NO166458B - Oljeproduksjonsinstallasjon for en undervannsstasjon av modulaer oppbygning. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved bygging av skipsskrog i tørrdokk samt dokkanlegg for utførelse av fremgangsmåten.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved bygging av skipsskrog i tørrdokk, hvis dokkport grenser mot sjøen under forflytning av skrogdeler i skrogets lengderetning og sammen-føyning av disse.

Det er kjent en flytedokk fra norsk patent nr. 73.625 hvor dokkporten danner tetning mot selve skipsskroget. Flytedokken er beregnet på reparasjon av skip med større lengde enn flytedokken.

Det er en forutsetning under anvendelsen av den kjente flytedokk

at dokken skal være fylt med vann ved forflytning av skipet ut av og inn i dokken.

I norsk patent nr. 98.620 og 97.144 er det vist bygging av

skip hvor skrogdelene forflyttes i skrogets lengderetning i en tørrdokk. Skroget forblir i tørrdokken inntil det er ferdig frem-

stillet i hele sin lengde.

Ved "bygging av- store skip kan det av flere grunner være vanskelig å oppta hele skipet i tørrdokk.

I den senere tid har det vært vanlig å bygge stadig større skip. Skip på 100.000 tonn dw. er ikke uvanlig nå for tiden og det bygges til og med skip på ca. 300.000 tonn dw. Det er ikke utenkelig at man i fremtiden kommer til å bygge skip på opptil 500D00 tonn dw. Det er innlysende at mange av de allerede eksis-terende dokkanlegg ikke har tilstrekkelig store dimensjoner til å kunne bygge slike store skip som projekteres eller som kan tenkes bygget i fremtiden". Særlig er den store lengde for slike større skip et vanskelig problem å løse. Selv om man bygger skipets seksjoner hver for seg og deretter monterer seksjonene sammen har man stadig problemet med skipets store lengde når seksjonene skal mon-teres sammen. Det samme gjelder når man skal besiktige og eventuelt reparere slike større skip.

Hensikten med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte hvormed man på forholdsvis lettvint måte kan forflytte de ferdigbygde skrogdeler suksessivt etter sammenføyning i en tørr-dokk ut i det vann som omgir do kken slik at man etter behov kan klare seg med mindre dokklengde enn skrogdelen eller la ferdig-byggingen av skrogdelene foregår på et konsentrert område av dokken.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at mellomrommet mellom dokken i vegger og bunn og skrogdelene av - tettes mot sjøen slik at ferdigbygde skrogdeler kan forflyttes ut i sjøen, hvorved en mindre eller større del av skroget under dets bygging blir liggende i sjøen utenfor dokken.

Por å oppnå en særlig lettvint forskyvning av skroget gjennom dokkporten, uten å fylle tørrdokken med vann under forflytnin-gen, foretrekkes det at det til avtetning mellom dokkens sider og bunn og skrogdelene anvendes en i og for seg kjent dokkport, idet tetningene mot'dokk og skrog er utført slik at de tillater forflytning av skrogdelene uten nevneverdig lekkasje.

Por å gjennomføre en serieliknende produksjon av skipsskrog-deler på et dertil egnet sted og for å oppnå sammenføyning av dele-ne på et konsentrert område av dokken foretrekkes det at deler av skipsskroget fremstilles i en første, separat utformet dokk eller dokkdel, som ved den ene ende direkte kommuniserer med en annen separat utformet dokk eller dokkdel utstyrt "med den nevnte mot sjøen grensende dokkport, og at de separat fremstilte skrogdeler forflyttes til den annen dokk eller dokkdel, hvori det foregår sammenbygging av skipsskrogdelene og etterhvert forflytning av disse gjennom den nevnte dokkport.

Et dokkanlegg for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at dokkanlegget omfatter en tørr-dokk eller et par sammenhengende tørrdokker utformet som stasjonært anlegg på land og at det mellom skipsskroget og den mot sjøen grensende dokkport er anbragt et tetningsorgan som er innrettet til å danne anlegg mot skipsskroget med et regulerbart trykk.

Ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil frem-gå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de med-følgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser i planriss en oversiktsskisse av et dokkanlegg ifølge oppfinnelsen méd to forskjellige skipsdokker. Fig. 2 viser i oppriss en skjematisk illustrasjon av dokk-åpningens ene side.

Fig. 3 viser et snitt langs linjen 3-3 i fig. 2.

Fig. 4 viser samme som i fig. 2 sett ovenfra.

Fig. 5 viser i et snitt svarende til fig. 3 men i mindre målestokk en detalj ved dokkåpningen.

I fig. 1 er det vist et skipsverft med en skipsdokk 10 for bygging av skip på vel 100.000 tonn. Skipsdokken er avgrenset • mellom to motstående dokksider 11, 12, en dokkende 13 samt en vanlig dokkport 14 som spenner over hele dokktverrsnittet.

Ved 15 Qg 16 er det vist to ytterligere skipsdokker som er beregnet for bygging av og montasje av skipsseksjoner for skip opptil 500.000 tonn dw., om dette skulle bli aktuelt. Dokkene 15 og 16 er særlig beregnet til skipsseksjoner for skip fra ca. 100.000 tonn dw. og oppover til ca. 500.000 tonn dw., men vil selvsagt også kunne utnyttes til bygging av skip av atskillig mindre stør-relser, slik at det for eksempel kan bygges to mindre skip ved siden av hverandre i en og samme dokk.

De viste dokker 15 og 16 er forholdsvis korte og brede, slik at de riktignok kan oppta bredden av skip på opptil 500.000 tonn dw. (ca. 70 m) men har en lengde av omtrent en tredjedel av leng-den av et slikt skip. Ifølge oppfinnelsen lar man på i og for seg kjent måte selve skipets eller skipsseksjonens tverrsnitt utfylle en avpasset åpning i dokkåpningen, mens ferdigbygde skrogdeler kan forflyttes ut i sjøen gjennom dokkåpningen, slik at man derved kan bli stort sett uavhengig av skipets lengde, idet en mindre eller større del av skroget under dets bygging blir liggende i sjøen utenfor dokken.

I fig. 1 er det vist at dokken 15 løper endeveis■gjennom dokkens 10 ene side 11, slik at man får en samlet T-formet dokk 10, 15. Ved en slik utforming kan man for eksempel fremstille flere skipsseksjoner side om side i dokken 10 og deretter montere dem sammen i den tilstøtende dokk 15. Man kan for eksempel begyn-ne med å fremstille skipets akterende, som vist ved 17, i selve dokken 15 innenfor en vanlig dokkport tilsvarende til dokkporten 14 for dokken 10, samtidig som det fremstilles ytterligere skipsseksjoner i dokken 10. Deretter kan man åpne den vanlige dokkport (ikke vist i fig. 1) og skyve den fremstilte del av skipet utad gjennom dokken inntil skipets fulle tverrsnitt kan utfylle en dokkåpning 23 ifølge oppfinnelsen. I fig. 1 er det vist omtrent to tredjedeler av et skip ved dokken 10, 15, omfattende den nevnte akterende 17 samt fire påfølgende midtseksjoner 18-21. I den viste tilstand utgjør seksjonens 18 tverrsnitt avtetning for dokkens 15 åpning 23 ifølge oppfinnnelsen. I fig. 1 er en enhet 17-21 trans-portert hen til fbrenden 22 av et skip, som er oppbygget i dokken 16 samtidig med at akterenden 17 og midtseksjonene 18-21 er oppbygget i dokken 10, 15. Dokken 16 er utstyrt med en dokkåpning 24 ifølge oppfinnelsen, på tilsvarende måte som dokken 15, slik at en-heten 17-21 kan fastsveises til forenden 22 inne i selve dokken 16, idet skipets tverrsnitt danner avtetning for dokkåpningen 24.

På tegningen er det vist fremstillingen av skipet i to at-skilte enheter, det vil si akterenden 17 med seksjonene 18-21 i den ene dokk 10, 15» og forskipet i den andre dokk 16. Det er imidlertid ikke noe i veien for å bygge hele skipet i en og samme dokk 10, 15 eller 16.

Portarrangementet ifølge oppfinnelsen er beregnet på å kunne forflytte skipet trinnvis utad gjennom dokkåpningen 23» 24. For-flyttingen av skipet kan foregå ved hjelp av trykksylindermon-tasjer, ved fløting eller på annen passende måte.

I visse tilfelle kan det være aktuelt med mere enn en dokkåpning ifølge oppfinnelsen i en og samme dokk, for eksempel en ved hver ende av dokken eller flere dokkåpninger plassert i avstand frå hverandre i dokkens lengderetning.

I fig. 2 til 5 er det vist detaljer ved selve dokkåpningen ifølge oppfinnelsen.

I fig. 2 er det vist en dokkbunn 25 og en dokkside 26 som sammen med en motstående, ikke vist, dokkside danner dokkens maksimale avgrensning. Avstanden mellom dokksidene kan for eksempel være ca. 75 m, mens høyden fra dokkbunnen 25 til dokk-kanten 27 kan være ca. 10 m. Tvers over dokkbunnen mellom dokksidene er det bygget en betongterskel 28 på ca. 2 m høyde og ca. 4 m bredde. I betongterskelen 28 samt i dokksidene er det utspart et spor 29 til opptakelse av kantpartiet av et sidestykke 30. Sidestykket 30 er inndelt i separate seksjoner 31-42, det vil si øvre seksjoner 31-36 og nedre seksjoner 37-42, som er løsbart festet til hverandre ved sammenstøtende endekanter. Som vist i fig. 3 er de øvre seksjoner ved toppen utstyrt med et plateparti 43 som kan danne gangvei fra dokk-kanten til skipet S. Det antas fordelaktig å for-binde de øvre seksjoner 31-36 med hverandre over platepartiene 43 ved hjelp av passende festeorganer 44 som vist i fig. 4. Nedentil er den øvre seksjon opptatt i en U-formet holder ved den nedre sek-sjons øvre ende. De nedre seksjoner er festet til terskelen 28 ved hjelp av forankringsstenger 45 og festeorganer 46.

Mellom dokksiden 26 og sidestykket 30 og mellom sidestykket 30 og terskelen 28 er det anbragt pakninger 47. Også mellom de forskjellige seksjoner kan det være anbragt pakninger . Mellom skipet S og terskelen 28 er det plassert to pakninger 48, 49 i avstand fra hverandre, slik som vist i fig. 5- Den ene pakning 48 består av en kompakt pakning som er beregnet til å oppta en vesent-lig andel av skipets eller en skipsseksjons vekt og denne pakning 48 løper i terskelens lengderetning mellom dokksidene. Den andre pakning 49 danner et fortrinnsvis sammenhengende, U-formet tetningsorgan mellom skipet og terskelen og mellom skipet og sidestykket. Pakningen 49 er fremstillet i form av en elastisk ettergi-vende slange 50 som er fylt av et passende medium 51 som kan over-føre trykk fra U-formens midtsteg til U-formens benender. Som eksempel på et medium som kan anvendes er vanlig trykkluft.

I det viste eksempel er seksjonene 31-36 og 37-42 skråstil-let tilsvarende til dokksiden 26 og den ene av de øvre seksjoner er kileformet, i det viste eksempel er det den seksjon 36 som ligger nærmest skipet S, som er kileformet. Etterat tetningsorganet 49 er avlastet for trykk skyves den ene av seksjonene 31-35 oppad og etter å ha fjernet denne oppadskjøvne seksjon kan seksjonen 36 trekkes fra den ene nedre seksjon 42 hen til naboseksjonen 41. De nedre seksjoner 37-42 rager oppad til en høyde på ca. 1 m. Den seksjon 42 som ligger nærmest opptil skipet er utstyrt med en avrunding 52 som svarer til skipets nedre avrunding mellom siden 53 og bunnen 54. Når den øvre seksjon 36 er skjøvet passende langt ut av inngrep med skipssiden 53 er skipet klar til å forskyves gjennom dokkåpningen. Por å unngå eller redusere innstrømmingen av vann i dokkanlegget under forflytning av skipet, kan man ifølge en foretrukket fremgangsmåte avlaste trykket i det U-formete tet-

ningsorganet 49 og forflytte skipet gjennom den opptredende pas-

ning som dannes mellom skipet og tetningsorganet. Denne forflyt-

ning kan foregå ved at for eksempel vann som er ledet inn i dokken på passende måte gjennom dokkåpningen eller et passende løftearran-

gement av trykksylindre eller liknende, løfter skipet klar av ters-

kelen 28. Skipsseksjonen eller skipet kan deretter fløtes eller

på annen måte forflyttes gjennom dokkåpningen og for eksempel ved ifylling av ballast i skipet senkes ned på plass på terskelen i en ny posisjon. Etterat skipsseksjonen eller skipet er anbragt på

plass i denne nye posisjon trykkbelastes det U-formete tetnings-

organ på nytt, slik at man får fullstendig avtetning av dokkåpnin-

gen.

I fig. 2 er det med fullt opptrukne linjer antydet konturer,

for et antatt minste skip og med strekete linjer konturen for et antatt største skip som kan opptas i dokken. Ved mellomliggende skipsstørrelser kan man fjerne et passende antall seksjoner og eventuelt bygge inn mellomliggende seksjoner med mindre dimensjon regnet i terskelens 28 lengderetning, slik at man kan få utfylt mellomrommet mellom dokksiden og skipssiden på passende måte.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved bygging av skipsskrog i tørrdokk, hvis

dokkport grenser mot sjøen under forflytting av skrogdeler i skrogets lengderetning og sammenføyning av disse, karakterisert ved at mellomrommet mellom dokken i vegger og bunn og skrogdelene avtettes mot sjøen slik at ferdigbygde skrogdeler kan forflyttes ut i sjøen, hvorved en mindre eller større del av skroget under dets bygging blir liggende i sjøen utenfor dokken.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det til avtetning mellom dokkens sider og bunn og skrogdelene anvendes en i og for seg kjent dokkport, idet tetningene mot dokk og skrog er utført slik at de tillater forflytting av skrogdelene uten nevneverdig lekkasje.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at deler av skipsskroget fremstilles i en første, separat utformet dokk eller dokkdel, som ved den ene ende direkte kommuniserer med en annen separat utformet dokk utstyrt med den nevnte mot sjøen grensende dokkport, og at de separat fremstilte skrogdeler forflyttes til den annen dokk, hvori det foregår sammenbygging av skipsskrogdelene og etterhvert forflytting av disse gjennom den nevnte dokkport.

4. Dokkanlegg for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at dokkanlegget omfatter en tørrdokk (16) eller et par sammenhengende tørrdokker (10, 15) utformet som stasjonært anlegg på land og at det mellom skipsskroget og den mot sjøen grensende dokkport er anbragt et tetningsorgan (49) som er innrettet til å danne anlegg mot skipsskroget med et regulerbart trykk.