NO167165B - Kabelbolt. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører fjellbolting og særlig en forbedret ståltaukordel for kabelboltingsanvendelser, dens fremstillingsmåte og apparat for samme samt en ettergivende støtte for bruk i forbindelse med kabelbolter eller lignende.

Kabelboltingsteknikk er velkjent innen bergverks- og gruveindustrien og vil bare bli beskrevet kortfattet som bakgrunnsstoff.

Kabelbolter omfatter normalt fleksible kordeler av stålkabler, som er avlastet med hensyn på høy strekkspenning og normalt har en enkelt midtre ståltråd og seks ståltråder som er lagt rundt denne i parallelle spiraler. Selv om denne spesielle utforming er angitt å være normal, finnes det andre kordeler benyttet for denne anvendelse som har så mange som 19 eller 37 ståltråder med en enkelt sentral ståltråd og hvor de øvrige er viklet rundt samme.

I sin enkleste form kan kabelbolten være forsynt med holderorgan som omfatter et par ståltrådarmer fastholdt til kabelen nær dens fremre ende og/eller ved ulike posisjoner langs dens lengde, hvilke armer strekker seg utover og "bakover" fra kabelbolten, idet anordningen er slik at kabelen kan anbringes i et borehull med en diameter på eksempelvis 50 til 70 mm, og hvor aksial bevegelse ut av hullet er begrenset ved hjelp av disse utadrettede armer,

som ved utadrettet bevegelse bringes i kontakt med borehullveggen. Disse armer medvirker ikke i kabelboltens funksjon, men virker ganske enkelt til å holde denne på plass inntil det iverksettes faststøping.

Deretter fylles borehullet med injeksjonsmørtel.

I praktiske anvendelser kan kabelbolten mer vanlig omfatte et par kordeler som kan være innbyrdes forbundet med mellomrom fordelt langs boltens lengde, og i enkelte anvendelser kan hver kordel i forutbestemte avstander langs sin lengde ha sylinderlegemer anbragt rundt samme for å øke kordelens effektive diameter. Ved noen praktiske utforminger kan hver enkelt kordel være forsynt med utsparinger eller lignende langs sin lengde for å bidra til det innbyrdes friksjonsinngrep med mørtelsøylen.

Kabelbolter kan benyttes for et antall ulike anvendelser i gruver,, eksempelvis for underjordisk stros-sing, for bergfesteavstøtting, for oppfaringsavstøtting, samt i åpne gruver, og generelt blir det boret hull gjennom grunnen normalt inn i mer fastere lag hvori boltene føres inn og anbringes ved faststøping i mørtel.

Det er normalt ikke nødvendig å forspenne boltene, men de kommer i spenning når det er noen bevegelse i lagene, og i et område som skal stabiliseres blir boltene plassert i et mønster som i stor utstrekning bestemmes av den geologiske formasjon, for derved å stabilisere den vegg eller det tak hvori boltene er innført.

Ved noen gruveanvendelser passerer boltene gjennom malmforekomsten som skal utvinnes og når en del av forekomsten fjernes ved sprengning, frilegges boltene og kan deretter om nødvendig skjæres av.

Ved andre anvendelser passerer boltene gjennom ustabilt materiale som ikke utgjør noen del av malmforekomsten, og ved stabilisering av dette hindres materialer fra å blande seg med malmforekomsten og derved fortynne malmen, øke det volum som skal behandles og derved øke utgiftene for utvinning av de verdifulle mineraler.

En hovedfaktor ved kabelbolters effektivitet utgjøres av friksjonen mellom bolten og mørtelen, og dersom denne kan økes er det en økning i den kraft som er nødvendig for å forårsake bortbryting av nærliggende materiale, og det ville optimalt være ønskelig at en bolt tar opp en belastning effektivt opp til dens strekkfasthet før den tilstøtende stein skiller seg fra samme.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en kordel for kabelbolter med bedre egenskaper enn de som tidligere har kunnet oppnås, ved anvendelse av den samme materialvekt.

I sin videste betydning omfatter oppfinnelsen en kabelbolt utformet av én eller flere kordeler sammensatt av en flerhet skruelinjeslåtte ståltråder hvor ståltådene i kabelbolten i det minste i en del av dennes lengde er forskjøvet i forhold til retningen av den opprinnelige skruetvinning for derved å gi en kabelbolt som har et parti med utvidet diameter hvor trådene er adskilt fra hverandre og partier hvor trådene ligger tett sammen, hvor det karakteristiske er at trådene er forskjøvet ved sammentvinning av trådene i retning motsatt retningen av skruetvinningen av hver enkelt tråd og uten å forvri eller deformere den opprinnelige skruetvinning, idet bolten består av flere av nevnte partier med utvidet diameter langs kabelbolten med mellomliggende partier hvor trådene ligger tett sammen.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for fremstilling av en kabelbolt utformet av én eller flere kordeler bestående av flere skruelinjeslåtte ståltråder, hvor trådene av kabelbolten, i det minste i en del av dennes lengde, forskyves i forhold til retningen av den opprinnelige tvinning og fastholdes ved hver ende etter forskyvningen, slik at det dannes en kabelbolt som har alternerende områder med utvidet diameter hvor trådene er adskilt fra hverandre og områder hvor trådene ligger tett sammen, hvor det karakteristiske er de trinn å først opptrevle eller opptvinne de skruelinjeslåtte tråder, deretter plassere trådene i adskilte, langstrakte opptakselementer, fastholde trådene nær sin ene ende og tvinne trådene sammen i retning motsatt deres opprinnelige tvinning uten å forvri eller deformere den opprinnelige skruetvinning, slik at det i det minste på en del av denne lengde dannes en kabelbolt som har nevnte alternerende områder med utvidet diameter hvor trådene er adskilt fra hverandre og nevnte områder hvor trådene ligger tett sammen.

Likeledes omfatter oppfinnelsen et apparat for fremstilling av en kabelbolt utformet av én eller flere kordeler som består av skruelinjeslåtte ståltråder, hvor trådene av kabelbolten i det minste i en del av dennes lengde er forskjøvet i forhold til retningen av den opprinnelige tvinning og holdes ved hver ende etter forskyvningen for derved å gi en kabebolt som har alternerende områder med utvidet diameter hvor trådene er adskilt fra hverandre og områder hvor trådene ligger tett sammen, som er karakterisert ved et fundament, en flerhet langstrakte trådopptagende elementer som er montert for aksial bevegelse langs fundamentet og er innrettet til å oppta i det minste det antall tråder som er nødvendig i den ferdige kabelbolt, hvilke trådopptagende elementer er roterbare som en gruppe om en akse som er parallell med aksene av de enkelte trådopptagende elementer ved aksial bevegelse av de trådopptagende elementer i forhold til fundamentet, en holder hvori én ende av trådene som opptas i opptakselementene kan fastholdes, og et tannhjul for å rotere de trådopptagende elementer mens det skjer en relativ aksial bevegelse mellom holderen og de trådopptagende elementer for derved å tvinne trådene sammen i retning motsatt den opprinnelige tvinning og derved danne nevnte områder med utvidet diameter.

For at oppfinnelsen skal bli lettere å forstå og utføre i praksis, beskrives i det etterfølgende en utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i de vedføyede tegninger, hvor fig. 1 viser sideriss av apparatet ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et planriss i retning av pilene 2 - 2 på fig.

1 og viser anordnigens holder,

fig. 3 er et delsnitt i retning mot holderen etter linjen 3 - 3 på fig. 2,

fig. 4 er et riss av det område som er avmerket ved 4 på fig. 1 og viser drivanordningen for bevegelse av revolverhodemontasj en,

fig. 5 er et planriss etter linjen 5 - 5 på fig. 1 og viser revolverhodemontasjens lede-ende og særlig én av de vogner eller traller som benyttes i forbindelse med samme.

fig. 6 er et riss av vognen eller trallen ifølge fig. 5

etter linjen 6-6 i fig. 5.

Fig. 7 er et planriss sett i retning av pilene 7-7 i fig. 1 og viser en ytterligere del av revolverhodemontasjen, særlig dennes drevne del. Fig. 8 er et riss etter linjen 8-8 i fig. 7 og viser den anordning hvormed revolverhodemontasjen roteres mens dens vogner eller traller beveger seg langs apparatet. Fig. 9 er et sideriss av kabelboltmaterialet fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 10 viser et forstørret riss av et knutepunkt ved kabelbolten ifølge fig. 9. Fig. 11 er et snittriss etter linjen 11-11 i fig. 10 sett i retning av pilene og viser den betydelige avstand mellom ståltrådene» Fig. 12 er et riss etter linjen 12-12 i fig. 10 og viser den tette sammenbunting av ståltrådene ved krysningspunktet. Fig. 13 er et riss svarende til fig. 9 og viser en annen utforming av kabelbolten ifølge oppfinnelsen. Fig. 14 er et diagram som illustrerer ytéevnen for kabelbolten ifølge oppfinelsen i operasjon i forhold til tidligere kjente kabelbolter fremstilt av kordelmateriale.

Det vil i denne beskrivelse bli brukt den terminologi som tradisjonelt benyttes innen industrien. En kabelbolt er fleksibel og omfatter normalt én eller to kordeler av stålkabel som er avlastet med hensyn på høy strekkspenning. Hver kordel består av et antall ståltråder, vanligvis syv, idet den midtre ståltråd løper rettlinjet gjennom kordelen, mens de ytre ståltråder er viklet i spiralform rundt den midtre ståltråd i nær innbyrdes kontakt, slik at ethvert tverrsnitt oppviser den midtre ståltråd omgitt av seks ytre ståltråder, som hver er i kontakt med sine to tilstøtende ståltråder og den midtre ståltråd.

Hver ståltråd kan være glatt, men for å øke friksjonskontakten mellom ståltråden og mørtelen, hvori kabelbolten er innleiret, kan ståltråden fortrinnsvis ha hakk, innsnitt eller lignende fordelt langs sin lengde. Normale kabelbolter er ved hver ende avsluttet med et strekkbart element, som er deformert rundt bolten, eller med en sylinder og kile.

For å skjelne de forbedrede kordeler fra de opprinnelige kordeler hvorav førstnevnte er dannet, vil de forbedrede kordeler i denne beskrivelse angis som kabelbolter eller kabelboltlengder.

Selv om det i denne beskrivelse er gjort rede for en satsvis prosess til fremstilling av kabelbolter, vil det dessuten forstås at kabelboltene kunne ha blitt fremstilt i en kontinuerlig prosess.

Det henvises først til fig. 1, hvor det viste bord eller fundament 10 er utformet for satsvise behandlinger av kabelboltlengder og har en lengde som er omtrent to ganger så stor som lengden av kordelene.

Den virksomme del av apparatet omfatter i hovedsak en holder 20 ved den ene ende av bordet og en vogn-montert revolverhodeanordning 30, som er innrettet til å bevege seg fremover og bakover langs bordet og som drives av en drivinnretning 40.

Det henvises først til holderen, som er oppbygget av et par klembakker eller patroner 21, som hver er innrettet til å ta imot en ståltrådkordel 22 og iverksette et inngrep som gjør det mulig å rotere kordelen rundt dens akse.

Hver patron 21 er montert for rotasjon og er for dette formål rundt sin omkrets forsynt med et sylindrisk tannhjul 23. Disse sylindriske tannhjul 23 er ved hjelp av en kjede 24 forbundet med et drivhjul 25, som i sin tur drives av en motor 26 gjennom kjedehjul 27, 28 som er forbundet med hverandre ved en kjede 29, idet kjedehjulet 28 driver en aksel 15 hvormed det er forbundet.

Hele lagermontasjen er montert på en vogn 16 med hjul 17, som samvirker med flenser på bordet 10.

Revolverhodemontasjen 30 består av et antall vogner eller traller 31, som hver har flenshjul 32 som kjører på bordets 10 flenser 11, og en enkelt vogn eller tralle 33 som befinner seg bak den første av vognene 31 og som har en konstruksjon som avviker fra de tidligere vogner.

Det henvises til fig. 5 og 6, som viser at vognen 31 er forsynt med et opptakselement 34, som er montert for rotasjon på mellomhjul 35 og ved hjelp av disse mellomhjul holdes tilbake mot aksial bevegelse. I opptakselementene finnes et antall perifert anordnede rør 36, som passerer gjennom åpninger i opptakselementene. Det finnes som vist tolv slike rør og et par midtre rør 37.

Slik det fremgår av den venstre side av fig. 5, ender disse rør i innbyrdes litt avvikende avstander, hvilket vil bli omtalt senere, og de midtre rør 37 er plassert i en hylse 38 som strekker seg frem foran de ulike rør.

Det vil forstås at rørene 36, 37 og hylsen 38 strekker seg bakover gjennom hver av vognene 31 og vognen 33, idet den totale lengde av disse rør omtrent svarer til total-lengden av de ståltrådkordeler som skal behandles.

Vognen 33 avviker som nevnt fra de øvrige vogner ved at opptakselementet 50 i dette tilfelle, selvom det er montert på ruller 35 på en måte som svarer til opptakselementene 34 og har en innvendig utforming som er lik de tidligere beskrevne elementer, har et utvendig sylindrisk tannhjul 51 som drives av en kjede 52 fra et kjedehjul 53, som roteres gjennom en vekselkasse 56 ved rotasjon av en aksel 57, som drives av et drev 54, som beveger seg langs en tannstang 55 på bordet 10.

Dette er den i fig. 8 illustrerte posisjon, og det vil forstås at når vognene 31 og 33 beveger seg langs bordet, vil drevet 54 rotere og bevirke rotasjon av opptakselementet 50 og således rotasjon av hele settet av rør og øvrige opptakselementer anbragt på vognene.

Det er mulig å rotere akselen 57 slik at drevet 54 kommer ut av inngrep med tannstangen, og som vist er det anordnet en momentarm 59 som strekker seg forover til den fremre vogn 31 som er utformet med et håndtak 60, idet anordningen er slik at svingning av håndtaket avstedkommer svingning av armen 59, som derved forårsaker delvis svingning av drevet 54, slik at dette bringes ut av inngrep med tannstangen 55.

Vognene kan beveges forover og bakover langs bordet ved hjelp av den i fig. 4 viste drivinnretning 40.

Det er anordnet en motor 41 som ved hjelp av en kjede 43 driver en skive 42, og sylindriske tannhjul 44, 45 og skiven 42 er i forbindelse med en endeløs kabel 46 som passerer over en mellomrulle 47, såsom illustrert på fig. 4, og over en lignende, ikke vist mellomrulle i nærheten av apparatets ende motsatt holderen.

Kabelen 46 står i forbindelse med revolverhodemon-tas jens vogner, slik at revolverhodemontasjen, avhengig av motorens 41 omdreiningsretning eller vekselkassens innstil-ling, kan beveges mot eller bort fra holderen 20.

I drift beveges revolverhodemontasjen til enden av bordet borte fra holderen ved hjelp av motoren 41 og kabelen 46, og kordeler som skal omdannes til kordeler ifølge oppfinnelsen legges langs bordet, idet den ene ende av disse kordeler kobles til den ene av patronene 21.

Revolverhodemontasjen beveges inntil de frie ender av kordelene ligger nær hylsen 38, idet slagningen for endene av kordelene delvis oppheves og de enkelte ståltråder blir hver anbragt i et av rørene 36 eller 37.

Det fremgår at endene av disse rør er avsluttet i innbyrdes avvikende avstander, slik at ståltrådene i rekkefølge kan føres inn i rørene uten vansker med å plassere disse.

Drevet 54 beveges bort fra tannstangen 55 ved manøv-rering av håndtaket 60, og revolverhodemontasjen bringes til å bevege seg mot holderen ved hjelp av motoren 41 og bevirker bevegelse av kabelen 46, samtidig som holderens motor 26 aktiveres for å søke å vikle opp kordelene som fastholdes i patronene 21.

Oppviklingen finner sted med en hastighet som er i samsvar med vognens bevegelseshastighet, slik at ståltrådene til enhver tid mates rettlinjet inn i sine til-knyttede rør.

Det vil selvsagt forekomme avvikelser fra denne rettlinjede mating, men ståltrådene kan vanligvis lett mates inn i og fastholdes i rørene.

Det vil forstås at ståltrådene i rørene står under betydelig spenning ettersom hver ståltråd normalt ville søke å innta en spiralform lignende stråltrådens beliggenhet og forløp i den opprinnelige kordel.

Når hele kordelene er effektivt opptvunnet, kan endene av kordelene nær holderen forbli i sin normale tilstand eller holderen kunne om nødvendig bringes til å bevege seg mot enden av revolverhodemontasjen, slik at en meget vesentlig del av den totale ståltrådkordel vikles opp.

For å danne kabelbolten ifølge oppfinnelsen, er det da nødvendig å gjentvinne eller -slå ståltrådene med en tvinning eller slagning i den motsatte retning av retningen i de opprinnelige kordeler.

Før dette beskrives i forbindelse med den foretrukne utførelsesform, skal det påpekes at to kordeler er tatt og viklet eller trevlet opp ved anbringelse av kordelenes ståltråder i rørene, idet de to midtre ståltråder befinner seg i de to sentrale rør 37. Det vil imidlertid forstås at oppfinnelsen likeledes kunne ha blitt anvendt i forbindelse med en enkelt kordel, idet det, om ønskes, heller ikke er nødvendig å benytte samtlige ståltråder av hver kordel.

Det er foretrukket å benytte ståltråder av to kordeler ganske enkelt for å fremstille en kabelbolt som, i samsvar med den senere beskrivelse, har egenskaper som er ekvi-valente med tradisjonelle kabelbolter sammensatt av to i innbyrdes avstand beliggende kordeler, slik det tidligere er gjort rede for.

Så snart opptrevlingen eller opphevelsen av slagningen er fullført, bringes drevet 54 i inngrep med tannstangen 55, slik at opptakselementet 50, når revolverhodevognene 31 og 33 begynner å bevege seg bort fra holderen 20, bringes til å rotere, idet dettes rotasjon forårsaker en tilsvarende rotasjon av rørene 36, 37 og de øvrige opptakselementer 34.

Rotasjonsretningen av opptakselementet 50 er motsatt holderens rotasjonsretning under opptrevlingen.

Rotasjonshastigheten kan være slik at det oppnås det nødvendige sluttresultat ved rotasjonen av opptakselementet 50 og dermed av rørene og de andre opptakselementer.

Dette resultat er vist på fig. 9-12.

Det har vist seg at den ferdige kabelbolt har en rekke knutepunkter 61 hvor ståltrådene befinner seg i en posisjon som ligner svært på dem de ville inntatt i en tradisjonell kordel, se særlig fig. 12. Det vil forstås at arrangementet ikke er så. symmetrisk som ved en normal kordel, ettersom kabelbolten har to sentrale ståltråder og tolv ytre ståltråder i stedet for en enkelt midtre ståltråd og seks tett nærliggende ytre ståltråder slik tilfelle er ved kordeler benyttet ved fremstillingen av kabelbolten.

Mellom disse knutepunkter finnes deler med en økt total diameter hvor samtlige ståltråder befinner seg i vesentlig avstand fra hverandre, idet arrangementet i dette område er slik at den ytre diameter vil bevirke relativt tett pasning i et borehull.

Sett i forhold til en kordel med syv ståltråder med nominelt fem millimeter ståltråder, vil denne struktur med en nominell diameter på omtrent femten millimeter og en stigning på omtrent 210 mm, men ikke begrenset hertil, danne knutepunkter ved posisjonene for kordelens stigningslengder og avhengig av den motsatte tvinnings- eller slagningsgrad, slik at kordelens diameter mellom knutepunktene er større eller mindre; jo større slagningsgrad, desto mindre diameter. Det er således, avhengig av slagningsgraden, mulig å fremstille en kordel med en diameter som passer for borehull av ulik størrelse.

Så snart slagningen er fullført viser det seg at ståltrådene ved knutepunktene ligger svært likt den form de ville ha inntatt i den opprinnelige kordel, og kordelen er i grunnen sammenhengende, i seg selv.

Om nødvendig og særlig dersom det skal anbringes en plate eller annet holderelement ved kabelboltens ene eller begge ender, kan kordelens ståltråder under fremstillingen fastholdes nær enden, idet slagningen som utøves ved enden er den samme som kordelens opprinnelige slagning, slik at kordelens endeparti er stort sett tradisjonell og har en konstant diameter, samt kan avsluttes på konvensjonell måte, eksempelvis ved bruk av sylindre og kiler.

Når det er fremstilt en komplett kabelbolt, holdes endene sammen ved hjelp av en eller annen form for fastklem-mingsanordning på tradisjonell måte, og kabelbolten kan deretter håndteres på en måte svært lik normale kordeler, d.v.s. den kan kveiles eller gjøres i stand for levering på annen måte.

Fig. 13 viser en utførelsesform av en alternativ kabelbolttype som kan fremstilles ved anvendelse av oppfinnelsen, og i dette tilfelle har kabelbolten vekslende områder med stor diameter og områder hvor kabelbolten effektivt ligner en normal kordel med det samme antall ståltråder .

For å fremstille en kabelbolt på denne måte, er det nødvendig å veksle tvinnings- eller slagningseffekten slik at en del av kordelen tvinnes for å gi utformingen eller strukturen ifølge oppfinnelsen mens den gjenværende del tvinnes i den motsatte retning for effektivt å forsøke å gjenslå kordelen slik den opprinnelig ble slått, selv om det igjen må forstås at ståltrådene i den spesielle utførelses-form, hvor det er dobbelt så mange ytre ståltråder, ikke kan ligge i den samme posisjon som de ville dersom kordelen skulle rekonstrueres.

Etter dannelsen av dette parti med mindre diameter, omkastes rotasjonen igjen og det dannes igjen partier med vekslende knutepunkter og partier med forstørret diameter.

Det har vist seg at bolter hvor det er benyttet kordeler ifølge oppfinnelsen gir en yteevne som er betydelig bedre enn den som kan oppnås ved anvendelse av en tilsvarende ståltrådvekt ved mer tradisjonelle kabelbolter.

Fig. 14 er é% diagram som viser deformasjonen som funksjon av belastningen ved bruk av kabelbolter fremstilt ifølge oppfinnelsen og normale kabelbolter.

Kabelbolten ifølge oppfinnelsen, hvis resultater er avsatt som 2, var en syv ståltråders kabelbolt, d.v.s. den var fremstilt fra é*n enkelt opprinnelig kordel i stedet for den illustrerte, som ble fremstilt av to kordeler.

Sammenligningsprøven var en 1 x 15,2 mm standardkordel.

Begge kordeler hadde en anslått 2 5 tonns strekkfasthet og det fremgår av diagrammet at kordelene ifølge oppfinnelsen gjennomgikk en deformasjon opp til strekkbruddpunktet, mens samtlige standardkordeler gled i forhold til mørtelen lenge før strekkbrudd.

Svært like resultater er blitt oppnådd ved bruk av kordeler med større antall ståltråder og i sammenligning mellom kordeler fremstilt ifølge den illustrerte utførelse og tradisjonelt anvendte to kordels kabelbolter.

Claims (14)

1. Kabelbolt utformet av én eller flere kordeler (22) sammensatt av en flerhet skruelinjeslåtte ståltråder hvor ståltådene i kabelbolten i det minste i en del av dennes lengde er forskjøvet i forhold til retningen av den opprinnelige skruetvinning for derved å gi en kabelbolt som har et parti med utvidet diameter hvor trådene er adskilt fra hverandre og partier hvor trådene ligger tett sammen, karakterisert ved at trådene er forskjøvet ved sammentvinning av trådene i retning motsatt retningen av skruetvinningen av hver enkelt tråd og uten å forvri eller deformere den opprinnelige skruetvinning, idet bolten består av flere av nevnte partier (62) med utvidet diameter langs kabelbolten med mellomliggende partier (61) hvor trådene ligger tett sammen.

2. Kabelbolt ifølge krav 1, karakterisert ved at kabelbolten har et parti, i det minste ved dens ene ende, hvor trådene er tvunnet sammen i samme retning som den opprinnelige skruetvinning for hver enkelt tråd, uten å forvri eller deformere den opprinnelige skruetvinning, for å gi et lengre parti hvor tådene ligger tett inntil hverandre.

3. Kabelbolt ifølge krav 1, karakterisert ved at trådene har konstant skruestigning i boltens hele lengde og at nevnte partier (61), hvor trådene ligger tett inntil hverandre, gir knutepunkter som har kort lengde sammenlignet med partiene (62) med utvidet diameter.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av en kabelbolt utformet av én eller flere kordeler (22) bestående av flere skruelinjeslåtte ståltråder, hvor trådene av kabelbolten, i det minste i en del av dennes lengde, forskyves i forhold til retningen av den opprinnelige tvinning og fastholdes ved hver ende etter forskyvningen, slik at det dannes en kabelbolt som har alterneren områder (62) med utvidet diameter hvor trådene er adskilt fra hverandre og områder (61) hvor trådene ligger tett sammen, karakterisert ved de trinn å først opptrevle eller opptvinne de skruelinjeslåtte tråder, deretter plassere trådene i adskilte, langstrakte opptakselementer (36), fastholde trådene nær sin ene ende og tvinne trådene sammen i retning motsatt deres opprinnelige tvinning uten å forvri eller deformere den opprinnelige skruetvinning, slik at det i det minste på en del av denne lengde dannes en kabelbolt som har nevnte alternerende områder (62) med utvidet diameter hvor trådene er adskilt fra hverandre og nevnte områder (61) hvor trådene ligger tett sammen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at de langstrakte opptakselementer (36) er koaksiale og at tvinningen oppnås ved å rotere elementene.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at det benyttes to kordeler (22) som opprinnelig opptrevles eller opptvinnes til enkelte tråder og som deretter formes til en enkelt kordel.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 4-6, karakterisert ved at i det minste én av de sentrale tråder (37) av kordelen eller kordelene (22) danner den sentrale tråd av kabelbolten.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 4-7, karakterisert ved at trådene som danner kabelbolten tvinnes i hele sin lengde.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 4-8, karakterisert ved at tvinningen bevirkes ved alternerende å tvinne trådene av kabelbolten i retning motsatt den opprinnelige tvinning og deretter tvinne trådene i retning av den opprinnelige tvinning, for derved å tilveie bringe en kabelbolt som har nevnte alternerende områder (62) med utvidet diameter hvor trådene er adskilt fra hverandre og nevnte områder (61) hvor trådene ligger tett sammen, adskilt av områder hvor trådene er tett plassert rundt en sentral akse.

10. Apparat for fremstilling av en kabelbolt utformet av én eller flere kordeler (22) som består av skruelinjeslåtte ståltråder, hvor trådene av kabelbolten i det minste i en del av dennes lengde er forskjøvet i forhold til retningen av den opprinnelige tvinning og holdes ved hver ende etter forskyvningen for derved å gi en kabebolt som har alternerende områder (62) med utvidet diameter hvor trådene er adskilt fra hverandre og områder (61) hvor trådene ligger tett sammen, karakterisert ved et fundament (10), en flerhet langstrakte trådopptagende elementer (36) som er montert for aksial bevegelse langs fundamentet og er innrettet til å oppta i det minste det antall tråder som er nødvendig i den ferdige kabelbolt, hvilke trådopptagende elementer er roterbare (50) som en gruppe om en akse som er parallell med aksene av de enkelte trådopptagende elementer (36) ved aksial bevegelse av de trådopptagende elementer i forhold til fundamentet, en holder (16) hvori én ende av trådene (22) som opptas i opptakselementene kan fastholdes, og et tannhjul (53) for å rotere de trådopptagende elementer mens det skjer en relativ aksial bevegelse mellom holderen (16) og de trådopptagende elementer (36) for derved å tvinne trådene sammen i retning motsatt den opprinnelige tvinning og derved danne nevnte områder (62) med utvidet diameter.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert ved at de langstrakte trådopptagende elementer (36) hvert er montert på en vogn (30, 31, 33) som i sin tur er bevegelig anbragt på en bane (11) på fundamentet (10).

12. Apparat ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at en tannstang (55) er anordnet inntil banen og at en pinjong (54) er plassert slik at den kan bringes til inngrep med tannstangen og befinner seg i drivfor-bindelse med nevnte tannhjul (53) for å rotere de trådopp tagende elementer (36).

13. Apparat ifølge et av kravene 10-12, karakterisert ved at holderen (16) er forsynt med klembakker (21) for å fastholde den ene ende av en kordel og er forsynt med drift (26) slik at klembakkene (21) kan roteres slik at de settes i stand til å trevle opp en kordel i de langstrakte trådopptagende elementer.

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at holderen (16) har i det minste to sett klembakker (21) som holder enden av hver sin kordel, hvilke klembakke-sett kan valgfritt roteres slik at det settes i stand til å trevle opp en kordel i de langstrakte trådopptagende elementer.