NO165161B - Luftfordelingssystem. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et luftfordelingssystem for å fordele luft ovenfra og nedad med meget lav hastighet, og hvor luftfordelingssystemet omfatter minst et luftfordelingsavslutningsmiddel.

Slike luftfordelingssystemer er kjent fra tidligere hvor luften ledes fra et avslutningsmiddel individuelt til forskjellige arbeidsplasser slik at luften som uttømmes fra avslutningsmiddelet møter personen som er tilstede i ståområdet. Det er imidlert et faktum at lufttilførselen frembringer en følelse av trekk og således gjør ventilasjon uønsket. Det er også et faktum at arbeideren selv ikke har adgang til styringen av luften som kommer inn i hans ståområde.

Formålet med oppfinnelsen ligger i et luftfordelingssystem av fullstendig ny type, hvor ulempene med konvensjonell inne-luft-utskiftningsventilasjon er blitt på vellykket måte unngått og hvor luftfordeling til individuelle arbeidsplasser er blitt realisert på vellykket måte, hvorved luftfordelings-forløpet også kan styres ved påvirkning fra den person som arbeider på den respektive arbeidsplass. Hensikten med oppfinnelsen er særlig en forbedring av luftfordeling.

Systemet, ifølge oppfinnelsen, er i hovedtrekk kjennetegnet ved at luftfordelingsavslutningsmiddelet er innrettet til å la luften synke i det vesentlige kun ved hjelp av tyngekraft-virkningen og med meget lav hastighet, og at den ønskede synkehastigheten for luften som skal synke fra luftfordelingsavslutningsmiddelet kan oppnås ved å frembringe et temperaturdifferensial mellom romluften og luften som ledes fra luftfordelingsavslutningsmiddelet.

Oppfinnelsen er nærmere definert i patentkravene og beskrevet i det etterfølgende, idet der vises til visse fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen, gitt i tegningsfigurene, idet oppfinnelsen imidlertid ikke er ment utelukkende å være begrenset til nevnte utførelsesformer.

I figur 1 er luftfordelingssystemet ifølge oppfinnelsen skjematisk presentert ved å vise en luftfordelingsmiddel-konstruksjon som er i samsvar med oppfinnelsen.

I figur 2A er presentert en annen konstruksjonsmessig utforming av luftfordelingsmiddelet ifølge oppfinnelsen, i aksonometrisk perspektiv.

I figur 2B er presentert en fordelaktig utførelsesform av luf tf ordelingsoverflaten.

I figur 3 er vist, ytterligere i skjematisk fremstilling, en prinsipputførelsesform av luftfordelingssystemet ifølge oppf innelsen.

I figur 4 er vist gulvplanet i et rom, og stasjonene for de arbeidsplass-individuelle luftfordelingsmidler er blitt ført inn i denne figur. Slik som angitt ved oppfinnelsen, kan hvert arbeidsplass-individuell lav-hastighetsventilasjons-middel reguleres. Luftsynkemønstrene som er knyttet til hvert luftfordelingsavslutningsmiddel er blitt angitt i figuren.

I figur 5 er skjematisk presentert en utførelsesform av ventilasjonen ifølge oppfinnelsen, hvor luftfordelingsmiddelet er blitt anbragt til å frembringe en synkende luftmasse i forbindelse med en plass tilegnet for sveisearbeide.

I figur 6 er skjematisk presentert et styreprinsipp for luftfordelingssystemet ifølge oppfinnelsen.

I figur 7A er presentert et annet styresystem for luftfordelingssystemet ifølge oppfinnelsen.

I figur 7B er vist, i tverrsnitts form platen i figur 7A, installert i huskonstruksjonen for luftfordelingsavslutningsmiddelet.

I figur 8 er presentert et annet luftfordelingsavslutningsmiddel i henhold til oppfinnelsen. Middelet er vist, i denne projeksjon, delvis kuttet åpen for å vise styreelementer innenfor middelet.

I figur 9 er presentert, i aksonometrisk perspektiv, en annen fordelaktig utførelsesform av den perforerte platen som er tilhørende luftfordelingsavslutningselementet. Betydningen i luftfordelingsforløpet av gardinstrømningsåpninger er skjematisk vist i denne utførelsesform.

I figur 10A er presentert, i tverrsnitt, luftfordelingsavslutningselementet i figur 1, idet snittet er ført langs linjen I-l og en Justering er vist.

I figur 10B er vist en annen posisjon av styreelementet som er tilhørende luftfordelingsstyremiddelet, og den tilsvarende luf tfordelingsopptreden.

I figur 11 er presentert styreprinsippet som anvendes i system ifølge oppfinnelsen. Presentasjonen er grafisk og skjematisk.

Idet der nå vises til figur 1, er der vist prosedyren ifølge oppfinnelsen, i en fordelaktig utførelsesform av samme, og i skjematisk fremstilling. I figuren er blitt vist det avslut-ningselement-Individuelle, dvs. arbeidsplass- eller arbeidspunkt-individuelle, luftfordelingssystemet ifølge oppfinnelsen .

Romområdet, angitt med A, omfatter en flerhet av arbeidspunkt-individuelle luftfordelingsmidler 10. Ved hvert luftfordelingsmiddel 10 er det tilhørende en tilførselskanal 13, et rammeskall 11 for luftfordellngsmlddelet, luftut-tømmingsåpnlnger 12, og et styremlddel 20. I utførelsesformen 1 figur 1 er tre fordelingsmidler 10a, 10b, 10c blitt vist, opptatt i romområdet A.

I figuren er to personer B^ og B2 blitt vist, hvor hver arbeider på sitt eget arbeidspunkt. Det tredje luftfordelingsmiddelet er avstengt, idet den respektive person er fraværende fra arbeidspunktet.

Ifølge oppfinnelsens prosedyre er luft blitt anordnet til å bli transportert i personens pustesone, i alt det vesentlige uten impuls og i alt det vesentlige under anvendelse av tyngdekraft (anvendelse av termiske krefter). Slik som det fremgår av oppfinnelsen, er luften blitt innrettet til å gå inn i pustesonen for den personen som arbeider på det bestemte arbeidsplassobjektet, mest fordelaktig med en hastighet av 0,1-0,6 m/s. Slik det fremgår av oppfinnelsen, kan ukomfortabel følelse av trekk unngås ved hjelp av nevnte tyngdekraft-baserte luftfordeling.

I figuren er blitt vist oppdelingen av romområdet innrettet i forbindelse med en av luftfordelingsavslutningselementene, i en nærhetssone nj_, en mellomliggende sone n£ og en ståsone n3, idet den sistnevnte er ytterligere oppdelt i pustesonen n4 som ansees å være i alt det vesentlige begrenset til den øvre delen av personens kropp.

Slik det fremgår av oppfinnelsen er luften innrettet til å bli fordelt fra avslutningselementet, mest fordelaktig og i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen gjennom en perforert plate. Den perforerte platen omfatter en flerhet av luftuttømmingsåpninger 12. I utførelsesformen ifølge figur 1 er luften blitt innrettet til å gå til det første arbeidspunktet fra luftfordelingsmiddelet 10A slik at luften er innrettet med hjelp av et styremlddel 20 til å bli i alt det vesentlige avbøyet for pustesonen slik at man oppnår det ønskede luftkastingsmønsteret og en luftavsetnlng i den respektive persons pustesone, i samsvar med ytterområdene for nevnte luftkastningsmønster. Det er vesentlig, I henhold til oppfinnelsen, at luften med hjelp av middelet 20 fordeles allerede ved vesentlig i nærheten av avslutningselementet på en slik måte at den ønskede luftavsetningsprofilen oppnåes.

I figur 1 er blitt vist, i forbindelse med første luft-fordelingsavslutningsralddel 10a, styreforløpet hvor luften er blitt innrettet til å bli fordelt fra en bueformet sideflate b± på det første luf tf ordelingsmiddelet 10a, i alt det vesentlige til en side av luftfordelingsmiddelet. Det ønskede luftstrømningsmønsteret vil bli oppnådd, og luften (gj) vil synke ved hjelp av tyngdekraftvirkning fra siden av luftfordelingsavslutningsmiddelet 10a, med ønsket profil, til pusteområdet for personens ståsone.

Terminalmidlene 10a som er deler av den arbeidsplass-individuelle luftfordeling ifølge figur 1 kan styres ikke bare med styremiddelet 20, men også ved en innretning hvor avslut-ningsmidlene 10a, 10b, 10c er dreibare om sin midtakse x (pil Dx), i hvilket tilfelle det på lufttilførselskanalen 13 er tilveiebragt et dreiemiddel 14 for å muliggjøre nevnte rotasj on.

I utførelsesformen ifølge figur 1 er luften blitt innrettet til å bli fordelt fra en buet side b^ på middelet 10a gjennom uttømningsåpninger 12 som er tilveiebragt der, og dirigert av styreelementet 20. Styreelementet 20 er blitt vist i figur 1 i det oppkuttede riss av dets arbeidsplass-individuelle styremlddel 10a. Styremiddelet 20 er med fordel en kontinuer-lig plate, eller i en annen utførelsesform er den en stoppdel som omfatter en avbøyningsoverflate og et gitt antall av hull for å avbøye luften både til siden og for å fordele luften også delvis gjennom styreelementet 20 og nedad. I utførelses-formen ifølge figur 1 vil styremiddelet 20 i fase a) således fordele luften gjennom luftuttømmingsåpningene 12 til siden. Etter denne fordeling til siden, faller luften i fase b) ved virkningen av tyngdekraftkrefter (termiske krefter) inn i ståsonen 113. I figuren er dette forløp vist skjematisk, og luftsøylen gj er blitt innrettet til å falle ved tyngdekraftvirkning og møte området for personens hode mest fordelaktig med en hastighet av 0,1-0,6 m/s. Ved denne lave møtings-hastighet for luften, vil personen Ikke erfare noen irriter-bar trekk.

I figur 1 er også vist et andre luftfordelingsavslutnlngsele-ment 10b, over arbeidspunktet for personen B2. Personen B2 har rettet og justert lufttilførselen til sin egen ståsone for å tilfredsstille sine ønsker. Luftfordelingssforløpet er derfor fullstendig forskjellig fra det i tilfellet med personen Bj, idet det er avhengig både av objektet på hvilket Bi arbeider og også på hans/hennes personlige krav.

Lufthastigheten, etter en nærhetssone nj av ca. 10 cm fra 0,1 m/s til 0,3 m/s. Luften har derfor ikke lenger noen vesentlig impuls I mellomsonen n£. Høyden av mellomsonen er med største fordel 0,2-2 m.(

I fremstillingen ifølge figur 1 er luftfordelingsavslutningsmiddelet 10b blitt satt med hjelp av styremiddelet 20 på styreelementet slik at luftsøylen g2 er blitt innrettet til å falle ned til det punkt som ønskes av personen B2 som arbeider på det respektive arbeidssted, og nedad i figuren. Dersom eksempelvis sveisning foretas ved dette arbeidspunkt, er det fordelaktig å påvirke luftsøylen g2 til å falle på en slik måte at den har tilstrekkelig masse til å tvinge eksempelvis røykgasser fra sveiseprosessen gjennom en uttømningskanal F^ som er tilveiebragt f.eks. på gulvnivået eller i arbeidsbordet, vekk fra arbeidspunktet. Denne luftut-trekning opererer ved at luftsøylen g2 som innføres fra avslutningselementene ved hjelp av sin egen masse driver ut røykgassene fra arbeidspunktet.

Som det fremgår av oppfinnelsen blir hastigheten av luften som er rettet til pustesonen i ståsonen justert til å bli som ønsket, og med fordel å være så liten som ønskelig, ved å styre differensialtemperaturen AT mellom den luft som uttømmes fra avslutningselementet 10 og romluften til å være riktig i størrelse. AT er, i figur 6, differensialet mellom temperaturen T^ for luften som uttømmes fra avslutningselementet 10 og temperaturen T2 for den omgivende romluften (aT = Tj - T2). Styring av innkommende luft blir på tilsvarende måte utført på samtlige andre arbeidsplass-individuelle luftfordelingssystemmidler i dette spesielle rom. Dersom AT < 0, vil luften ha tendens til, på grunn av termiske krefter, å bevege seg nedad mot pustesonen n4, og dersom AT > 0, går virkningen av termiske krefter den motsatte veien.

Som vist i figur 1 kan romområdet A i tillegg omfatte en forflytningsventilasjon, i hvilket tilfelle luften innrettes til å komme inn I den nedre delen av romområdet, slik som angitt med pil C2, og luft fjernet fra rommet fra dets øvre del, som angitt med pil Cj_.

I figur 2 er vist en annen utførelsesform av midlene som anvender systemet eller prosedyren i henhold til oppfinnelsen. I denne utførelsesform av avslutningselementet ifølge oppfinnelsen, er luften nå blitt innrettet til å bli fordelt fra en plan uttømningsoverflate b. Uttømningsoverflaten b omfatter en flerhet av luftinngangsåpninger 12. Luftfordelingsavslutningsmiddelet ifølge oppfinnelsen omfatter dessuten et styremlddel, ikke vist, innenfor huskonstruksjonen. Det er mulig med nevnte styremlddel å dirigere luften til å uttømmes fra et hvilket som helst ønsket område av uttømningsoverflaten b.

Som vist i figur 2B består styremiddelet 20 av en dekkplate 15 som samsvarer med uttømningsoverflaten b. Dekkplaten 15b kan beveges på overflaten b slik at det ønskede uttømnings-areal oppnåes, idet det ikke-ønskede uttømningsareal dekkes. Dekkplaten kan beveges, i figur 2B, med hjelp av en styre-knott 15b, og konfigurasjonen og stedet for dekkplaten kan beveges innenfor arealet b. Det er i denne forbindelse fordelaktig å la dekkplaten 15 eksempelvis være sammensatt av en laminert konstruksjon som kan utvides og reduseres med hensyn til dens dekning. I denne utførelsesform av oppfinnelsen er det like mulig å bevege hele den laminerte platen 15 fra et sted til et annet over uttømningsoverf laten b og i dens umiddelbare nære forbindelse. Dekkplaten 15 kan dreies til å bevege seg relativt huskonstruksjonen for avslutningselementet 10 i sokkelspor eller ekvivalenter som tilveiebragt på huskonstruksjonen.

I figur 3 er skjematisk vist, i prinsippet, en annen reali-sering av luftfordelingssystemet ifølge oppfinnelsen. Luft leveres gjennom uttømningsrøret 13 inn i et oppsamlingsrom K. Det er vesentlig at uttømningen at luft fra oppsamlingsrommet K ikke påvirkes med viften N. Luften uttømmes fra rommet K gjennom uttømningsåpninger 12 i huset 11, i alt det vesentlige ved hjelp av tyngdekraftvirkning (ved virkning av termiske krefter på grunn av differensiale temperaturer).

I figur 4 er vist utførelsesformen av luftfordelingssystemet Ifølge oppfinnelsen installert i et gitt romområde. I figuren er vist gulvplanet for dette rom, og presentasjonen er skjematisk. Gulvarealet i rommet er blitt angitt med Aj. Rommet inneholder arbeidspunkt-individuelle luftfordelingsmidler 10a, 10b, 10c. Det er fordelaktig å tilveiebringe et bestemt luftfordelingsmiddel for hvert arbeidspunkt.

I figurene er blitt angitt, med symboler e^, e^, £3, skygge-regionen i luftfordelingsmønsteret for hvert luftfordelingsmiddel. I tilfellet med hvert luftfordellngsmiddel er det mulig for de individuelle skyggeområder, innenfor de angitte sirkler e, å realisere den ønskede luftfordelingsprosess, ved å foreta justeringer med hjelp av styremidler som inngår i hvert luftfordellngsmiddel. Slik som tilveiebragt ved oppfinnelsen, utføres denne styring individuelt på hver arbeidsplass, idet personen som arbeider der er i stand til fra det punkt hvor han/hun arbeider å styre stedet for den synkende luftmassen. Figurene angir at hele arbeidsområdet i rommet effektivt kan dekkes med systemet ifølge oppfinnelsen.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen (ikke vist) tjener et luftfordellngsmiddel to eller tre arbeidspunkter som er bemannet kun del av tiden. Det er således mulig med et luftfordellngsmiddel å transportere den synkende luftsøylen til hvert arbeidsområde, og til arbeidsområdet som ønskes i det spesielle tilfellet. Det er således ønskelig, i denne utførelsesform, å anvende et arbeidsplass-individuelt luftfordellngsmiddel i utstrakt grad.

I figur 5 er vist en ventilasjonsinstallasjon I henhold til oppfinnelsen, på et sveisested. Som angitt ifølge oppfinnelsen, blir en synkende luftmasse av slik størrelse frembragt at den vil ved hjelp av sin egen vekt skyve sveisegassene som frembringes på dette arbeidssted til utgangen på gulvnivået og dessuten til å bli trukket ut av rommet, eller denne luftutgang kan alternativt finne sted slik at den synkende luftmassen kun på grunn av sin egen vekt skyver gassene og andre urenheter vekk fra arbeidspunktet. I figuren er den synkende luftmassen, som kommer fra det arbeidspunkt-individuelle luftfordelingsavslutningsmiddelet, angitt med henvis-ningstallet g3- Den gir opphav til en kraft Fj_, angitt med en pil i figuren, til å virke på sveisegassen, som er angitt med henvisningsnummeret Sj. Den innkommende luftsøylen g3, med større masse, skyver urenhetsgassen S^ nedad med kraften F^, slik at den urene gass-skyen presses ved virkningen av kraften Fj gjennom utløpskanalen 19 i den nedre delen av romområdet, som angitt med pil F2, ut og vekk fra arbeidspunktet. Som angitt ved oppfinnelsen blir den luftmengde som uttømmes fra middelet for innkommende luft justert individuelt på hvert arbeidssted slik at med synkende luftmasse, blir den virkning oppnådd at den trykker urenhetsgass-skyen ut av romområdet, som angitt med pil ?2' Denne utblåsning av avløpsgasser kan fremmes med hjelp av suging som skapes I kanalen 19 ved hjelp av en vifte, men i den mest fordelaktige utførelsesform av oppfinnelsen anvendes justeringer til å skape en luftsøyle g3 av slik-vekt at den vil være tilstrekkelig til å trykke urenheter vekk fra arbeidspunktet.

I figur 6 er vist styremiddelet for luftfordelingssystemet ifølge oppfinnelsen, og styrekonstruksjonen, delvis skjematisk. Som angitt ifølge oppfinnelsen er transporten til ståsonen for personen B i alt det vesentlige hver utelukkende ved hjelp av virkningen av tyngdekraft (av termiske krefter). Som angitt ifølge oppfinnelsen blir finavstemning av luft-hastighet, i prosedyren, ved å styre temperaturen for luftuttømningen fra avslutningsmiddelet i avhengighet av den målte temperaturen i romområdet A. Dette betyr at, slik som angitt ved oppfinnelsen, en temperaturoppfangning er plassert både i det omgivende romområdet utenfor banen for denne synkende luftsøylen og i den Innkommende luft, og mest fordelaktig hosliggende uttømningsoverflaten B for avslutningselementet. I prosedyren for oppfinnelsen blir temperaturen for luftuttømningen (pil ) fra hvert luftfordelingsavslutningsmiddel 10 styrt innenfor hvert arbeidsområde i romområdet A. Styremiddelet 30 omfatter, i en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen en målende oppfanger 31 som er anbragt i nærheten av den perforerte uttømningsoverflaten b, og som måler temperaturen T^ av luften umiddelbart når den uttømmes fra det arbeidsplass-individuelle luftfordelingsavslutningsmiddelet 10, og styremiddelet 30 omfatter en andre oppfanger 32, som mest fordelaktig er anordnet til å bli plassert i den omgivende romluft, utenfor den synkende, luftstrøm. Temperaturoppfangeren 32 måler temperaturen T2. Målingsinformasjonen formidles fra oppfangeren 32 ved hjelp av en signalbane 33 til et middel 35 som beregner differen-sial temperaturen. Ved hjelp av signalruten 34 kommer, fra oppfangeren 31, den målte temperaturs data frembragt av oppfangeren 31. Målingsinformasjon vedrørende differensialtemperaturen AT overføres fra middelet 35 ved hjelp av signalruten 36 til et styremlddel 37, i hvilket den justerbare, arbeidspunkt-individuelle lave lufthastigheten er blitt forutinnstilt. Styreorganet 37a anvendes til å sette den ønskede den lave lufthastigheten i personens ståsone, og styremiddelet 37 tar ved hjelp av signalruten 36 diffe-rensial verdien AT som er blitt målt, og, på basis av denne, styrer enten et oppvarmingsmiddel 38 eller et avkjølings-middel 39 på en slik måte at den ønskede dif ferensial-temperaturen AT oppnåes mellom pustesonen og luftuttømningen fra middelet 10. Det er fordelaktig dersom både oppvarmings-middelet 38 og avkjølingsmiddelet 39 begge er plassert innenfor huskonstruksjonen 11 for luftfordelingsavslutningsmiddelet 10, og med fordel umiddelbart før uttømningsoverflaten b. Det er også av maksimal fordel om uttømningsoverflaten b består av en perforert plate og/eller et filtreringsmiddel. Den arbeidende person settes i stand til, ved betjening av styreorganet 37a, å velge, ved hvert arbeidspunkt, uttømningsluften til å ha den ønskede lave lufthastigheten. Det er mulig med styremiddelet ifølge oppfinnelsen å realisere justering av lufthastigheten som personen møter med en nøyaktighet som er endog bedre enn 0,1 m/s.

I figur 7A er vist et fordelaktig luftstyringsprinsipp, og de respektive midler. Uttømningsoverflaten 40a omfatter en flerhet av luftuttømningsåpninger 12a. Et første luftuttøm-ningsoverflateareal 40a, idet dette fortrinnsvis er det sentrale areal, omfatter luftuttømningsåpningene 12a. På kantene er blitt tilveiebragt andre luftuttømnlngsarealer som frembringer en gardinluftstrøm, såkalte gardinarealer 40b og/eller 40c. I gardinarealet 40a og 40c er plassert gardin-luf tuttømningsåpninger 12b. Gardin-jetplater 42 og 43 er hengslet til den sentrale platen 41 med hengselmiddel 44. Det er således mulig, som angitt ved oppfinnelsen, å endre posisjonen for gardinflaten 42, 43 relativt den sentrale uttømningsoverflaten 40a og til den sentrale plateseksjonen 41. Som angitt ved oppfinnelsen kan retningen av uttømnings-planene for uttømningsåpningene 12b endres relativt luftut-tømnlngsplanene for uttømningsåpningene 12a.

Hensikten med gardinflaten 42 og 43 er å hindre luft som kommer fra utsiden fra å bli blandet med luften som uttømmes fra avslutningselementet 10. På den annen side kan nevnte gardinplater anvendes til å styre denne blandingsprosessen, idet dette gjøres ved å orientere gardinplatene som ønskelig relativt den sentrale uttømningsoverflaten 40a og den sentrale platen 41. En slik utførelsesform kan også tenkes hvor uttømningsarealet for uttømningsåpningene ved uttøm-ningsåpningene 12b i gardinplatene 42 og 43 styres. Hver uttømningsåpning 12b kan med fordel omfatte en dekkplate 45. Denne dekkplate kan enten fullstendig eller delvis lukke uttømningsåpningene 12b for gardinstrømningene.

En slik ikke-vist utførelsesform er også tenkelig hvor man ved å styre uttømningsoverflatearealet for uttømningsåpning-ene 12b for gardinstrømningene L2 kan påvirke uttømningsover-flatearealet for uttømningsåpningene 12b 1 hovedluftuttøm-ningsoverflaten 40a, og fordelaktig kan slik innflytelse utøves slik at når overflatearealet av uttømningsåpningene 12b i gardinplatene 42, 43 økes, blir uttømningsoverflate-arealet for åpningene 12a i det sentrale uttømningsarealet 40b tilsvarende redusert, og omvendt.

I figur 7B er vist en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen hvor platen i figur 7A er blitt innbefattet i huskonstruksjonen 50. Figuren er en snitt-tegning og delvis et prinsippdiagram. Den hengslete luftfordelingsavslutnings-platen i figur 7 inngår i huskonstruksjonen 50, hvilken omfatter et rett legemsparti 51 og et buet endeparti 52 i forbindelse med dette, idet formen av sistnevnte er valgt slik at gardinplaten 42, 43, slik som i figur 7A, kan beveges langs de indre overflatene av den buede platen 52. Med størst fordel vil krumningen av platen 52 da være lik avstanden fra den ytre endeflaten av gardinplaten 42, 43 til midtaksen xg for hengselmiddelet 44. Ved å flytte gardinplaten 42 og/eller 43 som angitt med pil , blir posisjonen for gardinplatene relativt hoveduttømningsoverflaten 40a styrt, og gardinstrøm-ningene blir herved rettet enten rett nedad, parallelt med midtaksen x, eller i en vinkel mot midtaksen x. I figuren er vinkelen for gardinplaten relativt hoveduttømningsoverflaten 40a blitt betegnet med a. Vinkelen a er med fordel mellom 0 og 80°C i utførelsesformen ifølge figur 7B.

I figur 8 er vist konstruksjonen av et annet avslutningsmiddel, i aksonometrisk perspektiv, og delvis i snitt. I figuren består avslutningsmiddelet 10 av en sfærisk uttøm-ningsoverf late b, i hvilken et antall hullåpninger 12 er blitt tilveiebragt, tett sammen og fordelaktig med lik avstand. Ved montering av sfæriske overflaten er et styremlddel 20 blitt installert i det indre rom av avslutningsmiddelet, idet dette styremlddel med fordel er en lukker-blender i denne utførelsesform. Styremiddelet 20, som er en blender, er blitt anbragt til å bevege seg i nær forbindelse med den innvendige overflaten av den sfæriske overflaten b og å dekke alltid del av uttømningsåpningene 12. Blenderen 20 er blitt anbragt til å være bevegelig langs den sfæriske uttømningsoverf laten b inn i en slik posisjon som kan være ønskelig. En effektiv dekkingsoverflaten A3 for blenderen kan endres ved å spre ut og sammentrekke blenderen. Denne styringsprosess er blitt angitt med pil Hg i figur 8. I tillegg til muligheten for å endre den effektive dekkings-overf laten A2 for blenderen, kan blenderen også beveges inn 1 en annen posisjon slik at den kan bevirkes til å dekke en hvilken som helst ønsket sektor av det perforerte areal på den sfæriske overflaten b. I utførelsesformen ifølge oppfinnelsen som omhandles i figur 8, kan blenderen beveges med hjelp av føringer eller ekvivalente anbragt i nærheten av den perforerte overflaten, og blenderen er blitt anbragt til å kunne styres ved å tilveiebringe et føringsspor som passerer gjennom den perforerte overflaten, for å føre blenderstyre-organet derigjennom.

I figur 9 er vist en utførelsesform av oppfinnelsen hvor luftuttømningsplaten 60 omfatter et sentralt hoveduttømnings-areal 61 som omfatter uttømningsåpninger 61a som med fordel har et sirkulært tverrsnitt eller rektangulært tverrsnitt. I denne utførelsesform er uttømningsoverflaten b plan, og uttømningsplaten 60 er blitt dannet av gardinstrømnings-åpninger 62 som er anbragt på hver ytterkant av platen, idet disse åpninger mest fordelaktig har rektangulær form.

Figur 9 illustrerer også operasjonen av gardinstrømningene. Oppgaven for gardinstrømningene i prosedyren og midlene ifølge oppfinnelsen er å hindre noen blanding av romluft med den innkommende luft som uttømmes fra midlene, i en nærhetssone av platen 60. Som angitt ved oppfinnelsen er gardin-strømningsåpninger 62 blitt anbragt på ytterkantene av platen på en slik måte at strømningskjeglen , Dg som uttømmes fra disse vil minimalisere det frie mellomliggende areal som forblir mellom nevnte kjegle. En viss luft fra den omgivende luft kan bli tilblandet gjennom nevnte mellomliggende areal Jj, men slik blanding er blitt minimalisert ved hjelp av strømningsanbringelsene ifølge oppfinnelsen. Det er vesentlig innenfor gardinstrømingsoperasjonen ifølge oppfinnelsen at gardinstrømningsåpningene 62 er blitt anbragt til å omgi hele hoveduttømningsoverflaten 61, og at gardinstrømmene nærmere bestemt hindrer tilblanding av romluft til den innkommende luft som uttømmes fra åpningene 61a, i den umiddelbare tilstøtende nærhet av uttømningsplaten 60.

I figur 10A er vist en utførelsesform av luftfordelingsut-tørnningsmiddelet i samsvar med figur 1. Det er her presentert et tverrsnitt gjennom luftfordelingsavslutningsmiddelet 10, fart iangs linjen I-l i figur 1. I figur 10A er vist en utførelsesform av oppfinnelsen hvor styremiddelet 20 er blitt anbragt, med hjelp av opphengene 220 og 230, i en posisjon som er blitt avbøyet fra midtaksen x for middelet. Den . dekkende overflaten 210 retter luften som kommer gjennom kanalen 13 mot den perforerte overflaten b og til å uttømmes gjennom arealet bj_. På denne måten blir en synkende luftsøyle gl skapt på en side av midtaksen x, og den andre siden av middelet 10 fører knapt noen luft.

I figur 10B er vist en annen utførelsesform, som oppviser en annen type av justering for styremiddelet 20. Styremiddelet 20 er nå blitt opphengt sentralt relativt midtaksen x. Luftsøyler blir nå, i denne utførelsesform skapt på begge bueformede overflater b^ og bg, på hver side av midtaksen. I utførelsesformen av luftfordelingsavslutningsmiddelet ifølge oppfinnelsen som vist i figurene IA og 10B, kan middelet også dreies om midtaksen x. Den dekkende overflaten 210 i styremiddelet 20 kan med største fordel være en buet overflate og kan være forenlig med krumningen av overflaten b± og bg. Den dekkende overflaten 210 kan også omfatte hull som er tilveiebragt med den gitte avstand, eller med justerbar avstand, og nevnte hull kan også være justerbare hva angår deres uttøm-ningsoverf lateareal .

Figur 11 illustrerer styreprosedyren ifølge oppfinnelsen prinsipielt. Styremiddelet 10 som er vist nær toppkanten av denne figur er blitt innrettet til å frembringe en synkende luftsøyle g. I det minste en første oppfanger 31 anvendes til å måle temperaturen T^ av luften som kommer fra luftfordelingsavslutningsmiddelet 10. Minst en andre oppfanger 32 er anvendt til å måle temperaturen av romluften, og denne sistnevnte temperatur måles på et punkt utenfor området i gjennom hvilket den synkende luftsøylen g passerer. Projek-sjonen av nedstigningen av luftsøylen g er blitt angitt med i. Man vil se fra diagrammet at en viss oppdrift virker på luftsøylen g, avhengig av temperaturen for luftsøylen og temperaturen Tg i romområdet som omgir denne. Lufthastigheten av den synkende luftsøylen kan styres, avhengig av nevnte differensialtemperatur. Diagrammet i figuren er blitt plottet med avstanden fra luftfordelingsavslutningsmiddelet 10 for abscisse, idet nevnte distanse er angitt med t. Distansen t kan angis i meter. Ordinaten tilsvarer lav-hastighetsstyr-ingen av den synkende lavhastighetsluftsøylen, realisert ved hjelp av differensialtemperatur. Med anbringelsen av midlene Ifølge oppfinnelsen, blir meget nøyaktig styring av hastigheten for den synkende luftsøylen oppnådd, og den arbeidende personen kan selv på hvert arbeidssted individuelt justerte den lave hastigheten for den synkende luftsøylen i henhold til differensialtemperaturen.

Claims (9)

1. Luftfordelingssystem for å fordele luft ovenfra og nedad med meget lav hastighet, og hvor luftfordelingssystemet omfatter minst et luftfordelingsavslutningsmiddel (10), karakterisert ved at luftfordelingsavslutningsmiddelet (10) er innrettet til å la luften synke i det vesentlige kun ved hjelp av tyngdekraftvirkning og med meget lav hastighet, og at den ønskede synkehastigheten for luften som skal synke fra luftfordelingsavslutningsmiddelet (10) kan oppnås ved å frembringe et temperaturdifferensial mellom romluften og luften som ledes fra luf tfordel ings_^_ avslutningsmiddelet.

2. Luftfordelingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at systemet omfatter styremlddel for å styre synkehastigheten av frisk luft som kommer fra luftfordelingsavslutningsmiddelet (10), idet differensialtemperaturen (aT) mellom romluften og luften som skal uttømmes fra luftfordelingsavslutningsmiddelet kan påvirkes ved hjelp av nevnte styremlddel.

3. Luftfordelingssystem som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at systemet omfatter minst to temperature-målingsoppfangere (31,32), hvorav en oppfanger (31) er plassert i det vesentlige i den innkommende strøm av luften som vil uttømmes fra luftfordelingsavslutningsmiddelet og hvor den andre oppfangeren (32) er plassert i det vesentlige i romluften som vil omgi den innkommende luft-strømmen og i det vesentlige utenfor luftsøylen som vil synke fra luftfordelingsavslutningsmiddelet (10), idet oppfangerne (31,32) kan anvendes til å måle temperatur-differenslalt (AT) mellom temperaturen for den friske innkommende luften som vil uttømmes fra luftfordelIngsavslut ningsmiddelet (10) og temperaturen av den omgivende romluften, og hvor hastigheten av luften som vil synke fra luftfordeingsavslutningsmiddelet (10) kan styres med hjelp av nevnte temperaturdifferensial (aT).

4. Luftfordelingssystem som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at luftfordelingssystemet omfatter et styremlddel (20) ved hjelp av hvilket synkningsprofilen for luften som vil synke fra luftfordelingsavslutningsmiddelet (10) kan styres.

5 . Luftfordelingssystem som angitt i krav 4, karakterisert ved at systemet omfatter et luftfordelingsavslutningsmiddel (10) i hvilket luftuttømningsover-flaten (b) omfatter tallrike luf tuttømningsåpninger (12), og at luftfordelingsavslutningsmiddelet (10) omfatter gardin-strømningsarealer (12b), idet luften som skal uttømmes gjennom disse arealer vil hindre blanding av romluft med luften som skal komme fra luftfordelingsavslutningsmiddelet, fra dens uttømningsoverflate (b).

6. Luftfordelingssystem som angitt i krav 5, karakterisert ved at luftfordelingssystemet omfatter slike gardinstrømningsarealer (26) at de er justerbare med hensyn til deres posisjon relativt uttømningsoverflaten.

7. Luftfordelingssystem som angitt i et av de foregående krav 4 eller 5, karakterisert ved at luftfordelingssystemet omfatter slike gardinstrømningsarealer at deres strømningstverrsnittareal er justerbart.

8. Luftfordelingssystem som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved styremiddelet (20) for å styre luftsynkningsprofilen omfatter en dekkeplate hvorav dekkeoverflaten (210) er blitt anbragt til å dekke den perforerte overflaten (b) av luftfordelingsavslutningsmiddelet i det minste delvis, hvorved med hjelp av dekkeoverflaten (210) for styremiddelet (20) plassen for den fallende luftsøylen i rommet kan styres.

9. Luftfordelingssystem som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, der luftfordelingssystemet omfatter i et romområde minst to arbeidsplass-individuelle luftfordelings-avslutningsmldler (10), karakterisert ved et separat styremlddel (20) for hvert arbeidsplass-individuelle luftfordelingsavslutningsmiddel (10), hvorved den person som arbeider på arbeidsplassen ved hjelp av styremiddelet (20) kan justere stedet på arbeidspunktet hvor den synkende luftsøylen kommer ned, på en slik måte som han/hun ønsker.