NO315131B1 - Brönnsetteverktöy for aktivering av et brönnverktöy, samt fremgangsmåte forsetting av brönnverktöy - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en anordning og en fremgangsmåte for setting av pakninger og/eller lokalisere andre typer verktøy i en forlengingsrørstreng, særlig i forbindelse med vektsatte pakninger i avviks-brønnboringer.

Pakninger blir i mange forbindelser anvendt nede i borehull. Ved en anvendel-se, blir pakninger kjørt ned et forlengingsrør som skal henges opp i brønnboringen. Ved disse anvendelser benyttes et kjøreverktøy med en rørstreng for å posisjonere forlengingsrøret og settehengeren. Etter at forlengingsrørhengeren er satt, er det van-lig praksis å frigjøre kjøreverktøyet og heve arbeidsstrengen flere fot (1 fot= 0,305 m). Arbeidsstrengen heves før forlengingsrøret sementeres for å kontrollere for vekttap som en indikasjon på at kjøreverktøyet er blitt frigjort fra forlengingsrøret. Deretter er det ønskelig å senke arbeidsstrengen og påføre nedad rettet kraft gjennom kjøreverk-tøyet og inn i forlengingsrøret under sementering, for derved å motvirke de oppadvir-kende krefter som skyldes hydraulikk når sementen pumpes gjennom forlengingsrø-ret. Når en trykksatt forlengingsrør-toppakning og eller annen mekanisk eller hydraulisk anordning i strengen benyttes, blir en pakning-setteanordning som består av en knastovergang vanligvis plassert like ovenfor kjøreverktøyet. Knastene inntrykkes innvendig i en forlengelse av den vektsatte pakningen under innkjøring.

På grunn av avvik i brønnboringene, var det tidligere usikkert hvor knastene

ville havne under opptrekking ved overflaten for å sikre frigjøring av kjøreverktøyet fra forlengingsrøret. Problemet ved kjente konstruksjoner var at hvis knastene ble trukket ut av forlengelsen til den vektsatte pakningen under testing for frigjøring av kjøreverk-tøyet fra forlengingsrøret, ville en påfølgende nedadrettet kraft sette pakningen for

tidlig før påbegynnelse av sementeringsjobben eller for tidlig lokalisere kjørestrengen rett over en annen anordning som er mekanisk eller hydraulisk drevet. En løsning som var benyttet, var å anbringe en overdrevent lang rørforlengelse på den vektsatte pakningen, for å sikre at uansett hvor høyt (ATS innenfor rimelige grenser) knastovergangen ble løftet, ville knastene forbli innvendig i røret, slik at strengen kunne settes ned for å motstå de hydrauliske krefter som opptrer under sementeringsoperasjonen. Imidlertid medførte forlengelse av rørforlengelsen en innsnevring mot sirkulasjon av slam som ble fortrengt av den fremførte sement. Dette ville øke den tid som

var nødvendig for å fullføre sementeringen og således øke kostnadene for brønneie-ren. Det ville også ha ugunstig virkning på kvaliteten av sementeringsjobben.

Tidligere kunne knastovergangen slik som vist i US patent 5 813 458 anvendes for å lette sementeringsoperasjonene, hvoretter vektsatt-pakningen ble satt. Videre som vist i US patentet kunne en brudd skrue i sammenstillingen benyttes som et signal til overflatepersonell under uttrykking av knastovergangen til overflaten, om at vektsatt-pakningen var blitt utsatt for en tilstrekkelig kraft. Knastene i nevnte patent kunne imidlertid fritt komme i inngrep med rørforlengelsen, dersom de utilsiktet ble trukket ut av rørforlengelsen under operasjonen for å bestemme at kjøreverktøyet var blitt frigjort fra forlengingsrøret.

For ytterligere belysning av teknikkens stilling kan vises til US 5 813 458 og GB 2 310 679.

Følgelig er det et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en knastovergang som bokstavelig talt kan komme ut av en rimelig dimensjonert rørfor-lengelse uten at knastene frigjøres for derved å gjøre det lettere å bestemme hvorvidt kjøreverktøyet er blitt frigjort fra forlengingsrøret. Et annet formål er da å tillate etter-følgende frigjøring av knastene når disse befinner seg i rørforlengelsen, slik at etter at de er fjernet fra rørforlengelsen, kan de brukes til å sette vektsatt-pakningen og tilveiebringe det nødvendige signal til overflatepersonellet om at tilstrekkelig kraft er blitt benyttet for å sette vektsatt-pakningen.

Et annet formål med oppfinnelsen er å lette rekkefølgen av operasjoner som

går ut på sette forlengingsrørhengeren, løfte opp strengen så mye som nødvendig for å sikre fråkopling av kjøreverktøyet fra forlengingsrøret, sette tilbake i forlengingsrøret og fastholde i denne stilling under sementering, løfte opp slik at knastene kan komme i inngrep med toppen av rørforlengelsen, nedsette vekt for å sette pakningen, og avgi et signal til overflatepersonell om at tilstrekkelig kraft er påført vektsatt-pakningen.

Følgelig er det et formål med foreliggende oppfinnelse å eliminere usikkerheter ved kjente anordninger som kan få katastrofale konsekvenser, dersom knastene under løfting av strengen for frigjøring av kjøreverktøyet fra forlengingsrøret, kommer ut av rørforlengelsen på pakningen. Skulle dette skje, vil kjørestrengen måtte trekkes ut av hullet og knastene fjernes, fulgt av en annen enkelttur tilbake i hullet med kjørestren-gen for å lette sementeringsjobben. Deretter vil kjørestrengen måtte trekkes ut av hullet og en gjenstand anbringes på kjørestrengens bunnende, slik at den til slutt vil komme i inngrep med rørforlengelsen på vektsatt-pakningen for deretter å sette pakningen etter sementeringsjobben. Problemet vil være at tidsforsinkelsen som disse ekstraturer medfører, vil føre til at formasjonen kommer tilbake rundt forlengingsrøret og derved vanskeliggjør sirkulasjon for plassering av sement rundt forlengingsrøret. I tillegg er der driftsmessige usikkerheter med hensyn til hvorvidt vektsatt-pakningen i det hele tatt vil kunne aktiveres ved avslutningen av sementeringsjobben ved hjelp av skifteverktøy. Følgelig er et av formålene med foreliggende oppfinnelse å muliggjøre uttrekning av knastovergangen fra rørforlengelsen uten at det har uheldige konsekvenser for den oppgave å bestemme frigjøring av kjørestrengen fra forlengingsrøret.

Disse formål samt andre fordeler oppnås ifølge oppfinnelsen ved et brønn-setteverktøy for aktivering av et brønnverktøy, samt en fremgangsmåte for setting av et brønnverktøy, som angitt i de etterfølgende selvstendige, henholdsvis krav 1 og 7, med fordelaktige utføringsformer angitt i de øvrige krav.

Det er således tilveiebrakt en knastovergang for bruk i en sammenstilling for kjøring av forlengingsrør med vektsatt-pakninger og/eller andre mekanisk eller hydraulisk aktiverte innretninger som må anbringes. Knastene holdes inne ved hjelp av en hylse slik at en påført opptrekkingskraft for å bestemme at kjørestrengen er frigjort fra forlengingsrøret kan påføres hvilket også fører til fjerning av knastovergangen fra vektsatt-pakningens rørforlengelse. Knastene holdes i inntrukket stilling, selv om de innledningsvis er tatt ut av rørforlengelsen. Deretter blir knastovergangen understøttet utenfor rørforlengelsen og låsehylsen og knastene frigjøres, med knastene innvendig i rørforlengelsen. En påfølgende løftekraft tillater knastene å bevege seg utad, hvoretter en påfølgende senkekraft plasserer knastene på sette-rørforlengelsen. En på-følgende senkekraft setter pakningen og bryter et bruddelement, sånn som en bruddpinne. Etter forflytning til overflaten, kan overflatepersonell se at en bruddpinne er blitt brutt for å angi at den nødvendige kraft er blitt påført vektsatt-pakningen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere med henvisning til teg-ningen, hvor:

Fig. 1 er et snitt gjennom knastovergangen ifølge foreliggende oppfinnelse, i høyde med knastene og fingrene. Fig. 2a-c er snitt langs henholdsvis linjene A-A, B-B og C-C i fig. 1 under inn-kjøring. Fig. 3a-c viser knastovergangen løftet ut av rørforlengelsen, med knastene fremdeles fastholdt i inntrukket stilling, idet tingernes utad forskyvning indikeres. Fig. 4a-c viser avskjæring av bruddpinnen som holder dekselhylsen på knastene. Fig. 5a-c viser ytterligere nedadbevegelse inn i rørforlengelsen etter ytterligere rotasjon av fingrene for å frigjøre knastene mens de er inne i rørforlengelsen. Fig. 6a-c indikerer forflytning av knastovergangen fra rørforlengelsen og knastenes inngrep med rørforlengelsen for setting av vektsatt-pakningen. Fig. 7a-c viser avskjæring av en bruddpinne for å gi signalet til overflatepersonellet om at en passende stor kraft er påført settehylsen for vektsatt-pakningen når knastovergangen er forflyttet til overflaten.

Som vist i fig. 2a, er en nedre stamme 10 festet til toppstammen 12 ved gjen-gen 14. O-ring 16 tetter gjengeforbindelsen 14. Den nedre stamme 10 er festet til kjøreverktøyet (ikke vist), som i sin tur er forbundet med forlengingsrøret og for-lengingsrørhengeren (ikke vist). Vektsatt-pakningen (ikke vist bortsett fra dens rørfor-lengelse 18) er til slutt forbundet med forlengingsrøret (ikke vist). Fagmenn på området vil innse at en nedsatt kraft på røret 18 setter vektsatt-pakningen. Det skal også bemerkes at toppstammen 12 er forbundet med kjørestrengen (ikke vist), slik at den kan holdes oppe fra overflaten. Toppstammen 12 har en langsgående utsparing 20 som korresponderer med et vindu 22 i den nedre stammen 10. En kile 24 strekker seg inn i utsparingen 20 og gjennom vinduet 22, for derved å låse toppstammen 12 rotasjonsmessig til den nedre stammen 10. Kilen 24 holdes på plass ved hjelp av hylsen 26 som i sin tur fastholdes av festeinnretning eller festeinn retn inger 28.

En rekke knaster 30 er hver spent utad ved hjelp av en fjær eller annen spennmekanisme 32.1 stillingen vist i fig. 2a, er knastene 30 tilbakeholdt der toppstammen 12 ved hjelp av knastholderhylsen 34. Knasten 30 fastholdes mellom knast-støtten 36 og dekslet 38. Dekslet 38 har en åpning 40 som knasten 30 kan dreie utad gjennom, som vist i fig. 6a. Hver av knastene 30 har en tunge 42 som samvirker med fjæren 32 til å skape rotasjonsbevegelse av knastene 30 i retning mot urviseren, når knastene ikke lenger fastholdes av hylsen 34 og rørforlengelsen 18, slik det skal forklares nedenfor.

En bruddring 44 fastholdes til toppstammen 12 ved hjelp av en bruddpinne 46. Fagmenn på området vil innse at andre teknikker kan brukes tii å selektivt fastholde ringen 44 til toppstammen 12 uten å avvike fra oppfinnelsestanken. Ringen 44 har en innvendig tetning 48 og en utvendig tetning 50. Tetningen 50 tetter mot dekslet 38, mens tetningen 48 tetter mot toppstammen 12. Under bruddringen 44 er det en trykk-lagerenhet 52. Trykklagerenheten 52 er fastholdt over og under ved hjelp av henholdsvis bruddringen 44 og knaststøtten 36. Trykklagerenheten 52 fastholdes innvendig av toppstammen 12 og utvendig av dekslet 38. En festeinn retn ing 54 strekker seg gjennom dekslet 38 og inn i knaststøtten 36. En anslagsring 56 virker som et bevegelsesanslag for bruddringen 44, som vist i fig. 7a.

Trykklagerenheten 52 tillater rotasjon av arbeidsstrengen (ikke vist), som er forbundet med toppstammen 12, uten rotasjon av knastene 30 for å bidra til å nedsette vekt på rørforlengelsen 18 med knastene 30. Dette skjer fordi rotasjon av toppstammen 12 roterer den nedre stamme 10 fordi de er rotasjonsmessig sammenlåst ved kilen 24. Sammenstillingen som holder knastene 30, som innbefatter knaststøt-ten 36 og dekslet 38, er imidlertid fri til å forbli stasjonær når toppstammen 12 roterer. Med bruddpinnen 46 inntakt, som vist i fig. 2a vil rotasjon av toppstammen 12 også rotere bruddringe 44 på den andre side av trykklagerenheten 52 fra den stasjonære knaststøtte 36.

Som vist i fig. 2c, er knastholderhylsen 34 ved hjelp av en bruddpinne 58 festet til dekslet 38. Det fremgår av fig. 2b at knastholderhylsen 34 er festet til en førings-blokk 60 ved hjelp av festeinnretninger 62 og 64. En omstillingsblokk 66 bærer et an-tall fingere som er spent i retning mot urviseren ved hjelp av en torsjonsfjær 70 rundt et dreiepunkt 72. En låsepinne 74 strekker seg gjennom omstillingsblokken 66 og inn i en utsparing 76 i føringsblokken 60. En fjær 78 spenner pinnen 74 bort fra utsparingen 76. Knaststøtten 36 i fig. 2b omfatter videre et hull 80 som er vist forskjøvet fra pinnen 74. Fagmenn på området vil innse at når pinnen 74 korresponderer med hullet 80, som vist i fig. 4b og 5b, kan pinnen 74 ved hjelp av fjæren 78 skyves ut av utsparingen 76 av grunner som skal forklares nedenfor. Omstillingsblokken 66 har en toppende 82 som til slutt kan bringes i inngrep med knaststøtten 36 på dens overflate 84 (se fig. 4b).

Etter at hovedkomponentene ved anordningen nå er blitt beskrevet, skal dens virkemåte forklares nærmere. Innkjøringsstillingen er vist i fig. 2a-c. Som vist i fig. 1, vil fagmenn på området innse at tre separate riss ved samme høyde av anordningen fremgår av fig. 2a-c. Knastene 30 holdes i en inntrukket stilling ved hjelp av knastholderhylsen 34.1 den normale operasjonsrekkefølge, er forlengingsrørhengeren (ikke vist) allerede blitt satt og overflatepersonell er nå i stand til å løfte opp ved overflaten for å sikre at kjøreverktøyet (ikke vist), som er forbundet med den nedre stamme 10, er frigjort fra forlengingsrøret (ikke vist). Basert på erfaring og vektindikatoren ved overflaten, vil overflatepersonell påføre en oppad rettet kraft på toppstammen 12, ved potensiell evne til å trekke knastene 30 fullstendig ut av rørforlengelsen 18, om nød-vendig. Det skal bemerkes at overflatepersonell i virkeligheten kanskje ikke vet om de har trukket knastene 30 helt ut av rørforlengelsen 18. Dette er en av fordelene ved foreliggende oppfinnelse, ved at selv om, under løfting for å bestemme om forlen-gingsrøret er frigjort fra kjøreverktøyet, er den omstendighet at knastene 30 er blitt trukket ut av rørforlengelsen 18 uten betydning ettersom de ikke vil ekspandere fordi de er fastholdt ved hjelp av knastholderhylsen 34. Følgelig kan overflatepersonell løf-te så høyt de ønsker for å oppnå tilstrekkelig tilbakemelding for å sikre at kjøreverk-tøyet er frigjort fra forlengingsrøret.

Ved å sammenlikne fig. 2b og 3b, ser en at ved å løfte toppstammen 12 beveges fingrene 68 klar av rørforlengelsens 18 øvre ende 86. På dette tidspunkt roterer torsjonsfjæren 70 fingrene 68 mot urviseren. Knastholderhylsen 34 stopper midlerti-dig fingernes 68 rotasjon i retning mot urviseren i stillingen vist i fig. 3b. Ved slutten av løftingen for å bestemme frigjøring av kjøreverktøyet fra forlengingsrøret, vil overflatepersonellet sette ned vekt. Som vist i fig. 4a, er knastene 30 (som fremdeles fastholdes av hylsen 34) nå tilbake i rørforlengelsen 18. Knaststøtten 36, som beveges sammen med toppstammen 12 på grunn av bruddpinnen 46 og den underlig-gende lagerenhet 52 vil til slutt nå en bevegelsesgrense, som vist i fig. 4b, når flaten 84 kommer til anlegg mot omstillingsblokkens 66 toppende 82. På dette tidspunkt korresponderer hullet 80 med pinnen 74. Som vist i fig. 5b, når pinnen 74 trekkes tilbake i hullet 80 på grunn av kraften fra fjæren 78, er omstillingsblokken 66 ikke lenger festet tii føringsblokken 60 for å lette ytterligere fremføring av toppstammen 12 og ytterligere rotasjon i retning mot urviseren av fingrene 68 langs rørforlengelsens 18 øvre ende 86.

tdet det vises til fig. 3c og 4c, vil en se at bruddpinnen 58 er brutt som følge av at fingrene 68, som er forbundet med føringsblokken 66 ved dreiepunktet 72, påfører en oppdadrettet kraft mot knastholderhylsen 34 som reaksjon på en nedsettingskraft. Det skal bemerkes at det nødvendige kraftnivå for å bryte bruddpinnen 58, er betyde-lig mindre enn det som er nødvendig for å sette vektsatt-pakningen ved å skyve ned-over på rørforlengelsen 18. Følgelig vil en nedsettingskraft som påføres fra overflaten, med fingrene 68 i anlegg mot rørforlengelsens 18 toppende 86, som vist i fig. 3c og 4c, fører til at bruddpinnen 58 brister. Som tidligere bemerket og vist i fig. 4a, er knastene 30 på det tidspunkt hvor bruddpinnen 58 brister, kommet forbi rørforlengel-sens 18 øvre ende 86. Når pinnen 74 spennes tilbake i hullet 80, vil forsatt nedsettingskraften fra overflaten bringe omstillingsblokken 66 til å bevege seg nedad i for-hold til føringsblokken 60, som vist i fig. 5b. Ytterligere kraft blir nødvendigvis påført knastholderhylsen 34 som følge av fingrenes 68 forsatte dreiebevegelse i retning mot urviseren. For å hindre at rørforlengelsens 18 innvendige overflate skades når knastene, uhindret av hylsen 34, skyves ned for å lette sementering, er en slitedel 31 (se fig. 5), som kan være en myk bruddpinne el, anordnet på rørforlengelsens 18 innside.

Fig. 6a-c viser at ved en påfølgende løftekraft, vil fingrene 68 avslutte sin dreiebevegelse i retning mot urviseren og nå peke direkte oppover i hullet, idet de har skjøvet føringsblokken 60 videre opp for bedre å sikre det tilgjengelige maksimale vindushøyde for knastenes 30 utad-dreining ut av rørforlengelsen 18, som vist i fig. 6a.

Fra fig. 7a-c, fremgår det at påfølgende nedsetting av vekt, med knastene 30 på rørforlengelsens 18 øvre ende 86 vil føre til en kraft som påføres rørforlengelsen 18 for å sette vektsatt-pakningen (ikke vist). Ideelt settes bruddpinnen 46 for den øns-ønskede kraft som skal påføres rørforlengelsen 18 for å sette vektsatt-pakningen. Følgelig vil setting av vektsatt-pakningen (ikke vist) også virke til å bryte bruddpinnen 46. Når sammenstillingen, innbefattende det viste kjøreverktøy og knastovergangen således er brakt til overflaten, kan overflatepersonell se at bruddpinnen 46 er brutt. Det er signalet om at den nødvendige kraft er påført vektsatt-pakningen gjennom rør-forlengelsen 18.

Fagmenn på området vil nå forstå virkemåte til anordningen og fremgangsmåten som anvendes for å gi større pålitelighet for den ovenfor beskrevne nedihull- . opersjonen. Et av hovedtrekkene er at ved påføring av en løftekraft for å bestemme at frigjøring av kjøreverktøyet fra forlengingsrøret har funnet sted, er det uten betydning at knastene 30 er trukket tilbake utenfor rørforlengelsens 18 øvre ende 86. Uri-melig lange rørforlengelser som begrenser sirkulasjon er ikke nødvendig med anordningen og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. De normale trinn for på-følgende sementering, kan foregå når vekt igjen påføres med knastene 30 fastholdt ved hjelp av knastholderhylsen 34, til tross for uttrekking av knastene fra rørforlengel-sen 18. På dette punkt, i stillingen vist i fig. 5, kan sementeringsoperasjonen finne sted, fordi det har skjedd en nedsettingskraft for omplassering av kjøreverktøyet i for-lengingsrøret. Samtidig vil nedsettingskraften omstille knastene tilbake til rørforlengel-sens 18 innside, slik at bruddpinnen 58 kan briste og derved frigjøre knastene 30, slik at de kan rotere i retning mot urviseren under kraften fra fjæren 32 når de senere hentes opp og ut av røret 18. En etterfølgende løftekraft muliggjør utvendig dreining av knastene 30 ved hjelp av fjærene 32, slik at rørforlengelsens 18 øvre ende 86 oppfanges. Ytterligere nedsettingskraft vil sette forlengingsrørpakningen og til slutt bryte bruddpinnen 46 for det påfølgende overflatesignal når knastovergangen er brakt til overflaten. På dette punkt kan verktøyet brukes til å plassere en annen mekanisk eller hydraulisk anordning i forlengingsrørstrengen. Alternativt kan det brukes i en forlengingsrørstreng uten en forlengingsrør-topppakning der det kan plasseres en mekanisk eller hydraulisk anordning. Det skal bemerkes at den første oppadtrekking for å frigjøre kjøreverktøyet fra forlengingsrøret, kan nå trygt utføres fordi man vet at knastene 30 ikke vil gripe rørforlengelsens 18 øvre ende 86. Først etter påfølgende oppløfting etter at bruddpinnen 58 er brutt, vil knastene 30 gripe på den øvre ende 86 for setting av forlengingsrørpakningen.

Claims (9)

1. Brønn-setteverktøy som brukes til å aktivere et brønnverktøy med en settehylse ved hjelp av nedsetting av vekt, karakterisert ved at det omfatter: et legeme; minst én knast som er selektivt spent ut fra legemet eller fastholdt til legemet; hvilken knast minst én gang kan trekkes ut av settehylsen under frigjøring fra brønnverktøyet, slik at ved nedsetting av legemet vil knasten ikke nedsette vekt på settehylsen;

2. Verktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter minst en holder som er montert over knasten som hindrer utad bevegelse av knasten, idet holderen selektivt kan beveges for å la knasten bli spent utad.

3. Verktøy ifølge krav 2, karakterisert ved at legemet videre omfatter en lås som kan strekkes utad for anlegg mot toppen av settehylsen når den er trukket ut av settehylsen.

4. Verktøy ifølge krav 3, karakterisert ved at det videre omfatter en brytbar forbindelse som holder holderen på plass, idet låsen når den er i kontakt med settehylsens topparti tillater påføring av en nedsettingskraft på legemet for derved å bevege holderen ved å bryte den brytbare forbindelse.

5. Verktøy ifølge krav 4, karakterisert ved at knasten er innvendig i settehylsen når den brytbare forbindelse er brutt.

6. Verktøy ifølge krav 5, karakterisert ved at låsen er dreibart montert; at knasten er montert på legemet ved hjelp av et knasthus; idet låsen, når den er trukket ut av settehylsen, er i inngrep med knasthuset i en stilling der den kan støtte legemet på settehylsen.

7. Fremgangsmåte for setting av et brønnverktøy som har en settehylse, karakterisert ved at den omfatter: innføring av et setteverktøy i en settehylse hos et brønnverktøy; framskaffing av minst en knast på setteverktøyet som innledningsvis fastholdes inntrukket i legemet til setteverktøyet; uttrekking av knasten fra hylsen når setteverktøyet frigjøres fra brønnverktøy-et; fastholding av knasten inntrukket for å tillate gjeninnføring av knasten i hylsen uten at vekt settes ned på hylsens topparti gjennom knasten.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den videre omfatter: strekking av en lås ut av setteverktøyet for inngrep med settehylsen når knasten er inne i settehylsen; og bruk av låsen for å frigjøre en fastholdingsinnretning for knasten som reaksjon på nedsatt vekt på låsen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at den omfatter: uttrekking av knasten fra settehylsen etter at vekt er nedsatt på låsen; nedsetting av vekt på settehylsen; oppbryting av et brytbart element ved nedsetting vekt; bruk av det brutte brytbare element som en indikator om at en forutbestemt kraft er påført settehylsen.