NO167683B - Innretning for tilfoersel av smoeremiddel til en stroemningsmaskin. - Google Patents

Description

Akselavfjæring for kjbretBy.

Oppfinnelsen vedrGrer en akselavfjæring for skinnekjSretSy, ved hvilken det symmetrisk på begge sider av aksellagerhuset er festet koniske eller kileformede skjær- og trykkpåkjente gummi-metall-fjærelementer.

Det. er kjent akselavfjæringer for skinnekjdretoyer, ved hvilke det på begge sider av aksellagerhuset er festet sammenvulkaniserte eller sammenpressede, av metall- og gummideler utformede koniske eller kileformede fjærelementer som også overtar fjæringen og foringen av akselen. Videre er det kjent fjærsystemer, ved hvilke skjær-trykk-påvirkede gummi-metall-elementer ér anordnet symmetrisk og kileformet relativt aksellageret. Disse kjente utfQrelser av gummi-akselavf jær-inger er vedlikeholdsfrie, men er beheftet med den ulempe.at dé bare

i

tillater forholdsvis små vertikale fjærveier. For opptak av storre fjærveier må gummiveggtykkelsen være meget stor. Derved oppstår det stabilitetsvanskeligheter for fjærelementene. Videre forhindrer storre gummitykkelser en lytefri gjennomvulkanisering ved fremstill-ingen og bevirker et ugunstig spenningsforlop. En videre betydelig ulempe ved de kjente utforelser av gummi-akselavfjæringer er at .de motvirker hjulsettenes frie sinusformede lop på grunn av den forholdsvis stive side- og lengdeforing av akslene, og sinusbolgens lengde okes. Frekvensen til den ved sinusforlopet på tvers av kjoretoyets kjoreretning virkende induseringssvingning er lavere på grunn av strekkingen av- sinusbolgen og vil også ved hoyere hastigheter ligge under egenfrekvensen til kjoretoyets avfjærede masse. Kjoretdy med de kjente gummifjærsystemer loper altså "underkritisk". Det vil si at med okende hastighet nærmer den av sinusforlopet frembragte indu-seringsfrekvens seg egenfrekvensen og tilstanden blir stadig verre, helt til resonans inntrer. Et slikt tilfelle er farlig og utillate-lig uten anvendelse av sterk demping, da den opptredende kinetiske energi er overordentlig stor ved store hastigheter.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en helt ved-likeholdsfri akselavfjæring med tilstrekkelig fjærvei for ovérkritisk lopende skinnekjoretoy, og akselavfjæringen skal ikke være beheftet med de kjente ulemper ved de kjente utforelser. Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at det i de indre metalldeler i de koniske eller kileformede, med aksellageret fast forbundne gummi-metall-fjærelementer er anordnet pendelaktig virkende strekkbolter hvis nedre ender er lagret i de indre metalldeler i respektive ytterligere speilbildesymmetrisk anordnede gummi-metall-fjærelementer,idet ytterdelene til de andre speilbildesymmetrisk anordnede gummi-metall-fjærelementer er forbundet med kjoretoyrammen.

Anordningen ifolge oppfinnelsen muliggjor en fordeling av fjæringen på to forholdsvis små og på en enkel måte fremstillbare gummi-metall-fjærelementer som er seriekoblet, hvorved man praktisk talt for ethvert driftstilfelle får en tilstrekkelig fjærvei. Gummi-metall-f jærelementene er lett deformerbare med kardangvirkning og danner: samtidig leddopphengninger for pendlene. Opphengingen av aksellagerhuset i strekkbolter virker som en klaringsfri elastisk lengdeforing og tverrforing av hjulsettene med til å begynne med små-returkrefter. Opphengingen byr båre på en liten hindring for hjul-settets frie sinusforlop. Derfor er sinusforlopets bolgelengde kort og induseringsfrekvensen hoy. Resonansområdet nås ved små kjorehas-

tigheter, hvor ennu også de dynamiske krefter er små. Ved hoyere hastigheter, altså etter passeringen av resonansområdet, har boggien et overkritisk svingningsbilde. I dette område vil man for dykking, nikking, vipping, slingring og svingning få en utstrakt isolering av kraft- og veiamplitudene, og man vil derfor ved store hastigheter få en meget rolig gang. Videre harakselopphengingens sidemykhet den

fordel at sidestot ved sporkranspåvirkning, f. eks. ved gjennomkjør-ing i penser, bare tilveiebringer små tverrakselerasjoner.

Ifolge oppfinnelsen kan strekkboltene ligge i et vertikalt kjoretoylengdeplan og danne en spiss vinkel med vertikalen. Strekk-boltenes skråstilling medforer en mer progressiv okende returkraft ved forskyvninger i kjøreretningen. Returkraften forblir uforandret liten ved små bevegelser. Den bedre progressivitet i fjærkarakteri-stikken i kjøreretningen forbedrer hjulforingen.

Ifolge oppfinnelsen kan de to gummi-metall-fjærelementer som $r innbyrdes forbundne ved hjelp av en strekkbolt, eller ett av disse

fjærelementer, bestå av flere etterhverandre eller parallellkoblede gummielementer. Etterhverandrekoblede gummielementer i hvert av de to gummi-metall-fjærelementer ved endene av strekkbolten tillater ut-forming av en meget myk fjær. Fjærene kan videre lettere tilpassas

plassforholdene i boggien. Ved parallellkoblede gummielementer i gummi-metall-fjærelementene er det mulig å oppta meget store laster på en plassbesparende måte, da belastningen fordeler seg på begge elementer.

Ved etterhverandrekoblede gummielementer ved én eller begge ender av strekkboltene, kan ifolge oppfinnelsen ett eller flere av disse gummielementer være utfort med mindre tverrsnitt og slik at det er utkoblet selv ved tomt kjoretoy, ved at de ytre metalldeler bringes til anslag, og således forst blir virksomt ved avlastet hjul! En slik anordning er særlig verdifull for godsvogner hvis tomvekt er relativt liten sammenlignet med totalvekten for fullt lastet vogn. Disse kjoretoy har en meget liten fjærvei ved tomkjoringen. Hjulene kan derfor lett 16pe opp på skinnen når det forefinnes dårlige skinner og således spore av. Det ifolge oppfinnelsen anordnede, forsjaltede my-kere fjærelement har allerede ved liten belastning en så stor fjærvei at det avlastede hjul selv ved en skinneforskyvning hviler kraftslutt-ende på skinnen, hvorved avsporinger forhindres seiv ved kjoririg på meget dårlige skinner. Ved belastet kjoretoy vil de ytre metalldeler i det forsjaltede fjærelement få anlegg, slik at fjærelementet kobles ut. Videre detaljer ved oppfinnelsen vil gå frem av fig. 1-5» Fig. 1 viser et sideriss av en fjæranordning ifolge oppfinnelsen, delvis i snitt. Fig. 2 viser et grunnriss av fjæranordningen i fig. 1, i

snitt etter linjen II - II.

Fig. 3 viser et grunnriss av en avfjæring med en annen

tverrsnittsform for-gummi-metall-elementene, i snitt som i fig. 2.

Fig. 4 og 5 viser snitt gjennom ytterligere utforelsesmu-ligheter for fjærelementene.

Aksiallagerhuset 1 er forsynt med stopte konsoller 2 hvori det på begge sider av akselen er symmetrisk anordnet koniske gumm-i-metall-fjærelementer 3* De indre metalldeler 4 er ved hjelp av strekkboltene 5 forbundet med de indre metalldeler 6 i respektive ytterligere speilbildelig symmetrisk anordnede koniske gummimetall-fjærelementer 7> hvis ytterdeler 8 er forbundet med kjoretoyrammen 10 ved hjelp av konsollene 9> som"vist i fig. 1 og 2.

På aksellagerhuset 11 i fig. 3 er konsollene 12 festet med symmetrisk anordning. I konsollene er det innsatt kileformede gummi-metall-f jærelementer , bestående av ytterplater 13, mellomplater 14 og den metalliske innerdel 15 samt de mellomliggende gummilag l6, 17. De kileformede fjærelementer er i tverrsnitt utfort med vinkelform. De kan også i grunnrisset være anordnet $ 0° dreiet, dersom man i lengderetningen vil oppnå en særlig stor fjærmykhet. Konsollene 18 er utfort som deler av kjoretoyrammen og tjener for befestigelse av det nedre gummi-metall-fjærelement.

I fig. 4 er de koniske gummi-metall-fjærelementer i begge ender av strekkbolten 19 utfort som to etterhverandrekoblede koniske ringer. F.jærelementene består av den indre koniske metalldel 20, mellomringen 21 og den ytre metalldel 22 samt de mellomliggende koniske gummielementer 23 og 24. For å beskytte det nedre gummi-metall-fjærelement mot tilsmussing er det anordnet en belg 25.

I fig. 5 er koniske gummielementer 26 og 27 innvulkanisert mellom den indre metalldel 28 og mellomringen 29 samt mellomringen 29 og ytterringen JO. Det indre koniske gummielement 27 er vesentlig mindre enn det ytre gummielement 26 og deformeres derfor sterkere. Det kobles ut såsnart anslagsskiven 31 blir liggende an mot den ovre kanten på mellomringen 29.

Claims (6)

1. "Akselavfjæring for kjoretoy, ved hvilken det symmetrisk på begge sider av aksellagerhuset er festet koniske eller kileformede skjær- og trykkpåk jente gummi-metall-f jærelementer Xs karakterisert ved at det i de indre metalldeler (4) i de koniske eller kileformede, med aksellageret fast forbundne gummi-metall-fjærelementer (3) er anordnet pendelaktig virkende strekkbolter (5), hvis nedre ,ender er lagret i de indre metalldeler (6) i respektive ytterligere speilbildesymmetrisk anordnede gummi-metall-fjærelementer (7), idet ytterdelene (8)' til de andre speilbildesymmetrisk anordnede gummi-metall-fjærelementer (7) er forbundet med kjoretoyrammen (10).

2. Akselavfjæring for kjoretoy ifolge krav 1, karakterisert ved at trekkboltene (5) ligger i et vertikalt lengde-plan for kjoretoyet og er skråttstilt med en spiss vinkel til vertikalen.

3. Akselavfjæring for kjoretoy ifolge krav 1 og 2, karakterisert ved at de ved hjelp av en strekkbolt innbyrdes forbundne gummi-metall-fjærelementer består av en gummidel av to gummidelen innvendig og utvendig omfattende metalldeler.

4. Akselavfjæring for kjoretoy ifolge krav 1-3«karakterisert ved at av de to, med en strekkbolt innbyrdes forbundne gummi-metall-fjærelementer (3, 7) består i det minste ett av flere avvekslende etterhverandrekoblede gummi- og metalldeler (20 - 24).

5. Akselavfjæring for kjoretoy ifolge krav 1-3»karakterisert ved at av de to, med en strekkbolt innbyrdes forbundne gummi-metall-fjærelementer (3, 7) består minst ett av flere parallellkoblede gummi-metall-deler (20 - 24).

6. Akselavfjæring for kjoretoy ifolge krav 1-5»karakterisert ved at ved etterhverandrekobling av flere gummielementer ved minst én ende av strekkbolten, er minst ett (27) av disse gummielementer utfort med mindre tverrsnitt slik at det utkob-les allerede ved tomt kjoretoy ved at en anleggsskive (31) får anslag mot de ytjfé metalldeler, og forst kommer til virkning ved avlastet hjul.