NO170318B - Fremgangsmaate og anordning for toerr denitrering av arseninneholdende utloepsgass - Google Patents

Description

Ved tørr denitrering med ammoniakk av eksosgass inneholdende arsenforbindelser i nærvær av en denitreringskatalysator vedrører foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for slik denitrering som angitt i krav 1' s ingress og som er istand til å forhindre en anvendt katalysator fra å brytes ned, samt en metode og en anordning for å regenerere en denitreringskatalysator som allerde har blitt nedbrutt av arsenfor-bindelsen i eksosgassen som blir behandlet slik sam angitt i krav 2 og 3.

Som metode til å redusere NOx i eksosgas fra kokekjeier anvendes vanligvis tørrdenitreringsmetoden som anvender ammoniakk som denitreringsmiddel. Siden katalysatorer som brukes i denne metode er aktive ved gasstemperaturer mellom 200 og 450°C, er en denitreringsreaktor vanligvis anbragt mellom et utløp for en drivstoffsparer for kokekjelen og et innløp for en luft-forvarmeanordning. I det følgende

skal en typisk strømning i en grunnleggende denitreringsme-tode av denne type forklares under referanse til fig. 1.

I fig. 1 blir eksosgass sam kommer ut fra en drifstoff sparer 6 til en kokekjele 1 sendt til en denitreringsreaktor 3 som er anbragt i oppstrøms beliggenhet for en luftforvarmer via en eksosgasskanal 7 og blir denitrert der. Ammoniakk, som er et reduksjonsmiddel, tilføres fra en ammoniakktilfø-ringsanordning 2 som er anbragt på eksosgasskanalen i den oppstrøms posisjon for denitreringsreaktoren. NOx i eksosgassen nedbrytes til vann og nitrogen av ammoniakken som således blir tilført og denitreringskatalysatoren fylles inn i denitreringsreaktoren 3.

Eksosgassen som har blitt denitrert i denitreringsreaktoren 3 passerer gjennom luftforvarmeren 4 og eksosgasskanalen 7 og frigjøres for støv i en støvsamler 5, og sendes til neste prosess, såsom våt desulfurering.

Som vist i fig. 3, er det i tillegg mulig å sende luften for forbrenning inn i kokekjelen 1 med en krafttrekkvifte (kalt

F.D.F. nedenfor) 9 gjennom en luftkanal 8 etter å forvarme denne i luftforvarmeren 4.

Når denitreringsreaktoren 3 er koblet til eksosgassrennen 7 mellom et utløp for kokekjelebrennstoffspareren 6 og et inntak for luftforvarmeren 4, dersom brenselet inneholder arsenforbindelser, inneholder eksosgassen ved inntaket til denitreringsrektoren 3 også arsenforbindelser. Disse arsenholdige gassforbindelser akkumulerer på denitreringskatalysatoren som er fylt i denitreringsreaktoren 3 og hemmer virkningen av katalysatoren etter en relativt kort tidsperiode. Denne nedbrytnning av effekten til katalysatoren kan ikke unngås under normale driftsbetingelser for denitreringsreaktoren 3. Følgelig er erstatning av katalysatoren eller lignende nødvendig for å unngå senket effektivitet og dette forårsaker kostnadsproblemer.

Videre, for å unngå innvirkningen av arsenforbindelsene har muligheten av å sende eksosgassen fra et uttak for en våt desulfureringsanordning til en denitreringsanordning etter å forvarme denne blitt vurdert. Imidlertid gjør denne mulighet en gjenomppvarmninsanordnng og gjenoppvarming av brennstoffet nødvendig. Disse, såvel som erstatningen av katalysatoren beskrevet ovenfor, fører til en vesentlig økning i kostnadene.

Det er et mål for foreliggene oppfinnelse å fremskaffe en fremgangsmåte for denitrering av eksosgass som angitt i krav l's karakteriserende del, hvor en denitreringskatalysator som uunngåelig blir nedbrutt av arsenforbindelsene i ovenfor nevnte grunnleggende denitreringsprosess, kan regenereres, og effektern av denitreringskatalysatoren kan opprettholdes ved et høyt nivå over en lang tidsperiode ved enkle og økonomiske midler uten å ta katalysatoren ut av systemet.

Det er annet mål for foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en metode og en anordning for å regenerere en nedbrutt denitreringskatalysator ved enkle og økonomiske midler uten

å ta katalysatoren ut av systemet.

Oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse oppdaget, som et resultat av undersøkelser på nedbrytningen av denitreringskatalysatorer med arsenforbindelser, at grunnen til slik nedbrytning er en akkumulemg av arsenkomponenter i høy konsentrasjon på overflaten av katalysatoren. Den etterføl-gende forskning på hvordan slike årsaker kan fjernes, gjorde det klart at den opprinnelige katalytiske virkningsgrad kan gjenvinnes ved å la arsenforbindelsene diffundere inn i det innvendige av katalysatoren og således redusere konsentrasjonen av arsenkomponenter på overflaten av katalysatoren. I tillegg er det bekreftet at arsenkomponentene som er akkumulert på overflaten, lett og over en kort tidsperiode kan diffunderes inn i det innvendige av denitreringskatalysatoren ved å justere fuktigheten av atmosfæren hvor denitreringskatalysatoren plasseres, ved å bruke vann inneholdende den naturlige katalysator i seg selv og ved å opprettholde lav temperatur på samme tid. Disse funn har ført til foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer:

(1) en tørrdenitreringsmetode for å denitrere eksosgass inneholdende arsenforbindelser med ammoniakk i nærvær av en denitreringskatalysator, og som er særpreget ved at damp tilføres denitreringsreaktoren, slik at atmosfæren i denne reaktor har en relativ fuktighet som er lik eller større enn 40%, (2) en fremgangsmåte for å regenerere en denitreringskatalysator som har blitt brutt ned av arsenkomponenter under tørr denitrering av eksosgass inneholdende arsenforbindelser med ammoniakk i nærvær av denitreringskatalysatoren, som er særpreget ved at damp tilføres en tørrdenitreringsreaktor, slik at atmosfæren i denne reaktor fylt med katalysatoren har en relativ fuktighet som er lik eller større enn 40%, og eventuelt at temperaturen til atmosfæren i denitreringsreaktoren på samme tid holdes lik eller mindre enn 100°C, (3) en anordning for å regenerere en denitreringskatalysator brutt ned av arsenkomponenter i en tørrdenitrerings-reaktor for tørr denitrering av eksosgass inneholdende arsenforbindelser, med ammoniakk i nærvær av denitreringskatalysatoren, og som er særpreget ved at tilføringsanord-ninger for kjølig luft og tilføringsanordninger for damp er koblet til en eksosgasskanal på den oppstrøms side av denne tørrdenitreringsreaktoren, og hvor minst én dampkoker er anbragt i denne eksosgasskanal på den oppstrøms side av disse anordninger.

I (1) ovenfor er det ønskelig å blåse damp inn i eksoska-nalen ved å bruke en ammoniakktilføringsdyse under opprett-holdelse av den relative fuktighet av atmosfæren i denitreringsreaktoren hvor denitreringskatalysatoren er plassert i ovenfor angitte område.

I (1) til (2) justeres den relative futighet til å være Hk eller mer enn 40% fordi eksperimentelle resultater bekrefter at dette område er mest gunstig. Dersom den relative fuktighet er mindre enn 40 %, blir diffusjonseffekten av arsenforbindelsene til det innvendige av denitreringskatalysatoren minimal.

I tillegg, i (2) opprettholdes temperaturen ved eller mindre enn 100 °C under samme fuktighetsbetingelser som ovenfor. Dette er også bekreftet eksperimentelt og skal belyses av utførelseseksemplene nedenfor.

Videre i (2) og (3) ovenfor, mens en damptilføringsdyse kan anbringes i kanalen for å blåse damp inn i kanalen for å opprettholde den relative fuktighet av atfmosfæren i tørr-denitreringsreaktoren ved eller over 40%, kan ammoniakktilf øringsdysen som allerede er anbragt også bli brukt, og da kan det blåses gjennom denne dyse.

I tillegg, for å føre temperaturen av atmosfæren i tørrdeni-treringsreaktoren til eller under 100°C, er det også mulig å stoppe driften til en kilde til eksosgass, såsom kokeren, og sende kjølig luft gjennom kokeren og kanalen inn i tørrdenitreringsreaktoren. Dersom kjølig luft tilføres gjennom kokeren, bør imidlertid, siden det tar lang tid å varme opp kokeren til en ønsket temperatur når denne igjen oppstartes, separate lufttilføringsanordninger være anbragt ved en posisjon oppstrøms for tørrdenitreringsreaktoren.

Det bør bemerkes at den relative fuktighet kan bli hevet opp til 100% kun dersom støvet festet til overflaten av denitreringskatalysatoren er fullstendig fjernet. Dersom noe støv er tilstede på overflaten av katalysatoren, bør relativ fuktighet over 90% unngås. Grunnen til dette er at hvis den relative fuktighet er større enn 90%, selv om diffusjonseffekten av arsenkomponenten er høy, vil visse forbindelser, såsom alkali og jordalkalimetall-forbindelser som er skadelige for denitreringskatalysatoren og som stammer fra støvet festet til katalystoroverflaten, også diffundere inn i det indre av katalysatoren med fuktighet. Dette kan minimalisere gjenvinningen av katalysatorvirk-ningen eller også nedbryte katalysatoren ytterligere.

Som denitreringskatalysatorer i foreliggende oppfinnelse kan en mengde katalysatorer bli brukt. Blant disse er typiske katalysatorer slike som inneholder en eller to oksyder av vanadium, wolfram, molybden, silisium, serium båret på en titanbærer.

Fig. 1 er et skjematisk diagram som viser basisk strømning for denitrering av NOx inneholdt i utløpsgass ved å bruke en denitreringskatakysator og ammoniakk som reduksjonsmiddel ;

fig. 2 er et skjematisk diagram av en utførelsesform av ammoniakktilføringsanordningen med et tilkoblet damptilfø-ringsrør som blir brukt i denitreringsmetoden ifølge foreliggende oppfinnelse;

fig. 3 er et skjematisk diagram som forklarer en konvensjo-nell tørrdenitreringsmetode og anordning;

fig. 4 er et skjematisk diagram av en basisk utførelsesform av regenereringsmetoden og anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse;

figurene 5 og 6 er skjematiske diagrammer for å vise som eksempler anordninger for å kontrollere fuktigheten og temperaturen av tørrdenitreringsreaktoren fylt med en denitreringskatalysator.

I det følgende under henvisning til tegningene skal enkelte grunnleggende utførelsesformer av av foreliggende oppfinnelse bli forklart sammenlignet med eksempler på kon-vensjonell metode. Denitreringsmetoden ifølge foreliggende oppfinnelse skal først forklares. Derpå skal regenereringsmetoden og anordningen for nedbrutte katalysatorer ifølge foreliggende oppfinnelse bli forklart. I alle tegningene, figur 1-6, har samme del samme henvisningtall anført.

For det første, under henvisning til fig. 2, skal en utfø-reklsesform av denitreringsmetoden ifølge foreliggende oppfinnelse bli forklart. Fig. 2 viser en tilføringsanordning for ammoniakk som også har den funksjon å tilføre damp. Apparaturen er tilkoblet en ammoniakktilf ør ingsdyse 2 i fig. 1. Denne ammoniakktilføringsapparatur med den funksjon også å tilføre damp, er konstruert som følger: Ammoniakk sendes fra en ammoniakktank 10 gjennom en ammoniakkfordamper 11, en akkumulator 12 og en ventil 3 til en fortynningsanordning 15. Ammoniakk fortynnes i fortynningsanordningen 15 med luften sendt fra en fortynningsvifte 14, og tilført inn i en gassutføringskanal 7 gjennom en ammoniakktilf øringsdyse 2 via et injeksjonsrør 18. Et damprør 16 er koblet til injeksjonsrøret 18. Når en ventil 17 åpnes, kan damp innføres i kanalen 7 gjennom ammoniakktilf øringsdysen via ammoniakkinjeksjonsrøret 18.

Ved drift av et eksosgassdenitreringssystem med en ammoniakktilf øringsanordning av denne type med den funksjon å tilføre damp til systemet, dersom denitreringskatalysatoren i systemet brytes ned på grunn av arsenforbindelser i utfø-ringsgassen, sendes damp inn i systemet gjennom ammoniakktilf øringsdysen 2 via injeksjonsrøret 18 etter at kokeren 1 er stoppet eller mens kokeren ikke er i drift, nemlig når temperaturen av atmosfæren i denitreringsreaktoren blir lik eller mindre enn 100°C. Damp kan tilføres intermittent, slik at den relative fuktighet holdes ved eller over 40%.

I det etterfølgende skal en grunnleggende utførelsesform av regenereringsmetoden og anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse bli forklart under henvisning til fig. 4.

I fig. 4 er en luftkanal 8 koblet til en koker 1, inn i hvilken luften for forbrenning, forvarmet i en luftforvarmer 4, sendes av en F.D.F. 9. Brensel tilføres gjennom en brenner (ikke vist) adskilt fra luftkanalen 8. Utførings-gassen som stammer fra forbrenningen i kokeren 1, går gjennom en brenselssparer 6 og denitreres i en denitreringsreaktor 3. Derpå sendes utføringsgassen gjennom en eksosgasskanal 7, luftforvarmeren 4 og en støvsamler 5 til den etterfølgende prosess med en annen F.D.F. 9.

En ammoniakktilføringsanordning 2 og en damptilføringsanordning 16 er festet på den øvre eksosgasskanal 7 ved en oppstrøms beliggenhet for denitreringsreaktoren 3. I tillegg er en denitrerings oppstrøms damptilfører 22 anbragt ytterligere oppstrøms for disse to anordninger. I tillegg kan en denitrerings nedstrøms dampkoker 23 være anbragt i eksosgasskanalen i en nedstrøms posisjon for denitreringsreaktoren 3 om nødvendig.

Videre er en tilføringsanordning 19 for avkjølt luft koblet til eksosgasskanalen 7 ved en posisjon oppstrøms for denitreringsreaktoren 3 og nedstrøms for denitreringsopp-str øms fordamperen 23. Som vist i fig. 24 kan denne til-føringsanordning for avkjølt luft 19 vøre en kanal som grener seg ut fra luftkanalen 8 tilkoblet F.D.F 9. Kanalen i dette tilfelle (nemlig tilføringsanordningen 19 for avkjølt luft) må ha en avkjølt-luft-fordamper 21, slik at denne kanal kan lukkes fullstendig. Ikke desto mindre bør det være innlysende at luften også kan sendes inn i systemet med en vifte via en fullstendig forskjellig rute enn anordningen vist i fig. 3.

Under henvisning til fig. 5 skal nå forbindelsen mellom til-føringsanordningen 19 for avkjølt luft og eksosgasskanalen 7 og forbindelsen mellom tilføringsanordningen 16 for damp og kanalen 7 forklares i detalj.

I fig. 5 er ammoniakktilføringsanordningen (dyse) 2 konven-sjonelt anbragt i eksosgasskanalen 7 ved en oppstrøms posisjon for denitreringsreaktoren 3 (vist skjematisk). Nær denne ammoniakktilf øringsanordning 2 er dampt il f øringsanord-ningen 16 (hvis dyse er angitt med 16') med en ventil 17 anbragt i henhold til foreliggende oppfinnelse. Denne damp-til f øringsanordning 16 er i hovedsak et rør som fører damp og kan være så godt som alt. mulig, dersom den har injek-sjonshull eller -dyser eller lignende på innsiden av eksosgasskanal 7. I tillegg i denne utførelsesform er tilfø-ringsanordningen 9 for avkjølt luft en lignende kanal som eksosgasskanalen 7. Denne avkjølingsanordning 19 for avkjølt luft behøver bare å være koblet til denne kanal 7 og ha avkjølt-luft-fordamper 21, slik at eksosgass eller avkjølt luft kan stenges ute. Oppstrøms for disse er denitrerings oppstrøms fordamperen 22 anbragt. Ammoniakktilføringsanordningen 2 i denne utførelsesform omfatter en ammoniakktank 10, en ammoniakkfordamper 11, en akkumulator 12, en ventil 13, en fortynningsvifte 14, en fortynnigsanordning 15 og et injeksjonsrør 18. Ammoniakk sendt fra ammoniakktank 10 gjennom ammoniakkfordamper 11 og akkumulator 12, fortynnes i fortynningsanordningen 15 med luft sendt av fortynningsviften 14 og injiseres inn i kanalen 7 av ammoniakktilføringsanordning 2 gjennom injek-sjonsrøret 18.

I tillegg kan danptilføringsanordningen 16 ifølge fig. 5 og ammoniakktilføringsanordningen 2 kobles sammen som vist i fig. 6. Damptilføringsanordningen 16 er nemlig forbundet med injeksjonsrøret 18 av ammoniakktilføringsanordningen 2 beskrevet i fig. 2. Når ammoniakk ikke injiseres, kan ventilen 17 åpnes, slik at damp injiseres inn i kanalen 7 gjennom dysen av ammoniakktilføringsanordningen 2. Videre ifølge denne utførelsesform kan tilføringsanordningen for avkjølt luft 19 også utelates. I et slikt tilfelle når ammoniakk ikke injiseres, nemlig mens ventilen 13 er lukket, er ventilen 17 også lukket og avkjølt luft kan tilføres inn i kanalen 7 med fortynningsviften 14.

Ved drift virker eksosgassdenitreringsanordningen med tilføring av avkjølt luft og tilføring av damp sam beskrevet ovenfor ved å bruke figurene 4-6, dersom katalysatoren i denitrerinsreaktoren 3 brytes ned på grunn av en arsenkomponent i eksosgassen etter at kokeren 1 er stoppet eller mens den ikke er i drift, hvor denitreringsoppstrømsfor-damperen 22 er lukket og den kaldluft-fordamperen 21 av tilføringsanordningen for avkjølt luft 19 er åpen, slik at avkjølt luft kan tilføres av F.D.F. 9 for å kjøle ned temperaturen til atmosfæren i denitreringsreaktoren til 100°C eller mindre. Derpå, etter at dampen er tilført av damptilføringsanordningen 16, lukkes den nedstrøms denitreringsdamper 23 anbragt i den nedstrøms del av denitreringsreaktoren 3 og dampen tilføres intermittent for å opprettholde den relative luftfuktighet av denitreringsreaktoren 3 med 40% eller mer. Således blir denitreringskatalysatoren som er nedbrutt av en arsenkomponent i eksosgassen, nå regenerert.

I tillegg, etter at kokeren 1 stopper og etter at den oppstrøms denitrerigsdamper 22 er lukket, kan damp og avkjølt luft tilføres på samme tid av damp- og avkjøltluft-tilføringsanordningene 16, 19. Derpå lukkes den nedstrøms denitreringsdamper 23, og enten damp eller kald luft kan tilføres intermittent eller kontinuerlig for å opprettholde temperaturen av denitreringsreaktoren 3 ved 100° C eller mindre, og den relative fuktighet ved 40% eller mer.

Ytterligere er den følgende operasjon også mulig: Oppstrøms denitreringsdamperen 22 lukkes umiddelbart etter at kokeren 1 stopper. Derpå stoppes injeksjonen av ammoniakk og damp (dvs. ventilene 13, 17 lukkes) som forklart i forbindelse med fig. 6. Avkjølt luft tilføres ved å bruke ammoniakktilf øringsanordning 2 og den nedstrøms denitreringsdamper 23 lukkes, slik at atmosfæren i denitreringsreaktoren har en lav temperatur lik eller mindre enn 100°C. Derpå åpnes ventilen 17 for å tilføre damp ved å bruke samme ammoniakktilf ør ings-anordning 2. Denne ventil 17 åpnes og lukkes intermittent for' å opprettholde temperaturen ved 100°C eller mindre og den relative fuktighet ved 40% eller mer.

Som forklart ovenfor, når atmosfæren som omgir denitreringskatalysatoren blir fuktig med en relativ fuktighet lik eller større enn 40%, trenger vann raskt inn i katalysatoren på grunn av katalysatorens vanninneholdende natur, og arsenforbindelsene akkumulert på selve overflaten av katalysatoren dif funderer inn til det indre sammen med vannet for å gjøre konsentrasjonen av arsenforbindelser nesten lik på innsiden og overflaten av katalysatoren. Som resultat blir konsentrasjonen av arsenforbindelser på katalysatoroverflaten liten og forbedrer denitreringseffektiviteten.

I det følgende skal de ovennvevnte trekk bli vist ved de

følgende eksempler.

Utførelsesform 1

I nærvær av en katalysator beskrevet nedenfor, ble en eksosgass med sammensetning som vist nedenfor behandlet i ca. 600 timer ved 370°C.

Denitreringskatalystor: En katalysator dannet av leire og inneholdende 80-85 vekt% av en blanding av en bærer Ti02 (89-90 vekt%), V205 (1 vekt%) og W03 (resten).

Sammensetning av eksosgass:

02 : 4%

NOx : 1.000 ppm

SOx : 1.500 ppm

Støv : 30x10<3> mg/Nm<3>

Arsenforbindelser (som As): 100-1.000 jag/Nm<3>

Festet støv ble fjernet fra denitreringskatalysatoren etter ca. 600 timers behandling og derpå ble damp tilført inn i denitreringsreaktoren for å variere den relative fuktighet av atmosfæren i reaktoren. Gjendannelsen av effektivitet ble målt som følger. (Den eksperimentelle tilstand for å sammenligne katalytisk (denitrerings) effekt var: Gassblan-dingen var den samme som ovenfor, gasstemperaturen 380°C og NH3/N0x = 1.0.)

Utførelsesform 2

Katalysatoren behandlet under samme betingelser som i utførelsesform 1, ble undersøkt ved forskjellige fuktig-hetsgrader uten å fjerne støvet festet til katalysatoren. Resultatene er vist nedenfor.

o

CN

o

CN

ra

>

rrj

c

>

(1)

w

•H -P >i <H rrj 4J rd A^ •H

tn

C

(o C7> T3

CD C

ofl

a)

s

cp co x

W

Utførelsesform 3

Katalysatoren behandlet under samme betingelser som i utførelsesform 1; ble undersøkt ved relative fuktigheter på 30%, 60% og 80% etter at støv festet til katalysatoren var tilstrekkelig fjernet. Atmosfæretemperaturen i reaktoren ble holdt ved 80°C. Gjenvinningsresultatene for effektivitet således målt, er vist nedenfor.

Merk: Denitreringseffektivitet/katalysatoroverflate As203

(vekt%)

Utførelsesform 4

En eksosgass på 380°C inneholdende en arsenmkomponen^ ble behandlet med samme katalysator som i utførelsesform 1 ved en eksosgass-strømningshastighet på ca. 5 m/sek (ved inn-gangen til katalysatorlaget).

Sammensetningen av eksosgassen var:

02 : 4-5%

NOx : 500-700 ppm

SOx : 800-1.000 ppm

Støv : 15-20 g/Nm<3>

Arsenkomponent: 100-300 ug (som As)

Støv var tilstrekkelig fjernet fra katalysatoren etter ovennevnte behandling, og gjenvinning av katalytisk virkningsgrad ble observert ved forskjellige temperaturer og fuktigheter. Resultatene er som vist nedenfor. I henhold til foreliggende oppfinnelse kan problemet med nedbrytning av denitreringskatalysatorer ofte påtreffes i forbindelse med tørr denitrering av eksosgass inneholdende arsenforbindelser bli løst. Det er nå mulig å foreta en stabil denitreringsbehandling for en lang tidsperiode uten å erstatte denitreringskatalysatoren, selv når eksosgassen inneholder en arsenkomponent.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for tørr denitrering av utløpsgass inneholdende arsenforbindelser med ammoniakk i nærvær av en denitreringskatalysator, karakterisert ved at damp tilføres tørrdenitreringsreaktoren slik at atmosfæren i reaktoren få:r en relativ fuktighet lik eller større enn 40%.

2. Fremgangsmåte for å regenerere en denitreringskatalysator som har blitt nedbrutt av arsenkomponenter under tørrdenitreringen av utløpsgass inneholdende arsenforbindelser med ammoniakk i nærvær av denitreringskatalysatoren, karakterisert ved at damp tilføres en tørrdenitreringsreaktor slik at atmosfæren i denitreringsreaktoren fylt med denitreringskatalysatoren får en relativ fuktighet lik eller større enn 40%, og eventuelt at temperaturen til atmosfæren i denitreringsreaktoren på samme tid holdes lik elle mindre enn 100°C.

3. Anordning for regenerering av en denitreringskatalysator nedbrutt av arsenforbindelser inneholdt i utløpsgass i en tørr-denitreringsreaktor (3) for tørr denitrering av utløpsgassen med ammoniakk i nærvær av denitreringskatalysatoren , karakterisert ved at tilføringsanordnin-ger for avkjølt luft (8, 9, 19) og tilførirKgsanordninger (2, 16, 18)) for damp er festet til en utløpsgasskanal (7) på den oppstrøms side av tørrdenitreringsreaktoren (3) og hvor en dampkjele (22) er anbragt i utføringsgasskanalen (7) på den oppstrøms side av anordningen.