NO169494B - Fenolisk harpiksmateriale egnet for fremstilling av fenoliske preimpregnerte matter (prepregs) - Google Patents

Description

Apparat for kontroll og sortering av gjenstander,

f.eks. frukt og grønnsaker.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for behandling av

separate gjenstander som f.eks. frukt og gronnsaker, og særlig et apparat for innretting og bevegelse av slike gjenstander i rekkefolge forbi en påvisnings-, inspeksjons- eller klassifiserings-anordning for telling eller sortering.

Ved behandling av matvarer er det ofte onskelig at gjenstander,

som f.eks. skrellede poteter, sorteres på en slik måte at gjenstander med feil eller ufullkommenheter blir forkastet. Da skrellede poteter i alminnelighet er hvite, mens ufullkommenhetene opptrer som morke flekker kan sorteringen gjennomfores ved å- fore

potetene forbi en-fotoelektrisk innretning hvor potetene blir belyst og hvor nærvær av morke flekker observeres og angis til et av-visningsapparat anordnet lenger nede i banen som folges av potetene. For andre gronnsaker og for frukter er farvesortering onskelig og kan oppnås ved hjelp av en endret utforelse av den fotoelektriske innretning. Sortering etter storrelse,,eller endog bare telling kan også gjennomføres ved passende endringer og anlegg av denne art kan også benyttes for behandling av andre gjenstander enn matvarer, f. eks. perler eller sten.

En viktig fordring ved alle anlegg som benytter fotoelektriske inspeksjonsinnretninger er å opprettholde innretningens utgang kalibrert til en noyaktig referanseverdi, slik -at farven eller morkheten av gjenstanden måles mot en ikke-variabel standard. Forskjellige faktorer kan bevirke at den fotoelektriske innretning "vandrer" med tiden. Hvis gjenstandene transporteres i en gjennomsiktig væske kan denne væske bli forurenset og dermed bevirke redusert lysgjennomslippingsevne. Utgangen fra de belysende lyspærer har en tendens til å avta med alder. Hvis den fotoelektriske innretning inneholder en foto-multiplikator kan utgangen være ustabil og foto-multiplikatorens forsterkningsgrad kan variere. Innen denne gren av teknikken blir det derfor ofte benyttet en "normali-serings "-innretning som automatisk normaliserer eller re-kalibrerer den fotoelektriske innretning fra tid til annen og i tidsperioder hvor det ikke inspiseres noen gjenstander.

Valget av normaliseringsperioden er av en viss betydning. Eksempelvis er det kjent gjenstandstransporterende anordninger som f.eks. hjul med adskilte sugekopper for opptagelse av gjenstandene og bevegelse av dem hurtig forbi inspeksjonsposten. For maksimal virkningsgrad er sugekoppene adskilt med. så liten avstand som mulig, slik at gjenstandene ofte berorer hverandre og det ikke er noen åpning mellom dem for normalisering, bortsett fra tilfeldige gap som oppstår når en tilfeldig sugekopp av en eller annen grunn ikke har plukket opp en gjenstand. Imidlertid vil den tilfeldige tilstede-værelse av gap ikke kunne stoles'på. Det er derfor vanlig å frem-stille slike hjul med minst en "åpen" sugekopp, slik at minst en normalise.ringsperiode kan oppnås pr. omdreining av hjulet. Da normaliseringsperioden således er forutbestemt kan det benyttes meget enkle systemer for å bevirke normaliseringen. En slik losning er imidlertid ikke mulig ved transportører, f.eks. båndtransportorer eller væsketransportorer som beveger gjenstandene med tilfeldig avstand. I slike maskiner må det benyttes mere komplekse anordninger for å sikre at normalisering finner sted hver eneste gang det forekommer en slik tilfeldig avstand mellom g jenstandene.

En annen fordring som oppstår i alle slike systemer er at gjenstandene beveges gjennom inspeksjons-og avvisnings-apparatet i rekkefolge, fortrinnsvis med betydelig avstand mellom seg.. Ellers vi, hvis to gjenstander med forskjellig klasse (f.eks. en perfekt og en annen uperfekt) beveges ved siden av hverandre gjennom inspeksjonsapparatet, begge klassifiseres og sorteres som om de var av samme klasse. Den perfekte gjenstand kan dekke defekten i den annen og begge blir akseptert, eller hvis defekten er synlig blir begge gjenstander forkastet.

Videre vil det fra tid til annen oppstå vanskeligheter i å få utstoterapparatet til å virke tilfredsstillende med gjenstander, f.eks. poteter, som har forskjellige lengder. Mens poteter meget enkelt kan graderes og anordnes i rekkefolge på grunnlag av deres bredder eller tykkelser, vil variasjonen i lengdene etter som de passerer inspeksjonsinnretningen måtte tas i betraktning. Hvis utstoterinnretningen er en trykkluftstråle som drives med en forut bestemt tidsforsinkelse etter inspeksjonen, vil en kort potet kunne treffes av strålen nær sitt tyngdepunkt, mens en lang potet kan treffes et annet sted, slik at den bringes til å rulle og kan skades eller klassifiseres feilaktig. Videre vil en lang potet, som har storre masse, kreve en eller flere stråler som utover storre kraft for avboyning av en slik potet i samme grad som en liten potet, slik at samtlige avviste poteter avledes noyaktig til den samme "mål"-binge.

Det er således en hensikt med foreliggende oppfinnelse å frembringe et behandlingsapparat som normaliserer seg selv hver eneste gang en gjenstand forlater besiktigelsesområdet i apparatet. Videre går oppfinnelsen ut på et apparat som transporterer gjenstandene i rekkefolge med minst mulig skadende stotdannelse.

Videre skal det frembringes et apparat som egner seg for

noyaktig sortering av gjenstander med forskjellige lengder. Disse og andre hensikter oppnås med foreliggende oppfinnelse ved at gjenstandene anbringes i en transportorvæske, slik at stort sett samtlige krefter som utoves på gjenstandene utoves bare ved hjelp av væsken og slik at direkte stotdannelse blir unngått. Apparatet i henhold til oppfinnelsen er utstyrt for bevegelse av væsken som inneholder gjenstandene og for innretting eller anbringelse av gjenstandene i rekkefolge, idet der kan væ^ anordnet en såkalt faststoffpumpe som pumper væsken uten stotdannelse eller knusing av gjenstandene og samtidig anbringer gjenstandene i rekkefolge. Væsken som inneholder gjenstandene blir så fort gjennom en inspeksjonsinnretning som for det forste påviser nærvær eller fravær av mangler, og for det annet graderer gjenstandene i henhold til storrelse.

Defekt- og utstotelse-signaler blir så sendt til en luftstråle-avledende anordning som kan drives på forskjellige måter i avhengighet av storrelsen av gjenstanden. Hvis gjenstanden er mangelfull blir den avledet på en passende måte. Væsken blir så adskilt fra gjenstandene og de avledete og de ikke avledete gjenstander blir samlet i separate binger. En normaliserings-innretning er anordnet for normalisering av besiktigelses-innretningen hver gang en gjenstand forlater denne.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til ved-foyde tegning. Fig. 1 viser et sideriss av en del av apparatet som omfatter anordninger i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 er et planriss av det apparat som er vist i fig. 1.

Fig. 3 er 'et snitt etter linjen 3-3 i fig. 2 og <l>+.

Fig. h er et snitt etter linjen h- h i' fig. 3.

Fig. 5 er et snitt etter linjen 5-5 i fig. h.

Fig. 6 er et kretsdiagram.

Fig. 7 er et bolgeformdiagram.

Fig. 8 er et operasjonsdiagram. Fig. 9 viser i storre målestokk en del av apparatet etter linjen 9-9 i fig- 1•

Fig. 10 er et snitt etter linjen 10-10 i fig. 9.

På tegningen og spesielt i fig. 1 er det vist et behandlingsapparat for kontroll og sortering av eksempelvis skrellede poteter. Potetene 11 innfores i en trakt 12 som konvergerer nedover i en vanntank 13 og er forbundet med den indre åpning av et tankutlop 1<*>+. Trakten 12 har minst en åpning 16 som er mindre enn noen av potetene og disse åpninger 16 ligger under overflaten av vannet 17 i tanken 13 slik at potetene og vannet blandes inne i trakten for transport av potetene gjennom utlopet-1^. En faststoffpumpe 18 er forbundet med utlopet ^ h for bevegelse av transportvannet som inneholder potetene. Den viste pumpe er av handelsvanlig art og omfatter en sentrifugalpumpe med et midtre inntak 19 og et om-kretsutlop 21. Utlopet 1k, inntaket 19 og pumpeutlopet 21 har alle en indre diameter som er tilstrekkelig stor til å tillate passering av mer enn en potet ved siden av hverandre, slik at det ikke bevirkes sammenklemming eller fastlåsing av potetene. Det har imidlertid vist seg i praksis at en pumpe av den viste art bevirker at potetene bringes i rekkefolge idet de passerer gjennom pumpen selv om de kommer inn i pumpen ved siden av hverandre. Ved utlopet 21 er det således anbragt en kanal 22 som konvergerer til den innvendige diameter som bare er tilstrekkelig stor til å tillate passering av en potet av gangen, slik at potetene når de forst er anordnet i rekkefolge holdes slik. Det vil være klart at en annen pumpe- eller innrettingsanordning av kjent eller ukjent art kan benyttes.

Kanalen 22 er utformet med et horisontalt gjennomsiktig parti 23 for visuell inspeksjon av væsken og potetene og - fortsetter til en besiktigelsesanordning 2h som kan være anbragt i understøttelser 26 over tanken 13. En boks 27 som inneholder forskjellige elektro-niske kretser er anbragt ved siden av tanken 13. Inspeksjonsinnretningen 2h bevirker undersokelse av potetene med hensyn til mangler og fastslår hvorvidt en potet skal avledes fra en forutbestemt bane 28 når poteten kommer ut fra besiktigelsesanordningen 2h. Et par luftstråleanordninger 31 °g 32 er anordnet for denne avledning. Som vist ,I fig. 2 fortsetter de ikke-skadede poteter i et strakt vertikalplan direkte til en horisontal rist 33 som er anbragt over tanken 13 slik at transportorvannet faller gjennom og fores tilbake til tanken, mens bare potetene holdes tilbake. Potetene, som fores frem ved hjelp av pumpen 18, har et betraktelig treghetsmoment, idet de forlater besiktigelsesanordningen 2h og ruller langs risten 33 "til en rampe 3<>>+ og ned rampen til en transportoranordning, f.eks. et transportorbelte 36. For adskil-lelse av de beskadigede poteter er luftstråleanordningene 31 og 32 anbragt for avgivelse av horisontale luftstrømmer på tvers av banen 28, slik at de skadede poteter, når luftstrålen er i virksom-het, avledes 10-15° mot en annen del av risten 33. En skillevegg 37 er anbragt i lengderetningen på risten 33, rampen 3^ og beltet 36 for å holde adskilt de avledete og de ikke avledete poteter. Videre er der anordnet bingesider 38 og en vannsprutbeskyttelse 39.

Det vil legges merke til at den forste luftstråleanordning 31 er anbragt nærmest besiktigelsesanordningen 2h og i en forut bestemt avstand fra denne og at den annen luftstråleanordning 32 er anbragt lenger bort fra besiktigelsesanordningen 2h. Virkemåten for disse stråleanordninger, det være seg hver for seg eller i tandem, bevirker en hensiktsmessig fleksibilitet i behandlingen av poteter med forskjellige storrelser, slik det vil fremgå nedenfor.

Konstruksjonen av besiktigelsesanordningen 2h fremgår av fig. 3-5. Anordningen er innesluttet i et sylindrisk hus !+1 langs hvis akse det loper et gjennomsiktig ror h- 2 som står i forbindelse med kanalen 22, 23. Når de vanntransporterte poteter fores gjennom det gjennomsiktige ror \ 2 vil de også passere gjennom et innvendig sylindrisk hus ^3 som omslutter et midtparti av roret h2 og inneholder et besiktigelsesområdet hh. Besiktigelsesområdet hh er også omsluttet av en gjennomsiktig væskekappe h- 6- fylt med vann, slik at en potet som ligger mot veggen i roret k2 vil ha det samme utseende' fra utsiden av kappen ^-6 som om den ikke ligger mot veggen i roret k- 2.

For belysning av potetene i besiktigelsesområdet er der anordnet

to ringer med lamper h- 7 anordnet slik at de stråler inn i det indre hus ^3 ved dettes endevegger. De to lamperihger er i praksis anbragt på oppstroms- og nedstroms-siden av besiktigelsesområdet, slik at de belyser endene av potetene samtidig med midtpartiene og også slik at de ikke skinner direkte inn i endene av et antall

besiktigelsesror <>>+8 som er anordnet i et plan perpendikulært på aksen for roret U- 2 ved det midtre parti av besiktigelsesområdet. Besiktigelsesrorene K8 er innrettet med deres akser på diametre for roret h2 og er omkretsmessig jevnt adskilt. Diamentralt motsatt den indre ende av hvert besiktigelsesror h8 er det på den indre vegg-av huset ^-3 anordnet et bakgrunnselement h9 som består av en plate e.l. med forut bestemt farve og refleksivitet, slik at de tjener til å gi en optisk standard eller referanse i forhold til hvilken farven eller refleksiviteten for hver enkelt potet kan

måles, og også til å tjene som en standard for normalisering av

, besiktigelsesanordningen. Bortsett fra de områder som dekkes av bakgrunnselementene ^9 er den indre vegg i huset <!>+3 malt hvit.

Da hvert enkelt besiktigelsesror ^8 må se langs en diameter for roret h2 direkte mot et av bakgrunnselementene <*>+9 og ikke inn i enden av et annet besiktigelsesror, vil det være klart at det må være ulike antall besiktigelsesror og et ulike antall bakgrunnselementer, og i den viste utforelse er der ni slike ror og ni slike bakgrunnselementer.

Hvert av besiktigelsesrorene h8 omfatter en objektivlinse ,

et optisk rammeelement 52, et deforkuserings-linsesystem 53?

et optisk filter 5<*>+? og et fotomultiplikator-ror 57 som alle er av vanlig kjent type. Den indre overflate i hvert besiktigelsesror ^-8 er rugjort, bolget eller skruegjenget og er malt sort for å redusere refleks. For å utnytte avstanden inne i huset h\ best mulig er hvert ror h8 boyet i rett vinkel mellom linsen 53 °g filtret 52 og et <1>+5° speil 58 er anordnet for videresendelse av det mottatte lys til filtret.

Elementene 51-58 er anordnet på velkjent måte for å frembringe et signal fra fotomultiplikatoren 57 hvor signalamplituden varierer i forhold til morkheten (under den for bakgrunnselementer M-9) i det reflekterte lys fra hver potet. En hvit, uskadet potet vil således ikke frembringe noe signal eller et ubetydelig signal, mens poteter med sorte råteflekker frembringer et betydelig "avlednings"-signal.

Som det fremgår av tegningen er elementene som hittil er beskrevet inne i huset lf1 anbragt i forbindelse med huset og med en plate 61 som er anbragt i understøttelser eller avstandsstykker 62, 63, fra endeveggene av huset. Også anbragt på platen 61 er et ulike antall gjenstandsdetektorer 66, 67 som benyttes for å påvise nærvær eller fravær av poteter i besiktigelsesområdet kk.. Hver gjenstandsdetektor omfatter en lyskildeanordning 66 og diametralt motsatt en fotoelektrisk anordning 67 og den midlere diameter hvorpå hvert tilsvarende par elementer 66, 67 er anbragt på linje med hverandre er vinkelmessig adskilt fra alle diametre som opptas av besiktigelsesror <*>f8 og bakgrunnselementer ^9.

Hver lyskildeanordning 66 omfatter en forste og en annen lyskilde 68, henhv. 69'. Den forste lyskilde 68 stråler ut en lysstråle rettet parallelt med den tilsvarende midlere diameter på oppstroms-enden av besiktigelsesområdet hh og den annen lyskilde 69 sender ut en parallell stråle på nedstromsenden av besiktigelsesområdet. Når således en potet kommer endog bare delvis inn i besiktigelsesområdet vil den ene eller begge lysstråler avbrytes.

Hver f otoelektrisk anordning 67, som er vist i fig. 5 omfatter en forste og en annen fotodiode 71 og 72, og linser 73 og 7^ for mottagelse av de respektive lysstråler i fravær av poteter og for utsendelse av elektriske signaler når lysstrålene blir avbrutt.

Betydningen av gjenstandsdetektorene 66, 67, og deres ovenfor nevnte signaler fra fotodiodene 71 og 72 ligger i deres benyttelse for styring av normaliseringsanordningen, og deres anvendelse også for understøttelse av virkningen av flekkpåvisnings-besiktigelsesrorene ^8, særlig ved noyaktig forsinkelse av avledningssignalet til luftstråleanordningene 31 og 32, og i påvirkning av luftstråleanordningene i overensstemmelse med størrelsene av de undersokte poteter. Som det vil fremgå er det, for begge disse formål, onskelig å vite noyaktig når en potet kommer inn i besiktigelsesområdet hh og noyaktig når poteten forlater området, og denne kunnskap er viktig i det minste for å konstatere om poteten har en flekk eller, ikke. Besiktigelsesrorene h8, som frembringer signaler bare når der forekommer flekkede poteter og selv da ikke vanligvis i forhold til de nøyaktige tidspunkter for innlop og utlop av poteten til, henhv. fra besiktigelsesområdet, kan følgelig ikke stoles på for frembringelse av den onskede informasjon og derfor kreves det anordninger slik som gjenstandsdetektorene.

Som vist i fig. 6 og 7 er signalene fra fotodiodene 71 og 72 en forste og en annen signalutvelgelsespuls 81 , henhv. 82. Pulsen 81 fra den ledende fotodiode71 begynner når en potet kommer inn i besiktigelsesområdet og pulsen 82 fra den etterhengende fotodiode 72 ender når poteten forlater besiktigelsesområdet. Disse pulser blir begge mottatt av en enten/eller-port 83 som sender ut en tredje signalutvelgelsespuls 8^- som begynner med begynnelsen av pulsen 81 og ender med avslutningen av pulsen 82. Pulsen 8^f mottas av en vanligvis sluttet normaliseringsbryter 86, og lagrihgskondensator 87, og bryteren åpnes i lopet av varigheten av pulsen 8h. Bryteren er forbundet i en sluttet serie-tilbake-foringssloyfe med styreelement 88, dioden i fotomultiplukatoren 57 og en regulerbar spenningsdetektor 89 som vil endre sin tilstand når fotomultiplikator-utgangsspenningen overskrider en forut bestemt verdi. 'Når ikke noen gjenstand er i sikte, vil fotomulti-plikatorene se gjennom roret h2, som er fullt av væske, mot den farvede standard hy. Refleks-evnen for denne standard er slik valgt at den er den samme som for det morkeste gode produkt.

En hvilken som helst gjenstand som er morkere enn denne standard kan betraktes som mangelfull og kan således bli utstott.

Som nevnt foran kan forskjellige fatorer bevirke at utgangen fra fotomultiplikatoren vandrer med tiden. Væsken kan bli forurenset og således redusere lys-gjennomslipningsevnen. Utgangen fra lyspærene avtar langsomt med pærenes alder. Noen fotomultiplika-torer er ustabile og har således varierende forsterkning. Forsterkningen i en fotomultiplikator e-r en eksponensialfunksjon av diode-tilforselsspenningen, og en liten endring i denne spenning vil derfor frembringe en stor endring i forsterkningen. Styreelementet 88 er koblet i serie med diodetilforselen. Dette styreelement aktiveres av utgangen fra fotomultiplikatoren. Hvis således sloyfeforsterk-ningen i systemet er sterkt nok vil styreelementet opprettholde fotomultiplikatorutgangen konstant. Normaliseringsbryteren 86, som er vist på blokkdiagrammet, er en fasttilstandsbryter med en lag-ringskondensator 87. Bryteren er normalt sluttet, slik at tilbake-foringssloyfen er sluttet. Når en gjenstand kommer inn i sikte-banen for styre-signalutvelgelseskretsen 71, 72 vil denne åpne bryteren slik at tilbake-foringssloyfen åpnes. Lagringskondensatoren holder inngangen til styreelementet 88 konstant, mens bryteren er åpen. Bryteren blir igjen sluttet etter at gjenstanden er kommet ut av sikte-banen. Hvis det ikke oppstår noen vandring, mens gjenstanden er i sikte vil fotomultiplikatorutgangen representere den samme refleks-evne for gjenstanden i forhold til farvestandarden.

Spenningsdetektoren eller utgangsklassifikatoren 89 er en silikon-styrt bryter, med katodeport koblet til fotomultiplikator-forsterkeren og anodeporten koblet til styre-signalutvelgelses-systemet. Katoden er koblet til en variabel spenningskilde og er innstilt•slik at fotomultiplikatorens forsterkerutgang ligger like under spenningsvinningen i bryteren 89 når ingen gjenstand er i sikte. En gjenstand som er noe morkere enn farvestandarden vil således koble inn bryteren 89- Når gjenstanden går ut av sikte vil styre-signalutvelgelseskretsen igjen koble bryteren 89. En visual-indikator 91 er koblet til bryteren 89 slik at virkemåten for hver besiktigelses-kanal kan overvåkes.

Som det derfor vil fremgå drives normaliseringskretsen til enhver tid når besiktigelsesområdet er fullstendig klart for poteter. Da besiktigelsesområdet er forholdsvis smalt må potetene komme meget nær hverandre for å hindre virkningen av normaliseringsanordningen mellom hver eneste potet. Den naturlige virkning av pumpen 18 er imidlertid å få skille potetene med stort sett jevn avstand og da dimensjonene som for denne avstand kan styres ved å endre pumpe-effekten og tilførselen av poteter er det mulig å anordne systemet på en slik'måte at normaliseringen stort sett aldri forhindres.

Når normaliseringsbryteren 86 er åpen, f.eks. når en potet passerer gjennom besiktigelsesområdet, sender, fotomultiplikatoren K8 ut et signal 92 som har en referansenivå-amplitude 93 som tilsvarer besiktigelse av bare bakgrunnselementer ^-9, og en varierende amplitude 9<*>+ som tilsvarer besiktigelse av en potet. Når ampli-tuden for dette signal overskrider en forut bestemt terskelverdi 96, tilsvarende nærvær av en flekk, vil bryteren 89 starte utsendelsen av en sammenhengende, lagret avvisningspuls 97. Samtlige besiktigelseskanaler er forbundet i parallell med en ELLER-port 98, slik at enhver av pulsene 97 vil være tilstrekkelig til å frembringe en utgang fra ELLER-porten 98. En slik utgang består av en avvisningsbegynnende puls 101 med forut bestemt varighet og som begynner ved enden av pulsen 97. Da det er onskelig at pulsen 101 utsendes bare akkurat idet poteten forlater besiktigelsesområdet, for å fastsette begynnelsen av tidsforsinkelsen som ender i påvirkning av luftstrålene jevnt for hver potet, er en forste til-bakeføring sanordning 102 koblet for å motta puls 82 fra den etter-slepende fotodiode 72 og å frembringe en pigg-uls 103 til spenningsdetektoren 89, slik at pulsen 97 avsluttes samtidig med avslutningen av pulsen 82 hvorved det bevirkes påbegynnelse av pulsen 101. Hvis det ikke er noen flekk på poteten, vil naturligvis ingen puls 101 utsendes. Hvis det er en flekk vil pulsen 101 utsendes til en forsinkelseskrets som omfatter en forsinkelseslinje 10^ som består av et antall multivibratorer som utsender pulser 106, 107 og 108, en utstoter-forsinkelsesanordning 109 som utsender en puls 110 for å fastslå varigheten for luftstrålen, samt en drivforsterker 111 som under en forste avboynings-påvirkende puls 112 til luftstråleanordningen for påvirkning av denne.

Kretsene som er beskrevet ovenfor er tilstrekkelig for drift av apparat hvis det ikke skal tas hensyn til størrelsen på potetene. Når det imidlertid, slik det vanligvis er onskelig, skal tas hensyn til dette faktum, blir en 0G-port 113? som utsender en puls 115? anordnet mellom ELLER-porten 98 og forsinkelseslinjen lO^f. Denne forsinkelsesanordning blir da benyttet for korte poteter og en annen forsinkelsesanordning for lange poteter, bestående av en 0G-port 11<*>+, f orsinkelseslinje 116', utstoterf orsinkelse 117', og drivforsterker 118' er koblet til ELLER-porten 98. Pulsen 101 vil bevirke at den ene eller den annen forsinkelsesanordning drives, men valget av hvilken av disse forsinkelsesanordninger som skal drives krever en annen inngang til de respektive 0G-porter 113

og 1J\ h fra en anordning som avfoler potetstorrelsen.

For avfoling av lengden eller størrelsen på poteten er en integrerende og gjenstandsstorrelses-signalerende anordning 116 koblet for mottagelse av den ledende fotodiodepuls 81 og for utsendelse av en sammenhengende puls 117 hvis amplitude varierer med bredden av den forste signal-utvelgelsespuls 81 . Ved avslutningen av pulsen 81 fortsetter pulsen 117 med sin maksimale oppnådde amplitude som naturligvis er en funksjon av lengden av poteten. Anordningen 116 omfatter også en anordning for mottagelse av pulsen 117 og for utsendelse av en sammenhengende stor-gjenstands-puls 118 som begynner når pulsen 117 overskrider en forut bestemt amplitude 119, og en sammenhengende liten-gjenstandspuls 121 når det ikke er noen puls 118. Det er imidlertid viktig å avslutte pulsen 118 på en slik måte at den "over-leverer" pulsene 82 og 8<*>+ slik at pulsene 118 og 101 vil opptre samtidig i porten 11^. En annen tilbakeforingsanordning 122 er derfor koblet tilden etterhengende fotodiode 72 for mottagelse av pulsen 82 fra denne og for utsendelse av en puls 123 med forutbestemt varighet og som begynner med enden av pulsen 82, og anordningen 122 er koblet til en inngang for anordningen 116, slik at pulsen 118 fortsetter helt til pulsen 123 avslutter. Pulsen 118 sendes til porten 11^ og hvis det ved avslutningen av besiktigelsen også er en puls 101 ved porten 11^- vil forsinkelseslinjen for lang potet påvirkes. Hvis det er en puls 101 og ikke noen puls 118 vil det være en puls 121 og forsinkelseslinjen for kort potet blir påvirket. En slik påvirkning bevirker at OG-port-pulsen 125, multivibratorpulsene 126, 127 og 128, en utstoterforsinkelsespuls 129 og en annen påvirkningspuls 131 utsendes for en drift av luftstrålene.

Forskjellige virkemåter for luftstrålene er vist i fig. 8. For korte poteter kan forsterkeren 111 kobles til å drive strålen 31 alene idet tyngdepunktet for poteten kommer frem til strålen, idet tidsforsinkelsen 136 er fastslått ved innstilling av forsinkelseslinjen 1 ch i samsvar med den kjente hastighet for poteten og den kjente - avstand mellom fotodioden 72 og strålen 31- Det må sikres at strålen 31 ligger i en slik avstand fra enden av roret k- 2 til at den etterhengende ende av poteten er klar av ror-enden når tyngdepunktet for poteten er ved strålen. Forsinkelseslinjene 116' kan også innstilles for å frembringe den samme tidsforsinkelse 136 og forsterkeren 1l8'~kan være koblet for drift av bare strålen 32, slik at en lang potet 137 også vil treffes ved sitt tyngdepunkt av den eneste stråle 32. Alternativt kan begge stråler drives samtidig etter tidsforsinkelsen 136, enten ved hjelp av den ene eller begge forsinkelseskretser. En slik virkemåte er imidlertid vanligvis ikke å foretrekke, idet en lang potet 138 derved vanligvis vil treffes over sitt tyngdepunkt og når det gjelder en liten potet, kan det være en annen ikke defekt liten potet 1<1>+1 som kan avbbyes ved hjelp av strålen 32. En ytterligere foretrukket virkemåte er å koble forsterkeren 111 for drift av strålen 31 alene med tidsforsinkelsen 136 for små poteter og forsterker 118' for drift av begge stråler 31 °g 32 etter en kortere tidsforsinkelse 1<1>+5 for lange poteter l<l>+6, De lange poteter blir således truffet med storre styrke av begge stråler i like stor avstand fra tyngdepunktet for poteten.

Utformingen av luftstråleanordningene 31 °§ 32 er vist i fig. 9

og 10. De to anordninger er identiske og bare en er vist,,.

Anordningen omfatter et hus 11+8 med en krum flate 1<1>+9 utformet til å omslutte banen for potetene og omfatter et antall koniske kansler 151 som åpner mot flaten 11+9. Hver kanal 151 har et gjennomhullet munnstykke 152 i den ende av kanalen som er fjern fra flaten 1 *+9-Hvert munnstykke 152 er dekket av en ventilskive 153 som lett magnetisk permeabel, og som normalt holdes mot munnstykket 152 ved hjelp av trykket av trykkluften i et samlekammer 15*+- Kammeret 15^ tilfores trykkluft fra en kanal 156. Når det er onskelig å åpne ventilene vil et antall elektromagnetiske spoler 157 energiseres, slik at de trekker til seg skivene 153 og avdekker gjennomhullingene i munnstykkene 152. Skivene 153 er stort sett fastlåst mellom munnstykkene og sporene og da skivene har en begrenset bevegelses-mulighet kan de ikke unnslippe.

Det vil være klart at mange alternative kretser og andre elementer kan benyttes for å bevirke de ovenfor beskrevne virkemåter, uten at man derved forlater foreliggende oppfinnelse. Eksempelvis vil det"være klart at detektorapparatet 71? 72, 83 kan drives uavhengig av klassifiserings- og avledningsapparatet for å frembringe et tellesystem som bare virker til å telle antallet av poteter som passerer gjennom besiktigelsesområdet, og mange andre utformninger er mulige. Ovenfor er beskrevet en innretning hvormed gjenstander anbringes i en transportbrvæske, slik at stort sett alle krefter som utoves på gjenstandene utoves bare gjennom det væskeformede medium og direkte stotdannelse unngås.' Anordninger er foreslått for bevegelse av væsken med gjenstandene og for anordning av gjenstandene i rekkefolge, idet disse anordninger kan være i form av såkalte faststoffpumper, som pumper væsken uten å stote gjenstandene mot hverandre og samtidig bringer gjenstandene i rekkefolge. Væsken som inneholder gjenstandene fores deretter gjennom en inspeksjonsinnretning som for det forste påvises nærvær eller fravær av feil eller mangler og for det annet graderer gjenstandene i overensstemmelse med storrelse. Mangel- og storrelse-signaler blir så sendt til en luftstråle-avledende anordning som kan drives på forskjellige måter i avhengighet av stbrrelsen på gjenstanden. Hvis gjenstanden er mangelfull blir den avledet på en egnet måte. Væsken blir så adskilt fra gjenstandene og de avledete og de ikke-avledete gjenstander samles i adskilte binger. En normaliserings-anordning er foreslått for normalisering av besiktigelsesanordningen hver gang en gjenstand forlater denne.

Claims (3)

1• Apparat for kontroll og sortering.av gjenstander og om-fattende innretninger for med en forut bestemt hastighet å bevege gjenstandene i rekkefolge langs en forut bestemt bane gjennom et besiktigelsesområde til et oppsamlingssted, en anordning for besiktigelse av gjenstandene i besiktigelsesområdet for frembringelse av et signal fremkalt av karakteristika ved gjenstandene under deres passering av besiktigelsesområdet og innrettet til å påvirke en anordning for avledning av slike gjenstander som ikke tilfreds-stiller en valgt standard fra den forut bestemte bane, karakterisert ved at der i besiktigelsesområdet (Mf) er anordnet lamper ( H?) for belysning av gjenstandene og gjenstandsdetektorer (66, 67) som avgir signaler når en gjenstand kommer inn i, henhv. forlater besiktigelsesområdet, samt indikerer storrelsen av gjenstanden under passering av området og herunder samvirker med flekkpåvisningsanordninger ( k- 8, 51 , 52, 53, 5^5 575 58) for avgivelse av et avlednings signal til avledningsanordningen (315 32) som er anbragt etter besiktigelsesområdet og anordninger (86, 88) forbundet med avledningsanordningen (31, 32) for å bevirke normalisering av besiktigelsesanordningen hver gang en gjenstand forlater besiktigelsesområdet.

2. Apparat som angitt i krav 1,karakterisert ved at besiktigelsesanordningen ( 2h) omfatter et ulike antall gjenstandsdetektorer (66, 67) som er anbragt i besiktigelsesområdet og er folsomme overfor passering av gjenstandene slik at det utsendes en forste elektrisk signalutvelgelsespuls som begynner når en gjenstand kommer inn i besiktigelsesområdet og en annen elektrisk signalutvelgelsespuls som ender når gjenstanden forlater besiktigelsesområdet.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert ved at besiktigelsesanordningen (2<*>+) omfatter et gjennomsiktig ror ( h- 2) forbundet med en kanal innretning (22, 23) for mottagelse og forbifbring av væske og gjenstander, hvilket ror har et midtre parti ( hh) som utgjor besiktigelsesområdet,

samt at minst dette besiktigelsesområde-parti av roret er utstyrt med en ytre gjennomsiktig væskekappe (<1>+6) fylt med den nevnte væske, et antall lamper (<1>+7) anordnet rundt roret (1+2) og i avstand fra dette både foran og etter besiktigelsesområdet, et ulike antall besiktigelsesror (1+8) anordnet i et plan som ligger perpendikulært på aksen for det gjennomsiktige ror (<1>+2) og som går gjennom, besiktigelsesområdet, hvilke besiktigelsesror (1+8) ligger omkretsmessig jevnt adskilt om og vender mot den nevnte akse, og hvor det indre av hvert besiktigelsesror er i det vesentlige avskjermet overfor lampene (1+7), et ulike antall bakgrunnselementer (1+9) med forut bestemt farve og reflekterende egenskaper og hver anbragt diametralt motsatt et besiktigelsesror på den motsatte side av det gjennomsiktige ror, samt anordninger (51, 52, 535 9+, 511 58) anbragt i det minste delvis inne i besiktigelsesrorene for mottagelse av reflektert lys fra hver gjenstand idet denne passerer gjennom besiktigelsesområdet, hvilke anordninger reagerer på det reflekterte lys for frembringelse- av det avledende signal når gjenstanden har de nevnte forut bestemte karakteristika. h. Apparat som angitt i krav 1 - 3,

karakterisert ved at hver gjenstandsdetektor (66, 67) omfatter en lyskildeanordning (66) orientert på en midlere diameter av det gjennomsiktige ror (1+2) i vinkelavstand fra diametre opptatt av besiktigelsesror (1+8) og bakgrunnselementer (1+9), .hvilken lyskildeanordning omfatter en forsteog en annen lyskilde (68, 69) hvor den forste lyskilde (68) sender ut en lysstråle rettet parallelt med den midlere diameter foran besiktigelsesområdet (1+1+) og hvor den annen lyskilde (69) sender ut en lysstråle rettet parallelt med den midlere diameter bak besiktigelsesområdet (<1>+<1>+), en .fotoelektrisk anordning (67) anbragt diamentralt motsatt lampen (66) og inneholdende en forste og en annen fotoelektrisk innretning (71, 72) for mottagelse av de respektive lysstråler i fravær, av gjenstandene og for utsendelse av den forste og den annen signalutvelgelsespuls (81, 82) når lysstrålene brytes, samt anordninger (83) for mottagelse av den forste og den annen signalutvelgelsespuls (81, 82) og for utsendelse av en tredje signalutvelgelsespuls ( 8h) som begynner samtidig med begynnelsen av den forste puls (81) og ender samtidig som den annen puls (82) ender. 5. Apparat som angitt i krav 1 - h,

karakterisert ved at den lysmottagende og av-le dning s s ignalut s endend e anordning i besiktigelsesroret omfatter en fotoelektrisk anordning (71, 72) for utsendelse av et signal (92) med referansenivå (93) når bare bakgrunnselementene (^9) bestråles og et signal hvis amplitude (9<*>+) er forskjellig fra referansenivået (93) når et hvilket som helst parti av en gjenstand som passerer besiktigelsesområdet har farve- og refleks-karakteristika som er forskjellige fra karakteristikkene for bakgrunnselementene, og anordninger (89) forbundet med den fotoelektriske.anordning for utsendelse av en sammenhengende lagret avvisningspuls (97) som begynner når signalet med amplitude forskjellig fra referansenivået overskrider en forut bestemt amplitude, en forste tilbakeforingsanordning (102) forbundet med den annen fotoelektriske anordning (72) og med den avvisningspuls-utsendende anordning' (89) for avslutning av den lagrede avvisningspuls (97) ved avslutningen av den annen signalutvelgelsespuls (82), en anordning (98) forbundet med den avvisningspuls-utsendende anordning (89) for utsendelse av en avvisningsbegynnende puls (101) med en forut bestemt varighet når den lagrede avvisningspuls (97) ender,

og at normaliseringsanordningen omfatter en tllbake-koblingskrets (86, 88) for opprettholdelse av referansenivåsignalet .(92) noyaktig og sammenhengende på det nevnte referansenivå (93) når ingen gjenstand er i besiktigelsesområdet, hvilken krets omfatter en normalt sluttet normaliseringsbryter (86) forbundet med den tredje signalutvelgelsespulsanordning (83) for åpning av bryteren mens den tredje signalutvelgelsespuls utsendes. 6. Apparat som angitt i krav 1-5?

karakterisert ved at den omfatter en integrerende og gjenstandsstorrelsessignalerende anordning (116) forbundet med den forste fotoelektriske anordning (71) for mottagelse av den forste signalutvelgelsespuls (81) og for utsendelse av et sammenhengende signal (117) hvis amplitude varierer som en funksjon av

den forste signalutvelgelsespulsbredde og av storrelsen på den passerende gjenstand, hvilken integrerende og gjenstandsstorrelses-signalerende anordning (116) også omfatter en anordning for mottagelse av signalet (117) hvis amplitude varierer med storrelsen på gjenstanden og for utsendelse av en sammenhengende storgjenstands-puls (118) som begynner når det nevnte signal overskrider en forut bestemt amplitude (119) og en sammenhengende liten-gjenstandspuls (11<1>+) når det ikke utsendes noen stor-g jenstandspuls, og en annen tilbakeforingsanordning (122) forbundet med den annen fotoelektriske anordning (72) og med den integrerende og gjenstandsstorrelses-signalerende anordning (116) for avslutning av signalet hvis amplitude varierer med gjenstandsstorrelsen og av storgjenstands-pulsen en forut bestemt tid etter avslutningen av den annen signal-utvelgelsespuls. 7. Apparat som angitt i krav 1-6,

karakterisert ved at det omfatter en forsinkelsesanordning (10<*>+) for små gjenstander, forbundet med den avvisningsbegynnende pulsanordning og med den integrerende og gjenstands-stbrrelsessignalerende anordning (116) for mottagelse av den avvisningsbegynnende puls (101) og liten-gjenstandspulsen (121) og for frembringelse av en forste avledningspåvirkende puls (115) når den avvisningsbegynnende puls og liten-gjenstandspulsen opptrer tidsmessig samtidig, idet den forste avledningspåvirkende puls utsendes med en forut bestemt tidsmessig forsinkelse etter begynnelsen av den nevnte samtidighet, og en forsinkelsesanordning (116') for store gjenstander, forbundet med den avvisningsbegynnende pulsanordning og med den integrerende og gjenstandsstorrelses-signalerende anordning (116) for mottagelse av den avvisningsbegynnende puls og stor-gjenstandspulsen (118) og for frembringelse av en annen avledningspåvirkende puls (125) når den avvisningsbegynnende puls (101) og stor-g jenstandspulsen (118) opptrer tidsmessig samtidig, idet den annen avledningspåvirkende puls utsendes med en forut bestemt tidsmessig forsinkelse etter begynnelsen av den sistnevnte samtidighet. 8. Apparat som angitt i krav 1 - 7, karakterisert ved at den avledende anordning omfatter minst et par trykkluftstråleanordninger (31, 32) hvorav en forste (31 ) er anbragt i en forut bestemt avstand og den annen (32) er anbragt i en storre avstand fra den bakre ende av det gjennomsiktige ror C+2), idet begge trykkluftstråleanordninger er innrettet til å rette parallelle luftstråler på tvers av gjenstand-enes bane for avledning av gjenstander.fra banen, og hvor hver trykkluftstråleanordning omfatter en ventilanordning (1^-8) for se-lektiv påvirkning for inn- og ut-kobling av strålene. 9. Apparat som angitt i krav 1 - 8,karakterisert ved en anordning (111 ) forbundet med forsinkelsesanordningen (10<*>+) for små gjenstander for mottagelse av den forste avledningspåvirkende puls og for å bevirke at luftstrålen fra i det minste den forste trykkluftstråleanordning (31) kobles inn, idet avstanden mellom den nevnte luftstråleanordning og den bakre enden av det gjennomsiktige ror (*+2) står i et forut bestemt forhold til den forste tidsforsinkelse og til den forut bestemte gjenstandshastighet, slik at luftstrålen fra den forste stråleanordning (31) kobles inn etter at vedkommende gjenstand har passert den bakre ende av roret (^2) og stort sett samtidig med fremkomstoyeblikket for tyngdepunktet for en slik gjenstand hvis dimensjoner ligger innenfor et forut bestemt lite storrelse sområde. 10. Apparat som angitt i krav 1-9, karakterisert ved en anordning (118<1>) forbundet med forsinkelsesanordningen (116') for store gjenstander for mottagelse av den annen avledningspåvirkende puls og for å bevirke, at luftstrålen fra i det minste den annen trykkluftstråleanordning (32) kobles inn, idet avstanden mellom den nevnte luftstråleanordning og den bakre ende av det gjennomsiktige ror ( k- 2) står i et forut bestemt forhold til den annen tidsforsinkelse og til den forut bestemte gjenstandshastighet slik at luftstrålen fra den annen stråleanordning (32) kobles inn etter at vedkommende gjenstand har passert den bakre ende av roret ( h2) og stort sett samtidig med fremkomstoyeblikket for tyngdepunktet for en slik gjenstand hvis dimensjoner ligger over det forut bestemte lille

storrelsesområdet„ 11. Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved en anordning (11^) for mottagelse av den annen avledningspåvirkende puls, slik at luftstrålen fra både den forste og den annen trykkluftstråleanordning (31, 32) kobles inn, idet de to stråleanordninger kobles inn når tyngdepunktet for vedkommende gjenstand kommer frem til midtveis mellom de to stråler.