NO168177B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive polysykliske forbindelser - Google Patents

Description

Tett elektrokjemisk element og fremgangsmåte for fremstilling av dette.

Fra hovedpatentet, norsk patent nr. 119.092, er det kjent et tett elektrokjemisk element av sylinderformet type hvor en ytre begerformet elektrode er omgitt av en kappe av plast med en nedre tannet del som er omboyet på bunnen av elektroden, og som fastholdes ved hjelp av en metallring med L-formet tverrsnitt, idet elementets særtrekk består i at den nedre sylinderformede del av elektroden er tett innpasset i en hette av metall, f.eks. av fortinnet eller galvanisert blikk, slik at den nedre del av plastkappen er klemt fast mellom hetten og metallringen med L-formet tverrsnitt.

Det kan imidlertid forekomme at plastkappen under visse bruk, f.eks. særlig kraftig utladning av det elektrokjemiske element, svulmer opp under virkningen av gass som frigis under den elektrokjemiske prosess. En slik utvidelse kan ha som ubehagelig folge at det blir vanskelig og endog umulig å erstatte elementer som er satt inn i et rom i det apparat de forsyner, ved at de låser seg fast i dette rom.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å avhjelpe denne ulempe, ved

å fremskaffe en anordning som gjor at et elektrokjemisk element blir tett samtidig som det beholder sine dimensjoner.

Oppfinnelsen går således ut på et tett, elektrokjemisk element

av sylinderformet type, og hvor en ytre begerformet elektrode er omgitt av en kappe av plast med en nedre tannet del som er ombdyd på bunnen av elektroden, og som fastholdes ved hjelp av en metallring med L-formet tverrsnitt, idet den nedre sylinderformede del av elektroden er tett innpasset i en hette av metall, f.eks. fortinnet eller galvanisert blikk, slik at den nedre del av plastkappen er klemt fast mellom hetten og metallringen med L-formet tverrsnitt, og det særegne består i at metallringen dekker hele den sylindriske ytterflate av kappen og dens ovre kant dessuten er boyd inn over elementets overside.

Oppfinnelsen går videre ut på en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt element.

Elementet i henhold til foreliggende oppfinnelse er analogt med et element i henhold til hovedpatentet, dog med den forskjell at hoyden av metallringen med L-formet tverrsnitt, som ligger an mot bunnen i elementet, er bket slik at dens ovre del kan boyes inn på oversiden av elementet.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen hindrer derved at deformasjoner oppstår som en folge av en kraftig utladning av elementet. Diffusjonen av gass utover i elementet er imidlertid ikke undertrykket, idet den nedsettelse av den flate som står til rådighet for diffusjonen gjennom plasthylstret, stort satt er kompensert ved okningen av gasstrykket i elementet på grunn av

tilstedeværelsen av metallkappen.

Da zinkbegeret, som danner den ytre elektrode, ikke lenger deltar

i tetningen av elementet, er det ikke lenger noctendig å opprettholde den mekaniske styrke i begerbunnen ved å hindre at denne arbeider elektrokjemisk, slik som det tidligere var nodvendig.

På grunn av tilstedeværelsen av metallkappen over hele hbyden av plastkappen, behover forbvrig zinkbegeret ikke lenger å virke som en mekanisk stbtte for den ovre del av elementet. I henhold, til foreliggende oppfinnelse er det fblgelig mulig å utelate den del av zinkbegeret som rager over hbyden av den depolariseringsmasse som elementet inneholder.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for fremstilling av elementet, og hvis særtrekk består i at metallhetten forst anbringes på den ndre del av den begerformede ytre elektrode,

idet den ytre diameter av metallhetten er gjort omtrent lik den ytre diameter av den del av den ytre elektrode som rager opp over hetten, at derpå plastkappen plasseres over elektroden og hetten, at nevnte metallring plasseres utenpå plastkappen nedenfra, slik at dennes tannede nederdel bbyes om bunnen av elektroden og hetten ved trykk av kappens nedre kant mot ringens nedre innsnevrede del, samt at endelig ringen krympes utenpå plastkappen, hvorved også den ytre elektrode krympes, og den ovre del av ringen, og som rager over plastkappens overside, bbyes inn over denne.

Andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den fblgende beskrivelse av utfbrelseseksempler under henvisning til vedfbyde tegninger, der: Fig. 1 viser et snitt gjennom et elektrokjemisk element i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2, 3 og h viser skjematisk tre trinn som folger etter hverandre under fremstillingen av et element i henhold til oppfinnelsen. Fig. 5 og 6 viser skjematisk i snitt to utfdrelsesformer for en metallkappe for den. anbringes på plass på plastkappen for et elektrokjemisk element. Fig. 7 viser, sett fra siden og delvis i snitt, et elektrokjemisk element i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 8 viser det tilsvarende element sett ovenfra.

Fig. 9 viser et elektrokjemisk element i henhold til oppfinnelsen i en annen utforelsesform, sett fra siden, delvis i snitt. Fig. 10 viser det samme element som i fig. 9? sett ovenfra, og Fig. 11 viser den plastkappe som brukes i det element som er vist i fig. 9 og 10, sett fra siden delvis i snitt.

I fig. 1 betegner 1 et sammenpresset depolariserings-agglomerat, eventuelt på grunnlag av mangandioksyd. 2 er en kullstav som virker som positiv elektrode, hvis ovre del har riller 10 og er dekket med en metallhette 3^ betegner en elektrolyt, fortrinnsvis i gelform og 5 et zinkbeger.

En isolerende pappskive 6 og en skål 7 av kraftpapir sikrer sentreringen av agglomeratet i begeret. En tetningshette 8 er klemt sammen mot bunnen av zinkbegeret. 9 betegner en plastkappe med tynt skjort hvori zinkbegeret, som er fylt med de aktive materialer i elementet er fort inn med kraft. Kappen kan ikke trekkes ut særlig på grunn av hetten 3 Pg rillene 10 på utsiden av staven 2 som sikrer tettheten. Den ovre del av kappen er riflet og boyet om mot bunnen av topp-hetten. Den ovre del av kullstaven 2 er, etter anbringelsen av hetten 3 dekket med et vokslag 11 som bidrar til tetningen.

I henhold til oppfinnelsen er plastkappen 9 på sin sylinderformede del forsynt med en metallring 12, f.eks. av aluminium som også legger seg mot bunnen og oversiden av det elektrokjemiske element. Fig. 2, 3 og h viser skjematisk tre trinn som folger etter hverandre ved fremstillingen av elektrokjemisk element i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser det elektrokjemiske element. f5r metallringen 12 anbringes ved sammenklemming på plastkappen. Fig. 3 viser det elektrokjemiske element under sammenklemmingen av metallringen 12 mot plastkappen. Fig. h viser det

o

elektrokjemiske element under ombretningen av den ovre del av metallringen over plastkappen.

I fig. 2 og 3 betegner T6 et sammenklemningsror som er forsynt

med en sammentrengningskonus 1<*>f. 13 betegner et stempel og 1 5 et motstempel som kan bevege seg oppover. ;Når begeret er fylt med de aktive materialer i elementet, og på sin nedre del forsynt med tetningshetten, dekket med plastkappen 9, men ennå ikke fylt, blir det fort inn i metallkappen 12 som har en nedre del 28 som er ombrettet og anbragt inne i den ovre del av sammenklemningsroret 16. ;Stemplet 13 vil under sin bevegelse nedover legge metallringen 12 ved sammenklemming mot plastkappen 9 og tvinger det hele til å passere sammenklemmingskonusen 1<*>t.

Under denne bevegelse vil motstemplet 15 legge seg mot den nedre del 28 av metallringen 12 og den nedre ombrettede del av plastkappen 9 blir omboyet, uten fortykkelse, mellom tetningshetten og delen 28.

Den ovre kant av ringen 12 og den ovre kant av sammenklemningsroret 16 har fortrinnsvis en svakt avskånet form, slik som vist i figurene, for derved å lette innfbringen av elementet omgitt med sin plastkappe 9 i ringen 1 2.

I fig. h- betegner 17 et omboyningsverktoy som krummer den ovre

del av metallringen 12 mot den ovre del av plastkappen 9 og spesielt på over dens ovre kant 29, etter utforelsen av de

operasjoner som er beskrevet ovenfor.

I fig. 2 er det vist en metallring 12 som, for den klemmes sammen om plasthylsteret 9 har en nedre omboyet del. Det er imidlertid også mulig, som vist i fig. 5? å bruke en ring som er omboyet ved sin ovre del i stedet for ved bunnen. Det kan også, som vist i fig. 6 brukes en ring som antar formen av et beger hvis bunn blir forsynt med en tilstrekkelig stor åpning til at metallhetten for det elektrokjemiske element kan passere gjennom, dog uten å komme i elektrisk kontakt med denne ring.

Den vesentlige betydning av en slik anordning ligger i den omstendighet at den ovre del av plastkappen også blir mekanisk forsterket og folgelig ikke kan deformeres under virkningen av gass som frigjores i elementet. Denne del av plastkappen kan folgelig gjores tynnere. Hvis den ovre del av metallringen er forsynt med uttagninger eller hull for fritt lop av gass gjennom endel av plasthylsteret, vil dette lette gassdiffusjonen utover.

Fig. 7 og 8 viser henhv. et halv-snitt og et riss sett ovenfra av et elektrokjemisk element i en annen utforelsesform.

De element-deler som svarer til dem som er vist i fig. 1 har samme henvisning stall.

Det vil bemerkes at den del av plasthylsteret som rager over depolariserings-agglomeratet 1 har en fortykkelse 18 som zinkbegeret 5> som har en hoyde som svarer til agglomeratet 1, stoter mot.

Et elektrolytisk papir 20 er anbragt mellom agglomeratet 1 og

de loddrette vegger i zinkbegeret 5» Forovrig betegner 19 en impregnert separator som gjor at bunnen i zinkbegeret vil arbeide elektrokjemisk.

Henvisningstallet 23 betegner radiale ribber som strekker seg mellom den del av plasthylsteret som rager over zinkbegeret 5 og den som ligger mot kullstaven 2, og som skal forsterke den ovre del av elementet. • Disse ribber er utfort i ett med plastkappen. Fig. 9 og 10 viser henhv. et halv-snitt og sideriss, og et grunnriss av et elektrokjemisk element i henhold til oppfinnelsen i en annen utforelsesform. Fig. 11 viser herunder et sideriss delvis i snitt av den plastkappe som er brukt.

I disse figurer er de deler som svarer til deler i figurene 1, 7 og 8, gitt samme henvisningstall.

Metallringen 12' har form av et beger hvis bunn er forsynt med

en åpning 30 slik at metallhetten 3 kan slippe gjennom. Den ovre del av ringen 12' er forsynt med flere hull 21 slik at en del av overflaten 31 av plastkappen 9 blir synlig.

Som det vil bemerkes i fig. 11 har plastkappen en ovre krave

22 som skal forhindre at metallringen 12' kommer i kontakt med kullstaven 2 eller hetten 3. Den har også en fortykkelse 18 som virker som stopper for zinkbegeret 5. Denne fortykkelse kan imidlertid sloyfes, idet da zinkbegeret stoter mot den nedre del av ribbene 23 som skal forsterke den ovre del av elementet.

Toppen 31 av plastkappen 9 er fortynnet slik at gassdiffusjonen blir bedre. Den kan eksempelvis ha en tykkelse på ca. 0,^- mm.

På samme måte er den nedre tannete del 27 av plastkappen gjort tynnere enn skjortet 26 for derved å unngå fortykkelser under ombrettingen av denne del over tetningshetten 8.

Endelig har den del av plastkappen som ligger an mot kullstiften 2 og den som ligger an mot den loddrette vegg i tetningshetten 8, riller 2h og 25 som skal bidra til tetningen.

Claims (10)

1. Tett elektrokjemisk element av sylinderformet type som angitt i krav 1 - 3 i hovedpatentet, norsk patent nr. 119.092 og hvor en ytre begerformet elektrode (5) er omgitt av en kappe (9) av plast med en nedre tannet del som er omboyd på bunnen av elektroden, og som fastholdes ved hjelp av en metallring (12) med

L-formet tverrsnitt, idet den nedre sylinderformede del av elektroden (5) er tett innpasset i en hette (8) av metall, f.eks. fortinnet eller galvanisert blikk, slik at den nedre del av plastkappen (9) er klemt fast mellom hetten (8) og metallringen (12) med L-formet tverrsnitt, karakterisert ved at metallringen (12) dekker hele den sylindriske ytterflate av kappen (9) og dens ovre kant dessuten er boyd inn over elementets overside.

2. Element som angitt i krav 1,karakterisert ved at den del av metallringen (12) som er boyd inn over elementets ovre del omfatter et parti (21) som er svakt avskrånet og forsynt med en åpning for gjennomforing av en metallhette (3) for en indre elektrode (2) i det elektrokjemiske element.

3. Element som angitt i krav 2,karakterisert ved at den ovre del av metallringen er forsynt med slisser eller hull. <*>f.

Element som angitt i krav 1, karakterisert ved at hoyden av den ytre begerformede elektrode (5) er omtrent lik hoyden av en depolariseringsmasse (1 ) i elementet.

5. Element som angitt i krav <*>f, karakterisert ved at den del av plastkappen (9) som rager over depolariserings-massen (1) har en fortykkelse som den begerformede elektrode (5) stoter mot.

6. Element som angitt i krav <*>4-, karakterisert ved at radiale ribber (23) som er utfort i ett stykke med plastkappen (9) strekker seg mellom den del av denne som rager over den begerformede elektrode (5) og den som ligger an mot den indre elektrode (2).

7. Element som angitt i krav 2,karakterisert ved at den ovre del (31) av plastkappen (9) har en krave (11) som hindrer at metallringen (12) kommer i beroring med den indre elektrode (2) eller den metallhette (3) som dekker denne.

8. Element som angitt i krav 1,karakterisert ved at den overste del (31) av plastkappen (9) er fortynnet i forhold til kappeskjortet (26).

9. Element som angitt i krav 1 -8,karakterisert ved at metallringen (12) er utfort av aluminium.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av et tett elektrokjemisk element som angitt i krav 1,karakterisert ved at metallhetten (8) forst anbringes på den nedre del av den begerformede ytre elektrode (5), idet den ytre diameter av metallhetten er gjort omtrent lik den ytre diameter av den del av den ytre elektrode som rager opp over hetten, at derpå plastkappen (9) plasseres over elektroden (5) og hetten (8), at nevnte metallring (12) plasseres utenpå plastkappen (9) nedenfra, slik at dennes tannede nederdel (27) boyes om bunnen av elektroden (5) og hetten (8) ved trykk av kappens nedre kant mot ringens nedre innsnevrede del (28), samt at endelig ringen (12) krympes utenpå plastkappen (9), hvorved også den ytre elektrode (5) krympes, og den ovre del av ringen (12), og som rager over plastkappens overside (31 ), boyes inn over denne.