NO171813B - Mottakerspole for en programmerbar prosjektiltenner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en mottakerspole for en programmerbar prosjektiltenner med en spolekjerne, på hvilken det befinner seg en vikling.

En programmerbar prosjektiltenner er f.eks. kjent fra EP-A-0 300 255, og inneholder en innretning for innstilling av en teller for utløsning av tenneren, fortrinnsvis en tidstenner, i prosjektilet etter avfyringen, idet telleren innstilles induktivt av en foran rørmunningen til et våpen festet sendespole over en i prosjektilet seg befinnende mottakerspole med en innretning for måling av munningshastigheten til prosjektilet for å kunne innstille telleren for utløsning av tidstenneren i avhengighet av munningshastigheten, ' idet mottakerspolen er viklet på spolelegemet.

For å kunne innstille tidstenneren med ønsket nøyaktighet er det nødvendig å overføre til sendespolen på mottakerspolen minst 12 biter. Ved en munningshastighet på f.eks. over 1200 m/sek. foregår gjennomgangen til mottakerspolen på prosjektilet gjennom sendespolen, som er festet ved våpenrør-munningen, i en relativt kort tid slik at det står til rådighet kun kort tid for overføring av informasjon fra sendespolen til mottakerspolen. Det er derfor nødvendig med høye frekvenser for å overføre informasjonen.

Det har nå vist seg at ved en spolekjerne av stål er det mulig å overføre denne informasjonen fra sendespolen til mottakerspolen, men dette fører imidlertid til en uønsket økning av tennervekten. For å redusere vekten på tenneren i prosjektilet kan spolekjernen bli fremstilt av aluminium, men derved vil den induserte spenningen ved en aluminiumkjerne være vesentlig mindre enn ved en jernkjerne, og den positive og negative amplituden til den induserte spenningen er ved en aluminiumkjerne asymmetrisk og ikke like stor i motsatt retning.

For å unngå disse ulempene blir ifølge oppfinnelsen et innlegg anordnet mellom spolekjernen og spoleviklingen, som avskjermer viklingen mot hvirvelstrømfelt. Fortrinnsvis blir mellom en spolevikling av kobber og en spolekjerne av aluminium lagt inn som innlegg et tynt 0,05 mm tykt stålbånd. Dette stålbåndet demper det magnetiske feltet til sendespolen så sterkt at i spolekjernen av aluminium blir det knapt frembrakt noen hvirvelstrømmer. I stålbåndet danner seg likeledes hvirvelstrømmer, men disse er vesentlig mindre som følge av den større hvirvelstrømmotstanden R (fe) til jernet.

Nevnte innlegg av stålbånd har to forskjellige oppgaver:

a) Som følge av de ferroelektriske egenskapene til stålbåndet blir de magnetiske kraftlinjene ubetydelig

fortettet.

b) De på sylinderen av stålbånd opptredende magnetiske feltlinjene induserer i denne hvirvelstrømmer. Disse

skjermer den der underliggende aluminium-spolebæreren slik at det innenfor denne dannes nesten ingen hvirvelstrøm.

Ved riktig dimensjonering av stålbåndet forholder seg mottakerspolen ifølge oppfinnelsen som en spole på en spolekjerne av stål. Dette betyr: a) Utgangsspenningen til mottakerspolen øker tydelig ved samme programmeringsstrøm til sendespolen.

b) De positive og negative amplitudene er like store.

c) Med et tynt, ensidig isolert stålfolie med flere vindinger kan hvirvelstrømmene bli ytterligere

redusert.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en rørmunning med en innretning for måling av munningshastigheten og med en sendespole for overføring av informasjon til et prosjektil, som går ut av rørmunningen. Fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom et prosjektil ifølge et

andre utførelseseksempel.

Fig. 3 viser et forstørret lengdesnitt gjennom tenneren på

fig. 2 for å tydeliggjøre innlegget ifølge oppfinnelsen.

Ifølge fig. 1 er våpenrørmunningen 10 omgitt av et tredelt bur 11, 12, 13, som rager ut over våpenrørmunningen 10. I midtre del 12 til buret befinner seg en første målespole 14 og i fremre del 13 til buret befinner seg en andre målespole 15 såvel som en sendespole 16. Festet av det tredelte buret 11, 12, 13 til våpenrørmunningen 10 og forbindelsen mellom de tre delene anses som kjent og skal ikke bli nærmere beskrevet her. For elektrisk mating av de to målespolene 14 og 15 er anordnet ledninger 17 og 18. For avskjerming av måleanlegget mot forstyrrelser av magnetfelt er anordnet et antall mykjernstaver 19 i det tredelte buret 11, 12, 13, av hvilke kun to er synlige på fig. 1. Sendespolen 16 består av en enkeltvikling 20 og et spolelegeme 21. Et prosjektil 22 går i retning av pilen Å gjennom innretningen for å måle begyn-nelseshastigheten og for å overføre informasjon, dvs. gjennom begge målespolene 14 og 15 og gjennom sendespolen 16. Sendespolen består av en enkeltvikling 20 og er relativt smal. For å bestemme begynnelses- eller munningshastigheten til prosjektilet 22 måles tiden t, som prosjektilet 22 trenger for å nå fra spolen 14 til spolen 15. Ut fra avstanden a mellom de to spolene 14 og 15 og tiden t fremkommer hastigheten VG = a/t. Under hensyntagen til munningshastigheten til prosjektilet 22 er det mulig å beregne tiden som prosjektilet 22 bruker for å nå målet. Dermed er det mulig å innstille eller "temperere" tenneren 24, som befinner seg i prosjektilet 22, slik at prosjektilet 22 tennes i området av målet. Denne tiden, som prosjektilet 22 trenger for å nå målet ved utløp fra rørmunningen 10, overføres i digital form fra sendespolen 16 til en mottakerspole 25 i prosjektilet. Som vanlig foregår overføringen induktivt. For innstilling av tidstenneren 24 med den ønskede nøyaktighet bør minst 12 pulser overføres fra sendespolen 16 til mottakerspolen 25. Da prosjektilet går gjennom sendespolen 16 med en hastighet fra ca. 1200 m/sek. er det nødvendig å sende 12 pulser med relativt høy frekvens i riktig tidspunkt. Det riktige tidspunktet for utsending av pulser blir bestemt ved hjelp av den fremre målespolen 15 til innretningen for måling av munningshastigheten. Så snart prosjektilet 22 har gått gjennom spolen 15 kan informasjonen bli overført fra sendespolen 16 til mottakerspolen 25. Pulsene når fra mottakerspolen 25 over et filter 29 til en teller 32, som er forbundet med tidstenneren 24.

Ifølge fig. 2 er det skrudd inn et såkalt bunnbrannrør 40 ved den bakre enden til et prosjektil 41 via en gjenge 42. De enkelte organene til tennerne befinner seg i det indre av et tennhus 43, som også virker som en spolekjerne 43 og danner sammen med en vikling 23 den allerede nevnte mottakerspolen 25. Et isolasjonssjikt 44 beskytter spolen mot beskadigelse av de varme drivgassene. Oppbygning av tenneren anses som kjent og blir her ikke nærmere beskrevet.

Ifølge fig. 3 befinner seg ved mottakerspolen 25 mellom viklingen 23 av kobbertråd og den av tennhuset dannede spolekjerne 43 av aluminium et innlegg 45, fortrinnsvis et stålbånd, fortrinnsvis av ferroelektrisk materiale med høy permeabilitet, idet en tykkelse lik 0,05 mm er tilstrekkelig for å skjerme viklingen 23 mot et hvirvelstrømfelt. Istedenfor det tynne stålbåndet kan det anvendes vesentlig tykkere Innlegg 45 av isolasjonsmateriale, dersom det er tilstrekkelig plass tilstede. Derved blir ved den avstand som er dannet mellom kobbertråden og aluminiumskjernen oppnådd en lignende virkning.

Claims (5)

1. Mottakerspole (25) for en programmerbar prosjektiltenner (24, 40) med en spolekjerne (43), på hvilken befinner seg en vikling (23), karakterisert ved at spolekjernen (43) er av aluminium og at mellom spolekjernen (43) og viklingen (23) er anordnet et innlegg (45), som skjermer viklingen (23) mot hvirvelstrømfelt.

2. Mottakerspole ifølge krav 1, karakterisert ved at som innlegg (45) anvendes et stålbånd.

3. Mottakerspole ifølge krav 2, karakterisert ved at stålbåndet består av ferroelektrisk materiale med høy permeabilitet.

4. Mottakerspole ifølge krav 3, karakterisert ved at stålbåndet består av en ensidig isolert stålfolie med flere viklinger.

5. Mottakerspole ifølge krav 1, karakterisert ved at som innlegg (45) anvendes et elektrisk isolasjonsmateriale .