NO169507B - Optisk sikteinnretning, saerlig hovedsiktekikkert for stridsvogn. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en optisk sikteinnretning, spesielt en hovedsiktekikkert for stridsvogner med rørvåpen av den i innledningen til krav 1 angitte art.

Ved slike optiske sikteinnretninger for stridsvogner er det behov for å kunne justere våpenet, dvs. å bringe rørkjerne-aksen i overensstemmelse med den optiske aksen til sikteinnretningen i målpunktet uten spesielle drivmiddel og uten å forlate stridsvognen. For dette formål er det anordnet feltjusteringsinnretninger ved hjelp av hvilke et dreibart speil i en optisk sikteinnretning kan bli innstilt i et ortogonalt koordinatsystem, slik at et referansemerke tilordnet rørmunningen til rørvåpenet faller sammen med et justeringsmerke på en strekplate. Er sammenfall av referansemerket og justeringsmerket gitt, så er rørvåpenet innjustert. En slik feltjustering er imidlertid kun mulig om dagen, da referansemerket på rørmunningen må være synlig.

Oppgaven til foreliggende oppfinnelse er å utforme en optisk sikteinnretning av den innledningsvis nevnte art, slik at det er mulig å foreta en feltjustering også ved dårlig lys eller i mørket, dvs. en felt justeringsinnretning som også kan brukes om natten.

Oppgaven er løst ved en sikteinnretning av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1.

Ved sikteinnretningen ifølge foreliggende oppfinnelse er innstillingen muliggjort ved hjelp av en kunstig lyskilde, hvilket lys blendes inn via et okular til biokularet i sikteinnretningens stråleforløp. Herved blir justeringsmerket og siktemerket på strekplaten så vel som referansemerket godt synlig i mørket og kan lett sees av betjeningspersonalet.

Som referansemerke kan anvendes så vel kollimatormerket til en på rørmunningen innstallert kollimator, eller også et på strekplaten tilstedeværende justeringsmerke, når det i stedet for kollimatoren er festet et refleksjonsspeil på rørmunnin-gen. Justeringsmerket blir projisert tilbake fra refleksjons-speilet på strekplaten og dets avbildning kan der bli brakt i overensstemmelse med justeringsmerket ved endring av stillingen til objektivspeilet. Er en kongruens tilstede mellom avbildningen og justeringsmerket, er objektivspeilet justert i forhold til røraksen.

Ved utforming av feltjusteringsinnretningen som et enkelt speil gjør at innretningen blir betydelig billigere enn ved anvendelse av kollimator, da en stabil kollimator, som utsettes for sjokkbelastningen ved rørmunningen, kun kan bli tilveiebrakt ved en kompleks eller dyr innretning.

Fordelaktige utførelsesformer av sikteinnretningen fremgår av de øvrige, uselvstendige kravene.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser en perspektivfremstilling av en hovedslkte-kikkert til en stridsvogn. Fig. 2 viser skjematisk sett ovenfra tårnet til en stridsvogn med rørvåpen og objektivkomponentene og feltjusteringsinnretningen til den optiske sikteinnretningen. Fig. 3 viser skjemtisk det optiske stråleforløpet til sikteinnretningen ved aktivert feltjusteringsinnretning. Fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom en lyskilde med kik-kertrør for anbringelse ved et okular til den optiske sikteinnretningen. Fig. 5 viser et utsnitt av strekplaten til den optiske sikteinnretningen i løpet av justeringsforløpet, idet feltjusteringsinnretningen inneholder en kollimator, og den venstre avbildningen viser strekplaten ved ikke-justert rørvåpen og den høyre avbildningen ved justert rørvåpen. Fig. 6 viser et utsnitt av strekplaten til den optiske sikteinnretningen i løpet av justeringsforløpet, idet feltjusteringsinnretningen innbefatter et refleksjonsspeil, og hvor den venstre avbildningen er ved ikke-justert rørvåpen og den høyre ved justert rørvåpen. Fig. 7 viser strekplaten med siktemerke og justeringsmerke.

På fig. 1 er vist i perspektiv den optiske sikteinnretningen med hovedkikkerten til en stridsvogn og anordnet i et dreibart pansertårn. Innretningen har en okulararm 10 med en kikkertoptikk 11, en strekplatekassett 12 med utskiftbare strekplater 13 (fig. 3) og et speilhus 14 i hvilket den såkalte objektivgruppen 15 med stabilisert speilhode er anordnet. Det stabiliserte speilhodet er i det påfølgende kalt objektivspeilet 16 og er vist skjematisk på fig. 3. Objektivspeilet. 16 kan innstilles i to ortogonale akser, altså i side- og høyderetningen, ved hjelp av et ikke nærmere vist feltjusteringspotensiometer. Objektivspeilet 16 justeres da slik at aksen til rørvåpenet 17 (fig. 2 og 3) til stridsvognen, idet nevnte akse er også kalt rørkjerneakse, slik at i en avstand på ca. 1500 m skjærer denne aksen den optiske aksen til hovedkikkerten, den såkalte siktelinjen. Innsyn i okulararmen 10 til hovedkikkerten muliggjøres gjennom et biokular 18. Det optiske stråleforløpet til kikkerten er skjemtisk vist på fig. 3. Fra kikkertoptikken 11 er det skjematisk vist biokularet 18, ombøyningssystemet 35 og kikkertobjektivet 36 til kikkertoptikken 11. Mellom ombøyningssystemet 35 og kikkertobjektivet 36 er anordnet strekplaten 13. Mellom strekplaten 13 og kikkertobjektivet 36 er anordnet en ombøyningsprisme 19. Kikkertobjektivet 36 og ombøyningsprimsen 19 er del av den såkalte forbindelses-komponentgruppen som er anbrakt i strekplatehuset 12.

For justering av hovedsiktekikkerten i forhold til rørvåpenet 17 er det anordnet en feltjusteringsinnretning 20, som tillater i løpet av en relativt kort tid og uten å forlate stridsvognen å foreta en overprøvning eventuelt korrigering av siktelinjens justering med rørkjerneaksen. Feltjusteringsinnretningen 20 har for dette formål en kollimator 21 vist skjematisk på fig. 2 og 3 og som er festet stivt med rørvåpenet 17 umiddelbart ved rørmunningen 22. Kollimatoren 28 inneholder på kjent måte i et hus et kollimatormerke 23 (fig. 5), som er anordnet i brennpunktet til en kollimator-optikk, som oftest er utformet som bikonvekslinse. For belysning av kollimatormerket 23 er anordnet et be-lysningsprisme i huset, over hvilket dagslys eller om-givelseslys faller på kollimatormerket 23.

Ved feltjusteringen blir objektivspeilet 16 dreiet i den på fig. 2 viste faste justeringsstillingen, i hvilken det er utrettet på kollimatoren 21 ved rørmunningen 22. Brukeren betrakter gjennom biokular 18 strekplaten 13, på hvilken er anordnet et justeringsmerke 24 (fig. 5). Ved ikke-justert hovedsiktekikkert ser brukeren f.eks. justeringsmerket 24 og kollimatormerket 23 i den til venstre på fig. 5 viste stilling. Ved påvirkning av justeringspotensiometeret kan objektivspeilet 16 forskyves mot siden og vertikalt, slik at kollimatormerket 23 og justeringsmerket 24 dekker hverandre (jfr. fig. 5 til høyre). Dermed er siktelinjen til hovedsiktekikkerten og rørkjerneaksen utrettet i forhold til hverandre og justeringsforløpet er avsluttet. Objektivspeilet blir dreiet tilbake i den på fig. 2 stiplede viste arbeids-stilling.

Den ovenfor beskrevne feltjusteringen av hovedsiktekikkerten er kun mulig ved dagslys, da hverken kollimatormerket 23 eller justeringsmerket 24 kan sees gjennom biokularet 18 i mørke eller demring. For å kunne sikre også nattsyn ved bruk av feltjusteringsinnretningen 20, er det anordnet en kunstig lyskilde 25 (jfr. fig. 4), som kan være anbrakt i en av åpningene 18a eller 18b og belyse disse. Dermed blir så vel kollimatormerket 23 som også siktemerket 24 på strekplaten 13 synlig, og justeringsforløpet kan foretas ved å se inn i enten åpningen 18a eller 18b til biokularet 18. Den på fig. 4 i lengdesnitt viste lyskilde 25 har et elektrisk lyslegeme 26, som er tilsluttet via en tilslutningsledning 30 til en ikke nærmere vist strømkilde, og et kikkertrør 27 som på den ene siden opptar lyslegemet 26 og på den andre siden det ene okularet til biokularet 18, som omslutter innsynsåpningene 18a. På fig. 4 er vist stiplet et okular til biokularet 18, hvis siktåpning er antydet med henvisningstallet 18a. Mellom lyslegemet 26 og siktåpningene 18a til det ene okularet til biokularet 18 er anordnet en volumspredeskive 28 og en bikonvekslinse 29. I tilslutningsledningen 30 til lyslegemet 26 er anordnet en tastebryter 31 for inn- og utkopling av lyslegemet 26. Tastebryteren 31 rager med en tastestift 32 i det indre av kikkertrøret 27 og da parallelt til dettes akseretning. Tastestiften 32 er anordnet slik at den forskyves aksialt ved påskyvning av kikkertrøret 27 på det ene okularet til biokularet 18 og dermed lukkes tastebryteren 31, hvorved lyslegemet 26 blir tilsluttet strømkilden. Blir kikkertrøret 27 tatt av okularet til biokularet 18, så frigis tastestiften 32 og tastebryteren 31 åpnes. Lyslegemet 26 er utkoplet. Derved sikres at belysningen kun kan bli aktiv ved påsetting av lyskilden 25 på okularet.

En vesentlig fremstillingsteknisk forenkling av feltjusteringsinnretningen 20 fremkommer når kollimatoren 21 på rørmunningen 22 erstattes ved hjelp av en godt reflekterende flate f.eks. ved hjelp av et enkelt planspeil 33, som er antydet stiplet på fig. 2. Planspeilet 33 er på samme måte som kollimatoren 21 fast forbundet med rørvåpenet 17, slik at den er utrettet tilnærmet parallelt med det i sin justerings-stilling seg befinnende objektivspeil 16. Justeringsmerket 24 på strekplaten 13 (fig. 6) blir reflektert av planspeilet 33 og avbildet på strekplaten 13. Avbildningen er vist stiplet på fig. 6 og betegnet med henvisningstallet 24'.Er avbildningen 24' forskjøvet i forhold til justeringsmerket 24 (fig. 6 til venstre), så er objektivspeilet 16 ikke justert i forhold til rørvåpenet 17. Ser man gjennom biokularet 18 ved f elt justeringen, kan man ved. hjelp av justeringspotensiometeret forskyve objektivspeilet 16, slik at avbildningen 24' kommer i dekning med justeringsmerket 24 som vist på fig. 6 til høyre. Nattsikting er mulig med et slikt planspeil 33 ved å anvende en lyskilde 25 som ovenfor beskrevet med henvisning til fig. 4.

På fig. 7 er strekplaten 13 vist med målmerket 34, det såkalte NATO-målmerket og justeringsmerket 24. Derved er justeringsmerket 24 forskjøvet til siden i forhold til målmerket 34. Ved feltjusteringen må man som ovenfor nevnt se på det til siden forskjøvne justeringsmerket 24 og bringe dette i dekning med avbildningen 24' (jfr. fig. 6). Dette krever av brukeren at han bevisst må se bort fra målmerket 34 og se i det venstre synsfeltet til optikken. Derved til-veiebringes en forbedret håndtering for brukeren av feltjusteringen, når målmerket 34 brukes som justeringsmerke. For dette formål må planspeilet 33 anordnes tilsvarende på rørvåpenet 17. Et spesielt justeringsmerke 24 for feltjusteringen bortfaller da. Objektivspeilet 16 og rørvåpenet 17 er justert når justeringsstillingen til objektivspeilet 16 er anbrakt slik at målmerket 34 dekker avbildningen. Betraktnin-gen av det sentralt anordnede målmerket 34 og dets avbildning letter justeringen for brukeren.

Claims (7)

1. Optisk sikteinnretning, særlig hovedsiktekikkert for en stridsvogn med rørvåpen med et biokular for brukeren, en strekplate med mål- og justeringsmerke, et justerbart objektivspeil for utretting av den optiske aksen i forhold til rørvåpenets akse og med en f elt justeringsinnretning for justering av objektivspeilet i forhold til et referansemerke tilordnet rørvåpenets rørmunning, karakterisert ved at feltjusteringsinnretningen (20) har en kunstig lyskilde (25), som ved justering belyser den ene betrakt-ningsåpningen (18a) til biokularet (18).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at feltjusteringsinnretningen (20) har en kollimator (21) stivt anbrakt på rørvåpenet (17) ved rørmunningen (22), hvilken kollimator (21) har i et hus referansemerket (23) og et optisk linsesystem anordnet foran referansemerket (23) i stråleforløpet til objektivspeilet (16).

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at feltjusteringsinnretningen (20) har et planspeil (33) festet stivt på rørvåpenet (17) ved rørmunningen (22) og at referansemerket er dannet av avbildningen av et justeringsmerke (34), som projiseres av planspeilet på strekplaten (13).

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at målmerket (34) er justeringsmerket vist på strekplaten (13).

5. Innretning ifølge ett av kravene 1 til 4, karakterisert ved at lyskilden (25) er fastholdt i et i ene enden åpent kikkertrør (27), som kan påsettes ene betrakt-ningsåpningen (18a) til biokularet (18), f.eks. ved påskyving eller pådreiing.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at kikkertrøret (27) er tilordnet en elektrisk tastebryter (31) for innkopling av lyskilden (25), og at tastebryterens tastestift (32) for lukking av en bryterkon-takt ved påsetting av kikkertrøret (27) på biokularets betraktningsåpning (18a) kan forskyves aksialt inn i bryteren.

7. Innretning ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at i kikkertrøret (27) mellom lyskilden (25) og kikkertrøråpningen er det anordnet en bikonveks linse (29).