NO169832B - Fremgangsmaate ved kalsinering av karbonholdige legemer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte ved kalsinering, som angitt i krav l<*>s ingress, særlig for fremstilling av elektroder av parallellepipedisk, kubisk eller sylingdrisk form, såsom eksempelvis elektroder for fremstilling av aluminium eller stål, ved kalsinering av rå formede legemer innehol-dende pyrolyserbare substanser i en tunnelovn, hvori de flyktige organiske distribusjonsprodukter som frigjøres fra bindestoffet etter foroppvarmingssonen i temperaturområdet 200-600°C og de gassformige eller partikkelformige spaltningsprodukter forbrennes fullstendig.

De rå formede legemer som også refereres til som de karbonholdige legemer, formes generelt fra en masse av pet-troleumkoks, antracitt, kjønnrøk, grafitt eller lignende, tilsatt et bindemiddel, såsom tjære og/eller bek. I forbrenningen av slike formede legemer, forkokses bindemiddelet for å frembringe de ønskede elektriske og meka-niske egenskaper.

Beskrivelsen som følger vil bli gitt med spesiell henvisning til fremgangsmåten for å oppnå elektroder som er nyttige i produksjonen av aluminium, hvor det dog skal være underforstått at den samme fremgangsmåte med passende modifikasjoner også kan anvendes for å oppnå elektroder for stålproduksjon.

Det er kjent fremgangsmåter for å oppnå elektroder for produksjon av aluminium hvori elektrodene kalsineres i industriell målestokk i en ringformet åpen kammerovn eller i tunnelaktige ovner. Tunnelovnene som beskrevet f.eks. i tysk utlegningsskrift 3042708 eller i EP-OS 0103130, muliggjør de følgende markante fordeler: høy reproduserbarhet for kalsineringsforholdene;

forbedret hygiene på arbeidsplassen og effektiv varme-gjenvinning .

Fra US patent nr. 3.578.069 er kjent kalsinering av karbonholdige legemer, dog uten anvendelse av et belegnings-middel og under anvendelse av en ikke-reaktiv eller reduserende atmosfære.

Tunnelovnene for aluminiuinproduksjonanodene består i prin-sipp av fire soner: en foroppvarmingssone (opptil en temperatur til det karbonholdige legemet på ca. 200°C, en forbrenningssone (temperatur på det karbonholdige legemet opptil ca. 600°C) en brenn-eller kalsineringssone (temperaturer opptil de karbonholdige legemer på ca. 1000-1200°C) og en avkjølingssone.

I kalsineringsprosessen med tunnelovnene, skyves en rekke vogner, som forut er ladet med rå karbonholdige legemer inn med en vognhastighet i området på 0,5 til 3 m pr. time. De formede legemer er fortrinnsvis omgitt av et pulverfyllstoff som inneholder karbon for beskyttelse mot oksydasjon og deformering, og plassert i mufler som er båret på vognene.

Vognene skyves gjennom ovnene i henhold til et forut bestemt temperaturmønster, også kalt brennkurven. Tempera-turmønsteret, henholdsvis den oppvarmingshastighet som resulterer derav, er en bestemmende prosessparameter ved produksjonen av brennelektroder av høy kvalitet. Når brennkurven til en tunnelovn først er bestemt, kalsineres alle karbonholdige legemer på samme måte, noe som mulig-gjør en høy grad av reproduserbarhet. Vognene som skyves gjennom tunnelovnen har f.eks. en ladningsplate på 5 x 4 m og en eller flere lag av karbonholdige legemer kan legges på vognen.

Kalsinering av karbonholdige legemer i en tunnelovn har medført et problem som er svært lite eller som ikke påpresses i det hele tatt med ringformede kammerovner: Sprekkdannelse. Dette kan tilbakeføres til de fysikalske og kjemiske forandringer som bindemidlene gjennomgår ved kalsineringen.

Som nevnt ovenfor er de karbonholdige legemer som skal kalsineres neddykket i et pulverfyllstoff som inneholder karbon, vanligvis i en boks av et keramisk materiale som kan motstå de høye brenntemperaturer. Dette er på en side dyrt fra standpunktet kapitalkostnad og på den annen side senker det den termale effektivitet til tunnelovnen p.g.a. at det karbonholdige pulverfyllstoff samtidig virker som en varmeisolator.

Med hensyn til den ovenfor nevnte situasjon hadde oppfinnelsen til hensikt å frembringe en fremgangsmåte ved fremstilling av karbonholdige legemer i en tunnelovn, som muliggjør med en lav kapitalkostnad resultater som er like gode eller til og med bedre enn de som frembringes ved kjente metoder.

Denne hensikt oppnås ved en fremgangsmåte ved fremstilling av karbonholdige legemer, særlig elektroder, såsom anoder av parallellepipedisk, kubisk eller sylindrisk form, for produksjon av aluminium eller stål ved kalsinering av rå formede legemer som inneholder pyrolyserbare substanser i en tunnelovn, hvorved flyktige organiske destillasjonsprodukter som frigjøres fra bindemiddelet etter foroppvarmingssonen ved en temperatur i området fra 200° til

600°C og de gassformige og partikkelformige spaltningsprodukter forbrennes fullstendig. Fremgangsmåten er særpre-get ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del, ytterligere trekk fremgår av kravene 2-19. Under kalsineringen gjennomløper de karbonholdige legemer de følgende prosesstrinn i samme rekkefølge som oppført nedenfor: Oppvarming av de karbonholdige legemer i en foroppvarmingssone og en forbrenningssone fra romtemperatur opptil 600-700°C, og minst fra 200°C oppover i et oksyderende medium, hvorved alle karbonholdige legemer dekkes med beskyttende bedekninger bestående av et varmemotstandsdyktig materiale, og som strekker seg over minst et karbonholdig legeme;

Fjerning av de beskyttende bedekniner som er plassert på sidene og toppoverflåtene til de karbonholdige legemer i et gjennomgangsrom som inneholder en inert eller svakt reduserende atmosfære hvori de karbonholdige legemer ikke avkjøles og returnering av de beskyttende bedekninger for å dekke de rå karbonholdige legemer som innføres i foroppvarmingssonen;

Oppvarming av de karbonholdige legemer fra 600-700°C opptil en temperatur fra 100 til 1200°C i et inert eller svakt reduserende medium, mens de beveges gjennom brennsonen, hvor de karbonholdige legemer kalsineres;

Avkjøling av de karbonholdige legemer i en inert eller svakt reduserende atmosfære, i en første avkjølingssone ned til minst 400-450°C;

avkjøling av de karbonholdige legemer ned til romtemperatur i en andre avkjølingssone.

I forbrenningssonen som arbeider i et temperaturområde på 200° til 600-650°C, forbrennes de flyktige organiske substanser som frigjøres fra bindemidlene fullstendig. I dette tilfellet er derfor et oksyderende medium eller atmosfære" nødvendig, og derved en antioksyderende beskyttelse for de karbonholdige legemer.

Med oppdelte avkjølingssoner, kan luft anvendes som avkjølningsmiddel etter at temperaturen er nådd ned til ca. 400-450°C og i henhold til dette foreligger ingen fare for antennelse. Når luft anvendes for avkjøling, må denne sone adskilles fra den forutgående med et gjennomgangsrom. De karbonholdige legemer oppvarmes passende til ca. 200°C med en maksimal temperaturgradient på 10°C

pr. time, fortrinnsvis på 4-6°C/time, og deretter med en maksimal temperaturgradient på 50°C pr. time, fortrinnsvis på 20 til 30°C/time.

Som nevnt ovenfor, har kalsinering av karbonholdige legemer i tunnelovner medført et problem som er lite eller fraværende med ringformede kammerovner, nemlig sprekkdann-elsen. Slike sprekker kan tilbakeføres til de fysikalske og kjemiske forandringer som bindemidlene gjennomgår ved kalsinering.

Fordelaktig anordnes en jevnt fordelt vekt på minst 70 kg/m 2 , særlig på 100 til 280 kg/m 2for å virke på overflaten(e) til de karbonholdige legemer i det minste til bindemiddelet i det karbonholdige legemet fullstendig er mykgjort. Denne vekt frembringes av platevekter av et ild- og korrosjonsresistent keramisk materiale, en mengde av et karboninneholdende pulverfyllstoff og/eller lette beskyttelsesplater som er effektive for å beskytte pulverfyllstoffet.

Av økonomiske og fremgangsmåtehensyn, anvendes luft hovedsakelig som et oksyderende medium, og nitrogen som et inert medium.

Et inert medium eller atmosfære bestående f.eks. av nitrogen og CC>2 kan fremstilles f. eks. ved partiell forbrenning av metan og luft, påfulgt av spaltning av det fore-liggende CO i CO2 på katalysatorer. Som et lett reduserende medium er tilfredsstillende resultater oppnådd f.eks. med blandinger av CO2 og/eller CO og/eller med <N>2.

Det inerte eller svakt reduserende medium føres formålstjenlig motstrøms gjennom den første avkjølingssone, brennsonen og/eller gjennomgangsrommet, og fortrinnsvis resirkuleres den ved hjelp av en konvensjonell avkjølings-anordning. Videre kan den inerte eller svakt reduserende gass som resulterer fra den første avkjølingssone og/eller gjennomgangsrom anvendes i det minste delvis for å oppvarme forbrenningsluften for foroppvarming og forbrenningssonene. Dette oppnås på en måte som er velkjent for en fagmann ved en egnet varmeutveksler.

For å sikre fullstendig fjerning av de flyktige organiske gasser som resulterer fra bindemidlene i forbrenningssonen, er det formålstjenlig at et oksygeninnhold på minst 2 volum- og en temperatur på minst 550°C opprettholdes. For forbrenning av disse destillasjonsprodukter, er det vanlig praksis å føre for enkelhets skyld luft inn i for-

brenningssonen som er holdt på den ønskede temperatur.

De fjernbare plater eller beskyttende bedekninger, som er nødvendige for å beskytte de karbonholdige legemer i forbrenningssonen påføres i praksis hovedsakelig i to former: En kappe eller et omslag av varmemotstandsdyktig og gassugjennomtrengelig stål utformet i tilpasning til geometri-en til ladningssonen og plassert på sidene til det karbonholdige legemet eller de karbonholdige legemer.

Stålkappen er utstyrt i sin øvre ende med en gassgjennom-trengelig og korrosjonsresistent overflatedel, såsom et metallgitter eller en plate av porøs keramikk. Et lag av karboninneholdende pulverfyllstoff fylles derpå, særlig den som inneholder metallurgisk koks eller petroleumkoks. Slik unngås oksyderende angrep på de rå karbonholdige legemer som skal kalsineres.

Destillasjonsproduktene tillates dog å unnslippe gjennom metallgittere, henholdsvis den keramiske plate og pulverfyllstoffet, og kan forbrennes i forbrenningssonen. Metallgitteret som bør bære stabilt såsom også det keramiske porøse lag opptil 700°C utføres formålstjenlig av stål, og særlig i form av stålplater som har mindre perforeringer enn granulene av pulverfyllstoffet.

De beskyttende bedekninger som også påføres til sidene og toppoverflaten, er en stålboks som er åpen i bunn og har en tilsvarende geometri som de karbonholdige legemer, og påføres også på sidene. Da slike stålbokser ikke ville være gjennomtrengelige for gasser, må bunnen eller de ildfaste bunnplatene som danner ladningsoverflaten til vognen være porøse. Slik kan destillasjonsproduktene strømme ut gjennom disse plater og forbrennes i forbren-ningsonen.

De beskyttende bedekninger ville fjernes i gjennomgangsrommet, ved begge de nettopp beskrevede utføringsformer, hvoretter de karbonholdige legemer når inn i de etterfølg-ende brenn- og avkjølingssoner i bar form. De pålagte vek-ter ville formålstjenlig fjernes som tidligere forklart i gjennomgangsrommet.

De beskyttende bedekninger sammen med metallgittere eller henholdsvis den keramiske plate, pulverfyllstoffet og de lette beskyttelsesplater bringes tilbake til innførselen til foroppvarmingssonen, og benyttes for å dekke de følg-ende rå karbonholdige legemer.

I henhold til en fordelaktig forbedret utførelsesform av denne oppfinnelse, kan det på kanten av vognladningsplatt-formen dannes en fordypning, som strekker seg hele veien. Bunnkanten av de beskyttende bedekninger ville plasseres i denne fordypning, som er delvis fylt med en forseglings-og/eller filtreringsmateriale. Som forseglings- henholdsvis filtreringsmaterialer kan sand eller karbonholdige granulater anvendes. Denne forsegling sikrer at oksygen ikke kan trå inn over den resterende overflate av de beskyttende bedekninger og angripe de rå karbonholdige legemer.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares detaljert med henvisning til utførelsesformer derav illustrert på den vedlagte skjematiske tegning: hvor figur 1 er et diagram som illustrerer planen til en tunnelovn; Figur 2 er et vertikalsnitt gjennom karbonholdige legemer plassert på ladningsplattformen med de gjennomtrengelige beskyttelsesstrekninger på toppen; og Figur 3 er et vertikalt snitt gjennom en anordning av karbonholdige legemer plassert på ladningsplattformen og dekket av en stålboks med åpen bunn som er ugjennomtrenge-lig for gasser som den beskyttende bedekning.

Planen for tunnelovnen 10 vist skjematisk på figur 1 viser dens ulike soner, nemlig: en foroppvarmingssone 12, en forbrenningssone 14, et gjennomgangsrom 16, en brennsone 18, en første avkjølingssone 20, en andre avkjølingssone 22. På planen, er alle sonene til tunnelovnen vist som lagt ut langsetter en linje. Tunnelovnen kan dog også utføres som en ring eller en spiral. Vognene som er ladet med de karbonholdige legemer kan skyves gjennom hele ovnen langs en skinne. I modifiserte utføringsformer som ikke er vist, kan de individuelle soner av tunnelovnen anordnes separat, særlig foroppvarmingssonen 12 og den andre avkjø-lingssone 22.

Rå karbonholdige legemer innføres ved 24 til foroppvarmingssonen 12. De er da blitt dekket med en beskyttende bedekning som returneres fra vestibylen 16 over en resir-kuleringskjørebane 26.

Forbrenningssonen 14 og eventuelt foroppvarmingssonen 12 oppvarmes ved tilføring av luft 28 og gassformig brennstoff 30. Flere materialer kan anvendes som gassformig brennstoff, såsom metan eller butan. Ved å anvende en svakt reduserende gass i den neste sone av tunnelovnen, kan noe av denne reduserende gass tappes ut og brennes i formoppvarmingssonen henholdsvis i forbrenningssonen. Som et ytterligere alternativ, kan minst noe av den svakt reduserende eller inerte gass 32 som strømmer ut av vestibylen 16 ved en temperatur på 700-900°C, sirkuleres tilbake gjennom varmeutvekslere som ville foroppvarme en komponent for foroppvarmingssonen og forbrenningssonen for å oppvarme disse soner til de påkrevede temperaturer.

Videre tilføres forbrenningssonen 14 med luften som er nødvendig for forbrenning av destillasjonsproduktene gjennom en tilføringslinje 34. Forbrenningsgassene (fra sonen 14) som ikke lenger inneholder farlige substanser, blåses ut gjennom en utførselskanal for røykgassene, 36.

Brennsonen 18, hvori de nødvendige høye temperaturer for kalsinering av de karbonholdige legemer nås, oppvarmes ved strålerør 38 med konvensjonell konstruksjon. Disse strålerør er forseglet til tunnelovnen og stråler mot det indre den varme som oppnås ved luft/gassforbrenning i brenneren plassert på innsiden av dem. Det vil også være mulig å anvende støkiometrisk matede luftbrennere eller elektriske motstandsoppvarmere.

I den første avkjølingssone 20, avkjøles de brente karbonholdige legemer i et inert eller svakt reduserende medium inntil de ikke lenger kan antennes ved kontakt med luft. De inerte eller svakt reduserende gasser las strømme mot-strøms over de karbonholdige legemer i den første avkjøl-ingssone 20, brennsone 18 og gjennomgangsrommet 16 og resirkuleres over en utførselskanal 32 henholdsvis utnyttes delvis for foroppvarming av forbrenningsluft som er nød-vendig i foroppvarmings- og forbrenningssonene. Ved resir-kulering forårsakes de inerte, henholdsvis mildt reduserende gasser å strømme gjennom en kjøler 40, som i praksis er en varmeutveksler.

Da de karbonholdige legemer er tilbøyelige til å frigjøre gassformige substanser i form av spaltningsprodukter selv over 600 til 650°C, dvs. i brennsonen, utføres en del av den resirkulerte inerte eller mildt reduserende gass gjennom rørledningen 42 som har en utblåsningsventil som ikke er vist, og overføres til et rensingssystem eller anvendes som sekundært brennstoff i oksyderingssonene. Spaltningsproduktene som dannes er lette hydrokarboner såsom metan og hydrogen.

Gassene som føres av erstattes med ferske inerte, respek-tivt mildt reduserende gasser gjennom kanalen 44.

I den andre avkjølingssone 22 tillates de karbonholdige legemer igjen å komme i kontakt ved tvungen luftsirkula-sjon, med et oksyderende medium hvis et gjennomgangsrom er anordnet mellom de to avkjølingssoner. Temperaturen til de karbonholdige legemer er dog nå så lav at karbonet ikke lenger kan brenne. Vognene med de gjennombrente karbonholdige legemer skyves ut av tunnelovnen i retning 46, avlades, og bringes frem til en ny brennsyklus.

Toppdelen vist på figur 2 av en vogn for ladning av en tunnelovn, har en ladningsflate 50 bestående av en ild-fast bunnplate 48. På kanten 52 av ladningsflaten eller plattformen er det dannet en fordypning 54 som strekker seg rundt hele, i hvilken bunnkanten 56 av den beskyttende bedekning 56 opptas. Fordypningen 54 er fylt med et forseglende materiale 60 som forhindrer det oksyderende medium fra å komme inn. Den gassugjennomtrengelige kappe til den beskyttende bedekning 58 er utstyrt på toppen med en støttende ring 62 på hvilken metallristen 64 i form av en perforert stålplate hviler. På denne perforerte stålplate er det lagt et lag av pulverfyllstoff 66, hvilket igjen beskyttes av lette beskyttelsesplater 68.

Ladningsplattformen 50 er dekket av et låg av pulverfyllstoffet 66 av metallurgisk koks. Dette lag har på den ene side den funksjon å frembringe en jevn hvileoverflate for blokkene av karbonholdige legemer 70 og på den andre siden å uskadeliggjøre det oksyderende medium som kommer inn gjennom sprekker eller porer i bunnplatene.

Direkte på de karbonholdige legemer 70, i dette tilfellet anoder for elektrolyse av aluminium, er det lagt på platevekter 72 hvilke, gjennom metallstøtter 74 kan støtte metallgitteret 64 som i seg selv er selvbærende.

Figur 3 adskiller seg hovedsakelig fra figur 2 i det faktum at de fjernbare beskyttende bedekninger 58 er utformet som en boks med åpen bunn. Destillasjonsproduktene som utslipper fra forbrenningssonen i tunnelovnen kan nå kun strømme ut gjennom ladningsplattformen 50; i henhold til dette må denne utformes tilstrekkelig porøs. Da det oksyderende medium har en bedre sjanse å ta inn gjennom ladningsplattformen 50 og angripe de karbonholdige legemer 70, utformes laget bestående av det pulverformige fyllstoff 66 noe dypere enn på figur 2.

I de to utførelsesformer som er diskutert ovenfor fjernes den beskyttende bedekning 58 som et stykke i gjennomgangsrommet 16 og føres tilbake til innførselen til foroppvarmingssonen av ovnen, som indikert ved pilen 26.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen muliggjør følg-ende fordeler: På grunn av det inerte eller svakt reduserende medium i brennsonen og avkjølingssonene kan beskyttelsesbedeknin-gene fjernes i et overgangsrom slik at de beskyttende bedekninger ikke kommer inn i de høye temperaturer i brennsonen og altså kan fremstilles av et mindre dyrt' materiale; og

De karbonholdige legemer kan kalsineres under tilførsel av en minimal mengde varme da de innføres bare i brennsonen.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte ved kalsinering av karbonholdige legemer, spesielt elektroder og lignende produkter for fremstilling av stål og aluminium, ved at de karbonholdige legemer (70) initialt dekkes med et beskyttende dekke (58) og føres gjennom en ovn (10) av tunneltypen omfattende minst en forvarmingssone (12), en forbrenningssone (14) for fullstendig forbrenning av flyktige bestanddeler som frigis fra de karbonholdige legemer, en kalsineringssone (18) for brenning av de karbonholdige legemer og minst en første kjølesone (20) og hvor både forvarmings- og forbrennings-fåsene utføres i et i det vesentlige oksyderende medium, karakterisert ved at det beskyttende dekket (58) er enhetsdeksler som kan fjernes under prosessen og som er anordnet for temporært å inneslutte de karbonholdige legemer under forvarmings- og forbrenningsfasene, hvilke deksler (58) fjernes fra de karbonholdige legemer (70) før de innføres i kalsineringssonen (18), på en slik måte at de fullstendig eksponeres for brenning, idet de karbonholdige legemer (70) i det vesentlige beskyttes mot oksydasjon under forvarmings- og forbrenningsfasene, og at den nødvendige energi for kalsinering av de karbonholdige legemer nedsettes til et minimum på grunn av at disse utsettes for direkte eksponering under brenning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de karbonholdige legemer (70) med en i det vesentlige parallellepipedisk, kubisk eller sylindrisk form dannes fra et råmateriale som inneholder pyrrolyserbare bestanddeler og et bindemiddel, og transporteres gjennom ovnen (10) på traller med bæreplatt-form (50) omfattende ildfaste plater (48), de fjernbare, beskyttende deksler (58) er dannet av et varmeresistent materiale og understøttes av de ildfaste plater (48) før de innføres i forvarmingssonen (12) for forseglende å inneslutte toppen og sideoverflåtene av de karbonholdige legemer, hvis bunnflate hviler på plattformen (48).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at fjerning av de beskyttende deksler (58) finner sted i en ventesone (16) som er anordnet langs ovnen (10) mellom forbrenningssonen (14) og kalsineringssonen (18), idet de beskyttende deksler (58) fjernes fra ventesonen (16) og returneres til ovnen (10) via dens innløp for å inneslutte ytterligere rå karbonholdige legemer som skal bearbeides.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at inert eller svakt reduserende medium bibeholdes i ventesonen (16) når de beskyttende deksler (58) fjernes.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at oppvarmingen av de karbonholdige legemer (70) i forvarmingssonen (12) skjer opp til ca. 2 00 °C med en maksimal temperaturgradient på 10°C/t hvilket fører til at det fra bindemiddelet i de karbonholdige legemer (70) frigis destillerbare flyktige organiske produkter og i dannelse av gassformige og partikkelformige spaltningsprodukter av det rå karbonholdige materialet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at oppvarmingen opp til 200°C utføres med en temperaturgradient på 4-6°C/t.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fullstendig forbrenning og destillasjon av spaltningsproduktene som frigis under forvarmingsfasen finner sted i forbrenningssonen (14) ved å oppvarme de karbonholdige legemer til 600-700°C med en maksimal temperaturgradient på 50°C/t.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at oppvarmingen til 600-700°C utføres med en temperaturgradient på 20-30°C/t.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at brenningen av de karbonholdige legemer (70) i kalsineringssonen (18) finner sted i et inert eller svakt reduserende medium i temperaturområdet 1000-1200°C.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at avkjølingen av de karbonholdige legemer (70) i den første kjølesone (20) finner sted i et inert eller svakt reduserende medium fra kalsineringstemperaturen ned til minst 400-450°C.

11. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet en ytterligere kjølesone (22) hvori den endelige avkjøling av de karbonholdige legemer (70) finner sted i et inert eller svakt reduserende medium fra en temperatur på 400-450°C ned til omgivelsestemperaturen.

12. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at en jevnt fordelt vekt på minst 70 kg/m<2> pålegges den øvre overflate av de karbonholdige legemer inntil alt bindemiddel har myknet.

13. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at som oksyderende medium anvendes luft.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 4 og kravene 9-11, karakterisert ved at som inert medium anvendes nitrogen eller en blanding av nitrogen med karbondioksyd, at det svakt reduserende medium velges fra en blanding av nitrogen innholdende C02, CO eller H20 eller blandinger derav, hvilket inert eller svakt reduserende medium bringes til å strømme motstrøms i forhold til fremføringen av trallen igjennom den første kjølesone (20), kalsineringssonen og ventesonen (16).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 4 og 9-11, karakterisert ved at det inerte eller svakt reduserende medium bringes til å strømme motstrøms i forhold til fremføringsretningen av trallene gjennom den første kjølesonen (20) adskilt fra kalsinerings- og ventesonene (18,16) og resirkuleres gjennom en varmeveksler.

16. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det oksyderende medium som tilføres forbrenningssonen har et oksygeninnhold på minst 2 volum% og en temperatur på minst 550°C.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at hvert beskyttende deksel (58) omfatter et fjernbart stålhus eller omhylning som lukker de perifere vegger og med åpne topp og bunnender, hvilken bunnende er anordnet til forseglende å gå i inngrep med den øvre overflate av bæreplaten (48) som utgjøres av et korrosjonsresistent og gassugjennomtrengelig materiale og toppenden er dekket med et metallgitter (64), en porøs stålplate eller keramisk plate med høy porøsitet og hvorpå avsettes et pulverformig fyllstoff (66) av et karbon-innholdende materiale.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det beskyttende deksel er et stålbokslignende element med åpen bunn og hvor bunnkanten av det bokslignende element bringes i forseglende inngrep med bæreplaten (48).

19. Fremgangsmåte ifølge kravene 17 eller 18, karakterisert ved at bunnkanten (56) av det beskyttende deksel (58) innføres i et spor (54) dannet i toppoverflaten av bærerplaten (48) og utstrekker seg perifert til det beskyttende deksel og hvor sporet (54) fylles med forseglende og/eller filtrerende materiale for å tilveiebringe et forseglende inngrep mellom det beskyttende deksel og bæreplaten (48).