NO170872B - Transkutan benbrudd-fikseringspinne - Google Patents

Description

Transkutane pinner har vært kjent i mange år og brukes ved benkirurgi, spesielt ved ektern osteosyntese. Slike pinner går gjennom kjøttet og benet og brukes generelt sammen med den typen av eksterne skjelettfikseringsanordninger som er utviklet av dr. Hoffmann. Disse eksterne skjelettfikserings-anordningene omfatter vridbare ledd, koblingsstenger, glidestenger, leddforbin-delser og forankringsklammere som brukes for å holde og posisjonere de transkutane pinnene. Hoffmanns utvendige fikseringsanordninger omfatter et sammenstillingsrammeverk plassert rundt én eller ett av det menneskelige legemets deler eller lemmer, og anordnet slik at ben eller benfragmenter holdes på plass utenfra ved hjelp av pinner eller grupper av transkutane pinner.

Der er mange typer transkutane pinner på markedet idag. Disse pinner omfatter generelt en gjenget del med en gjengetappdel i enden som er anordnet for å skjære en gjenge når den skrus inn i en bendel eller et benfragment. Før pinnen installeres, bores der først ut et hull med den ønskede diameteren, som i det vesentlige er lik eller større enn gjengens indre diameter, i benet eller benfragmentet. Pinnens ende settes deretter inn i det utborede hull og pinnens gjengede del skrus inn i hullet. Under denne operasjonen skjærer den i pinnens ende anordnede gjengetapp gjengen i det på forhånd borede hull. For å skru pinnen inn i hullet, brukes der vanligvis en "chuck" som inngriper med en del som har mangekantet tverrsnitt, f.eks. firkantet tverrsnitt, plassert i pinnens ene ende. I tidligere teknikks pinner kan den gjengede delens ende være utformet som spissen på et bor eller være utformet på andre måter som er kjent for de med kunnskap i faget.

Der er også en type pinne, som kalles en transfikserings-pinne hvor der foran den gjengede delen er en stang med en borspiss i sin frie ende. Transfikseringspinner kan settes inn uten at der på forhånd bores et hull i benet. Ved bruk av en transfikserings-pinne bores hullet av spissens ytterende, og gjengen skjæres av en gjengetappdel anordnet ved begynnelsen av gjengen. Transkutane og transfikseringspinner

av den ovenfor beskrevne type er kjent fra US 4,537,185,

US 2,388,482 og FR 2,517,535.

Tidligere teknikks transkutane pinner gir ikke utboring eller gjenging med svært høy kvalitet. Som ved all boring eller gjenging, øker temperaturen ved bore- eller gjenge-stedet, noe som kan forårsake nekroser og nedbrytningsskader i benvevet. I tillegg frembringer ikke tidligere teknikks pinner gjengede overflater av god kvalitet. Overflatene rives delvis ut og gir således ikke forankring av høy kvalitet mellom benfragmentet og pinnen når sistnevnte er satt inn.

Til slutt kan tidligere teknikks pinner, på grunn av sin dårlige boring eller gjenging, forårsake unødvendige belastninger i benet når de er på plass.

Den foreliggende oppfinnelsens formål er å foreslå en transkutan pinne som sikrer boring eller gjenging av høy kvalitet samtidig som den sikrer minimal temperaturøkning under innsettelsen.

Den transkutane pinne for fiksering av en bendel eller et benfragment ifølge foreliggende oppfinnelse, defineres nøyaktig i det vedføyde patentkrav1.

Tilstedeværelsen av avlastningsklaringen tillater gjengeskjæring av høy kvalitet og lettere penetrering for pinnen inn i benet. Videre, siden sponene ikke forblir inne i benet under operasjonen og således ikke utgjør noen hindring for den etterføl-gende skjærekanten, er temperaturøkningen mye mindre enn med tidligere teknikks pinner.

Pinnens gjenges fremre del kan ha form av en ledende konus hvor riflene gir skjærekantene som strekker seg over gjengingens ledende konus og over fremre del av nevnte gjengepartis sentriske sylinderformede del.

Forskjellige modifikasjoner kan adopteres ved fremstilling av riflene som danner skjærekantene. Riflene kan ha form av et skår som dannes av to i alt vesentlig vinkelrette overflater, eller ha form med en tverrsnittsform som er generelt avrundet. Spiralen og gjengene er slått i samme retning. Riflingen oppnås ved hjelp av sliping etter at gjengepartiet med dets ledende konus er fremstilt.

Oppfinnelsen kan anvendes for forskjellige pinnetyper, enten pinner som krever et forboret hull eller selvborende pinner. I det siste tilfellet er pinnen med fordel anordnet med en borspiss i det minste indirekte nær begynnelsen på gjengens ledende konus.

Oppfinnelsen omfatter likedan en transfikseringspinne hvor gjengens ledende konus følger etter en stang med diameter lik eller mindre enn gjengens innerdiameter på den gjengede delen hvor nevnte stang ender i en flat ogive-formet borspiss. Den flate ogive-formede spissen kan ha to klaringsutskjæringer plassert motsatt hverandre på dens øvre del.

Den flate ogive-formede spiss kan ha et tverrsnitt i form av et langstrakt parallellogram som definerer to motstående skjæreflater som begge etterfølges av en flate som danner en klaringsvinkel hvor nevnte skjæreflater og klaringsflater tilsammen danner en skjærekant og hvor skjæreflåtene rett ved siden av skjærekanten har en langstrakt skjeformet inntrykning for å modifisere skjærevinkelen for å la denne bli null eller få en positiv verdi.

De medfølgende tegningene viser, i form av eksempler, forskjellige utførelser av den transkutane pinnen ifølge oppfinnelsen.

I tegningene er:

fig. 1 et sideriss som viser en første utførelse av en transkutan pinne,

fig. 2 et sideriss som viser en andre utførelse av en transkutan pinne, dvs. en transfikseringspinne,

fig. 3 et forstørret riss av enden av den pinne som er vist i fig. 1 sett fra III i en første utførelse av en pinne installert etter at benet er forboret til en passende diameter og en slik pinne kalles vanligvis en halvpinne med butt ende,

fig. 4 et riss i likhet med fig. 3 av en andre utførelse av en transfikseringspinne som i tillegg forborer hullet før gjengingen og som kalles en selvborende og selvgjengende halvpinne,

fig. 5 et forstørret riss av en transfikseringspinnes gjengepartis forre ende i en første utførelse,

fig. 6 et riss i likhet med fig. 5 av en andre utførelse, fig. 7 et snittriss langs linjen VII-VII i fig. 5,

fig. 8 et snittriss langs linjen VIII-VIII i fig. 6,

fig. 9 et forstørret detaljriss av spissen av pinnen ifølge fig. 2 som vist ved pil IX, og

fig. 10 et snittriss gjennom spissen i fig. 9 langs linjen X-X.

Den transkutane pinne 1 vist i fig. l og 3, omfatter en gjenget del 2 som er pinnens forre del og en bakre del 3 som kalles den glatte del 3. Pinnen 1 er en sylindrisk pinne med liten diameter i forhold til lengden og den bakre eller glatte del 3 er utstyrt med et spor 4 og en firesidet endedel 5. Endedelen 5 gjør at en" chuck" kan brukes for å drive pinnen 1 inn i en bendel eller et benfragment, mens sporet 4 brukes for å holde "chucken" på plass. Den fremre del 2 av pinnen 1 (se spesielt fig. 3) omfatter en gjenge hvis fremre del har form av en avkortet innføringskjegle 7 som ender i en i alt vesentlig plan flate 8 vinkelrett på pinnens senterlinje.

I fig. 3, 5 og 6 er der plassert tre rifler 9 120° fra hverandre rundt omkretsen til pinnens fremre del for å utføre gjengeoperasjonen. Disse riflene 9 har form av to vinkelrette overflater 10 og 11, hvor overflate 10 definerer gjengetappens skjærende kant 12 ved dens frie ende (se også tverrsnitt i fig. 7). Hver av skjærekantene 12 etterfølges i pinnens rotasjonsretning av en avlastningsklaring 13 som går mot pinnens senterlinje inntil den skjærer flaten 11 tilhørende den etterfølgende riflen 9.

Riflene 9 frembringes fortrinnsvis ved hjelp av sliping.

Slipeoperasjonen utføres med en rundsliper som beveges tangentielt over enden av gjengen 6. Slipingen av riflene 9 gir god overflatekvalitet ved skjærekanten og utelukker behovet for en etterfølgende finbehandling. Avlastningsklaringen 13 lages på samme måte ved å bringe en sliper opp til enden av pinnen og så rotere sistnevnte mens sliperen bringes nærmere pinnens senterlinje.

Selv om fremstillingen av riflene 9 og av avlastningsklaringen ved hjelp av sliping har gitt meget gode resultater, vil det være klart for de som har kunnskap i faget at den også kan gjøres ved hjelp av fresing eller ved hjelp av andre passende midler.

Den typen pinne som er vist i fig. 3 brukes spesifikt for plassering i ben i slik stilling at pinnens spiss, når den kommer ut på den andre siden, ikke risikerer å ødelegge vevet nær benet.

Ved andre anvendelser kan det imidlertid være ønskelig å installere en såkalt transfikseringspinne, som er en i rekkefølge selvborende og selvgjengende pinne, som vist i fig.

2 og 4.

I fig. 4, som i den foranstående beskrivelse, omfatter pinnen en gjenge 6 som avsluttes på en rett avkortet konisk del 7. Den er allikevel forskjellig ved at den rett avkortede konus 7 er festet til en sylinderformet del 28 (som har en diameter større enn gjengens innerdiameter) som i sin tur avsluttes av en spiss 29 av generelt konisk form. Den sylinderformede del 28 tillater at interferens mellom boreoperasjonen og gjengeoperasjonen unngås i bens ytterlag av ordinær tykkelse, noe som ville vanskeliggjøre gjengeskjæring i benet. I denne utførelsen omfatter pinnen to symmteriske rifler 30.

Alternativt kan en transfikseringspinne som den som er vist i fig. 2 anordnes som omfatter i likhet med pinnen i fig. 1, en gjengedel 2, en bakre del 3 med et ringformet spor 4 nær enden og en firesidet endedel 5 beregnet på å mottas i en mate-<ll>chuck".

Den gjengede del 2 omfatter en gjenge 6 med en ledekonus 7 lik den som er detaljert i fig. 3. Her igjen kan gjengetappriflene lages ved hjelp av en rundsliper som beveges tangentielt til pinnens senterlinje og som startes fra stangen 16 som går foran den avkortede konus 7 og føres inn i gjengepartiet 6. Stangens 16 forkant ender i en skjærespiss 17 som er tilpasset for hullboring og er vist i større detalj i fig. 9.

Spissen 17 ved enden av transfikseringspinnens stangdel 16 som vist i fig. 2, har form av en ogive 22, hvor ogiven har to klaringsutsparinger 23 i sin øvre del (fig. 9). Den ogive-formede spiss 22 har noen spesielt interessante konstruksjons-særtrekk som ses i fig. 9 og i tverrsnittet i fig. 10 som viser en langstrakt paraIlellogramutforming som omfatter to skjæreflater 24 som begge definerer en skjærekant 25 etterfulgt av en klarings-flate 26. Hvis spissen roteres i rotasjonsretningen som er indikert ved pilen F, vil det bemerkes at flater 26 gir tilstrekkelig stor klaringsvinkel for å tillate at spon som produseres ved boringen av et ben med ogiven 22, går klar. På den annen side vil de med kjennskap til faget bemerke ved fig. 9 at de plane flater 24definerer skjæreflater med en negativ skjærevinkel alfa. For å modifisere denne skjærevinkel alfa, og bringe den til null eller til en positiv verdi, er der anordnet to langstrakte forsenkninger 27 nær skjærekanten 25. Skjærevinkelen alfa kan således korrigeres og velges i henhold til hva brukeren måtte foretrekke ved å endre dybden på forsenkningen 27.

Spissen ifølge fig. 9 og 10 med sin ogive form, sin klarings-flate 26 og sine forsenkninger 27 som bringer skjærevinkelen til null eller en positiv verdi, gir utboringer med meget høy kvalitet sammenlignet med tidligere teknikks bore-pinner. Den ogive-formede spissen er i tillegg spesielt passende fordi den styrer seg selv i benet og gjør at et hull bores langs en akse uten tverr-awik.

Pinnen som nettopp ble beskrevet med henvisning til fig. 1, 3 og 4 kan variere mellom 75 og 2 00 mm totallengde og med diametre fra 3 til 6 mm. Den rett avkortede konusen har typisk en vinkel på 12 grader.

Pinnen ifølge utførelsen i fig. 2 med en sentral gjengedel, kan være fra 175 til 350 mm totallengde, med diameter likedan fra 3 til 6 mm. Den fremre delen av pinnen som er vist i fig. 2, som omfatter stangen 16, har en diameter som er lik eller mindre enn det gjengede partis 6 gjengers innerdiameter. For en pinne med diameter 3, 4, 5 eller 6 mm kan delen 16 ha en diameter på henholdsvis 2, 3, 4 og 5 mm. Når det gjelder pinnen i fig. 2 er det en fordel å anordne en 6° rett avkortet ledekonus.

I de eksemplene som er gitt, er gjengen en enkel gjenge, men det er selvfølgelig mulig som alternativ å anordne fler-gjenger hvor gjengetappene suksessivt går i det samme gjengesporet flere ganger.

Claims (11)

1. Transkutan pinne (1) for fiksering av en bendel eller et benfragment, omfattende en gjenget del (2) hvis fremre del har form av en rett avkortet ledekonus (7), og hvor minst en rifle (9, 20, 30) definerer en skjærekant (12) som strekker seg over gjengens (6) ledekonus (7) og over begynnelsen av nevnte gjengens (6) sentrale sylinderformede del for å utføre en gjengeskjæreoperasjon når nevnte gjengede dels (2) ende penetrerer bendelen eller benfragmentet,karakterisert vedat riflen eller riflene (9, 20, 30) er innrettet i spiralform i forhold til gjengens akse med spiralen og gjengen slått i samme retning.

2. Pinne ifølge krav 1, karakterisert vedat den omfatter minst to rifler (9, 20, 30) jevnt fordelt over pinnens (1) omkrets.

3. Pinne ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat riflen har form av et skår (9) som dannes ved hjelp av to i alt vesentlig vinkelrette flater (10, 11).

4. Pinne ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat riflen har form av et skår (20) med en tverrsnittsform som er generelt avrundet.

5. Pinne ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat nevnte ledekonus' fremre del ender i en flate (8) vinkelrett på pinnens akse og er ment å passe inn i et hull som på forhånd er boret i bendelen.

6. Pinne ifølge krav 5, karakterisert vedat kanten mellom nevnte flate (8) og ledekonusen er avrundet.

7. Pinne ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat der foran gjengedelens (2) ledekonus (7) er en stang (16) med diameter lik eller mindre enn gjengedelens indre gjengediameter hvor nevnte stang (16) ender i en flat borspiss (17, 22) utformet som en ogive.

8. Pinne ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat der foran nevnte ledekonus' fremre del er, i det minste indirekte, en borekonus (29) som omfatter nevnte rifle eller rifler for slik å danne en borspiss.

9. Pinne ifølge krav 8, karakterisert vedat der foran nevnte ledekonus er en generelt sylinderformet del (28) plassert mellom den rett avkortede ledekonus (7) og nevnte borekonus (29) .

10. Pinne ifølge krav 9, karakterisert vedat den sylinderformede delens (28) diameter er større enn gjengens (6) innerdiameter.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av en transkutan pinne av den type som angis i krav 1, karakterisert vedat riflen (9, 20, 30) skapes ved sliping etter at gjengen (6) med ledekonus (7) er fremstilt.