NO169888B - Fremgangsmaate til fremstilling av alkohol-polyglykoleter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av alkoholpolyglykoletere.

Overflateaktiv alkylpolyglykoleter fra omsetning mellom lengrekjedede alkoholer og etylenoksyd og/eller propylenoksyd har vært kjent i årtier. De er viktige representanter for klassen ikke-ioniske tensider. Fuktende henholdsvis emulgerende hjelpestoffer med tilsvarende struktur oppnås ved etoksylering av sammenlignbare komponenter inneholdende frie hydroksylgrupper mens skumfattige tensider oppnås ved anleiring av propylenoksyd og eventuelt etylenoksyd på slike komponenter. Som eksempel skal nevnes partialderivater av flerverdige alkoholer med lengrekjedede reaktanter. Typiske eksempler for dette er partialestre av slike flerverdige alkoholer med lengrekjedede karboksylsyrer, for eksempel med fettsyrer av naturlig og/eller syntetisk opprinnelse. Utgangsstoffer av denne type, for eksempel de tilsvarende glycerinpartialestre eller sorbitanpartialestre omdannes likeledes ved etoksylering/propoksylering i tilsvarende polyglykoletergruppeholdige reaksjonsprodukter med fuktende og/eller emulgerende henholdsvis skumfattige egenskaper som er meget utbredte i kosmetikken, tekstilteknikken og spesielt tekstilundertøy og/eller generelle anvendelsesområder i husholdning eller teknikk.

Etoksyleringen henholdsvis propoksyleringen av slike alkoholfunksjoner gjennomføres ved forhøyet temperatur og trykk i nærvær av sure eller basiske katalysatorer. Spesiell praktisk betydning har her anvendelsen av basiske forbindelser av alkalimetaller i alle de tilfeller der utgangs-forbindelsene som skal etoksyleres i det vesentlige viser nøytral reaksjon. Som basiske katalysatorer skal her i første rekke nevnes natrium- og/eller kaliumalkoksylat som natrium-henholdsvis kaliummetylat eller de tilsvarende etylater. Hyppig anvendte basiske alkalimetallkatalysatorer er også natrium- henholdsvis kaliumhydroksyd.

I den senere tid har oppmerksomheten for praktisk anvendelse av disse ikke-ioniske tensider, i tillegg for oppfylling av kravene til tensidvirkespekteret, rettet seg mot en spesiell parameter for disse hjelpestoffer, nemlig mot restinnholdet av ikke-omsatt etylenoksyd. Således må, ifølge retningslinjer fra sunnhetsministeriet i Forbundsrepublikken Tyskland (se "Bundesgesundheitsblatt" 29 (1986), side 21), innholdet av fri EO i ikke-ionisk tensid ikke overskride en grenseverdi på 1 ppm hvis anvendelsesområdet for de her angjeldende forbindelser medfører intimkontakt med legemet. For å innstille slike lave EO-restinnhold krever det for de i dag anvendte etoksyleringsmetoder ved siden av anvendelse av alkaliske katalysatorer, også renseforholdsregler. Således foreslås det i søkerens eldre NO-søknad 88 11 84 å senke restinnholdet i etoksyleringsproduktene av fritt EO ved utdamping til de krevede verdier.

Tilsvarende gjelder for propoksyleringen„ Også her tilstrebes propoksylatet med lavest mulig restinnhold av fri PO.

Oppfinnelsen går ut fra den oppgave å modifisere den i og for seg kjente etoksylering av alkoholiske iitgangskomponenter av den nevnte type i nærvær av basiske katalysatorer, spesielt på basis av basiske alkalimetallforbindelser, på en slik måte at det umiddelbart som primært reaksjonsprodukt kan oppnås etoksylater henholdsvis propoksylater med de fordrede tekniske spesifikasjoner og som i tillegg utmerker seg ved de krevede lave restinnhold av fri EO henholdsvis PO.

Overraskende er det funnet at, ved arbeid med sammenlignings-vis forhøyede katalysatorkonsentrasjoner som som regel ligger over de i dag teknisk anvendte katalysatormengder, oppnås reaksjonsprodukter av den ønskede type. I henhold til oppfinnelsen er det utover dette mulig å innstille ytterligere viktige fordeler for de på denne måte fremstilte reaksjonsprodukter slik det skal beskrives utførlig nedenfor. Vesentlig er her at det ved oppfinnelsens lære er mulig å redusere restinnholdet av fri EO henholdsvis PO uten å endre egenskapene i det angjeldende reaksjonsprodukt, spesielt de fuktende og/eller emulgerende egenskaper, i vesentlig grad eller sågar redusere disse.

Gjenstand for oppfinnelsen er i henhold til dette en fremgangsmåte for fremstilling av alkoholpolyglykoletere, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved: a) omsetning av en alkohol med minst 6 karbonatomer med enten etylenoksyd, propylenoksyd eller en blanding derav i nærvær av fra 0,5 til 1,8 vekt-#, beregnet som natriummetylat og basert på den totale vekt av alkohol, etylenoksyd og propylenoksyd som benyttes i reaksjonen, av minst en basisk alkalimetallforbindelsekatalysator for til-danning av en reaksjonsblanding inneholdende en alkohol polyglykoleter; b) tilsetning til reaksjonsblaningen av 0,3 til 2 vekt-#, beregnet på vekten av alkohol polyglykoleter, av minst et filterhjelpemiddel; c) nøytralisering av katalysatoren i reaksjonsblandingen ved tilsetning av en organisk eller uorganisk syre dertil; og d) filtrering av reaksjonsblandingen for derfra å fjerne filterhjelpemidlet og tilstedeværende presipiterte salter

trinn c).

I stedet for natriummetylat kan man også anvende andre kjente alkalimetallkatalysatorer i ekvivalente mengdeforhold.

I den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen blir alkoksyleringen gjennomført med en minstekonsentrasjon på 0,8 vekt-# av den basiske katalysator, hvorved også her kvantifi-seringen er beregnet på natriummetylat som katalytisk forbindelse og vekt-#-angivelsen på summen av de tilførte reaktanter. Ifølge oppfinnelsen er det derved mulig å innstille rest-EO-innholdet i det primært oppstående reaksjonsprodukt på verdier på høyest ca. 0,5 ppm hvorved som regel restinnholdet av fri EO i primærreaksjonsproduktet ligger under den for tiden eksisterende påvisningsgrense som kan angis med ca. 0,1 ppm. Det tilsvarende restinnhold av fri PO ligger under 5 ppm.

Teknikkens stand har beskjeftiget seg utførlig med fremstilling av alkylpolyglykoleter-reaksjonsproduktet under anvendelse av forhøyede mengder alkaliske katalysatorer av den her beskrevne type. Det er kjent at det spesielt ved anvendelse av forhøyede katalysatormengder oppstår reaksjonsprodukter med innsnevret homolog fordeling.

De ved alkoholalkoksyleringen dannede alkoksyreaksjons-produkter blir riktignok for enkelhetens skyld formulert støkiometrisk, for eksempel Ci2_i4-fettalkohol + 9 EO, i virkeligheten foreligger det imidlertid her som reaksjonsprodukt en blanding av homologe alkoksylater av sammen-ligningsvis lav til høy alkoksylerte reaksjonsprodukter. Den angjeldende homologfordeling følger lovmessigheter som avledes fra strukturen til de anvendte alkoholer og be-tingelsene ved alkoksyleringen. En viktig rolle spiller i denne sammenheng arten og mengden av de anvendte katalysatorer. Viktige anvendelsestekniske egenskaper som fukte-, vaske-, rengjørings-, emulgeringsevne, skumdempende virkning og lignende, bestemmes av den angjeldende homologfordelings-kurve for reaksjonsproduktene. De i dag på markedet foreliggende handelsprodukter bringer her et optimert ydelsesnivå som som en i praksis anvendt grunnstandard må tas hensyn til og helst ikke endres ved eventuelle endringer i homologfordelingen eller tilsvarende reaksjonsprodukter. For å påvirke de anvendelsestekniske egenskaper, spesielt også fukte-henholdsvis emulgeringsevnen, ved arbeide med forhøyede katalysatorkonsentrasjoner, finner man i dagens teknikk forskjellige utsagn. Delvis postuleres uønskede endringer, i henhold til andre utsagn skal det ikke ha skjedd tungtveiende endringer.

Foreliggende oppfinnelse har satt seg som oppgave å tilveie-bringe reaksjonsblandinger av den beskrevne type som når det gjelder de anvendelsestekniske egenskaper tilsvarer de i dag i praksis krevede standarder, men som samtidig sikrer den krevede reduksjon av restinnholdet av fri EO henholdsvis fri

PO.

I en spesiell utførelsesform forbinder oppfinnelsens lære oppfyllelsen av dette mål med en ytterligere viktig forbedring for utvalgte utgangsmaterialer og derfra frem-stillbare polyalkoksylerte reaksjonsprodukter.

Oppfinnelsen har her den ytterligere oppgave å fremstille alkylpolyglykoleter-reaksjonsblandinger som når det gjelder de anvendelsestekniske egenskaper fullstendig tilsvarer den i dag i praksis krevede standard. Samtidig skal dog kulde-oppførselen for reaksjonsblandingen vesentlig være forbedret sammenlignet med vanlige produkter. I praksis betyr dette at det, spesielt ved de tilsvarende reaksjonsprodukter med helleevne i området romtemperatur eller kun litt over dette, skal virkeliggjøre en forbedret væskekarakteristikk og spesielt tilstanden til klarvæsken. Dette synspunkt har betydning spesielt ved EO-kondensasjonsprodukter.

Oppfinnelsen holder derved bevisst fast på de for praktisk anvendelse benyttede basiske alkalimetallforbindelser som katalysatorer. Ved en, i og for seg kjent, forhøyelse av katalysatorkonsentrasjonen for alkoholetoksyleringen skal det, i tillegg til en reduksjon av rest-EO-innholdet, oppnås en mest mulig gjennomgripende forbedring av kuldeoppførselen til reaksjonsproduktet uten at det samtidig skjer noen vesentlig endring av de anvendelsestekniske egenskaper.

Ved arbeidene for å virkeliggjøre dette prinsipp har det vist seg at det opptrer en betydelig fremgangsmåteteknisk vanskelighet. På i og for seg kjent måte foreslår oppfinnelsens fremgangsmåte å forhøye mengden av basisk alkalimetallkatalysator ved etoksyleringsreaksjonen for å bevirke en innsnevring av homologfordelingen og spesielt å unngå forstyrrende andeler i området til de høyere og de høyeste etoksylatprodukter. Derved må dog de basiske alkalimetall-katalystorer anvendes i slike mengder at det oppstår en betydelig fremgangsmåteteknisk vanskelighet ved teknisk arbeid i stor målestokk.

Med alkaliske katalysatorer fremstilt alkyl- eller alkylaryl-alkoksylater må man umiddelbart efter fremstilling nøytrali-sere til pH-verdier innen området ca. 6,5 og 7,5 da det ellers under påvirkning av luftsurstoff skjer en sterk farving. Spesielt er det i denne forbindelse å anbefale alkoksylater på basis av umettede fettalkoholer, for eksempel på basis av oleylalkohol. Nøytraliseringen av katalysatoren i reaksjonsproduktet gjennomføres med organiske og/eller uorganiske syrer. Som eksempler skal nevnes glukon-, glykol-, eddik-, maur-, benzo-, melke-, oksal-, sitron-, propion-, fosfor-, metansulfon- og/eller diglykolsyre. Sterk korrosive syrer som svovelsyre eller saltsyre har i praksis ingen betydning.

Ved nøytraliseringsreaksjonen reagerer de tilsatte syrer med det i alkoksylatet inneholdte kalium- henholdsvis natriumalkoksylat til det tilsvarende salt. Dette salt har kun en begrenset oppløselighet i reaksjonsproduktet. Hvis katalysatormengden for den tekniske fremstilling av alkoksylatet velges så høy at saltoppløseligheten ikke lenger kan garanteres ved nøytraliseringen, oppstår det i reaksjonsproduktet først en blakning eller uklarhet og så i til-tagende grad saltutfelling. I praksis blir i henhold til dette til nu den anvendte katalysatormengde utmålt slik at det salt som oppstår med den for nøytraliseringen nødvendige mengde syre så vidt er oppløselig i alkoksylatreaksjonsproduktet. Som grenseverdi gjelder her en mengde på ca. 0,5 vekt-£ natriummetylat, beregnet på totalmengden alkohol og etylenoksyd henholdsvis propylenoksyd, henholdsvis ekvivalent tilsvarende mengder andre basiske alkalimetallforbindelser. Hvis katalysatormengden forhøyes utover dette, danner det seg ved nøytraliseringen med de angitte syrer et salt som felles ut fra alkoksylatet som en seigklebrig masse og som slår seg ned både i nøytraliseringsbeholderen på røreverket og langs beholderveggen og også i rørledningene i hvilke alkoksylatet føres til filtrering. I løpet av kort tid skjer det derved en så sterk tilsmussing av alle de indre områder av de her angjeldende apparaturer og ledninger at cyklusen må avbrytes. Det blir nødvendig med omkostnings- og tidkrevende ren-gjøringsforholdsregler. De derved påløpende belastninger er så betydelig at reaksjonsproduktene av økonomiske grunner derved blir uinteressante.

Løsningen av oppfinnelsens oppgavestilling går ut fra den overraskende erkjennelse at man ved en begrenset heving av mengden av basisk alkalimetallkatalysator ikke bare senker rest-EO-innholdet henholdsvis rest-PO-innholdet i ønsket grad, men også utover dette innstiller vesentlige for-bedringer når det gjelder stoffparameteren som karakteriserer kuldestabiliteten uten i uønsket grad å påvirke de anvendelsestekniske egenskaper som vaske- henholdsvis fukteevne, emulgeringsevne og lignende. Denne forbedring av kuldeoppførselen er fremfor alt av betydning for etoksylatene da disse som regel oppviser et høyere "stock"-punkt enn de tilsvarende propoksylater. Oppfinnelsens lære må derved dog forhøye mengden av den basiske katalysator ut over grense-mengden som karakteriserer oppløseligheten til det salt i etoksyleringsproduktet som faller ut ved nøytralisering. For å løse denne vanskelighet foreslår foreliggende oppfinnelse å gjennomføre katalysatornøytraliseringen i nærvær av finfordelte faststoffer som er mest mulig homogent fordelt i reaksj onsblandingen.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen arbeider man så med således forhøyede katalysatorkonsentrasjoner at en salt-felling i nøytraliseringstrinnet opptrer som en uoppløst faststoffase hvorved nøytral i ser ingstriiinet gjennomføres på en slik måte at utfellingen av saltfasen gjennomføres i nærvær av i reaksjonsproduktet dispergerte finfordelte faststoffer. Overraskende har det vist seg at man på denne måte fullstendig kan forhindre avsetning og skalldannelse på apparatur og/eller ledninger og at man videre kan gjennomføre en filtrering av reaksjonsproduktet i konvensjonelle metoder uten vanskeligheter. Uten å gi avkall på prosesstekniske fordeler oppnår man ved hjelp av oppfinnelsen fremstilling av alkylpolyglykoletre i henhold til oppfinnelsens ovenfor angitte målsetning.

Som finfordelte faststoffer for krystalliseringshjelp anvendes ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis vanlige filterhjelpemidler av uorganisk og/eller organisk art. Disse filterhjelpemidler dispergeres i reaksjonsblandingen fra alkoksyleringen før det skjer en utkrystallisering av saltfasen som dannes. I den mest hensiktsmessige utførelses-form blir filtreringshjelpemidlet finfordelt i reaksjonsproduktet før man begynner med syretilsetningen.

Som filtreringshjelpemiddel egner seg både uorganiske stoffer som spesielt kiselgur og uorganiske kjente filtreringshjelpemidler. Organiske materialer kan for eksempel være tremel og/eller finfordelt cellulose. Filtreringshjelpemidler på denne organiske basis er for eksempel kjent under de kommersielle betegnelser "Arbocel" og "Lignocell".

En fordel ved anvendelsen av organiske filtreringshjelpemidler består i at de kan forbrennes sammen med det fra alkoksylatet oppnådde salt (for eksempel natriumglukonat) mens det med disse salter forurensede uorganiske filtreringshjelpemiddel må lagres på et depot.

Det kan imidlertid være hensiktsmessig å benytte blandinger av organiske og uorganiske filtreringshjelpemidler hvorved her vanligvis blandingsforhold til de angjeldende bestand-deler fortrinnsvis ligger innen området 3:1 til 1:3.

Mengden filtreringshjelpemiddel for saltdannelsen ligger vanligvis innen området ca. 0,3 til 2 vekt-56 og fortrinnsvis innen området ca. 0,5 til 1 vekt-St, idet prosentmengden er beregnet på produktmengden av det dannede alkoksylat.

Ved oppfinnelsens fremgangsmåte kan man for eksempel gå frem som følger: Reaksjonsproduktet som inneholder den sammen-ligningsvis forhøyede katalysatormengde og som på i og for seg kjent måte oppviser en temperatur på ca. 150 til 180°C ved slutten av reaksjonen, overføres efter avslutning av alkoksyleringen fra trykkbeholderen til en nøytral iserings-beholder med røreverk. Her blir reaksjonsblandingen avkjølt til et temperaturområde innen ca. 50 til 110°C og fortrinnsvis 80 til 100"C, filtreringshjelpemidlet tilsettes produktet og fordeles mest mulig homogent i dette. Derefter gjennom-føres nøytraliseringen med den valgte syre. Efter avslutning av nøytraliseringen blir alkoksylatet, i hvilket filtreringshjelpemidlet og dannet salt homogent er fordelt, pumpet til filtreringstrinnet. Filtreringen kan skje både ved gjennom-løpsfilter (filtersøyler, Seitz-filter og lignende), men også over filterpresser eller dreiefiltre. Spesielt saltfattige alkoksylater oppnår man når den under nitrogen gjennomførte filtrering også gjennomføres ved temperaturer over 80°C.

Hvis man gjennomfører nøytralisering og filtrering i henhold til denne metode, kan man ikke fastslå seigklebrige rester av salt hverken i nøytraliseringsbeholderen på veggene eller på røreverket og heller ikke i rørledninger eller pumper.

I en spesiell utførelsesform av oppfinnelsens fremgangsmåte blir alkoksylatreaksjonsproduktet i nøytraliserings-beholderen, med det deri homogent fordelte filtreringshjelpemiddel , først nøytralisert ved syretilsetning i en viss grad, for eksempel til en pH-verdi på ca. 8. Derefter blir reaksjonsproduktet, spesielt ved tilsetning av hydrogen-peroksyd, for eksempel i mengder på ca. 0,1 til 1 vekt-56, beregnet på alkoksylatet, bleket. Først efter blekingen blir nøytraliseringsreaksjonen avsluttet ved tilsetning av ytterligere syremengder og slutt-pH-<y>erdien innstilt til området ca. 6,5 til 7,5. Derefter filtrerer man alkoksylatet.

Den ifølge oppfinnelsens fremgangsmåte anvendte katalysatormengde av basiske alkalimetallforbindelser ligger prinsipielt høyere enn det som i praksis tidligere har vært angitt som hensiktsmessig. Katalysatormengdene ligger vanligvis over grenseverdier på ca. 0,5 vekt-#, beregnet som natriummetylat og beregnet på totalvekten av tilført alkohol og etylenoksyd. Hvis andre alkaliske katalysatorer anvendes, for eksempel også kaliumalkoholat eller natrium- henholdsvis kaliumhydroksyd, velges ekvivalente mengdeforhold av katalysatoren.

Bestemmelsen av den hver gang fastlagte katalysatormengde bestemmes også av strukturen av den anvendte alkohol. Alkohol med støkiometrisk ikke-behindret hydroksylgruppe, spesielt altså lineære alkoholer for eksempel av typen fettalkoholer eller Ziegler-alkoholer., henholdsvis også forgrenede alkoholer med sterisk ikke-behindrede primære hydroksylgrupper, krever for innstilling av oppfinnelsens tilstrebede resultater forhøyet kuldestabilitet ved uendrede anvendelsestekniske egenskaper, vanligvis mengder av natrlummetylatkatalysator innen området ca. 0,5 til 1,5 vekt-#, fortrinnsvis ca. 0,8 til 1,1 vekt-£, hver gang beregnet på totalmengden av anvendt alkohol, etylenoksyd og/eller propylenoksyd.

Når sterisk behindrede fettalkoholer alkoksyleres, for eksempel forbindelser som 2-heksyl-decanol-l eller 2-oktyl-dodecanol—1, ligger den nødvendige katalysatormengden vanligvis innen området ca. 1,4 til 1,8 vekt-& natriummetylat, nok en gang beregnet på den totale mengde av tilsatt alkohol, etylenoksyd og/eller propylenoksyd.

Ved anvendelse av den slags forhøyede katalysatormengder og ved anvendelse av den angitte tekniske problemløsning for fjerning av de derved nødvendigvis dannede klebrige reak-sjonssalter fra nøytraliseringstrinnet, oppnår man alkoksylater som, som sammenlignet med de til nu ved de vanlige metoder med lavere katalysatormengder fremstilte produkter, når det gjelder etoksylater oppviser det reduserte EO-innhold og samtidig en vesentlig bedre kuldeoppførsel, henholdsvis når det gjelder propoksylater det reduserte rest-PO-innhold, uten å påvirke, men sågar under forbedring av alle andre anvendelsesteknisk relevante egenskaper som vaskeevne, rengjøringskraft og emulgergeringsevne. Viktig er denne forbedring spesielt for behandling av ikke-ioniske forbindelser av den her beskrevne type som, ved de kjente fremstil-lingsmetoder, helt eller delvis er fortykket, henholdsvis har en tendens til dannelse av faststoffandeler, spesielt ved henstand under romtemperatur. Ifølge oppfinnelsen er det mulig å forbedre disse stoffblandingers kuldeoppførsel at det ved romtemperatur foreligger helledyktige og fortrinnsvis klare homologblandinger. Bestemmelsen av kuldeoppførselen kan derved måleteknisk gjennomføres på kjent måte av kulde-blakningspunktet i henhold til DIN ISO 3015, "stock"-punktet i henhold til DIN ISO 3016 samt kuldeklarpunktet. Kuldeklarpunktet måles i de følgende eksempler som følger: 100 g av det angjeldende produkt avkjøles til —40°C slik at prøven var fast i hvert tilfelle. Derefter lot man prøven i hvilket det var anbragt et termometer tine til romtemperatur og bestemte den temperatur ved hvilken produktet akkurat ble klart, altså kuldeklarpunktet.

Som tilsetningsstoffer med alkylerbare alkoholfunksjoner kommer for oppfinnelsens fremgangsmåte alle komponenter i betraktning som tillater alkoksylering i nærvær av begrensede mengder av alkalimetallkatalysatorene, dette gjelder derved spesielt utgangsmaterialer med i det vesentlige nøytral reaksjon. I praksis betydningsfulle er innenfor rammen av disse utgangsmaterialer slike komponenter som på grunn av at det foreligger tilstrekkelig lange hydrokarbonrester muliggjør den styrte innstilling av på forhånd bestemte HLB-verdier. Ut fra dette finnes det i dag et bredt spektrum av ikke-ioniske tensider på basis av lineære og/eller forgrenede, mettede og/eller umettede alkoholer. Nevnes skal som eksempel tilsvarende etoksylater av lineære fettalkoholer, oksoalkoholer (blandinger av lineære og forgrenede alkoholer), Ziegler-alkoholer (lineær struktur), sekundære alkoholer fra paraffinoksydasjonen samt sammenlignbare partialderivater av flerverdige alkoholer som glycerol- og sorbitanpartialestre med fettsyrer som tilsvarer de her nevnte alkoholer. Hydrokarbonrester med minst ca. 8 C-atomer, fortrinnsvis slike med ca. 10 til 36 C-atomer og helst slike med ca. 10 til 30 C-atomer kan ha spesiell betydning som hydrofob komponent. I praksis viktig er spesielt hydrokarbon-kjedeområdet fra ca. C^q til C24. Oppfinnelsens fremgangsmåte har Imidlertid også betydning for fremstilling av alkylfenol-alkoksylater med ekstremt reduserte restinnhold av fritt alkylenoksyd. Det for praksis typiske eksempel er her nonylfenoletoksylat.

I de følgende eksempler og sammenligningseksempler blir alle fettalkoholetoksylater henholdsvis fettalkohol-EOx-POy-addukter fremstilt som følger: For fremstilling av fettalkoholetoks3rlater blir de i eksemplene angitte mengder av fettalkohol, etylenoksyd og katalysator omsatt i en autoklav ved 170 til 180"C med et reaksjonstrykk på 2 til maksimalt 5 bar i ca. 3 til 4 timer.

Efter ferdig reaksjon, noe som merkes på et sterkt fall i reaksjonstrykket, blir de i eksemplene angitte mengder av propylenoksyd tilsatt til autoklaven og reaksjonen fortsatte ved 150 til 170° C og et reaks jonstrykk på 2 til maksimalt 5 bar i ytterligere 3 til 4 timer.

Efter avsluttet alkoksyleringsreaksjon, blir reaksjonsproduktet (fettalkoholetoksylat eller fettalkohol-E0x-P0y-addukt) overført til en med rører utrustet nøytraliserings-beholder og 1 vekt-Sé f iltreringshjelpemiddel fordeles homogent ved omrøring i det til ca. 90°C avkjølte produkt. Derefter foretas nøytraliseringen med melkesyre slik at reaks jonsproduktet til slutt oppviser en pH-verdi (196 av produktet i 99 £-ig deionisert vann) på 6,5 til 7,5.

Bestemmelsen av hydrofillen (blakningspunkt, blaknings-temperatur og blakningstitreringstall) for etoksylatet skjer i henhold til DIN 53 917.

Bestemmelsen av restinnholdet av fri etylenoksyd og/eller propylenoksyd i reaksjonsproduktene slik de beskrives i eksemplene henholdsvis sammenligningseksemplene, skjer ved kvantitativ kapillargasskromatografi. Påvisningsgrensen utgjorde ved etylenoksyd < 0,1 ppm, ved propylenoksyd £ 5 ppm.

Eksempler

Sammenligningseksempel 1

598,4 g 2-oktyldodecanol-l med et hydroksyltall på 172,5 ble omsatt med 401,6 g etylenoksyd og 7,0 g natriummetylat (30 %- ig, i metanol), (tilsvarer 0,2 vekt-£ natriummetylat beregnet på den totale mengde av alkohol og etylenoksyd). Man oppnådde et pastalignende etoksylat med følgende karakteristiske tall:

Eksempel 1

596,4 g 2-oktyldodecanol-l med et hydroksyltall på 172,5 ble omsatt med 403,6 g etylenoksyd og 60,0 g natriummetylat (30 #-ig, i metanol), (tilsvarer 1,8 vekt-# natriummetylat beregnet på den totale mengde av alkohol og etylenoksyd). Man oppnådde en ved romtemperatur klar og flytende etoksylat med følgende karakteristiske tall:

Sammenligningseksempel 2

679,9 g oleylalkohol med et jodtall på 72 og et hydroksyltall på 212 ble omsatt med 520,0 g etylenoksyd og 3,6 g natriummetylat (30 #-ig, i metanol), (tilsvarer 0,09 vekt-# natriummetylat beregnet på den totale mengde av alkohol og etylenoksyd). Man oppnådde et etoksylat med følgende karakteristiske tall:

Eksempel 2

667,3 g oleylalkohol med et jodtall på 72 og et hydroksyltall på 212 ble omsatt med 532,7 g etylenoksyd og 36,0 g natriummetylat (30 %- lg, i metanol), (tilsvarer 0,9 vekt-# natriummetylat beregnet på den totale mengde av alkohol og etylenoksyd). Man oppnådde et etoksylat med følgende karakteristiske tall:

Sammenllgnlngseksempel 3

413,0 g av en blanding av oktanol/decanol med et hydroksyltall på 300 ble omsatt med 587,0 g etylenoksyd og 7,0 g natriummetylat (30 #-ig, i metanol), (tilsvarer 0,21 vekt-£ natriummetylat beregnet på den totale mengde av alkohol og etylenoksyd). Fra det oppnådde etoksylat destillerte man av

9,456 av den ikke-omsatte oktanol/decanol. Man oppnådde et etoksylat med følgende karakteristiske tall:

Eksempel 3

550,7 g av en blanding av oktanol/decanol med et hydroksyltall på 330 ble omsatt med 849,3 g etylenoksyd og 42,0 g natriummetylat (30 56-ig, i metanol), (tilsvarer 0,90 vekt-# natriummetylat beregnet på den totale mengde av alkohol og etylenoksyd). Fra det oppnådde etoksylat destillerte man av 9,156 av den ikke-omsatte oktanol/decanol. Man oppnådde et etoksylat med følgende karakteristiske tall:

Sammenligningseksempel 4

300 g av en blanding av dodecanol/tetradecanol med et hydroksyltall på 289 ble omsatt med 340 g etylenoksyd, 360 g propylenoksyd og 2,9 g natriummetylat (30 £-ig, i metanol), (tilsvarer 0,09 vekt-56 natriummetylat beregnet på den totale mengde av alkohol, etylenoksyd og propylenoksyd). Man oppnår et alkoksylat med et hydroksyltall på 105 og et restinnhold av fri propylenoksyd på 3000 ppm.

Eksempel 4

300 g av en blanding av dodecanol/tetradecanol med et hydroksyltall på 289 ble omsatt med 340 g etylenoksyd, 360 g propylenoksyd og 30,0 g natriummetylat (30 #-ig, i metanol), (tilsvarer 1,0 vekt-# natriummetylat beregnet på den totale mengde av alkohol, etylenoksyd og propylenoksyd). Man oppnår et alkoksylat med et hydroksyltall på 103 og et restinnhold av fri propylenoksyd på 2 ppm.

Sammenligningseksempel 5

300 g av en blanding av dodecanol/tetradecanol med et hydroksyltall på 289 ble omsatt med 160 g etylenoksyd, 528 g propylenoksyd og 2,9 g natriummetylat (30 %-lg, i metanol), (tilsvarer 0,09 vekt-56 natriummetylat beregnet på den totale mengde av alkohol, etylenoksyd og propylenoksyd). Man oppnår et alkoksylat med et hydroksyltall på 114 og et restinnhold av fri propylenoksyd på 6000 ppm.

Eksempel 5

300 g av en blanding av dodecanol/tetradecanol med et hydroksyltall på 289 ble omsatt med 160 g etylenoksyd, 528 g propylenoksyd og 30,0 g natriummetylat (30 %- lg, i metanol), (tilsvarer 1,0 vekt-# natriummetylat beregnet på den totale mengde av alkohol, etylenoksyd og propylenoksyd). Man oppnår et alkoksylat med et hydroksyltall på 111 og et restinnhold av fri propylenoksyd på 4 ppm.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av alkoholpolyglykoletere, karakterisert ved: a) omsetning av en alkohol med minst 6 karbonatomer med enten etylenoksyd, propylenoksyd eller en blanding derav i nærvær av fra 0,5 til 1,8 vekt-#, beregnet som natriummetylat og basert på den totale vekt av alkohol, etylenoksyd og propylenoksyd som benyttes i reaksjonen, av minst en basisk alkalimetallforbindelsekatalysator for til-danning av en reaksjonsblanding inneholdende en alkohol polyglykoleter; b) tilsetning til reaks j on sb lan i ngen av 0,3 til 2 vekt-5é, beregnet på vekten av alkohol polyglykoleter, av minst et filterhjelpemiddel; c) nøytralisering av katalysatoren i reaksjonsblandingen ved tilsetning av en organisk eller uorganisk syre dertil; og d) filtrering av reaksjonsblandingen for derfra å fjerne filterhjelpemidlet og tilstedeværende presipiterte salter trinn c).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at minst en basisk alkalimetallforbindelse i trinn a) benyttes i en mengde av minst 0,8 vekt-%.

3. Fremgangsmåte Ifølge krav 1, karakterisert ved at man I trinn a) som alkohol benytter en sterisk ikke-hindret alkohol og at man benytter den minst ene basiske alkalimetallforbindelse i en mengde av 0,5 til 1,5 vekt-56.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den minst ene basiske alkalimetallforbindelse benyttes i en mengde fra 0,8 til 1,1 vekt-56.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man i trinn a) som alkohol benytter en sterisk hindret alkohol og at den minst ene basiske alkalimetallforbindelse er tilstede i en mengde fra 1,4 til 1,8 vekt-#.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man i trinn a) benytter en alkohol inneholdende 8 til 36 karbonatomer.

7. Fremgangsmåte Ifølge krav 6, karakterisert ved at man benytter en alkohol som inneholder 10 til 30 karbonatomer.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man i trinn a) som den minst ene basiske alkalimetallforbindelse benytter minst en av et natriumalkoksylat, et kaliumalkosylat, natriumhydroksyd og kaliumhydroksyd.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man som den minst ene basiske alkalimetallforbindelse benytter natriummetylat.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinn a) gjennomføres ved en temperatur fra 150 til 180°C.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinn b) gjennomføres ved en temperatur fra 50 til 110°C.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at man innstiller temperaturen til 80 til 100°C.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinn d) gjennomføres ved en temperatur over ca. 80'C.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man i trinn a) som den minst ene basiske alkalimetallforbindelse benytter natriumalkoksylat i en mengde av minst 0,8 vekt-£ og at reaksjonen gjennomføres ved en temperatur i området 150 til 180°C, at trinn b) gjennomføres ved en temperatur i området 50 til 110°C og trinn d) utføres ved en temperatur over ca. 80"C.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som alkohol-polyglykoleter benytter et fettalkohol-etylenoksyd-propylenoksyd-addukt og at trinn a) utføres ved først å omsette fettalkoholen, etylenoksydet og katalysatoren og derefter å omsette propylenoksydet med det resulterende reaksjonsprodukt.