NO171283B - Sytraad, saavel som framgangsmaate for produksjon av slik traad - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en sytråd som har minst en hovedfibertråd og minst en multifilament smelte-bindtråd for sammenliming av trådkompositten, samt en framgangsmåte for framstilling av slik tråd.

Bindefilament i tråder av denne typen virker for å holde sammen og lime sammen trådkompositten eller tvunnet tråd. I slike tråder skal individuelle tvinninger holdes fra bevegelse, for å forhindre at de glir inn i hverandre under syinga.

En slik sammenliming eller bindeprosess skal imidlertid gi en viss mengde elastisitet og bøyelighet tilstrekkelig for å forhindre filamentene eller de tvunnede filamentene fra å bli oppfliset.

En kjent fremgangsmåte av overnevnte type er bygd på ideen å tvinne termoplastisk bindende filament sammen med hovedfilamentene på en slik måte at bindefilamentene hviler i sentret av den tvunnete kompositten, og hovedfilamentene, som har blitt tvunnet ved høyt strekk, er i stand til å forsegle bindefilamentet fra utsida for å forhindre lekkasje til utsida av bindefilamentet når det blir plastisk ved oppvarming.

En slik framgangsmåte gjør det imidlertid nødvendig å ha et høyt antall tvinninger som i sin tur øker produksjons-kostnadene. På grunn av slik utilfredsstillende forsegling, er en del av det plastiske materialet utsatt for å unnslippe fra trådkompositten. Trådene bundet ved denne framgangsmåten framviser videre en utilfredsstillende grad av binding eller sammenlimingshomogenitet.

Kjent i tillegg til bindingsprosessen som omfatter smeltende bindefilament, er bindingsprosesser der et kjemisk bindemiddel først anbringes til trådene som skal bindes og så tillates å festes. Tråder produsert ved disse metodene framviser utilfredsstillende bindestyrke.

Fra EP 57 583 er kjent en trådkompositt som holdes sammen ved innbyrdes sammenvirvling av de individuelle filament, skapt ved hjelp av luftstrålebehandling. I tillegg vises en etterfølgende varmebehandling for å krympe løkker og buer til knoppliknende projeksjoner for gjensidig sammenfloking av de individuelle filamentene. I dokumentet er referert til bruk av materialer med lavt smeltepunkt for sammenbinding ved klebing. Det konkluderes imidlertid med at en slik metode vil kreve en forholdsvis høy grad av materiale med lavt smeltepunkt, noe som fører til høy stivhet i tråden.

I EP 119 287 blir en av trådene i en kompositt valgt fra et smeltbart bindemateriale. Bindeeffekten forsterkes ved varmebehandling, men uten noen sammenvirvling av ikke-smeltede komponenter.

En fagmann på området blir ikke invitert til å kombinere de to nevnte EP-skriftene, da EP 57 583 avviser bruk av smeltebindemateriale og EP 119 287 avviser sammenvirvling. Dessuten vil varmebehandlingen omtalt i EP 57 583 gi knoppliknende projeksjoner, og ikke løkker og buer. Heller ikke har EP 57 583 noe strekketrinn der hovedfilamenttrådene komprimeres til det tverrsnittarealet som tilsvarer uvirvlet trådkompositt.

Formålet ved oppfinnelsen er å lage en tråd av omtalte type som har en produksjon, som på tross av forbedret tråd-stabilitet, ikke omfatter tvinning. Det er også foreslått en framgangsmåte passelig for å produsere slik tråd.

Oppfinnelsen formål oppnås med en tråd utformet i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1, hhv. med en framgangsmåte i samsvar med de karakteriserende trekk av krav 7.

Den virvlete strukturen til den foreslåtte tråden, som kan produseres ved en kjent framgangsmåte som omfatter luftstrålebehandling ved en luftdyse, gir spesielt bra binde-tilstander ved å legge til bindefilament i den hensikt å lime sammen individuelle filament av hovedtråder formet av filamenttrådene. De siste er derfor referert til som hovedfilamenter. Den vanlige virvlingen av enten de individuelle filamentene til multifilament hovedfilamentene eller de individuelle filamentene til bindetråden gjør at løkker og buer oppstår i en eller flere individuelle filament av hoved- eller bindefibertrådene. Slike løkker eller buer spres gjennom hele tverrsnittet av trådkompositten, og tillater en meget holdbar og jevnt distribuert sammenliming når bindefilamentene smelter under bindingsprosessen. Den høye bindingsstabiliteten som oppnås på denne måten i trådkompositten fjerner nødvendigheten av at tråden skal tvinnes. Hvis det foreslåtte tråden inneholder bare en enkelt hovedfibertråd, vil løkker og buer av individuelle filament av bindefibertråden spres langs gjennom de individuelle filamentene av slik individuell hovedfibertråd og er, på grunn av bindinga som fås ved smelting, istand til å holde de individuelle filamentene av hovedfibertråden sammen. I denne forbindelse kan de individuelle filamentene til hovedfibertråden tillates å gå uvirvlet og parallelt med hverandre. Bindekapasiteten til trådkompositten kan videre forbedres hvis, under virvling, forekomsten av løkker eller buer tillater de individuelle filamentene til hovedfibertråden å interlocke. Hvis den foreslåtte tråden konstrueres av et flertall av hovedfilament, vil løkkene og buene til de individuelle filamentene av bindefibertråden være istand til å trenge igjennom de individuelle filamentene til de enkelte hovedfilamentene.

I en utførelse av den foreslåtte tråden som består av en eller flere hovedfibertråder, er det spesielt fordelaktig hvis sammenblanding av individuelle filament av hovedfibertrådene er hjulpet av løkker og buer. En spesielt stabil trådstruktur er produsert hvis individuelle filament til hovedfibertrådene gjensidig gjennomtrenger hverandre med sine buer og løkker og hvis den sammentvinnede strukturen er sammenlimt ved mange forskjellige punkter av bindefilamentene. En meget godt sammenbundet trådkompositt kan produseres ved dette stadium ved hjelp av bindefilamentene hvis løkkene og buene til hovedfilamentet som danner effekten, tillates å spres inn langsgående med hovedfilamentene som danner

kjernen.

I en foretrukket utførelse av tråden i samsvar med oppfinnelsen, vil løkkene og buene til hovedfilament(ene), som er formet under virvlingen, medføre en kompresjon av tverrsnittarealet til kompositten omtrent tilsvarer tverrsnittarealet til den uvirvlede trådkompositten. En slik tråd er spesielt passelig for sying, ettersom løkker og buer gir en mer kompakt trådoverflatestruktur som er nødvendig ved sying. En slik struktur tillater imidlertid også tilstrekkelig mengde av kjøleluft å gå inn i tråden under syinga.

Hovedfilamentene kan også produseres av polyamid eller polyester, som gir et smeltepunkt høyere enn ved bindefilament. Det spesielt fordelaktig hvis hovedfibertrådene og/eller bindefibertrådene har et høyt antall filament. Høyt antall filament eller kapillærer tillater mer effektiv virvling.

Bindefilamenter som består av et kopolymer, eller mer spesielt et kopolyamid, er spesielt passelig i denne forbindelse. Smeltepunktet til bindefilamentet, som i dette tilfellet ikke bør overstige det til hovedfilamentet, kan være i området mellom 60 og 160 °C, og slik møte kravene fra forskjellige formål. Dimensjonen på kopolymeren som anvendes som bindefiber avhenger av typen av kompositt som kreves, såvel som den formente bruken. Store størrelser på bindefilamentene gir en sterk bundet tråd, mens anvendelse av mindre dimensjoner på bindefilamentene gir en tekstilstruktur i trådkompositten som ikke desto mindre er ganske godt sammenlimt.

En prosess passelig for å produsere den foreslåtte tråden og som ligger innenfor ideen av oppfinnelsen omfatter å føye sammen og lime sammen ved hjelp av varmebehandling en eller flere hovedfilamenter med en eller flere smeltebindende filamenter og er skillet ved sammenblandinga av multifilament hovedfibertråd og multifilament bindefibertråd gjort ved luftstrålebehandling og den etterfølgende varmebehandlingen ved integrerte trådkompositter.

Mens løkker og buer av hovedfilament og bindefilament først er spredd ved luftstrålebehandling gjennom tverrsnittet av trådkompositten, er fibertrådkompositten senere krympet ved varmebehandling som avkorter løkkene og buene. Bindevirkningen av bindefilamentene er samtidig påskyndet ved varmebehandling ved temperaturer som tilsvarer smeltepunktet for slike bindefilament. Strekkbelastning som oppstår i trådkompositten ved varmebehandling gir holdbar og kompakt sammenliming da bindeprosessen oppfatter press-initiert sammenliming av trådene. Enkelttråder eller enkle tråder produsert ved luftstrålebehandling i samsvar med den foreslåtte framgangsmåten gir egenskaper som er minst tilsvarende de ved liknende tvinninger. Syegenskaper som følger av den foreslåtte framgangsmåte går over de konvensjonelle tråder.

I en annen variasjon av den foreslåtte framgangsmåten, vil hovedfilamentene og bindefilamentene beveges sammen med en framdriftshastighet før slike tråder mates inn i luftstråleinnretningen. Slik framskyving gjør at matehastigheten er større enn fjerningshastigheten og kan selektivt velges i den hensikt å styre formen og størrelsen på løkker og buer formet under luftstrålebehandlingen.

En variant av en slik prosess omfatter å utsette hovedfibertråden for noe frammating, slik at de individuelle elementene bare separeres fra hverandre, mens en utsetter bindefibertråden for en høyere frammatingsseshastighet. På denne måten, selv om de individuelle filamentene til hovedfibertråd(ene) bare vil separeres når de er utsatt for luftstrålebehandling, vil slike filament vesentlig holde sin parallelle orientering uten forming av løkker eller buer, mens de individuelle filamentene til bindefibertråden med høyere frambringelseshastighet vil blåse langs den langsgående trådretningen og bli spredd mellom de individuelle filamentene til hovedfibertråd(ene). De individuelle filamentene til hovedfibertråd(ene) blir så limt i det følgende bindetrinnet.

En variant av en slik prosess vil omfatte bruken av enda en hovedfibertråd som framskyves ved en høyere hastighet. Slik hovedfilament, som f.eks. kan være et effekt-filament, former, i likhet med bindefilamentet, løkker og buer som er istand til å trenge mellom de individuelle filamentene til de andre fibertrådene som går framover ved lavere framdriftshastighet. På denne måten kan den foreslåtte prosessen oppnå en kjerne/effekttrådstruktur som gir effektiv binding.

En annen variant av framgangsmåten omfatter framdrift av hovedfilamentet og bindefilamentet ved omtrent samme hastighet, slik at de individuelle filamentene til hovedfibertråden blir liknende virvlet sammen. Et slik arrangement gir også utvikling av en løkkestruktur i hovedfilamentet som gir spesielt effektivt sammenliming.

En spesielt fordelaktig utførelse av den foreslåtte framgangsmåten skiller seg ut ved strekkinga av den virvlede trådkompositten før varmebehandling. Strekketrinnet følges umiddelbart av luftstrålebehandling som forhindrer at løkker og buer blir forkortet og krympet, og på den måten fremmer videre sammenføying av trådkompositten. Denne utførelsen er fordelaktig for sammenføyning av overflatestrukturen av trådkompositten noe som er meget viktig når det produseres sytråder.

Til slutt i en videre utførelse av den foreslåtte metoden, er trådkompositten nedkjølet etter varmebehandling. Dette kjøletrinnet som følger umiddelbart etter sammen-limingen eller bindetrinnet, hjelper til å øke bindeprosessen og herde bindingen som er produsert.

Selv om tråden ikke trenger å tvinnes i det hele tatt på grunn av den forbedrede bindinga i den foreslåtte strukturen, kan en videre utførelse av den foreslåtte framgangsmåten omfatte et tvinnetrinn før varmebehandling. Slik binding kan oppnås ved å bruke en falsk tvinneprosedyre eller ved hjelp av tvinning og etterfølgende behandling i en separat operasjon.

Alternativt kan en annen variant omfatte etterbehandling av tråden, der den varmebehandlete trådkompositten blir tvunnet.

Flere forskellige trekk, detaljer og fordeler ved oppfinnelsen er vist ved følgende beskrivelse og tegninger, der

fig. 1 en anordning passelig for å implementere en framgangsmåte passelig for å produsere en trådkompositt fra to hovedfilamenter og en bindefilament, en slik anordning omfatter en luftstråleinnretning og en setteinnretning, og

fig. 2 en utførelse av apparatet i fig. 1 passelig for å produsere en trådkompositt fra bare en hovedfilament og en bindefilament.

I fig. 1 er vist en anordning for å produsere en sytråd, omfattende et framføringssystem 1 som, i utførelseseksemplet som er vist, omfatter tre parallelle mateveier for tre filamenter som skal samles i en enkel trådkompositt. Antall mateveier indikerert kan varieres i samsvar med utførelsen. Det må imidlertid være minst to mateveier.

Multifiber hovedfibertråd 2, som på denne måten omfatter et flertall av enkeltfilament og virker som kjernen, trekkes fra en spole 3 og løper langs en av matveiene som er vist. Mateveien som er gitt hovedfibertråd 2 omfatter to pressvalsepar 4,4' installert i serie i materetning, og hovedfilamentet 2 tillates å gå mellom pressgapet praktisk talt uten å gli. Tråden føres så fram ved et drevet pressvalsepar 4,4'. En videre liknende utført matevei omfatter en ytterligere multifilament hovedfibertråd som virker som effekttråd og er trukket fra en spole 6. Referansenummer 7,7' viser pressvalseparet som angår mateveien til hovedfilamentene 5, slike pressvalsepar tilsvarer pressvalseparet 4,4' på mateveien til hovedfilament 2. Den tredje mateveien er ment å føre en multifilament bindefibertråd 10 som er trukket fra spole 8, slik at bare et enkelt, drevet pressvalsepar 9 er installert.

Framføringshastigheten på pressvalseparet 4 4' til hovedfilament 2 kan justeres uavhengig av hverandre, noe som tillater hastigheten til nedstrøms valseparet 4' å økes utover oppstrøms valseparet 4, og hovedfilament 2 og strekkes mellom pressvalsepar 4,4'. Hastigheten til pressvalser 7,7' kan på liknende måte justeres, og på den måten tillate hovedfilamentet å strekkes. Bindefilament 10 er derimot ikke strekkbart.

Strekkeoperasjonen som foregår mellom pressvalsepar 4,4' og eller 7,7<*> kan være kaldstrekkingoperasjon som forbehand-ling til en påfølgende krympetrinn. Når fororientert eller hovedfilamenter er brukt, er en varmstrekking-prosess nødvendig for å forbedre varigheten og gi sluttlig strekking av POY-hovedfilamentene. ;Framføringssystem 1 mater bindefilament 10 til luftstråleinnretning 11, der filamentene 2,5 og 10 kombineres i en enkel trådkompositt og virvler sammen ved luftstrøm produsert ved dysen i luftstråleinnretningen 11. Hovedfibertråd 2, som virker som kjerne, kjøres igjennom vann før den utsettes for luftstrømmen. Denne virvleframgangsmåten er vel kjent og trenger ikke å diskuteres videre i denne framstil-lingen. Det skal imidlertid bemerkes at pressvalseparene 4',7' og 9 kan, avhengig av type virvling som er nødvendig, justeres til spesielle størrelser på framføringshastigheten. Virvling i dysen gjør at bindefibertråd 10 og hovedfibertråd 2 og 5 kombineres og flettes sammen, slik at løkker og buer produseres i de individuelle filamentene under virvleprosessen. ;Multifiber hovedfibertråd 2 som virker som kjernen kan også føres fram, f.eks. ved hjelp av pressvalsepar 4', til luftstråleinnretning 11 og ved hjelp av forholdsvis enkel framføring tilstrekkelig til at de individuelle filament og til hovedfibertråd 2 separeres, mens på den andre siden hovedfilament 5 som virker som effekten er framført med en forholdsvis høyere framføringshastighet. Denne prosessen gjør at løkker og buer formet hovedsakelig på de individuelle filamentene til hovedfibertråden virker som effekten, mens løkker og buer som går gjennom tverrsnittet av de vesentlig parallelle individuelle filamentene til hovedfibertråden virker som kjernen. Bindefilament 10 kan føres fram i en hastighet lik eller høyere den til hovedfilament 5 som virker som effekten, i den hensikt å oppnå en mer intens distribusjon av dens individuelle filament gjennom tverrsnittet av hovedfilamentene 2,5. Alternativt kan hovedfilamentene 2,5 også føres fram ved den samme høye f ramf ør ingshastigheten, slik at begge hovedf ilamentene 2,5 kan blåses sammen mer eller mindre likt. ;En stabiliseringsinnretning 12 lokalisert nedstrøms fra luftstrømsvevinnretning 11 og virker for å stabilisere trådkompositten 13 omfatter to pressvalsepar 14,14' lokalisert i serie i materetningen og mellom hvert av disse pressgap føres trådkompositten 13 praktisk talt uten glipp. En slavevalse 15 anbrakt mellom valseparene 14,14' virker kun til å dirigere lengden av tråden som er strukket mellom valsene 14,14'. Framføringshastigheten til nedstrøms anbrakte pressvalsepar 14' er justert høyere enn framføringshastig-heten til oppstrøms anbrakte pressvalsepar 14, som bestemmer hastigheten som trådkompositten 13 tas opp fra luftstråleinnretningen 11. Trådkompositten 13, som allerede er vevd ved luftstrømprosessen blir på denne måten strukket i den grad det tillates av framføringshastigheten som er valgt, slik at løkker og buer reduseres og delvis strekkes sammen. Denne prosedyren gjør at trådkompositten, som omfatter hovedfilamenter 2,5 og bindefilament 10 blir mer kompakt. ;Etter at den har forlatt pressvalser 14, går den ukomprimerte trådkompositten inn i setteinnretning 16, ved dennes utgangsside er trådkompositten redirigert ved slavevalse 17 gjennom pressvalsepar 18 som har til funksjon å lede og framføre slik trådkompositt. En varmebehandlingsprosess foregår i setteinnretning 16 og gjør at hovedfilament 2 og 5 krymper, slik at lengden av trådkompositten som holdes mellom valsepar 14' og 18 blir utsatt for strekkbelastning. Mengden av slikt strekk bestemmes ved å justere framførings-hastigheten til pressvalsepar 14' og til 18. Slik varme-indusert krymping kan i dette tilfelle øke framførings-hastigheten til pressvalsepar 14 utover pressvalsepar 18. Temperaturen til varmebehandlingsprosessen blir imens justert, til smeltepunktet for bindefilament 10 i trådkompositten nås, da smelter bindefilamentet, i motsetning til hovedfilament 2 og 5, som har høyere smeltepunkt. Hele trådkompositten er nå utsatt for strekkbelastning. Ved utførelse under strekk, blir sammenlimingsprosessen utført på den noe ruvende tråd-kompositt 13 som forlater luftstråleinnretningen 11, og produserer en effektivt sammenbundet trådkompositt. ;Lokalisert nedstrøms av utgangssidepressvalseparet 10 til støtteinnretning 16 er en slaveføringsvalse 13,20 som redirigerer trådkompositten til en opptakingsvalse 22 som samarbeider med en pressvalse 21. Et kjøleinnretning 23 er arrangert bak pressvalseparet 18 i sonen på tvers av trådkompositten mellom pressvalsepar 18 og pressgapet som eksisterer mellom pressvalser 21 og opptakingsvalse 22. Tråden kjøles idet den passerer langs kjøleinnretning 23, i den hensikt å aksellerere bindinga og dennes herding. Den beskrevne operasjonssekvensen tillater også et syn på strukturen til den virvlete trådkompositten 13 etter som den forlater luftstråleinnretningen. En slik virvleprosess produserer i filamenter 2,5 og 10 løkker og buer som så er istand til å trenge igjennom trådkompositten i retning av dennes tverrsnitt og på denne måten produsere en noe irregulær, ruvende trådkompositt overflate. Varmeprosessen som foregår i setteinnretning 16 gjør at, på den andre siden, den eksterne overflatestrukturen til trådkompositten går sammen. Etter det som kan samles fra oversikten av prosessen, vil hovedfilamentene 2,5 til slutttrådkompositten ikke inneholde noe gjensidig tvinning. ;Tegning 2 presenterer en prosess passelig for bruk i det foreslåtte anordning hvis bare en enkelt multifilament hovedfibertråd 2 skal kombineres med et enkel bindefilament 10. I denne prosessen er mateveien med pressvalsepar 7,7<* >ikke i bruk. Denne prosessen tillater også bruken av forskjellig hastigheter på framføring for hovedfilament 2 og bindefilament 10. Hovedfilament 2 kan f.eks. mates med en forholdsvis lav framføring tilstrekkelig til å gi gjensidig seperering av de individuelle fiber når de er utsatt for luftstrøm i veveinnretning 11, mens bindefilament 10 blir utsatt for framføring tilstrekkelig for å forme løkker og buer i sine individuelle filament. På denne måten kan bindefilament 10 distribueres gjennom tverrsnittet til hovedfilament 2. Alternativt kan hoved-filament 2 og bindefilament 10 føres fram ved omtrent samme hastighet på framføringa, for at løkkene og buene til de individuelle filamentene til hovedfilament 2 og bindefilament 10 blandes sammen. Hovedfilament 2 og bindefilament 10 kan, i kontrast til operasjon vist på tegning 2, ledes parallelt med hverandre gjennom luftstråleinnretningen ved hjelp av et enkelt pressvalsepar.

Som kan ses i operasjonssekvensen vist i figurene 1 og 2, blir trådkompositten ikke utsatt for tvinning. Skulle imidlertid tvinning være ønskelig, kan trådkompositten som allerede er limt sammen i setteinnretning 16 tvinnes i en separat prosess som følger den overfor beskrevne operasjonen. Alternativt kan etter at tråden har forlatt luftstråleinnretning 11 eller stabiliseringsinnretning 12, bli bundet i en separat operasjon der bindingen trygges. Det er til slutt også mulig å gi en falsk tvinning til slike tråder som den går igjennom setteinnretning 10.

I samsvar med foregående beskrivelse er den eneste nødvendigheten for effektiv operasjon av framgangsmåten implementert ved den beskrevne anordning at bindefibertrådene 10 omfatter en lavere smeltepunkt enn hovedfibertrådene 2,5. Avhengig av materialvalg spesielt, bør en kopolymer, mer spesielt en kopolyamid, vurderes som bindefilament. Smeltepunktet til bindefilamentet bør ligge mellom 60 og 160 °C. For formålet ved foreliggende operasjon, bør hovedfilamentet bestå av polyamid eller polyester. Hovedfilament som omfatter et høyt fiberantall er spesielt passelig, da disse tillater produksjon av mange løkker og buer og derfor oppnåelse av en spesielt solid trådkompositt.

Claims (13)

1. Sytråd med minst en hovedtråd formet av en multifilament hovedfibertråd og minst en multifilament smelte-bindetråd for sammenliming av trådkompositten, karakterisert ved at grunntråden og bindetråden er virvlet sammen, og at løkkene og buene dannet ved sammenvirvling av hovedfilamentene, er komprimert til et tverrsnitt som er i det vesentlige lik det tverrsnittet som trådene i de uvirvlete partier av tråden har.

2. Sytråd i samsvar med krav 1 som har to eller flere multifilament hovedfibertråder, karakterisert ved at de individuelle filamentene til en hovedfibertråd som utgjør en kjernetråd løper vesentlig parallelt og er viklet inn med løkkene og buene formet ved virvling av de individuelle filamentene til den eller de andre hovedfibertråder som utgjør en eller flere effekttråder.

3. Sytråd i samsvar med krav 1-2, karakterisert ved at hovedfilamentene omfatter et polyamid eller polyester som har et smeltepunkt høyere enn det til bindefilamenttrådene.

4. Sytråd i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at bindefilamentene består av en kopolymer.

5. Sytråd i samsvar med krav 4, karakterisert ved at nevnte kopolymer er et kopolyamid.

6. Sytråd i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at smeltepunktet til bindefilamentene ligger mellom 60 og 160 °C.

7. Framgangsmåte for framstilling av en tråd i samsvar med et av kravene 1-6, der minst en hovedtråd og minst en multifilament smelte-bindetråd er føyd sammen til en enkel trådkompositt og limt sammen ved hjelp av termobinding som utløses av en varmebehandlingsprosess, karakterisert ved at multifilament hovedfibertråden og multifilament bindetrådene virvles sammen ved hjelp av luftstrålebehandling, at den virvlete trådkompositten strekkes, at løkkene og buene dannet ved virvling av hovedfilamenttråd(ene) blir, sett i tverrsnitt, komprimert til vesentlig det tverrsnittsarealet som tilsvarer arealet omfatte*t av uvirvlet trådkompositt, og at den sammenføyde virvlingstrådkompositten blir utsatt for varmebehandling.

8. Framgangsmåte i samsvar med krav 7, karakterisert ved at hovedfilamenttrådene mates til sammenvirvlingen med en lavere framførings-hastighet enn bindefilamenttrådene.

9. Framgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved at en eller flere ytterligere hovedfilamenttråder føres fram til sammenvirvlingen med en høyere framføringshastighet enn en første hoved-filamenttråd.

10. Framgangsmåte i samsvar med krav 7, karakterisert ved at hovedfilamenttråden og bindefilamenttråden føres fram til sammenvirvlingen med vesentlig samme hastighet, hvorved man oppnår at de individuelle filamentene til hovedfilamenttråden og bindefilamenttråden virvles ensartet sammen.

11. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 8-10, karakterisert ved at trådkompositten kjøles etter varmebehandling.

12. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 8-10, karakterisert ved at trådkompositten tvinnes før varmebehandlinga.

13. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 8-12, karakterisert ved at den trådkompositten tvinnes etter varmebehandlinga.