NO170566B - Stabil tannpasta som virker mot dannelse av plaque - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelse angår en kosmetisk tannpasta

som virker mot plaque og som inneholder den synergistisk antibakterielle kombinasjon av hexitidin, et sinksalt, en fluoridgivende forbindelse, et overflateaktivt middel som er spesielt valgt fra gruppen bestående av en anionisk, ikke-ionisk og zwitterionisk detergent og en blanding derav, et fuktighetsbevarende middel av polyethylenglykol, et ikke-ionisk geldannelsesmiddel og et forlikelig dentalslipemiddel og med en pH på 5-6.

Oppfinnelsens bakgrunn

Hexitidin som er et amino-hexahydro-pyrimidin-

derivat, er et antibakterielt middel med et bredt spektrum og er blitt innarbeidet i en rekke produkter innbefattende munnvann ("Oraldene", "Sterisil") og tannpleiemidler ("Mentadent-P"). I US-patentskrift 2 837 463 er terapeutiske blandinger beskrevet som innbefatter munnvann og tannpleiemidler og som inneholder de nevnte antibakterielle hexahydropyrimidinfor-bindelser. I britisk patent nr. 771 768 er også terapeutiske dentalblandinger beskrevet som inneholder en 5-methyl-5-amino-hexahydropyrimidinforbindelse, idet de dentale blandinger innbefatter pastaer, pulvere, væsker, tyggegummier, tabletter.og pastiller..

5-aminohexahydropyrimidinene og en fremgangsmåte for fremstilling av disse er beskrevet i US-patent nr. 2 387 043.

Anvendelsen av hexetidin (5-amino-l,3-bis(2-ethyl-hexyl)-5-methyl-hexahydropyrimidin) som et valgfritt antibakterielt tilsetningsmiddel i orale blandinger er kjent innen teknikkens stand, som beskrevet i US-patenter 3 622 661, 3 984 537, 3 989 814, 4 490 353, og 4 528 182, og i britiske patenter 1 533 634 og 1 461 896.

I US-patent 4 522 806, europeisk patentsøknad

049 830 og britisk patent 2 084 870 er orale blandinger beskrevet som inneholder hexetidin, og sinksalter for å hemme dannel-

se av tannplaque uten tilflekking av tennene, i en vandig oral bærer ("vehicle") som inneholder glycerol og eventuelt en fluoridforbindelse.

Forsøk på å fremstille et stabilt tannpleiemiddel

som virker mot dannelse av plaque og som er basert på disse bestanddeler under anvendelse av glycerol som er det mest vanlige fuktighetsbevarende middel for tannpleiemidler, har imidlertid ikke vært kronet med suksess. Glycerolholdige blandinger var myke og skilte seg under akselererte aldrings-forsøk. Det har vist seg at når et fuktighetsbevarende middel av polyethylenglycol anvendes, kan blandinger fremstilles som er kosmetisk stabile og som med godt resultat passerer de akselererte aldringsforsøk.

Det har dessuten vært vanskelig å fremstille et tannpleiemiddel som inneholder hexetidin (5-amino-l,3-bis(2-ethyl-hexyl)-5-methyl-(hexahydropyrimidin), sink (Zn<++>) og fluorid (F ) hvori tilgjengelig hexetidin blir minimalt deaktivert

++ —

eller spaltet og oppløselig sink (Zn ) eller fluorid (F ) blir minimalt kompleksbundet eller tapt på grunn av reaksjon med bestanddeler i henhold til oppskriften. For å overvinne dette problem har det vist seg at ved å kombinere et overflateaktivt middel valgt fra gruppen bestående av anioniske, ikke-ioniske og zwitterioniske detergenter og blandinger derav som opplø-seliggjørende middel for det vannuoppløselige hexetidin, under anvendelse av en polyethylenglykol som fuktighetsbevarende middel og et ikke-ionisk geldannelsesmiddel, som hydroxyethylcellulose, og ved å kombinere et forlikelig dentalslipemiddel, fortrinnsvis hydratisert alumina, calsinert alumina eller hydratisert silicagel, og ved å opprettholde en pH under 6, fortrinnsvis mellom 5 og 6, blir hexetidinets antimikrobielle aktivitet bevart og forsterket i kombinasjon med sinksaltene (Zn<++>) og fluoridet (F ) i tannpleiemidlet.

Innen teknikkens stand finnes ingen beskrivelse av

et kosmetisk tannpleiemiddel som virker mot

dannelse av plaque og som, som de vesentlige bestanddeler, inneholder én antimikrobiell kombinasjon av hexetidin, et sinksalt og en fluoridgivende forbindelse, et overflateaktivt middel, et fuktighetsbevarende middel av polyethylenglykol, et ikke-ionisk geldannelsesmiddel og et forlikelig dentalslipemiddel,

og hvor tannpleiemidlet har en pH under 6.

Oppsummering av oppfinnelsen

Det har nå vist seg at tannpastaer som inneholder

den antimikrobielle kombinasjon av hexetidin, et sinksalt og en fluoridforbindelse er effektiv som et middel mot dannelse av plaque, kan stabiliseres terapeutisk mot deaktiver-ing av antimikrobiell aktivitet og dessuten stabiliseres kosmetisk mot separering av bestanddeler og faseseparering under aldring, ved den kombinerte anvendelse av et overflateaktivt middel sammen med et forlikelig dentalslipemiddel, et fuktighetsbevarende middel av polyethylenglycol, et ikke-ionisk geldannelsesmiddel (f.eks. hydroxyethylcellulose) og ved å holde blandingens pH på 5-6.

Det er derfor et hovedmål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en kosmetisk stabil tannpasta som virker mot dannelse av plaque, basert på kombinasjonen av hexetidin, sinksalt og et fluorid som inneholder et fuktighetsbevarende middel av polyethylenglycol.

Det tas ved oppfinnelsen også sikte på å tilveiebringe en stabil tannpasta mot dannelse av plaque og basert på den antibakterielle kombinasjon av hexetidin, Zn<++> og F og inne-holdende et anionisk, ikke-ionisk eller zwitterionisk overflateaktivt middel (detergent), et ikke-ionisk geldannelsesmiddel og med en pH av 5 - 6.

Et ytterlugere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en stabil tannpasta mot dannelse av plaque og basert på den antibakterielle kombinasjon av hexetidin, Zn<++> og F som, som de vesentlige bestanddeler, inneholder et forlikelig dentalslipemiddel, som kalsinert alumina, hydratisert alumina eller hydratisert silicagel, et fuktighetsbevarende middel av polyethylenglycol, et ikke-ionisk geldannelsesmiddel, som hydroxyethylcellulose, og et overflateaktivt middel som er spesielt valgt fra gruppen bestående av anioniske, ikke-ioniske og zwitterioniske detergenter.

Det tas ved oppfinnelsen dessuten sikte på å redusere eller eliminere mulige bivirkninger, som tilflekking av tennene og en bittersmak, ved å anvende lave konsentrasjoner av hexetidin i tannpastaen.

For å oppnå de ovennevnte og andre mål i henhold til oppfinnelsen omfatter den stabile tannpasta ifølge oppfinnelsen som virker mot dannelse av plaque, som de vesentlige bestanddeler en effektiv antibakteriell mengde av kombinasjonen av hexetidin, et sinksalt og en fluorgivende forbindelse, et overflateaktivt middel, et ikke-ionisk geldannelsesmiddel, et fuktighetsbevarende middel av polyethylenglycol og et forlikelig dentalslipemiddel, og tannpastaen har en sur pH av 5-6.

Oppfinnelsen angår således en stabil tannpasta som virker mot dannelse av plaque, og den stabile tannpasta er særpreget ved at den som de vesentlige bestanddeler omfatter en effektiv antibakterielle mengde, basert på tannpastaen, av kombinasjonen av 0,01 - 0,7 5 vekt% hexetidin, 0,1-5 vekt% av et vannoppløselig sinksalt, sinkfluorid eller sinksitrat, 0,05-2 vekt% av en fluoridgivende forbindelse, 0,5-5 vekt% 'av et overflateaktivt middel valgt fra gruppen bestående av anioniske, ikke-ioniske og zwitterioniske detergenter, et ikke-ionisk geldannelsesmiddel, en fuktighetsbevarende polyethylenglycol med en gjennomsnittlig molekylvekt opp til 1000 og et forenlig dentalslipemiddel, og at den har en pH av 5-6.

Hexetidin er et vannuoppløselig, antibakterielt middel-med et bredt spektrium og med den kjemiske formel

dvs.

5-amino-l,3-bis(2-ethylhexyl)-5-methylhexahydropyrimidin. Det har vært anvendt som antibakterielt middel i orale blandinger mot plaque og gingivit, som omtalt ovenfor. Hexetidin er imidlertid et kjemikalium med en bitter smak, og dette begrenser dets anvendelse til lave konsentrasjoner for å redusere dets bitre smak til et minimum, hvilket på sin side begrenser dets terapeutiske aktivitet. Lave konsentrasjoner av hexetidin,

dvs. 0,1 - 0,75 vekt%, i kombinasjon med vannoppløselige sink-

salter i en mengde av 0,1 - 1,7 vekt% gir imidlertid synergistisk øket antimikrobiell aktivitet, hvilket er vist i Tabell I, når undersøkelser foretas mot Strep. mutans, som er den bakterie som finnes i tannplaque.

Kombinasjonen av hexetidin med et sinksalt som et middel mot plaque i munnpleiemidler er beskrevet i US-patent 4 522 806 og i europeisk patent 049 830. Sinksaltet i den antibakterielle kombinasjon med hexetidin kan være et hvilket som helst vannoppøselig sinksalt, som sinkklorid, sinkacetat eller sinksulfat etc. Sinkfluorid og sinkcitrat er mindre opp-løselige, men kan også anvendes.

I Tabell I er MIC (minimumshemningskonsentrasjonen)— resultatene med Strep. mutans gjengitt.

Alle de aktive bestanddeler (AI) er i vann/alkohol/ propylenglycolblandinger.

Den lavere MIC-verdi (0,12 ppm) er en indikasjon på sterkere antibakteriell aktivitet. Den angitte FIC (fraksjonsmessig inhibierende konsentrasjon) er blitt beregnet ut fra MIC-dataene for hvert, forhold. MIC-resultatene viser at den antimikrobielle aktivitet for kombinasjonen ikke utgjøres av den samlede sum av enkelt-komponentenes antibakterielle aktivitet, men er et synergistisk mer effektivt antibakterielt middel ved lavere konsentrasjoner. En minimumskonsentrasjon på 0,60 ppm hexetidin alene er nødven-dig for fullstendig bakteriehemning, og en minimumskonsentrasjon på 40 ppm sink<++> alene er nødvendig for å oppnå fullstendig bakteriell hemning. En konsentrasjon av 0,12 ppm hexetidin i kombinasjon med 0,12 ppm sink<++> gir imidlertid fullstendig bakteriell hemning. Denne økning i den antibakterielle aktivitet for hexetidinet på grunn av nærværet av sink++ reduserer den mengde som er nødvendig for å gi en terapeutisk virkning, og derved reduseres den bitre smak til et minimum som er forbun-det med hexetidin.

Det tredje medlem av den antibakterielle kombinasjon er en fluoridgivende forbindelse som er særpreget ved at den er istand til å frigi fluoridioner i vann og ved en vesentlig fri-het fra å reagere med andre forbindelser i tannpastaen.

Blant disse materialer er uorganiske fluoridsalter, som opp-løselige alkalimetall-, jordalkalimetall- og tungmetallsalter, f.eks. natriumfluorid, kaliumfluorid, ammoniumfluorid, blyfluo-rid, et kobberfluorid som kobber(II)-fluorid. sinkfluorid, et tinnfluorid som tinn(IV)-fluorid eller tinn(II)-klorfluorid, bariumfluorid, natriumfluorsilicat, ammoniumfluorsilicat, natriumfluorzirconat, natriummonofluorfosfat, aluminiummono- og -difluorfosfat og fluorert natriumcalsiumpyrofosfat. Alkali-metallfluorider, som natrium- og kaliumfluorider, natriummonofluorfosfat og blandinger derav, er foretrukne. Når den fluoridgivende forbindelse er sinkfluorid, er den fluoridgivende forbindelse og sinksaltet som er tilstede i henhold til oppfinnelsen, ett og de samme.

Mengden av fluorgivende forbindelse er i noen grad avhengig av typen av forbindelse, dens oppløselighet og av tannpastaen, men mengden må være en ugiftig mengde. I en tannpasta betraktes en mengde av en slik forbindelse som vil frigi maksimalt 1 vekt% av preparatet som tilfredsstillende. Det fore-trekkes å anvende tilstrekkelig med forbindelse til å frigi fra 0,005% til 1%, og fortrinnsvis ca. 0,1%, fluoridion. For tannpastaen ifølge oppfinnelsen er denne komponent tilstede i en mengde av 0,05-2 vekt%, basert på vekten av tannpastaen,

og fortrinnsvis innen området 0,5-1 vekt%. For natriummonofluorfosfat er forbindelsen fortrinnsvis tilstede i en mengde av ca. 0,76 vekt%.

Det har dessuten vist seg at tannpastaens pH skal holdes mellom 5 og 6 for å bevare sinkionenes og hexetidinets reaktivitet i tannpastaen. Tannpastaens pH kan reguleres til 5-6 med en egnet syre, som eddiksyre, sitronsyre, saltsyre eller fosfor-syre etc, dersom dette skulle være nødvendig. Tilgjengelig-heten av sinkionet, hexetidinet og fluoridet er blitt påvist ved in vitro forsøk med tannpastaoppskrifter som på tilfredsstillende måte har passert de akselererte aldringsforsøk.

Tannpastaen i henhold til oppfinnelsen inneholder et forlikelig tannpoleringsmiddel eller - slipemiddel, og

hvori den flytende bærer kan omfatte vann, typisk i en mengde av 10 - 35 vekt% av blandingen, og en polyethylenglycol som det fuktighetsbevarende middel i en mengde av 20 - 30 vekt%.

De fuktighetsbevarende polyethylenglycolmidler anvendt ifølge oppfinnelsen har en gjennomsnittlig molekylvekt av opp til 1000,

f.eks. 200 - 1000, fortrinsnvis 400 - 800, og mest foretrukket 550 - 650. Disse produkter kan fåes fra Union Carbide Chemicals Company som Carbowax<®->600 eller Carbowax<®->400 etc.,

og de kan lett blandes med vann. Spesielt fordelaktige flytende bestanddeler omfatter blandinger av vann med polyethylenglycol.

Et ikke-ionisk geldannelsesmiddel (fortykningsmiddel) innbefattende naturlige eller syntetiske gummier som hydroxyethylcellulose, hydroxymethylcellulose eller methylcellulose etc, kan anvendes i en mengde av 0,5 - 5 vekt%. Det foretrukne geldannelsesmiddel er hydroxyethylcellulose.

I en tannpasta er væskene og de

faste stotrer anvendt i et slikt forhold til hverandre at det fåes en kremlignende eller gelert masse som kan ekstruderes fra en trykkbeholder eller fra en sammenklembar tube.

En vesentlig bestanddel i den. foreliggende stabile tannpast a er et overflateaktivt middel som er spesielt valgt fra gruppen bestående av en anionisk, ikke-ionisk eller zwitterionisk detergent, i en mengde av 0,5 - 5 vekt%. Det overflateaktive middel er forlikelig med den antibakterielle kombinasjon av hexetidin, sinksalt og fluoridforbindelse, det gjør hexetidinbestanddelen oppløselig, det reagerer med sinksaltet eller med andre komponenter i den antibakterielle kombinasjon, eller deaktiverer hexetidinet.

Egnede anioniske detergenter er vannoppløselige salter av høyere fettsyremonoglyceridmonosulfater, som natriumsaltet av det monosulfaterte monoglycerid av hydrogenerte kokosnøtt-oljefettsyrer, høyere alkylsulfater som natriumlaurylsulfat, alkylarylsulfonater som natriumdodecylbenzensulfonat, høyere alkylsulfoacetater, høyere fettsyreestere av 1,2-dihydroxy-propansulfonater, og i det vesentlige mettede høyere alifatiske acylamider av lavere alifatiske aminocarboxylsyrer, som slike som har 12 - 16 carbonatomer i fettsyre-, alkyl- eller acyl-radikalene. Eksempler på de sistnevnte amider er N-lauroyl-sarcosin og natrium-, kalium- og ethanolamidsaltene av N-lauroyl-, N-myristoyl- eller N-palmitoylsarcosin.

Ikke-ioniske overflateaktive midler innbefatter kondensater av sorbitanmonostearat med 20 - 60 mol ethylenoxyder (f.eks. "Tweens") som polyoxyethylen (20)-sorbitanmonoisostearat eller polyoxyethylen (40)-diisostearat. Kondensater av ethylenoxyd med propylenoxydkondensater av propylenglycol (Pluronic<®>) kondensater av høyere fettalkoholer eller -ethere med ethylenoxyd, kondensater av alkylthiofenoler med 10 - 15 ethylenoxydenheter, og ethylenoxydaddender av monoestere av hexahydriske alkoholer og innvendige estere derav, som sorbitan-monolaurat, sorbitolmonooleat, mannitanmonopalmitat eller sorbitanmonoisostearat.

Zwitterioniske overflateaktive midler innbefatter be tainene og sulfobetainene. Typiske alkyldimethylbetainer innbefatter decylbetain eller 2-(N-decyl-N,N-dimethylammonio)-acetat, kokosnøttbeatin, myristylbetain, palmitylbetain, laurylbetain, cetylbetain eller stearylbetain etc. Amid-betainene innbefatter på lignende måte kokosamidethylbetain, kokosamidpropylbetain eller lauramidpropylbetain etc. Disse sulfobetainer har lignende struktur som betainene, men de har en sulfonatgruppe istedenfor carboxylatgruppen og innbefatter alkylsulfobetainer, alkylamidsulfobetainer og alkylamino-sulfobetainer.

En annen vesentlig bestanddel i de foreliggende tann-tannpastaer er polyethylenglycolen som det eneste fuktighetsbevarende middel for å gi kosmetisk (fysikalsk) stabilitet til blandingen. Glycerol som er det mest vanlige fuktighetsbevarende middel for tannpleiemiddelblandinger; kan være uforlikelig med den antibakterielle kombinasjon av hexetidin/sinksalt/fluorid og oppviser faseseparering under de akselererte aldringsforsøk. Den fuktighetsbevarende polyethylenglycol utgjør 2 0 - 30 vekt% av blandingen.

En annen vesentlig bestanddel i den foreliggende tannpasta er et geldannelsesmiddel som er en ikke-ionisk gummi, i en mengde opp til 5 vekt%, fortrinnsvis 0,5-3 vekt%. Det har vist seg at store organiske anioniske molekyler, som carboxymethylcellulose, har potensialet til å deaktivere den antibakterielle aktivitet. Hydroxyethylcellulose som er et ikke-ionisk organisk molekyl, er derfor det foretrukne geldannelsesmiddel. Andre ikke-ioniske geldannelsesmidler kan anvendes, som hydroxymethylcellulose eller lignende geldannelsesmidler.

En annen vesentlig bestanddel i den foreliggende tannpasta er et vannuoppløselig dentalslipemiddel eller

-poleringsmateriale som er forlikelig med blandingen. Slipe-midlet eller poleringsmidlet utgjør 40 - 60 vekt% av tannpastaen. Egnede poleringsmidler innbefatter hydrati-

sert alumina, kalsinert alumina, silica, innbefattende surt, nøytralt og alkalisk silica, hydratisert silicagel, dihydrati-sert dikalsiumfosfat, natrium- eller kaliummetafosfat, tri-kalsiumfosfat eller andre fosfatsalter, kalsiumcarbonat, aluminiumsilikat, zirconiumsilikater, plaster som polymetha-crylat, bentonitt og blandinger derav. Foretrukne polerings-materialer innbefatter kalsinert alumina, hydratisert alumina og vannholdig silicagel.

Det har vist seg at bare ved å anvende den spesifikke kombinasjon av bestanddeler av overflateaktivt middel, polyethylenglycol, ikke-ionisk geldannelsesmiddel og et forlikelig slipemiddel kan en stabil tannpasta fåes som virker mot dannelse av plaque og er basert på den antibakterielle kombinasjon av hexetidin/sinksalter/fluorid.

Forskjellige andre materialer kan være innarbeidet

i tannpastaene ifølge oppfinnelsen, innbefattende farve-eller hvitemidler, som titandioxyd, konserveringsmidler, parfymer, smaksmidler og søtningsmidler og blandinger derav og

surgjøringsmidler, i minimale mengder opp til 5 vekt%, fortrinnsvis opp til 1 vekt%, forutsatt at de ikke uheldig på-virker de antibakterielle egenskaper og stabilitetsegenskaper for den foreliggende nye tannpasta. Det er ønskelig at smaks-midlet hovedsakelig er en smaksolje, som peppermynteolje, grønn mynteolje eller blandinger derav.

Tannpastaen ifølge oppfinnelsen fremstilles ved hjelp av vanlige metoder for fremstilling av tannpastaer. Nærmere bestemt kan en tannpasta fremstilles ved å dispergere et geldannelsesmiddel i en væske (fuktighetsbevarende middel og/ eller vann) for så å tilsette til og blande med den nevnte dispersjon en vandig oppløsning av vannoppløselige bestanddeler, som fluorider, sinksalter eller saccharin etc, etter-fulgt av tilsetning av poleringsmidlet under blanding, og til sist tilblandes det overflateaktive middel, hexetidinet og smaksmiddel, og sluttblandingen blir fylt på tuber eller emballert på annen måte.

Når de foreliggende tannpastaer anvendes, blir.de regelmessig påført på tannemalje ved børsting av tennene i 30 - 90 sekunder minst én gang daglig for å befordre munnhygienen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

I de nedenstående eksempler er alle mengder for de forskjellige bestanddeler basert på vekt dersom intet annet er spesifisert.

Eksempler 1 og 2

Tannpasta

Disse tannpastaer lages ved å tilsette en vandig opplsøning av natriumsaccharin, natriumfluorid og sinkklorid eller sinkacetat til dispersjonen av hydroxyethylcellulose i polyethylenglycol-600 og ved å blande i ca. 1/2 time. Denne

blanding tilsettes til en blanding av hydratisert alumina og kalsinert alumina og blandes i ca 20 minutter under vakuum. Natriumlaurylsulfatet, smaksstoffet og hexetidinet blir tilsatt til denne blanding og blandet i ytterligere 10 minutter under vakuum. Sluttproduktets pH reguleres til 5-6 med saltsyre.

Tannpastaene er antimikrobielt aktive, og etter aldring i 9 uker ved 49° C er de kosmetisk stabile og har de følgende stabiliteter for de aktive bestanddeler:

Eksempler 3 og 4 Tannpasta

Eksemplene 3 og 4 ble fremstilt på lignende måte som ved anvendelse av metoden ifølge eksemplene 1 og 2. Tann - pastaene er antimikrobielt aktive, og etter aldring i 9 uker ved 49° C er de kosmetisk stabile og har de følgende stabiliteter for de aktive bestanddeler:

Eksempel 5 Tannpasta Eksempel 6

Variasjoner i de ovenstående oppskrifter kan gjøres. For eksempel kan andre poleringsmidler, som vannholdig silicagel, anvendes istedenfor de spesifikke poleringsmidler i henhold til eksemplene. På lignende måte kan andre anioniske, ikke-

ioniske eller zwitterioniske overflateaktive midler erstatte de spesifikt angitte overflateaktive midler i eksemplene.

Claims (11)

1. Stabil tannpasta som virker mot dannelse av plaque, karakterisert ved at den som de vesentlige bestanddeler omfatter en effekt antibakteriell mengde, basert på tannpastaen, av kombinasjonen av 0,1-0,75 vekt% hexetidin, 0,1-5 vekt% av et vannoppløselig sinksalt, sinkfluorid eller sinksitrat, 0,05-2 vekt% av en fluoridgivende forbindelse, 0,5-5 vekt% av et overflateaktivt middel valgt fra gruppen bestående av anioniske, ikke-ioniske og zwitterioniske detergenter, et ikke-ionisk geldannelsesmiddel, en fuktighetsbevarende polyethylenglycol med en gjennomsnittlig molekylvekt opp til 10 0 0 og et forenlig dentalslipemiddel, og at den har en pH av 5-6.

2. Tannpasta ifølge krav 1, karakterisert ved at dentalslipemidlet utgjør 40-6 0 vekt% av tannpastaen og er hydratisert alumina eller en blanding av hydratisert alumina og kalsinert alumina.

3. Tannpasta ifølge krav 1, karakterisert ved at den fuktighetsbevarende polyethylenglycol utgjør 20-30 vekt% av tannpastaen.

4. Tannpasta ifølge krav 1, karakterisert ved at geldannelsesmidlet er hydroxyethylcellulose i en mengde av 0,5 - 5 vekt%.

5. Tannpasta ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-ioniske overflateaktive middel er valgt fra gruppen bestående av polyoxyethylen (20)-sorbitanmonoisostearat og polyoxyethylen (40)-sorbitandiisostearat.

6. Tannpasta ifølge krav 1, karakterisert ved at det anioniske overflateaktive middel er natriumlaurylsulfat.

7. Tannpasta ifølge krav 1, karakterisert ved at det zwitterioniske overflateaktive middel er kokosamidpropylbetain.

8. Tannpasta ifølge krav 1, karakterisert ved at sinksaltet er sinkacetat.

9. Tannpasta ifølge krav 1, karakterisert ved at sinksaltet er sinkklorid.

10. Tannpasta ifølge krav 1, karakterisert ved at sinksaltet og den fluoridgivende forbindelse er sinkfluorid.

11. Tannpasta ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at den fuktighetsbevarende polyethylenglycol har en gjennomsnittlig molekylvekt av 400-800.