NO169813B

NO169813B - Foradditiv for fiskeoppdrett

Info

Publication number: NO169813B
Application number: NO875284A
Authority: NO
Inventors: Takashi Masuda
Original assignee: Toa Pharmaceutical Co Ltd
Priority date: 1986-12-27
Filing date: 1987-12-17
Publication date: 1992-05-04
Also published as: NO875284L; NO169813C; NO875284D0; KR890003294A; KR900003014B1; US4808417A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et foradditiv for fiskeoppdrett, og nærmere bestemt forbedring av produktiviteten for fiskeoppdrett ved at det forbedrer fordøyelsen og absorpsjonen av næringsmidler som er innbefattet i f6r.

Vekst av fisk avhenger av kvaliteten og kvantiteten av f6ret som benyttes, og innenfor fiskeoppdrett er det nødvendig å oppdrette en stor mengde fisk mest mulig effektivt innenfor et begrenset vannområde. I den senere tiden har produksjonen av oppdrettsfisk øket i overraskende grad, og med resulterende økning i kvantiteten av f6r som forbrukes har undersøkelser vedrørende assorterte f6r hatt fremgang og fremgangsmåter for mer effektivt f6rutnyttelse har vært undersøkt.

Protein er et vesentlig næringsstoff for vekst av dyr og for opprettholdelse av liv, det inngår i sammensetningen av en hver type vev i dyrets kropp og spiller også en viktig rolle som en komponent av enzymer og hormoner. Fisker har generelt et høyt næringsbehov når det gjelder protein (2-4 ganger behovet for buskap) og har, på den andre siden, en lav fordøyelse av, og metabolisk aktivitet overfor, karbohydrat, slik at de er svært avhengig av protein som en energikilde. I mange tilfeller inneholder derfor det assorterte foret for fiskeoppdrett proteiner i en mengde på 40-45$, 2 til 2,5 ganger mer enn for husdyr.

I det assorterte f6ret for fiskeoppdrett bygger protein-råmaterialet hovedsakelig på animalske proteinkilder, men disse kildene har sin begrensning. Selv om det følgelig er ønskelig å finne nye proteinkilder på lengre sikt, har, for løsning av det nåværende problemet, undersøkelser vært foretatt vedrørende en effektiv utnyttelse av proteinkildene som i dag anvendes i f6r.

Når fiskemel, som hovedsakelig har vært benyttet som råmateriale for animalsk protein i foret for fiskeoppdrett, sammenlignes med rå næring, angis førstnevnte å være under-legen sammenlignet med sistnevnte når det gjelder vekst-hastigheten for fisk, selv om det finnes liten forskjell i analytisk mengde næringsstoffbestanddel i de to fortypene. Grunnen er at fordøyelseshastigheten eller den hastigheten hvorved råstoffet fordøyes og absorberes av en fisk er lav. Forbedring av fordøyelseshastigheten ville derfor bety effektiv utnyttelse av proteinkildene.

For videre å tillate proteiner å benyttes i stor grad som en vekstfremmende faktor, hvilket er en opprinnelig funksjon, er det viktig at lipid anvendes effektivt som en energikilde.

Et forsøk på å forbedre fordøyelseshastigheten for næringsstoffer ved å tilsette et fordøyelsesenzym til det blandede foret for fiskeoppdrett har vært foretatt siden 1960-årene, og visse virkninger har kunnet bekreftes, men ytterligere teknisk utvikling er nødvendig før dette kan anvendes i praksis.

I forbindelse med foreliggende oppfinnelse har man forsøkt å utvikle fremgangsmåten for tilsetning av fordøyelsesenzymer, spesielt proteinase og lipase, til et f6r. Til å begynne med forsøkte man å forbedre fiskens evne til å absorbere næringsstoffer i fordøyelseskanalen, og man kom frem til additivpreparatet oppnådd ved foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig et fQradditiv for fiskeoppdrett som er kjennetegnet ved at det som aktive bestanddeler inneholder en kombinasjon av 50.000 til 200.000 enheter proteinase pr. 1000 g foradditiv, 250.000 til 500.000 enheter lipase pr. 1000 g f6radditiv og 4 til 15 vekt-Sé, beregnet på foradditivet, av en levedyktig blanding av tre typer bakterier bestående av 1 til 8 vektdeler melkesyre-produserende bakterier, 1 til 8 vektdeler forsukrende bakterier, og 1 vektdel smørsyreproduserende bakterier, idet additivet tilsettes til fiskef6r i en mengde av 0,5-2,5 vekt-%, beregnet på foret.

I det følgende betegnes melkesyre-produserende bakterier som LB, forsukrende bakterier som SB og smørsyreproduserende bakterier som BB.

Levedyktige bakterier spiller en viktig rolle innen forskjellige felter av anvendt mikrobiologisk industri. Når forskjellige typer levedyktige bakterier administreres oralt, i en tilstand av sameksistens, til mennesker eller dyr, er den kooperative virkningen av bakterier eller den virkning at sameksisterende mikrober utøver en fordelaktig virkning på hverandre, i visse tilfeller ønsket i et legeme, spesielt i fordøyelseskanalen, men det finnes bare få produkter hvori det symbiotiske fenomenet utnyttes aktivt.

I forbindelsse med foreliggende opppfinnelse har man lenge undersøkt utnyttelsen av den levedyktige mikrobielle blandingen som viser en kooperativ virkning, videre undersøkt og fremstilt blandingen av tre typer bakterier bestående av LB, SB og BB, og lykkes i å anvende denne blandingen som en effektiv komponent av et f6radditiv. Blandingen av tre typer bakterier induserer det symbiotiske fenomenet i fordøyelses-kanalen hos fisk og øker deretter mengden nyttige bakterier, og den resulterende normale tarmbevegelsen basert på modifikasjonen og opprettholdelsen av den normale tarmfloraen hvilket øker evnen til å absorbere næringskomponenter.

Det faktum som viser at blandingen av tre typer bakterier viser en tendens til å øke veksten av bakterier i legemet på basis av den kooperative virkningen skal bevises ved hjelp av de følgende forsøkene.

(1) Kooperativ virkning for SB og LB

Når LB dyrket i en enkelt kultur eller i det samme mediet, men supplert med filtratet av forsukrende mikrobiell kulturoppløsning ble sammenlignet, var tellingen 100 ganger høyere ved sistnevnte fremgangsmåte enn ved førstnevnte. Denne kooperative virkningen antas å være basert på det faktum at proteinase og amylase som dannes av SB under forløpet av dyrkningen, dekomponerer de omgivende proteinene og sukkertypene slik at det dannes aminosyrer (f.eks. glutaminsyre og aspartinsyre) og glukose, som er vesentlige for ernæringsressursene av LB, og følgelig fremmes veksten av

LB.

(2) Kooperativ virkning mellom LB og BB

Ved sammenligningen av en enkel kultur av respektive bakterier med en blandet kultur av begge bakterier ble tellingene for BB funnet å være ca. 10 ganger høyere ved sistnevnte fremgangsmåte enn ved førstnevnte, og sistnevnte fremgangsmåte mangedoblet også LB-tellingene sammenlignet med førstnevnte. En mulig forklaring på denne kooperative virkningen er at respektive bakterier vil produsere en vekstfremmende faktor som er nyttig for de andre under kultiveringen.

Egnede prøver av respektive bakterier som utgjør blandingen av de tre typene bakterier skal angis nedenfor.

Prøver av LB er:

Streptococcus faecalis. Streptococcus faecium. Streptococcus lactis.

Streptococcus thermophilus.

Lactobacillus bulgar is . Lactobacillus . iugurt. Lactobacillus acidophilus. Lactobacillus

plantarum. Lactobacillus bifidus.

Bifidobacterium bifidum, Bifidobacterium

infantis.

Bificobacterium longum;

Prøver av SB er

Bacillus mesentericus. Bae11lus subtllis.

Bacillus natto:

Prøver av BB er:

Clostridlum butyricum. Clostrldium

acetobutvrlcum.

Tre typer av levedyktige bakterier fremstilles som det aktive prinsippet hver inneholdende lO^-lO^-<0> bakterier/g og blandes deretter slik at det oppnås en blanding av tre typer bakterier. Blandforholdet er fortrinnsvis 1 til 8 deler av SB eller BB til 1 del LB. Når SB og BB benyttes etter dannelsen av sporer, er deres egenskaper med hensyn til varmeresistens, tørresistens, og legemiddelresistens forbedrede.

For utførelsen av foreliggende oppfinnelse bør både proteinase og lipase velges avhengig av sorten bestanddel av et blandet for hvortil foreliggende preparat tilsettes.

Prøver av proteinase som benyttes er bakterielle proteinaser, som skilles fra hverandre ved typen bakterier, actinomyces proteinaser og filamentformige sopp-proteinaser. Spesielt filamentformige sopp-proteinaser, som dannes av bakterier tilhørende slekten Åspergillus og slekten Rhizopus har vært hyppig benyttet. Videre velges en sur proteinase, nøytral proteinase, eller alkalisk proteinase avhengig av den optimale pH-verdien.

Når det gjelder lipase, anvendes likeledes hyppig en som produseres av bakterier tilhørende slekten Rhizopus og slekten Candida.

I tillegg til de nevnte effektive komponentene er også næringssupplementerende materialer så som gjær, glutenmel, hvetemel, klioljekake, maisstivelse, potetstivelse, laktose, soyabønnekake og glukose også effektive og tilsettes etter behov. Siden spesielt en gjær tjener som en vekstfremmende faktor for levedyktige bakterier dersom det tilsettes til de effektive komponentene, gjør det det mulig å opprettholde et konstant levedyktig mikrobeantall.

Fisker, for hvilke foreliggende oppfinnelse kan anvendes, er "young yellowtail" (Seriola quinqueradiata), "porgy", laks, ål, regnbueørret, karpe og ayu, og for oppdrettet av disse tilsettes preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse til det rå f6ret, fuktige pellets eller blandede f 6r. Vanligvis tilsettes f6radditivet ifølge foreliggende oppfinnelse i et forhold på 0,1 til 0,556, forholdet reguleres avhengig av betingelsene, f.eks. typen fisk, alder, type f6r og beting-elser i vannet som anvendes for oppdrett, så som vanntempera-tur og antall fisk som oppdrettes.

I fisker oppdrettet med f6r supplert med f6radditivet ifølge foreliggende oppfinnelse, virker fordelaktig økning av tarmbakteriene på grunn av den kooperative virkningen av de tre typene bakterier og den resulterende normale tarmbevegelsen, basert på modifikasjonen og opprettholdelsen av tarmfloraen og fordøyelsesvirkningen basert på fordøyelses-enzymer, synergistisk slik at fordøyelsen og adsorpsjonen av næringsstoffer fremmes.

Eksempler på hva som oppnås er følgende: forlengelse av fiskekroppen, økning av fiskeforhold, raskt inntak av for, økning i utskillelsen av slim på overflaten av fiskekroppen, forbedring i fargen, innbefatning av riktig fett i fisken og forbedring av smak, reduksjon når det gjelder både sykelighet og dødelighet, reduksjon av lukten av ekskrementer og, samtidig, størkning av ekskrementene til små korn med følgende reduksjon av forurensningen i vannet hvor fiske-oppdrettet finner sted idet ekskrementene enkelt kan fjernes.

De følgende eksemplene skal beskrive oppfinnelsen nærmere.

Eksempel 1

Sammensetning av foradditiv pr. 1000 g:

(Note 1) Streptococcus faecalis T-110, deponeringsnr. 8936 ble benyttet: det var deponert ved det internasjonale deponeringsagenturet i Japan, "Fermentation Research Institute, Agency of Industrial Science and Technology, Ministry of International Trade and Industry", 1-3-1, Kasumigaseki, Chiyoda-ku, Tokyo, Japan.

(Note 2) Bacillus mesentericus TO-Å, deponeringsnr. 8934.

(Note 3) Clostridium butyricum TO-Å, deponeringsnr. 8935.

(Note 4) Alkalisk proteinase fra bakterier tilhørende slekten Rhizopus.

(Note 5) Alkalisk lipase fra bakterier tilhørende slekten Rhizopus.

Anvendelseseksempel

Formål: Å undersøke virkningen av et f6radditiv på vekst-fremmelsen for fisk, feltundersøkelser ble utført ved anvendelse av regnbueørret.

Forsøksfremgangsmåte: En utendørs forsøksdam (fremstilt av betong) ble oppdelt i tre langs en strøm ved hjelp av en plate, og to nett (5 mm's masker), lmxlmx0,8m (dybde), i hver del ble det plassert skiller med intervaller på ca. 0,5 meter. Ledningsvann (14,5° - 15,0°C) ble fylt inn i denne dammen med en hastighet på 300 l/min, og dybden av vannet ble kontrollert til ca. 0,6 meter.

Regnbueørret av samme opphav, ca. 7 måneder etter klekking, ble tilfeldig oppdelt i 6 grupper (30 fisk i hver gruppe) og oppdrettet innledningsvis med det samme f6ret som ble benyttet i feltstudiene i to uker, deretter ble feltstudiet utført (i 8 uker fra juli til september).

Ifølge tabellen for fSrtilførselshastighet utarbeidet av Leitritz et al. "Trout and Salmon Culture" Fish Bulletin, No. 107, State of California, Department of Fish and Games

(1960), ble et forsøksf6r gitt prinsipielt i en mengde på 2,3$ av kroppsvekten pr. dag for den gjennomsnittlige kroppsvekten på 23-40 g og 1,9$ for vekt 40-60 g. F6r ble tilført to ganger om dagen, klokken 10 og klokken 15, i 6 dager (ikke på søndag). Som et basisf6r for forsøksf6ret ble det blandede f6ret for kultivering av regnbueørret (Oriental Mark, fast type nr. 3), som oppfyller kravene, benyttet.

Tre sorter forsøksf6r, et kontrollfQr som ikke inneholdt additiver, ffiret inneholdende additiver i en mengde på 0,5$ og 2$, ble fremstilt og benyttet for feltundersøkelser.

Før og etter undersøkelsene ble alle fisk veid, lengden av fisken ble målt, og hastigheten for økning av bukomkretsen ble estimert. Samlet kroppsvekt i hver gruppe ble målt hver andre uke, og f6reffektivitet og økningshastighet for kroppsvekt ble beregnet.

I en sammenligningskontroilgruppe ble f6ret som ikke inneholdt additivene (gruppe A), det som inneholdt additivene i en mengde på 0,5$ (gruppe B), og det som inneholdt additivene i en mengde på 2$ (gruppe C) tilført.

Undersøkelsene hie utført som dobbeltforsøk og betegnet A-I, A-2, B-l, B-2, C-l og C-2. Grupper tilhørende til 1 ble anbrakt øverst i dammen og grupper tilhørende 2 nederst.

Forsøksresultater: Når det gjelder f6reffektiviteten (note 6), var gjennomsnittet av kontrollgruppen (A) 59,4$ (A-I: 64,4$, A-2: 54,4$), gjennomsnittet av kontrollgruppen inneholdende 0,5$ additiver (B) 67,4$ (B-l: 67,5$, B-2:67,3$, og gjennomsnittet av kontrollgruppen inneholdende 2$ (C) 67,1$ (C-l: 74,6$, C-2: 59,5$), og sammenlignet med den gjennomsnittlige verdien var gruppe B høyere enn gruppe A med 8,0$, gruppe C var høyere enn A med 7,7$, og gruppene B og C var tilnærmet like (forskjell 0,3$). Sammenlignet med gruppene anbrakt øverst, var gruppe C høyere enn gruppe A med 10,2$, og enn gruppe B med 7,1$, og nedstrømsgruppen B var høyere enn gruppe A med 12,9$ og enn gruppe C med 7,8$. Dette vil at forskjellen i foreffektivitet mellom kontrollgruppen og addisjonsgruppen var 10-13$ anbrakt i den øvre og nedre delen, og det var klart at additivene tok del i forbedringen av foreffektiviteten.

Når det gjelder økningen i kroppsvekt (note 7) var denne for gruppe A gjennomsnittlig 72,7$ (A-I: 79,9$, A-2: 65,4$), gruppe B 84,7$ (B-l: 84,9$, B-2: 84,5$), og gruppe C 84,2$

(C-l: 94,5$, C-2: 73,8$). Hastigheten i addisjonsgruppen var her høyere enn i kontrollgruppen med gjennomsnittlig ca. 12$, og viste en tilsvarende tendens som fQreffektiviteten. Fra disse resultatene ble det bekreftet at foradditivene for fiskeoppdrett ifølge foreliggende oppfinnelse spilte en rolle i fordøyelsen og absorpsjonen av f6r ved oppdrett av regnbueørret og hadde påviselig virkning ved forbedring av foreffektivitet og økningshastighet for kroppsvekt.

(Note 6)

(Note 7)

Gj_: samlet kroppsvekt etter forsøket G2- samlet kroppsvekt før forsøket

G3: samlet kroppsvekt i den døde fisken G4: samlet mengde for tilført

Eksempel 2

Sammensetning av fSradditiv pr. 1000 g:

I eksempelet ble det benyttet en proteinase som viste en maksimal enzymatisk aktivitet rundt pE 8,0, hvilket er en egenskap nær en proteinase i det pyloriske cecum og tarmen hos fisk, spesielt regnbueørret, og er følgelig egnet for oppdrett av fisken.

Anvendelseseksempel

1. Virkningen av additivet ifølge foreliggende oppfinnelse på fordøyelsen og absorpsjonen i regnbueørret (forsøks-periode: mai til september)

Regnbueørreten ble 6 måneder etter klekking inndelt i 3 grupper, 30 fisk i hver gruppe, og forsøk ble utført (den gjennomsnittlige kroppsvekten var 166-188 g). Ledningsvann med en temperatur på 12°C ble tilført ved en hastighet på 202 l/min. Mengden f6r tilført var 1$ av kroppsvekten pr. dag ifølge tabellen for hastighet av f6rtilførsel utarbeidet av Leitritz et al. "Trout and Salmon Culture" Fish Bulletin, No. 107, State of California, Department of Fish and Games

(1960), og foret ble tilført to ganger, klokken 9 og klokken 14. I kontrollgruppen inneholdt f6ret ikke additivet. Forsøksf6ret inneholdt additivet i en mengde på 0,5$ og 2,0$. Som et basisfCr ble det blandede foret for oppdrett av regnbueørret, som oppfyller standardkravene, anvendt. Til hvert for ble kromoksyd tilsatt i en mengde på 0,5$ som en indikator.

Fordøyelsesabsorpsjonshastigheten for rått protein var 84,9$ i kontrollgruppen, og 85,0-87,4$ i addisjonsgruppene, hvilket viser at hastigheten i addisjonsgruppen var statistisk signifikant sammenlignet med kontrollgruppen. Videre var fordøyelsesabsorpsjonshastigheten for rått lipid 78,3$ i kontrollgruppen og 81,6-84,3$ i addisjonsgruppene, hvilket viser statistisk signifikante resultater i addisjonsgruppene.

Fra disse resultatene ble det bekreftet at additivet ifølge foreliggende oppfinnelse medførte gode virkninger på fordøyelsen og absorpsjonen av for.

2. Feltstudier vedrørende det blandede f6ret supplert med additivet ifølge foreliggende oppfinnelse for "young yellowtail" (forsøksperiode: november til februar)

I et polyetylennett festet til en flåte som er oppdelt ved overflaten av sjøen ble "young yellowtail" med 50 fisk i hver gruppe, oppdrettet, den gjennomsnittlige kroppsvekten var 709 g og forsøk ble utført. For som ble benyttet for forsøkene var (A) rått for (sardin), (B) det blandede f6ret: kombinasjon av standardfQr, vann og blekksprutolje; og kombinasjonen av standardfor, rått for (en hvilken som helst av makrell, sandål og sardin) og blekksprutolje, (C) f6ret pluss additivet ifølge foreliggende oppfinnelse: kombinasjonen av standardfor, rått for (sardin), blekksprutolje og additiv (1,5$). (B) og (C) ble tilført i form av fuktige pellets. Ved begynnelsen, midtpunktet og avslutningen av forsøket ble alle fisk i hver gruppe veid, og levningene av et for ble observert hver dag. Den siste dagen av forsøket ble smakstest utført av 12 personer med tanke på fargen av fisk og hårdheten i muskelen, fettgraden og smaken.

Tilstanden ved inntak ble funnet å være meget god både i additivgruppen (C) og rå-f6rgruppen (A), men dårlig i gruppe (B) med blandet for. Økning i kroppsvekt ble observert i rå-forgruppen (A), additivgruppen (C) og gruppen med blandet for pluss makrell (B - makrell); f6reffektivit estimert i et tørket stoff var henholdsvis 32$, 18$ og 14$. Antallet døde fisk i forsøksperioden var 1 i rå-f6rgruppen (A), 5 i additivgruppen (C), 12 i gruppen med blandet f6r pluss makrell (B - makrell), og 22 til 27 i gruppen med blandet f6r pluss annen fisk (B - andre). Ved smakstesten ble summen av "delikat" og "litt delikat" 67$ i additivgruppen (C) og ble arrangert i rekkefølge for blandet f6r pluss sardin (B-sardin; 60$) og rå-forgruppen (A; 54$).

Videre ble fordøyelses-absorpsjonshastigheten for protein bestemt i innholdet i tarmen av en "young yellowtail" oppdrettet med det kombinerte f6ret bestående av standardfor, rått f6r (sardin) og blekksprutol je, og med fisk foret med dette pluss 1$ additiv, og resultatene var 76,3$ i additivgruppen og 69,1$ i kontrollgruppen, hvilket viser en økning på 7$ av fordøyelses-absorpsjonshastigheten ved tilsats av additivet. I disse forsøkene ble en viss forbedring observert når det gjelder inntak, vekst av fisk og dødelighet. Forbedringene antas å skyldes forbedringen av teksturen av forene og fordøyelsesabsorpsjonshastigheten for forene ved tilsats av additivet ifølge foreliggende oppfinnelse .

3. Additivets forebyggende virkning på forurensningen av oppdrettsvann av fiskeekskrementer (forsøksperiode: oktober til november)

I gruppe (A) ble regnbueørret, 9 måneder etter klekking, oppdelt i 3 grupper, 150 fisk i hver gruppe, og forsøk ble utført (den gjennomsnittlige kroppsvekten var ca. 100 g). Ledningsvann, med en temperatur på 12°C ble tilført med en hastighet på 202 l/min. Mengden f6r tilført var 1,1$ av kroppsvekten pr. dag på basis av tabellen for f6rtil-førselshastigheten utarbeidet av Leitritz et al. "Trout and Salmon Culture" Fish Bulletin, No. 107, State of California, Department of Fish and Games (1960), og foret ble tilført to ganger, klokken 10 og klokken 15. I gruppe (B) ble regnbue-ørreten, 7 måneder etter klekking, oppdelt i tre grupper, 960 fisk i gruppen, og forsøk ble utført (den gjennomsnittlige kroppsvekten var 20,8 g). Ledningsvann, 11,5°C, ble tilført med en hastighet på 202 l/min. Mengden for tilført var 2,1$ av kroppsvekten pr. dag på basis av tabellen for fortil-førselshastighet utarbeidet av Leitritz et al., og foret ble gitt to ganger, klokken 10 og klokken 15.

Som et kontrollfor ble foret som ikke inneholdt additivet benyttet. Som et forsøksf6r ble f6ret inneholdende additivet i en mengde på 0,5$ og 2,0$ preparert. Som et basisfor i hvert f6r ble det blandede foret for oppdrett av regnbue-ørret, som oppfyller standardkravene, anvendt. Kromoksyd ble tilsatt til hvert f6r i en mengde på 0,5$ som en indikator.

F6ret ble fortynnet med et fortynningsmiddel (ledningsvann eksponert mot luft i dammen) i et omfang på 50 000, 100 000 og 300 000 ganger og mengden oppløsende oksygen før og etter lagring ved en konstant temperatur (20°C, 5 dager) ble bestemt og BOD ble beregnet. Kromoksyd ble oksydert ved hjelp av salpetersyre eller perklorsyre og den optiske tettheten ved 375 nm ble bestemt.

I gruppe (A) ble BOD-verdi pr. 1 kg for i additivgruppen redusert med 56,1 til 59,8$ sammenlignet med verdiene i kontrollgruppen. Fra disse resultatene er det bevist at additivet ifølge foreliggende oppfinnelse fremmer fordøyelse og absorpsjon av f6r, reduserer forurensningen av vann som anvendes for oppdrett som skyldes ekskrementer fra fisken, og gir bedre forhold for oppdrett av frisk fisk.

Eksempel 3

Anvendelseseksempel

Virkning av foradditivet ifølge foreliggende oppfinnelse på veksten av ål.

Ålen, Anguilla japonica. ble for -undersøkelsen inndelt i 2 grupper, en gruppe av ung ål (gjennomsnittlig kroppsvekt 10

g) og en gruppe av voksen ål (67-83 g). Vanntanken for den unge ålgruppen var 6mx6mxlm (dybde) og for den voksne

ålgruppen 10 m x 10 m x 1 m (dybde), og additivtilsatsgruppe og additivfrigruppe (kontrollgruppe) ble anvendt i hver av gruppene. Ledningsvann, 25°C til 33°C, ble tilført ved en vannutvekslingshastighet på 4,5 til 6,0$.

Det blandede foret bestående av animalsk f6r 67$, hvete 23$, planteolje 3$ og andre bestanddeler 7$, ble benyttet som basisfor, hvortil additivet ifølge foreliggende oppfinnelse ble tilsatt i en mengde på 2,5$. Mengden f6r tilført var lik 1,0-3,5$ av kroppsvekten og ble regulert under observasjon av inntaksgraden. Oppdrettsperioden var 35 dager i gruppen med ung ål og 80 dager i gruppen med voksen ål.

I begge gruppene ble økningshastigheten for kroppsvekten og foreffektiviteten forbedret ved tilsatsen av additivet. Dette funnet beviser at additivet har en god virkning på fordøy-elsen og absorpsjonen av f6r. Antallet døde ål ble også redusert i statistisk signifikant grad.

Claims

1. F6radditiv for fiskeoppdrett, karakterisert v e d at det som aktive bestanddeler inneholder en kombinasjon av 50.000 til 200.000 enheter proteinase pr. 1000 g foradditiv, 250.000 til 500.000 enheter lipase pr. 1000 g f6radditiv og 4 til 15 vekt-$, beregnet på fSradditivet, av en levedyktig blanding av tre typer bakterier bestående av 1 til 8 vektdeler melkesyreproduserende bakterier, 1 til 8 vektdeler forsukrende bakterier, og 1 vektdel smørsyreprodu-serende bakterier, idet additivet tilsettes til fiskefor i en mengde av 0,5-2,5 vekt-$, beregnet på f6ret.

2. FQradditiv for fiskeoppdrett ifølge krav 1, karakterisert ved at den melkesyreproduserende bakterien er Streptococcus faecalis. den forsukrende bakterien er Bacillus mesentericus. og den smørsyreprodu-serende bakterien er Clostridium butyricum.

3. F6radditiv for fiskeoppdrett ifølge krav 1 eller krav 2, karakterisert ved at proteinasen er dannet fra Aspergillus melleus og viser en maksimal enzymatisk aktivitet ved pH ca. 8,0.