NO166142B - Beslag for vinduer og doerer med drei-/vippbar ramme. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et beslag, nærmere bestemt et såkalt vipperigelbeslag for vinduer og dører e.l. med drei-/vippbar camme eller dørblad, som angitt i innledningen til patentkrav l.

Et beslag av denne art er allerede kjent og er eksempelvis beskrevet i DK-AS 30 08 556. Det kan mod en og samme utforming brukes for alle de vippeåpningsvinkler som forekommer i praksis, og sikrer derved klapringsf r i fastholdelse av den vippete ramma og effektiv blokkering av drivstangbeslaget mot feilkobling ved vippet ramme, idet den dessuten også virker som avløftingssikring for den vippete ramma i området for vippe-avlåsningen.

Ved dette kjente beslaget er bøyestavfjæra liggende anordnet foran ytterflata av skinna og derved ved sin ene ende forankret på drivstanga i avstand ovenfor svinglasken, mens den andre enden er innspent på svinglasken utenfor aksen for det som lagertapp tjenende skaftet.

Bøyestavfjæra trenger derfor et fritt rom foran utsiden av skinna og ovenfor svinglasken for sin anbringelse som særlig i skinnas lengderetning må dimensjoneres betraktelig større enn det frie rommet som kreves for den langsgående forskyvningen av svinglasken i forhold til skinna. Det kreves således ved anvendelse av bøyestavfjæra, som står i virksom forbindelse med svinglasken, et fritt rom foran den frie langsiden av skinna, som har en lengde, som står i et forhold til det frie rommet som kreves utelukkende av svinglasken på omtent 1,6 : 1. 1 området for dette frie tilleggsrommet kan det ikke tillates at ytterligere funksjonsdeler rager inn, slik tilfellet ofte et når drivstangbeslag er i bruk, da bøyestavfjæras virkemåte derved ville kunne forstyrres.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skaffe et beslag av den innledningsvis angitte art, hvor en ikke bare har utnyttet bedre henholdsvis redusert det rom/den plass som kreves for anbringelsen av bøyestavfjæra, idet en samtidig har forbedret fjæras fotspenningsvirkning. Dessuten ønsker en å redusere slitasjen mellom gjensidig bevegelige funksjonsdeler.

Ifølge oppfinnelsen kan dette formålet oppnås gjennom de karakteristiske trekkene ifølge patentkrav 1.

På grunn av denne utformingen av beslaget kan grenene av bøyestavfjæra ligge médi størstedelen av sitt tverrsnitt innenfor skinnas materialtykkelse og bare rage ut over dens ytterflate i så ubetydelig grad, at det oppnås et varig sikkert formbestemt inngrep med de langsgående sporene i baksiden av svinglasken ved enhver mulig koblingsstilling av denne.

Trekk ved en videreutvikling av oppfinnelsen består ifølge patentkrav 2 i at bøyestavfjæra opptas stasjonært henholdsvis uforskyvbart i skinnas sliss, og at svinglasken med sine langsgående spor er glidbart bevegelig i forhold til fjæras grener.

ifølge oppfinnelsen har det videre vist seg fordelaktig at bøyestavfjæras steg i samsvar med patentkrav 3 ligger an ved den øvre enden av skinnas.s1 iss, mens de frie ender av dens grener er vendt mot den nedre enden av denne slissen.

Ifølge oppfinnelsen utmerker beslaget seg i samsvar med patentkrav 4 ved at bøyestavfjæras grener i avlastet hvi. let ils tand strekker seg parallelt med hverandre.

I samsvar med patentkrav 5 kan derved det lengdeområdet av lengdekantene som er forsynt med utbuktningene henholdsvis utvidelsene, strekke seg over omtrent de to nedre tredeler av slissens lengde, idet slissens største bredde i samsvar med patentkrav 6 i området for utbuktningene henholdsvis utvidelsene står i et forhold på omtrent 1,2b : 1 til den normale bredden av slissen.

De nesene som avgrenser utbuktningene henholdsvis utvidelsene, befinner seg ifølge patentkrav 7 hensiktsmessig i det samme lengdeområdet av slissen som svinglaskens lagertapp er plassert ved drivstangas vippe-koblingsstilling.

Oppfinnelsen utmerker seg ifølge patentkrav 8 ytterligere ved at bøyestavfjæras grener oppviser et i forhold til skinnas plan på høykant stående rektangeltverrsnitt og består av slitasjefast materiale, f.eks. fjærstål.

Beslaget ifølge oppfinnelsen er ifølge patentkrav 9 til slutt karakterisert ved at det ved den nedre enden av skinnas sliss rager fram en hvelvet profilert forhøyning.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsen forklares nærmere i det etterfølgende under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser i oppriss et beslag i den koblingsstil1 ingen som svarer til åpning av vindusramma ved vipping, idet ramma fremdeles ligger an mot den stasjonære karmen i stengt stilling; Fig. 2 viser et riss som svarer til fig. 1, idet ramma inntar en vippestilling i forhold til karmen, hvilken vippestilling ikke svarer til den størst mulige forekommende åpningsvinkelen ved vipping; Fig. 3 viser beslaget ifølge fig. 1 og 2, sett fra siden og delvis i snitt; Fig. 4 viser i større målestokk det funksjonelle samvirke mellom svinglasken, bøyestavfjær og føringsskinne ved en vippestilling for ramma som svarer til fig. 2; og

Fig. 5 viser et snitt etter linjen V - V i fig. 4.

På tegningene er det med strekpunkt linjer vist et vindu som oppviser ei ramme 1 og en faststående karm 2, hvorimellom det er bygget inn et beslag, også kalt vipperigelanordning 3. Dette beslaget 3 oppviser ei vipperigelplate 4 på den faststående karmen 2 og en svinglask 5 på ramma 1.

Svinglasken 5 er forskyvbart styrt på ei føringsskinne 6 av en såkalt kantoverfør ing, på hvis bakside det befinner seg ei drivstang 7.

Med denne drivstanga 7 er det forbundet en låsetapp 8, som i rammas 1 lukkestilling kan skyves inn mellom to steg 9 av vipperigelplata 4 og derved låse ramma 1 i dens stengte stilling til den faststående karmen 2.

Svinglasken 5 er via låsetappen 8, nærmere bestemt ved hjelp av et skaft 10 som bærer tappen, leddforbundet med drivstanga 7.

Nær sin nedre ende bærer svinglasken 5 en profilkam 11, som oppviset symmetrisk form i forhold til sitt langsgående midtplan, eksempelvis firkantform, og samvirket med ei lomme 12 av vipperigelplata 4, hvilken lomme likeledes oppyiser symmetrisk form i forhold til sitt langsgående midtplan, nærmere bestemt kileform, med i det minste i sin øvre del nedover konvergerende forløp.

Den nedre smale delen 13 av lomma 12 er i sine dimensjoner avpasset etter profilkammens 11 omkretsform pluss en liten klaring, mens den øvre delen 14 av samme som vider seg kileformet ut, begrenses av to neser 15 som i en viss grad virker som innsnevringer.

Styrt mellom nesene 15 blir profilkammen 11 skjøvet inn i lomma 12 ved hjelp av svinglasken 5 som bærer kammen, så lenge ramma 1 befinner seg i stengt stilling i den faststående karmen 2, slik det går fram av fig. 1. Derpå kan ramma 1 bringes i vippestilling, hvorved svinglasken 5 bringes fra sin i fig. 1 viste stilling, hvor den er parallell med skinna 6, til den utsvingte stillingen som går fram av fig. 2. Herved løfter profilkammen 11 seg ubetydelig opp fra den nedre delen 13 av lomma 12 og legger seg nedenfor nesene 15 mot flankene av lommas 12 utvidelse 14.

Den øvre tverrkanten 16 av profilkammen 11 svinger derved under en av nesene 15 og hindrer en utilsiktet.eller uønsket feilkobling av beslaget 3 over drivstanga 7.

Gjennom den symmetriske utformingen av delene av beslaget 3 i forhold til forutbestemte langsgående midtplan sikres en vilkårlig høyre- eller venstre-plasser ing av denne, selv om lomma 12 er utformet i ett stykke med vipperigelplata 4.

Skaftet 10 som forbinder låsetappen 8 og svinglasken 5 med drivstanga 7, griper inn i en sliss 17 i skinna 6 på en slik måte at det er forskyvbart mellom dennes to lengdekanter over hele dens lengde.

Omtrent over den øvre tredel av slissens 17 totale lengde har dens lengdekanter 18 et rettlinjet, parallelt forløp 18a, mens de i det nedenfor liggende lengdeområdet etter hverandre er forsynt med en utbuktning henholdsvis utvidelse 18b, ei nese 18c og en ytterligere utbuktning henholdsvis utvidelse 18d.

Mens nesene 18c hver er utformet slik at de med sin gren ligger i rettlinjet forlengelse av de parallelle avsnitt 18a av lengdekantene 18, et utbuktningene henholdsvis utvidelsene 18b og 18d utformet slik at slissen 17 ved deres dypeste posisjon har en bredde, som i forhold til bredden i området for de parallelle lengdeavsnitt 18a ligger på omtrent 1,25 : 1.

Utbuktningene henholdsvis utvidelsene 18b av lengde kantene 18 slutter seg til deres områder 18a først under on spiss vinkel rettlinjet divergerende, mens de deretter fra det dypeste stedet et ført med en relativt stor radius konvergerende til grenen av nesa 18c.

Utbuktningene henholdsvis utvidelsene 18d strekker sog under spissvinklet divergerende forløp igjen nedover, bort fra grenen av nesene 18c, idet hellingsvinkelen imidlertid er betraktelig større enn i området for de rettlinjet divergerende avsnittene av utbuktningene henholdsvis utvidelsene 18b.

På den andre siden har utbuktningene henholdsvis utvidelsene 18d imidlertid bare en brøkdel av utbuktningens 18b lengde.

Den særlige utforming av slissen 17 i skinna 6 framgår tydelig av tegningenes fig. 4, som også viser at utbuktningene henholdsvis utvidelsene 18d med relativt store overgangsradier går over i en forhøyning 18e, som med lett hvelving rager fram i den nedre enden av skinnas 6 sliss 17.

I skinnas 6 sliss 17 er det satt inn ei bøyestavfjær 19 som oppviser to grener 19b og 19c som er forbundet med hverandre i ett stykke ved hjelp av et steg 19a.,

Bøyestavfjæra 19 har derved et rektangulært material tverrsnitt og er satt inn i slissen 17 at dette rektangul-tverrsnitt står på høykant på tvetrs av skinnas 6 plan samt rager ubetydelig, eksempelvis høyst 1 mm, over skinnas 6 ytre bredside. Dens øvrige tverrsnittshøyde på i det minste 2 mm opptas derimot i slissen 17 over skinnas 6 mater ia1tykkeIse.

Bøyestavfjæra 19 har i ethvert tilfelle en slik anordning innenfor slissen 17 at dens steg 19a ved sin øvre ende finner støttende anlegg* mens de frie endene av dens grener 19b og 19c er vendt mot den nedre enden av slissen 17 og vil ligge i den umiddelbare nærhet av forhøyningen 18e.

Sin avstøtting på sidene oppnår de to grenene 19b og 19c av bøyestavfjæra 19 på den ene siden ved de innbyrdes parallelt forløpende avsnittene 18a i den øvre tredelen av slissen 17 og på den andre siden ved hjelp av nesene 18c i en viss avstand ovenfor deres frie ender. 1 avlastet, altså rettlinjet forløpende tilstand, ligger bøyestavfjæras 19 grener 19b og 19c i området for utbuktningene henholdsvis utvidelsene 18b og 18d av slissen 17 imidlertid ikke an mot dens lengdekanter 18.

Oe indre fla.tene av bøyestavfjæras 19 to grener 19b og 19c som er vendt mot hverandre, danner også sideføringen for låsetappens 8 skaft 10 som virker som lagertapp for svinglasken og derved - på grunn av sine glatte overflater og sin store hardhet - bidrar til å minimere slitasjen mellom de i forhold, til hverandre bevegelige funksjonsdelene.

Med bøyestavfjæras 19 to grener 19b og 19c samvirker svinglasken b via to innbyrdes parallelle, langsgående spor 20a og 20b, som er utformet i svinglaskens bakside og hvori grenene 19b og 19c griper passende formbestemt inn. Ved en forskyvning av lagertappen henholdsvis skaftet 10 ved hjelp av drivstanga 7 langs skinna 6, vil svinglasken 5 via sine langsgående spot 20a og 20b forskyve seg langs bøyestavfjæras 19 grener 19b og 19c. I den fullstendig oppskjøvne stillingen for svinglasken står bøyestavfjæras 19 grener 19b og 19c i fastholdende og styrende inngrep med svinglaskens b langsgående spor 20a og 20b i det minste tilnærmet over hele lengden av svinglasken 5. I svinglaskens b midtre koblingssti 11 ing strekker det styrende inngrepet mellom bøyestavfjæras 19 grener 19b og 19c og svinglaskens 5 langsgående spor seg fremdeles over mer enn halve lengden av sistnevnte. Grenene 19b og 19c tjener herved som parallellføring for svinglasken 5. Dersom svinglasken 5 derimot er bragt i sin nedre koblingsstilling (se fig. 1, 2 og 4), står de to grenene 19b og 19c av bøyestavfjæra 19 i det lengdeområdet av svinglasken som ligger nær lagertappen henholdsvis skaftet 10, da i formbestemt inngrep med svinglaskens 5 langsgående spor 20a og 20b. 1 svinglaskens 5 nedre koblingsstilling ligger dens lagertapp henholdsvis skaft 10 med sin lengdeakse i et plan, som omtrent faller sammen med grenene av de nesene 18c nær den nedre enden av slissen 17 i skinna 6. Dersom svinglasken 5, som via sin profilkam 11 står i inngrep med vipperigel platas 4 lomme 12, nå ved åpning av ramma 1 ved vipping blir bragt fra sin paralleilsti 11 ing med skinna 6 til en skråstilling i forhold til skinna, inntrer det en elastisk deformering av bøyestavfjæras 19 to grener 19b og 19c. Dette forårsakes via de langsgående sporene 20a og 20b i svinglaskens 5 underside i samvirke med nesene 18c på lengdekantene 18 av slissen 17 i skinna 6, slik det går fram av fig. 4. Plasseringen av svinglasken 5 i vinkel til skinna 6 finner derfor sted mot virkningen av ei relativt sterk tilbakeføringskraft som utøves av bøyestavfjæras 19 grener 19b og 19c. Herved blir det ved enhver vippeåpningssti Iling av ramma 1 i forhold til den faststående karmen 2 sikret en klarings- og klapringsfri fastholdelse ved hjelp av beslaget 3.

Utbuktningene henholdsvis utvidelsene 18b og 18c ved lengdekantene 18 av slissen 17 i skinna 6 tillater de fra vinkelplasseringen av svinglasken 5 i forhold til skinna 6 resulterende bøyedeformasjonene ved grenene 19b og 19c av bøyestavfjæra 19 i nødvendig omfang og sikrer derved over tid korrekt funksjon av hele beslaget 3.

Forhøyningen 18e som i den nedre enden av slissen 17 i skinna 6 rager fram med en hvelvingsradius, sikrer at de frie endene av de to grenene 19b og 19c av bøyestavfjæra 19 alltid kan vende sikkert tilbake i deres korrekte hvilestilling, så snart svinglasken 5 søker å innta sin stilling parallelt med skinna 6.

Det skal også nevnes at svinglasken 5 ved sin øvre ende er forsynt med en utsparing 21, som i forhold til de langsgående sporene 20a og 20b i baksiden av svinglasken 5 har en slik anordning og utforming at den i svinglaskens 5 øvre koblingsstilling uten problemer kan oppta bøyestavfjæras 19 steg 19a, som forbinder de to grenene 19b og 19c i ett stykke med hverandre.

Uen i det foregående beskrevne utforming av et beslag for vinduer, dører e.l. med drei-/vippbar ramme har den særlige fordelen, at alle de delene som er nødvendige for funksjonen, forholdsvis rimelig kan framstilles av materiale med høy fasthet, spesielt stål, slik at det oppnås høy funksjonssikkerhet og slitasjefasthet ved minst mulig innbyggingsrom. Det er dessuten mulig å tilvirke de enkelte delene av beslaget av rustfrie stålkvaliteter slik at beslagene kan brukes i aggresive omgivelser.

Claims (9)

1. Beslag for vinduer og dører e.l. med drei-/vippbar ramme hhv. blad, og som består av ei vipperigelplate (4) som i det nedre karmhjørnet på stengningssiden sitter på den opprettstående karmbjelke og oppviser rigelsteg (14, 15) og av et rigelledd (11) som er tilordnet den opprettstående rammebjelke på stengningssiden ved det nedre hjørnet og som sitter på den nedre ende av en svinglask (5), som ved sin øvre ende via en lagertapp (10) er forbundet med ei drivstang (7), og hvor svinglasken (5) med sin lagertapp (10) griper med en sliss (17) i ei føringsskinne (6) som tjener som føring for drivstanga (7), og hvor svinglasken (5) i det minste i vippeåpnings-stillingen, hvori rigelleddet (11) griper inn i ei vipperigellomme (12) i vipperigelplata (4), er frigjørbar for en begrenset svingebevegelse i forhold til føringsskinna (6), drivstanga (7) så vel som vipperigelplata (4), og hvor ei bøyestavfjær (19) med to grener (19b, 19c) som strekker seg i sideavstand fra hverandre, er forbundet med hverandre ved hjelp av et steg (19a), og på en side er festet til skinna (6) og på den andre siden er innspent med sine to grener (19b, 19c) på svinglasken i avstand fra dens svingeakse, karakterisert ved at bøyestavfjæra (19) opptas i skinnas (6) sliss (17) slik at den med lengdekantene av sine grener (19b, 19c) rager utenfor yttersiden av skinna (6), at svinglasken (5) på sin bakside er forsynt med to parallelle langsgående spor (20a, 20b), hvori grenenes (19b, 19c) lengdekanter (18) griper inn, samt at slissen (17) ved lengdekantene (18) i det nedre lengdeområdet et forsynt med to utbulinger henholdsvis utvidelser (18b, 18c) som er avgrenset i forhold til hverandre ved hjelp av ei nese (18c), som ligger i avstand fra bøyestavfjæras (19) grener (19b, 19c) i deres avlastete hvilestilling.

2. Beslag i samsvar med krav 1, karakterisert ved at bøyestavfjæra (19) opptas stasjonært henholdsvis uforskyvbart i skinnas (6) sliss (17), og at svinglasken (5) med sine langsgående spor (20a, 20b) er glidbart bevegelig i forhold til bøyestavfjæras grener (19b, 19c).

3. Beslag i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at bøyestavfjæras (19) steg (19a) ligger an ved den øvre enden av skinnas (6) sliss i (17), mens de frie ender av dens grener (19b, 19c) er vendt mot den nedre ende av denne slissen (17).

4. Beslag i samsvar med et av kravene 1 til 3, ka takterisert ved at bøyestavfjæras (19) grener (19b, 19c) i hvi let ilstand strekker seg parallelt med hverandre.

5. Beslag i samsvar med et av kravene 1 til 4, kar akterisert ved at det lengdeområdet av lengdekantene (18) som et forsynt med utbuktningene henholdsvis utvidelsene (18b, 18d), strekker seg over omtrent de to nedre tredeler av slissens (17) lengde.

6. Beslag i samsvar med et av kravene 1 til 5, kar akterisert ved at slissens (17) største bredde i området for utbuktningene henholdsvis utvidelsene (18b, 18d) står i et forhold på omtrent 1,25 : 1 til den normale bredden av slissen (17).

7. Beslag i samsvar med et av kravene 1 til 6, kar akterisert ved at nesene (18c) befinner seg i det samme lengdeområdet av slissen (17) som svinglaskens (5) lagertapp (10) er plassert ved drivstangas (7) vippe-koblingsstilling.

8. Beslag i samsvar med et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at bøyestavfjæras (19) grener (19a, 19b) oppviser et rektangeltverrsnitt som står på kant i forhold til skinnas (6) plan og består av slitasjefast materiale, f.eks. fjærstål.

9. Beslag i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at det i den nedre enden av skinnas (6) sliss (17) rager fram en hvelvet profilert forhøyning (18e).