NO167936B - Fremgangsmaate for overvaakning av borebetingelser - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for overvåking av borebetingelser under en boreoperasjon. Det innsamles målinger av anvendt dreiemoment (TOR), borkronetrykk (WOB), borehastighet (ROP) og rotasjonshastighet (ROT). Ot fra disse beregnes en historie (60, 61) av puntker (x, y) hvor y = (TOR/WOB) og y = (ROP/ROT)1' . Her er Y en avledet konstant som angir geometrien nede i borehullet. Trender i denne historie overvåkes for å bedømme borebetingelsene. 1 mykt, ettergivende berg vil f.eks. en vandring (62) mot origo og i hardt berg vil en vandring (63) mot abscissen,. indikere slitasje av borkronen.

Description

Bimetall-termobryter.

Oppfinnelsen angår en bimetall-termobryter, hvis. utkoblingsledd er belåstbart av minst ett arbeids-bimetall og i motsatt retning av et loddrett på utkoblingsleddets arbeidsplan anordnet kompensasjons-bimetall, hvilken termobryter har et s<p>illbart element som muliggjør kompensasjon ved ethvert utkoblingspunkt for -termobryteren.

Det er kjent termobrytere som reagerer på overstrøm, hvor en eller flere bimetallstrimler., som er oppvarmet av strømmen, virker på et skyveorgan, som derved blir forskjøvet parallellt til S©S selv. Skyveorganet virker på en kipparm som tjener som utkoblingsledd, hvis frie ende betjener utkoblingsbryteren, mens dens lagringspunkt står under innflytelse av kompensasjons-bimetallet. Kompensasjons-bimetallet beveger seg ved temperaturinnflytelsen i arbeidsplanet til kipparmen, og fjerner derved innflytelsen av om-givelsestemperaturen på utkoblingspunktet. Dessuten er kompensasjons-bimetallet innstillbart i sitt arbeidsplan for å kunne inn-stille utkoblingspunktet. Til dette formål er kompensasjons-bimetallet utformet som en dobbeltarmet kipparm, som med sin frie ende ligger an mot en innstillbar eksenterskive.

Ulempene ved denne konstruksjon er at innstillingsmeka-nismen, altså eksenterskiven med håndtak og tilhørende skala, opptar en relativt stor kvadratisk eller sirkelformet plass, hvorved det fremkommer en større bredde for termobryteren enn det er nødvendig, med henblikk på dens øvrige deler. Dessuten tilsvarer lengden på kompensasjons-bimetallet lengden på arbeids-bimetallet, slik at det fremkommer større dimensjoner i høyde og/eller lengde for termobryteren enn det er gitt ved arbeids-bimetallene, utkoblingsleddet og utkoblingsbryteren.

Fra tysk patent nr..908.883 er det kjent en termobryter som foruten arbeids-bimetall, utkoblingsledd og konsentrasjons-bimetall også har et innstillbart element som muliggjør at kompensasjons-bimetallet ved enhver innstilling av termobryteren vil kompen-sere for den forekommende omgivelsestemperatur. I denne bryteran-ordning utgjøres innstillbare element av motlageret til kompensasjons-bimetallet, mens kompensasjons-bimetallet ikke er innstillbart.

Oppfinnelsen har til hensikt å frembringe en bimetall-termobryter av den ovenfor angitte type, som er av spesielt liten størrelse.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det stillbare element er selve kompensasjons-bimetallet, at dette er innstillbart i et plan som er omtrent loddrett på utkoblingsleddets arbeidsplan,

og at utkoblingsleddet eller en med dette koblet del på berørings-stedet med kompensasjons-bimetallet har en skråflate som forløper skrått på arbeidsplan et og til innstiilingsplanet.

Ved bryteranordningen ifølge oppfinnelsen er altså kom-pensasj ons-bimetallet . innstillbart , mens bimetallets motlager ikke har noen innstillingsmuligheter. Man kan således si at man sett i forhold til det ovenfornevnte tyske patent har en ombytting av rol-lene til henholdsvis bimetall og motlager med hensyn til hvilke som

skal innstilles.

Hvis f.eks. utkoblingsleddet beveger seg i et plan parallellt til for- og bakveggen på huset, og kompensasjons-bimetallet blir innstilt i et plan parallellt til en sidevegg, må man i et opp-ris s kunne gjenkjenne skråflaten. Selv om kompensasjons-bimetallet maksimalt bare kan innstilles i husets bredde, oppnås ved en tilsvar-ende helling på skråflaten et vilkårlig stort innstillingsområde. Bredden på termobryteren kan derfor forbli begrenset til den bredde som de øvrige byggeelementer er gitt.

Ved en spesielt enkel utførelsesform er kompensasjons-bimetallet svingbart lagret om et dreiepunkt. Dette muliggjør at man, i sammenligning med en parallellforskyvning, med enklere midler kan oppnå en nøyaktig føring og innstilling.

Spesielt fordelaktig er det hvis kompensasjons-bimetallet ved berøringsstedet med skråflaten går spisst sammen. På denne mate er det mulig å utnytte svingeområdet som står til disposisjon fullt ut. Dessuten fremkommer det en punktformig berøring med skråflaten, som gir en øket nøyaktighet, noe som ellers også kunne oppnås ved en ribbeformet pregni-ng eller lignende.

Ved et eksempel på utførelsen er skråflaten anbragt umiddelbart ved en i og for seg kjent Icipparm, som danner utkoblingsleddet .

Ved en annen utførelsesform er skråflaten anbragt på et

i og for seg kjent skyveorgan, som har et lagerpunkt for kipparmen som danner utkoblingsleddet. Denne utførelsesform er spesielt egnet i sammenheng med kjente differensial-termobrytere, som ikke bare reagerer på overstrøm, men også på forskjellige fasebelastninger.

Ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen, som egner seg spesielt godt som tillegg til de inntil nå beskrevne bimetall-termobrytere, men som også alene fører til en forminskelse av hus-bredden, er kompensasjons-bimetallet ved hjelp av en i husets side festet skrue innstillbar i utkoblingsleddets arbeidsplan.

Ved hjelp av denne skrue kan det likeledes bli oppnådd en innstilling av utkoblingspunktet, uten at det er nødvendig med en større bredde på termobryteren, utover de dimensjoner som er nød-vendige på grunn av de øvrige byggedeler. Spesielt fordelaktig er det imidlertid at man kan overlagre denne innstillingsbevegelse med den foran beskrevne innstilling i et plan loddrett på arbeidsplanet til utkoblingsleddet. I dette tilfelle danner skruen en justeringsskrue, med hvilken en justering kan foretas i fabrikken, mens inn-stillingen under driften kan foregå ved innstilling av kompensasjons-bimetallet i det nevnte innstillingsplan.

Ved en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen er kompensasjons-bimetallet U-formet bøyet, og avstanden mellom U-benene er innstillbar ved hjelp av skruen. Herved oppnår man under bebehold av lengden på kompensasjonsbimetall-strimmelen en sterk innkorting av den virksomme byggelengde. Den kortere byggelengde for kompensasjons-bimetallet tillater også en større utsvingning.

Det er dessuten nå mulig å utforme skruen som justeringsskrue, og la den gripe gjennom dreiepunktet til kompensasjons-bimetallet.

Dessuten er det mulig ved en termobryter, hvor minst ett arbeids-bimetall står omtrent parallellt til en husvegg at utkoblingsbryteren er anordnet mellom arbeids-bimetallet og husveggen i forlengelsen av det U-formede kompensasjons-bimetall. Herved kan også lengden på termo-utkoblereri bli forminsket.

'Oppfinnelsen blir i det følgende nærmere forklart ved hjelp av eksempler på utførelsen som er fremstilt på tegninger, som viser i: fig. 1 et skjematisk lengdesnitt gjennom et første ut-førelseseksempel i form av en differensialtermobryter,

fig. 2 et grunnriss av det øvre skyveorgan,

fig. 3 et bilde av det U-formede kompensasjons-bimetall, og

fig. 4 en skjematisk fremstilling av et annet utførelses-eksempel i form av en enkel overstrømbryter.

Ved eksemplet på utførelsen i fig. 1 til 3 er tre arbeids-' bimetaller 2, 3 og 4 anbragt ved siden av hverandre i et hus 1. De er spent fast på den ene side og blir oppvarmet ved hjelp av en ikke vist varmesipral. Tilkoblingen av tre nettfaser skjer i områdene 5j 6 og 7« De tre arbeidsbimetaller 2 til 4 virker sammen med to skyveorganer 8 og 9- Utkoblingsleddet består av en kipparm 10, som av skyveorganet 9 blir holdt fast ved lagerpunktet 11, og lagerpunktet 12 kan bli svingt av skyveorganet 8 til det trykker ned knasten 13

på en utkoblingsbryter 14.

Utkobling skjer på kjent måte enten ved en sterk usym-metrisk belastning, hvis bare ett av arbeids-bimetallene forskyver skyveorganet 8 og det andre arbeids-bimetallet holder skyveorganet 9 tilbake, eller ved symmetrisk overstrøm, når alle tre arbeidsbimetaller forstiller skyveorganet 8 og skyveorganet 9 blir holdt fast av anslaget 15 på et kompensasjons-bimetall 16.

Kompensasjons-bimetallet 16 er U-formet bøyet og med

sin annen ende 17 forbundet med en hylse 18, som er dreibart lagret i husveggen 19. På utsiden har hylsen 18 en viser 20, som virker sammen med en skala 21 og samtidig tjener som betjeningsorgan. Hylsen har en skruegang i hvilken en justeringsskrue 22 er skrudd inn, hvis spiss virker på den frie U-arm til kompensasjons-bimetallet 16. Derved er anslaget 15 innstillbart ved hjelp av justeringsskruen 22

i papirplanet og ved hjelp av viseren 20 loddrett på papirplånet.

Skyveorganet 9 har ved berøringsstedet med kompensasjons-bimetallet 16 en skråflate 23, som står skrått såvel til svingeplanet for kompensasjons-bimetallet, som også til svingeplanet for utkoblingsleddet 10. Kompensasjonsbimetallet 16 går i området ved denne skråflate 23 ut i en spiss, slik at det til tross for den korte, til disposisjon stående bredde, er dreibart om en relativt stor vinkel. Dessuten er på dette sted en pregning anordnet, for ved berøring i ethvert tilfelle å få en punktkontakt med skråflaten 23-

Forstiller man viseren 20 om en vinkel, må skyveorganet

9 tilbakelegge en annen vei enn før, til den fra sin "hvilestilling, når bimetallet 16. Følgelig forandrer også overstrømmen seg med hvilken bryteren 1^ utløser. En justering av skalaen kan foretas i fabrikken ved hjelp av skruen 22.

Det skal dessuten bemerkes at. bimetallet 16 på grunn av U-formen har en så ligen byggelengde at det kan anordnes ovenfor utkoblingsbryteren 14,'slik at det ikke er nødvendig med ekstra plass inne i huset.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 4 er det vist en enfase-overstrømsbryter. Et arbeids-bimetall 24 virker ved oppvarmning på et skyveorgan 25, vhis frie ender danner anslaget 26 for et som kipparm utformet utkoblingsledd 27. Denne "kipparm ligger med en forlengelse 28 an mot et kompensasjons-bimetall 29, mens dens frie ende 30 virker på knasten 31 til en utkoblingsbryter 32.

I dette tilfelle er det utformet en skråflate 33 på forlengelsen 28 til kipparmen 27» Kompensasjons-bimetallet 29 er dreibart lagret ved hjelp av en bolt 3^ i huslengden 35' Ved den annen ende av bolten 34 er et viser-formet betjeningsorgan 36 festet ved hjelp av to muttere 37. Dessuten er en justeringsskrue 38 skrudd inn i husveggen, som virker i tillegg på bimetallet 29.

Også i dette tilfelle kan kompensasjons-bimetallet 29 på

den ene side ved hjelp av viseren 36 bli dreiet loddrett på papirplanet, og på den annen side ved hjelp av justeringsskruen 38 bli dreiet i papirplanet. Dreiningen fører i forbindelse med skråflaten 33 til innstilling av overstrømmen, ved hvilken utkoblingen skal foregå. Ved hjelp av justeringsskruen 38 kan en justering av en til-hørende skala foretas i fabrikken.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de viste utførelses-eksempler. Istedenfor et utkoblingsledd i form av en kipparm, kan det også benyttes et list formet utkoblingsledd som står omtrent loddrett på de to skyveorganer 8 og 9, og er belastet av en fjær i sin lengderetning og haket fast til et skyveorgan og ved hjelp av det annet skyveorgan kan bli løst fra fasthakningen.

Claims (9)

1. Bimetall-termobryter, hvis utkoblingsledd er belastbart av minst et arbeidsbimetall og i motsatt retning av et loddrett.på utkoblingsleddets arbeidsplan anordnet kompensasjons-bimetall og hvilken termobryter har et stillbart element som muliggjør kompensasjon ved ethvert utkoblingspunkt for termobryteren, karakterisert ved at det stillbare element er selve kompensasjons-bimetallet, at dette er innstillbart i et plan som er omtrent loddrett på utkoblingsleddets (10,27) arbeidsplan og at utkoblingsleddet (27) eller en med dette koblet del (9) på berøringsstedet med kompensasjons-bimetallet (16,29) har en skråflate (23,33) som for-løper skrått på arbeidsplanet og til innstillingsplanet.

2. Termobryter ifølge krav 1, karakterisert ved at kompensasjons-bimetallet (16,29) er svingbart lagret om et dreiepunkt.

3. Termobryter ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kompensasjons-bimetallet (16) løper ut i en spiss ved berøringsstedet med skråflaten (23).

4. Termobryter ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at skråflaten (33) er anbragt umiddelbart ved en i og for seg kjent kipparm, som danner utkoblingsleddet (27).

5- Termobryter ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at skråflaten (23) er anbragt ved et i og for seg kjent skyveorgan (9) som har et lagringspunkt (11) for en kipparm som dannet utkoblingsleddet (10).

6. Termobryter, særlig ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at kompensasjons-bimetallet (16,29) er innstillbart i arbeidsplanet for utkoblingsleddet (10,27) ved hjelp av en i husets sidevegg (19) festet justeringsskrue (22,38).

7. Termobryter ifølge krav 6, karakterisert ved at kompensasjons-bimetallet (16) er bøyet U-formet og at avstanden mellom U-benene er innstillbar ved hjelp av skruen (22).

8. Termobryter ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at justeringsskruen (22) griper gjennom dreiepunktet for kompensasjons-bimetallet (16).

9. Termobryter ifølge et av kravene 6 til 8, hvor minst ett arbeids-bimetall er anbragt parallellt til husveggen, karakterisert ved at utkoblingsbryteren (14) er anordnet mellom arbeids-bimetallet (2,3,4) og husveggen (19) i forlengelse av det U-formede kompensasjons-bimetall (16).