NO165566B - Bryterhus. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et bryterhus utformet for omslutning av en brytermekanisme for en flerpolet sterkstrømsbryter, såsom en motorbryter og av den type som omfatter en avlang kontaktbro som er opplagret frem- og tilbakeforskyvbart i en lengderetning i huset og som bærer kontakter innrettet til å slutte å bryte forbindelser mellom tilsvarende overfor hverandre sittende faste kontakter som er fastgjort til huset, hvilket hus omfatter en isolerende underdel og en isolerende overdel og hvor av underdelen omfatter en bunnvegg, to sidevegger og to endevegger og hvor huset er utformet med en føringsmekanisme for kontaktbroen til inn- og utkobling av de bevegelige kontakter.

Ved oppbygging av industrielle tavleanlegg har det hittil vært nødvendig å ha forskjellige brytertyper til rådighet for å kunne imøtekomme varierende behov og oppfylle forskjellige krav med hensyn til belastningsevne, bryteevne, varmeutvikling osv. Det gjelder også i de tilfeller hvor et eksisterende anlegg ønskes utvidet.

For tiden nyttes i alt overveiende grad tre forskjellige typer av brytere, nemlig alminnelige hurtigbrytere og sikringsbrytere til AC23-drift (motorbrytere) og parallellbrytere til AC21-eller AC22-drift (lastbrytere). De benyttede betegnelser og definisjoner er fastlagt i IEC-norm 40 8.

De ovenfor nevnte tre typertyper er inntil nå blitt levert fullt ferdig montert fra leverandørens side og da den berørte tavlekonstruktør ikke på forhånd kan vite hvor mange brytere av hver type som skal brukes til en gitt oppgave, ses det lett at det bindes store mengder kapital i en lagerbeholdning av brytere. Dertil kommer at den minste forandring av en bryter som regel krever at huset åpnes og det gjøres inngrep i bryterens vitale deler, dvs. de indre forbindelser til faste kontaktsteder, kontaktbroen og dens føringsmekanisme. En typisk forandring vil f.eks. være at en sikringsbryter forandres til en alminnelig hurtigbryter, eller at en motorbryter forandres til en lastbryter. Da slike endringer ikke tillates av andre enn fabrikanten selv, dels av hensyn til det sikkerhetsmessige og dels av hensyn til produktsansvaret og forutsetningene for garantienes oppfyllelse, er tavlekonstruktørene således henvist til et stort og kostnadskrevende lagerhold og også til å tåle forsinkelser, dersom oppgaven krever særløsninger.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et bryterhus som er mer fleksibelt enn de inntil nå kjente, idet det skal kunne monteres på flere forskjellige måter og forsynes med flere forskjellige tilslutninger, slik at det kan oppfylle forskjellige normer.

Et bryterhus av den innledningsvis nevnte art er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at overdelen er nøyaktig lik underdelen og ved at bunnveggen og en dertil svarende toppvegg i overdelen utvendig er utformet med tverrsgående spor, hvori elektrisk ledende mutterplater, dvs. flate plater med ett eller flere gjengeskårede hull er fastgjort fra innsiden av huset og hvor det er innrettet gjennomføringsåpninger for de faste kontakter.

Dette medfører at mutterplatene ikke kan løsnes fra utsiden.

(Mutterplatene kan bare løsnes hvis bryterhuset deles i sine to halvdeler). Den store fordelen ved bryterhuset ifølge oppfinnelsen er at de utvendige endestykker, såvel som de faste kontakter i bryteren monteres fra utsiden av det lukkede hus ved hjelp av skruer, som kan skrues inn i gjengehull i de nevnte mutterplater. Dessuten kan de faste kontakter i bryteren monteres etter behov (maksimalt 4 faste kontakter i hver faseseksjon eller 12 faste kontakter i en trefasebryter). Slike faste kontakter er avlange metallplater, som er bøyet som en L. Det ene ben av den L-formede kontakt innføres i bryterhuset gjennom den dertil innrettede gjennomføringsåpning i dettverrsgående spor og det andre ben plasseres i bunnen av det tverrsgående spor rett over mutterplaten. Ovenfor dette annet ben - stadig i sporet - plasseres den ønskede form for endestykke (sikringsholder, kortslutningsskinne e.l.) og deretter fastgjøres endestykket og kontakten i en prosess ved

hjelp av en skrue som passer inn i et gjengeskåret hull i mutterplaten.

Ved denne kombinasjon oppnås en hittil ukjent fleksibilitet ved oppbyggingen av nye eller ombygging eller utvidelse av bestående anlegg, idet man med ett og samme bryterhus som grunnenhet har flere forskjellige fastgjøringsmuligheter pga. symmetrien og kan tilveiebringe nettopp den brytertype som det er behov for til en bestemt oppgave, ved bare å fastspenne forskjellige utvalgte kobberemner (såsom sikringsholder, kortslutningsskinne eller endestykkeforlengelse) på de faste kontaktsteder eller endedeler. Dette kan utføres selv av mindre velutdannede montører, fordi det ved denne montering ikke gripes inn i bryterens indre, vitale deler. Halvdelene skal ikke først adskilles.

Det oppnås videre den økonomiske fordel at lagerhold av brytere kan holdes på et minimum, idet det nå, i motsetning til tidligere, ikke skal lagerholdes flere forskjellige, fullt monterte brytertyper, men bare et egnet antall halve bryterhus ifølge oppfinnelsen sammen med et passende sortiment av ytre tilbehør, såsom sikringsholdere av forskjellige art, kort-slutnings skinner, endestykke- eller terminalforlengelser osv. I et bestemt tilfelle kan montøren etter de av produsenten gitte henvisninger selv utforme en kortslutningsskinne, f.eks. i det tilfelle hvor det oppstår en akutt mangel av slike. Grunn-enheten kan likeledes leveres av fabrikanten med kortere varsel enn fullt monterte brytere til spesialformål.

Fra fransk patent nr. 2 021 388 er det riktignok kjent et

bryterhus med to nøyaktig like halvdeler, men den kjente bryter er en dreiebryter med en sentral håndtaksaksel i et sekskantet hus, hvor håndtakakselen er sammenfallende med symmetriakselen og symmetriplanet på husetes to halvdeler. Ved den her beskrevne brytertype ligger symmetriplanene vinkelrett på håndtaksakselen og er sammenfallende med kontaktsbroen forskyvningsretning.

Fortrinnsvis er bryterhusets underdel og overdel hovedsakelig speilsymmetrisk om et midtplan og har to i det vesentlige likt utformede endevegger. Denne speilsymmetri medvirker til å øke antall mulige plasseringer for bryterhuset når det skal monteres.

Fortrinnsvis er de tversgående spor utformet med avsats i hvert spor i hele dets lengde for dannelsen av et smalt bunnspor for opptak og fiksering av de faste kontakter og et bredere overliggende spor for opptak og fiksering av eksterne forbindelsesorganer, også kalt terminaler. Hermed sikres en pålitelig fastholding av de faste kontaktstykker som støttes på bunnsporets kanter og det blir enklere og skifte ut de eksterne forbindelsesorganer eller terminaler uten å forskyve de faste kontakter.

Fortrinnsvis er gjennomføringsåpningene utformet som lang-strakte hull på tvers av sporet, slik at åpningene passer til formen av de L-formede strømskinnestykker, som danner de faste kontakter. Denne utforming bidrar likeledes til å sikre en korrekt plassering av de faste kontakter.

Fortrinnsvis er det i bunnen av hvert sport og ved hver ende utsparet et mangekantet nedsenket område for opptak og frilegging av mutterplaten som er utformet med tilsvarende antall kanter. Dette trekk medvirker til å sikre fastholding av mutterplatene som i den foretrukne utførelsesform er rektangulære og skrues fast fra innsiden.

For å lette monteringen av bryterhuset er det fortrinnsvis i sideveggene tilveiebragt kanaler for opptak av monteringsstykket samt utformet hull vinkelrett på kanalene. Monteringsstykkene kan således stikkes inn i kanalene og spennes fast med skruer gjennom de derpå vinkelrette hull.

Fortrinnsvis er endeveggene utformet med et nedsenket område tilpasset et motsvarende endeveggsbeslag og med to spor som kan motta hodet<;>til et par bolter som anvendes ved fastgjøring av

endeveggsbeslaget.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning tiltegningen, hvor

fig. 1 viser et oppriss av en halvpart av bryterhuset i henhold til oppfinnelsen, sett fra siden,

fig. 2 viser et oppriss av bryterhuset med samlet over- og underdel, sett fra siden,

fig. 3 viser et grunnriss av bryterhuset sett ovenfra og med påmontert kontaktbro og føringsmekanisme,

fig. 4 viser det samme som på fig. 2, men sett fra enden,

fig. 5 et grunnriss av det indre av en halvdel av bryterhuset i henhold til oppfinnelsen,

fig. 6 koblingsskjemaet for en sikringsbryter, vist for en enkelt fase,

fig. 7 et tilsvarende koblingsskjerna for en hurtigbryter, fig. 8 et tilsvarende koblingsskjema for en parallellbry-ter,

fig. 9 et koblingsskjema for en parallellkobling svarende til et 1-polig opplegg av en bryter i henhold til oppfinnelsen,

fig. 10 et oppriss av et eksempel på en sidetilkobling av bryterhuset, sett fra siden,

fig. 11 et L-formet monteringsstykke sett fra siden,

fig. 12 det samme sett forfra,

fig. 13 et monteringsbeslag for en endevegg, sett forfra, fig. 14 det samme sett fra siden,

fig. 15 et supplerende bryterhus for endeveggmontering, sett fra siden, og

fig. 16 det samme sett ovenfra.

I fig. 1 er vist, sett fra siden, en halvpart av bryterhuset, som generelt er betegnet med 21. Denne halvpart 21 er utformet slik at den kan tjene både som underdel og overdel for bryterhuset, hvilket tydelig fremgår av fig. 2, hvor det samlede bryterhus er vist i oppriss, sett fra siden.

I bryterhuset finnes et sett faste kontaktsteder for hver av de tre faser R, S og T samt et sett bevegelige kontaktorganer til slutning og bryting av de pågjeldende fasestrømmer. De bevegelige kontaktorganer bringes i henholdsvis en innestilling og en utestiIling ved hjelp av en føringsmekanisme, som ikke er beskrevet i det følgende, da den ikke angår oppfinnelsen som sådan. Føringsmekanismen er beskrevet i detalj i dansk patent-søknad nr. 5105/84 med tittelen "Elektrisk strømbryter". Av denne føringmekanisme er det bare vist en håndtaksaksel, som på figurene 2, 3 og 4 er betegnet med 23.

Bryterhuset er delt i seksjoner med en seksjon, henholdsvis 25, 27 og 29, for hver av de tre faser R, S og T samt en særskilt, mellom to av faseseksjonene innskutt seksjon 31 for den ovenfornevnte føringsmekanisme.

Hver halvpart 21 av bryterhuset, som i det vesentlige er formet som en åpen kasse, består således av en bunnvegg 33, to om et midtplan 34 speilsymmetriske sidevegger 25, samt to nesten likt utformede endevegger, henholdsvis 37 og 39.

Yttersiden av bunnveggen 33, som er vist i grunnriss på fig. 3, er utformet med tverrgående spor henholdsvis 41, 43 og 45, som tjener tii å oppta og feste både de faste kontaktorganer og de eksterne forbindelsesstykker i form av f.eks. kortslutningsskinner, sikringsholdere eller tilslutningsstykker (terminalforlengelser) etc.

De faste kontaktsteder eller kontaktorganer, som på kjent måte kan forbindes parvis innbyrdes ved hjelp av de bevegelige kontaktorganer, består av korte, bøyde, hovedsakelig L-formede strømskinnestykker av kobber, som er overflatebehandlet på en slik måte at overgangsmotstanden mellom faste og bevegelige kontaktorganer blir minst mulig.

Hvert spor har en avsats 46 i den ene side, slik at det er smalere i bunnen enn oventil. Den smale del, hvis dybde svarer til tykkelsen av de L-formede strømskinnestykker, tjener til å oppta og feste de faste kontaktorganer, mens sporenes brede del tjener til å oppta og feste de nevnte eksterne forbindelsesstykker .

I bunnen av hvert spor 41, 43 og 45 finnes speilsymmetrisk om midtplanet 34 avlange hull 47 og 49 til å oppta det ene ben av de L-formede faste kontaktorganer. Videre er det i hver ende av sporene utsparet et rektangulært vindu 50 til å oppta de plateformede mutterstykker, henholdsvis 51 og 53.

Mutterne er forsynt med gjengehull 55 og skrues fast fra innsiden ved hjelp av maskinskruer 57 slik som antydet i fig. 1 med stiplet strek. Hver av mutterne 51, 53 er videre forsynt med et ytterligere gjengeskåret monteringshull 59 til fastskruing av såvel de faste kontaktorganer som de eksterne forbindelsesstykker som nevnt ovenfor.

Innfatningen av de rektangulære muttere i bunnen av sporene og fastskruingen av disse innenfra, medfører et sikkert feste av mutterne, slik at man ved de etterfølgende på- og avmonteringer av såvel de faste kontaktorganer som de eksterne forbindelsesstykker er sikret at disse stykker ikke løsner utilsiktet.

Videre oppnår man ved denne utforming at de faste kontaktorganer kan monteres sammen med de eksterne forbindelsesstykker på bryterhuset med den samme bolt og i det samme arbeidsforløp. Dette gir en vesentlig arbeidsbesparelse og sikrer intim elektisk kontakt mellom de berørte emner, ikke bare på monte-ringstidspunktet, men i hele perioden når det angjeldende bryterhus er i drift.

I ferdigmontert tilstand blir over- og underdelene holdt sammen av seks bolter 61 med tilhørende muttere, idet boltene er ført gjennom passende bolthuller 63 i veggene til halvpartene 21 .

På fig. 5 er innsiden til en halvdel 21 vist i grunnriss. Bryterstedene er på kjent måte isolert fra hverandre ved hjelp av skillevegger 65 i bryterhusets tverretning såvel som en langsgående skillevegg 67 i midten, som ikke er ført gjennom det kammer 69 som rommer kontaktbroens føringsmekanisme. Den langsgående skillevegg 67 tjener likeledes som styreskinne for den ikke viste kontaktbro. Festehullene for nevnte mekanisme er betegnet med henholdsvis 71 og 73. Endelig er der ut for hvert brytersted vist en gnistfanger 75 til slukking av den lysbue, som uvegerlig oppstår når en sterk strøm brytes.

Det fremgår spesielt av fig. 2 og 3 at bryterhuset i henhold til oppfinnelsen frembyr en høy grad av symmetri. Spesielt den omstendighet at bryterhusets overdel og underdel er fullstendig like, sammen med det forhold at alle bryterens tolv faste kontaktorganer dels er helt like, dels er montert på yttersiden av huset på begge sider, eventuelt i form av tilkob- lingsklemmer, gir flere muligheter for å kombinere forskjellige systemer og utførelser, samt innebærer en del økonomiske fordeler som ikke eksisterer i forbindelse med kjente brytere av den her omhandlede art.

Med det ovenfor beskrevne bryterhus som grunnenhet eller basis, er det nå mulig ved montering av forskjellige kobberemner å fremskaffe nettopp den brytertype som det er bruk for i det aktuelle tilfelle, og å velge hvilken side som skal benyttes som henholdsvis inngangs- og utgangsside. Gjennomførbarheten av dette skal ses i lys av den omstendighet at det ved denne montasje ikke gripes inn i bryterens vitale deler. Bryterstedene forblir uberørte, og det gjelder også for kontaktbroens vedkom-mende samt dennes føringsmekanisme og en eventuelt innebygget automatisk utløsermekanisme. De forskjellige monteringsmåter belyses nedenfor med noen eksempler.

På fig. 6 er koblingsskjemaet for en bryter med sikring vist, dvs. en såkalt sikringsbryter. Figuren angår kun en enkelt fase og skulle være umiddelbart forståelig. Finessen er her den at man ved montering av en type sikringsholdere f.eks. oppfyller en BS-standard og ved montering av en annen type sikringsholdere en DIN-standard.

Det som setter begrensninger for en bryter er til dels

dens bryteevne, dvs. dens evne eller mulighet for å bryte forskjellige typer strømmer, som er bestemt av cos^ , dels de termiske forhold, idet det er en norm for hvor varm en bryter kan bli på sine kontaktpunkter. For sikringsbryterens vedkom-mende er det ikke bryteevnen som setter begrensningen, men de termiske forhold, idet sikringen er den komponent som gir det største varinebidrag i bryteren. Dette problem kan løses ved å anbringe sikringen et annet sted og erstatte denne med en kortslutningsskinne som vist på fig. 7. Med denne type bryter har man en. mulighet for å benytte større strømstyrke, fordi problemet med varmeutvikling i sikringen er fjernet fra denne. Derved kan bryterens bryteevne nyttes fullt ut.

Det er også mulig å montere en kortslutningsskinne på både over- og underdelen, og derigjennom legge brytestedene i parallell slik som vist på fig. 8, og således fordele lasten over to brytesteder. Derved elimineres et termisk problem, men på bekostning av bryteevnen. Det er således mulig ut fra en enkelt grunnenhet og noen kortslutningsskinner å forbinde; brytestedene i serie eller i parallell og derved tilpasse bryteren til de forskjellige betingelser. Parallellkoblingen av brytestedene kan endelig føres så langt med bryterhuset i henhold til oppfinnelsen, at alle seks kontaktsystemer kobles i parallell, slik som vist på fig. 9. Derved fremkommer en 1-polig utgave, som så kan settes inn i hver fase.

Endelig er det også mulig gjennom en spesiell bøyning av terminalforbindelsene å etablere en sidetilkobling av bryterhuset, der hvor plassen er trang. Et eksempel på dette er vist på fig. 10 med henvisningene henholdsvis 77, 78 og 79.

Den økonomiske konsekvens av dette system er at tavlekons-truktørene ikke som tidligere er nødt til å holde et stort lager av hver eneste brytertype i ferdigmontert stand, men kan nøye seg med å ha et mindre antall grunnenheter av den ovenfor beskrevne art i henhold til oppfinnelsen, da disse enheter jo er de langt dyreste komponenter, pluss et skjønnsomt utvalg av sikringsholdere, kortslutningsskinner etc, som ikke binder så mye kapital. Lagerholdet kan med andre ord holdes på et langt lavere nivå enn det hittil har vært mulig. Videre kan tavlekon-struktøren i en snever vending.selv etter de av produsenten gitte anvisninger fremstille en manglende kortslutningsskinne eller et forbindelsesstykke og montere dette på bryterhuset der hvor det er bruk for det.

I forhold til kjente brytertyper utmerker bryterhuset i henhold til oppfinnelsen seg ytterligere ved muligheten for å velge inn- og utgangssiden etter hva som er mest hensiktsmessig på det angjeldende sted, da over- og underdelen jo er like. Man er ikke som hittil fastlåst av forutbestemte inngangs- og utgangssider. Med bryterhuset i henhold til oppfinnelsen kan man selv velge side.

Utover muligheten for større fleksibilitet med hensyn til hvilken oppgave bryteren skal løse i elektrisk henseende, er bryterhuset ifølge oppfinnelsen også utformet med henblikk på fleksibilitet for så vidt angår den rent mekaniske montering.

Hver av husets halvparter 21 er i sideveggene 35 forsynt med kanaler 81, hvori det kan innføres et monteringsstykke, f.eks. av den på fig. 11 og 12 viste art. Monteringsstykket er betegnet med 83 og består i det vesentlige av et L-formet metallstykke, hvis lange ben 85 er bestemt til innføring i de nevnte kanaler, og hvis korte ben 87 er bestemt til å festes på et stativ, et konsoll eller en lignende støtte. Monteringsstykkets korte ben 87 er forsynt med et skruehull 89, mens dets lange ben 85 er gjort smalere i den ytterste del 91 slik at det fremkommer en skulder 93. På tilsvarende måte er kanalene innsnevret i bunnen under dannelse av en avsats 95, jvf. fig. 3, slik at innføringsdybden for monteringsstykkene 83 begrenses.Kanalene 81 er videre i midten forsynt med et utenifra tilgjen-':• o.Ltg hull 97, hvorigjennom en skrue kan få adgang til kanalen, og den kan skrues inn i et gjengehull 99 i monteringsstykkets smale del 91. Denne smale del kan til og med ha flere gjengehull til montering av bryterhuset i forskjellige høyder over underlaget. På tegningen er vist et ytterligere gjengehull 101.

Der er med bryterhuset i henhold til oppfinnelsen likeledes gitt mulighet for montering ved hjelp av et monteringsbeslag festet på husets endevegger 37 og 39. En mulig utforming av et slikt endeveggsbeslag er vist på fig. 13 og 14. Beslaget består av en flat, rektangulær metallplate 105, som i den ene ende er bøyd i vinkel for å danne en gripekant 107. I de lange sidene til platen 105 er det utsparet fire rektangulære hakk 109 samt rett foran disse hakk et rektangulært vindu 111, hvis tilstede-værelse forklares senere. Ovenfor og nedenfor dette vindu er det et bolthull henholdsvis 113 og 115 til montering av beslaget med bolt og mutter.

I begge av bryterhusets endevegger 37 og 39 finnes et dybt område 121 med forhøyninger 123 langs sidene svarende til monteringsbeslagets 105 hakk 109, samt en høy kant i midten

svarende til vinduet 111 i nevnte beslag. Dybden av dette område 121 svarer til tykkelsen av monteringsbeslaget 105. For å feste monteringsbeslaget er det oventil og nedentil i fordypningsområ-det fremskaffet et spor, henholdsvis 127 og 129, for et bolthode 131, jvf. fig. 3. Montering av beslaget innledes med at de

angjeldende bolter 131 skytes inn i sporene 127 og 129, hvoret-ter beslaget 105 senkes ned over boltene og ned i fordypningen. Til slutt spennes mutterene på de to boltene. Dette arrangemen-

tet gir fire monteringsmuligheter, idet stykket med gripekanten kan vende til samme side som håndtaksakselen 23 eller til den annen side, og endelig kan gripekanten 107 i hver av disse stillinger vende innover eller bort fra huset. Også her kan man ha monteringsbeslag 105 i forskjellige lengder til rådighet, slik at bryterhuset kan monteres i forskjellig avstand fra underlaget.

I endeveggen 39 lengst borte fra seksjonen 31 for førings-mekanismen er det ytterligere fremskaffet to andre bolthodespor 133 og 135 til montering av en ekstra enhet inneholdende et enkelt kontaktsett til slutning og bryting av f.eks. nullederen i et 3-fasesystem.

Den ekstra enhet er vist på fig. 15 og 16 og omfatter et lite hus 141 som rommer et enkelt sett bevegelige kontaktorganer 143, hvis utforming er velkjent og derfor bare er antydet med stiplet strek på tegningen. De faste kontakt- eller terminal-stykker 145 er ført inn gjennom sidene til huset 141 og festes ved hjelp av skruer 147 som vist. De bevegelige kontakter sitter på en kontaktholder 149 som er forsynt med en trekkbøyle 151, som rager et lite stykke utenfor huset 141. Denne trekkbøyle kan føres inn gjennom et vindu 153 i endeveggen 39 lengst vekk fra kontaktbroens føringsmekanisme og der hektes på en krok 155 anbragt ved enden av kontaktbroen. Deretter spennes enheten fast med bolter, hvis hoder er ført inn i sporene 133 og 135. Huset 141 er forsynt med halvåpne skruehull 157, hvori disse bolter kan innpasses og spennes fast ved hjelp av muttere som ligger an mot passende ansatser 159 ved enden av skruehullene.

Claims (10)

1. Bryterhus utformet for omslutning av en brytermekanisme for en flerpolet sterkstrømsbryter, såsom en motorbryter og av den type som omfatter en avlang kontaktbro som er opplagret frem- og tilbakeforskyvbart i en lengderetning i huset og som bærer kontakter innrettet til å slutte og bryte forbindelser mellom tilsvarende overfor hverandre sittende faste kontakter som er fastgjort til huset, hvilket hus omfatter en isolerende underdel og en isolerende overdel og hvorav underdelen omfatter en bunnvegg, to sidevegger og to endevegger og hvor huset er utformet med en føringsmekanisme for kontaktbroen til inn- og utkobling av de bevegelige kontakter,karakterisert vedat overparten (21) er nøyaktig lik underparten (21) og ved at bunnveggen (33) og en dertil svarende toppvegg (33) i overdelen (21) utvendig er utformet med tversgående spor (41,43,45) hvori elektriske ledende mutterplater (51,53), dvs. flate plater med ett eller flere gjengeskårede hull (59) er fastgjort fra innsiden av huset (21) og hvor det er innrettet gjennomføringsåpninger (47,49) for de faste kontakter.

2. Bryterhus ifølge krav 1, karakterisert vedat hver del (21) i det vesentlige er speilsymmetrisk om et midtplan (34) og har to i det vesentlige likt utformede endevegger (37,39).

3. Bryterhus ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat de tversgående spor (41,43,45) er utformet med en avsats (46) i hvert spor i hele dets lengde for dannelsen av et smalt bunnspor for opptak og fiksering av de faste kontakter og et bredere overliggende spor for opptak og fiksering av eksterne forbindelsesorganer, også kalt terminaler.

4. Bryterhus ifølge krav 3, karakterisert vedat gjennomføringsåpningen i bunnen av hvert spor (41,43,45) er utformet som langhull (47,49) på tvers av sporet for opptak av det ene ben av vinkelbøyde, såkalt L-formede strømskinnestykker som danner de faste kontakter.

5. Bryterhus ifølge krav 3, karakterisert vedat det i bunnen av hvert spor (41,43,45) og ved hver ende er utspart et mangekantet nedsenket område (50) for opptak og frilegging av mutterplaten (51,43), som er utformet med tilsvarende antall kanter.

6. Bryterhus ifølge ett eller flere av de foranstående krav,karakterisert vedat mutterplaten (51,53) er rektangulær og skrudd fast (57) til huset fra innsiden.

7. Bryterhus ifølge krav 1, karakterisert vedat det i sideveggene (35) er tilveiebragt kanaler (81) for opptak av monteringsstykket (83) samt at det er utformet hull (97) som forløper vinkelrett til kanalene og munner i disse.

8. Bryterhus ifølge krav 7, karakterisert vedat de nevnte kanaler (81) er innsnevret i bunnen for dannelsen av en avsats (95) til avgrensning av monteringsstykkenes innføringsdybde.

9. Bryterhus ifølge krav 2, karakterisert vedat det i endeveggene (37,39) er tilveiebragt et nedsenket område (121) med forhøy-ninger (123) langs sidene til innfelling av et på motsvarende måte utformet endeveggbeslag (105) samt minst to bolthodespor (127,129) til opptak av bolthodene for de til festing av endeveggbeslaget (105) beregnede bolter.

10. Bryterhus ifølge krav 2, karakterisert vedat den ene eller begge endevegger (37,39) i tillegg er utformet med en åpning (153) ved kontaktbroens ender for muliggjøre en påhekting på kontaktbroen av en ytterligere bryterenhet (141) omfattende et sett faste kontaktorganer (145) og et hermed samvirkende sett bevegelige kontaktorganer samt med minst to bolthodespor (133,135) for å muliggjøre fast montering av den nevnte bryterenhets (141) på endeveggen (139).