NO167506B - Fremgangsmaate og anordning for aa mate en med tynt bindemiddel impregnert, uherdet primaer bane av mineralull paa en mottagende transportoer. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å mate en med tynt bindemiddel impregnert, uherdet mineralullbane på en mottagende transportør og en anordning for å utføre fremgangsmåten som angitt i ingressen av patentkravene 1 og 5.

Ved fremstilling av mineralullplater er det vesentlig å oppnå et produkt som er så jevnt og homogent som mulig, hvilket gir en høyere isolasjonsevne. Dessuten bør den være så elastisk som mulig ved lav tetthet, hvilket krever at fibrene strekkes hovedsakelig i platens plan. På grunn av elastisiteten kan platen komprimeres for pakkings- og transporttrinnet.

For å oppnå dette blir en tynn primærbane, hvis basisvekt varierer i området av 110 til 450 g/m<2>, fortrinnsvis 100 til 200 g/m<2>, oppsamlet på en oppsamlende transportør umiddelbart etter dehydreringen. Desto tynnere prlmsrbanen er, desto bedre blir kvaliteten av det ferdige produktet. For å holde kapasiteten på det ønskede nivået mens man frembringer en tynn primærbane, må hastigheten av primærbanen samt den for dens transportinnretninger være høy. Normalt er primærbanens hastighet over 100 m/min., men ettersom imidlertid basis-vekten for primærbanen kun er i området av 100 til 200 g/m<2>, kreves en ennu høyere hastighet for å holde kapasiteten på det ønskede nivået.

Forskjellige fremgangsmåter for å folde mineralullbaner er beskrevet blant annet i US patent nr. 2.450.916 fra 1948 og det noe yngre GB patent nr. 772.628. Disse er senere blitt komplettert med fremgangsmåter for å folde primærbanen ved hjelp av pendeltransportører.

Når pendeltransportører anvendes for utmatning av primærbanen, er det kritisk at hastigheten av utmatningsenden er omtrentlig den samme som den for primærbanen, for å unngå folding eller strekking av banen ved utmatningsøyeblikket. Inntil nå har pendelmekanismen vanligvis omfattet en operasjon, hvor ytterposisjonene har vært høyest over den mottagende transportøren, og det nedre dødpunktet har vært nærmest den mottagende transportøren. For å oppnå den ønskede kapasitet med de tynne primærbanene, bør utmatnlngstakten for pendeltransportørene øke, men dette er imidlertid ikke mulig med kjente anordninger. Faktisk vil en pendeltransportør som har høy hastighet og utmater en lett bane og har en høy pendelfrekvens, gi en unøyaktig legging av primærbanen. En pendeltransportør som drives på en kjent måte ved hjelp av en forbindelsesstang og som oscillerer langs en slrkelbue, gir en hastighet til utmatningsenden av transportøren som er maksimal når pendelen er i den sentrale posisjon og avtar sinusformet til null i ytterposisjonen, hvorfra en sinusakselerasjon opptrer på ny. Utmatningsenden fra en slik pendeltransportør må, i sin nederste posisjon være anbragt omtrentlig 0,2 ganger utmatningsbredden, som normalt er 2 m, over den utmatede ullbanen, for å tillate at primærbanen skal avsettes i et jevnt lag på den mottagende transportøren uten å bli strukket. Med distansen mellom pendelen og den mottagende transportør så lang som inntil 40 cm eller mer vil den utmatede banen få ujevne kanter. Med utmatningstakt lik 130 m/min., vil uregelmessigheten på sekundærbanen som dannes bli ca. +/- 556 av den utmatede bredden. Dette betegner at sekundærbanen må gis en tilsvarende større bredde for å oppnå en feilfri bane av den ønskede bredde, ettersom det uønskede materialet må avsluttes. Dette betyr et stort tap av materiale.

Pendelutmatningsmekanismer, hvor foldingsprosessen utføres ved kontinuerlig å utmate primærbanen ved en konstant høyde over støtten, ved en konstant høyde, er også kjent. Et leddforbindelsessystem for å opprettholde utmatningsenden av pendelmekanismen på en konstant høyde over den mottagende transportøren er tilveiebragt, og til og fra bevegelsen oppnås ved hjelp av en kjede-/forbindelsesstangmekanisme. Hastighetsprofilen av den oscillerende bevegelse har en konstant-hastighetsperiode i midten og en sinusformet retardasjons- og akselerasjonsfase i hver endeposlsjon. Pendelen må hurtig retarderes og akselereres i ende-posisjonene for at pendelbevegelsen skal tilsvare den utmatede mengde av primærbanen pr. tidsenhet, hvilket skaper store deformasjoner i de mekaniske konstruksjonene. Følgelig er mekanismen på passende måte kun på utmatnlngstakter under ca. 100 m/min.

En annen ulempe med pendelmekanismer som har en høy pende1frekvens, dannes av de sterke strømninger av luft som frembringes ved den hurtige frem og tilbakebevegelse av en pendelmekanisme som har en stor overflate. Luftstrømningene hemmer avsetningen av den tynne primærbanen på leiet.

Tidligere kjent er således pendelmekanismer for å mate tynne primærbaner i overlappende lag på en mottagende transportør. Imidlertid byr de alle på vesentlige ulemper; kantene er ujevne, hvilket bevirker stort tap av materiale, hastighetene er for lave for å oppfylle kapasitetskravene, retardasjons og akselerasjonskreftene er sterke, hvilket bevirker stor mekanisk påkjenning i konstruksjonene; problemet med luftstrømning bringer avsetningen av primærbanen i fare.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å redusere eller fullstendig å eliminere disse ulemper, og særlig å oppnå en nøyaktig utlegging med jevne kanter og med en bane som har høy homogenitet. Dette er blitt oppnådd ved å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning hvorav hovedkjennetegnene fremgår av kravene 1 og 5. I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen blir et tidligere kjent drivsystem anvendt, hvilket gir til den oscillerende pendeltransportøren, benevnt pendel fra nå, av, en konstant bevegelsestakt i midten av bevegelsen og en sinusformet avtagende, henholdsvis økende hastighet i ytterposisjonene av pendelbevegelsen. Perioden som har kontant hastighet kan være i området av 30 til 60# av hele pendel svinget. Den konstante hastigheten av pendelen i det sentrale området er lik fullstendig eller nærmest fullstendig utmatningstakten for primærbanene. Dette setter pendelen i stand til å bli anbragt nærmere den mottagende overflaten, ca. halvparten av den distanse som tillates av konvensjonelt veldrev, hvorved betydelig bedre sikres avsetningen og fikseringen av primærbanen på den mottagende transportøren.

I områder utenfor fasen som har en konstant hastighet drives pendelen med en sinusformet avtagende, henholdsvis økende takt, mens pendelen følger sin pendelbevegelse. Minst under del av bevegelsen på en avtagende henholdsvis økende takt i ytterposisjonene av pendelsvinget er pendelens utmatningsende anordnet til å stige i sluttfasen av pendelbevegelsen og å synke i begynnelsesfasen. På grunn av endringen av pendelens høyde i retardasjons-, henholdsvis akselerasjonsfasen, blir potensiell energi lagret henholdsvis uttømt, hvilket medfører mindre påkjenningskrefter på mekanismen enn de som frembriges når utmatningsenden av pendelen beskriver en horisontal bane over hele pendelsvinget.

Pendelbevegelsen, som består av en sentral del som har en konstant hastighet og to ytterdeler som har retarderende og akselererende hastigheter blir på passende måte frembragt ved hjelp av en endeløs drivkjede som løper over to koplanare, innbyrdes adskilte kjedehjul, idet en forbindelsesstang forbinder pendelen med en bærer på drivkjeden. Senter-distansen for kjedehjulene tilsvarer delen av pendelbevegelsen som har en konstant hastighet og halvparten av hvert hjuls omkrets tilsvarer pendelbevegelsen som har retarderende og akselererende hastighet.

Pendelbevegelsen som består av en sentral del som har konstant hastighet og to ytterdeler som har retarderende og akselererende hastighet, kan også frembringes ved hjelp av en såkalt Ferguson-utveksling, hvor .dreiebevegelsen overføres ved hjelp av elliptiske tannhjul.

Utmatningsenden av pendelen kan ledes til å bevege seg langs forskjellig formede baner i løpet av pendelbevegelsen. Den mest enkle utførelsesform er en buet bane, hvor pendelen svinger rundt et stasjonært lagringspunkt. I en slik utførelsesform opererer pendelen med stor nøyaktighet med utmatningstakter lik ca. 200 m/min. Dette tillates ved det faktum at pendelens utmatningsende kan treffe meget nær den mottagende transportøren og nærmest dertil ved midtpunktet av det totale svinget, hvorved den utmatede primærbanen umiddelbart kan fikseres i den underliggende utmatede ullbanen og således forblir uforstyrret av luftstrømningene som bevirkes av pendelbevegelsen. I ytterposisjonene av pendelbevegelsen stiger den nedre enden av pendelen ca. 0,1 ganger utmatningsbredden, dvs. ca. 20 cm med en utmatningsbredde lik 200 cm, hvilket medfører en mer nøyaktig posisjon for kantfoldingen, på grunn av den mindre foldingssløyfen av ullbanen. En annen fordel med denne utførelsesform er at pendelen kan være relativt kort, ca. 0,7 til 1,0 ganger den utmatede bredde, dvs. ca. 140 til 200 cm, som medfører lavere massetreghetsmomenter og mindre påkjenninger i drivlnnret-ningen. Luftstrømningsforstyrrelsene blir også redusert ved en kortere pendel.

I denne utførelsesform kan pendelen justeres til å treffe ved sitt nærmeste punkt kun 5 til 10 cm over den mottagende transportøren og således å fiksere praktisk talt umiddelbart den utmatede banen i det sentrale området av føringsbanen. Dette resulterer i en ullbane som har meget jevne kanter. Ved en konstant hastighet over ca. 505° av den utmatede bredde, som er 200 cm, og et maksimalt pendelsvlng lik 8056 og en pendel lengde av ca. 7596 av utmatningsbredden, dvs. 150 cm, stiger pendelen ca. 1296, dvs. ca. 24 cm i ytterposisjonene.

En annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er den hvor pendelen og dens utmatningsende er bevirket til å bevege seg horisontalt med en konstant høyde over den mottagende transportøren i den sentrale sonen av pendelsvinget og å stige over dette i de ytterste posisjonene.

Den stigende bevegelsen kan startes ved et hvilket som helst punkt etter midtpunktet av pendelbevegelsen, men i det minste under retardasjonsfasen av pendelbevegelsen, hvorved tillates for primærbanen, som utmates fra utmatningsenden med en konstant takt, tilstrekkelig plass under utmatningsenden som så beveger seg med en lavere takt enn utmatnlngstakten for primærbanen. Den stigende bevegelsen starter tidligst umiddelbart etter pendelbevegelsens midtpunkt, idet pendelen og dens utmatningsende så beskriver en kontinuerlig buet linje, eller senest ved et slikt punkt før ytterposisjonen av pendelsvinget, at nok plass tillates å bli dannet under den stigende pendelen til at den akkumulerende sløyfen setter seg under kontroll og danner en jevn kant under den motsatte bevegelsen.

Den bevegelsesbane som beskrives av utmatningsenden kan være en lineært stigende, sirkulær, progressivt buet linje eller forskjellige kombinasjoner av disse.

Ved hjelp av forskjellige føringsinnretninger blir pendelen eller dens utmatningsende tvunget til å avvike fra den naturlige pendelbevegelsen som har en sirkulær utmatnings-bane. Fra det øyeblikk hvor det er et avvik fra den naturlige bevegelsen, må de oscillerende punkter for pendelen være vertikalt bevegelige eller svingeradiusen av utmatningsenden være variabel.

Ettersom en utmatningsbevegelsebane som består av en hovedsakelig horisontal sentral del og en buet endedel er ønskelig, kan en arm som er montert på lageret i pendelen eksempelvis omfatte en nedre ende som er dreibart montert på lagret utenfor pendelen, hvorved pendelen tvinges til å beskrive en i alt vesentlig horisontal bevegelsesbane. Under denne del av bevegelsen vil det oscillerende punktet for pendelen synke/stige. , Det oscillerende punktet er blitt anbragt for derved å nå en stopp eller ellers å stoppe i posisjonen hvor pendelen skal gå inn i en stigende bevegelse i den ytterste sonen av pendelsvinget, henholdsvis synkende bevegelse i den samme sonen under den motsatte bevegelsen. Opphengningen av armen på lageret i pendelen er anbragt for derved å sette pendelen i stand til å oscillere med hensyn til armen ved dette trinn, f.eks. ved hjelp av gaffellagre. En fjær kan på passende måte anbringes mellom forbindelses-stavens topp av pendelen og den arm som leder høydeposisjonen av pendelen, hvorved akselerasjons- og retardasjonskreftene delvis utbalanseres i pendelens ytterposisjoner.

Pendelens bevegelse kan også ledes eksempelvis av en fast leder som er anbragt symmetrisk relativt den sentrale aksen langs hvilken et hjul som er montert på lageret i pendelen eller et glldelegeme er anbragt til å bevege seg. Bevegelsesbanen for utmatningsenden vil så tilsvare formen av lederen. Høyden av lederen over utmatningsenden bestemmes av optimaliseringen av geometri og massekrefter.

Pendelens oscillerende punkt kan alternativt være stasjonært mens utmatningsenden er radielt bevegelig i forhold til det oscillerende punktet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i detalj nedenfor som et antall av foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen og med referanse til de vedlagte figurer, hvor: Figur 1 angir en skjematisk fremstilling av pendelbevegelsen for to foretrukne utførelsesformer; bevegelsen av pendelen med en konstant hastighet og deretter med en retardert og en akselerert hastighet, mens utmatningsenden av pendelen beskriver en sirkulær bane (tilfelle A), henholdsvis bevegelsen av pendelen med en konstant hastighet og deretter med en retardert og en akselerert hastighet mens utmatningsenden under den konstante hastighetsfasen beveger seg med en konstant høyde over den mottagende transportøren og under retardasjons- hhhv. akselerasjonsfasen beveger seg langs en buet bevegelsesbane (tilfelle B), Figur 2 viser en foretrukket utførelsesform av pendelen innbefattende den tilhørende drivinnretning og pendelen vist i tre forskjellige posisjoner, og Figur 3 viser en annen foretrukket utførelsesform av pendelen innbefattende den tilhørende drivinnretning og viser pendelen i tre forskjellige posisjoner.

I figur 1 viser den høyre siden av figuren tilfellet (A), hvor pendelen både under perioden med en konstant hastighet og perioden med en retardert og en akselerert hastighet oscillerer rundt punktet P, som er stasjonært i dette tilfellet, og utmatningsenden beskriver en sirkulær bue. Pendelen drives av ledeinnretningen D ved hjelp av en kjede som har en konstant hastighet. En forbindelsesstav V er montert på lageret på en bærer til drivkjeden ved punktet T Dg til pendelmekanismen ved punktet K^. I drivkjeden er punktene 1 til 12 blitt markert, hvorved punktene 1 og 7 angir den sentrale posisjonen av pendelen, punktene 4 og 10 pendelens ytterposisjoner, og punktene 12 og 2, henholdsvis 6 og 8 grensene for det området som har en konstant hastighet. Når punktet T på forbindelsesstangen er i posisjon 1, er pendelen opphengt fra oscillerings-punktet P og posisjonen av utmatningsenden er angitt med tallet 1 (A). Fra 1 til 2 beveger forbindelsesstangen seg med en konstant hastighet og utmatningsenden beskriver en sirkulær bue, ettersom oscillerings-punktet P er stasjonært. Fra 2 til 4 beveger pendelen seg med retardasjon, endrer bevegelsesretningen ved punktet 4 og fra 4 til 6 med akselerasjon, og fra 6 til 7 med en konstant hastighet, mens utmatningsenden beskriver en stigende hhv. synkende sirkulær bue. Avhengig av posisjonen av festepunktet K^ på pendelen m.ed hensyn til drivinn-retningen D, oppnås mer eller mindre geometrisk asymmetri, dvs. punktene 3 og 5, henholdsvis 2 og 6 avviker noe fra hverandre, hvilket fremgår av skissen. Pendelen stiger i ytterposisjonen 4 ca. 24 cm, hvilket også fremgår av den figur som er tegnet i målestokk 1:10, og danner en kontrollert sløyfe for primærbanen ved vendepunktet. På grunn av den mindre distansen mellom utmatningsenden og den mottagende transportøren S^, og synkroniseringen mellom utmatningstakten og den oscillerende takten for utmatningsenden, blir den utmatede primærbanen hurtig fiksert til leiet, hvilket også fremgår av skissen. Pendelbevegelsen fra punktet 7-1 er det omvendte bildet av bevegelsen mellom punktene 1 og 7, men er dog ikke vist.

Den venstre siden av figur 1 viser tilfellet (B) hvor utmatningsenden for pendelen under perioden med konstant hastighet beveger seg i en konstant høyde over den mottagende transportøren Sg, og under perioden med retardert og akselerert bevegelse beveger seg langs en sirkulær bevegelsebane. I den sentrale posisjonen for pendelen, punkt 7, er det oscillerende punkt for pendelen ved P', men synker til punktet P under drivbevegelsen opp til punkt 8, hvorved utmatningsenden beveger seg langs en horisontal linje. I figuren vises ingen anordning for å styre pendelens oscillerende punkt fra P til P' under bevegelsen fra punkt 7 til punkt 8. Under reatardasjonsfasen fra punkt 8 til 10 og akselerasjonsfase fra punkt 10 til 12, holdes oscillerings-punktet P stasjonært og utmatningsenden beskriver en sirkulær bue. Slik det fremgår av figuren er den mottagende trans-portøren Sg plassert høyere enn i tilfellet A, på grunn av at oscilleringspunktet for pendelen er høyere anbragt i den sentrale posisjonen i tilfellet B.

Pendelen stiger i sin ytterposisjon ca. 16 cm, hvilket fremgår av figuren. Sløyfedannelsen er godt kontrollert også i dette tilfellet på grunn av den korte distansen for primærbanen til leiet, særlig over distansene 7-8 og 12-1 og til synkroniseringen mellom utmatningstakten og den oscillerende takten for utmatningsenden over disse distanser.

For å bevirke utmatningsenden av pendelen til å begge seg horisontalt under en hoveddel, i de viste tilfeller drøyt 5056 av pendelsvinget, hvorved oscillasjonspunktet må bevege seg fra P' til P, kreves spesielle tiltak. To foretrukne utførelsesformer av slike løsninger er vist i figurene 2 og 3.

Figurene 2 og 3 viser pendeldelen av en maskin for å produsere mineralullbane og de tilhørende drivmekanismer. Den mottagende transportøren for primærbanen er markert med 1, den tilhørende pendeltransportøren med 2, de to motstående transportører med 2a og 2b og de ledende valser 1 utmatningsenden med 3a og 3b. Den mottagende transportøren er blitt markert med 4, drivmekanismen med 5, de to hjulene i drivmekanismen med 5a og 5b og forbindelsesstangen eller veivanordningen med 6. Delene 1 til 6 har innbyrdes tilsvarighet i figurene 2 og 3 og er således blitt markert med de samme henvisningstall.

I figur 2 er det hjul som fører pendelbevegelsen i en ledeinnretning blitt markert med 7, og aksen for hjulet som er fiksert på pendeltransportøren er angitt med 7a. Lederen langs hvilken hjulet 7 er blitt anbragt til å løpe og som bestemmer bevegelsesbanen for utmatningsenden er blitt markert med 9. Pendeltransportørens utmatningsende er blitt markert med 10-.

Under fremstilling av en mineralullbane, blir primærbanen utmatet for den mottagende transportør 1 og løper ytterligere mellom transportørene 2a og 2b inn i pendelmekanismen 2, og utmates ved utmatningsenden 10. Pendelen svinger til og fra mens primærbanen utmates mellom føringsvaisene 3a og 3b. Under forbindelsesstangens bevegelse mellom drivhjulene 5a og 5b, distansen bj, har hjulet 7 en konstant bevegelsestakt og beveger seg samtidig over plandelen av lederen 9, hvorved føringsvalsene 3a og 3b dekker distansen ved en konstant høyde over den mottagende transportøren. Under forbindelsesstangens bevegelse langs omkretsen av drivhjulene, distansene b2, beveger hjulet 7 seg over den oppad bøyde enden av lederen 9, hvorved utmatningsenden for pendelen beskriver en tilsvarende buet bane over distansen B2. Lederens 9 form og lengde i forhold til den horisontale bevegelsesstrekningen bestemmes av den ønskede kinetiske geometrien. I fig. 2 begynner styringen i det punkt der forbindelsesstangens 6 bevegelseshastighet går over fra konstant hastighet til retarderende hastighet. I figurene befinner forbindelsesstangens lagringspunkt T seg nemlig i punkt 2, se fig. 1, der forbindelsesstangens sinusformede avtagende og tiltagende drivhastighet går over til konstant drivhastighet. Den horisontale bevegelsen behøver dog ikke sammenfalle med bevegelsen med konstant hastighet, idet den bueformede bevegelsen kan begynne allerede under bevegelsen med konstant hastighet, eller den horisontale bevegelsen kan utføres under sinusformet avtagende resp.• tiltagende hastighet, eller uttrykt på annen måte: lederen kan strekke seg lengre innad nærmere pendelbevegelsens midtpunkt, respektiv være kortere slik, at den horisontale delen av bevegelsen strekker seg lengre ut fra pendelbevegelsens midtpunkt. Posisjonen av lederen 9 bestemmes av den ønskede kinetiske geometri. Oscillasjonspunktet 22 for pendelen er forflyttbart langs linjen for den sentrale pendelbevegelsen, og den mottagende transportøren 1 for primærbanen er montert på lageret ved leddforbindelse for å være i stand til vertikalt å følge bevegelsen av pendelens innmatningsende.

Figur 3 viser en annen foretrukket utførelsesform av pendelen ifølge oppfinnelsen. Den nedre enden av en arm 20 er festet på lageret utenfor pendelen for den sentrale linjen for oscillasjonsbevegelsen, og den øvre ende er montert på gaffellageret til lagerpunktet 8 for forbindelsesstaven 6 på pendelen. Lagerpunktet 8 er anbragt til å løpe i gaffelen 21 ved den øvre enden av armen. Oscillasjonspunktet 22 for pendelen er vertikalt forflyttbart langs den sentrale bevegelseslinjen og den mottagende transportøren for primærbanen er montert på lageret ved hjelp av leddforbindelse for å være i stand til å følge bevegelsene av pendelen vertikalt, liksom i det foregående tilfellet. Ettersom forbindelsesstangen beveger seg over det horisontale området mellom drivhjulene, trekkes pendelen inn i en vlnkelposisjon mens oscillasjonspunktet beveger seg nedad inntil det når et stopporgan 23 ved enden av konstanthastighetsperioden. Stopporganet hindrer oscillasjonspunktet fra ytterligere å bli forflyttet nedad og pendelen tvinges til å svinge rundt oscillasjonspunktet P som nå er fast. Under denne retarderende del av bevegelsen blir festepunktet 8 forflyttet oppad i gaffelen 21 og hindrer således ikke pendelen fra å stige langs en buet linje. Under den påfølgende akselerasjonsfase svinger pendelen ned og utmatningsenden 10 beskriver den samme buede linjen, mens festepunktet 8 samtidig forflyttes mot gaffelens 21 bunn. Den samme bevegelsen gjentas i den motsatte retningen.

Det er fordelaktig å anbringe en fjær mellom den sentrale aksen og armen 20 for oppfange del av retardasjons- og akselerasjonskreftene som frembringes ved pendelens oscil-lasjon. Utførelsesformene Ifølge figurene 2 og 3 viser hver en pendelbevegelse som er sammensatt slik at den horisontale eller i alt vesentlige horisontale utmatningsbevegelse sammenfaller med fasen som har en konstant hastighet og den stigende, henholdsvis synkende bevegelse sammenfaller med fasen som har retardert, hhv. akselerert hastighet. Den kontrollerte bevegelsesbanen for utmatningsenden, som avviker fra den naturlige, buede, i fig. 1(A) viste bevegelsesbanen, kan, slik som det allerede er blitt påpekt, selvfølgelig justeres til å starte ved et hvilket som helst punkt under perioden med konstant hastighet b^, eller perioden med retarderende eller akselererende bevegelse b£.

I fig. 1 er den utlagte mineralullbanens bredde blitt angitt med W. I figur 2 er projeksjonene av bevegelsesstrekningene Bi og B2 for pendeltransportørens utmatningsende angitt med Bjp, respektiv B2p. Det totale pendelutslaget, som hensiktsmessig kan kalles pendlingsbredde B, består av delprojeksjonene B2p, B^p og B2p. Pendlingsbredden B er ikke lik den bredde W som den utlagte banen oppnår. På grunn av massekraftvirkning slynges primærbanen utad i hver ende-posisjon og danner en sløyfe i luften, hvilket fører til at mineralullbanens utlagte bredde blir større enn pendlingsbredden B, se fig. 1.

Som angitt ovenfor er retardasjons- og akselerasjonskreftene mindre enn ved tidligere anvendte metoder, særlig på grunn av den stigende bevegelsen på sidene av utmatningen og delvis på grunn av en mindre pendel som har mindre masse.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for foldelegging av en tynn bindemiddels-impregnert, uherdet primærbane av mineralull på en mottagende transportør (4), med hjelp av en ovenfor den mottagende transportør anordnet pendeltransportør (2) som svinger i et plan vinkelrett mot den mottagende transportørens bevegelsesretning, idet - den mottagende transportørens hastighet er lavere enn utmatningshastigheten for primærbanen, slik at denne legger seg i overlappende fold og danner en sekundærbane av ønsket tykkelse, - pendeltransportørens svingebevegelse gis konstant hastighet i midten av pendelbevegelsen og avtagende resp. tiltagende hastighet i pendelbevegelsens endeposisjoner, og - pendeltransportørens utmatningsende (10) før pendeltrans-portørens (2) vending heves i forhold til den mottagende transportøren (4) og senkes etter vendingen under hovedsakelig tilsvarende del av returbevegelsen, karakterisert ved at pendeltransportørens utmatningsende (10) under bevegelsen med konstant hastighet avlegger minst 309» og høyst b0%, fortrinnsvis 50#, av pendlingsbredden (B), og at den konstante hastigheten er hovedsakelig lik utmatningshastigheten for primærbanen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at pendeltransportørens utmatningsende (10) under i det minste en del av, fortrinnsvis under hele, bevegelsen med konstant hastighet beveger seg parallelt med den mottagende transportørens (4) plan.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at pendeltransportørens utmatningsende (10) beveger seg parallelt med den mottagende transportøren under hele bevegelsen med konstant hastighet og under en del av påfølgende bevegelse med retarderende hastighet, samt under pendelsvingningens returbevegelse under tilsvarende del av bevegelsen med akselererende hastighet og under hele påfølgende bevegelse med konstant hastighet.

4. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at bevegelsesbanen for pendeltransportørens utmatningsende (10) bestemmes av en føring.

5. Anordning for foldelegging av en tynn bindemiddelimpregnert, uherdet primærbane av mineralull på en mottagende transportør (4), inbefattende - en ovenfor den mottagende transportøren anordnet, i vertikalplanet, vinkelrett mot den mottagende transportørens bevegelsesretning svingende pendeltransportør (2) fra hvis nedre ende (10) primærbanen utmates på den mottagende transportøren, hvis bevegelseshastighet er lavere enn primærbanens utmatningshastighet, hvorved primærbanen legger seg i overlappende fold og danner en sekundærbane av ønsket tykkelse, - en veivanordning (6) hvis ene ende er tilkoblet pendeltransportøren og den andre enden er tilkoblet en over to, på avstand fra hverandre anordnede hjul (5a, 5b) løpende drivkjede (5), som via veivanordningen gir pendeltrans-portøren en konstant hastighet i midten av pendelbevegelsen og avtagende, resp. tiltagende hastighet i pendelbevegelsens endeposisjoner, idet pendeltransportørens utmatningsende er anordnet til, før vendeposisjonen, å heve seg i forhold til den mottagende transportøren (4) og etter vendeposisjonen under hovedsakelig tilsvarende del av returbevegelsen å senke seg, karakterisert ved at avstanden (bjj mellom hjulenes (5a, 5b) midtpunkter er slik, at veivanordningen (6) under sin bevegelse med konstant hastighet over nevnte avstand (b^) driver pendeltransportøren en strekning som utgjør minst 3056 og høyst 6056, fortrinnsvis 5056, av pendlingsbredden omkring pendelbevegelsens midtpunkt.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at den stigende resp. synkende bevegelsen i pendelbevegelsens endeposisjoner skjer enten som en følge av fri pendelbevegelse eller med hjelp av anordninger som gir utmatningsenden (10) en ønsket bevegelsebane og anordninger som muliggjør pendeltransportørens (2) svingeakses (22) bevegelse i vertikalretning.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at pendeltransportøren er forsynt med en svingende arm (20) som i sin nedre ende er fast lagret utenfor pendelen på pendelbevegelsens midtlinje og i sin øvre ende gaffel-eller på tilsvarende måte lagret på pendeltransportøren.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at et anslag (23) er anordnet til å stoppe svinge-aksens (22) vertikale bevegelse ved pendeltransportørens (2) overgang til fri pendelbevegelse.

9. Anordning som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at minst ett hjul (7) eller annet rull-eller glideelement er anordnet på pendeltransportøren (2) slik, at det i kontakt med en ovenfor den mottagende transportøren (4) anordnet føringsanordning (9) under pendelutslaget formidler den ønskede bevegelsesbanen mot pendeltransportørens utmatningsende (10).