NO20120686A1 - Forankrings-/skyveverktøy ved sekvensiell skyve-og påfølgende utløsningsfunksjon - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE

[0001] Oppfinnelsens område er et rørtransportert verktøy som kan plassere eller hente fram en ventil nede i brønnen, eller andre verktøy som brukes etterpå for å feste eller utløse ventilen eller andre verktøy på et sted nede i brønnen. Bruken av ventil eller andre verktøy skjer separat og før det rørtransporterte verktøyet løses ut fra ventilen eller andre verktøy nedi brønnen. Andre utforminger av det rørtransporterte verktøyet festes direkte til og løses deretter ut fra en ventil eller et annet verktøy som er montert tidligere.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

[0002] I noen tilfeller må en ventil eller et annet verktøy monteres på et sted som f.eks. en tetning eller et annet sted nede i brønnen og festes på plass med et rørtransportert verktøy. Deretter må ventilen eller det andre verktøyet betjenes som en hjelp ved drift nede i brønnen og det rørtransporterte verktøyet må til syvende og sist løse ut og la bruksventilen eller andre verktøy blir værende på stedet. I tilfellet der en ventil eller et annet verktøy har en driftskopling, har tidligere verktøy plassert ventilen eller andre verktøy på stedet nede i brønnen, men de har kombinert betjening av ventilen eller andre verktøy med utløsning av det rørtransporterte verktøyet. Problemet med denne anordningen er at i en lang streng kan den store trekkraften som trengs for å løse ut, økes med en potensiell energi som er lagret i strengen som det trekkes i på overflaten. Når det rørtransporterte verktøyet fremdeles forsøker å skyve betjeningsdelen i ventilen eller det andre verktøyet, forsøker det også å løses ut fra ventil eller andre verktøyhus. Det kan oppstå en situasjon der unødige dynamiske krefter overføres til ventilen eller andre driftskomponenter på verktøyene idet utløsningen skjer. Under utløsning kan det skje en forflytning av det rørtransporterte verktøyet fra ventilen eller annet verktøy der resultatet er unødig spenning på ventilen eller andre verktøy som driver montasjen som en del av utløsningsfunksjonen.

[0003] En annen svakhet med denne tidligere verktøyutformingen er at den ikke gir mulighet til å teste ventilen eller det andre verktøyet for å bestemme om den faktisk fungerer og kan holde trykket før den utløses.

[0004] Et slikt verktøy ble tidligere tilbudt og solgt av Baker Oil Tools med navnet «RCV Running and Shifting Tool». Skyveverktøy illustreres i amerikansk patent nr. 5.636.694, 5.765.640, 7.562.703, 7.556.102, 5.678.633, 5.636.694, 5.549.161, 4.928.772, 4.917.191.

[0005] Den aktuelle oppfinnelsen tar hensyn til behovet for å beskytte ventilen eller det andre verktøyet ved at ventilen eller det andre verktøyet først brukes ved å anvende en trekkraft på arbeidsstrengen samtidig som den fremdeles er koplet til ventilen eller det andre verktøyet med det rørtransporterende kjøreverktøyet. Etter at ventilen eller det andre verktøyet brukes, som f.eks. at en ventil lukkes, kan trykk som et alternativ påføres gjennom arbeidsstrengen eller omkringliggende ringrom for å teste om ventilen eller det andre verktøyet og om ønskelig tetningen som eventuelt er festet til det, vil holde trykket. Det er bare etter at dette har skjedd at det påføres tilleggstrykk oppover etter at skyvemekanismen på ventilen eller det andre verktøyet allerede er aktivert slik at det rørtransporterte kjøreverktøyet utløses og ventilen eller det andre verktøyet kan bli værende på stedet nede i brønnen mens kjørestrengen fjernes. Verktøyet i den aktuelle oppfinnelsen kan også konfigureres for å trykke ventilen fra stedet nede i brønnen som f.eks. en tetning, samtidig som skyvemekanismen på ventilen eller det andre verktøyet ikke betjenes og dermed hindre at det trekkes i en våt streng. I en annen konfigurasjon kan det brukes som et låseverktøy kun for å kople en produksjonsstreng til et sted nede i brønnen som f.eks. en tetning, og når det er nødvendig, kan ventilen eller det andre verktøyet brukes og verktøyet fjernes fra produksjonsstrengen. Disse og andre aspekter ved den aktuelle oppfinnelsen kan bedre forståes ved å lese gjennom beskrivelsen av den foretrukne utformingen og tilhørende tegninger med den forståelsen at oppfinnelsens hele omfang skal bestemmes av de vedlagte kravene.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN

[0006] Verktøyet kan brukes for å kjøre inn og feste et annet verktøy som f.eks. en kuleventil til et sted nede i brønnen som f.eks. en tetning. Det kan drive ventilen eller andre verktøy samtidig som den fremdeles er koplet til huset. Etter at ventilen eller det andre verktøyet er aktivert, kan en trykktest utføres mens verktøyet fremdeles er koplet til ventilen eller andre verktøyhus. Deretter gjør et forhåndsbestemt påført trykk at det kan utløses fra ventilen eller andre verktøyhus uten at ventilen eller andre verktøy der skyvemekanismen fremdeles er koplet til verktøyet under utløsningen. I en annen konfigurasjon kan verktøyet være et trekkverktøy som brukes for å hente fram en ventil eller annet verktøy for stedet nede i brønnen uten å skyve det. Begge verktøykonfigurasjonene kan ha en rotasjonslås som muliggjør utløsning fra et sted nede i brønnen som f.eks. en tetning, ved å vri til høyre. I en annen konfigurasjon kan det være et låseverktøy i forbindelse med en produksjonsstreng som forskyver ventilen eller et annet verktøy og som deretter utløses når det trekkes i produksjonsstrengen.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0007] FIG. 1a-1d er et fullt snitt av en fullstendig konfigurert utgave av verktøyet i innkjøringsposisjon.

[0008] FIG. 2a-2e er verktøyet i FIG. 1a-1d i halvt snitt som viser «set down» og skyveanordningen som fester ventilen til ventilbetjeningshylsen.

[0009] FIG. 3a-3d er visning av FIG. 2a-2e som viser en forskjøvet ventilbetjeningshylse som nettopp utløses.

[0010] FIG. 4a-4d er visning av FIG. 3a-3d som viser verktøyet som er plukket opp for å feste den gjengede låseanordningen til toppen av ventilhuset slik at en trykktest kan utføres på den lukkede ventilen og en påfølgende skyveutløsning.

[0011] FIG. 5a-5d er visning av FIG. 4a-4d som viser verktøyet kuttet etter at skyveutløsningskomponenten er kuttet og som deretter plukkes opp for å koples til en krage på den gjengede låsekomponenten, men som i øyeblikket fremdeles er festet til ventilhuset.

[0012] FIG. 6a-6d viser en alternativ plassering av skyveringen i verktøyet i FIG. 1a-1d der ventilposisjonen ikke forskyves idet ventilen fjernes ved å holde i huset.

[0013] FIG. 7a-7d er en alternativ konfigurasjon av verktøyet i FIG. 1a-1d der det ikke finnes mulighet til å overføre dreiekraft eller skyveutløsning og verktøyet er bare festet til huset under innkjøring og når vekten påføres.

[0014] FIG. 8a-8d er verktøyet i FIG. 7a-7d som viser en ventilbetjeningshylse som er skjøvet og som nettopp ble utløst.

[0015] FIGS. 9a-9a er en visning av verktøyet i FIG. 8a-8d som viser verktøyet som plukket opp for å koples til en krage på den gjengede låsekomponenten før den låses opp fra ventilhuset, men som i øyeblikket fremdeles er festet til ventilhuset.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORTRUKNE UTFORMINGEN

[0016] To hovedkomponenter illustreres i FIG. 1. Ventilen 10 som går fra høyre siden av FIG. la og Ib til FIG. Ic og Id og kjøre- og trekkverktøyet (RPT) 12 som er ovenfor i FIG. la-lb. Ventilen 10 beskrives først. Huset 14 er et hus med flere komponenter som begynner i FIG. 1a og fortsetter til en nedre ende 16 i FIG. 1d der den festes til en skjematisk illustrert tetning 18 med en låseanordning med innbygde venstrehendte gjenger og som vises skjematisk som et anker 20. Som et alternativ vurderes andre låsplasseringer nedenfor ventilen 10. Tetningen 18 og ankeret 20 vises kun i FIG. 1d for å gjøre det tydeligere, selv om den finnes i de andre visningene i nedre enden av hver visning. Hensikten med venstregjenger som en del av ankeret 20, er som en hjelp ved utløsning fra tetningen 18 ved å rotere til høyre dersom låsemekanismen av en eller annen grunn ikke løser ut når den påføres en trekkraft med en forhåndsbestemt verdi. Vanligvis holdes et slikt anker 20 på plass med en hylse eller en ring som holdes på plass av en skyveanordning som generelt er plassert høyere enn skyveanordningen i RPT 12 slik at når det trekkes i RPT 12, utløses RPT 12 fra huset 14 til ventilen 10 uten at ankeret 20 trekkes ut av tetningen 18.

[0017] Ventilen 10 har en kule 22 som vises i åpen posisjon, under innkjøring av RPT 12 for å feste ankeret 20 til tetningen 18. En nedre setehylse 24 og en øvre setehylse 26 er plassert på motsatt sider av kulen 22. Hylse 24 har en forsegling 30 som koples til kulen 22, og hylsen 26 har en forsegling 34 som også er koplet til kulen 22. Kulen 22 dreier på midtdreietapper36 som befinner seg på motsatt sider av kulen 22 og støttes på en ramme 38. En glidemontasje 40 er innhyllet i rammen 38 og har en eksentrisk kopling til kulen 22 slik at når glidemontasjen 40 beveger seg i forhold til rammen 38, kan kulen 22 rotere i motsatt retninger i 90 grader for å gå fra den åpne posisjonen som vises i FIG. 1c, til den lukkede posisjonen i FIG. 3c og tilbake igjen. Dette forklares nedenfor. Flere koplingsstenger 42 festes i en nedre ende av en glidemontasje 40 som vist i FIG. 1c og i en øvre ende av en hylsemontasje 44 som vist i FIG. 1b. En betjeningshylse 46 festes med gjengene 48 til hylsen 44. Betjeningshylsen 46 har et langt innvendig spor 50 med en firkantet krage 52 i den øvre enden og en spiss 54 i den nedre enden. Huset 14 har en bevegelsesstopp 56 som markerer den øvre bevegelsesgrensen til betjeningshylsen 46. Dette illustreres i FIG. 3b der kulens 22 lukkede posisjon er avmerket. Det finnes en innvendig krage 58 på betjeningshylsen 46 som er beregnet på å havne i sporet 57 i huset 14 når den skyves nær opptil kulen som vist i FIG. 3b. Med henvisning tilbake til FIG. 1c: En fjær 60 skyver hylsen 62 mot hylsemontasjen 24, kulen 22 og hylsen 26 mot en bevegelsesstopp 64 i huset 14. Forseglingen 66 isolerer trykket i passasjen 68 fra stedet der skyvemontasjen 40 befinner seg. Foringene 70 og 72 hjelper stengenes 42 vekselvirkning gjennom huset 14. En valgfri hylse 26 kan tette mot huset 14 i ytterkanten på hylsen 26. Til slutt har huset 14 en toppende 74 som RPT 12 ender opp på som vist i FIG 1a.

[0018] Nå beskrives RTP i mer detalj. Et kjernerør 76 er i en øvre ende 78 koplet til en rørstreng som ikke vises. En låseholder 80 er festet til et kjernerør 76 ved gjengene 82 og festet med én eller flere festeskruer 84. En låseanordning 86 festes med en skyveskrue eller -skruer 88 til låseholderen 80. Låsholderen har en bevegelsesstopp 90 som er koplet til kragen 92 på låseanordningen 86 når vekten er påført kjernerøret 76 som vist i FIG. 2a. Låseanordningen 86 har en rekke fleksible flenstagger 94 med firkantede høyrehåndsgjenger 96 som synker sammen for å låses eller træes på gjengene 98 i huset 14 ved innkjøring. En skyveblokk 100 festes til kjernerøret 76 med én eller flere skyveskruer 102 og en skyvering 104 som er stilt inn for å utløses ved en mye høyere verdi enn skruen eller skruene 102. Dette forklares senere. I bunn og grunn er skyveringen 104 en delt ring der skyveblokken 100 må plasseres over den slik at den kan fungere når det trengs. Skyveskruene 102 holder skyveblokken 100 over skyveringen 104 helt til kjernerøret 76 påføres tilstrekkelig trekkraft oppover. Dette vil gjøre at begge skruene 102 og skyveringen 104 skyves samtidig. I den monterte posisjonen ved oppkjøring, er skyveblokken 100 opp mot eller ved siden av flenstaggene 94. Det vises bedre i FIG. 2a at låseanordningen 86 har en innvendig diameter 106 og en øvre krage 107 med en mindre diameter som til syvende og sist vil treffe en ekstern kant 108 på kjernerøret når kjernerøret 76 trekkes ut av hullet som vist i FIG. 5a. Med henvisning til FIG. 4a: Kjernerøret 76 har en ribbe eller ribber 110 som passer inn i tilsvarende spor 112 på låseanordningen 86 slik at kjernerøret 76 er roterbart låst til låseanordningen 86. Den roterbare låsefunksjonen muliggjør en rotasjonskraft til høyre på kjernerøret 76 som overføres gjennom låseanordningen 86 gjennom flenstaggene 94 som er utvendige gjenget sammen med med gjengene 98 på huset 14 ved 96. Fordi koplingen til tetningen 18 er venstregjenget ved ankeret 20 som vist i FIG 1d, er det fremdeles mulig å løse den ut ved å vri kjernerøret til høyre og løsne venstre-gjengene på ankeret med ribbens/ribbenes 110 roterbare låsefunksjon ved sammenpasning av sporet eller sporene 112 dersom ventilen 10 ikke utløses fra tetningen 18 med en trekkraft med en forhåndsbestemt verdi.

[0019] Med ny henvisning til FIG. la og 1b: Det finnes et gap mellom skyveblokken 100 og forseglingsstabelen 114 (det vises tre, men antallet kan variere, og forseglingsmontasjen er faktisk valgfri). Ved innkjøring og testmodus er forsegling der forseglingene 114 befinner seg ikke kritisk. Dersom en produksjonsstreng er koplet til RPT 12 når den brukes som låseverktøy, noe som blir diskutert i FIG. 7-9, er imidlertid forseglingsmontasjen 114 ikke valgfri. Lenger nede er kjernerøret 76 koplet til en kopling 116, og koplingen 116 er koplet til kjernerøret med flens 118. Det er mulig å velge tilkopling av en styreskohylse med skråkant 120 og føringsspiss 122 slik at den går forbi den nedre enden av kjernerøret med flens 118. Formålet er å gå inn i hylsen 44 for å midtstille kjernerøret med flensen 118 og flensen 124 som er montert på den utvendige flaten på kjernerøret med flens 118 som koples til eller koples fra inni ventilens betjeningshylse 46. Flensen 124 består av flere perifere tagger med lik avstand, en gripekant 126 og en utløsningskant 128 på hver tagg. I FIG. 1b er gripekanten 126 over betjeningshylsen 46. Utløsningskanten trykkes ned av flaten 130 på huset 14. Når vekten er tilført som i FIG. 2b, har gripekanten 126 rykket fram og sprettet ut til intern utsparing 50 mens utløsingskanten 128 har gått klar flaten 130 slik at det er mulig med slik radial bøyning utover. Vær oppmerksom på at den nedre enden 132 av kjernerøret med flens 118 til syvende og sist vil flytte den tilstøtende flaten 134 rett under spissen 54 på betjeningshylsen 46 når vekten påføres som vist i FIG. 2c. Den lille klaringen mellom 132 og 134 fungerer som avfallsbarriere for å beskytte driften av flensmontasjene 124.

[0020] Etter at hovedkomponentene til RPT 12 nå er beskrevet, beskrives nå bruken etter oppkjøringen og etter at ankeret 20 er festet i tetningen 18 som tidligere ble diskutert i forbindelse med FIG. 1. FIG. 2a-2e viser kjernerøret 76 med påført vekt. Denne knekker skyveskruen eller -skruene 88 og gjør at kjernerøret 76 kan bevege seg nedover helt til låseanordningen 86 på kragen 92 treffer bevegelsesstoppen 90 på låseholderen 80. Vær også oppmerksom på at skyveblokken 100 fremdeles er festet til kjernerøret 76 og har forskjøvet seg ned i husets 14 utsparing 136 og har stanset rett før spissen 138. Flensen 124 har kommet ned sammen med kjernerøret med flens 118 slik at utløsingskanten 128 har gått forbi flaten 130 som hadde holdt den radialt tilbaketrukket for at gripekanten 126, som er forskjøvet nedover, smekker radialt ut og inn av utsparingen 50 i betjeningshylsen 46 på et sted nedenfor stoppanordningen 52. Den nedre enden av 132 kjernerøret med flens 118 er nå side om side med flaten 134 på betjeningshylsen 46 slik at den fungerer som avfallsbarriere som beskytter flensmontasjen 124 som støttes av kjernerøret med flens 118. Ved en ventil 10 som er lukket, skyver flaten med skråkant 53 på enden av kjernerøret med flens 118 på betjeningshylsen 46 ved en motflate med skråkant 51 for å skyve ventilen inn i en åpen posisjon. Flensmontasjen 124 er fortsatt koplet til betjeningshylsen 46 og er klar til å flytte den når kjernerøret 76 plukkes opp. På dette tidspunktet i FIG. 2 er de utvendige firkantede gjengene 96 på låsetaggene 94 i motkontakt med gjengende 98 på huset 14, men avstanden til skyveblokken gjør at den ikke kan bistå med støtte til taggene 94 for å tvinge dem mot huset 14. Enda en gang påfører bevegelsen i FIG. 2 en vekt når huset 14 støttes på ankeret 20 og tetningen 18. Derfor finnes det ikke noen fare for separasjon mellom låseanordningen 86 og huset 14. Under oppkjøringen som vises i FIG. 1, skyver vekten på huset 14 taggene 94 slik at de kommer i kontakt med huset 14 idet taggene 94 med en hengende vekt, ble skjøvet inni og ut av skyveblokken 100 som fremdeles vårfestet til kjernerøret 76 med skyveringen 104.

[0021] FIG. 3 viser hva som skjer når en trekkraft påføres fra posisjonen i FIG. 2. Kjernerøret 76 og låseholderen 80 har beveget seg oppover i tandem som vist i FIG. 3a. Låseanordningen 86 befinner seg fremdeles på toppen 74 av huset 14 fordi de utvendige firkantede gjengene på flenstaggene 94 fremdeles er koplet til de firkantede motgjengene 98 på huset 14. Skyveblokken 100 har nå flyttet seg nærmere flenstaggene 94, men har ennå ikke kommet i kontakt med dem fordi tandembevegelsen med kjernerøret 76 viser kanten 126 på flensen 124 i øyeblikket da den utløses fra betjeningshylsen 46 idet den kommer i kontakt med bevegelsesstoppen 56. Som vist i FIG. 3b er betjeningshylsen 46 blitt plukket opp til bevegelsesstoppen 56 på huset 14. Opp-plukkingsbevegelsen har rotert kulen 22 inn i lukket posisjon. Kulen 22 har vært åpen under trinnene med oppkjøring og påføring av vekt i FIG. 1 og 2. Betjeningshylsen 46 har forskjøvet seg fordi gripekanten 126 befinner seg i sporet 50 inni betjeningshylsen 46. Idet gripekanten 126 nærmer seg bevegelsesstoppen 56 treffer utløsningskanten 128 flaten 130 på huset 14 som gjør at flensen 124 skyves radialt innover slik at gripekanten 126 trekker seg fra sporet 50 i rett tid idet betjeningshylsen 46 treffer bevegelsesstoppen i 56. Vær også oppmerksom på at kanten 58 utvendig på betjeningshylsen 46, har nå havnet i sporet 57 på huset 14 slik at betjeningshylsens 46 posisjon med lukket kule 22 nå holdes godt på plass. Flensen 124 løses helt ut av betjeningshuset 46 mens RPT 12 fremdeles er koplet til huset dersom den fortsatt trekkes i. Dette blir diskutert i FIG. 4.

[0022] Kjernerør 76 har beveget seg videre oppover i FIG. 4 i forhold til posisjonen i

FIG. 3. På dette tidspunktet er skyveblokken 100 på plass under flenstaggene 94 for å føre dem radialt utover og inn i huset 14 for å gjøre klar til kutting av skyveringen 104 som på dette tidspunktet fremdeles sitter på plass. Vær også oppmerksom på at gripekanten 126 har beveget seg forbi enden av det interne sporet 50 på betjeningshylsen 46, og utløsningskanten 128 er litt lenger framme inn i flaten 130 med redusert diameter, og kulen 22 i ventilen 10 er fremdeles i lukket posisjon. Et trykk påføres gjennom RPT 12 på dette tidspunktet for å teste kulen 22 i lukket posisjon. Dette gjøres for å bestemme om den holder trykket. Dersom forseglingsmontasjen 114 utelates som alternativ fordi den er valgfri i denne konfigurasjonen av RPT 12, kan ringrommet rundt RPT 12 trykksettes og både kulen 22 som nå er lukket, og forseglingen på tetningen 18 testes sammen. På dette tidspunktet finnes det ikke noen måte å skade betjeningshylsen 46 eller stengene 42 på eller glidemontasjen 40 eller kulen 22 når skyveringen 104 senere kuttes med en trekkraft fordi flensen 124 er tidligere utløst fra ventilens 10 sammenkoplede komponenter.

[0023] FIG. 5 er ulik FIG. 4 fordi trykkholdetesten på kulen 22 er fullført og et tilleggstrekk har kuttet skyveringen 104 slik at skyveblokken 100 kan falle ned på forseglingsmontasjen 114 og flenstaggene 94 kan dermed bøyes radialt innover slik at de utvendige firkantede gjengende kan koples fra motgjengene 98, og RPT 12 kan trekkes unna huset 14. Når dette gjøres, kommer den utvendige kanten 108 i kontakt med den øvre kragen 107 og påfører et trykk for å løse ut låseanordningen 86 fra huset 14 som nå ikke støttes.

[0024] I FIG. 6 er RTP 12 samme verktøy som i FIG. 1 unntatt at nå er ventilen 10 allerede på plass nede i brønnen og RPT 12 kjøres inn på en arbeidsstreng som det festes til og deretter trekker ventilen 10. FIG. 6 viser RPT 12 der det er festet til ventilen 10 for å trekke den. I denne trekkonfigurasjonen er skyveblokken 100 montert høyere enn kjernerøret 76 fra begynnelsen slik at den allerede under innkjøring og festing er i kontakt med flenstaggene 94 for å støtte dem og gripe gjengende 96 og 98 på huset 14. Sporene 200 og 202 som ble brukt i FIG. 1 for å kutte henholdsvis skruen eller skruen 201 og skyveringen 104, er nå ubrukt. Skyveringen 104' har allerede en avpasset størrelse for å utløses ved en mye høyere verdi enn skyveutløsningen ved ankeret 20 ved siden av tetningen 18. I denne konfigurasjonen er det ikke noen relativ bevegelse mellom kjernerøret 76 og huset 14 når kjernerøret 76 påføres en trekkraft. Til tross for plasseringen av løftekanten 126 i det innvendige sporet 50 nedenfor bevegelsesstoppen 54 på betjeningshylsen 46, forskyves ikke denne hylsen når RPT 12 flyttes oppover fordi huset 14 på ventilen 10 ikke kommer ut av tetningen 18 idet kjernerøret 76 plukkes opp. Vær imidlertid oppmerksom på at når denne verktøykonfigurasjonen havner i huset 14 og kulen 22 er i lukket posisjon, trykkes løftekanten 126 først ned i betjeningshylsen 46 slik at kulen 22 åpnes, og deretter hopper kanten 126 inn i sporet 50. Nå igjen har koplingen mellom ankeret 20 og tetningen 18 venstrehendte gjenger for å gi en alternativ måte å utløse tetningen 18 på ved å rotere til høyre istedenfor å påføre et opplukkingstrykk på kjernerøret 76. Dette er fordi gjengeparet 96 og 98 er høyrehendte gjenger. Hvis man vri til høyre vil gjengene helt enkelt strammes til, og fordi kjernerøret 76 er rotasjonsbart festet til låseanordningen via forbindelsen med en ribbe eller ribber 110 i sporet eller sporene 112. Kulen var åpen og er fremdeles åpen etter at huset 14 og ankeret 20 løses ut fra tetningen 18 slik at strengen som støtter kjernerøret 76, ikke trekkes «våt» og er fylt med væske som ikke kan dreneres.

[0025] I FIG. 7-9 er produksjonsskyveverktøyet (PST) 12' modifisert slik at det brukes som et låseverktøy med en produksjonsstreng som kan drive kulen 22 når det trekkes ut, men som ikke kan fjerne huset 14 idet skyveblokken 100 elimineres. Kort sagt, når denne konfigurasjonen er festet til den nedre enden av produksjonsstrengen (ikke vist), går den inn i huset 14 på ventilen 10 som allerede er nede i brønnen og montert på tetningen 18 med kulen 22 i lukket posisjon. Nedsettings-vekten forårsaker at kanten 126' trykker ned betjeningshylsen 46' som en hjelp for å plassere kulen 22 i ventilen 10 i en åpen posisjon samtidig med eller kort tid etter at flenstaggene 94" fester seg til huset og deretter hopper rundt og inn i det innvendige sporet 50'. Forseglingsmontasjen 114' er pålagt i denne konfigurasjonen for å gi forsegling mellom røret og ringromsområdene under produksjonen av væsker fra brønnen. Når den påførte vekten opprettholdes i denne utgaven av PST 12', kan produksjonen pågå så lenge som nødvendig helt til produksjonsstrengen av en eller annen grunn må trekkes ut. Når det skjer, er det bare betjeningshylsen 46 som trekkes opp for å lukke kulen 22 idet PST 12' trekkes ut av huset. PST 12' kan ikke gripe fatt i huset før skyveblokken er eliminert, og låseanordningen 86 koples helt enkelt fra huset 14.

[0026] I FIG. 7a finnes ikke skyveblokken 100 nedenfor flenstaggene 94. Denne konfigurasjonen av verktøyet 12' er faktisk et produksjonsskyveverktøy (PST) fordi det eneste det gjør er å skyve i tillegg til den enkelte funksjonen å feste på eller fjerne fra huset 14. Forseglingsmontasjen 114' isolerer ringrommet fra røret med påført vekt. Skyvekanten 126' er i sporet 50' på betjeningshylsen 46', men flytter ikke betjeningshylsen 46" før kjernerøret med flens 118" flyttes oppover i forhold til huset 14. I hovedsak skyver PST 12' bare innover helt til den låser og er fast mot huset 14 som vist i FIG. 7a. I FIG. 8 plukkes kjernerøret 76 opp og betjeningshylsen 46' skyves nærme kulen 22' på ventilen 10. Som vist i FIG. 9b er sammentrekningskanten 128' festet til flaten 130 for å skyve skyvekanten 126' ut av sporet 50' og PST 12' er på vei ut av huset 14 når skyvekanten 126' når enden av sporet 50'.

[0027] De med ferdigheter i faget vil sette pris på at verktøyet kan konfigureres på forskjellige måter for å foreta forskjellige oppgaver. I konfigurasjonen i FIG. 1-5 kan det kjøre et verktøy på en streng og feste det nede i brønnen og deretter bruke det minst én gang og utløses fra driftskomponentene mens det fremdeles er koplet til verktøy huset. Dette muliggjør trykktesting før utløsning fra verktøyhuset og separerer den endelige utløsningen fra verktøyhuset fra operasjonen med betjeningskomponentene i brønnverktøyet. I det spesifikke eksempelet i FIG. 1-5 kjøres en kuleventil inn og forankres til en tetning. Den påførte vekten driver betjeningshylsen på ventilen og åpner kulen. En opplukkingskraft flytter deretter ventilbetjeningshylsen inn i motsatt retning for å lukke kulen og operativt utløse betjeningshylsen ved å sammentrekke skyveanordningen som nettopp lukket kulen fra betjeningshylsen. På dette tidspunktet er verktøyet fremdeles festet til ventilhuset. Dette gjør det mulig å kjøre en trykktest på den lukkede kulen og deretter påføre et stort nok trykk for at verktøyet skal kunne utføre en skyveutløsning fra ventilhuset. Når skyveutløsningen skjer, kan betjeningshylsen på ventilen ikke lenger flyttes av verktøyet. Det som kan skje med store trekkrefter på langestrenger er en plutselig dynamisk bevegelse idet kuttingen skjer. Fordi betjeningshylsen faktisk er utløst før skyveutløsningen fra ventilhuset skjer, er det ikke noe fare for skade på kulen som driver komponentene som tidligere da betjeningen av verktøyet og skyveutløsning var én enkelt væskebevegelse. I disse tidligere tilfelle var det fare for at deler av kulebetjeningsmontasjen kunne kuttes eller bøyes eller skades på andre måter idet vesentlige dynamiske bevegelser og krefter ble overført til slike deler under skyveutløsningen.

[0028] I utformingen i FIG. 6 er skyveringen i verktøyet plassert på et annet sted og har større utløsningsverdi enn en utløsingsanordning nedenfor verktøyhuset som f.eks. et ankersett i en tetning når verktøyet er en kuleventil som er festet inn i det. I denne konfigurasjonen vil festing i kuleventilen åpne den, og ventilhuset utløses fra tetningen nedenfor ved å trekke det oppover. Nå kan ventilen trekkes med strengen som ble festet til toppen av den når den var i åpen posisjon slik at en «våt streng» ikke trekkes.

[0029] I FIG. 7-9 kjøres verktøyet på bunnen av produksjonsstrengen, og når det havner på ventilen, åpner det helt enkelt slik at produksjonen kan settes i gang. Dersom verktøyet løftes, fører det helt enkelt til at ventilen lukkes og produksjonsstrengen og verktøyet kan komme ut. Produksjonen kan fortsette så lenge som det påførte trykket opprettholdes. Vær oppmerksom på at i denne utgaven er det pålagt med forsegling mot ringrommet slik at produksjonen kan fortsette oppover strengen til overflaten samtidig som ringrommet unngås. Der et ikke mulig å trekke i ventilhuset i denne utformingen. Det er kun mulig å merke det for produksjon og deretter trekke det ut av hullet. Det er derfor flensstøtteringen og tilhørende skyvering er utelatt.

[0030] Selv om den foretrukne utformingen beskrives med en kuleventil, er andre verktøy tiltenkt. Blant ventilverktøy kan en glidehylse brukes sammen med en rekke konfigurasjoner av verktøyet som illustreres i figurene.

[0031] Beskrivelse ovenfor gir en forklaring av den fortrukne utformingen, og det kan gjøres mange endringer av en person med ferdigheter i faget uten å avvike fra oppfinnelsen. Oppfinnelsens omfang skal bestemmes ut i fra samme og tilsvarende omfang som kravene nedenfor.

Claims (22)

1. Driftsverktøy til et verktøy som brukes under overflaten og betjenes ved å flytte på en flyttbar del i et hus i verktøyet som brukes under overflaten og som består av: et kjernerør som støtter en gripedel som brukes for selektivt å utløse det og selektivt å betjene den flyttbare delen av verktøyet som brukes under overflaten, mens det selektivt koples fast til huset på verktøyet som brukes under overflaten, med en låseanordning, denne gripedelen utløses fra den flyttbare delen før denne låseanordningen utløses fra huset.

2. Verktøyet i krav 1 der: denne gripedelen utløses fra den flyttbare delen før et trykk kan overføres fra dette kjernerøret til denne låseanordningen.

3. Verktøyet i krav 2 der: denne gripedelen beveger seg i forhold til denne låseanordingen.

4. Verktøyet i krav 3 der: denne gripedelen beveger seg i tandem med dette kjernerøret.

5. Verktøyet i krav 4 der: denne gripedelen består av minst én del som stikker ut radialt i forhold til dette kjernerøret.

6. Verktøyet i krav 5 der: denne delen som stikker ut radialt, består av en gripekant og en sammentrekningskant med en avstand mellom dem.

7. Verktøyet i krav 6 der: denne låseanordningen fester den flyttbare delen til å begynne med på et første sted for å flytte den flyttbare delen i en første retning.

8. Verktøyet i krav 7 der: denne gripekanten flytter seg forbi den flyttbare delen etter at den flyttbare delen er flyttet i denne første retningen for å feste den flyttbare delen i en andre bevegelsesretning for å kunne bevege seg i en andre retning motsatt den første retningen.

9. Verktøyet i krav 8 der: denne sammentrekningskanten festes for å skyve denne gripekanten vekk fra den flyttbare delen.

10. Verktøyet i krav 9 der: denne låseanordningen består av minst én flens som koples til huset og en støttedel som kan løses ut og som er montert på dette kjernerøret, denne støttedelen beveger seg mot denne flensen når denne gripekanten beveger seg i denne andre retningen.

11. Verktøyet i krav 10 der: denne gripedelen flyttes vekk fra den flyttbare delen av denne sammentrekningskanten før denne støttedelen festes til denne flensen.

12. Verktøyet i krav 11 der: denne støttedelen holdes til dette kjernerøret med en forskyvbar del for selektiv utløsning fra huset på verktøyet som brukes under overflaten, denne flensen består av et utvendig gjengemønster som festes til et tilsvarende gjengemønster på huset for å gripe huset når denne støttedelen koples til denne flensen.

13. Verktøyet i krav 4 der: dette kjernerøret beveger seg aksialt i forhold til denne låseanordningen og er roterbart festet til denne låseanordningen, dette kjernerøret har en fjernbar kant som koples til denne låseanordningen ved en forhåndsbestemt bevegelse av dette kjernerøret.

14. Verktøyet i krav 5 der: dette kjernerøret i tillegg består av en styresko med skråkant som går fra en nedre ende og inn i den flyttbare delen for å midtstille denne fleksible delen og dermed opprette en klaring rundt dette kjernerøret for å redusere avfallstilgang til denne fleksible delen.

15. Verktøyet i krav 1 der: den flyttbare delen driver et barriereverktøy.

16. Verktøyet i krav 15 der: dette barriereverktøyet består av en kuleventil eller en glidehylse.

17. Verktøyet i krav 1 der: dette kjernerøret av en forseglingsmontasje som koples til huset.

18. Verktøyet i krav 12 der: dette kjernerøret gjør at støttedelen kan monteres på to steder, ved et sted som er lavere for denne støttedelen, skyver bevegelsen i denne gripekanten den flyttbare delen i den andre retningen, og ved et sted som er høyere enn denne støttedelen på dette kjernerøret, skyver bevegelsen i denne gripekanten i den andre retningen ikke den flyttbare delen.

19. Verktøyet i krav 18 der: det velges at den forskyvbare delen skal mislykkes ved en verdi når denne settes inn i dette lavere stedet, for at dette kjernerøret skal utløses fra huset, det velges at den forskyvbare delen skal mislykkes ved en verdi som er høyere enn når den befinner seg på det nedre stedet når denne forskyvbare delen settes inn i dette høyere stedet, for at dette kjernerøret skal fjerne huset når det flyttes inn i denne andre retningen.

20. Verktøyet i krav 19 der: dette verktøyet som brukes under overflaten, er et barriereverktøy som er lukket når dette kjerneverktøyet utløses fra huset, men blir værende åpnet dersom dette kjernerøret fjerner dette huset.

21. Verktøyet i krav 9 der: denne låseanordingen blir værende fastkoplet til huset kun med vekten som påføres dette kjernerøret.

22. Verktøyet i krav 21 der: denne låseanordningen består av minst én flens som er koplet til huset, denne flensen består av et utvendig gjengemønster som koples til et tilsvarende gjengemønster på huset for å gripe huset kun når dette kjernerøret påføres vekt.