NO169200B - Fremgangsmaate og innretning til opptegning av skrift-tegn - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til å opptegne tegn, særlig skrifttegn, punkt for punkt og billedlinje for billedlinje i et opptegningsraster på et opptegningsmedium ut fra lagrede tegndata, hvor tegndata for tegn som skal opptegnes, blir oppkalt og omdannet til styrekommandoer for et opptegningsorgan, samt en innretning til gjennomførelse av fremgangsmåten, i det følgende betegnet som elektronisk lyssetteanlegg.

Et elektronisk lyssetteanlegg med et elektronstråle-

rør som opptegningsorgan er allerede kjent fra US-PS 3.305.841. De skrifttegn som behøves for et setteoppdrag, er deponert

i form av skriftdata i et skrifttegn-lager. Teksten som skal settes, blir i en satsregnemaskin omdannet til tekstdata som representerer setteinformasjonene for lyssetteanlegget.

I sendedrift oppkaller vedkommende tekstdata etter tur de skriftdata som behøves for opptegning av vedkommende skrifttegn, fra skrifttegnlageret, og de utleste skriftdata blir omformet til et videosignal som leverer styrekommandoene for elektronstrålerøret. Hvert skrifttegn blir opptegnet på elektronstrålerørets billedskjerm ut fra et stort antall ved siden av hinnanen liggende vertikale billedlinjer i et i tekstlinjenes retning fortløpende linjeraster, hvorunder skrifttegnene ved en lys-/mørk-skanning med den_av videosignalet styrte elektronstråle blir sammensatt av sorte og hvite avsnitt i samsvar med sine konturer.

De skrifttegn som elektronstrålerøret opptegner på billed-skjermen, blir ved hjelp av en optikk representert ved belysning på et opptegningsmedium.

Ved dette kjente lyssetteanlegg må skrifttegnene i de enkelte alfabeter være lagret for alle forekommende skrift-størrelser, så skrifttegnlagerets kapasitet blir meget stort.

For å minske skrifttegnlagerets kapasitet er det vanlig

å lagre skrifttegnene i form av kodede skriftdata. Til dette finnes der forskjellige kodingsmetoder. En punktvis koding av skrifttegn er f.eks. kjent fra US-PS 3.305.841, en løps-lengdekoding for billedlinjeavsnittene er kjent fra US-PS 3.480.943, og en koding av skrifttegnsomrisslinjer er kjent fra DE-OS 29 19 013.

I DE-PS 24 22 464 (svarende til amerikansk patentskrift Re 30.679) har der allerede vært angitt en fremgangsmåte

til omrisskoding av skrifttegn og til omdannelse av de omrisskodede skriftdata til styrekommandoer for elektronstrålen fra et elektronstrålerør under opptegning eller setting av skrifttegn. Ved denne omrisskoding blir skrifttegnene representert ved omrisslinjepar i et XY-koordinatsystem hvor x-koordinatene blir endret i like lange skritt. Hvert omrisslinjepar blir definert ved begynnelsespunktenes y-koordinater og ved omrisslinjenes stigning, idet stigningene blir uttrykt som endringer i y-koordinatene for suksessive x-koordinat-skritt. Krumningen i en skriftkontur blir således representert som sekvens av varierende stigninger. Skrifttegnene blir i sin tur oppbygget på elektronstrålerøret ut fra ved siden av hinannen liggende billedlinjer som forløper vertikalt til tekstlinjene, hvorunder hvert skrifttegn for seg blir

opptegnet i den posisjon som er gitt ved tekstlinjen som skal settes, og al'le skrifttegnene i tekstlinjene blir opptegnet etter tur. Styrekommandoene til inn- og utkobling av elektronstrålen blir i den forbindelse tilveiebragt ved konstatering av de respektive skjæringspunkter mellom omriss-lin jeparene og den billedlinje som i øyeblikket skal opptegnes, hvorved elektronstrålen til enhver tid blir innkoblet mellom en øvre og en tilhørende nedre omrisslinje.

Den beskrevne måte å danne styrekommandoene på behøver forholdsvis lang beregningstid, så der ikke fås noen høy opptegningshastighet. Ved anvendelse av et elektronstrålerør som opptegningsorgan blir der riktignok oppnådd en typografisk høyverdig kvalitet av lyssatsen, men det er uheldig at elek-tronstrålerørets utnyttbare billedskjermareal og dermed opp-tegningsformatet er begrenset. For der foreligger i dag et ønske om å sette hele avissider i én arbeidsoperasjon. For

å sette en slik avisside i et lyssetteanlegg med elektron-strålerør må der mellom enkelte delbelysninger på størrelse med det utnyttbare billedskjermareal foretas en relativ forskyvning mellom billedskjermflate og opptegningsmedium. Dette krever imidlertid en stor mekanisk påkostning, fører til

posisjoneringsfeil og sinker opptegningen.

"Fra EP-A-0096079 er der allerede kjent en fremgangsmåte og en innretning til punkt- og billedlinje-vis opptegning av hele avissider i et opptegningsraster ut fra kodede skriftdata etter en layoutplan. Til formålet blir et opptegningsorgan, f.eks. et mosaikk-opptegningsorgan, ført billedpunkt for billedpunkt over den samlede bredde av hele avissiden, slik at fullstendige billedlinjer av hele avissiden blir opptegnet ad gangen. Hver billedlinje blir sammensatt av delbilledlinjer som ifølge layoutplanen tilhører forskjellige tekstblokker eller tekstlinjer. De kodede skriftdata som behøves for opptegningen av de enkelte delbilledlinjer, blir utkalt fra et skrifttegnlager og dekodet til styrekommandoer. Styrekommandoene om de enkelte delbilledlinjer blir ordnet

i samsvar med rekkefølgen av de enkelte delbilledlinjer innen de fullstendige billedlinjer og blir for hele avissiden deponert billedpunkt for billedpunkt i opptegningsrasteret i et lager, så lagerinnholdet med billedpunktenes nøyaktighetsgrad gjengir informasjonen som skal opptegnes, om hele avissiden. Under opptegningen av hele avissiden blir så de enkelte styrekommandoer billedpunkt- og billedlinjevis i synkronisme med opptegningsorganets bevegelse over opptegningsmediet gitt ut og tilført opptegningsorganet.

Fra EP-A-0096079 er det allerede kjent for å spare lagerkapasitet å belyse hele avissiden i suksessive striper hvis høyde dekker flere billedlinjer, og hvis bredde svarer til bredden av hele avissiden. For denne opptegning stripe for stripe blir der til enhver tid bare utkalt kodede skriftdata tilhørende de enkelte posisjoner av stripene på avissiden,

og disse skriftdata blir så for et antall billedlinjer svarende til høyden av stripene omdannet til styrekommandoer og deponert i et såkalt vinduslager hvis kapasitet bare tilsvarer det antall billedpunkter som faller på en stripe. Før forskyvningen av stripen til en ny posisjon på avissiden blir styrekommandoene av vinduslageret billedlinje for billedlinje overført til et bufferlager med samme kapasitet og utlest fra bufferlageret for å styre opptegningsorganet, mens det frigjorte

vinduslager blir fylt påny. Dette lagringsprinsipp har imidlertid den ulempe at der ved hver forskyvning av stripen må reserveres en overføringstid for styrekommandoene, noe som begrenser hastigheten av opptegningen. Den angitte metode arbeider bare upåklagelig dersom høyden av vinduslageret tilsvarer høyden av det største skrifttegn som skal opptegnes. Denne betingelse som må overholdes/ medfører imidlertid den ulempe at den nødvendige høyde av vinduslageret alltid må bestemmes påny på grunnlag av skriftkommandoene ved innføringen av tekstdata, og lagerstyringen må programmeres tilsvarende, og at den maksimale lagerkapasitet må være valgt slik at høydebetingelsen også er oppfylt for de største skrifttegn, f.eks. i overskrifter på avissiden. En ytterligere ulempe ved den angitte metode består i at innføringen av styrekommandoene i vinduslageret blir særlig komplisert og tidkrevende dersom et skrifttegn som skal opptegnes, ikke som

helhet ligger i en stripe (EP-A-0096079, fig. 12) eller dersom to suksessive skrifttegn i en tekstlinje har forskjellige grunnlinjehøyder (EP-A-0096079, fig. 14). For i disse tilfeller blir det nødvendig først å overføre styrekommandoer for første skrifttegn fra delområder av vinduslageret til bufferlageret innen disse delområder kan belegges med styrekommandoer for neste skrifttegn. Trykkskriftet inneholder ingen informasjon om hvorledes man skal gå frem ved opptegning av skrifttegn i kursiv og dreiede tekstlinjer. Det er også allerede kjent for opptegning av slike avissider å anvende et opptegningsorgan i form av en laserstråle som kan avbøyes.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å gi anvisning på en fremgangsmåte og en innretning til billedpunkt- og billedlinje-vis opptegning av tegn, særlig skrifttegn, hvor tegnene blir omrisskodet og med de omrisskodede tegndata nøyaktig og raskt omsatt til styrekommandoer for billedpunkt- og billedlinje-vis opptegning i opptegningsrasteret.

Denne oppgave blir for fremgangsmåtens og for innret-ningens vedkommende løst med de karakteristiske trekk som er angitt i patentkravene henholdsvis 1 og 25. Gunstige videre

utforminger er angitt i de uselvstendige patentkrav.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir der særlig oppnådd høy opptegningshastighet og god opptegningskvalitet. Ved den angitte omrisskoding blir opparbeidelsen av de kodede tegndata til styrekommandoer særlig enkel for alle skrift-variasjoner uten at det behøves å lagre tegndata for de enkelte varianter separat. Opparbeidelsen skjer dessuten uten forvreng-ning og med stor oppløsning.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere under

henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser en prinsipiell oppbygning av innretningen

til utførelse av fremgangsmåten.

Fig. 2a og 2b er grafiske skjemaer til å anskueliggjøre

belysningsvinduet og søkevinduet.

Fig. 3 er en grafisk avbildning av en skrifttegnrute. Fig. 4 viser et koblingsskjerna for et utførelseseksempel på en videosignal-generator.

Fig. 5 anskueliggjør grafisk interpolasjonen.

Fig. 6 viser et koblepunktbilde.

Fig. 7 anskueliggjør adressebestemmelsen grafisk.

Fig. 8 viser et ytterligere koblepunktbilde.

Fig. 9 viser et koblingskjerna for et utførelseseksempel

på en videolagrings-innretning.

Fig. 10 viser et ytterligere grafisk diagram for adresse-bestmmelsen.

Fig. 11 viser et grafisk skjema for belysningen.

Fig. 12 viser et tidsdiagram, og

fig. 13 viser et skjema for et utførelseseksempel på

interpolasjonstrinnet.

Fig. 1 gir en oversikt over den prinsipielle oppbygning av et lyssetteanlegg til å sette hele avissider, kort uttrykt som helsider, ut fra lagrede skrifttegn og signaturer ved belysning av et opptegningsmedium billedpunkt for billedpunkt og billedlinje for billedlinje ved hjelp av en lysstråle som beveges i forhold til opptegningsmediet. Et slikt lyssetteanlegg består av en påstyringskobling 1 som omdanner teksten som skal settes, til et videosignal U , og en belysningsenhet 2 som styres av videosignalet U .

Fra en ekstern tekstdatakilde 3 hvor der er deponert tekstdata for en tekst som allerede er ordnet i avsluttede linjer ved hjelp av et satsregneverk, blir de tekstdata som behøves til belysning av helsiden, via en dataledning 4 innført i en tekstside-lagringsinnretning 5 i påstyringskoblingen 1. Samtidig blir de tegn- og skrifttyper som behøves for belysning av vedkommende helside, overført som omrisskodede tegn- og skriftdata - i det følgende generelt betegnet som skriftdata - fra et likeledes eksternt skrifttypearkiv 6

via en dataledning 7 til et skrifttegnlager 8 i påstyringskoblingen 1. Omrisskodingen vil senere bli belyst nærmere under henvisning til det grafiske diagram på fig. 3.

Alle tekstdata for helsiden blir utlest fra tekstside-lagringsinnretningen 5 og via en dataledning 9 tilført en dekoder 10 som dekoder disse tekstdata til skrift- og posi-sjonskommandoer såvel som til skrifttegnkommandoer. Skriftkommandoene som f.eks. skriftstørrelse, skrifttykkelse, skrift-, vinkel, kursivvinkel og opptegningsfinhet såvel som posisjons-kommandoene for de enkelte tekstlinjer blir via en dataledning 11 tilført en videosignal-genérator 12. Opptegningskommandoene kommer via en dataledning 13 til et lagerstyreverk 14 for skrifttegnlageret 8. Skrifttegnkommandoene adresserer de omrisskodede skriftdata for de tegn og skrifttegn som skal belyses - i det følgende generelt betegnet som skrifttegn - og som blir utlest tegn for tegn fra skrifttegnlageret 8 og via en dataledning 15 tilført videosignal-generatoren 12.

Videosignal-generatoren 12 omformer under hensyntagen

til de tilsvarende skriftkommandoer de omrisskodede data til digitale koblepunkt-markeringssignaler som via en dataledning 16 orienteres i en etterkoblet videolagringsinnretning 17 billedpunkt for billedpunkt og linje for linje og mellomlagres i den rekkefølge som behøves for billedlinjevis belysning, samt derfra gis videre som videosigal U vvia en ledning 18 til belysningsenheten 2.

Belysningsenheten 2 består av en lyskilde 19, f.eks.

en lasergenerator. Den lysstråle 20 som frembringes av lys-kilden 19, kommer via en lysmodulator 21, f.eks. i form av en akustooptisk modulator (AOM), en hullblender 22, en linse 23, til et avbøyningsspeil 24 og blir derfra reflektert til et dreibart speil 25 (polygonspeil) som har mange fasetter, og hvis dreieakse 26 står loddrett på den optiske akse for lysstrålen 20. En motor 27 dreier polygonspeilet 25 med kon-stant vinkelhastighet i pilens retning. På en flattbord-opptegningsbærer 28 er der anordnet et opptegningsmedium 29

med format som helsiden som skal belyses. Opptegningsmediet 29 er f.eks. filmmateriale eller en lysfølsom trykkeplate.

Ved rotasjonen av polygonspeilet 25 blir den av de enkelte speilflater 30 reflekterte og ved hjelp av et objektiv 31

på opptegningsmediet 29 fokuserte lysstråle 20' avbøyet billedlinje for billedlinje i opptegningsretning (U-retning) over opptegningsmediet 29, hvorunder flattbord-opptegningsbæreren 28 samtidig utførar en skrittvis eller kontinuerlig fremmat-ningsbevegelse loddrett på opptegningsinnretningen (i V-retning) med drift fra en motor 32 med spindel 33. Dermed sveiper lysstrålen 20' over opptegningsmediet 29 i hele billedlinjer 36 ad gangen i et opptegningsraster hvis rastervidde avhenger

av opptegningsfinhet resp. av avstander mellom billedpunkter og mellom billedlinjer. En slik helside omfatter" f.eks. enkelte tekstblokker, også betegnet avsnitt, ordnet etter en layoutplan. Tekstblokkene 34 består av enkelte tekstlinjer 35, og tekstlinjen 35 av de skrifttegn som skal belyses. Hver tekstlinje 35 omfatter for det meste flere billedlinjer 36. Da lysstrålen 20' hver gang belyser en full billedlinje 36 hvis lengde omtrent tilsvarer samlet bredde av helsiden,

er hver hele billedlinje 36 sammensatt av delbilledlinjer tilhørende forskjellige tekstblokker 34 resp. tekstlinjer 35. Videosignalgeneratoren 12 må derfor føye de enkelte del-billedlin jer sammen til hele billedlinjer 36, idet de opparbeidede videodata for de enkelte billedpunkter deponeres på de lagerposisjoner i videolagringsinnretningen 17 som tilsvarer de tilhørende billedpunkters posisjoner i de hele

billedlinjer 36. Belysningen av opptegningsmediet 29 kan foregå"positivt eller negativt.

Ved positiv belysning består f.eks. hver billedlinje resp. delbilledlinje av ubelyste hvite avsnitt og belyste sorte avsnitt. I dette tilfelle blir skrifttegnene oppbygget billedlinjevis av sorte avsnitt, og under opptegningen av en full billedlinje 36 blir der til enhver tid bare belyst ett sort avsnitt i hvert suksessivt skrifttegn. Lengden av sorte og hvite avsnitt blir bestemt ved innkoblingstiden, som ved hjelp av den akustooptiske modulator 21 styres med videosignalet U vpå ledningen 18.

Utlesningen av videosignalet Uv fra video-lagringsinnretningen 17 er synkronisert med den relative bevegelse av lysstrålen 20' over opptegningsmediet 29. Til formålet er der med dreieakselen 26 for polygon-dreiespeilet 25 koblet en pulsgiver 37 som frembringer en billedpunkt-taktsekvens T^. Billedpunkt-taktsekvensen T^ blir over en ledning 38 tilført et synkroniseringstrinn 39.

Utenfor flattbord-opptegningsbæreren 28 er der i avbøy-ningsplanet for lysstrålen 20' anordnet en optoelektronisk pulsgiver 40 som ved den inntreffende lysstråle 20' hver gang ved slutten av en hel billedlinje 36 frembringer på

en ledning 41 en taktsekvens T2 "billedlinjeslutt" som likeledes tilføres synkroniseringstrinnet 39. I synkroniseringstrinnet 39 blir der ut fra billedpunkt-taktsekvensen T1 og taktsekvensen T 2 dannet "billedlinjeslutt"-leseadresser og lesekommandoer for video-lagringsinnretningen 17, som får dem tilført via en adresse- og styreledning 42. Taktsekvensen T2 "billedlinjeslutt" blir under skrittvis fremmatning av flattbord-opptegningsbæreren 28 samtidig tilført en fremmat-ningsstyring 43 for fremmatningsmotoren 32, som hver gang ved slutten av en hel billedlinje 36 utfører et fremmatnings-skritt til neste billedlinje 36. Belysningsenheten 2 kan

alternativt også bestå av en fotodiode-celle eller en foto-diodematrise.

I enkleste tilfelle blir helsiden 29 belyst i ett gjennom-løp. Da er video-lagringsinnretningen 17 utført som billedpunkt- og linje-vis orientert helsidelager hvor der er deponert videodata for alle billedpunkter på helsiden 29 i den rekkefølge som behøves for belysningen. Et slikt helsidelager med høyde som en hel side og med bredde som en hel billedlinje gjengir da informasjonen om helsiden med billedpunkt-nøyaktighet.

På gunstig måte blir helsiden 29 belyst i kronologisk rekkefølge i stripeformede avsnitt, idet et belysningsvindu med høyde h og bredde som en full billedlinje 36 forskyves over helsiden 29 i skritt hvis lengde er lik høyden h. Denne operasjon er nærmere anskueliggjort grafisk på fig. 2a.

Denne fig. 2a viser enda en gang helsiden 29 som skal belyses, og som omfatter billedlinjene 36 og en tekstlinje 35 som strekker seg over et bestemt antall billedlinjer 36. Belysningsvinduet 200 har f.eks. høyden h svarende til et antall q av billedlinjer 36 og bredde som en hel billedlinje 36 med p billedpunkter. Posisjonen av belysningsvinduet 200

på helsiden blir til enhver tid definert ved en vertikal koordinatverdi vp 'i( overkant av belysningsvinduet). I posisjon I av belysningsvinduet 200 med koordinatverdi v^ belyses f.eks. billedlin jene Vq til Vg_-|' hvoretter belysningsvinduet 200 uansett beliggenheten av tekstlinjen 35 blir forskjøvet sin høyde h til posisjon II med koordinatverdi v^ °9 de tilsvarende billedlinjer v^ til v2g_i belyst. Da den viste tekstlinje 35 ikke helt ut faller i et av belysningsvinduene 200, blir denne tekstlinje i henhold til oppfinnelsen opptegnet ved to suksessive belysninger, nemlig øvre del av tekstlinjen 35 i posisjon I og nedre del av tekstlinjen 35 i posisjon

li av belysningsvinduet 200, hvorved der blir oppnådd en øket opptegningshastighet.

Video-lagringsinnretningen 17 oppviser i dette tilfelle et billedpunkt- og linjevis orientert dellager 88 som har mindre kapasitet, og som bare er antydet skjematisk på fig. 2a. Dette dellager 88 har samme høyde som belysningsvinduet 200 med q lagerlinjer Vq til vg_i°9 bredde som en full billedlinje 36 og dermed en lagerkapasitet for p x q videodata. I dette dellager 88 blir der til enhver tid bare deponert videodata tilhørende de enkelte posisjoner av belysningsvinduet 200, så dellageret 88 til enhver tid bare gjenspeiler informasjonen vedrørende vedkommende belysningsvindu 200 på helsiden 29. Ved belysningen av helsiden 29 må derfor lagerlinjene v„ til v , i dellageret 88 tilordnes de billedlinjer som

0 q-1 3 J

nettopp skal belyses, i den respektive posisjon av belysningsvinduet 200, f.eks. i posisjon I av belysningsvinduet 200 billedlinjene Vq til vg_i°9 i posisjon II billedlinjene v^ til v2q_i' slik det er antydet skjematisk på fig. 2a.

På gunstig måte er der i utførelseseksempelet anordnet to dellagre 88 og 88' som arbeider i vekseldrift. Mens videodata for den posisjon av belysningsvinduet 200 som i øyeblikket skal opptegnes, blir utlest fra det ene dellager, blir allerede de nye videodata for neste posisjon av belysningsvinduet

200 innført i det annet dellager.

Som allerede nevnt må til enhver tid de videodata som tilhører de enkelte posisjoner av belysningsvinduet 200 på

helsiden 29 og disse i den rekkefølge som behøves for belysning i vedkommende belysningsvindu 200, deponeres i dellagrene

og igjen utleses fra disse billedpunkt for billedpunkt og linje for linje. Hvilke tekstdata resp. av disse avledede videodata som til enhver tid behøves for dette, er avhengig av layout-planen for helsiden 29 som skal opptegnes.

I enkleste tilfelle blir tekstdata som er deponert uordnet i tekstdatakilden, 3 før belysningen forhåndssortert i tekstside-lagringsinnretningen 5 og derpå omdannet til videodata, noe som imidlertid er tidkrevende. I utførelseseksempelet skjer der derimot ingen forhåndssortering. På gunstig måte blir de nødvendige tekstdata for den respektive aktuelle posisjon av belysningsvinduet 200 der under belysningen søkt ut fra mengden av de usorterte tekstdata. Ved denne søke-operasjon blir det i tekstside-lagringsinnretningen 5 først konstatert hvilke avsnitt og tekstlinjer hver gang helt eller bare delvis faller i den aktuelle posisjon av belysningsvinduet 200, og de relevante tekstdata blir så i den rekkefølge de er konstatert i, utkalt og omdannet til videodata.

Denne søkeoperasjon er anskueliggjort grafisk på fig.

2b. Denne figur viser en layoutplan 201 for helsiden 29

som skal belyses, med tekstlinjen 35. Søkeprosessen kan man nå forestille seg slik at et søkevindu 202 svarende til belysningsvinduet 200 (fig. 2a) på helsiden 29 blir forskjøvet over layoutplanen 201, og bare tekstdata for de tekstlinjer 35 blir utkalt som i den respektive posisjon av søkevinduet 202 er helt eller bare delvis synlige i søkevinduet 202.

Til dette formål innbefatter vedkommende tekstdata avsnitt-geometridata og linje-geometridata som definerer av-snittenes og tekstlinjenes plass i layoutplanen 201 med koordinatverdier u og v. De avsnitt og tekstlinjer som til enhver tid faller i eller strekker seg inn i vedkommende søkevindu 202, blir derfor ved undersøkelse av geometridata, dvs. ved sammenligning av de vertikale koordinatverdier og tekstlinjene med de vertikale koordinatverdier vF for de forskjellige posisjoner av søkevinduet 202 på layoutplanen 201 fastslått i tekstside-lagriirgsinnretningen 5, f.eks. idet overkanten 203 av tekstlinjen 35 blir sammenlignet med underkanten 204

(vF + h) av søkevinduet 202 og overkanten 205 (vF) av søke-vinduet 202 med underkanten 207 av tekstlinjen 35. I det viste eksempel faller der i søkevinduet 202 bare en del av tekstlinjen 35, en del hvis vertikale utstreknin-g 3 v p fås ut fra differansen mellom koordinatverdien v- for skriftgrunnlinjen 207 for tekstlinjen 35 og koordinatverdien v„r.

I det følgende vil fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen bli belyst nærmere i detalj. .I et første arbeidsskritt blir de sluttede omrisslinjer som fremkommer ved omrisskodingen av skrifttegnene, med utgangspunkt i et startpunkt for hver kontur definert ved suksessive rette avsnitt resp. rette pluss krumme avsnitt og deres koordinatverdier bestemt i et til skrifttegn-ruten referert kodingsraster og lagret som omrisskodede skriftdata.

Omrisskodingen av skrifttegnene og formen av de kodede skriftdata som deponeres i skri fttegnlageret 8 hos påstyringskoblingen 1, vil bli belyst under henvisning til fig. 3.

Denne fig. 3 viser en skrifttegnrute 45 med et kodings-rastér 46 som tilsvarer maksimalt mulig opptegningsfinhet.

I kodingsrasteret 46 er der vist et skrifttegn 47, i eksempelet en sterkt forenklet "0", på skriftgrunnlinjen 48. Til omrisskoding av skrifttegnet 47 tjener et XY-koordinatsystem 49 hvis X-akse og origo ligger på skriftgrunnlinjen 48 for skrifttegnet 47. Skrifttegnet 47 blir omskrevet av et rektangulært tegnfélt 50 som inneholder den egentlige informasjon om skrifttegnet 47. Bredden av tegnfeltet 50 tilsvarer tegnbredden (ZB), og høyden er representert ved verdiene y og y .

' ' 3 2 r Jmax = Jmin

av avstandene fra skriftgrunnlinjen 48. Videre er der også avmerket foranliggende bredde (VB) og samlet bredde (GB)

av skrifttegnruten 45.

Ved omrisskodingen av skrifttegnet blir der foretatt deteksjon av dette langs sluttede omrisslinjer (konturer) med utgangspunkt i et startpunkt på hver kontur og i bestemte

kodingsretninger og representert ved suksessive konturavsnitt hvis art, lengde, og posisjon blir gitt ut som kodede skriftdata. Konturavsnittene kan være enhetsvektorer, vektorer av forskjellig lengde eller rette og krumme avsnitt. I den forbindelse blir f.eks. en ytterkontur fulgt i retning med urviseren og en innerkontur i retning mot urviseren.

Ved en foretrukken omrisskoding blir omrisslinjene som vist på fig. 3, representert ved konturavsnitt" i form av rette linjeavsnitt og sirkelbueformede avsnitt. I det sterkt forenklet viste skrifttegn "0" blir både ytterkonturen fastlagt med utgangspunkt i et startpunkt 51 med koordinatene x^^

og y^^ og også innerkonturen fastlagt med utgangspunkt i et startpunkt 52 med koordinatene Xq2°9Yq2 ^ ^e respektive kodingsretninger (omløp i pilenes retninger) henholdsvis ved rette avsnitt 53 og sirkelavsnitt 54 og ved rette avsnitt 55 og sirkelavsnitt 56.

I skriftkoden blir til enhver tid på hinannen følgende konturavsnitt av samme type (rette avsnitt, sirkelavsnitt

i retning med urviseren, sirkelavsnitt mot urviseren) sammen-fattet til en konturkommando. Konturkommandoen inneholder en markering for typen, en angivelse av antall konturavsnitt

samt koordinatverdiene x og y for de enkelte koordinatavsnitt referert til XY-koordinatsystemet 49, hvorunder der for et rett avsnitt og et sirkelavsnitt blir angitt de respektive endepunkt-koordinater og for et sirkelavsnitt i tillegg begynnelses-koordinatene i forhold til krumningssenteret av vedkommende sirkelavsnitt.

Konturkommandoen for et rett avsnitt inneholder følgende

angivelser:

1. "Rett avsnitt" (Lin).

2. Antall rette avsnitt.

3. Endepunkt-koordinater x og y for første rette avsnitt. 4. Endepunkt-koordinater x og y for annet rette avsnitt samt endepunkt-koordinater x og y for ytterligere rette avsnitt svarende til antall rette avsnitt ifølge punkt 2.

Konturkommandoen for et sirkelavsnitt inneholder derimot følgende angivelser: 1. "Sirkelavsnitt med urviseren" (CW) eller "sirkelavsnitt mot urviseren" (ACW) .

2. Antall suksessive sirkelavsnitt.

3. Begynnelsespunkt-koordinater x og y for første sirkelavsnitt som koordinater i forhold til sirkelavsnittets krumningssentrum. 4. Endepunkt-koordinater x og y som absolutte verdier samt gjentagelse av punktene 3 og 4 for ytterligere sirkelavsnitt svarende til antallet ifølge punkt 2.

Ytterligere konturkommandoer fastlegger slutten av en

kontur og slutten av hele skrifttegnet.

De omrisskodede skriftdata for de enkelte skrifttegn som deponert i skrifttegnlageret 8, er sammensatt av de nevnte konturkommandoer for skrifttegnets enkelte konturavsnitt samt identifikasjonsdata for skrifttegnruten 45.

I den følgende oppstilling betegner punktene 1-4 identifikasjonsdata og punktene 5-10 konturkommandoer.

1. Forhåndbredde (VB).

2. Tegnbredde (ZB).

3. Samlet bredde (GB).

4. Vertikal utstrekning Y max og y . av tegnfeltet 50. r max 3 Jmin ^ 5. Startpunkt-koordinater Xq og yQ for første kontur. 6. Konturkommandoer for første kontur (rette og sirkelavsnitt ) .

7. Konturkommando "konturslutt".

8. Startpunkt-koordinater Xq og y^ for annen kontur. 9. Konturkommando for annen kontur (rette og sirkelavsnitt ) .

10. Konturkommando "Konturslutt",

samt gjentagelse av punktene 5-7 i samsvar med antall konturer, hvorunder der ved slutten av siste kontur av et skrifttegn blir gitt en konturkommando "tegnslutt" istedenfor "konturslutt".

De omrisskodede skriftdata som utledes fra skri fttegnlageret 8, blir behandlet videre i videosignal-generatoren 12^ som er anskueliggjort nærmere på fig. 4.

Videosignal-generatoren 12 omfatter en skrifttegndekoder 57, et transformasjonstrinn 58, et regnetrinn 59, et interpolasjonstrinn 60, et tolketrinn 61 samt en koblepunkt-lagringsinnretning 62.

I videosignal-generatoren 12 blir der først i et annet arbeidsskritt for hvert utkalt skrifttegn utført en endring av koordinatverdiene xQ og y^ for startpunktene og av ende-punktkoordinatene x og y for konturavsnittene med en størrel-sesfaktor som er gitt ut fra størrelsen av det tegn som skal opptegnes, og forholdet mellom opptegningsraster og kodingsraster. Til formålet blir de omrisskodede skriftdata som utleses fra skrifttegnlageret 8 via dataledningen 15, i skrift-tegndekoderen 57 dekodet til lengdeverdiene "forhåndsbredde"

(VB), "tegnbredde" (ZB), "samlet bredde" (GB) samt til lengdeverdiene y og y . av tegnfeltet 50 på en dataledning 63,

Jmax y -'mm ^ ^ ^ videre til startpunkt-koordinatene x^ og y^ på en dataledning 64, til endepunkt-koordinatverdiene x og y for de enkelte konturavsnitt på en dataledning 65 og til konturkommandoene "Lin" for rette avsnitt, "CW" for sirkelavsnitt i retning med urviseren samt "ACW" for sirkelavsnitt i retning mot urviseren på en dataledning 66. Konturkommandoene blir via dataledningen 66 tilført interpolasjonstrinnet 60.

Skriftkommandoene, som opptegningsfinhet, skriftstørrelse, kursivvinkel og skriftvinkel blir via dataledninen 11 tilført transformasjonstrinnet 58. I dette transformasjonstrinn 58 blir lengdeverdiene, startpunkt-koordinatene x^ og y« og konturavsnittenes endepunkt-koordinatverdier x og y, som i skrifttegnlageret 8 er lagret i kodingsrasteret, endret med den nevnte størrelsesfaktor. Ved endringen av lengdeverdiene og av startpunkt-koordinatene x^ og y^ blir der eventuelt i tillegg også tatt hensyn til skriftvinkel og kursivvinkel. I regnetrinnet 59 blir der ut fra endret tegn-

bredde ZB' og endrede verdier y<*> og y1 . som tilføres

^ ■* max 3 J min

regnetrinnet 59 fra transformasjonstrinnet 58 via en dataledning 67, utført en beregning av det endrede og eventuelt også dreiede tegnfelt 50'. De beregnede startpunkt-koordi-

nater x ' og y_', bredden ZB' og lengden y* - y' av

0 ^ J0 max 1 max

det nye tegnfelt 50' samt den endrede samlede bredde GB'

av skrifttegn-ruten 45 blir gitt ut over en dataledning 68. Samtidig blir der i regnetrinnet 59 ut fra de endrede endepunkt-koordinatverdier x' og y' for konturavsnittene på dataledningen 67' beregnet differanseverdiene Ax og Ay mellom begynnelses- og sluttpunkt av hvert konturavsnitt - differanseverdier som via en dataledning 69 blir overført til interpolasjonstrinnet 60.

Dermed er de omrisskodede skriftdata opparbeidet for

omdannelse til videodata for opptegningsorganet.

I et tredje arbeidsskritt bestemmes i form av videodata de koblepunkter for belysningsenheten 2 som behøves for opptegningen av skrifttegnene. Til formålet blir der først ved hjelp av skrittvis interpolasjon mellom opptegningsrasterets skjæringspunkter for de enkelte på hinannen følgende konturavsnitt av et skrifttegn fastslått slike billedpunkter i

opptegningsrasteret som best mulig nærmer seg til kontur-

avsnittene. Ved interpolasjonen blir de respektive på hinannen følgende interpolasjonsskritt kontrollert på retningsendring, og de mellom to suksessive interpolasjonsskritt beliggende billedpunkter ved hjelp av et koblepunkt-markeringssignal markert som relevante koblepunkter når en bestemt interpola-sjons skr it t-komb i nas jon foreligger.

Ved interpolasjonen i interpolasjonstrinnet 60 blir hvert konturavsnitt fra sitt begynnelsespunkt til sitt sluttpunkt approksimert med rettvinklede interpolasjonsskritt -x. og -y. med opptegningsrasterets skrittlengde og i opptegningsrasterets retning og/eller ved diagonalskritt y^.

Billedpunktkoordinatene x<*> og y<*> resulterer i den forbindelse ifølge ligning (1) ut fra startpunkt-koordinatene x'q °9 y'n °9 en fortegnskorrekt addisjon av de utførte inter-polas jonsskritt mot billedpunktene.

Så snart et konturavsnitts endepunkt er nådd, blir der

i interpolasjonstrinnet 60 frembragt et signal "avsnittslutt" som over en ledning 70 leveres til lagerstyreverket 14 for skrifttegnlageret 8, hvorved skriftdataene for vedkommende skrifttegns neste konturavsnitt blir gitt ut for videre-behandling inntil skriftdataene for alle konturavsnitt av vedkommende skrifttegn er utlest og der i skrifttegn-dekoderen 57 blir frembragt et signal "skrifttegnslutt" på en ledning 71.

Et utførelseseksempel på interpolasjonstrinnet 60 er vist på fig. 13. For en testing av de interpolerte billedpunkter med sikte på relevante koblepunkter blir de utførte interpolasjonsskritt -x^ og -y^ via ledninger 72 og 73 ledet videre til tolketrinnet 61, hvor der hver gang ved bestemmelsen av de relevante koblepunkter blir foretatt en sammenligning av et interpolasjonsskritts retning med et forutgående inter-polas jonsskritts retning, og hvor et billedpunkt blir markert som koblepunkt dersom minst ett av de på hinannen følgende interpolasjonsskritt foregår loddrett på billedlinjeretningen og begge på hinannen følgende interpolasjonsskritt foregår i kodingsretning, altså når der foreligger en bestemt kombinasjon av interpolasjonsskritt. Derved blir redundante koblepunkter særlig på horisontale konturavsnitt på gunstig måte undertrykket.

Tolketrinnet 61 består f.eks. av to seriekoblede registre- 79 og 80 til mellomlagring av interpolasjonsskrittene

-x^ og <->y^ med tilhørende fortegn. Registrene 79 og 80 blir via en ledning 81 taktet av interpolasjonstrinnet 60. Det i registeret 79 innførte interpolasjonsskritt blir med neste takt overtatt i registeret 80 mens det etterfølgende inter-polas jonsskritt blir innført i registeret 79, så der i registrene 79 og 80 til enhver tid er lagret to suksessive interpolasjonskritt. Datautgangene 82 og 83 fra registrene 79 og 80 er ført til adresse-inngangene 84 og 85 til et fast-verdilager 86, hvori interpolasjonsskritt-kombinasjonen for markering av bille(dpunktene som koblepunkt i avhengighet av retningsendringen av to suksessive interpolasjonsskritt i kodingsretning er lagret. Disse interpolasjonsskritt-kombi-nasjoner er i det følgende gjengitt i form av en tabell hvor hvert koblepunkt er kjennetegnet ved en koblepunkt-markerings-signalverdi "H".

Blir et billedpunkt konstatert som koblepunkt, avgir fastverdilageret 86 resp. tolketrinnet 61 på en ledning 87

et tilsvarende koblepunkt-markeringssignal.

Bestemmelsene av koblepunktene er anskueliggjort i diagram-form på fig. 5. Ved interpolasjonsskritt -x^ og -y^ langs et rett avsnitt 74 mellom et startpunkt 75 med koordinatene x'o °9 y'o °9 et sluttpunkt 76 med koordinatene x'q + Ax og y'g + Ay fastslås de billedpunkter 77 i opptegningsrasteret 78 som nærmer seg best mulig til det rette avsnitt 74. De billedpunkter 77 som i tolketrinnet 61 er markert

som koblepunkter, er fremhevet ved kraftigere prikker på

fig. 5.

Dermed er samtlige koblepunkter for et skrifttegn fastslått .

I et fjerde arbeidsskritt blir et koblepunktbilde av skrifttegnet oppbygget i koblepunkt-lagringsinnretningen

62 ved innskrivning av koblepunkt-marker i.ngssignalverdiene

"H" for et skrifttlegns relevante koblepunkter på de tilsvarende lagerplasser, hvorunder der alt etter skrifttegnets posisjon i forhold til den aktuelle posisjon av belysningsvinduet 100 resp. av søkevinduet 202 (fig. 2) fremkommer et koblepunktbilde for et helt skrifttegn eller for et tegnavsnitt, nærmere bestemt det tegnavsnitt som til enhver tid strekker seg inn i belysningsvinduet 200 resp. søkevinduet 202.

På fig. 6 er et slikt koblepunktbilde vist (til høyre)

for bokstaven "H" (til venstre).

Et XY-koordinatsystem er tilordnet lagerplassene i koblepunkt-lagr ingsinnretningen 62 slik at hver. lagerplass kan adresseres ved hjelp av koordinatverdier x og y. Koblepunkt-lagringsinnretningen 62 har en "bredde" avhengig av tegnenes størrelse og dreining, og en "høyde" lik høyden av belysningsvinduet 200 resp. søkevinduet 202 og dermed q lagerlinjer ^o tix V r

I enkleste tilfelle er koblepunkt-lagringsinnretningen

62 organisert som bit-kart-lager, dvs. at der er tilordnet

hver lagerplass et billedpunkt resp. koblepunkt i skrifttegn-ruten med mulighet for å adresseres med de tilsvarende

koordinatverdier. I en foretrukken utførelsesform for inn-sparing" av lagerkapasitet kan der under hver adresse lagres et 16-bit-dataord. I den forbindelse er tilordningen av billedpunkter resp. koblepunkter og adresser organisert slik at hvert 16-bit-dataord representerer et felt av 4 x 4 billedpunkter resp. koblepunkter. De skriveadresser xgn og ygn som behøves for å markere koblepunktene for et skrifttegn eller et"tegnavsnitt for koblepunkt-lagringsinnretningen 62 i XY-koordinatsystemet, gir seg ifølge ligningene (2) ut fra

blledpunkt-koordinatene x<*> og y<*> i XY-koordinatsystemet ifølge ligningene (1) og fra skrifttegnets eller tegnavsnittets posisjon i forhold til den aktuelle posisjon av belysningsvinduet 200 eller søkevinduet 202 i UV-koordinatsystemet.

I den forbindelse representerer koordinatverdiene x'q

og v - v - y' de respektive startadresser for vedkommende skrifttegn eller vedkommende tegnavsnitt i koblepunkt-lagringsinnretningen 62.

De geometriske sammenhenger er tydeliggjort i diagrammet på fig. 7. Man ser her layoutplanen 201 med søkevinduet 202

i UV-koordinatsystemet. med origo 208. I søkevinduet 202 er der vist en skrifttegn-rute 45 og et tilhørende XY-koordinatsystem 49 (fig. 3) med origo 209. Punktet 210 utgjør et startpunkt på en kontur med koordinatverdiene x'q og y'g og punktet 211 et interpolert billedpunkt med billedpunkt~n koordinatene x<*> og y<*>, hvor x<*> = x'q + E x^ og y* = y'n + £ y^.

Verdien v_ betegner koordinatverdien av skriftgrunnlinjen

48 for skrifttegn-ruten 45 i UV-koordinatsystemet. Inn-tegnet er dessuten det XY-koordinatsystem som er tilordnet ,. koblepunkt-lagringsinnretningen 62, med origo 212. XY-koordinat-systemets X-akse faller sammen med overkanten 205 av søke-vinduet 202. Mens det til layoutplanen 201 resp. helsiden 29 refererte UV-koordinatsystem ligger fast, forskyver

XY-koordinatsystemet seg med søkevinduet 202 resp. med belysningsvinduet 200.

De verdier yQ som er gitt ved ligningene (2), blir ennvidere overvåket på Yn^sn^q-I °^ blir akseptert som skriveadresser for koblepunkt-lagringsinnretningen 62 bare i tilfellet av at de beregnede verdier ygn ligger innenfor grenseverdiene y^ og Yg_i som definerer høyden av koblepunkt-lagringsinnretningen 62 resp. av søkevinduet 202. Ved denne overvåkning blir det på gunstig måte oppnådd at der blant de fastslåtte koblepunkter for et helt skrifttegn eventuelt bare blir overtatt slike i koblepunkt-lagringsinnretningen 62 som tilhører en del av et tegn som rager inn i søkevinduet 202, hvorved der fås en rask fylling av lageret.

Oppbygningen av koblepunkt-lagringsinnretningen 62 vil

i det følgende bli beskrevet nærmere i detalj.

Koblepunkt-lagringsinnretningen 62 oppviser et lager

med to separate lagerområder eller som i utførelseseksempelet to enkelte dellagré 88 og 88' med adresseinnganger 89 og 89', datainnganger 90 og 90' og datautganger 91 og 91'. Dellagrene 88 og 88' arbeider likeledes i vekseldrift. Mens koblepunkt-marker ingssignalene for de i tolketrinnet 61 konstaterte koblepunkter for et skrifttegn blir innskrevet i et dellager, blir med andre ord de koblepunkt-markeringssighaler for det forutgående skrifttegn som på forhånd var innskrevet i det annet dellager, allerede utlest fra dette og overført til video-lagringsinnretningen 17.

Til hvert dellager 88 og 88' hører et lager-styreverk

93 resp. 93' og en multiplekser 94 resp. 94'. Ved hjelp av

multiplekserne 94 og 94' blir i avhengighet av dellagrenes øyeblikkelige driftsform skriveadressene Xgn og <y>gn på en adresseledning 95 eller leseadressene x Xj og yT Li på en adresseledning 96 gjennomkoblet via adresseledningen 97 resp. 97' til vedkommende lagerstyreverk 93 resp. 93' og derfra via adresseledninger 98 resp. 98' gjennomkoblet til adresseinn-gangene 89 resp. 89' til dellagrene 88 eller 88'. Datautgangene 91 og 91' fra dellagrene 88 og 88' blir ved hjelp av en ytterligere multiplekser 99 gjennomkoblet til dataledningen 16

beroende på skrive- eller lesedrift av dellagrene 88 og 88'. Da en veksling av driftsform for dellagrene 88 og 88' til enhver tid bare skjer etter bestemmelsen av koblingspunkter for et skrifttegn, blir multiplekserne 94, 94' og 99 ved signalet "tegnslutt" koblet om til ledningen 71, forutsatt at utlesningen fra det annet dellager allerede er fullført. Ellers .skjer omkoblingen etter avsluttet utlesning.

Dellagrene 88 og 88' er f.eks. oppbygget som dynamiske

RAM-komponenter.

Skriveadressene x^n og y^n for koblepunkt-lagringsinnretningen 62 på adresseledningen 95 blir ifølge ligningene (2) dannet i en X-adresseteller 101 og en Y-adresseteller 102 utformet som forlengs/baklengs-tellere.

Til formålet blir de i transformasjonstrinnet 58 beregnede startpunkt-koordinater x'q via en dataledning 100 overført til overtagelsesinngangen 103 til X-adressetelleren 101, og startpunkt-koordinatene y'g såvel som de koordinatverdier som kjennetegner vedkommende tegns stilling i forhold til søkevinduet 202, via dataledningen 100 levert til overtagelsesinngangen 104 til Y-adressetelleren 102.

Taktinngangene 105 og 106 til X-adressetelleren 101

og Y-adressetelleren 102 er over ledninger 107 og 108 forbundet med interpolasjonstrinnet 60. Via ledningene 102 og 108 blir de interpolasjonsskritt -x^ og -y^ som utføres i interpolasjonstrinnet 60, i samsvar med sitt fortegn innført i adresse-tellerne 101 og 102 for opptelling eller nedtelling. Tellerstanden på X-adressetelleren 101 danner direkte skriveadressen xgn for de lagerplasser som til enhver tid skal påkalles,

i dellageret 88 eller 88'. Y-adressetelleren 102 inneholder i tillegg en overvåkningsinnretning som bevirker at den aktuelle tellerstand på Y-adressetelleren 102 bare blir ledet videre som skriveadresse y„ for tilfellet av at tellerstanden ligger mellom de ovenfor definerte grenseverdier y^ og Yg_^-Når tolketrinnet 61 har fastslått et billedpunkt som koblepunkt, blir koblepunkt-markeringssignalet fra utgangen fra tolketrinnet 61 via ledningen 87 og en av multiplekserne 94 eller 94' levert til det lager-styreverk 93 eller 93'

som i .øyeblikket befinner seg i skrivedrift og der omsatt til en skrivekommando på en ledning 109. På grunnlag av skrive-kommandoen blir der under den i øyeblikket påkalte skriveadresse xc bn og y on ved hjelp av et styretrinn 110 som er forbundet med datainngangene 90 og 90' til dellagrene 88

og 88', i det dellager 88 eller 88' som befinner seg i skrivedrift, deponert et logisk "H" som koblepunkt-markeringssignal for vedkommende koblepunkt. På denne måte blir samtlige koblepunkter for et skrifttegn eller et tegnavsnitt markert i

vedkommende dellager 88 eller 88' inntil det respektive dellager 88 eller 88' ved hjelp av signalet "tegnslutt" på ledningen 71 bli koblet om til lesedrift. Både innskrivning og lesning forløper i Read/Modify/Write-sykluser. Ved inn-skrivningen blir der i styretrinnet 110 dannet en EKSKLUSIV/ ELLER-sammenknytning mellom de allerede lagrede data og de data som skal skrives inn.

I et femte arbeidsskritt blir de koblepunkt-bilder som til enhver tid er'deponert i koblepunkt-lagringsinnretningen 62 for et skrifttegn eller en del av et tegn, etter tur overført linje for linje til video-lagringsinnretningen 17 og der deponert i de lagerposisjoner som tilsvarer vedkommende skrifttegns eller tegndels posisjoner i tekstlinjen resp. i billed-linjen 36, på opptegningsmediet 29, inntil koblepunkt-bildene for samtlige skrifttegn i vedkommende billedlinjer er overført. Samtidig blir de fra koblepunkt-lagringsinnretningen 62 over-førte koblepunkt-bilder som bare inneholder tegnenes ytter-og innerkonturer (fig. 6), komplettert slik at alle billedpunkter som ligger mellom de forreste og bakerste kanter av skrifttegnenes sortbildeavsnitt, blir karakterisert med videodata "H" i video-lagringsinnretningen 17. Denne prosess er anskueliggjort på fig. 8, som til venstre viser det koblepunktbilde som er lagret i koblepunkt-lagringsinnretningen

62, og til høyre viser det utfylte koblepunktbilde som er deponert i video-lagringsinnretningen 17.

Fig. 9 viser et utførelseseksempel på video-lagringsinnretningen 17. Da koblepunkt-lagringsinnretningen 62 som allerede ble beskrevet utførlig under henvisning til fig. 4, står i funksjonell forbindelse med video-lagringsinnretningen 17, er koblepunkt-lagringsinnretningen 62 vist om igjen på fig. 9 for å lette forståelsen.

Et UV-koordinatsystem er tilordnet lagerplassene hos video-lagringsinnretningen 17 slik at hver lagerplass kan adresseres med koordinatverdier u og v.

Video-lagringsinnretningen 17 er i en foretrukken ut-førelsesform likeledes utført som veksellager med to dellagre 111 og 111'. Mens koblepunkt-markeringssignalene fra koblepunkt-lagr ingsinnretningen 62 blir innskrevet i et av dellagrene 111, 111', blir videodata utlest som styresignal fra det annet dellager og tilført belysningsenheten 2.

Dellagrene 111 og 111' er f.eks. likeledes oppbygget som dynamiske RAM-komponenter. Hvert dellager 111, 111' har en bredde svarende til lengden av en full billedlinje 36

på helsiden 29 med p billedpunkter pr. billedlinje og en

høyde på q lagerlinjer vn~vq-i svarende til høyden av koblepunkt-lagr in<g>sin<n>retningen 62 og til høyden av belysningsvinduet 200 med q billedlinjer. I hvert dellager 111, 111' er det således mulig å lagre koblepunkt-markeringssignalene for p .• q billedpunkter.

I enkleste tilfelle er dellagrene 111 og 111' likeledes

utformet som bit-kart-lagre.

I en foretrukken utførelsesform kan der under hver adresse hos et dellager 111, 111' lagres et 16-bit-dataord som inneholder videodata for 16 billedpunkter som ligger ved siden av hverandre på en billedlinje.

Til dellagrene 111 og 111' med adresse-innganger 112 og 112', datainnganger 113 og 113' og datautganger 114 og 114' er lager-styreverk 115 resp. 115' såvel som multipleksere 116 resp. 116' tilordnet. Ved hjelp av multiplekserne 116 og 116' blir alt etter øyeblikkelig driftsform for dellagrene 111 og 111' skriveadressene ug og vg på en adresseledning 117 eller leseadressene u iT - i og v Li som frembringes i synkroniseringstrinnet 39, via adreseledningen 42 og multiplekserne 116 og 116' tilkoblet det tilsvarende lagerstyreverk 115 eller 115'.

De for overføring av koblepunkt-bildene fra koblepunkt-lagringsinnretningen 62 til video-lagringsinnretningen 17 nødvendige leseadre^ sser x Li og yLT i for koblepunkt-lagringsinnretningen 62 på adresseledningen 96 såvel som skriveadressene Ug og Vg for video-lagringsinnretningen 17 på adresseledningen 117 samt de tilhørende lese- og skrivekommandoer på ledninger 118 og 119 blir dannet i et adresse-styreverk 120.

Adresse-styreverket 120 frembringer leseadressene xJ_j og yL for koblepunkt-lagringsinnretningen 62 slik at lagerplassene blir utkalt lagringslinje for lagringslinje og - innen hver lagringslinje - billedpunkt for billedpunkt, og i den forbindelse blir bare det adresseområde som tilsvarer skrifttegnets virkelige tegnfelt 50 (fig. 3), utkalt. Således avspørres bare de lagerplasser hvor der virkelig er lagret informasjon, hvorved tiden for overføring av koblepunkt-bildene på gunstig måte blir redusert. For markering av adresseområdet blir de endrede lengdeverdier for tegnfeltet 50 tilført adressestyreverket 120 over dataledningen 68.

Beregningen av skriveadressene ug og vg for video-lagringsinnretningen 17 vil der bli gjort rede for under henvisning til diagrammet på fig. 10. På venstre side er angitt det XY-koordinatsystem for koblepunkt-lagringsinnretningen 62 hvor der befinner seg en skrifttegn-rute 45d. På høyre side er UV-koordinatsystemet for video-lagringsinnretningen 17 antydet. I video-lagringsinnretningen 17 ble der allerede innskrevet koblingspunkt-bilder for tre skrifttegn-ruter 45a, 45b og 45c for en tekstlinje 35, mens koblepunkt-bildet for en fjerde skrifttegn-rute 45d skal overføres fra koblepunkt-lagringsinnretningen 62.

Start-skriveadsressen ug0 i U-retning (billedlinjeretning) fås i den forbindelse lik:

us0 = Uq + E GB + VB (3)

hvor Uq betegner begynnelseskoordinaten for tekstlinjen 35 på helsiden 29, GB^ , GB2, GB^ og GB^ den respektive samlede bredde av en skrifttegn-rute 45, E GB summen av den samlede

bredde av alle allerede overførte skri fttegn-ruter 45a, 45b og 45o, i eksempelet Z GB^ + GB,, + GB^, og VB f orhåndsbredden av den skrifttegn-rute 45d som i øyeblikket skal overføres. Ut fra start-skrive-adressen Ugg fås da den løpende skriveadresse Ug i U-retningen lik: og den løpende skriveadresse vg i V-retning (loddrett på billedlinjens retning) blir da:

De nødvendige verdier blir tilført adresse-styreverket 120 over dataledningen 68. De koblepunkt-markeringssignaler som utleses over dataledningen 16 fra det dellager 88 eller 88' som befinner seg i lesedrift, blir i et kodertrinn 121 omkodet svarende til den forskjellige organisasjon av koblepunkt-lagr ingsinnretningen 62 og video-lagringsinnretningen 17 og tilført en ytterligere multiplekser 122 som over dataledninger 123 og 124 er forbundet med de første datainnganger 125 og 125' til to logikktrinn 126 og 126'. De andre datainnganger 127 og 127' til logikktrinnene 126 og 126' er via dataledninger 128 og 128' tilkoblet datautgangene 114 og 114' fra dellagrene 111 og 111', mens datautgangene 129 og 129' fra logikktrinnene 126 og 126' står i forbindelse med datainngangene 113, 113' til dellagrene 111 og 111'. I logikktrinnene 126 og 126' kan de data som skal innskrives, på gunstig måte forenes med de i dellagrene 111 og 111' alllerede deponerte data på logisk vei, f.eks. ved én ELLER-sammenknytning, og overtas i de tilsvarende dellagre 111 og 111'. I logikktrinnene 126 og 126' foregår også den allerede omtalte oppfylling av lagerplassene mellom to koblepunkter med videodata "H" (fig. 8).

Datautgangene 114 og 114' fra dellagrene 111 og 111'

er via dataledningene 128 og 128' ført til en ytterligere multiplekser 130 hvis utgang via en dataledning 131 er tilkoblet en parallell/serie-omformer 132. I parallell/serie-

omformeren 132 blir hvert 16-bit-dataord som er deponert under<s>en dellager-adresse, serielt omdannet til 16 videosignal-verdier for 16 suksessive billedpunkter på en billedlinje.

Utlesningen av videodata som videosignal U^ for belysningsenheten 2 fra det dellager 111 eller 11 1 1 som befinner seg i lesedrift, blir styrt av synkroniseringstrinnet 39.

Den over ledningen 38 tilførte billedpunkt-taktsekvens

blir tellet inn i en U-adresseteller 133, og de over ledningen 41 leverte takter T2 "billedlinjeslutt" blir inntellet i

en V-adresseteller 134. U-adressetelleren 133 blir hver gang stilt tilbake av takten T2 "billedlinjeslutt". Tellerstandene u og v på de to adressetellere 133 og 134 angir aktuell posisjon av lysstrålen 20' på opptegningsmediet 29. De leseadresser u ±T J og v Li som behøves for utlesningen av videodata fra video-lagringsinnretningen 17, blir da ut fra tellerstanden u og v:

hvor "vF" igjen angir aktuell posisjon av belysningsvinduet 200 på opptegningsmediet 29 (fig. 2a).

Leseadressene u JLi og v J-i for det leselager 111 eller 111' som befinner seg i lesedrift, blir via adresseledningen 42 levert til video-lagringsinnretningen 17.

Billedpunkt-taktsekvensen takter via en ledning 135 parallell/serie-omformeren 132 så denne avgir videosignalene for de enkelte billedpunkter som skal opptegnes, synkront med opptegningen. Billedpunkt-taktsekvensen blir i et delertrinn 136 nedsatt i forholdet 16:1, og den nedsatte taktsekvens danner lesekommandoene for det dellager 111 eller 111', kommandoer som via en ledning 137 gis videre til video-lagringsinnretningen 116. V-adressetelleren 134 blir via en programmeringsinngang 138 forhåndsinnstilt på antallet

q av de billedlinjer som skal lagres i dellagrene 88, 88' resp. 111, 111'. V-adressetelleren 134 leverer til enhver tid etter det forhåndsinnstilte antall q billedlinjer et signal "lagerskift" som via en ledning 139 leveres til

multiplekserne 116, 116', 123 og 130 for å omkoble dellagrene 111 og 111' fra skrivedrift til lesedrift eller omvendt.

Fig. 11 viser som eksempel billedlinjevis opptegning

av bokstaven "H" (til høyre) på opptegningsmediet 29 ut fra det i video-lagringsinnretningen 17 deponerte koblingspunkt-bilde for denne bokstav (til venstre).

Tidsdiagrammet på fig. 12 anskueliggjør de kronologiske forløp under skrive- og lesedrift av koblepunkt-lagringsinnretningen 62 i forbindelse med video-lagringsinnretningen 17.

For å lette forståelsen viser fig. 12 for det første

påny prinsipielt de to i vekseldrift arbeidende dellagre 88 og 88' hos koblepunkt-lagringsinnretningen 62 såvel som de likeledes i vekseldrift arbeidende dellagre 111 og 111'

hos video-lagringsinnretningen 17 på fig. 9, med multiplekserne symbolsk antydet som mekaniske brytere.

I et første tidsintervall fra tQ til blir koblepunkt-marker ingssignalet for f.eks. fire skrifttegn opparbeidet for en første posisjon av belysningsvinduet 200 på opptegningsmediet 29, idet koblepunkt-markeringssignalene for første skrifttegn blir innskrevet først i dellageret 88. Lengden av de viste rektangelfelter tilsvarer den varighet som behøves for operasjonen, og de nummere som er anført i jrektangel-feltene, markerer hvilke skrifttegn det er som akkurat blir opparbeidet.

Etter avsluttet skriveoperasjon for første skrifttegn blir allerede koblepunkt-markeringssignalene for annet skrifttegn innskrevet i dellageret 88'. I løpet av innskrivnings-tiden blir koblepunkt-markeringssignalene for det første skrifttegn allerede utlest fra dellageret 88 og innskrevet i dellageret 111 hos video-lagringsinnretningen 17. Er lesningen av koblepunkt-markeringssignalene for første skrifttegn fra dellageret 88 avsluttet, blir også allerede koblepunkt-markeringssignalene for annet skrifttegn overført fra dellageret 88' til dellageret 111 hos video-lagringsinnretningen 17. Dette forløp gjentar seg så lenge til koblepunkt-markeringssignalene for alle fire skrifttegnene er deponert

i dellageret 111 hos video-lagringsinnretningen 17.

Det nødvendige antall skift mellom dellagrene 88 og

88' i koblepunkt-lagringsinnretningen 62 svarer til antall opparbeidede skrifttegn. Disse skift er markert ved kryss på figuren.

I et annet tidsintervall fra t1 til t2 blir koblepunkt-markeringssignalene for eksempelvis fem skrifttegn opparbeidet for en "annen posisjon av belysningsvinduet 200 og overført vekselvis fra dellagrene '88 og 88' til dellageret 111' hos video-lagringsinnretningen 17 mens koblepunkt-markeringssignalene for den første posisjon av belysningsvinduet 200 fra dellageret 111 hos video-lagringsinnretningen 17 blir utlest og opptegnet.

I et tredje tidsintervall fra t2 til t^ blir koblepunkt-markeringssignalene for eksempelvis tre skrifttegn opparbeidet for en tredje posisjon av belysningsvinduet 200 og overført

til dellageret 111 hos video-lagringsinnretningen 17 mens lagerinnholdet fra dellageret 111<1> hos video-lagringsinnretningen 17 blir utlest og opptegnet. Et lagerskift for dellagrene 111 og 111' hos video-lagringsinnretningen 17 skjer hver gang ved en ny posisjon av belysningsvinduet 200.

I den forbindelse er den kronologiske styring av skrive-og leseoperasjonene truffet slik at den tid som behøves for innskrivning av koblepunkt-markeringssignalene fra koblepunkt-lagr ingsinnretningen 62 i et dellager hos video-lagringsinnretningen 17, er kortere enn den av belysningshastigheten avhengige utlesningstid for det annet dellager hos video-lagringsinnretningen 17.

Fig. 13 viser et utførelseseksempel på interpolasjonstrinnet 60 for lineær og sirkulær interpolasjon. Interpolasjonstrinnet 60 består i det vesentlige av en X-teller 145, en Y-teller 146, en Fx~addisjons-/subtraksjonsledd 147, et Fy-addisjons-/subtraksjonsledd 148, en sammenligner 149,

to inkrement-trinn 150 og 151, et Fx~register 152, et F - register 153, en multiplekser 154, et lagerregister 155 samt et styre- og logikktrinn 156.

Når det gjelder teorien vedrørende interpolasjoner av linjer og sirkelbuer, skal der henvises til følgende publika-sjoner : 1. "An improved algorithm for the generation of non parametric curves", IEEE transactions on computers, bind. c-22, nr. 12, desember 1973, side 1052-1060, og 2. •- "High-Speed algorithm for the generation of straight lines and circular ares", IEEE transactions of computers, bind c-28, nr. 10, oktober 1979, side 728-736.

Virkemåten av interpolasjonstrinnet 60 vil bli belyst eksempelvis ved en lineær interpolasjon (Ilin) langs et rett avsnitt 74 på fig. 5. Til formålet blir først kommandoen om lineær interpolasjon (Ilin) levert til styre- og logikktrinnet 156 over ledningen 66. De i regnetrinnet 59 (fig.

4) i toer-komplementform beregnede koordinat-differanseverdier

x og y for vedkommende rette avsnitt 74 mellom startpunkt

75 og endepunkt 76 såvel som de tilsvarende fortegn (x sog

y ) blir via ledningen 69 fylt inn i X-telleren 145 og Y-telleren 146. Fra disse kommer fortegnene (x ; y ) til styre-og logikktrinnet 156, som avgir tilsvarende kommandoer (+/-F x ; +/-F y) til addisjons-/subtraksjonsleddene 147 og 148, hvorved disse blir omkoblet til addisjon ré~sp. subtraksjon. Alt etter fortegn (x y ) er koordinat-differanseverdiene Ax og Ay for en av de fire kvadranter karakterisert. Samtidig blir Fx~registeret 152 og F^-registeret 153 slettet, så feilverdien F =0.

n

Etter denne forhåndsinnstilling blir interpolasjonsfeilene Fxn+1°9 Fyn+1 beregnet. Denne beregning av feil skjer avhengig av den karakteriserte kvadrant ved addisjon eller subtraksjon av Ax og Ay til resp. fra feilverdien F^ ifølge Fxn+-j = Fn

-Ax og Fyn+1 = Fn ^Ay. Styringen er alltid ordnet slik at en av de to beregninger øker feilverdien Fn og den annen minsker den. I første kvadrant er f.eks. det ene addisjons-/

subtraksjonsledd innstilt på addisjonsdrift og det annet på subtraks jonsdrift. De feilverdier Fxn+-j °9 Fvn+i som dannes i de to addisjons-/subtraksjonsledd 147 og 18, blir via

inkrement-trinnene 150 og 151, som ikke behøves ved lineær interpolasjon, ladet inn i F^-registeret 152 og i F^-registeret 153 og mellomlagret der. De respektive aritmetiske verdier lFxn+-]l °9 lFvn+-|l blir sammenlignet med hverandre i sammenligneren 149. På grunnlag av sammenligningsresultatene, som tilføres styre- og logikktrinnene 156 via en ledning

157, blir det i styre- og logikktrinnene 156 avgjort om der blir gjennomført et interpolasjonsskritt (-x^ : -y^) i X-

eller Y-retning, og i tilfellet med hvilket fortegn, og det tilsvarende interpolasjonsskritt blir da i tilfellet utført i retningen for største feilverdi. På grunnlag av sammen-ligningen av feilverdiene blir det dessuten i styrelogikk-trinnet 156 fastlagt hvilken av de to feilverdier Fxn+1 °<3 Fyn+1 s'ca-'- rePresentere feilverdien F^ for neste syklus.

Denne fastleggelse er truffet slik at minste feilverdi Fxn+1 eller F^n+^ alltid blir valgt som ny feilverdi Fn. Valget av den minste feilverdi skjer ved hjelp av multiplekseren 154, som blir omkoblet av en utvalgskommando (Fse^) som er frembragt i styre- og logikktrinnet 156 og mellomlagret i et lagerregister 155, på en ledning 158. De utførte inter-polas jonsskr itt (-x^; ) blir over ledningene 72 og 73 tellet inn i X-adressetelleren 101 og Y-adressetelleren 102 (fig. 2), hvor disse som allerede forklart blir benyttet til adresseberegning for koblepunkt-lagringsinnretningen 62. Da adresse-tellerne 101 og 102 ikke inngår i interpola-sjons-trinnet 60, er de bare antydet stiplet på figuren.

For å frembringe kommandoen "avsnittslutt" ved endepunktet 76 av det rette avsnitt 74 (fig. 5) blir koordinatdifferanse-verdiene Ax og Ay for vedkommende rette avsnitt først via programmeringsinnganger 159 og 160 ladet inn i en X-lengdeteller 161 og en Y-lengdeteller 162. De utførte interpolasjonsskritt (-x^; -y^) blir alt etter fortegn tellet inn i eller ut av lengdetellerne 161 og 162. Aktuell tellerstand på lengdetellerne 161 og 162 blir i et overvåkningstrinn 163 overvåket på tellerstand "null". Er begge "null", er endepunktet 76

av det rette avsnitt 74 nådd, og overvåkningstrinnet 63 avgir kommandoen "avsnittslutt" på ledningen 70.

Claims (30)

1. Fremgangsmåte til opptegning av tegn, særlig skrifttegn, fra lagrede tegndata på et opptegningsmedium under elektronisk setting av en side, hvor tekstdata som representerer de for opptegningen nødvendige tegndata for setteanvisninger, blir utkalt og omsatt til et styresignal for et i forhold til opptegningsmediet bevegelig opptegningsorgan, og hvor opptegningsorganet opptegner tegnene billedpunkt-og billedlinjevis i et opptegningsraster, hvorunder styresignalet bestemmer opptegningsorganets respektive innkoblings-tid i billedlinjene, karakterisert ved at før opptegningen a) hver lukket kontur av et tegn med utgangspunkt i et startpunkt på hver kontur beskrives ved konturavsnitt som følger p,å hverandre i en omløpsretning rundt konturen, og disses koordinatverdier (x;y) bestemmes i et kodingsraster i et til tegnets rute referert første XY-koordinatsystem og lagres som kodede tegndata, og at under opptegningen b) de kodede tegndata for hvert tegn som skal opptegnes, utkalles ved hjelp av de respektive tegndata, og koordinatverdiene (Xq, Yq) av startpunktene på hver kontur såvel som konturavsnittenes koordinatverdier (x; y) endres med en størrelsesfaktor som er gitt ut fra den størrelse tegnet skal opptegnes i, og forholdet mellom opptegningsraster og kodingsraster, c) der for hvert suksessivt konturavsnitt av tegnet ved fra begynnelsespunkt til endepunkt av et konturavsnitt utførte interpolasjonsskritt (x^; y^) mellom opptegningsrasterets skjæringspunkter fastslås billedpunktkoordinater (x<*>, y<*>) for de billedpunkter i opptegningsrasteret som best mulig approksimerer vedkommende konturavsnitt, d) på hinannen følgende interpolasjonsskritt (x^, y^) kon-trolleres på retningsendring, e) hvert fastslått billedpunkt mellom to på hinannen følgende interpolasjonsskritt (x^; ) ved hjelp av et markeringssignal til enhver tid blir markert som koblepunkt for opptegningsorganet når en fastlagt retningsendring av vedkommende interpolasjonsskritt (x^, y^) har funnet sted, f) der for koblepunkt-markeringssignalene for et tegn eller tegnavsnitt benyttes en billedpunkt- og linjevis orientert koblepunkt-lagringsinnretning (62) som et annet XY-koordinatsystem er tilordnet, og hvor hver lagerlinje og hvert billedpunkt kan adresseres ved hjelp av koordinatverdier (x; y), g) skriveadressene (xg; yg) for koblepunkt-lagringsinnretningen (62) beregnes ut fra billedpunkt-koordinatene (x<*>, y<*>) for de som koblepunkter markerte billedpunkter for et tegn eller tegnavsnitt såvel som posisjonen av det tegn eller tegnavsnitt som skal opptegnes, på opptegningsmediet (29) og koblepunkt-markeringssignalene mellomlagres under de beregnede skriveadresser (xc, yc), h) der for videodata for den tegnandel som faller på minst én billedlinje i opptegningsrasteret, tjener en billedpunkt- og linjevis orientert video-lagringsinnretning (17) som et tredje UV-koordinatsystem er tilordnet, og hvori hver lagerlinje og hvert billedpunkt kan adresseres ved hjelp av koordinatverdier (u; v), i) de i billedpunkt-lagringsinnretningen (62) deponerte koblepunkt-markeringssignaler for et tegn eller tegnavsnitt tegn for tegn blir overført som videodata til de lagerplasser hos video-lagringsinnretningen (17) som tilsvarer posisjonen av det tegn eller tegnavsnitt som skal opptegnes, på opptegningsmediet, k) der ved den linjevise overføring av koblepunkt-markeringssignalene til de tilsvarende lagerplasser hos video-lagringsinnretningen (17) samtidig også bevirkes en belegning av de lagerplasser som i linjeretningen ligger mellom de adresserte lagerplasser, med videodata,

1) leseadressene (u^; v^) for video-lagringsinnretningen (17) dannes ut fra koordinatverdiene (u; v) for de billedpunkter som skal opptegnes, referert til et fjerde UV-koordinatsystem som er referert til opptegningsmediet (29) , m) og de under leseadressene (u JU ; v Li) deponerte videodata for opptegning av tegnet eller tegnavsnittene utleses og anvendes som styresignal for opptegningsorganet, hvorunder dette hver gang blir inn- resp. utkoblet for varigheten av styresignalene.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert veda) at opptegningen på opptegningsmediet (29) foretas etter tur i stripeformede avsnitt, i det følgende betegnet som belysningsvinduer (200), hvis bredde i billedlinjeretning tilsvarer bredden av siden som skal settes, og hvis høyde loddrett på billedlinjeretningen omfatter et antall (q) billedlinjer, og belysningsvinduet (200) for den stripeformede opptegning hver gang forskyves på opptegningsmediet (29) et stykke lik dets høyde, b) at koblepunkt-lagringsinnretningen (62) og video-lagringsinnretningen (17) oppviser et antall lagerlinjer svarende til antall (q) billedlinjer, c) og at billedpunkt-lagringsinnretningens (6_2) og video-lagringsinnretningens (17) lagerlinjer tilordnes den respektive aktuelle posisjon av belysningsvinduet (200) på billedlinjer tilhørende opptegningsmediet (29).

3. Femgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der for hver posisjon av belysningsvinduet (200) på opptegningsmediet (29) til enhver tid bare innskrives koblepunkter for slike tegn eller tegnavsnitt i koblepunkt-lagringsinnretningen (62) som helt eller delvis faller i vedkommende belysningsvindu (200).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, hvor tekstdata er forsynt med posisjonsangivelser for tegnene på opptegningsmediet (29) i form av posisjonskoordinater, karakterisert ved at de tegn eller tegnavsnitt som helt eller delvis faller i det respektive belysningsvindu (200), fastslås ved en sammenligning av tekstdataenes posisjonskoordinater med belysningsvinduets (200) aktuelle posisjonskoordinater i UV-koordinatsystemet.

5. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at et billedpunkt blir markert som koblepunkt på en kontur når minst ett av de på hinannen følgende interpolajonsskritt (x^, y^) skjer loddrett på billedlinjeretningen og begge på hinannen følgende inter-polas jonsskr itt (x^, y^) skjer i omløpsretning for konturen.

6. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at der ved overføringen av koblepunkt-markeringssignalene fra koblepunkt-lagringsinnretningen (72) til video-lagringsinnretningen (17) samtidig belegges slike lagerplasser hos video-lagringsinnretningen (17) med videodata som til enhver tid i billedlinjeretning ligger mellom de lagerplasser som er markert som koblepunkter ved forkanten av de av billedlinjene kryssede sortbildeavsnitt av tegnene eller tegnavsnittene, og de lagerplasser som er markert som koblepunkter ved de bakre kanter av vedkommende sortbildeavsnitt.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert veda) at koordinat-differanseverdiene (Ax; Ay) mellom startpunkt og endepunkt av et konturavsnitt blir fastslått, b) at de ved interpolasjonen utførte interpolasjonsskritt (x^; y^) adderes opp med riktig fortegn, c) og at et signal "avsnittslutt" for et konturavsnitt blir frembragt når summene av de utførte interpolasjonsskritt (x^; y^) er lik koordinat-differanseverdiene (Ax; Ay).

8. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert veda) at koblepunkt-lagringsinnretningen (62) består av to dellagre (88; 88') som arbeider i vekseldrift, b) at koblepunkt-markeringssignalene for et tegn eller ét tegnavsnitt overføres fra et av dellagrene som videodata til video-lagringsinnretningen (17), c) og at der samtidig skjer innskrivning av koblepunkt-markeringssignalene for de etterfølgende tegn eller tegnavsnitt i det annet dellager.

9. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert veda) at video-lagringsinnretningen (17) består av to dellagre (111; 111') som arbeider i vekseldrift, b) at videodata for de tegn eller tegnavsnitt som skal opptegnes for en posisjon av belysningsvinduet (200), utleses fra et av dellagrene, c) og at koblepunkt-markeringssignalene for tegnene eller tegnavsnittene for neste posisjon av belysningsvinduet (200) samtidig overføres fra koblepunkt-lagringsinnretningen (62) som videodata til video-lagringsinnretningens (17) annet dellager.

10. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved at de skriveadresser (x Oil ; y Oil) i XY-koordinatsystemet som behøves for innskrivning av koblepunkt-markeringssignalene for et tegn eller tegnavsnitt i koblepunkt-lagringsinnretningen (62), beregnes ut fra de endrede koordinatverdier (x'n; Y* q) ^or startpunktene, summen av de til vedkommende koblepunkter utførte n inter-polas jonsskritt (x^; y^) samt posisjonen av tegnet og billedlin jevinduet (200) loddrett på billedlinjeretningen i henhold til ligningene: hvor "Vg" betegner koordinatverdien av skriftgrunnlinjen (48) for vedkommende tegn og "v r" koordinatverdien av overkanten av belysningsvinduet (200) loddrett på billedlinjeretningen i UV-koordinatsystemet, samt hvor "x'g" og "vg~ vF - y'g" representerer de respektive startadresser.

11. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-10, karakterisert ved at leseadressene (xL; y Li) i XY-koordinatsystemet for koblepunkt-lagringsinnretningen (62) blir utkalt billedpunkt- og linjevis for overføring av koblepunkt-markeringssignalene til video-lagringsinnretningen (17).

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, hvor de respektive tegn er innskrevet i et tegnfelt i tegnruten, karakterisert ved at det utkalte område av leseadressene (xL; y ) for et tegn er begrenset til det respektive tegnareal for tegnet.

13. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-12, karakterisert ved at de skriveadresser (ug; Vg) i UV-koordinatsystemet som behøves for innskrivning av koblepunkt-markeringssignalet for et tegn eller tegnavsnitt i video-lagringsinnretningen (17), beregnes ut fra koblepunkt-lagringsinnretningens (62) leseadresser (xT; y ) og vedkommende tegns eller tegnavsnitts posisjonskoordinater på opptegningsmediet (29) i billedlinjeretning i henhold til ligningene hvor "Ug" betegner begynnelsen av en tekstlinje på opptegningsmediet (29), "GB" tegnrutens samlede bredde, "EGB" betegner summen av samlede bredder "GB" av forutgående tegn eller tegnavsnitt i en billedlinje, og "VB" betegner forhåndsbredden av det aktuelle tegn referert til det UV-koordinatsystem som er tilordnet opptegningsmediet (29).

14. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-13, karakterisert ved at de leseadresser (uL; vL) i UV-koordinatsystemet som behøves for billedpunkt-vis utlesning av videodata fra video-lagringsinnretningen (17), beregnes ut fra billedpunkt-koordinatene (u; v) for de aktuelle billedpunkter på opptegningsmediet (29) og den respektive posisjons-koordinatverdi (v_) for belysningsvinduet (200) i UV-koordinatsystemet i henhold til ligningene:

15. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-14, karakterisert ved at konturavsnittene ut-gjøres av rette avsnitt, sirkelavsnitt i retning med urviseren og sirkelavsnitt i retning mot urviseren.

16. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-15, karakterisert ved at der fastlegges omløps-retning for en ytterkontur av et tegn i retning med urviseren og for en innerkontur i retning mot urviseren.

17. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-16, karakterisert ved at de kodede tegndata inkluderer identifikasjonsdata som arealparametre for tegnene og tegnrutene, konturkommandoer og startpunkt-koordinatene (<x>n<;> Yg^ f°r nver kontur.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at på hinannen følgende konturavsnitt av samme type (rettlinjede avsnitt, sirkelavsnitt) sammenfattes til en konturkommando som leverer et utsagn av konturavsnittenes type og om antallet av konturavsnitt av samme type samt inneholder koordinatverdiene for hvert konturavsnitt.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterisert ved at der for et rett avsnitt angis respektive koordinatverdier for endepunktet av avsnittet, og for et sirkelavsnitt angis respektive koordinatverdier for endepunktet og koordinatverdier for begynnelsespunktet i forhold til sirkelavsnittets krumningssentrum.

20. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-19, karakterisert ved at minimal bredde av en lagerlinje hos koblepunkt-lagringsinnretningen (62) tilsvarer bredden av største ikke dreiede tegn og maksimal bredde av lagerlinjen tilsvarer bredden av største tegn i dreiet posisjon.

21. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-20, karakterisert ved at bredden av en lagerlinje hos video-lagringsinnretningen (17) tilsvarer bredden av en billedlinje på siden som skal opptegnes.

22. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-21, karakterisert ved at ethvert slikt avsnitt av et tegn som faller i belysningsvinduet (200), likeledes blir opptegnet i den aktuelle posisjon av belysningsvinduet (200).

23. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-22, karakter f sert ved at koblepunkt-lagringsinnretningens (62) dellagre (88; 88') og video-lagringsinnretningens (17) dellagre (111; 111') hver gang ved lesningen av de lagrede tegn samtidig blir slettet.

24. Innretning til opptegning av tegn, særlig skrifttegn, ut fra lagrede tegndata på et opptegningsmediunr ved elektronisk setting av en side, bestående av: a) en lagringsinnretning (3; 5) for tekstdata, b) et tegnlager (8) til deponering av kodede tegndata og forbundet med lagringsinnretningen (3; 5), for utkall av kodede tegndata ved hjelp av tekstdata, c) en videosignal-generator (12) som står i forbindelse med tegnlageret (8), til å omdanne de utkalte, kodede tegndata til videodata, d) et opptegningsorgan (2) som pådras av et styresignal, e) et mellomlager som er tilkoblet videosignal-generatoren (12) og opptegningsorganet (2), til mellomlagring av videodata som styresignal, f) et adresse-styreverk (39) som er tilkoblet mellomlageret, til å frembringe leseadressene for mellomlageret i avhengighet av relativ stilling av opptegningsorganet (2) og opptegningsmediet (29), g) en forskyvbar opptegningsbaerer (28) for opptegningsmediet (29), karakterisert ved at videosignal-generatoren (12) oppviser følgende komponenter: h) en innretning (57; 58; 59) som tjener til å opparbeide kodede tegndata og er forbundet med tegnlageret (8), til å utlede koordinatverdier (Xg? y^) for startpunktene, koordinatverdier (x, y) av konturavsnittene, koordinat-dif f eranseverdier mellom startpunkter og endepunkter av konturavsnittene samt kommandoer utfra de kodede tegndata, i) et interpolasjonstrinn (60) som er tilkoblet innretningen til opparbeidelse av tegndata (57; 58; 59) og tjener til å bestemme billedpunkt-koordinatene (x<*>, y<*>) for de billedpunkter i opptegningsrasteret som best mulig approksimerer tegnenes eller tegnavsnittenes konturavsnitt ved tilsvarende interpolasjonsskritt (x^; y^), j) et tolketrinn (61) som står i forbindelse med inter-polas jonstrinnet (60) og tjener til å kontrollere på hinannen følgende interpolasjonsavsnitt (x^; y^) på retningsendring og til å markere billedpunkter som koblepunkter for et tegn eller tegnavsnitt ved en fastlagt interpolasjonsskritt-kombinasjon ved hjelp av koblingspunkt-markeringssignaler, k) en koblepunkt-lagringsinnretning (62) tilkoblet tolketrinnet (61), til å lagre koblepunkt-markeringssignalene for de fastslåtte koblepunkter for et tegn eller tegnavsnitt, 1) adressetellere (101; 102) som er koblet til innretningen til opparbeidelse av tegndata (57; 58; 59), til inter-polas jonstrinnet (60) og til koblepunkt-lagringsinnretningen (62) og tjener til å frembringe skriveadressene (xg; yg) for koblepunkt-lagringsinnretningen (62), m) en video-lagringsinnretning (17) som er forbundet med koblepunkt-lageret (62) og tjener som mellomlager for videodata og til å overføre koblepunkt-markeringssignalene for de enkelte tegn fra koblepunkt-lagringsinnretningen (62) til de lagerplasser hos video-lagringsinnretningen (17) som tilsvarer tegnenes posisjoner på opptegningsmediet, n) samt et adresse-styreverk (120) som er forbundet med innretningen til opparbeidelse av tegndata (57; 58; 59), med koblepunkt-lagringsinnretningen (62) og med video-lagringsinnretningen (17) og tjener til å frembringe leseadressene (xT; yT) for koblepunkt-lagringsinnretningen Li Li(62) og skriveadressene (ug; vg) for video-lagringsinnretningen (17) ved overføringen av koblepunkt-markeringssignalene .

25. Innretning som angitt i krav 24, karakterisert ved > at innretningen til opparbeidelse av tegndata (57; 58; 59) oppviser: a) en dekoder (57) til å dekode tegndata, b) et transformasjonstrinn (58) som er forbundet med dekoderen (57) og tjener til å endre koordinatverdiene med en størrelsesfaktor, c) og et regnetrinn (59) forbundet med transformasjonstrinnet (58) .

26. Innretning som angitt i krav 24 eller 25, karakterisert ved at opptegningsorganet (2) inneholder a) en laserstråle-generator (19), b) en av styresignalet styrt modulator (21) til inn- og utkobling av laserstrålen, c) og en avbøyningsinnretning (25; 27) for laserstrålen over opptegningsmediet (29).

27. Innretning som angitt i krav 26, karakterisert ved at avbøyningsinnretningen (25; 27) er et polygonspeil.

28. Innretning som angitt i et av kravene 24-27, karakterisert ved at lagringsinnretningen (3; 5) for tekstdata oppviser en sammenligningsinnretning til å sammenligne de i tekstdata inneholdte posisjonskoordinater av tegnene med belysningsvinduets (200) posisjonskoordinater.

29. Innretning som angitt i et kravene 24-28, karakterisert ved at koblepunkt-lagringsinnretningen (62) består av to dellagre (88; 88') som arbeider i vekseldrift.

30. Innretning som angitt i et av kravene 24-29, karakterisert ved at video-lagringsinnretningen (17) består av to dellagre (111; 111') som arbeider i vekseldrift.