NO168966B - Drejespjeldventil med sammensatt ventilsete - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår dreiespjeldventiler og nærmere bestemt dreiespjeldventiler med sammensatt ventilsete.

I en vanlig dreiespjeldventil er det ventilsete som spjeldet tetter mot, fremstilt av et elastomert materiale som f.eks. gummi, og anbragt i et ventilhus som hovedsakelig omgir ventilsetet. I US patentskrift 2 994 342 er der f.eks. vist en dreiespjeldventil hvor ventilhuset har en radikalt innragende, svalehaleformet ribbe, det fleksible sete har et ringformet steg med to radialt utkragende, ringformede flenser og steget og flensene danner en radialt utad åpen kanal av motsvarende form som ribben. Når setet mottas i ventilhuset, vil der således finne sted en sammenlåsing mellom ventilhuset og det elastomere sete, samtidig som det ringformede steg også tjener som en forsterkning eller støtte for det relativt myke,

fjærende sete. Da ventilsetet i denne utførelse er meget fleksibelt, kan det lett installeres i ventiler som har et hus utført i ett stykke, idet setet kan deformeres tilstrekkelig til at det kan bringes på plass i ventilhuset, slik at ribben kan mottas i den ringformede kanal. Ventiler som er utført på denne måte, lider av den ulempe at der når spjeldet står i lukkestilling og ventilen er utsatt for en relativt høy trykkforskjell over spjeldet, er en tilbøyelighet til at det elastiske gummilegeme skal presses inn i strømningsbanen. Trykket i ledningen kan med andre ord komme inn mellom den ringformede ribbe i ventilhuset og det relativt myke, formbare sete og presse dette inn i strømningsbanen og i ekstreme tilfeller endog bringe setet ut av sin plass i ventilhuset.

DE-AS 1 251 117 beskriver et hylseformet ventilsete med utragende flenser ved begge ender. Ventilsetet inneholder et forsterkningsorgan som er L-formet i tverrsnitt. Det korte ben av L-en strekker seg inn i flensen ved den ene enden av ventilsetet, mens det lange ben ender på avstand fra flensen ved den andre ende for å tillate denne flens å deformeres for montasje av ventilsetet i ventilhuset.

I US patentskrift 3 233 861 er der vist en annen dreiespjeld-ventilutførelse, hvor ventilhuset istedenfor å ha en innad forløpende, ringformet ribbe, danner en stort sett glatt, sylindrisk overflate. Det ringformede ventilsete er av sammensatt art og består av en stiv, ringformet ring av et materiale som metall, hard plast e.l. og et elastisk ettergivende, ringformet legeme av f.eks. gummi, som vanligvis er bundet til de indre endeflater av den stive ring. I denne utførelse blir det sammensatte sete skjøvet inn og ut av ventilhuset endeveis. Videre hindrer den stive ring det fjærende parti av setet fra å påvirkes av trykkforskjell i ledningen som beskrevet foran. Ulempen med denne type ventil-utførelse er at det, hvis ventilen anvendes som avslutning av en ledning og dermed skal motstå trykk i ledningen når ventilen er i lukkestilling og er anordnet ved enden av ledningen e.l., er nødvendig å feste en flens over den eksponerte ende av ventilen for å holde det sammensatte sete tilbake i ventilhuset, idet der ikke er noen sammenlåsende pasning mellom ventilhuset og setet.

Det er kjent å danne dreiespjeldventiler som har et sammensatt sete i likhet med det som er beskrevet ovenfor, men som også har en sammenlåsende pasning mellom ventilhuset og setet, slik det er vist i US patentskrift 2 994 342. Ventiler av denne type kan anvendes til blindavslutning, dvs. til avstengning av enden av et rør uten at det er nødvendig med en endeflens e.l. for å fastholde setet i ventilhuset. En slik ventilkonstruksjon er f.eks. vist i US patentskrift 4 225 113. I denne utførelse kan setet ikke deformeres for å anbringes i ventilhuset, da det sammensatte sete har et stivt parti som låses sammen med ventilhuset. Ventilhuset blir derfor utført i to deler, slik at ventilsetet først kan anbringes i en første del, hvoretter den annen del av ventilhuset festes til den første og på denne måte fastholder det sammensatte sete i ventilhuset.

Det ville være ønskelig å skaffe en dreiespjeldventil hvor ventilhuset er utført i ett stykke, men hvor ventilsetet er fastlåst til huset, slik at ventilen kan benyttes til blind-avslutning, samtidig som setet er av en sammensatt utførelse med en stiv forsterkning eller rygg som hindrer det elastomere .parti av setet i å presses eller strekkes inn i strømningsbanen under høye trykk ved friksjon fra spjeldet etc.

Det er derfor en hensikt med oppfinnelsen å skaffe en dreiespjeldventil med et hus som er utført i ett stykke, og et sammensatt, forsterket sete som kan låses fast til ventilhuset.

Oppfinnelsen tar utgangspunkt i en dreiespjeldventil som angitt i innledningen til krav 1, og ventilen respektive ventilsetet ifølge oppfinnelsen er karakterisert som angitt i karakteristikken i krav 1. Foretrukne utførelsesformer er angitt i kravene 2-4.

Således omfatter ventilen et hus som fortrinnsvis er tildanndet i ett stykke, og som har en boring og en radialt innragende, ringformet ribbe. Spjeldet er dreibart opplagret i huset for regulering av strømning gjennom ventilen, idet spjeldet er dreibart opplagret for dreining mellom en åpen og en lukket stilling. Det sammensatte ventilsete mottas i ventilhuset, idet den radialt utadvendende kanal kommer i inngrep med den radialt innragende. ringformede ribbe for å låse ventilsetet til ventilhuset.

I likhet med ventilsetet ifølge DE-AS 1 251 117 omfatter ventilsetet ifølge oppfinnelsen et ringformet, fjærende element med et ringformet steg og en første og en annen på innbyrdes avstand stående, radialt utragende, ringformet flens, som strekker seg ut fra steget og sammen med dette avgrenser en radialt utad åpen, ringformet kanal. Setet har også et forsterkningsorgan som er bundet til, f.eks. innstøpt i, det fjærende, ringformede element. Ifølge oppfinnelsen omfatter forsterkningsorganet en rekke rundt omkretsen fordelte avstandspartier som er bundet til steget på det ringformede element, og det strekker seg hovedsakelig rundt dette. Avstandspartiene strekker seg stort sett aksialt og omgir hovedsakelig ribben. En rekke første, rundt omkretsen fordelte, radialt utragende benpartier rager ut fra en første ende av avstandspartiene og er bundet til den første flens samt fordelt stort sett rundt det ringformede element. Der foreligger også en rekke andre rundt omkretsen fordelte, radialt utragende benpartier som rager ut fra en annen ende av avstandspartiene og er bundet til den annen flens samt fordelt stort sett rundt det ringformede element. Avstandselementene og de første og andre benpartier er alle fremstilt av et materiale, såsom metall, hard plast e.l., som er stivere enn materialet i det fjærende, ringformede element. Forsterkningsorganene danner en leddannende serie av stive konstruksjonselementer som tillater det fjærende, ringformede element å deformeres, slik at det kan settes inn i et av ett stykke tildannet ventilhus til sammenlåsende stilling med en ribbe i dette, men likevel, så snart setet befinner seg i ventilhuset, tjener til å motstå krefter som virker på det fjærende, ringformede element under trykk-forskjeller over ventilen.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et oppriss, delvis i snitt, og viser ventilen ifølge den foreliggende oppfinnelse for bruk til avstengning av enden av en ledning.

Fig. 2 viser ventilen på fig. 1 sett forfra.

Fig. 3 er et grunnriss av et segment av de forsterkningsorganer som anvendes i det sammensatte ventilsete ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 er .et oppriss av forsterkningsorganet på fig. 3 sett fra linjen 4-4 på fig. 3. Fig. 5 er et tverrsnitt gjennom et parti av ventilhuset med det sammensatte ventilsete ifølge oppfinnelsen i snitt etter linjen 5-5 på fig. 4. Fig. 6 er et grunnriss i likhet med fig. 3 av en annen utførel-sesform for forsterkningsorganene for det sammensatte sete ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 er et grunnriss i likhet med fig. 3 og viser enda en utførelsesform for forsterkningsorganene for det sammensatte sete ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 er et riss i likhet med fig. 5, men viser en variant av forsterkningsorganet. Fig. 9 er et riss i likhet med fig. 4 og viser enda en ut-førelsesform for forsterkningsorganene for det sammensatte sete ifølge oppfinnelsen. Fig. 10 er et riss i likhet med fig. 5, men tatt etter linjen 10-10 på fig. 9.

På fig. 1 og 2 er der vist en dreiespjeldventil som omfatter et ventilhus 10 som er utført i ett stykke og har en gjennomgående boring 12. Ventilhuset 10 er forsynt med en rekke radialt utragende knaster 14, 16 som tillater ventilhuset 10 å festes til rørflenser e.l. som beskrevet i det etterfølgende. Ventilhuset 10 er utformet med en i ett stykke tildannet hals 18 som rager sideveis ut fra ventilhuset og ender i en sirkulær, sideveis utragende flens 20 som en aktuator (ikke vist) kan monteres på for styring av driften av ventilen. Ventilhuset 10 er også utformet med et i ett stykke tildannet boss 22 som ligger diametralt motsatt halsen 18. Bosset 22 har en blindboring 24, mens halsen 18 har en med blindboringen koaksial boring 26 som strekker seg gjennom halsen.

I huset 10 er der anbragt et spjeld 28 som er festet til en stamme 30 som strekker seg gjennom spjeldet 28 og mottas i boringen 26 i halsen 18 og blindboringen 24 i bosset 22. Der foreligger organer, f.eks. en hylse, til roterende opplagring av stammen 30 i boringene 26 og 24. Konvensjonelle organer (ikke vist) benyttes for forsegling rundt stammen 30 for å hindre lekkasje ut fra ventilen. Stammen 30 strekker seg ut av huset 10 og har et endeparti 34 med nøkkelflater 36 som tillater forbindelse mellom stammen 30 og en aktuator e.l. Da stammen 30 er fast forbundet med spjeldet 28, vil dreining av stammen 30 medføre dreining av spjeldet 28, som dermed kan åpnes eller lukkes for å regulere strømning gjennom ventilen. Ventilhuset 10 er forsynt med en ringformet, radialt innragende ribbe 38 som, slik det er vist, har svalehaleform sett i tverrsnitt. Ribben 38 og legemet 10 samvirker således for å danne ringformede, underskårne uttagninger 40 og 42.

I den utførelsesform som er vist- på fig. 1, er dreiespjeld-ventilen montert som en blind-avslutning, dvs. for avstengning av enden av rør. Ventilen er således festet til enden av et rør 44 ved hjelp av bolter 46 som mottas i fluktende boringer (ikke

vist) i knastene 14 og 16 og i en ringformet flens 48 som er

festet til røret 44. Det vil ses av fig. 1 at et eventuelt trykk inne i ledningen 44 vil frembringe en trykkforskjell over spjeldet 28 når ventilen er montert som vist på fig. 1 og spjeldet 28 står i lukkestilling.

Et sammensatt ventilsete som er generelt betegnet med 50, er •mottatt i huset 10. Ventilsetet 50 omfatter et ringformet element av fjærende materiale med et ringformet steg 52 som har en radialt innragende, ringformet tetningsflate 54 som ligger an mot omkretsen av spjeldet 28 når ventilen er i lukkestilling, og som avgrenser en strømningspassasje 55 gjennom ventilen. Setet 50 omfatter videre en første radialt utragende ringflens 56 som strekker seg ut fra en aksial ende av steget 52, og en annen radialt utragende ringflens 58 som strekker seg ut fra den andre aksiale ende av steget 52. Flensene 56 og 58 samvirker således med steget 52 for å danne en radialt utad åpen kanal 60, som i tverrsnitt, som best vist på fig. 1, har svalehaleform motsvarende formen av ribben 38. Når det ringformede, sammensatte sete 50 er satt inn i huset 10, blir således ribben 38 mottatt i kanalen 60 for å låse setet 50 til huset 10, idet de radialt ytre partier av flensene 56 og 58 mottas i forsenkningene 40 resp. 42.

Det sammensatte sete innbefatter videre et forsterkningsorgan eller -innlegg som er generelt betegnet med 62 og vil bli nærmere beskrevet nedenfor. Setet 50 har diametralt overfor hin-annen stående, fluktende boringer. 64 og 66. En første øvre krage 68 er videre faststøpt i setet 50 og festet til forsterkningsorganet 62 på en slik måte at den hovedsakelig omgir boringen 64. En annen krage 70 er også faststøpt i setet 50

og forbundet med forsterkningsorganet 62 på en slik måte at den omgir boringen 66. Boringene 64 og 66 samvirker med kragene 68 resp. 70 for å tillate stammen 30 å opplagres dreibart i forhold til setet 50.

På fig. 3-5 er forsterkningsorganet 62 vist mere detaljert. Forsterkningsorganet 62 omfatter to hovedsakelig halvsirkelformede segmenter eller seksjoner 62a og 62b. Hvert av segmentene 62a og 62b er festet til kragen 68. f.eks. ved sveising. Det vil forstås at segmentene 62a og 62b er festet på samme måte til kragen 70, som det vil ses av fig. 1, for på denne måte å danne en hengslet, ringformet konstruksjon bestående av halvsirkelformede segmenter 62a og 62b og forbindelseskrager 68 og 70. For enkelhets skyld vil bare segmentet 62a bli be skrevet i detalj, idet det vil forstås at segmentet 62b har hovedsakelig samme utførelse. Segmentet 62 består av et materiale som er stivere enn det fjærende, hovedsakelig elastomere materiale som danner det ringformede element som avgrenser steget 52 og flensene 56 og 58. I en foretrukket utførelse er segmentet 62a dannet av stiv metalltråd, skjønt elementer av stive plasttråder også kan benyttes. Segmentet 62a har generelt form av en løst tvunnet fjær, idet den består av etter hverandre følgende vindinger og er fleksibel, slik at den kan deformeres innen visse grenser uten permanent deformasjon eller endring av sin oppbygning. I motsetning til typiske fjærer har imidlertid segmentet 62a såvel klare aksiale partier som klare radiale partier. Segmentet 62a har en første ende 74 som er festet f.eks. ved sveising til kragen 68, og innbefatter en rekke aksialt forløpende avstandspartier 76 som er støpt inn i og hovedsakelig overspenner steget 52, og som står på avstand fra hverandre i omkretsretningen og som vist strekker seg hovedsakelig rundt setet 62, slik at seksjonene 62a og 62b til-sammen omfatter aksialt forløpende avstandspartier 76 som strekker seg hovedsakelig helt rundt setet 62, bortsett fra på de steder hvor seksjonene 62a og 62b er forbundet med kragene 68 og 70.

Fra motsatte ender av avstandspartiene 76 strekker første resp. andre benpartier seg radialt utover. Disse benpartier er innleiret i den første resp. den annen flens. De første benpartier 78, som er innleiret i den første flens 56, strekker seg fra den ene ende av avstandspartiene 76, mens de andre benpartier 76 er innleiret i de andre flenser 58 og strekker seg ut fra de motsatte ender av avstandspartiene 76. Benpartiene ligger på avstand fra hverandre rundt omkretsen, som vist, og på samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med avstandspartiene 76, strekker de seg hovedsakelig rundt det ringformede, fjærende element som danner setet 62. Hvert par av nabo-benpartier, f.eks. benpartiene 78 eller 79, danner en U-formet konstruksjon, sett i oppriss, som vist på fig. 4, idet bena 78 er innbyrdes forbundet ved et broparti 80. Det annet sett av benpartier 76 er utformet på tilsvarende måte og innbyrdes forbundet ved bropartier 82. I den utførelsesform som er vist på fig.3-5, har således hvert avstandsparti 76 sine motsatte ender forbundet med på innbyrdes avstand stående benpartier, f.eks. 78, 76, idet etter hverandre følgende avstandspartier er innbyrdes forbundet ved et tilgrensende par av benpartier og et broparti, f.eks. 80. Hvert av segmentene 62a, 62b kan således være fremstilt fra ett eneste stykke stivt materiale i form av en tråd e.l. som er formet i et buktende mønster som vist på fig. 3, idet etter hverandre følgende partier 76 av banen er innbyrdes forbundet ved et tilstøtende par av benpartier og et broparti.

På fig. 5 kan det ses at avstandspartiene 76 har et hovedsakelig sentralt anbragt, radialt utragende fremspring 76a. Frem-springene 76 er tilbøyelige til å holde steget 52 radialt utover i tett anlegg med ribben 38.

Det vil således innses at forsterkningsorganet 62 ligner på en fjær, idet den består av etter hverandre følgende, innbyrdes forbundne vindinger, hvor de partier som danner vindingene, i seg selv er stive, samtidig som partiene er bøyelig forbundet med hverandre, slik at segmentene 62a eller 62b kan deformeres uten noen vesentlig deformasjon, f.eks. permanent strekking, av de enkelte partier som utgjør vindingene. Når forsterkningsorganet 62 innleires i det fjærende materiale som danner det ringformede element av setet 50, vil på denne måte setet 50 bli tilstrekkelig deformert til at det kan settes inn i huset 10, hvor kanalen 60 i setet 50 kan komme i inngrep med ribben 42 for på denne måten å låse sammen setet 50 og huset 10. Når setet 50 er anbragt i huset 10, vil imidlertid forsterknings-elementene, f.eks. avstandspartiene 7 6 og benpartiene 78 av forsterkningsorganet 62, som er vesentlig stivere enn det materiale som danner steget og flensen av det ringformede, fjærende element, hindre for sterk deformasjon av det fjærende parti av setet 50 som folge av den høye trykkforskjell over ventilen, bevegelse av spjeldet langs setet etc.

Det ovenfor beskrevne forsterkningsorgan 62 behøver ikke være fremstilt av metall eller lignende materiale som vanligvis anses som "fjærmateriale". Når der anvendes et metall, kan tvertimot forsterkningsorganet 62 være dannet av vanlig bløtt stål i form av en tråd. Den eneste egenskap som materialet i forsterkningsorganet 62 bør ha når det har form av det fjær-lignende element 62 som er beskrevet ovenfor, er at det må ha tilstrekkelig bøyelighet til at setet kan deformeres tilstrekkelig til å kunne anbringes i det av ett stykke fremstilte ventilhus, slik at ribben kan mottas i kanalen i ventilsetet. Heller ikke er det nødvendig at benpartiene og avstandspartiene er innbyrdes forbundet, dvs. at segmentet 62a er dannet av ett eneste stykke. Fra et fremstillingssynspunkt vil det være lettere å anbringe forsterkningsorganet eller -elementet i formen når setet dannes, hvis avstandspartiene og benpartiene er dannet av ett eneste stykke som er formet med vindinger. Det på fig. 3 viste forsterkningsorgan 62 kan imidlertid være dannet av en rekke separate konstruksjonsstykker som omfatter

avstandspartier og første og andre benpartier.

Fig. 6 og 7 viser variasjoner av forsterkningsorganet. Forsterkningsorganet 90 på fig. 6 har også hovedsakelig fjærlig-nende form med en rekke avstandspartier 92, som i likhet med avstandspartiene 76 strekker seg aksialt og hovedsakelig overspenner bredden av steget 52 og er bundet til dette. I motsetning til avstandspartiene 76, som er hovedsakelig parallelle med en akse aksialt gjennom ventilsetet, strekker imidlertid avstandspartiene 92 seg i en vinkel til denne akse. Avstandspartiene 92 danner imidlertid fortsatt et bølget eller meander-formet mønster og strekker seg hovedsakelig rundt det ringformede sete 50. I likhet med forsterkningsorganet 62 er forsterkningsorganet 90 fremstilt av et materiale som er stivere enn det fjærende materiale i setet. Forsterkningsorganet 90 har også en rekke rundt omkretsen fordelte benpartier (ikke vist), som i likhet med benpartiene 78 og 79 strekker seg radialt utover, dvs. ut fra tegningsplanet, og er bundet til flensene i setet. Benpartiene omfatter også bropartier 94 og 96 som forbinder nabo-benpartier. I likhet med forsterkningsorganet 62 skaffer forsterkningsorganet 90 det avgjørende, stort sett U-formede konstruksjonselement som består av avstandspartier 92 og første og andre benpartier.

Forsterkningsorganet 100 på fig. 7 har avstandspartier 102 med vekslende retning, slik at annet hvert avstandsparti er paral-lelt med hverandre, mens de mellomliggende avstandspartier danner en vinkel med de øvrige, slik at der fås en hovedsakelig sagtannlignende form. Benpartiene (ikke vist) er forbundet ved bropartier 104.

Fig. 8 viser et forsterkningsorgan 106 som avviker grunnleggende fra forsterkningsorganet 62 på fig. 3, 4 og 5 ved at avstandspartiene 108 har radialt innragende formasjoner 110. På samme måte som forsterkningsorganet 62 har forsterkningsorganet 106 benpartier 112 og 114 som er innleiret eller innstøpt i flensene 56 resp. 58. Den radialt innragende formasjon 110 på avstandspartiene 108 minimerer deformasjon av steget 52 når skiven 28 beveges til lukkestilling som vist. Med ventilen i lukkestilling motstår formasjonene 110 trykkforskjell som virker på tetningsflaten 54 av steget 52 og i virkeligheten forsøker å presse det fjærende materiale i setet 50 i retning nedstrøms. Slik det er tilfellet i utførelsesformen på fig. 6 og 7, holder benpartiene som mottas i flenspartiene av det sammensatte sete, flensene i anlegg mot huset, som her er betegnet med 12, og ribben 38 og hindrer dermed trykk i ledningen fra å trenge inn mellom ribben 38 og setet 50.

Fig. 9 og 10 viser enda en utførelsesform for forsterkningsorganet ifølge oppfinnelsen. I tillegg har ventilhuset 12a en radialt innragende, ringformet ribbe 110' som er hovedsakelig rektangulær i tverrsnitt, istedenfor en svalehaleformet ribbe 38. Det sammensatte sete 112' har et ringformet stegparti 114 av fjærende materiale og første og andre radialt utragende, ringformede flenser 116 resp. 118 som rager ut fra steget 114', og som i forbindelse med dette danner en radialt utad åpen, ringformet kanal 120 som i tverrsnitt har rektangulær form. Fordi kanalen 120 har motsvarende form som ribben 110', vil setet 112' være låst til huset 12a når det er satt inn i dette. Forsterkningsorganet 122 i setet 112' omfatter en rekke på avstand fra hverandre stående U-formede klips, som hvert består av et avstandsparti 124, et første benparti 126 og et annet benparti 128. Avstandspartiene 124 er bundet til stegene 114', mens benpartiene 126 og 128 er bundet til flensene 116 resp.118. Som vist på fig. 9 står det U-formede klips-122 på liten avstand fra hverandre og er anordnet i et mønster rundt omkretsen av setet 112'. Hvert av de U-formede klips 122 består av et materiale som er stivere enn materialet i det fjærende parti av setet 112', idet de U-formede klips 122 passende er fremstilt av metall eller en hard plast. Klipsene 122 tjener samme formål og funksjon og virker på hovedsakelig samme måte som de fjær-lignende forsterkningsorganer, f.eks. 62, 90 og 100, som er beskrevet ovenfor. Det stort sett stive, U-formede konstruksjonselement hvis ben er bundet til de fjærende flenser, holder således disse i tett anlegg mot de aksialt forløpende motsatte sider av ribben 110'. På denne måte motvirkes enhver kraft som skyldes trykk mellom ribben 110' og det sett av benpartier 126 eller 128 som ligger på trykksiden, og ville være tilbøyelig til å presse flensene 116 resp. 118 inn i strømningsbanen.

Det vil således ses at forsterkningsorganet omfatter en rekke fordelte, fleksibelt forbundne, U-formede elementer, hvis materiale er stivere enn det fjærende eller elastomere materiale i setet. Den bøyelige forbindelse kan tilveiebringes ved hjelp av elementer som i virkeligheten utgjør partier av forsterkningsorganet, slik som på fig. 3, eller som følge av at de U-formede elementer er innleiret i det fjærende materiale som danner setet og holder elementene på avstand fra hverandre, slik det vil ses av fig. 9 og 10. Den eneste betingelse er at forsterkningsorganet skaffer en konstruksjon som kan deformeres tilstrekkelig til å tillate det sammensatte sete å låses til en radialt innragende, ringformet ribbe i et ventillegeme som er utført i ett stykke.

Fordelingen av de U-formede konstruksjonselementer rundt omkretsen, enten disse har den form som er vist på fig.3, 6, 7 etc, eller den form som er vist på fig.10, må være slik at der er tilstrekkelig fleksibilitet for deformasjon av setet som beskrevet ovenfor, men avstanden må være tilstrekkelig liten til at virkningen av trykkforskjell som virker på det fjærende sete når ventilen er i lukkestilling, kan motstås på en slik måte at det fjærende sete ikke ekstruderes eller presses inn i strømningsbanen. Det vil således være klart at avstanden mellom de U-formede konstruksjonselementer som utgjør forsterkningsorganet, vil variere med den anvendte materialtype. U-formede klips 122 som er fremstilt av et materiale med en vesentlig større bredde enn de tråder som forsterkningsorganet 62 er fremstilt av, vil således generelt ha en annen innbyrdes avstand. Avstanden vil også avhenge av de trykkområder som kan opptre i ventilen. Ved høye trykk på f.eks. 1380 kPa og mer vil f.eks. avstanden mellom de U-formede elementer som danner forsterkningsorganet, være betydelig mindre enn i en ventil som utsettes for lavere trykk, f.eks. 700 kPa eller mindre.

I beskrivelsen ovenfor er det henvist til at benpartiene er bundet til flensene i setet, og av avstandspartiene er bundet til til steget i setet. Mens setet i det foretrukne tilfelle er tildannet med forsterkningsorganet hovedsakelig innleiret i setet, slik at avstandspartiene og benpartiene er fullstendig inn-kapslet i det fjærende materiale i setet, er det tenkelig, spesielt som vist på fig. 10, å binde forsterkningsorganet til den overflate av det fjærende sete som danner kanalen, istedenfor at forsterkningsorganet er fullstendig innnkapslet. Ut-trykket "binding" eller "innleiring" slik det er brukt i frem-stillingen, er således ment å skulle omfatte både fullstendig innkapsling eller binding til overflaten samt en hvilken som helst annen fremgangsmåte til å forbinde det stive forsterkningsorgan med det fjærende parti av det sammensatte sete.

Praktisk talt en hvilken som helst art av fjærende eller elastomert materiale som vanligvis benyttes til ventilseter for spjeldventiler, kan benyttes til fremstilling av det sammensatte sete ifølge oppfinnelsen. Natur- og kunstgummier og andre polymere materialer som vanligvis benyttes til fremstilling av seter i. spjeldventiler, kan således benyttes.

Por å vise effektiviteten av en ventil som anvender det sammensatte sete ifølge oppfinnelsen, ble gummisetet i en spjeld-ventil i likhet med den som er vist på fig. 1, skiftet ut med et sammensatt sete ifølge den foreliggende oppfinnelse. Den ventil som hadde det konvensjonelle gummisete, ble godkjent for høyst 600 kPa ved bruk som blindavslutning. Den ventil som anvendte det sammensatte sete ifølge oppfinnelsen, var istand til å motstå trykk på over 2000 kPa uten at noen flens ved den åpne ende av ventilen støttet setet.

Claims (4)

1. Dreiespjeldventil omfattende: - et hus (10) som har en gjennomgående boring (12) og en radialt innragende ringformet ribbe (38), og som fortrinnsvis er utført i ett stykke, - et spjeld (28) som er dreibart opplagret i huset (10) og innrettet til å dreies mellom en åpen og en lukket stilling, og - et sammensatt ventilsete (50) som er anordnet i huset (10), resp. ventilsete (50) for anvendelse i spjeldventilen, idet ventilsetet omfatter: - et ringformet, fjærende element med et ringformet steg (52) og en første og en annen på innbyrdes avstand stående, radialt utragende, ringformet flens (56 resp. 58) som strekker seg ut fra steget og sammen med dette avgrenser en radialt utad åpen, ringformet kanal (60) som ribben (38) mottas i, og - et forsterkningsorgan (62) som er bundet til det fjærende ringformede element, Karakterisert ved at forsterkningsorganet omfatter: - en rekke rundt omkretsen fordelte, stort sett aksialt forløpende avstandspartier (76) som er bundet til steget og er fordelt stort sett rundt det ringformede element, - en rekke første, rundt omkretsen fordelte, radialt utadragende benpartier (78) som rager ut fra en første ende av avstandspartiene (76) og er bundet til den første flens (56) samt er fordelt stort sett rundt det ringformede element, og - en rekke andre, rundt omkretsen fordelte, radialt utadragende benpartier (79) som rager ut fra en annen ende av avstandspartiene (7 6) og er bundet til den annen flens (58) samt er fordelt stort sett rundt det ringformede element, - idet avstandspartiene (7 6) og de første og andre benpartier er fremstilt av et materiale som er stivere enn materialet i det fjærende, ringformede element.

2. Dreiespjeldventil resp. ventilsete som angitt i krav 1, karakterisert ved at avstandspartiene (76) og de første og de andre benpartier (78, 79) er innbyrdes forbundet.

3. Dreiespjeldventil resp. ventilsete som angitt i krav 2, karakterisert ved at forsterkningsorganet (62) omfatter et stivt trådelement, og at avstandspartiene (76) danner et buktet mønster.

4. Dreiespjeldventil resp. ventilsete som angitt i krav 3, karakterisert ved at forsterkningsorganet (62) omfatter første og andre hovedsakelig halvsirkelformede seksjoner (62a, 62b) som hver er dannet av ett eneste stykke av det stive trådelement, og at en første ende av de første og andre seksjoner (62a, 62b) er forbundet med en første stiv krage og en annen ende av de første og andre seksjoner (62a, 62b) er forbundet med en annen stiv krage (70), samtidig som setet (50) har hovedsakelig diametralt motstående første og andre gjennomgående boringer (64, 66) til å motta stamme-elementer (30) og den første krage (86) ligger rundt den første boring (64), mens den annen krage (70) ligger rundt den annen boring (66).