NO171461B - Anvendelse av di-peroksydodekandisyreagglomerater som blekemiddel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører anvendelse av agglomerater som inneholder en alifatisk diperoksydikarboksylsyre og et vann-ugjennomtrengelig materiale som er fast ved romtemperatur. Agglomeratene er fremstilt ved de suksessive trinn med

agitering av en vandig suspensjon av syren i nærvær av det vann-ug jennomtrengelige materiale i en mengde av minst 25 vekt%, beregnet på syren, i et tidsrom som er tilstrekkelig til å agglome-rere de suspenderte syrepartikler og ved en temperatur over smeltepunktet for det vann-ugjennomtrengelige materiale og under spaltningstemperaturen for syren, avkjøle med fortsatt agitering av suspensjonen av de agglomererte partikler som således er oppnådd, til en temperatur ved hvilken det vann-ugjennomtrengelige materiale blir fast, og isolere de resulterende agglomerater. Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av formede partikler som,

i tillegg til de agglomerater som således er fremstilt, inneholder et hydratiserbart materiale, idet disse agglomerater anvendes som blekemiddel, slik det er angitt i de medfølgende krav.

En fremgangsmåte som antydet ovenfor er åpenbart i britisk patent nr. 1 387 16 7. Som alifatiske diperoksydikarboksylsyrer nevner patentskriftet diperoksyadipinsyre og diperoksyazelainsyre. Det angir også at agglomeratene bør være belagt med et vannløselig, uorganisk hydratdannende salt som har en pH-verdi i en 1-vektprosentig vandig løsning på minst 10,5 for å elimine-re, eller i det minste i sterk grad redusere, opptreden av nåle-stikkflekker under anvendelse av agglomeratene som blekemiddel for farvede stoffer.

Ved anvendelse av et slikt belegg er det imidlertid flere ulemper. For det første innebærer påføring av det et ytterligere trinn i fremstillingen av blekemidlet, noe som gjør fremstillingen brysom. For det annet vil den kjemiske stabilitet for di-peroksydikarboksylsyren under lagring av blekemidlet bli forringet ved det nært tilstedeværende alkaliske salt. For det tredje gjør vannløseligheten av belegget det umulig for blekemidlet å bli tatt opp som blekekomponent i konsentrerte, vandige, hellbare blekemiddelblandinger og vaske- og blekemiddelblandinger. Oppfinnelsen har som formål å møte disse ulemper. Det er overraskende funnet at når det anvendes 1,12-diperoksydodekandisyre som alifatisk diperoksydikarboksylsyre, kan de resulterende agglomerater bli anvendt som sådanne uten opptreden av nålestikkflekkdannelse, dvs. uten behov for et belegg av et alkalisk salt som beskrevet i det før nevnte britiske patentskrift.

Det skal tilføyes at US-patent nr. 4 119 660 åpenbarer å omgi peroksysyrer, blant dem 1,12-diperoksydodekandisyre, med et belegg, og videre nevnes det i patentskriftet at de blekepreparater som er beskrevet der, kan fremstilles ved vanlige metoder. Som én av disse metoder nevnes agglomerering. Det er imidlertid intet spørsmål om en agglomerering i en vandig suspensjon av peroksysyren. I nevnte US-patentskrift er det videre angitt at andelen av belegningsmateriale som skal anvendes, bør være i området ca. 2,5-15 vekt%, beregnet på peroksysyren. Som det frem-går av forsøk (se også nedenstående eksempler), fører slike mengder av belegningsmateriale ikke til tilfredsstillende resultater når 1,12-diperoksydodekandisyre forsynes med et belegg ved agglomerering i en vandig suspensjon av denne syre.

Det at agglomereringen av diperoksysyrer i en vandig suspensjon av disse syrer er av viktighet vil fremgå av de generelt kjente store farer (for eksplosjon) som er involvert ved arbeid med diperoksysyrer i fast eller høykonsentrert tilstand. Den fremgangsmåte som her beskrives, er derfor en enkel og spesielt trygg måte å gjøre 1,12 diperoksydodekandisyre tilgjengelig for forskjellige anvendelser på i aktuell praksis.

Det skal tilføyes at britisk patent nr. 1 456 591 åpenbarer fremstilling av granulære blekepreparater som inneholder

1-40 vekt% av en organisk persyre,

1,5-4 5 vekt% av en blanding av magnesiumsulfat og et alka-limetallsulfat og

5-45 vekt% av hydratvann,

og indikerer at de fremstilte granuler kan belegges med et inn-kapslingsmateriale som for eksempel fettsyre, fettalkoholer, fettsyreestere og polyvinylalkohol i en mengde av 1-80 vekt%, beregnet på hele blandingen. Videre nevner patentskriftet, som én av de metoder som anvendes, agglomerering. Den her beskrevne fremgangsmåte er imidlertid ikke beskrevet i nevnte beskrivelse og kan heller ikke utledes derfra. Dette er enda mer innlysende ved

det at nærvær av uorganiske salter er de granuler som er beskrevet i nevnte patentskrift, utelukker anvendelse av agglomerering i vandig suspensjon av persyren.

Det skal også bemerkes at britisk patent nr. 911 410 åpenbarer fremstilling av granulære blekepreparater belagt med en fettsyre som inneholder 10-22 karbonatomer, for eksempel laurinsyre. De eneste blekemidler som er nevnt er imidlertid N-klor-forbindelser. Heller ikke er det kjent fra nevnte publikasjon at inkapslingen kan tilveiebringes ved agglomerering, og slett ikke agglomerering i suspensjon.

I det følgende vil DPDA bli anvendt som forkortelse for 1,12-diperoksydodekandisyre.

Mengden av DPDA som vil være til stede i suspensjonen ligger generelt i området 2-20 vekt%, fortrinnsvis 5-20 vekt% og mer spesielt 10-18 vekt%, beregnet på vekten av den totale suspensjon.

Den største dimensjon av de suspenderte DPDA-partikler bør være i området 0,5-100 nm og fortrinnsvis 0,5-50 nm.

Vann-ugjennomtrengelige materialer som er

egnet for anvendelse i henhold til oppfinnelsen, bør ha et smeltepunkt i området 30-80°C, og fortrinnsvis 40-60°C. Generelt velges de fra klassene av fettsyrer, fettalkoholer og fettsyreestere. Foretrukne fettsyrer er slike som inneholder 10-20 karbonatomer, for eksempel stearinsyre. Den mest foretrukne av denne gruppe er fettsyrer som har 12-14 karbonatomer. Spesielt egnet er laurinsyre og myristinsyre. Som fettalkoholer kan anvendes spesielt forbindelser som inneholder 14-20 karbonatomer. Som eksempler kan nevnes 1-tetradekanol, 1-heksadekanol og 1-oktadekanol. Også blandinger av syrer og blandinger av alkoholer kan anvendes. Egnede fettsyreestere er estere som stammer fra monoalkoholer såvel som estere som stammer fra polyoler, for eksempel talgfett.

Av de nevnte vann-ugjennomtrengelige materialer foretrekkes fettsyrene og blandinger derav fordi de også blir oppløst under sitt smeltepunkt i et alkalisk vaskemedium. De agglomerater som fremstilles ved hjelp av fettsyrer kan derfor anvendes innen et bredt område av vaske- og blekemiddelblandinger.

Det vil være tydelig for fagmannen på området at ved foreliggende fremgangsmåte vil det vann-ugjennomtrengelige materiale i smeltet tilstand virke som bindevæske. Som angitt tidligere, bør det anvendes i en mengde av minst 25 vekt%, beregnet på DPDA. Når det gjelder bruk av mindre enn 25 vekt%, er agglomeratene vanskelige å isolere fra agglomereringsmediet, og videre vil agglomeratene vise utilstrekkelig lagringsstabilitet. Videre anbefales det at det vann-ugjennomtrengelige materiale bør anvendes i en mengde som ikke er høyere enn 100 vekt%, beregnet på DPDA,

da ellers et urimelig høyt innhold av inert materiale, oppnås i agglomeratene, noe som ville forringe deres anvendelse som blekemiddel.

Det foretrekkes at det vann-ugjennomtrengelige materiale anvendes i en mengde i området 28-66 vekt%, beregnet på DPDA.

Valget av den temperatur ved hvilken agglomereringen utføres, er ikke bare avhengig av smeltepunktet i det vann-ugjennomtrengelige materiale, men styres også av andre faktorer, for eksempel den ønskede viskositet hos bindemidlet, noe som er av innflytelse på varigheten av agglomereringen og på størrelsen og styrken av de agglomerater som skal fremstilles. I hvert tilfelle bør temperaturen velges under 90°C, da over nevnte temperatur DPDA blir ut-satt for urimelig hurtig spaltning. En passende temperatur er vanligvis en som bare er noen få grader over smeltepunktet for det vann-ugjennomtrengelige materiale.

En spesiell gunstig utførelsesform av fremgangsmåten

består i at agglomereringen utføres i en suspensjon av DPDA oppnådd etter fremstilling av DPDA på vanlig måte ved omsetning av 1,12-dodekandisyre med hydrogenperoksyd under innflytelse av svovelsyre i et vandig medium. Slike vanlige fremstillingsmetoder er beskrevet, blant andre steder, i US-patentskrifter 4 119 660 og 4 314 949. Anvendelse av denne utførelsesform vil føre til de følgende viktige fordeler.

For det første gir den en løsning på de vanskeligheter som ofte påtreffes i aktuell praksis ved filtrering av DPDA. For det annet er det oppnådde produkt blitt desensibilisert in situ, slik at de risikoer som er involvert i arbeid med DPDA blir betydelig redusert. For det tredje er det, fra synspunktet med prosess-teknikk, til fordel for fremstillingen og agglomereringen av DPDA å bli koblet i én prosess.

Det skal tilføyes at desensibilisering in situ av DPDA også er kjent fra EP-publikasjon 127 783-A2. I den fremgangsmåte som er beskrevet i nevnte publikasjon omsettes svovelsyren som inne-holdes i den resulterende reaksjonsblanding, med natriumhydrok-syd for å danne natriumsulfat. Tatt i betraktning de relativt store mengder av nøytralisasjonsvarme som må føres vekk i dette tilfelle, er denne fremgangsmåte for brysom for anvendelse i aktuell praksis. Ved utførelse av desensibiliseringen in situ er det funnet at mengden av svovelsyre som. er til stede i reaksjonsblandingen er en viktig parameter.

Urimelig høye andeler derav, for eksempel mengder på

60-80 vekt%, beregnet på den totale mengde av svovelsyre og vann, fører generelt til høyviskøse suspensjoner som knapt kan røres, om i det hele tatt, etter at bindemidlet er blitt tilsatt og temperaturen brakt til den ønskede verdi. I slike tilfeller kan imidlertid de optimale agglomereringsbetingelser styres på enkel måte ved fortynning med vann. For eksempel er et svovelsyreinn-hold som ikke er høyere enn 50 vekt%, beregnet på den totale mengde av svovelsyre og vann, funnet å være svært egnet hvis det som vann-ugjennomtrengelig materiale anvendes fettsyrer; fettalkoholer som vann-ugjennomtrengelig materiale fører til tilfredsstillende resultater hvis svovelsyreinnholdet ikke er høyere enn 40 vekt%, beregnet på svovelsyre og vann. Videre kan den for-tynningsvarme som frigjøres ved tilsetning av vann,med fordel bli anvendt for å bringe temperaturen på suspensjonen til den ønskede verdi.

Ved desensibiliseringen in situ er det også funnet at det leilighetsvis kan være fordelaktig at de isolerte agglomerater blir oppvarmet i et kort tidsrom i varmt vann til over smeltepunktet for det vann-ugjennomtrengelige materiale for fjerning av svovelsyren som er okkludert i agglomeratene. Etter avkjøling til under nevnte smeltepunkt blir agglomeratene isolert igjen.

Fremgangsmåten som her er beskrevet, kan utføres ved

hjelp av utstyr og røring og isoleringsteknikker, for eksempel filtrering og sentrifugering, som vanligvis anvendes i slike pro-sesser .

Størrelsen på de agglomerater som fremstilles, kan varieres ved et egnet valg av prosessvariable. Delvis på bakgrunn av ef-fektiviteten til agglomeratene som blekemiddel, anbefales det at den maksimale dimensjon på dem vil ligge i området 5-3000 ym,

fortrinnsvis 5-2000 ym og mer spesielt 5-1000 ym.

Etter at agglomeratene er blitt isolert kan de eventuelt bli tørket på vanlig måte.

I en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen blir de oppnådde agglomerater anvendt som formede partikler forarbeidet ved hjelp av et hydratiserbart materiale. Et foretrukket hydratiserbart materiale er et uorganisk salt som er ikke-alkalisk i en vandig løsning. Eksempler på slike er NaH2P04 og KA1(S04)2-Spesielt foretrukket er natriumsulfat.

En betydelig fordel ved slike formede partikler er at de pr. vektenhet inneholder en lavere andel av aktivt oksygen enn agglomeratene selv, slik at deres anvendelse resulterer i sikrere transportforhold.

Formen på partiklene velges fortrinnsvis slik at de vil være egnet for anvendelse som blekekomponent i en fast, partikkelformig vaske- og blekemiddelblanding. Eksempler på former som er egnet for dette formål er staver, flak og granuler. Den største dimensjon på de formede partikler ligger generelt i området 50-4000 nm, fortrinnsvis 50-2000 pm.

De formede partikler kan fremstilles på en måte som er analog med den som er beskrevet for DPDA som for eksempel i US-patentskrift nr. 4 091 544. Fremgangsmåten er som følger: a) av agglomeratene, et hydratiserbart materiale, eventuelle additiver og vann fremstilles et pastaformig materiale ved en temperatur over hydratiseringstemperaturen for det hydra-tiserbare materiale,

b) det materiale som er oppnådd under a) brekkes opp til partikler av den ønskede form, og før eller etter nevnte trinn

eller under en mellomliggende formingsfase avkjøles materialet til eller under nevnte hydratiseringstemperatur, og

c) partiklene oppnådd under b) tørkes.

I eksempel 6 nedenunder er det beskrevet en slik fremstilling mer i detalj. En variant av den er beskrevet i eksempel 7.

Mengden av hydratiserbart materiale i de formede partikler velges generelt slik at det pr. vektenhet av agglomerater er til stede 1-10 vektdeler av hydratiserbart materiale, basert på vekten av materialet i dens vannfrie form.

Som eksempler på egnede additiver som kan inkorporeres i de formede partikler kan nevnes sekvestreringsmidler og overflateaktive midler. Særlig er inkorporering av overflateaktive midler til fordel ved det at dette har en gunstig effekt på hastigheten som de formede partikler desintegrerer i vaskebadet med. Det foretrekkes at anioniske overflateaktive midler anvendes, for eksempel alkylbenzensulfonater som har en lineær alkylgruppe, for eksempel natriumdodecylbenzensulfonat. Andre eksempler på additiver er polymerer som forsterker konsistensen til de formede partikler. Det er funnet at polyakrylsyre er godt egnet for dette formål. For den størst mulige effektivitet av slike additiver anbefales det at de blandes med agglomeratene og det hydratiser-bare materiale i nærvær av vann allerede ved begynnelsen av fremstillingen av de formede partikler.

Agglomeratene som fremstilles for anvendelse i henhold

til oppfinnelsen og de foreliggende formede partikler kan med fordel anvendes som blekekomponent i en fast, partikkelformig tøy-vaskemiddel- og blekemiddelblanding. Slike blandinger inneholder generelt 1-40 vekt% av blekekomponenten og 60-99 vekt% av komponenter som vanlig anvendes for slike materialer, for eksempel anioniske, ikke-ioniske og amfotære overflateaktive midler, bygge-re, sekvrestreringsmidler, smussbærende midler, fluorescerende og optiske lysgjørende midler, parfymer og fyllstoff. Som typiske eksempler på vanlige overflateaktive midler kan nevnes alkyl-benzensulf onater, alifatiske sulfonater, fettalkoholsulfater, sulfater av alkoksylerte fettalkoholer, addisjonsprodukter av etylenoksyd til. fettalkoholer, etylenoksyd/propylenoksyd-kopolymerer og betainer som inneholder en karboksylgruppe, en sulfat-gruppe eller en sulfonatgruppe.

De oppnådde agglomerater kan også med fordel utgjøre del av vandige, hellbare blekemiddelblandinger og vaske- og blekemiddelblandinger for rengjøring av tøy. I slike blandinger er agglomeratene naturligvis i suspendert tilstand. Andelen av agglomerater i slike blandinger velges generelt slik at blandingene inneholder aktivt oksygen i en mengde i området 0,1-4 vekt%, fortrinnsvis 0,1-3 vekt%. Slike blandinger kan inneholde, i tillegg til agglomeratene, vanlige overflateaktive komponenter, for eksempel anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler; som eksempler på disse kan nevnes (lineære) alkylbenzensulfonater, fortrinnsvis slike som har 11-14 karbonatomer i alkylgruppen, fettalkoholsulfater, sulfater av alkoksylerte f ettalkoholer, cc-olefinsul-fonater, alkoksylerte fettalkoholer, alkoksylerte alkylfenoler og etylenoksyd/propylenoksyd-kopolymerer." - Preferanse gis til de lineære alkylbenzensulfonater og etoksylerte fettalkoholer. Andelen av overflateaktivt middel som skal anvendes, kan varieres med den ønskede hellbarhet. De hellbare blandinger inneholder generelt 0-20 vekt% anionisk og 0-30 vekt% ikke-ionisk overflateaktivt middel.

De hellbare blandinger kan eventuelt inneholde et eller flere additiver som vanligvis anvendes for slike blandinger, for eksempel smussbærende midler, sekvestreringsmidler, midler som forhindrer avsetning av kalsiumkarbonat, fluorescerende og optiske lysgjørende eller hvitemidler, parfyme og enzymer.

For å sikre tilfredsstillende lagringsstabilitet av de hellbare blandinger anbefales det at pH-verdien ligger i området 1-5, fortrinnsvis 1,5-4,5. Betegnelsen hellbar blanding slik den anvendes i foreliggende beskrivelse, refererer til en blanding som har viskositet i området 1-1500 mPa.s, målt med et Brookfield roterende viskosimeter [RV type] ved 20 opm og ved en temperatur på 20°C.

Det skal tilføyes at bortsett fra at de er egnet for bleke-eller vaske- og blekeformål er de nevnte hellbare blandinger egnet for anvendelse som desinfeksjonsmidler. Som velkjent, er DPDA

et tilfredsstillende biocid, og når disse hellbare blandinger anvendes, sikres virkningen av dem også på steder som er vanskelig å nå, for eksempel inne i rørledninger.

Oppfinnelsen skal bli ytterligere beskrevet i de følgende eksempler.

Eksempel 1

Innflytelsen av mengden av bindemiddel på agglomereringspro-sessen ble bestemt på følgende måte.

I et glassreaksjonskar ble 500 g av våt DPDA-filterkake som inneholdt 4,84 % aktivt oksygen omrørt i 1 liter vann. Den stør-ste dimensjon på DPDA-partiklene var i området 0,5-40 nm. Etter at suspensjonen var blitt oppvarmet til 50°C, ble laurinsyre tilsatt til den med kraftig røring (det ble anvendt en turbinmikser med rørehastighet 500 opm). Resulterende agglomerering ble av-sluttet etter 60 minutter ved avkjøling til 20°C. Agglomerater ble etterpå isolert fra 750 g av oppslemmingen (Schott glass-filter, type G-I, diameter 125 mm, underatmosfærisk trykk: 0,05 bar), og den tid det tok for kaken som hadde dannet seg på filteret, til å vise sprekker ble målt (filtreringstid).

Mengdene av laurinsyre som ble anvendt og de filtreringstider som ble målt, er gitt i tabell 1. Denne tabell viser og-så filtreringstiden som ble målt etter anvendelse av det vann-ugjennomtrengelige materiale i mengden av 15 vekt% som er anbefalt i US-patentskrift 4 119 660. Resultatene viser tydelig at den her beskrevne fremgangsmåte fører til kortere filtreringstider enn ved anvendelse, i en slik fremgangsmåte, av den mengde som er anbefalt i nevnte US-patentskrift.

Eksempel 2 ( desensibilisering in situ)

Den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1 for bestem-melse av effekten av mengden av laurinsyre på agglomereringspro-sessen ble gjentatt, med unntagelse av at det ble brukt en suspensjon av DPDA som var oppnådd på følgende måte. I en glassreaktor ble 272 g av en vandig 70 vektprosentig H202-løsning og 1948 g av en vandig 85 vektprosentig B^SO^løsning blandet grundig med hverandre under røring. Blandingen ble avkjølt til 30°C. Etterpå ble 460 g dodekandisyre tilsatt over et tidsrom av 30 minutter, hvoretter reaksjonen ble fortsatt i 120 minutter. Under reaksjonen ble temperaturen holdt på 30°C ved kjøling. Den oppnådde reak-sjon sblanding ble fortynnet med vann inntil H2S04-innholdet var 35 vekt%, beregnet på H2S04+H20, hvoretter suspensjonen, i hvilken den største dimensjonen av DPDA-partiklene var i området 0,5-50 nm, oppvarmet til 50°C. Etterpå ble partiklene agglomerert,

og filtreringstiden ble målt som beskrevet i eksempel 1.

De filtreringstider som ble målt for 15 vekt% (sammenlig-ningsforsøk), 25 vekt% og 35 vekt% av laurinsyre var de samme som de verdier som er angitt i tabell 1.

Etter at de produkter som var fremstilt ved anvendelse av henholdsvis 15 vekt% og 25 vekt% laurinsyre, var tørket i 25 timer ved 35°C, ble lagringsstabiliteten bestemt ved måling av tap av aktivt oksygen (0). Resultatene er gitt i tabell 2.

Dette eksempel viser tydelig at når den anvendes som desensibilisering in situ fører den beskrevne fremgangsmåte til korte filtreringstider og produkter som viser tilfredsstillende lagringsstabilitet, og at anvendelse av 15 vekt% laurinsyre fører til dårlige resultater.

Eksempel 3

Den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1 for fremstilling av DPDA-agglomerater ble gjentatt med anvendelse av de mengder av laurinsyre som er angitt i tabell 3 nedenunder.

Etter at de isolerte agglomerater var blitt tørket i 24 timer ved 35°C, ble deres lagringsstabilitet bestemt ved måling av tapet av aktivt oksygen. Resultatene er angitt i tabell 3. Videre ble størrelsen på agglomeratene som ble oppnådd bestemt med mikrofoto-grafi. I høyre kolonne i tabell 3 er angitt de største dimensjon-er av de minste og av de største agglomerater.

Eksempel 4

Desensibiliseringsprosessen in situ som er beskrevet i eksempel 2 ble gjentatt, med unntagelse av at det som vann-ugjennomtrengelig materiale (bindemiddel) ble anvendt myristinsyre. For dette formål ble DPDA-suspensjonen fortynnet til 40 vekt% av H2S04, beregnet på r^SO^+E^O, oppvarmet til 55°C, hvoretter myristinsyre ble tilsatt i en mengde av 35 vekt%, beregnet på DPDA. Etter 60 minutters røring (turbinmikser, 500 opm) ble blandingen avkjølt til 20°C, og 750 g av oppslemmingen ble filtrert. Filt-rer ingstiden var ca. 40 sekunder. De agglomerater som ble oppnådd etter vasking og tørking hadde et aktivt oksygeninnhold på 8,31 %. Etter 14 dagers lagring ved 40°C var det relative tap av aktivt oksygen 2,0 %; etter lagring i 51 dager ved 20°C og 30°C var de relative tap henholdsvis 1,4 og 2,2 %.

Eksempel 5

Desensibiliseringer in situ ble utført som beskrevet i eksempel 2, med unntagelse av at det vann-ugjennomtrengelige materiale bestod av blandinger av alkoholer med gjennomsnittlige kjede-lengder på 14 og 16 C-atomer, nemlig Alfol 14 og Alfol 16

(begge er handelsprodukter fra Condea Chemie, Tyskland). For disse agglomereringer ble det anvendt DPDA-reaksjonsblandihger som

var blitt fortynnet med vann til et H2S04-innhold på 20 vekti, beregnet på H2S04+H20.

Agglomereringen med Alfol<®> 14 ble utført ved 40°C, idet det ble anvendt en mengde på 42 vekt%, beregnet på DPDA. En filtreringstid på 40 sekunder ble målt for 750 g av den resulterende oppslemming. Agglomereringen med Alfol<®> 16 ble utført ved 50°C, idet det også ble anvendt en mengde på 4 2 vekt% beregnet på DPDA. Også i dette tilfelle ble det målt en filtreringstid på 40 sekunder for 750 g av den resulterende oppslemming.

Eksempel 6

Av de agglomerater som er beskrevet i eksemplene 2 og 4,

som inneholdt henholdsvis 35 vekti av laurinsyre og 35 vekti av myristinsyre som vann-ugjennomtrengelig materiale, ble det fremstilt formede partikler på følgende måte.

Ved 40°C ble 100 g av agglomeratene blandet med 440. g vannfritt natriumsulfat. Etterpå ble vann tilsatt i en slik mengde at det ble dannet en pasta-aktig masse. Denne masse ble formet til et tynt sjikt med hjelp av en flakdanner, hvoretter den ble avkjølt til under 32,4<0>C, ved hvilken temperatur massen stivnet på grunn av absorpsjon av krystallisasjonsvann ved natriumsulfåt-et. Den resulterende masse ble brukket opp til flak som hadde en største diameter på ca. 2 mm, og disse flak ble til slutt tørket i 24 timer ved 40°C inntil de fremdeles inneholdt 0,4 vekti vann.

De resulterende flak som var basert på agglomeratene med laurinsyre hadde et aktivt oksygeninnhold på 1,52 I. Etter 14 dagers lagring ved 40°C var det relative tap av aktivt oksygen 4,6 I; etter 56 dagers lagring ved 30°C var det relative tap 7,8 I. De oppnådde flak som var basert på agglomerater med myristinsyre, hadde et aktivt oksygeninnhold på 1,55 I. Etter 14 dagers lagring ved 40°C var det relative tap av aktivt oksygen 4,5 I, og etter 56 dagers lagring ved 30°C var det 4,6 %.

For sammenligning ble den ovenfor beskrevne fremgangsmåte

med fremstilling av flak gjentatt mens det ble benyttet DPDA som sådant (dvs. i overensstemmelse med US-patent 4 091 544). De oppnådde flak ble tørket til de fremdeles inneholdt 0,4 vekti vann; deres aktive oksygeninnhold var 1,51 I. Etter 14 dagers lagring ved 40°C var det relative tap av aktivt oksygen allerede så høyt som 14,9 %, etter 56 dagers lagring ved 30°C var det relative

tap 18,2 %.

Eksempel 7

Av de agglomerater som er beskrevet i eksempel 2, som inneholdt 25 vekt% laurinsyre og hadde en overveiende partikkelstør-relse på mellom ca. 10 og ca. 100 ym, ble det fremstilt formede partikler på følgende måte.

1255 g av en pulverformig filterkake som inneholdt 330 g vann og 925 g av agglomeratene, ble satset i en Eirich-mikser sammen med 1700 g av vannfritt natriumsulfat, idet man var omhyg-gelig med at temperaturen på materialene ble holdt over 32,4°C. Etterpå ble blandingen startet, og granulene begynte å danne seg. Etter at granulene hadde fått den ønskede størrelse, ble mikse-operasjonen stanset. Granulene ble tatt ut av mikseren og fikk avkjøle seg til under 32,4°C. Til slutt ble alt hydratvann fjer-net ved tørking i en fluidsjiktenhet.

Sikteanalyse av de praktisk talt sfærisk formede granuler gav følgende partikkelstørrelse-fordeling:

Eksempel 8 ( nålestikkflekkdannelsestest)

For å fastslå oppførselen av agglomerater fremstilt ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen med hensyn til nåle-stikkf lekkdannelse ble det utført tester på 2 standardtest-stoffer, nemlig et Immidial Black teststoff fra EMPA (Sveits) og et Sunak teststoff fra TNO (Nederland). I testene ble det anvendt et standard vaskemiddel med følgende sammensetning:

Testene ble utført på følgende måte, idet agglomerater ble anvendt som inneholdt 35 vekt% laurinsyre, beregnet på DPDA (DPDA/LA), og fremstilt på en måte som var analog med den som er beskrevet i eksempel 1.

Et sirkelskåret stykke av teststoff med diameter 9,4 cm ble plassert på bunnen av et begerglass med innvendig diameter 9,5 cm. Så ble 300 ml vaskebad som inneholdt 1,8 g av standardvaske-midlet hellet ned i begerglasset, og etter at skummet var forsvun-net, ble 25 mg av agglomeratene fordelt jevnt over overflaten av væsken. Etter at agglomeratene hadde nådd teststoffet, fikk dette hvile i 4 minutter. Deretter ble teststoffet overført til et stansebad som bestod av en vandig løsning av eddiksyre (1-pro-sentig) og natriumbisulfitt, hvoretter det ble tørket og under-søkt visuelt med hensyn på nålestikkflekkdannelse (hvite flekker på stoffet).

Resultatene er angitt i tabell 4. Den angir også resultatene for sammenligningsforsøk som ble utført med agglomerater som bestod av 35 vekt% laurinsyre og 65 vekt% diperoksyazelainsyre (DPAA/LA),som var fremstilt på en måte som er analog med den som ble anvendt for DPDA/LA-agglomeratene. Også gitt i tabellen er partikkelstørrelse-fordelingene til de anvendte agglomerater målt ved våtsiktemetoden i overensstemmelse med DIN 53580. Dataene viser tydelig at mens agglomeratene av diperoksyazelainsyre (DPAA/LA) viser nålestikkflekkdannelse, hvilket er fullstendig i overensstemmelse med læren i britisk patent nr. 1 387 167, viser de agglomerater av DPDA som ble anvendt under lignende betingelser ikke dette fenomen i det heie tatt.

Eksempel 9

I dette eksempel er resultatene beskrevet for blekeforsøk

som ble utført med de agglomerater som er beskrevet i eksempel 3, som inneholder 35 vekt% laurinsyre, beregnet på DPDA. Også beskrevet er resultatene av sammenligningsforsøk som ble utført med ren DPDA fra samme DPDA-sats anvendt som utgangsmateriale for de forsøk som er beskrevet i eksempel 3. Forsøkene (Lini-test) ble med hensikt utført under relativt ugunstige betingelser hva tiden (10 min) og temperaturen (30°C) angikk, for at man skulle være i stand til å fastslå om nærværet av vann-ugjennomtrengelig materiale (laurinsyre) i agglomeratene har noen negativ effekt på deres blekevirkning.

Som testmateriale ble anvendt bomullslapper (5 cm x 5 cm) flekket med te og rødvin. Vaskebadet var blitt fremstilt under anvendelse av ledningsvann (konsentrasjon av kalsiumioner og magne-siumioner: 1 mmol/1), og pr. liter inneholdt det 7,5 g av det standardvaskemiddel som er beskrevet i eksempel 8. Hver test-blanding inneholdt 300 ml vaskebad, 4 g bomullslapper, 10 jern-kuler og et blekemiddel som angitt i tabell 5 nedenunder. Ved fremstillingen av testblandingene ble blekemidlet tilsatt som siste komponent.

Etter bleking (10 min., 30°C, se ovenfor) ble bomullslap-pene vasket med springvann og tørket i luft. Etterpå ble effek-tiviteten av blekemidlet bestemt ved refleksjonsmålinger utført med et CR-110 Chromameter fra Minolta. Refleksjonene ble målt på de opprinnelige lapper (RQ), de flekkede lapper (Rg) og de blekede lapper (R^), hvoretter flekkfjerningen (SR) ble bestemt med følgende,formel:

Resultatene er gjengitt i tabell 5. I denne tabell er også angitt pH-verdiene til testblandingene før (start-pH) og etter (slutt-pH) bleking. Når det gjaldt testblandingene med start-pH på 8,7 var en passende mengde av IN HCl blitt tilsatt i vaskebadet.

Ut fra SR-dataene (standard avvik: 2 %) er det klart at agglomereringen av DPDA ved den fremgangsmåte som her er beskrevet, ikke har noen ufordelaktig effekt på blekevirkningen.

Claims (3)

1. Anvendelse av agglomerater som inneholder 1,12-diperoksydodekandisyre og 25-100 vekt%, beregnet på syren, av et vann-ug jennomtrengelig materiale som er fast ved rom-temperatur, uten ytterligere belegning, idet agglomeratene eventuelt er forarbeidet til formede partikler med et hydratiserbart materiale, som blekemiddel.

2. Anvendelse som angitt i krav 1, hvorved det anvendes vann-ugjennomtrengelig materiale som er valgt fra gruppen av fettsyrer med 10-20 karbonatomer, fettalkoholer med 14-20 karbonatomer og fettsyreestere.

3. Anvendelse som angitt i krav 1, hvorved det anvendes en fettsyre som er valgt fra gruppen som består av laurinsyre, myristinsyre og en blanding derav.