NO171772B - Kopling for aa forbinde et stag under strekk fra en plattform til ei undervanns forankringsramme - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en kopling for å forbinde et stag under strekk fra ei plattform til ei undervanns forankringsraitime, som angitt i innledningen til patentkrav l.

Kjent teknikk:

Det vises til US-patentskrifter 4.391.554 og 4.439.055.

Fig. 1 illusterer en del av en kjent plattform, med ei ytre søyle C, som vanligvis er plassert ved hvert hjørne på plattformen, med stag T som holdes kontinuerlig under strekk på grunn av plattformens oppdrift, i forhold til ei forankringsramme AT plassert på havbunnen. Forankringsramma AT er festet til neddreven og/eller borete og faststøpte pillarer P. Selv om det bare er vist et sammenkoplet stag, kan det brukes flere som går fra forskjellige forankringsrantmer til plattformen, for å forankre plattformen til havbunnen.

Den nedre forbindelsen for stagene dannes av ei låse-

og bøyekopling AC som føres inn i en holder R på forankringsramma med en føringskonus GC under monteringen og som låses til denne holderen. Bøyemoment som forårsakes av sidebeveg-else av plattformen reduseres av den fleksible skjøten i bunnkoplinga AC. Ei slik forankringskopling er vist i det siste av patentskriftene nevnt foran.

Ved den øvre enden av rekka av sammenkoplete stag, finnes ei toppkopling for forbindelse til den ytre søyla C, som ikke er vist.

Som vist i fig. 1 kan stagsystemet gå gjennom et kjettingrør HP og over vann-nivå WL, slik at stagsegmentenes boring er tilgjengelig over vann. Denne plattformtypen omfatter vanligvis et lager B ved den nedre enden av kjettingrøret, for å oppta sidekrefter og bevegelser i staget. Et slikt lager er beskrevet i det første av patentskriftene ovenfor. Et slikt bensystem for plattformer har den fordelen at det blant annet tillater nedsenkning av verktøy gjennom stagene for å inspisere disse og for å kople den nedre koplinga fra forankringsramma AT slik at plattformen kan flyttes. Et slikt verktøy for løsning av bunnkoplinga er vist i det siste av patentskriftene ovenfor.

En annen type stagsystem for kopling av en slik plattform er et som er opphengt fra utsida av plattformen og under vannlinja, istedenfor å gå gjennom kjettingrør, hvilket er vist i fig. 2. Med denne typen stagsystem kan den beskrevne frigjøringsmekansimen for å kople fra bunnkoplinga brukes, men adkomsten til stagboringa kan være uhensikts-messig, slik at det er ønskelig med en ankerkopling som kan utløses fra utsida av staget. Noen ganger tettes også boringa i stagene til med rester eller det er ønskelig å ha skille-vegger i stagene, slik at de ikke er tilgjengelig innvendig.

I hvert av tilfellene ovenfor er det fordelaktig å bruke en primær frigjøringsmekanisme som er selvaktiverende, det vil si kan betjenes uten bruk av verktøy, uten bruk av et fjernstyrt fartøy (ROV) og/eller så trengs en frigjørings-mekanisme som kan betjenes med et verktøy fra utsida.

I US 4 459 933 er vist en anordning for å låse den nedre enden av et strekkstag til en strekkstagkopling. Den er imidlertid avhengig av hydraulisk trykk som tilføres gjennom strekkstaget til et stempel for å løsgjøre den.

GB 2 079 844 mangler nedre kopoling for en strekkstag-plattform, og har ikke dreibare låsesegmenter.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skape ei selvbetjent bunnkopling med en selvaktivert frigjøringsmekanisme som hovedmiddel for å kople fra bunnkoplinga, det vil si ei som kan frigjøres uten bruk av verktøy, uten bruk av et fjernstyrt fartøy (ROV) eller noe annet ytre inngrep.

Det er også et formål å skape ei selvaktiverende bunnkopling for stag, som gjør det mulig å kople til og fra strekkstag uten bruk av verktøy som kan føres gjennom ei boring i stagene.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å skape ei slik selvkoplende bunnkopling med frigjøringsmidler som er sviktsikre og som kan ha lang levetid og minst mulig krav til montering og fjerning.

Endelig er det et formål ved oppfinnelsen å skape bunnkopling med et ekstra frigjøringsmiddel som kan brukes dersom hovedmidlet ikke kan betjenes.

Oppfinnelsens prinsipp:

Oppfinnelsen er beskrevet i den karakteriserende delen av patentkrav 1 og 4. Ytterligere trekk er angitt i underkravene.

En slik frigjøringsmekanisme kan brukes for å løsne bunnkoplinga fra holderen uten bruk av verktøy, fjernstyrte fartøyer, e.l.

Det er beskrevet to typer selvkoplende bunnkoplinger,

en ikke-roterbar og en roterbar type, begge med liknende frigjøringsmekanisme.

Eksempel:

Oppfinnelsen er nedenfor beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 illustrerer et kjent system, med ei rekke stag-segmenter som er festet ved bunnenden i ei forankringsramme og ved sin øvre ende til ei søyle på en plattform, over vannlinja,

fig. 2 viser et sideriss av et stagsystem av det slaget som er nevnt ovenfor, tilkoplet ved den nedre enden til ei forankringsramme og ved den øvre enden utvendig på en plattform, under vannlinja,

fig. 3 viser et forstørret tverrsnitt etter linje 3-3 i fig. 2, av en ikke roterbar bunnkopling i samsvar med oppf innelsen,

fig. 4a-b viser bunnkoplingas låsemekanisme,

fig. 5a-f viser bunnkoplingas frigjøring,

fig. 6 viser en del av et snitt gjennom ei roterbar bunnkopling som viser en elastisk manøvrert, rotasjonshindrende element på bæreren,

fig. 7 viser et forstørret tverrsnitt åv en del av bunnkoplinga dreid langs omkretsen i forhold til tverrsnittet i fig. 6, som illustrerer utførelsesformen i fig. 5 med dreieutstyret (J-sliss/kile) for frigjøring av bunnkoplinga,

fig. 7a viser en skjematisk illustrasjon av bevegelsen av kilen i fig. 7,

fig. 8 viser, lik fig. 5, en annen utførelsesform av den rotasjonshindrende kilen for ei bunnkopling av dreie-typen,

fig. 9 viser et tverrsnitt av et hydraulisk frigjørings-verktøy som brukes som reserve, mens

fig. 10 viser en del av verktøyet i stilling umiddelbart før det drives for å føre bæreren slik at bunnkoplingen kan frigjøres.

I beskrivelsen er det brukt forskjellige uttrykk for de strekkpåvirkede stagene og for forankringsutstyret på havbunnen.

Det er foran beskrevet hvordan fig. 1 viser et stagsystem hvor stagene er festet til ei søyle på plattformen.

Fig. 2 viser på sin side en annen type strekkstag-plattform, som er omtalt under kjent teknikk, hvor stagsystemet er opphengt utvendig på plattformen, under vannlinja. I denne figuren er staget forbundet ved sin øvre ende til en forleng-else fra søyla C med en øvre kopling TC; vanligvis med et innebygget fleksibelt skjøteledd. Denne øvre forbindelsen TC utgjør ikke en del av oppfinnelsen og kan utformes på forskjellige måter.

I fig. 2 er det også vist den nedre enden til strekkstaget, hvor det er vist ei forankringsramme AT festet til en pele og en holder R med en føringskonus GC for føring og låsing av bunnkoplinga ifølge oppfinnelsen, hvilket er betegnet under ett med henvisningstall 10. Som beskrevet foran er formålet med denne bunnkoplinga 10 å forbinde staget til griperen.

I fig. 3 er det vist et forstørret tverrsnitt av bunnkoplinga 10 og holderen R vist i fig. 2 med enkelte deler skåret bort.

Holderen er vist som en hul sylinder med koniske føringsribber 12 på den indre veggen 14, og som er avsluttet oppover med en fortykket veggdel 16 med et innvendig låsespor 18 og ei konisk øvre føringsflate 20.

Koplinga 10 omfatter en første eller nedre hoveddel 22 som er hindret i å dreies når den innsettes i griperen og en andre eller øvre hoveddel 24 som er festet til et stag og adskilt med et fleksibelt element 26 slik at det tillates bevegelse mellom den øvre hoveddelen 24 og den nedre hoveddelen 22. Denne utformingen danner et fleksibelt skjøteledd og kopler altså de to hoveddelene sammen og tillater den øvre hoveddelen 24 å bevege seg på grunn av bevegelse som skapes i stagene. Denne bøyebevegelsen er blitt kalt "universalleddbevegelse".

Den nedre enden av den nedre hoveddelen 22 er formet som et prosjektil med sylindrisk sidevegg 30, for å samvirke med holderboringen eller veggen 14 og føringsribbene 12 slik at det gir en passende håndteringsvinkel, og den er konisk innover og utover, slik at dens midtparti har en utvendig diameter bare mindre enn den innvendige veggen 14 i holderen R, slik at den nedre hoveddelen 22 kan beveges i forhold til denne. Over midtpartiet 32 smalner hoveddelen 22 av til en første avsats 36 og en andre, øvre avsats 40. Over avsatsen 40 er hoveddelen 22 forsynt med ei sylindrisk føringshylse med en utvendig diameter som er mindre enn den innvendige diameteren på holderens indre vegg 14 slik at det dannes et mellomrom mellom de to delene for opptak av en sylindrisk låsebærer 44 teleskopisk forskyvbar på hylsa 42. Bredden på bæreren 44 er slik at dens nedre ende ligger over avsatsen 40 og strekker seg oppover forbi den øvre enden av hylsa 42.

Bæreren 44 har ei rekke låsesegmenter eller gripere 46 med utvidet ende 50, hvilke er svingbart opplagret på bæreren slik at de strekker seg nedover til berøring med den nedre avsatsen 36 og med en øvre avsats 52 i sporet 18. I denne stillingen er koplinga 10 låst i forhold til holderen R. Det vil gå fram, at den nedre hoveddelen er vist i ett stykke, men i praksis kan den være satt sammen av flere deler for å gjøre tilvirkningen enklere.

Bæreren er forsynt med ei rekke vertikale slisser 54 som gir plass for et tilsvarende antall labber 56. I figuren er bare to slike labber vist. Labbene 56 er svingbart festet til framspring 60 på den nedre hoveddelen og er fjærforspent mot horisontal stilling. Forspenningen kan oppnås på hensiktsmessig måte, f.eks. med et plastelement eller ei skruefjær. Midt i sporene, som en del av bæreren er en låsering 62, som samvirker med knaster 64 på labbene 56. Formålet med labbene 56, knastene 64 og låseringen 62 i forbindelse med frigjøringen av bunnkoplinga vil bli beskrevet nedenfor. Midtpartiet 32 passer innvendig i holderen slik at det kan gli i denne, men bare griperne 50 og labbene kan rage et stykke utenfor omkretsen til dette midtpartiet.

Fig. 4a-d illusterer innføringen av ei bunnkopling 10 i holderen.

I fig. 4a er låsesegmentene 46 vist med anlegg mot avsatsen 36 på den nedre hoveddelen 22. Griperne 50 strekker seg radialt ut om holderens R innervegg 14 når bunnkoplinga 10 føres inn i holderen. Dette er den stillingen som låsesegmentene og bæreren inntar på grunn av tyngdekrafta. Fig. 4b viser griperne 50 i holderen etter at de er blitt beveget oppover og radialt innover av føringsflata 20, som i sin tur beveget låsesegmentene og bæreren 44 oppover i forhold til den nedre hoveddelen. I denne stillingen er ringen 62 på bæreren 44 plassert bak labbene 56 på bæreren. Fig. 4c illustrerer griperne 50 plassert i sporet 18 i holderen og med anlegg mot avsatsen 36 på den nedre hoveddelen 22, slik at de gir den første låsingen av koplinga 10

i holderen R. I denne stillingen danner labbene 56 anlegg mot føringsflata 20. På ny er bæreren 44 og låsesegmentene blitt senket i forhold til den nedre hoveddelen, til samme stilling som i fig. 4a.

Fig. 4d illustrerer situasjonen når staget er blitt satt under strekk med griperne 50 i anlegg mot den øvre kanten 52 av sporet 18 og ansatsen 36. I denne stillingen er labbene 56 fremdeles i anlegg mot føringsflata 20. Denne figuren viser hvordan koplinga blir låst til holderen, som det også er vist i fig. 3.

Koplinga 10 kan når tid som helst senkes lenger ned i holderen, så lenge labbene 56 ikke når sporet, slik det vil gå fram av fig. 5a-f og den tilhørende beskrivelsen, og uten at labbene griper inn i sporet 18 vil låsemekanismen automatisk gå i inngrep igjen når stagene blir satt under strekk. Senking av bunnkoplinga vil bevirke at griperne først danner anlegg mot den nedre kanten 58 i sporet 18, slik at bæreren presses oppover og dermed tillater griperne å bevege seg aksialt i holderen 5.

Fig. 5a-f illustrerer frigjøringen av koplinga 10 uten bruk av verktøy, fjernstyrt fartøy eller andre påvirkninger. Fig. 5a tilsvarer fig. 4d ved at den viser koplinga 10 låst i holderen R. Fig. 5b illustrerer starten på frigjøringen av koplinga. I denne figuren er den nedre hoveddelen 22 og bæreren 44 beveget nedover i holderen, slik at griperne 50 tillates å bevége seg innover ut av sporet 18 og hviler mot avsatsen 40 på den nedre hoveddelen 22. Labbene 56 er også svinget inn slik at de ligger innenfor veggen 14 i holderen etter at de har dannet anlegg mot kanten 20 og beveget holderen oppover. Fig. 5c viser ytterligere bevegelse nedover for hoved-legemet 22 og bæreren 44 med griperne i anlegg mot sideveggen i holderen og mot avsatsen 40 mens labbene 56 nå er gått inn i sporet 18 og svinget ut i horisontal stilling på grunn av forspenninga. Bærerens 44 stilling i forhold til føringshylsa 42 er den samme eller stort sett den samme, som i fig. 5b. Fig. 5d viser begynnelsen av hoveddelens 22 bevegelse oppover sammen med bæreren 44. Labbene 56, som ligger an mot overkanten 52 i sporet 18 svinges og presser dermed knastene 64 mot bæreringen 62 og prøver å presse denne og bæreren 44 oppover, slik at griperne 50 forblir innenfor veggen 14. Bærerens 44 stilling i forhold til føringshylsa 42 er den samme eller stort sett den samme som i fig. 5b og c. Fig. 5e viser hvordan labbene 56 nå ligger an mot den innvendige veggen over sporet 18, slik at de står nesten vertikalt, mens griperne 50 fortsatt er fri fra sporet 18. Fig. 5f viser fortsatt bevegelse av hoveddelen 22 og bæreren 44 med tilstrekkelig plass for griperne 50 til å være utenfor sporet 18, slik at bunnkoplinga kan frigjøres fullstendig fra holderen R. Ytterligere bevegelser oppover vil frigjøre labbene 56 fra stillingen som er vist i denne figuren, slik at de inntar sin horisontale stilling som i fig. 4a-d og 5a, slik at bunnkoplinga igjen kan forbindes automatisk med holderen dersom det ønskes.

Av det som er beskrevet ovenfor er det klart, at labbene 56 og ringen 62, som er en del av frigjøringsmekanismen, bidrar til å tvinge og/eller beholde bæreren i sin øvre stilling i forhold til føringshylsa 42, slik at det er tilstrekkelig plass for låsesegmentene til å føres innover. En mekanisme med tilsvarende funksjon vil bli beskrevet under henvisning til fig. 6, 7 og 8.

I fig. 6, 7, 7a og 8 er de delene i bunnkoplinga som har hovedsakelig samme funksjon som i fig. 1-5 gitt de samme hen-visningstallene for å gjøre beskrivelsen enklere. I disse figurene er imidlertid holderen R forsynt med ei rekke langsgående spor 60 i den indre veggen 14. Bærerne 44, er i stedet for labbene 56 forsynt med ei rekke labber 72 som er forspent radialt utover og som ikke kan rotere, idet disse er plassert i vindu 54 slik at de kan beveges oppover og nedover

(aksialt) i sporene 70. En slik labb er vist i fig. 6 og har der ei buet ytterflate 74 som griper inn i sporet 70 og er forspent radialt utover med ei plastfjær 76 mellom labben 72 og en innvendig ring 80 båret av hylsa 44. Fordelen med plastfjæra er at den tillater at koplinga 10 presses inn i holderen, hvoretter labbene 72 vil presses ut i sporene 70 ved dreining av holderen. Det skulle være klart at resten av koplinga 10 er likeens og at den er vist i låst stilling som i fig. 3.

Fig. 7 og 7a viser også koplinga 10 i låst stilling med en modifikasjon av bæreren 40. Bæreren 40 er forsynt med en J-sliss 82 som samvirker med en radial tapp 84 festet til hylsa 42 på hensiktsmessig måte, f.eks. med bolter.

Det skulle være klart, at ei rekke labber 72 og tapp/sliss-kombinasjoner 82, 84 kan være plassert vekselvis annenhver rundt omkretsen av bæreren 44 og føringshylsa 22. Det skulle også være klart at slissen 82 og tappen 84 kan virke tilfredsstillende om de ble byttet om. Det betyr at slissene kan være utformet i føringshylsa 42 og tappene festet til bæreren 44.

For å låse bunnkoplinga 10 i holderen R blir bæreren 44 og hylsa 42 betjent på tilsvarende måte som beskrevet ovenfor, med det unntak at bunnkoplinga 10 dreies inntil de radiale labbene 72 griper inn i sporene 70. Bæreren 44 vil befinne seg i stillingen som vist i fig. 6 på grunn av tyngdekrafta. Plasseringen av labbene 72 i sporene 70 vil også plassere sliss/tapp-kombinasjon 82, 84 slik at tappene 84 vil gå inn i åpningen 86 til J-slissen 82.

Så lenge bæreren 44 er i den viste stillingen kan koplinga bevege seg fritt nedover i holderen. Bevegelsen nedover vil forårsake at griperne danner anlegg mot under-kanten 58 i sporet 18 slik at bæreren 42 beveger seg oppover og tillater griperne 50 å gli fritt innvendig i holderen. Fordi bæreren 44 er under påvirkning av tyngdekrafta, vil bevegelse oppover av koplinga forårsake at låsesegmentene på nytt går i inngrep i sporet 18 slik at koplinga låses igjen automatisk. Under denne bevegelse oppover og nedover av bæreren vil tappene 86 bevege seg oppover og nedover i åpninga 86 til J-slissen 82. Når koplinga skal frigjøres fra holderen blir den imidlertid beveget nedover inntil tappene 84 danner anslag mot bunnen i slissene 82, bunnkoplinga svinges deretter slik at tappen 84 beveges inn i det nedre område 90 eller den indre delen av slissen 82, slik at bæreren låses i sin øvre stilling. På dette stadiet vil labbene 72 hindre svingning av bæreren 42. Ved tilbake-trekking av koplinga kan derfor låsesegmentene fritt beveges forbi sporet 18 uten å gå i inngrep med det, som beskrevet i forbindelse med fig. 5d-f ovenfor.

Fig. 8 illustrerer en alternativ utførelsesform av labben 72 i fig. 6. I denne figuren er en labb 72a svingbart forbundet med bæreren 44, slik at den fritt kan bevege seg radialt innover og utover i forhold til slissen 70 og den er forspent utover av tyngdekrafta eller ei skruefjær eller ei plastfjær (ikke vist) som er festet ved en ende av bæreren 44 med en låseskrue 92 og ved den andre enden til labben 72a. Føringshylsa er forsynt med hull som vist ved 92 for å gi plass for labben 72a som skal hindre dreining.

Bruken av utførelsesformen i fig. 8 ligner den som gjelder for fig. 6, 7 og 7a, idet utførelsesformen i fig. 8 også omfatter sliss/tapp- kombinasjon 82, 84 som er vist i fig. 7 og 7a.

Det skulle være klart, at i begge de siste utførelses-formene kan låse/frigjøringsmekansimene koples inn igjen for å tillate låsing når koplinga føres inn i holderen på ny, etter at den er blitt tatt fullstendig ut av holderen.

I fig. 9 og 10 er det vist en ekstra mekanisme for frigjøring av koplinga 10 dersom hovedfrigjøringsmekanismen ikke virker.

Dette tilleggsutstyret omfatter et verktøy 100 med ei indre hylse 102 og ei ytre hylse 104 som kan gli teleskopisk på den indre hylsa 102 og som drives med en hydraulisk sylinder 106 koplet mellom den indre hylsa 102 og den ytre hylsa 104. Den indre hylsa 102 har ei rekke radialt utragende, bevegelige gripere 110 som griper inn i et låsespor 112 innvendig i bæreren 44. Hver griper 110 er plassert i en åpning 114 og holdes på plass med en låseskrue 116 som stikker inn i ei radialt montert sliss 120. Bevegelse radialt utover av griperne oppnås ved bevegelse nedover av den indre hylsa 102 til ei stilling hvor en rampe eller ei skulder 122 går forbi den indre kanten av griperen og en utvidet del av den indre hylsa er plassert som vist i fig. 9. I figuren er det vist en hydraulisk sylinder 106, mens det i virkeligheten fore-trekkes flere, f.eks. 4, slike sylindre plassert rundt omkretsen av den ytre hylsa 104, for å oppnå kraftbalanse. Den indre hylsa 102 kan være hengslet og sammenspent på vanlig måte slik at dette utstyret kan spennes rundt stagsegmentet. Istedenfor hydrauliske sylindre, kan det også brukes en fjærmekanisme.

I drift blir verktøyet senket inntil griperne står overfor låsesporet 112. På dette stadiet er sylinderen 106 delvis trukket inn. Ytterligere inntrekking vil bevirke at den nedre enden 124 på den indre hylsa vil støte mot en avsats 126 på føringshylsa 42. I denne stillinga vil sylinderen 106 bevege den ytre hylsa oppover slik at bæreren 44 trekkes oppover og trekker ut låsesegmentene 46, dvs. griperne 50. Formålet med dette verktøyet er å oppnå hydraulisk det som blir oppnådd med labbene 56 og sliss/tapp-kombinasjon 82,84, dvs. å plassere bæreren 44 i sin øvre stilling slik at låsesegmentene kan bevege seg tilstrekkelig radialt innover, slik at griperne ikke lenger griper inn i låsesporet 18 i holderen R.

Claims (6)

1. Kopling for å forbinde et stag (T) under strekk fra en plattform til ei undervanns forankringsramme, hvor det finnes en holder (R) med et ringformet spor (18), idet koplinga omfatter en første hoveddel (22) beregnet for opptak i holderen (R) og en andre hoveddel (24) svingbart forbundet med den første hoveddelen (22) ved hjelp av et fleksibelt skjøteledd (26), idet den andre hoveddelen er anordnet for å koples til staget (T), karakterisert ved at den omfatter en låsebærer (44) som er bevegelig i forhold til første hoveddel (22) mellom en øvre posisjon og en nedre posisjon, et flertall av låsesegmenter (46) svingbart festet til låsebæreren (44), for bevegelse mellom en ytre posisjon og en tilbaketrukket posisjon, avsatser (36, 40) på den første hoveddelen (22), anordnet for å tvinge låsesegmentene (46) til den ytre posisjonen i inngrep med sporet (18) i holderen (R) og første hoveddel (22) når låsebæreren (44) er i nedre posisjon, og for å tillate låsesegmentene (46) å beveges til tilbaketrukket posisjon for å tillate koplinga å settes inn i holderen (R), og et antall labber (56) svingbart montert til første hoveddel (22) over låsesegmentene (46) for bevegelse mellom indre og ytre posisjoner og forankret mot ytre posisjon, hvor labbene (56) kan gå i inngrep med sporet (18), og et låseelement (62) i form av en ring montert til låsebæreren (44) og posisjonert for inngrep ved labbene (56) for å holde låsebæreren (44) i øvre posisjon mens koplingen fjernes fra holderen (R).

2. Kopling i samsvar med krav 1, karakterisert ved at avsatsene omfatter sirkelformede koniske avsatser (36, 40) på første hoveddel (22).

3. Kopling i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hver labb (56) har et framspring (64) som går i inngrep med låseelement (62) når labben (56) beveges ut av sporet (18) når koplinga trekkes oppover for frigjøring.

4. Kopling for å forbinde et stag (T) under strekk fra en plattform til ei undervanns forankringsramme, hvor det finnes en holder (R) med et ringformet spor (18), idet koplinga omfatter en første hoveddel (22) beregnet for opptak i holderen (R) og en andre hoveddel (24) svingbart forbundet med den første hoveddelen (22) ved hjelp av et fleksibelt skjøteledd (26), idet den andre hoveddelen er anordnet for å koples til staget (T), karakterisert ved at den omfatter en låsebærer (44) som er bevegelig i forhold til første hoveddel (22) mellom en øvre posisjon og en nedre posisjon, et flertall av låsesegmenter (46) svingbart festet til låsebæreren (44), for bevegelse mellom en ytre posisjon og en tilbaketrukket posisjon, avsatser (36, 40) på den første hoveddelen (22), anordnet for å tvinge låsesegmentene (46) til den ytre posisjonen i inngrep med sporet (18) i holderen (R) og første hoveddel (22) når låsebæreren (44) er i nedre posisjon, og for å tillate låsesegmentene (46) å beveges til tilbaketrukket posisjon forj å tillate koplinga å settes inn i holderen (R), en J-sliss (82) og J-tapp (84) montert mellom låsebæreren (44) og første hoveddel (22), minst ett langsgående spor (70) formet i holderen (R), og et element (72) montert til låsebæreren for bevegelse mellom indre og ytre posisjoner for inngrep med sporet (70), slik at rotasjon mellom holderen (R) og låsebæreren hindres når elementet inntar sin ytre posisjon.

5. Kopling i samsvar med krav 4, karakterisert ved at elementet (72) kan forspennes utover ved hjelp av et elastisk element (76) og en innvendig ring (80) båret av låsebæreren (44).

6. Kopling i samsvar med krav 4, karakterisert ved at elementet (72) er svingbart montert til låsebæreren (40) og beveger seg mellom indre og ytre posisjoner ved gravitasjonskrafta.