinger kostbare og opptar plass.

Dessuten må ved mange anvendelser (slik som bruk ombord i skip eller i bærbart utstyr) det størst mulige filterareal holdes innen det minst mulige volum. Filtre med utragende koblinger utnytter ikke plassen økonomisk. Dessuten krever bærbare anvendelser en lett konstruksjon som benytter et minimum av materialer.

Andre ulemper ved eksisterende utformninger er at utstyr som omfatter lette patroner og endestykker laget av polymere plastmaterialer ikke er transportable i montert eller delvis montert form. Fordi rør og skrukoblinger understøtter en kragbjelkeenhet kan de brekke dersom de transporteres på en lastebil i ujevnt terreng eller dersom de leveres med helikopter eller slippes ned med fallskjerm.

Det er et behov for kompakt, transportabelt utstyr til mobilt eller militært bruk. Det er også et behov for at slikt utstyr skal være i det minste delvis montert under transport og at det skal være enkelt å fullføre monteringen for hurtig bruk i felten.

En ulempe med metalliske hus og endestykker er at de er kostbare, og av økonomiske grunner krever at bunten av hulfiber kan skiftes ut i det metalliske hus. Dette oppnås med en rekke O-ringer ved hver ende av bunten, som derved må settes inn med en betydelig mekanisk kraft i metallrøretr og metallrøret må på nytt monteres i eller på endestykket. Kontroll og utskifting av fiberbunten er følgelig vanskelig.

Videre er det ønskelig å ha tilgjengelig et utvalg av

filterdimensjoner for forskjellige anvendelser. Forskjellige materialer som skal filtreres inneholder forskjellige mengder av urenheter, og av økonomiske grunner bør materialer med et lite innhold av urenheter filtreres med høye strømnings-mengder pr. tidsenhet. Lange patroner som inneholder fine

fibre er ikke i stand til å gi en høy hastighet for fjernelse av filtrat pga. det hydrauliske trykkfall ved høye volu-metriske strømningsmengder i de trange gjennomløp i fibrene, og det kreves derfor korte patroner. Derimot krever mere forurensede materialer lengre patroner der de lavere strømningsmengder pr. tidsenhet ikke utgjør problemer med hensyn til trykkfall i gjennomløpene. Med metalliske hus og endestykker er variable patron- og filterdimensjoner kostbare å fremstille og vedlikeholde.

Et annet problem med kjente utformninger oppstår fordi forskjellige typer og loter av fibre har forskjellig kvalitet med hensyn til opprinnelige defekter eller vedlikeholdsfeil pr. enhet overflateareal av fibrene. Dersom patroner kan fremstilles tilstrekkelig billig kan økonomien, bekvemmelig-heten og utnyttbarheten optimaliseres ved å variere antall fibre pr. patron.

Således kan fibre med høy feilprosent inngå i en patron med færre fibre, slik at sannsynligheten for, og dermed følgene av feil i en patron vil være mindre. På grunn av de begrensningene som bestemmes av praktisk oppnåelig minimum feilprosenter er optimale patrondiametre for industrielle mikrofiltre med porøse hulfibre vanligvis 7 0-80 mm, og de inneholder 1-2 m<2> filterareal. Disse tall vil naturligvis øke etterhvert som fibrene blir mer pålitelige og billige, og begrenses bare av praktiske begrensninger for materialets gjennomtrengning til alle deler av hulfiberbunten under drift.

Så snart en fiber brister eller utvikler en feil må de integrerte plastpatroner og endestykker skiftes ut. Dessuten er reparasjon av skadede fibre ikke økonomisk.

Patroner prøves for feil ved hjelp av en bobletrykkprøve. Når vann fyller alle porene i fibrene må et visst trykk, kjent som boblepunktet til membranen, overskrides for å overvinne overflatespenningen til vannet i porene. I bobletrykkprøven drives luft tilbake i gjennomløpene i den fuktede fiber. Fiber med feil tillater at luft passerer gjennom fiberveggene ved et lavere trykk enn boblepunktet. Ugjennomsiktigheten til tidligere kjente industrielle patroner og endestykker muliggjør ikke visuell oppdagelse av en patron med feil, og hver patron må prøves individuelt etter først å ha blitt demontert fra filtergruppen. Individuelle, små patroner til medisinsk bruk har vanligvis blitt gjort gjennomsiktige, med høyere omkostninger, for å muliggjøre bobleforsøk.

Hittil har materialet vanligvis blitt pumpet inn i huset som en radial stråle i rette vinkler med strømningsretningen inne i huset. Med radial innføring av materialet mottar fibrene ved innløpsenden på motsatt side i forhold til innløpet lite materiale. Dette skyldes at den inngående strøm treffer fibrene og avbøyes nedover langs disse i stedet for å strømme rundt dem. På lignende måte, i fravær av jevnt fordelt utførsel av materialet, samles forurensning ved utløpsenden mot den side av fiberbunten som er fjernest fra utløpet. En betydelig mengde utnyttbar fiberflate forbistrømmes, hvilket er lite effektivt.

US-patentene 4565630, 4578190, 4639353, 4617161, 4568456, 4632756, 4414113, 4390575, EP-patentene 186293, 163900, JP-patentene 61-031164, 60-261507, 60-261506, 60-061006, 59-115702, 58-041830, 58-143805, 57-159502, 57-150402 og GB-patent 2090546 beskriver alle varianter av det generelle prinsipp for filterutformning der flere for det meste hulfibermembraner er anordnet inne i et hus, med endene av fiberhulrommene lukket fra utsiden av membranen. Husene har et tilførselsinnløp samt et filtratutløp og har vanligvis et materialutløp, idet alle disse er i form av en kran eller åpning. Ingen av disse tidligere utformninger utgjør et effektivt middel for å forbinde flere filtre.

US-patentene 4346006, 4400276, 4497104, 4308654, JP-patentene 65-024004, 61-157308, 61-057206, 59-115702, 59-130503, 51-093788, 51-103083, 56-141801, 56-037002, 55-157304, 58-109104, EP-patent 183256 og SU-patent 1158211 beskriver alle varianter av fremgangsmåter for fremstilling av hulfiber-membran-patroner og filtre som generelt har form som parallelle eller hovedsakelig parallelle hulfibermembraner som er tett innelukket i et hus for å danne en patron, med et husinnløp og utløpsåpninger for materiale som tilføres, filtrat og konsentrat, men ingen av disse oppfinnelser gjør bruk av endestykkene som et effektivt middel for å forbinde flere filtre til en gruppe.

FR-patent 2267138 beskriver et hulfibermembranfilter der bunten av fibre er omgitt av et elastisk, stramt ombundet ark. Det er et felles trekk ved utformningen av de fleste kjente hulfiber-membranfiltre, nemlig at en bunt av for det meste parallelle hulfibermembraner anordnes inne i et vanligvis sylindrisk hus. Noen ganger har huset innløps-åpninger for tilført materiale eller filtrat, men et endestykke vil imidlertid alltid danne en tetningsanordning, slik at endene av hulrommene er adskilt fra utsiden av fibrene. Den kjente teknikk angir imidlertid ikke et effektivt middel for å forbinde flere patroner.

Det er et formål med denne oppfinnelse å komme frem til en filterenhet som er slik utformet at flere filterenheter kan kobles sammen til en gruppe. Oppfinnelsen omfatter dessuten en slik gruppe av filterenheter og en fremgangsmåte for bruk av en slik filterenhet eller gruppe av filterenheter. Filterenheten, gruppen av filterenheter og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er definert i de etterfølgende patentkrav 1, 24 og 28.

I en utførelse av oppfinnelsen har den annen plugg som lukker den annen ende av huset innleiret i seg den annen ende av bunten av fibre, slik at den andre plugg hindrer strøm av fluid ut av den annen ende av huset, bortsett fra gjennom hulrommene i fibrene, og det annet endestykke har et utløpskammer for å motta filtrat fra fiberhulrommene og en filtratkanal som rager gjennom dette som har en mottaksåpning for å motta filtrat fra utløpskammeret, et utløp ved én ende for utslipp av filtrat og et innløp ved den annen ende innrettet til å kobles til utløpet av filtratkanalen til et første nabo-endestykke.

Fortrinnsvis er en gruppe av slike filtre sammenkoblet ved hjelp av endestykkene, slik at tilførselskanalene og filtratkanalene er koblet i serie, idet hvert filter kan gis tilførsel fra et forråd av materiale, ved at endel av materialet innføres i innløpskammeret til hvert filter, og filtratet fra hvert filter ledes til de sammenkoblede filtratkanaler og det behandlede materialet fra hvert filter ledes til de sammenkoblede kanaler for behandlet materiale.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, idet det henvises til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser skjematisk en hulfiberfilter-anordning med rør i plasthus, typisk for kjent industriell teknikk. Fig. 2 viser, delvis gjennomskåret, en ende av den

tidligere kjente filteranordning i fig. 1.

Fig. 3 viser på lignende måte som fig. 2 en modifisert

utførelse av filteret.

Fig. 4 viser på lignende måte som fig. 2 en annen

modifisert utførelse av filteret.

Fig. 5 viser i perspektiv en enkelt filterenhet i henhold

til en utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 6 viser demontert og delvis gjennomskåret en ende av

filterenheten vist i fig. 5.

Fig. 7 er en projeksjon etter linjen A-A i fig. 6.

Fig. 8 er et oppriss mot forsiden av en gruppe av

filterenhetene vist i fig. 2 og 3.

Fig. 9 viser delvis gjennomskåret den øvre ende av

f ilterenheten vist i fig.' 5-7.

Fig. 10 viser på lignende måte som fig. 9 en modifisert utførelse av den øvre ende. Fig. 11 viser på lignende måte som fig. 9 en annen

modifisert utførelse av den øvre ende.

Fig. 12 viser på lignende måte som fig. 9 en ytterligere

modifisert utførelse av patronenden.

Fig. 13 viser delvis gjennomskåret og sett fra siden en "candle-in-shell"-patron og endestykke i henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen. Fig. 14 er en grafisk fremstilling som sammenligner trykkforskjell og strømningsmengde ved 20°C for filter som har de utløpsender som er vist hen-holdsvis i fig. 12 og fig. 9. Fig. 15 er en grafisk fremstilling som sammenligner trykkforskjell og strømningsmengde for et filter som har den utløpsenden som er vist i fig. 12 ved 70°C med et filter som har den samme enden ved 20°C. Fig. 16 er en grafisk fremstilling som sammenligner trykkforskjell og strømningsmengde ved 20°C for filter som har de utløpsender som er vist hen-holdsvis i fig. 11 og fig. 9. Fig. 17 er en grafisk fremstilling som sammenligner trykkforskjell og strømningsmengde for et filter som har den utløpsenden som er vist i fig. 11 ved 70°C med et filter som har den samme enden ved 20°C, og Fig. 18 er en grafisk fremstilling som sammenligner trykkforskjell og strømningsmengde ved 20°C for filter som har de utløpsende som er vist hen-holdsvis i fig. 10 og fig. 9.

Det tidligere kjente "tube-in-shell"-hulfiberfilter som er vist i fig. 1 omfatter et plasthus 20 som inneholder en bunt av hule, porøse, polymere fibre 21. De respektive ender av hulfibrene 21 er innleiret i harpikspluggen 22 i hvert endestykke 25. Materiale som tilføres innføres gjennom innløpet 23 i retning av pilen A og behandlet materiale slippes ut gjennom utløpet 24 i retning av pilen B. Filtrat fjernes gjennom utløp 26 i retning av pilene C og D.

En ende av filteret i fig. 1 er vist i forstørret målestokk i fig. 2. Endestykket 25 er laget av to deler 27, 28, i hvilke befinner seg en krave 29 som holder en hylse 20 som fører fra innløpet 23. I denne utførelse av det tidligere kjente filter flukter den indre ende 31 av hylsen 30 med innsiden av kraven 29, og huset 20 rager inn i endestykkedelen 28 slik at dets ende 32 ender utenfor hylsen 30.

Den modifiserte versjon av enden av det tidligere kjente filter vist i fig. 3 er hovedsakelig lik den som er vist i fig. 2, med unntak av at hylsen 30 rager forbi innsiden av kraven 29 og at den indre enden 31 av hylsen 30 har et bortskåret parti 33.

Den modifiserte versjon av enden til det tidligere kjente filter vist i fig. 4 er hovedsakelig lik den som er vist i fig. 3, med unntak av at den indre ende 32 av huset 20 rager inn i endestykkedelen 28 men ender innenfor hylsen 30.

De særskilte utformninger av de tidligere kjente filtre vist i fig. 2-4 vil bli vist til i det følgende i forbindelse med eksempel 3, som viser effektiviteten av filter i henhold til oppfinnelsen.

En utførelse av en filterenhet i henhold til oppfinnelsen er vist i fig. 5-7. Filterenheten omfatter et hus 40, et første overføringsendestykke 41 på toppen av huset 40 og et annet overføringsendestykke 42 på bunnen av huset 40. Huset 40 inneholder en bunt av hule, porøse, polymere fibre 43 (se fig. 6 og 7). I dette tilfellet har hver fiber, som er laget av polypropylen, en gjennomsnittlig porestørrelse på 0,2 um, en veggtykkelse på 200 um og en hulromdiameter på 200 um. Det er 3000 hulfiber i bunten 43, men dette antall, samt de enkelte fiberdimensjoner, kan varieres etter behov under drift.

Toppen av huset 40 er vist i fig. 6 og 7, og i dette tilfellet er bunnen til huset 40 den samme, selv om dette ikke trenger å være slik, som det vil fremgå av den utførelse av oppfinnelsen som er beskrevet i det følgende i forbindelse med fig. 13.

Som det fremgår av fig. 6 og 7 består huset 40 av et hovedrør 44 og et endeparti 45 som omfatter et skjørt 46, en krave 47 og en endedel 48. Hovedrøret 44 som er klebet både til skjørtet 46 og kraven 47 ender innenfor kraven 47.

Endedelen 48 har en plugg 49 (se fig. 7) av polyuretan-harpiks, i hvilken er innleiret de øvre ender av fibrene 43, slik at pluggen 49 hindrer strøm av fluid ut av enden av huset 40, bortsett fra gjennom hulrommene i fibrene 43.

Overføringsåpningen 50 er dannet i endedelen 48 under pluggen 49.

Som det kan sees i fig. 6 har hoveddelen 51 av endestykket 41 et skjørt 52 som rager nedover fra delen 51 og mottar kraven 47. I dette tilfellet er kraven 47 klebet til skjørtet 52, men den kan imidlertid være løsbart festet til dette ved hjelp av O-ringer..

Innerdiameteren til hoveddelen 51 er større enn ytterdia-meteren til endedelen 48 av huset 40, for å danne et ringformet innløpskammer 53 (se fig. 9) som er lukket øverst av en indre skulder 54 på endestykket 41 og nederst av kraven 47 på huset 40.

Endestykket 41 har en tilførselskanal 55 som rager gjennom et sideparti 56 av delen 51. Tilførselskanalen 55 har et innløp 57 ved én ende for å motta materiale som skal behandles, et utløp 5 8 ved den annen ende, innrettet til å kobles til innløpet av tilførselskanalen til et øvre nabo-endestykke, og en utløpsåpning 59 for å avgi materiale til innløpskammeret 53. Rundt omkretsen av innløpet 57 er det en utsparing 60 som inneholder en O-ring 61, og rundt omkretsen til utløpet

5 8 er det et avfaset, ringformet fremspring 62. Som det kan sees i fig. 5 og 6 er endeflatene til sidepartiet 5 6 plane og parallelle.

Overføringsåpninger 50 i endedelen 48 av huset 40 muliggjør strøm av materiale fra innløpskammeret 53 til det indre av huset 40, der dette føres til ytterflåtene av fibrene 43. Filtrat som fjernes fra hulrommene i fibrene 43 samles i utløpskammeret 63.

En filtratkanal 64 som forløper gjennom det øvre parti 65 av endestykket 41 har en mottaksåpning 66 for å motta filtrat fra utløpskammeret 63, et utløp 67 ved én ende, for utslipp av filtrat og et innløp 68 ved den annen ende, innrettet til å kobles til utløpet av filtratkanalen til et øvre nabo-endestykke. Rundt omkretsen av innløpet 68 er det en utsparing 69 som inneholder en O-ring 68 og rundt omkretsen av utløpet 67 er det et avfaset, ringformet fremspring 71. Som det kan sees i fig. 5 og 6 er endeflatene til det øvre parti plane og parallelle.

I denen utførelsen av oppfinnelsen har et lignende endestykke 48 anordnet på bunnen av huset 40 en kanal 72 for behandlet materiale i et sideparti 73 av delen 51 samt en filtratkanal 74 som forløper gjennom bunnpartiet 75 av endestykket 42. I alle andre henseender er det nedre endestykket 42 det samme som det øvre endestykket 41.

Filterenheter som vist i fig. 5-7 kan settes sammen for å danne en gruppe av filterenheter slik som vist i fig. 8 uten behov for røropplegg eller ytterligere manifolder mellom hver filterenhet. For å oppnå dette ligger de plane endeflater til sidepartiene 56 og 73 og de øvre og nedre partier 65 og 7 5 av endestykkene 41 og 42 mot endeflatene på nabo-filterenheter. Korrekt innretning av tilførselskanalene 55, kanalene 72 for behandlet materiale, og filtratkanalene 64 og 74 sikres ved hjelp av tapper 76 i endeflatene som er ført inn i utsparinger 74 i nabo-endeflåtene.

De høyre endeflater på sidepartiet 56 og det øvre parti 65 til det høyre endestykke 41 i gruppen i fig. 8 er dekket av en første dekkplate 7 8 som har en innløpsanordning 79 i kommunikasjon med innløpet 57 til tilførselskanalen 55 for det høyre endestykke 41. De venstre flater av partiene 56 og 65 til det venstre endestykket 41 er lukket av en annen dekkplate 80 som har en utløpsanordning 81 i kommunikasjon med utløpet 67 til filtratkanalen 64 i det venstre endestykket 41.

De høyre endeflater av sidepartiet 73 og det nedre parti 75 av det høyre, nedre endestykket 42 er dekket av en tredje dekkplate 82 som lukker både innløpet 68 til filtratkanalen 74 og innløpet 55 til kanalen 72 for behandlet materiale i det høyre endestykket 42. En fjerde dekkplate 83 har en utløpsanordning 84 i kommunikasjon med kanalen 72 for behandlet materiale og en utløpsanordning 85 i kommunikasjon med filtratkanalen 74 i det høyre endestykket 42. Materialet innføres således i filtergruppen 40 i retning av pilen A og passerer gjennom de sammenkoblede kanaler 55, og behandlet materiale slippes ut av de sammenkoblede kanaler 72 i retning av pilen B og filtrat fjernes fra de sammenkoblede kanaler 64 og 74 i retning av pilene C og D.

Filterenhetene i gruppen i fig. 8 holdes sammen av bolter 86, 87, 88 og 89 som rager gjennom respektive åpninger 90, 91, 92 og 93 (se fig. 5) dannet i de øvre partier 65, sidepartiene 56 og 7 3 og det nedre parti 75 av endestykkene 41 og 42. Boltene 86 til 89 holder også dekkplatene 78, 80, 82 og 83 på plass. Når boltene er fastgjort, ligger de respektive avfasede, ringformede fremspring 62, 71 mot 0-ringene 61 og 70, for å danne tetning mellom nabo-filterenheter. En enkelt filtreringsenhet i henhold til oppfinnelsen kan dannes ved å anbringe dekkplatene 78, 80, 82 og 83 mot endeflatene på filterenheten vist i fig. 5-7.

Toppen av filterpatron- og endestykke-enheten vist i fig. 5-7 er vist i snitt i fig. 9. Det vil sees at hovedrøret 44 til huset 40 ender like under overføringsåpningene 50. Ringformede spor 94 dannet i innerflatene av endepartiet 48 mellom den øvre og nedre begrensning av overføringsåpningene 50 fremmer strømmen av materialet til fibrene 43. I dette tilfellet er det fire jevnt fordelte spor 94 med likt, jevnt tverrsnitt som skjærer overføringsåpningene i rette vinkler med aksen til åpningene 50. Endepartiet 95 til hovedrøret 44 har minsket ytterdiameter for å danne et anlegg for en luke 96 som er vist med stiplet linje.

Utførelsen av toppen til filterpatron- og endestykke-enheten vist i fig. 10 er hovedsakelig lik den som er vist i fig. 9, med unntak av at den øvre ende av hovedrør 44 rager forbi det nedre spor 94 og bunnen av overføringsåpningene 50.

Utførelsen av den øvre enden vist i fig. 11 er hovedsakelig lik den som er vist i fig. 9, og den i fig. 12 er hovedsakelig lik den som er vist i fig. 10, med unntak av at sporene 94 er utelatt. Som det kan sees i fig. 9-12 er ikke overføringsåpningene 50 innrettet etter tilførselsinnløpet 59, men er i rette vinkler med dette. Selv om det ikke helt fremgår av tegningene, er det to åpninger 50 på én side av endedelen 48 og to åpninger 50 på den annen side av endedelen 48.

Det nedre endestykket kan være det samme som hvilket som helst av endestykkene vist i fig. 9-12 for å danne et tverrstrømningsfilter der materialet tilføres til toppen av patronen og behandlet materiale fjernes fra bunnen av patronen. Selv om filteret er vist i vertikal anbringelse, med materiale tilført til toppen av patronen, vil det forstås at materialet kan tilføres til det annet endestykke, og at filteret kan være i andre stillinger, slik som skrådd eller horisontalt. Dessuten kan overføringsåpningene ha hvilken som helst passende utformning og plassering.

En annen utførelse av oppfinnelsen er vist i fig. 13, der et annerledes, nedre endestykke danner et "candle-in-shell"-hulfiberfilter. Filteret vist i fig. 13 omfatter et hus 100, i hvilket befinner seg en bunt av fiber 101, og de øvre ender av disse er innleiret i harpiks i det øvre endestykket 102, som er lik det øvre endestykket 42 i utførelsen vist i fig. 5-8. De nedre ender av fibrene 101 er alle lukket, men befinner seg fritt i forhold til hverandre, slik det kan sees i det nedre parti av fig. 13.

Det nedre endestykket 103 er hovedsakelig det samme som det øvre endestykket 102, og omfatter således en hoveddel 104 som har et oppover ragende skjørt 105. Et par O-ringer 106 danner tetning mellom den nedre ende av huset 100 og det nedre parti av endestykket 103.

Innerdiameteren til skjørtet 105 er større enn ytterdia-meteren til den utvidete enden av huset 100, for å danne et ringformet innløpskammer 107 som er lukket i bunnen av det nedre parti av endestykket 103, og i toppen av en krave 108 som er klebet til huset 100. O-ringer 109 danner en tetning mellom den øvre enden av skjørtet og huset 100.

Filterenhetene i henhold til denne oppfinnelse er billige dersom de fremstilles av plast, ved at tilførselskanalene og filtratkanalene eller manifoldene inngår i endestykket. Videre oppnås det kostnadsfordeler når endestykket er støpt fullstendig i én del og er av en symmetrisk utformning, slik at det kan benyttes for begge ender av en "tube-in-shell"-patron.

En meget liten modifikasjon av det øvre endestykket ved sperring av enten filtratkanalen eller kanalen for behandlet materiale muliggjør at endestykket kan benyttes for den motsatte ende av en "candle-in-shell"-patron.

De lave kostnader for filterenhetene muliggjør optimalisering av økonomien ved valg av patronens fiberflateareal på bakgrunn av antall defekter pr. flateenhet av fibrene.

Som nevnt ovenfor, kan patronen og endestykket enkelt monteres med O-ringer, eller de kan festes ved klebing. Tilførselskanalene og filtratkanalene er ikke sammenkoblet, slik at det ikke er noen mulighet for innbyrdes forurensning i tilfelle av en defekt O-ring.

Den solide konstruksjon til enhetene gjør det mulig å transportere disse i det minste delvis i montert tilstand i ujevnt terreng eller å levere dem med helikopter på vanske-lige steder.

Etter som endestykket er kompakt og opptar et litt større tverrsnittareal enn fiberbunten kan det oppnås høy densitet av membranen pr. volumenhet. Det er ikke behov for innvendig røropplegg for filtrat- og materialkanaler. Det eneste røropplegg som trengs er ved hver ende av lange grupper av monterte patroner og endestykker. Enhetene kan stables i tre dimensjoner for å gi en tettpakket rekke. For en gitt patrondimensjon og et gitt membranflateareal medfører således oppfinnelsen en meget kompakt enhet.

Oppfinnelsen har lav vekt fordi det endestykket inneholder mindre materiale og ikke krever røropplegg i en gruppe av filter. Videre skjer det ikke noe energitap i bend og forgreninger og fluid-dynamikken er mer effektiv.

Oppfinnelsen medfører også fleksibilitet i valg av patron. Patroner av forskjellige og varierende dimensjoner kan enkelt skiftes ut mellom løsbare endestykker uten modifikasjon av resten av filterutstyret. Det kan således benyttes forskjellige patronlengder for forskjellige egenskaper i det tilførte materialet.

Innsetting av patronen i den løsbare utførelse av endestykket er gjort enkelt ved at kraven er klebet til patronhuset, slik at O-ringene ved enden av patronhuset ikke trenger å tvinges forbi det første par O-ringkoblinger på endestykket.

Rommet mellom endestykket, patronen og patronkraven danner et stort tilførselskammer som, med overføringsåpningene i enden av patronhuset, muliggjør at materialet kan komme jevnt inn mot utsiden av fibrene. Strømmen av materiale kommer tangentialt inn til tilførselskammeret og bevirker virvling av den inngående strøm rundt kammeret.

For "tube-in-shell"-filter muliggjør kammeret og overførings-åpningene rundt utløpsenden av patronen hurtig fjernelse av smuss og fast materiale på grunn av den virvlende, tangent-iale, strømmende, utgående materialstrøm. Ved tilbakespyling fremmer utformningen av innløpet fjernelse av avsetninger som har løsnet fra utsiden av fibrene på grunn av tilbakespyling med væske eller gass. For "candle-in-shell"-filter skjer rensingen automatisk når strømmen feier bort smuss fra bunnen av patronen. Det er ikke noe dødvolum der smusset kan samle seg.

"Candle-in-shell"-filtre har ingen hindring for strømmen av materiale forbi enden av fiberbunten, fordi det ikke er noen retningsendring av materialet, og fluidet behøver ikke å strømme på tvers av bunten for å komme ut av patronen, slik tilfellet er i "tube-in-shell"-patronen. Filteret er anbrakt vertikalt, med hulfibrene hengende nedover, og materialet tillates å strømme rett forbi de frie ender. En eventuell operasjon slik som tilbakespyling eller rensing av væske-hulrom gjøres på en slik måte at de frie ender holdes under strekk ved at det skjer i det minste en viss strømning i retning nedover utsiden av fibrene.

Ved å fremstille endestykket eller patronen, eller begge, av klar plast, kan en-defekt patron enkelt oppdages ved en bobletrykkprøve. De fuktede fibrene i den defekte patron slipper gjennom bobler ved et meget lavere lufttrykk enn fibrene i en korrekt patron, slik som i bobletrykkprøven beskrevet ovenfor. Visuell oppdagelse av en defekt patron kan også utføres ved anordning av en klar inspeksjons-"åpning" enten i endestykket eller i patronhuset. Med uklare materialer som frembringer et klart filtrat kan en defekt fiber oppdages ved uklarhet i materialet fra filteret.

Ettersom patronhuset og enheten er billige, kan størrelsen av fibrenes flateareal pr. patron optimaliseres for forskjellige fibre. Således kan fiber med en høy opprinnelig eller senere oppstått feilandel pr. fiberareale inngå i patroner som inneholder mindre fiber enn tilfellet ville være for fiber med liten feilandel. Følgelig er følgene av en defekt patron mindre.

Fleksibiliteten ved valg av konstruksjon muliggjør valg av ett korrosjonsbestandig materiale både for patronen og endestykket for en bestemt anvendelse. Produksjonsmate-rialene kan også velges for å motstå høye temperaturer slik det opptrer ved behandling av varme matvarer.

Når utstyret er montert, er strømmene av tilført materiale og filtrat ikke sammenkoblet, og adskilles av to O-ringtetninger som gir god beskyttelse mot innbyrdes forurensning. For kritiske brukstilfeller, slik som meget rent vann, kan imidlertid endestykket være klebet til patronen for således å gi en enda bedre beskyttelse mot innbyrdes forurensning. Den lave prisen på innretningen muliggjør at den om nødvendig kan kastes etter bruk i disse spesielle brukstilfeller.

Som det vil fremgå av den ovenstående beskrivelse kan grupper av patroner og endestykker kobles i serie eller parallelt til bruk for forskjellige tilførte materialer.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til de følgende eksempler:

Eksempel 1

En rekke vannstrømningsprøver ble utført med grupper på fem patroner, både av tidligere kjent utførelse og utførelsen i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Resultatene er ført i tabell i det følgende:

Resultatene viste en 50 % forbedring i filtratmengde pr. tidsenhet for utførelsen i henhold til den foreliggende oppfinnelse i forhold til den tidligere kjente utførelse vist i fig. 1.

Eksempel 2

Det ble utført en rekke eksperimenter for å undersøke virkningen av høy tverrstrømning på trykkfallet nedover i filter med et endestykke i henhold til den foreliggende oppfinnelse, og resultatene ble sammenlignet for tre modifikasjoner av den grunnleggende utførelse. Alle forsøkene ble utført med et enkelt filter med vann som det tilførte materialet. Forsøk ble utført med fire utførelser ved to temperaturer, 20°C og 70°C.

De fire filterenheter som ble prøvd hadde hver like endestykker på hver ende av patronen. De endestykker som ble benyttet er de som er vist i fig. 9-12, og resultatene er vist grafisk i fig. 15-18.

De grafiske fremstillinger i fig. 14 viser en sammenligning mellom trykkforskjell og strømningsmengde pr. tidsenhet av resirkulerende materiale for filterenheten med et forlenget rør og jevnt hus ved begge ender (utførelsen i fig. 12), og filterenheten med kortere rør og spor (utførelsen i fig. 9), ved 20°C.

Den grafiske fremstillingen av trykkforskjell og strømnings-mengde for filterenheten med forlenget rør og jevnt hus (utførelsen i fig. 12) er vist i fig. 15 for tilført materiale ved 20°C og 70°C.

Den grafiske fremstilling i fig. 16 viser en sammenligning av trykkforskjell og strømningsmengde for resirkulerende materiale for filterenheten med det korte rør samt et jevnt hus ved begge ender (utførelsen i fig. 11) og filterenheten med det korte rør og spor (utførelsen i fig. 9), ved 20°C.

Den grafiske fremstillingen av trykkforskjell og strømnings-mengde av tilført materiale for filterenheten med det korte rør og det jevne hus (utførelsen i fig. 11) er vist i fig. 17 for tilførsel ved 20°C og 70°C.

Den grafiske fremstilling i fig. 18 viser en sammenligning av trykkforskjell og strømningsmengde for resirkulert materiale for filterenheten med det forlengede rør og spor ved begge ender (utførelsen i fig. 10) og filterenheten med kort rør og spor (utførelsen i fig. 9), ved 20°C.

Filterenheten med det forlengede rør og spor (utførelsen i

fig. 10) ga den beste ytelse. Filteret med det korte rør og spor (utførelsen i fig. 9) ga en bedre ytelse både i forhold til filteret med det forlengede rør og jevnt hus (utførelsen i fig. 12) og filteret med kort rør og jevnt hus (utførelsen i fig. 11). Begge filtrene med jevnt hus (utførelsene i fig.

11 og 12) ga lignende ytelse.

I de to tilfeller som ble prøvd ved 7 0°C var forbedringen i trykkfallvirkning større enn den tilsvarende forbedring ved 20°C.

Filterenheten med sporene utformet på innsiden av utløpsenden til huset (fig. 9) ga bedre ytelse enn både den tidligere kjente utførelse og filterenheten i henhold til denne oppfinnelse uten sporene (fig. 11). Denne forbedring var tydeligere ved høyere forsøkstemperatur, slik det kan sees ved sammenligning av resultatet i fig. 18 med fig. 14 (temperatur 20°C) og fig. 15 (temperatur 70°C).

Filterenhetene i henhold til denne oppfinnelse, både med forlenget hus på utløpet og spor på innsiden av huset (fig. 10) ga den beste ytelse av alle utførelsene som ble prøvd ved begge temperaturer, slik det kan sees av den annen kurve i fig. 18.

Eksempel 3

En rekke forsøk ved bruk av tilført materiale med lite feil ble utført med en rekke filterutformninger. Filtrene ble brukt i tre forskjellige metoder for tilbakespyling, for å prøve effektiviteten til utformningen med hensyn til filtratgjenvinningen pr. tidsenhet for forskjellige utformninger. Gjennomstrømningen var 2.600-3.000 l/time unntatt når annet er angitt, ved bruk av en 1 vektprosent jernhydrok-sydsuspensjon.

De tilbakespylingsmetoder som ble benyttet var:

TilbakesPYlina type 1

Trinn 1:

Hulrommene dreneres for filtrat.

Trinn 2:

Filteret (med væske på tilførselssiden av membranene og gass på filtratsiden av membranene) settes under trykk ved å utøve gasstrykk i hulrommene, og tilførselsstrømmen stenges.

Trinn 3:

Trykket på tilførselssiden av filteret minskes og gasstrykket i hulrommene opprettholdes, samtidig med at tilførselen holdes stengt.

Trinn 4:

Tilførselsstrømmen startes på nytt mens gasstrykket opprettholdes i hulrommene, for hovedsakelig å bringe alle de oppsamlede partikler ut av filteret.

Trinn 5:

Gasstrykket opphører på filtratsiden av filteret, og filtratet tillates å fylle hulrommene på nytt.

Trinn 6:

Filteret settes under trykk med filtrat- og materialutløpet stengt, enten ved pumpetrykk i materialinnløpet eller ved å stenge materialinnløpet og utøve trykk i filtratlinjen, for å erstatte gassen i porene til membranen med væske.

Tilbakespyling type 2

Trinn 1, 2 og 3:

De samme som i tilbakespyling type 1, og deretter:

Trinn 4:

Materialstrømmen startes på nytt i retning motsatt av den der filteret benyttes for å filtrere materialet, mens gasstrykket opprettholdes i hulrommene for hovedsakelig å bringe alle de oppsamlede partikler ut av filteret.

Trinn 5 og 6:

De samme som i tilbakespyling type 1.

Tilbakespyling type 3

Trinn 1, 2 og 3:

De samme som i tilbakespyling type 1, og deretter:

Trinn 4:

Materialstrømmen startes på nytt, men med motsatt strømnings-retning med jevne mellomrom, idet hulrommene settes under gasstrykk mellom de motsatte strømninger for hovedsakelig å bringe alle de oppsamlede partikler ut av filteret.

Trinn 5 og 6:

De samme som i tilbakespyling type 1.

En 1 vektprosent suspensjon av jernhydroksyd ved 54°C ble benyttet som tilført materiale, med en gjennomstrømning på 2.600-3.000 l/time og en trykkforskjell over membranene på 200 kPa. Hver prøve varte i 6 minutter, og resultatene er ført i følgende tabell:

Av tabellen fremgås det at utførelsen i fig. 10, som ga de beste trykkfallresultatene i eks. 2, ikke oppførte seg like bra når det gjelder filtratstrømningsmengde som utførelsen i fig. 12. Mens de tidligere kjente utførelser ga høye toppverdier for gjenvunnet filtratmengde (kolonne 4 i tabellen ovenfor), oppførte de seg gjennomsnittlig ikke så godt som filtrene i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Claims

1. Filterenhet som omfatter: (i) et langstrakt hus (40,44,-100) med åpne ender, og med overføringsåpninger (50) nær hver ende (48), for å danne fluidkommunikasjon mellom utsiden og innsiden av huset, (ii) en bunt (43;101) av hule, porøse, polymere fiber inne i huset, (iii) en første plugg (49) ved en ende (45,48) av huset (40), i hvilken enden av bunten (43) av fiber er innleiret, slik at pluggen (49) hindrer strøm av fluid ut av den ene enden (48) av huset, bortsett fra gjennom hulrommene i fibrene (43), (iv) en annen plugg som lukker den annen ende (95) av huset, (v) et første overførings-endestykke (41;102) på den ene enden (45) av huset, omfattende: a) et element (51) som lukker den ene ende av huset, b) en tilførselskanal (55) som har et innløp (57; 107) for å motta materiale som skal behandles , c) et utløpskammer (63) for å motta filtrat fra de åpne ender av fiberhulrommene, d) et utløp (67) ved en ende for utslipp av filtrat, (vi) et annet overførings-endestykke (42; 103) ved den annen ende av huset, omfattende: a) et element (51) som lukker den annen ende (95) av huset (40, 44, 100), b) et utløpskammer (107) for å motta behandlet materiale, og c) en kanal (72) for behandlet materiale, karakterisert ved at tilførselskanalen (55) forløper gjennom det første endestykket (41), og har et innløp (57) ved en ende og et utløp (58) ved den annen ende, innrettet til å kobles til innløpet (57) av tilførselskanalen (55) til et første nabo-endestykke (41), samt en utløpsåpning

(59) for tilførsel av materiale til huset (44), at et inn-løpskammer (53) er i fluid-kommunikasjon med utløpsåpningen (59) fra tilførselskanalen (55) og en overføringsåpning (50) ved den ene enden (48) av huset, at en første filtratkanal (64) forløper gjennom det første endestykket (41) og har en innløpsåpning (66) for å motta filtrat fra utløpskammeret (63), idet utløpet (67) for utslipp av filtrat befinner seg ved en ende av kanalen, mens et innløp (68) ved den andre enden er innrettet til å kobles til utløpet (67) fra filtratkanalen (64) til det første nabo-endestykket (41;102), at utløpskammeret (107) mottar behandlet materiale fra en overføringsåpning (50) ved den annen ende (9 5) av huset, og at kanalen (72) for behandlet materiale forløper gjennom det annet endestykke (42;103) og har et utløp (58) ved den ene enden, for utslipp av behandlet materiale fra et utløpskammer samt et innløp (57) ved den annen ende, innrettet til å kobles til utløpet (58) fra kanalen (72) for behandlet materiale i et annet nabo-endestykke.

2. Filterenhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at den annen plugg (49) som lukker den annen ende (95) av huset (44) har innleiret i seg den annen ende av bunten (43) av fiber, slik at den annen plugg hindrer strøm av fluid ut av den annen ende (95) av huset, bortsett fra gjennom hulrommene i fibrene, og idet det annet endestykke (42) har et utløpskammer (63) for å motta filtrat fra fiberhulrommene og en filtratkanal (74) som forløper gjennom seg, hvilken har en mottaksåpning (66) for å motta filtrat fra utløpskammeret (63) , et utløp (67) ved den ene enden, for utslipp av filtrat og et innløp (68) ved den annen ende innrettet til å kobles til utløpet (67) av filtratkanalen (74) til et annet nabo-endestykke.

3. Filterenhet som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det første endestykket (41) er utformet som én del.

4. Filterenhet som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det annet endestykke (42) er utformet som én del og er identisk med det første endestykket (41).

5. Filterenhet som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det første og annet endestykke (41,42) er løsbart festet til huset (40,44;100).

6. Filterenhet som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det første og annet endestykke (41,42) er festet til huset (40, 44; 100) for å danne en enhetlig patron.

7. Filterenhet som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at tilførselskanalen (55) befinner seg i et første sideparti (56) av elementet (51) til det første endestykket (41).

8. Filterenhet som angitt i krav 7, karakterisert ved at endene til sidepartiene (56) er plane og parallelle.

9. Filterenhet som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at kanalen (72) for behandlet materiale befinner seg i et første sideparti (73) av elementet (51) til det annet endestykke (42).

10. Filterenhet som angitt i krav 9, karakterisert ved at endene til sidepartiene (73) er plane og parallelle.

11. Filterenhet som angitt i hvilket som helst av kravene 7-10, karakterisert ved at den omfatter en utsparing (60,69) rundt innløpet (57) eller utløpet (58) av hver tilførselskanal, for innføring av en O-ring (61).

12. Filterenhet som angitt i krav 9, karakterisert ved at den omfatter et avfaset, ringformet fremspring (62) på den annen ende av hver kanal (55,72), innrettet til å ligge mot O-ringen (61) til en nabo-filterenhet.

13. Filterenhet som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at filtratkanalen (64) befinner seg i et annet sideparti (65) av det første endestykket (41).

14. Filterenhet som angitt i krav 13, karakterisert ved at den omfatter en utsparing (69) rundt innløpet (68) eller utløpet (67) av hver filtratkanal(64), for innføring av en O-ring.

15. Filterenhet som angitt i krav 14, karakterisert ved at den omfatter et avfaset, ringformet fremspring (71) ved den annen ende av hver kanal (64), innrettet til å ligge mot O-ringen (70) til en nabo-filterenhet (40, 41, 42).

16. Filterenhet som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at huset (44;100) rager inn det første og annet endestykke (41,42), men ender like foran overføringsåpningene (50).

17. Filterenhet som angitt i hvilket som helst av kravene 1-15, karakterisert ved at huset (44;100) rager inn i det første og annet endestykke (41,42) og forbi den nærmeste enden av overføringsåpningene (50).

18. Filterenhet som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at overføringsåpningene (50) er langstrakte og rager parallelt med aksen til huset (44;100).

19. Filterenhet som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at huset (40) omfatter et hovedrør (44) og et endeparti (48) på hver ende av hoved-røret (44) .

20. Filterenhet som angitt i krav 19, karakterisert ved at pluggen eller hver plugg (49) befinner seg i endepartiet eller -partiene (48) til huset (40) .

21. Filternehet som angitt i krav 19 eller 20, karakterisert ved at ringformede spor (94) er dannet i innerflaten av endepartiet (95) til huset (44) ved overføringsåpningene (50).

22. Filterenhet som angitt i krav 21, karakterisert ved at sporene (94) er jevnt fordelt og rager på tvers av overføringsåpningene (50).

23. Filterenhet som angitt i krav 22, karakterisert ved at sporene (94) har likt, jevnt tverrsnitt og krysser overføringsåpningene (50) i rette vinkler med aksene til overføringsåpningene.

24. Gruppe av filterenheter som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at filtrene er sammenkoblet ved hjelp av endestykkene. (41,42), slik at tilførsels-kanalene (55,72) og filtratkanalene (64,74) er koblet i serie, slik at hvert filter kan motta tilførsel fra et forråd av materiale, idet endel av materialet innføres i innløpskam-meret (79,57) til hvert filter, og filtratet fra hvert filter ledes til de sammenkoblede filtratkanaler (64,74), og det behandlede materialet fra hvert filter ledes til de sammenkoblede kanaler (72,84) for behandlet materiale.

25. Gruppe av filterenheter som angitt i krav 24, karakterisert ved at enhetene er sammenkoblet av boltanordninger (86, 87, 88, 89) som tvinger enhetene sammen, idet de respektive avfasede, ringformede fremspring (62,71) ligger mot og komprimerer de nærmeste 0-ringer (61,70).

26. Gruppe av filterenheter 'som angitt i krav 24 eller krav 25, karakterisert ved at den omfatter midler (78,79) for å innføre materiale (A) i en endeenhet i gruppen, midler for å innføre materiale fra den annen endeenhet i gruppen, midler (83, 85, 80, 81) for å fjerne filtrat (C, D) fra i det minste en endeenhet i gruppen, og midler (83, 84) for å fjerne behandlet materiale (B) fra i det minste en ende av gruppen.

27. Gruppe av filterenheter som angitt i krav 26, karakterisert ved at hver enhet har et styrefremspring (76) på én side og en styreutsparing (77) på den annen.

28. Fremgangsmåte for bruk av en filterenhet som angitt i krav 1 eller en filtergruppe som angitt i krav 24, karakterisert ved at filterenheten eller gruppen utsettes for en tilbakespylings-syklus, i hvilken: (i) fiberhulrommene (43) dreneres for filtrat, (ii) materialstrømmen avbrytes mens materialet befinner seg på tilførselssiden av filteret, og gass tilføres hulrommene for å sette filterenheten eller hver filterenhet under trykk, (iii) trykket på tilførselssiden av filteret minskes, mens gasstrykket opprettholdes, og det skjer ingen materialstrøm, (iv) materialstrømmen gjenopptas, og gasstrykket opprettholdes i hulrommene, for hovedsakelig å bringe alle de oppsamlede partikler ut av filteret, (v) gasstrykket opphører på filtratsiden av filterenheten eller hver filterenhet, og filtratet tillates på nytt å fylle hulrommene, (vi) filterenheten eller hver filterenhet settes under trykk for å erstatte gassen i porene til membranen med væske.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 28, karakterisert ved at filterenheten eller hver filterenhet settes under trykk ved å lukke filtrat-utløpet (81, D) og utløpet (84, B) for behandlet materiale og ved å utøve pumpetrykk i tilførselsinnløpet (79, A).

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 28, karakterisert ved at filterenheten eller hver filterenhet settes under trykk ved å lukke filtrat-utløpet (81, D), tilførselsinnløpet (79, A) og utløpet for behandlet materiale og ved å utøve trykk i filtratutløpet.

31. Fremgangsmåte som angitt i krav 28, karakterisert ved at materialstrømmen startes på nytt i retning motsatt av normal materialstrøm, mens gasstrykket opprettholdes i hulrommene, for hovedsakelig å bringe alle de oppsamlede partikler ut av filteret.

32. Fremgangsmåte som angitt i krav 28, karakterisert ved at materialstrømmen startes på nytt og dens retning reverseres med jevne mellomrom, mens gasstrykket opprettholdes i hulrommene mellom de reverserte materialstrømmer, for hovedsakelig å bringe alle de oppsamlede partikler ut av filteret.