NO167565B - Fremgangsmaate for fremstilling av parylendimeren. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av parylendimeren, 2,2-paracyklofan. I henhold til et aspekt er oppfinnelsen rettet mot en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av 2,2-paracyklofan i relativt høye utbytter. I henhold til et annet aspekt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av parylendimeren ved Hofmann-eliminering av p-metylbenzyltrimetylammonium-hydroksid i nærvær av dimetylsulfoksid (DMSO) og visse reaksjonspromotere.

Parylen er et generisk uttrykk som anvendes på en klasse poly-p-xylylener som er avledet fra en dimer med strukturen:

Parylen er et inert, transparent, konformt belegg som har utmerkede barriereegenskaper og som kan benyttes ved relativt høye temperaturer. På grunn av evnen til å tilveiebringe tynne filmer og å være tilpassbar substrater av variert geometrisk form, er forbindelsen ideelt egnet for bruk som konformt belegg innen et vidt spektrum anvendelser, spesielt i elektronikkindustrien.

Imidlertid blir dimeren selv, hvorfra parylenbelegget fremstilles, fremstilt via pyrolyse av p-xylen eller Hofmann-eliminering av p-metylbenzyltrimetylammoniumhydroksid, og oppnås vanligvis i relativt lave utbytter. I henhold til dette er den totale prosess for anvendelse av parylen som konformt belegg kostbart og dette begrenser i vesentlig grad anvendelse der forbindelsen ellers skulle kunne benyttes.

Fremstillingen av p-xylylenpolymerer via forskjellige fremstillingsveier er angitt i patentlitteraturen. Således beskriver US-PS 2 719 131 en fremgangsmåte for fremstilling av poly-p-xylen der damper av p-xylen tole pyrolysert 1 nærvær av klorgass.

I GB-PS 650 947 ble polymerdannelse detektert på veggene av et kjølekammer efter at p-xylen var fordampet og pyrolysert.

I US-PS 3 149 175 angis en fremgangsmåte for fremstilling av di-para-xylylener i utbytter på 10 % og derover. Fremgangsmåten involverer pyrolysering av en blanding av damp og p-xylylen ved en temperatur mellom ca. 800 og 1000°C for derved å danne et fritt radikal og å kondensere det reaktive diradikal i et fluid medium.

I den senere tid beskriver US-PS 4 532 369 en fremgangsmåte for fremstilling av 2,2-paracyklofan med utgangspunkt i p-metylbenzyltrimetylammonium-hydroksid. Det antydes i patentet at kjente prosesser som forelå før den beskrevne oppfinnelsen kun ga lave utbytter eller at utgangsmaterialet ikke var lett tilgjengelig. Ved å bringe vandig p-metyl-benzyltrimetylammoriium-hydroksid i kontakt med natrium- eller kaliumhydroksid i nærvær av DMSO antyder patenthaverne at utbytter helt opp til 70 % ble oppnådd. Det ble også antydet i kolonne 1, linje 55 til 58, at de resulterende høye utbytter var overraskende fordi tilsetningen av andre sammenlignbare aprotiske oppløsningsmidler som dimetyl-formamid, N-metyl-pyrrolidon eller sulfolan, ikke hadde noen virkning.

En gjenstand for oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av dimeren som benyttes ved syntese av parylen. En annen gjenstand for oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av 2,2-paracyklofan. Ytterligere en gjenstand for oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av dimeren i relativt høye utbytter i motsetning til de kjente metoder. Nok en gjenstand for oppfinnelsen er å tilveiebringe en prosess som ér enkel og effektiv og som derved kan benyttes for å redusere de totale omkostninger ved fremstilling av 2,2-paracyklofan og forskjellige substituerte derivater derav. Nok en gjenstand for oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte som gjennomføres i nærvær av dimetylsulfoksid. Nok en gjenstand for oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av dimeren og som gir ennu høyere utbytter av den ønskede dimer ved å benytte dimetylsulfoksid i kombinasjon med en utvalgt klasse reaksjonspromotere. En annen gjenstand for oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny fremgangsmåte for fremstilling av dimeren, 2,2-paracyklofan, på mere effektiv måte og i større utbytter enn tidligere.

Disse og andre gjenstander for oppfinnelsen vil være åpenbare fra den følgende beskrivelse.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av 2,2-paracyklofan for bruk ved fremstilling av parylen, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter å bringe i kontakt en vandig oppløsning av p-metylbenzyltrimetylammoniumhalogenid med et alkaliehydroksyd i nærvær av dimetylsulfoksid og minst en reaksjonspromoter valgt blant:

a) en metylalkylenoksyeter med formelen:

der n er 1 til 18, og m er 0 eller 1 til 4; b) en kroneeter med fra 4 til 6 oksygenatomer og fra 12 til 18 karbonatomer;

derefter å gjennvinne 2,2-paracyklofan.

Mere spesielt angår oppfinnelsen en slik fremgangsmåte som karakteriseres ved at den omfatter å bringe i kontakt en vandig oppløsning av p-metylbenzyltriimetylammoniumklorid med et alkalihydroksid i nærvær ev et inert, vannublandbart organisk oppløsningsmiddel, dimetylsulfoksid, og:

a) en metylmetoksyetyleter med formelen:

der n har en verdi fra 1 til 18, og m er 0 eller 1 til 4,

og;

b)'er 1,4,7,10,13,16-heksaoxacyklooktadecan,

å gjenvinne 2,2-paracyklofan.

I henhold til det mest generelle aspekt er oppfinnelsen rettet mot en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av 2,2-paracyklofan for anvendelse ved fremstilling av parylen. Fremgangsmåten omfatter kontakt i vandig oppløsning mellom p-metylbenzyltrimetylammonium-hydroksid med natrium-eller kaliumhydroksid i nærvær av dimetylsulfoksid og der minst en reaksjonspromoter består av en kroneeter eller en metoksyalkoksyeter.

En mere detaljert forståelse av oppfinnelsen vil fremgå av tegningene der: Figur 1 er et diagram som viser utbytte av 2,2-paracyklofan mot tiden i en satsreaksjon i henhold til tidligere kjente prosesser der molforholdet DMSO : kvaternært ammoniumsalt varieres; Figur 2 er et diagram som angir vekt-56-andelen dimer som oppnås under anvendelse av dimetylsulfoksid alene og i kombinasjon med visse spesifikke reaksjonspromotere ifølge oppfinnelsen.

Kurve C ble oppnådd ved bruk av DMSO alene; kurve B ble oppnådd ved bruk av DMSO i kombinasjon med glymer; og kurve A ble oppnådd ved bruk av DMSO i kombinasjon med glymer og 18 krone 6. Det er klart fra tegningene at de høyere utbytter av den ønskede dimer også kan oppnås i kortere tidsrom når reaksjonspromoter anvendes i kombinasjon med DMSO.

Som angitt ovenfor tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en enkel og effektiv metode for fremstilling av parylendimeren i relativt høye utbytter og fra lett tilgjengelige utgangs-stoffer. I motsetning til læren ifølge det tidligere nevnte US-PS 4 532 369 i navnet Hartner ble det uventet og overraskende funnet at utbyttene av dimer på sågar over 70 H>, slik det der ble angitt, kan oppnås når en reaksjonspromoter som her definert, benyttes i forbindelse med dimetylsulfoksid .

Det er observert at, mens bruken av dimetylsulfoksid i Hofmann-elimineringsreaksjonen øket utbyttet av den ønskede dimer i forhold til det som er beskrevet i litteraturen, kunne utbyttet økes ytterligere hvis visse reaksjonspromotere også ble benyttet i reaksjonssystemet. Før Hartner patentet var kun små utbytteøkninger oppnåelig og derfor forble prosessomkostningene for høye og derfor var anvendelsen av konforme parylenbelegg begrenset til fremstilling av relativt kostbare gjenstander. Selv med fordelen ifølge H&rtner-prosessen kunne prosessen ennå ikke utvides til belegg av mindre kostbare gjenstander på grunn av de lange reaksjons-tider som var nødvendige for å fremstille dimeren. Hovedsakelig var bruken av parylen begrenset til militære formål eller anvendelser i elektronikkindustrien der omkostningene for sluttproduktet kunne rettferdiggjøre bruken av den kostbare beleggningsprosess.

Reaksjonspromoterene som ble benyttet ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er de som, når de benyttes med dimetyl-sulfooksld, fremmer Hofmann-elimineringsreaksjonen for derved å skifte likevekten i reaksjonen for å begunstige dannelse av dimeren i motsetning til den konkurrerende reaksjon som favoriserer polymerdannelse. Den nøyaktige mekanisme ved hjelp av hvilken reaksjonspromoteren arbeider er ikke helt tydelig men det antas at nærværet av promoteren spiller en viktig del ved å fremme reaksjonen til dimerdannelse i og med en forsinkelse av reaksjonen at den således dannede dimer, nemelig polymerisering til parylen.

Det er funnet at et begrenset antall spesifikke reaksjonspromotere er egnet for bruk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og at slike promotere må benyttes i en spesifikk kombinasjon hvis økede utbytter av dimeren skal kunne oppnås.

Reaksjonspromoterene som er funnet egnet for å optimalisere j utbytte av dimer ved oppfinnelsens fremgangsmåte kan klassifiseres i to forskjellige kategorier.

Den første klasse forbindelse som kan benyttes som reaksjonspromotere ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er krone-eterene. Disse er cykliske etere består av karbon, oksygen og hydrogen. I praksis kan kroneetere inneholdende fra 4 til 6 oksygenatomer og fra 2 til 18 karbonatomer benyttes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Spesielt foretrukket er 18 krone 6.

Illustrerende kroneetere som er egnet for bruk ifølge oppfinnelsen er etere som 12 krone 4 (1,4,7,10-tetraoxa-cyklododekan), 15 krone 5 (1,4,7,10,13-pentaoxacyklopentade-kan), 18 krone 6 (1,4,7,10,13,16-heksaoxacyklooktadekan), ; benzd-15 krone 5, bls(benzo 15 krone 5)metyl]pimelat, bis[(12 krone 4) 2-ylmetyl]2-dodecyl-2metyl malonat, dibenzo 18 krone 6, dibenzo 24 krone 6, dicykloheksan 18 krone 6, dicykloheksan 18 krone 6, og dicykloheksan 24 krone 8 og lignende.

Den andre klasse reaksjonspromotere som er egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen er alkoksyalkyl- og polyalkyl-enoksyalkyletere. Disse forbindelser kalles enkelte ganger "glymer" spesielt når eteren er avsluttet med en metoksy-gruppe og omfatter diglymene og tetraglymene.

Illustrerende forbindelser innenfor denne klasse er blant annet metylmetoksyetyleterene med formelen:

der n har en verdi fra 1 til 18, fortrinnsvis 2 til 4, og m er 0 eller 1 til 4.

I praksis blir fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen gjennomført under betingelser egnet for Hofmann-eliminering og der dannelsen av dimeren favoriseres I forhold til dannelsen av det polymeriserte produkt, for eksempel parylen. Det er funnet at de beste resultater oppnås når reaksjonen gjennom-føres i et tofasesystem bestående av vann og en organisk fase. Utgangsmaterialet, det vil si p-metylbenzyltrimetylammoniumhydroksid, er fortrinnsvis oppløselig i den vandige fase mens dimeren fortrinnsvis er oppløselig i den organiske fase. Enhver uønsket polymerdannelse skjer vanligvis ved grenseflaten mellom de to faser. Derfor er det bestandig en uønsket konkurrerende reaksjon for polymerdannelse.

Reaksjonen som antydet gjennomføres i en vandig fase og i en organisk fase. Den organiske fase er en der dimeren er oppløselig og der utgangs-p-metylbenzyltrimetylammonium-hydroksid i stor grad er oppløselig. Et vidt spektrum organiske stoffer kan benyttes som organisk medium og omfatter forbindelser som benzen, toluen, xylener som para-xylener, orto-xylener, meta-xylen, heksan, oktan, metylenklorid og lignende.

Det skal påpekes at for å oppnå optimale utbytter av den ønskede dimer på konsistent basis bør molforholdet mellom komponentene i reaksjonsblandingen ligge innenfor visse spesifikke områder som antydet nedenfor: a) molforholdet alkalisk hydroksid: kvaternært ammoniumsalt bør ligge innen området 2:1 til 20:1 og fortrinnsvis 2:1 til 12:1; b) molforholdet dimetylsulfoksid: kvaternært ammoniumsalt bør ligge innen området 2:1 til 30:1 og fortrinnsvis 8:1 til 20:1; c) molforholdet vann: kvaternært salt bør ligge innen området 20:1 til 70:1 og fortrinnsvis 40:1 til 50:1; d) molfroholdet organisk oppløsningsmiddel: kvaternært ammoniumsalt er ikke nødvendigvis kritisk, men gode resultater oppnås når molforholdet oppløsningsmiddel: kvaternært salt ligger innen området 10:1 til 80:1 og helst 20:1 til 60:1; e) molforholdet total reaksjonspromoter: kvaternært salt bør ligge innen området 20:1 til 1:1. I praksis er det

observert at når reaksjonspromoteren er et glym bør den være til stede i et forhold innen området 4:1 til 8:1. Molforholdet for 18 krone 6: kvaternært salt bør ligge innen området 3:1 til 1:1.

Som nevnt tidligere ble det uventet og overraskende funnet at ved å anvende reaksjonspromotere i forbindelse med dimetyl-sulfooksid kunne markert økede utbytter av dimer oppnås mens polymerdannelsen minimaliseres.

For å oppnå optimale utbytter av den ønskede dimer er valget av reaksjonspromotere som benyttes, viktig. Det er observert at minst en av promoterene som benyttes i kombinasjon med DMSO må være et glym for derved å gi de høyeste utbytter på kortest tid. Som antydet i figur 2 viser kurve B som er en kombinasjon av DMSO og et glym, større utbytte enn DMSO alene. Når en annen reaksjonspromoter tilsettes til kombi-nasjonen, slik som en kroneeter som i kurve A, oppnås de maksimale utbytter.

I praksis er det observert at konsentrasjonen av dimetylsulfoksid er viktig og ikke utgangskonfIgurasjonen. I motsetning til kjent teknikk kan således alle komponenter ifølge oppfinnelsen tilsettes sammen på en gang og Ingen behøver å tilsettes dråpevis. Dette kan være en stor besparelse på tl^ssiden i forhold til den prosess som er beskrevet i Hartner-patentet. Det er også helt klart fra figur 1 at molforholdet DMSO : kvaternært salt er viktig hvis optimale resultater skal oppnås. I tillegg er det fastslått at DMSO i nærvær av vann og soda kan dekomponere ved høye temperaturer og således er det foretrukket å benytte mindre mengder DMSO når reaksjonspromoterene ifølge oppfinnelsen benyttes.

Ved den aktuelle gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir blandingen omrørt for å sikre grundig blanding av organisk og uorganisk fase. Derefter separeres fasene og dimeren gjennvinnes fra den organiske fase og renses i henhold til kjente teknikker.

Som antydet ovenfor blir fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis gjennomført ved en temperatur mellom ca. 50 og 130° C helst mellom 90 og 120" C. Temperaturer over og under dette området kan benyttes men er mindre foretrukket.

Trykket er ikke kritisk og reaksjonen kan gjennomføres ved atmosfærisk, over- eller underatmosfærisk trykk.

P-metylbenzyltrimetylammonlumhydroksid er en velkjent forbindelse og er angitt i litteraturen. Hvis ønskelig kan den fremstilles in situ ved omsetning av en base av det tilsvarende kvaternære ammoniumsalt som halogenidet.

Som også antydet ga den tidligere kjente prosess relativt lave utbytter av den ønskede dimer, hovedsakelig på grunn av konkurrerende reaksjoner som resulterte i relativt store mengder polymerdannelse. Derfor var inntil Hartner-prosessen som beskrevet ovenfor forsøkene på å øke utbyttet av dimeren hovedsakelig mislykket eller kun betinget vellykket.

På grunn av vanskeligheten med henblikk på å finne en aksepterbar prosess for fremstilling av dimerer har det til 1 dag kun vært mulig å oppnå mindre økninger i utbyttet av den ønskede dimer. I mange tilfeller der høye utbytter er indikert i litteraturen, har det ikke vært mulig å reprodu-sere disse med den konsistensgrad som er nødvendig for en effektiv kommersiell operasjon. Som videre antydet ovenfor er DMSO kjent å dekomponere ved høye temperaturer og forsøk på å øke utbyttene av dimeren ved å øke konsentrasjonen av DMSO er funnet utilfredstillende.

Som antydet ovenfor er parylen et utmerket inert, transparent konformt belegg som på grunn av de uvanlige egenskaper viser seg spesielt egnet for et vidt spektrum anvendelser, spesielt i elektronikkindustrien. Metoder for påføring av beleggene ut fra dimeren samt utstyret for å gjennomføre slik anvendelse er velkjent og kommersielt tilgjenngelig.

De følgende eksempler skal illustrere foretrukne utførelses-former.

EKSEMPEL 1:

FREMSTILLING AV PARACYKLOFAN VED BRUK AV DMSO.

En blanding av 509.2 g p-xylen, 20.3 g KOH i 20.3 ml vann, 12.35 g p-meylbenzyltrImetylammoniumklorid i 8.95 ml av vann, og 50.4 g DMSO ble chargert til en 1-liters glassreaktor utstyrt med rørverk og kondensator. Nitrogen blåses langsomt gjennom systemet. Oppløsningen oppvarmes til 90<0>C i løpet av en time. Omrøringen fortsettes i 40-50 timer ved 90-91°C over hele reaksjonen. Reaktorprøver tas og man måler 2,2-paracyklofan-konsentrasjonen i reaktoren ved gass-kromatografiske dampfaseanalyse. Produktutbyttene beregnes også basert på GC-analysen. De oppnådde resultater er vist i tabell I:

EKSEMPEL 2

FREMSTILLING AV PARACYKLOFAN MED DMSO OG GLYMER

Prosessen i eksempel 1 gjenntas bortsett fra at en blanding av 402.3 g p-xylen, 20.3 g KOH i 20.3 ml vann. 12.35 g p-metylbenzyltrimetylammoniumklorid i 8.95 ml vann, 50.4 g DMSO, 51.8 g tetraglym og 50.1 g diglym ble benyttet. Utbyttene oppnås ved å måle 2,2-paracyklofan Innholdet 1 resten ved GC-analyse. Resultatene som oppnås vises i tabell

II:

EKSEMPEL 3

FREMSTILLING AV PARACYKLOFAN MED DMSO. GLYMER

OG KRONEETER.

Fremgangsmåten ifølge eksempel 2 gjentas bortsett at 10.1 gram 18 krone 6 tilsettes til reaksjonsblåndingen.

Utbyttene oppnås ved å måle 2,2-paracyklofanlnnholdet i resten ved GC-analyse.

Resultatene er vist i tabell III:

EKSEMPEL 4

FREMSTILLING AV PARACYKLOFAN VED BRUK AV DMSO.

En blanding av 457.7 g p-xylen, 32.32 g NaOH 1 48.48 ml av vann, 29.0 g p-metylbenzyltrimetylammoniumklorid i 18.1 ml av vann og 118.5 g DMSO chargeres til en 1-liters rustfri stålreaktor utstyrt med rørverk. Nitrogen benyttes for å regulere reaksjonstrykket til 241,3 x 10<3> Pa i det opp-løsningen oppvarmes til 120°C i løpet av en time. Omrøringen fortsettes i 10-19 timer ved 120-121°C under reaksjons-studiet. Reaktorprøvene tas og måles med henblikk på 2,2-paracyklofan-konsentrasjonen 1 reaktoren ved hjelp av gasskromatografi. Resultatene er vist i tabell IV:

EKSEMPEL 5

FREMSTILLING AV PARACYKLOFAN VED BRUK AV DMSO.

En blanding av 539 g p-xylen, 33.6 g NaOH i 50.4 ml vann, 24.9 g p-metylbenzyltrimetylammoniumklorid i 18.01 ml vann og 21.7 g av DMSO chargeres til en 1-liters rustfri stålreaktor med rørverk. Nitrogen benyttes for å regulere reaksjonstrykket til 241,3 x IO<3> Pa hvorved oppløsningen oppvarmes til 120°C i en time. Omrøringen fortsettes i 10-19 timer ved 120-121°C. Reaksjonsprøver tas og måles med henblikk på 2,2 paracyklofan-konsentrasjonen i reaktoren ved GC-analyse. Resultatene er vist i tabell V:

EKSEMPEL 6:

FREMSTILLING AV PARACYKLOFAN VED BRUK AV DMSO.

En blanding av 490.2 g p-xylen, 32.8 g NaOH i 49.2 ml vann, 24.94 g p-metylbenzyltrimetylammoniumklorld i 18.06 ml vann og 64.8 g DMSO chageres til en 1-liters rustfri stålreaktor med rørverk. Nitrogen benyttes for å regulere reaksjonstrykket til 241,3 x IO<3> Pa hvorved oppløsningen oppvarmes til 120"C i en time. Omrøringen fortsettes i 10-19 timer ved 120-121°C. Reaksjonsprøver tas og måles med henblikk på 2,2-paracyklofan-konsentrasjonen i reaktoren ved GC-analyse. Resultatene er vist i tabell VI:

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av 2,2-paracyklofan for bruk ved fremstilling av parylen, karakterisert ved at den omfatter å bringe i kontakt den vandige oppløsning av p-metylbenzyltrimetylammoniumhalogenid med et alkalihydroksyd i nærvær av dimetylsulfoksid og minst en reaksjonspromoter valgt blant: a) en metylalkylenoksyeter med formelen: der n er 1 til 18, og m er 0 eller 1 til 4; b) en kroneeter med fra 4 til 6 oksygenatomer og fra 12 til 18 karbonatomer; derefter å gjennvinne 2,2-paracyklofan.

2. Fremgangsmåte Ifølge krav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten gjennomføres i nærvær av et inert vannublandbart organisk oppløsningsmiddel.

3- Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man som oppløsningsmiddel anvender benzen, toluen, paraxylen, orto-xylen, meta-xylen, heksan, oktan, og metylenklorid.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som kroneeter anvender 1,4,7,10,13,16-heksaoksacyklooktadecan.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som metoksyalkylenoksyeter anvender diglym.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at man som diglym anvender 2-metoksyetyleter.

7. Fremgangsmåte Ifølge krav 1, karakterisert ved at man som metoksyalkoksyeter anvender et tetraglym.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at man som tetraglym anvender 2-butoksyetyleter.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som hydroksid anvender natriumhydroksid.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som hydroksid anvender kaliumhydroksid.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av 2,2-paracyklofan, karakterisert ved at den omfatter å bringe i kontakt en vandig oppløsning av p-metylbenzyltriimetylammoniumklorid med et alkalihydroksid i nærvær av et inert, vannublandbart organisk oppløsningsmiddel, dimetylsulfoksid, og: a) en metylmetoksyetyleter med formelen: der n har en verdi fra 1 til 18, og m er 0 eller 1 til 4, og; b) 1,4,7,10,13,16-heksaoxacyklooktadecan, og derefter gjennvinner 2,2-paracyklofan.

12. Fremgangsmåte Ifølge krav 11, karakterisert ved at man som alkalisk hydroksid anvender natrium- eller kaliumhydroksid.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at man som organisk oppløsningsmiddel anvender xylen.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at man som meylmetoksyetylter anvender diglym.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at man som digylm anvender 2-metoksyetyleter.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at man som metylmetoksyetyleter anvender tetraglym.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at man som tetraglym anvender 2-butoxyetyleter.