NO125589B - - Google Patents

Description

Tørrdokk med dokkport.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en tørrdokk med dokkport.

Ved vanlige tørrdokker som brukes hovedsakelig til reparasjon av skip, brukes det vanligvis svingbare porter ved tørr-dokkens innløpsåpning. Ved denslags reparasjonsdokker representerer dokkens fyl-ling og tømming og dessuten den tid som kreves for å føre skipet i dokken inn og ut, en temmelig stor andel av den totale opp-holdstid.

De hittil kjente tørrdokker er unntak-elsesvis også blitt brukt til nybygging av båter, særlig i tider hvor nybygninger har lønnet seg vesentlig bedre enn reparasjoner.

Den tørrdokk som oppfinnelsen befat-ter seg med, er imidlertid tenkt anvendt hovedsakelig som byggedokk, og bare se-kundært som reparasjonsdokk.

Ved oppfinnelsen inneholder dokkporten et flertall flytelegemer som ved å lenses for vann gir porten en oppdrift så at den kan fløtes bort fra dokkåpningen. Et kjen-netegnende trekk ved oppfinnelsen består i at flytelegemene i vannfylt tilstand er innrettet til å virke som avstivning av portkonstruksjonen i vertikalretningen, idet disse flytelegemer dannes av et flertall hullegemer som løper fra portens nederkant opp mot dens overkant hvor hullegemene oventil er forbundet til en horisontal bjelke eller bue som støtter seg til lågere ved portsidene.

Det har vist seg at man herved har kunnet komme frem til en konstruksjon som kan utføres enklere en de hittil vanlige dokkporter.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet nær-mere under henvisning til et utførelses-

eksempel som er vist på de medfølgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser et skjematisk grunnriss over en tørrdokk med tilhørende port ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et utsnitt av et horisontal-snitt gjennom dokkporten ifølge fig. 1, opp-tegnet i større målestokk, hvor lenserørene ikke er vist. Fig. 3 viser et vertikalsnitt gjennom

dokkporten ifølge fig. 1 og 2.

Den tørrdokk som er vist i fig. 1, ut-graves eller utsprenges til ønsket dybde og bredde av en vik 10 som ligger som en naturlig fordypning mellom en første fjellside 11 og en motsattliggende fjellside 12. Denslags viker finnes på mange steder langs kysten. Som regel vil den ene fjellside, for eksempel siden 12, være en rygg som ender ved 13 et godt stykke fra der hvor den annen fjellside løper ned i sjøen.

I det foreliggende tilfelle har man ut fra dette endepunkt bygget ut denne rygg 12 et stykke videre ut fra det sted hvor ryggen løpet ut i sjøen, med en jete eller demning 14. Denne demning ender i et anleggspunkt 15 for den ene endekant på dokkporten, mens et tilsvarende anleggspunkt forefinnes ved 16 ved den motsattliggende fjellside 11.

Det fremgår av grunnrisset ifølge fig.

1 at man har utformet selve dokkporten i

form av en hvelvbue som er generelt be-tegnet med 17. Som følge herav er anleggs-punktene 15 og 16 avpasset til å kunne oppta de horisontalt rettete trykkrefter som forløper i retning for pilen 18.

Som det vil fremgå av fig. 3 hviler

1. Tørrdokk med dokkport hvor porten inneholder et flertall flytelegemer som ved å lenses for vann kan gi porten en oppdrift så at den kan fløtes bort fra dokkåpningen, karakterisert ved at flytelegemene (22) i vannfylt tilstand er innrettet til å virke som avstivning av portkonstruksjonen i vertikalretningen, idet disse flytelegemer (22) dannes av et flertall hullegemer som løper fra portens nederkant opp mot dens overkant, hvor hullegemene (22) oventil er forbundet til en horisontal

b.ielke eller bue (24) som støtter seg til lågere (15, 16) ved portsidene.

2. Tørrdokk med dokkport ifølge på-stand 1, hvor iallfall en av dokkens vegger strekker seg et stykke ut i sjøen i form av en oppstøpt dokkvegg, karakterisert ved at dokkportens buetrykk føres videre til opp-lager mot land ved en egen bueformet jete (14) som samtidig danner avsperring mot

sjøen således at selve dokkveggen vesentlig frigjøres for utvendig vanntrykk.

denne hvelvbue på et fundament 19 som er oppstøpt med en terskel 20, som hvelvbuen 17 ligger tettende an mot. Under særlig henvisning til fig. 2 fremgår det enn videre at hvelvbuen har den meget særpre-gete form at den inneholder et flertall bue-formete plater 21, som danner forbindelse mellom et flertall sylinderformete legemer 22, som er plasert med kort avstand fra hverandre langsetter hvelvbuen. Disse sy-linderlegemer er laget av plate som er bøyet til i sylinderform og deretter sveiset til de førstnevnte plater 21 1 slik at platene sam-men med sylinderne 22 danner buen 17.

Det kan dessuten anbringes avstivnin-ger for de forskjellige konstruksjonsdeler. Således kan det anbringes strekkebånd 23 tvers over platene 21.

Oventil er hvelvbuen utstyrt med et horisontalt steg 24, som foruten å avstive hele hvelvbuen oventil også kan tjene som gangvei. Dette steg bærer to vertikale flenser 25, 26 for avstivning.

På begge sider av tørrdokken løper det skinnebaner 27 for kraner 28 helt frem til dokkporten.

Som antydet ved 29 løper det rør ned til bunnen av hver halvsylinder 22. Disse iør 29 slutter seg oventil til et horisontalt forløpende rør 30, som kan føre til en ikke vist pumpe, eller som vannet kan blåses ut gjennom med trykkluft tilført sylindrene.

På passende steder i tørrdokken finnes det ikke inntegnete uttak, hvorfra man kan pumpe ut vannet i tørrdokken, når denne skal lenses. På tilsvarende eller på annen kjent måte finnes det dessuten innretnin-ger for å slippe inn vann i dokken når et skipsskrog skal sjøsettes.

Ved den inntegnede stevn 31 for et skip ser man at den buete form for dokkporten gjør det mulig å bygge større skip enn det ville vært mulig, hvis man skulle bruke den ellers alminnelig brukte dokkport som løper vinkelrett mot dokksidene.

Når man nå skal fjerne dokkporten ifølge oppfinnelsen, går man frem på den måte at man først fyller dokken med vann på vanlig måte. Deretter pumpes vann ut av sylindrene 22. Oppdriften fra de flytelegemer som sylindrene 22 danner, vil be-virke at dokkporten flyter opp.

Når vanntrykket er utjevnet, løsnes dokkporten fra festene 15, 16 ved sidene. Den kan nå slepes bort med et passende slepefartøy, og forankres på et sted uten-for trafikken, mens det sjøsatte skip slepes ut av dokken.

Deretter slepes dokkporten på plass igjen, og bringes i riktig stilling, hvoretter

Claims (1)

1. vann slippes inn i sylinderlegemene. Dokkporten vil da synke, og bringes til å hvile i riktig stilling for gjenlukking og avtetting av dokkåpningen.

   Det kan bemerkes at nedentill skal porten hvile mot terskelen 20, som overfører opplagertrykket til grunnen. Ved at terskelen 20 forløper hvelvformet, kan den også overføre en stor del av trykket til opp-lagerpunktene, hvorved man oppnår øket sikkerhet.

   I bruk vil således sylinderlegemene 22 være fylt med vann, mens de er luftfylte når dokkporten slepes og er slept bort for åpning av dokken.

   Som nevnt foran er denne konstruksjon særlig beregnet for bruk i tørrdokker for nybygging. Det er her ikke nødvendig å dimensjonere pumper etc. for tømming av sylinderlegemene 22 slik at man får noen rask fjernelse av dokkporten, idet en ny-by gningsdokk vil bli åpnet langt sjeldnere enn reparasjonsdokker. Ikke desto mindre vil det selvsagt også være mulig å bruke dokken til reparasjoner.

   Det fremgår av fig. 1 at demningen 14 er utformet som en fortsettelse av dokkens hvelvbue. Denne demning kan derved let-tere oppta hvelvkreftene fra buen.