NO164744B - Termostat for brannvarslingssystem. - Google Patents

Description

Kirurgisk underbindingsinnretning.

Under en kirurgisk operasjon må hundre eller flere

blodkar gjennomskjæres som følge av et innsnitt som gjøres i pasientens legeme. Skjønt også et stort antall kapillarkar kan gjennomskjæres som følge av innsnittet, stopper disse å blø på naturlig måte ved dannelsen av en blodklump eller -propp. Blod-karene som imidlertid er av betydelig større diameter enn kapillar-karene, tettes eller lukkes ikke av seg selv på naturlig måte og må følgelig lukkes eller stoppes kunstig. Den vanlige måte for

lukking av et gjennomskåret blodkar er å binde dette manuelt ved.

hjelp av en ligatur f.eks. av kattetarmer eller et annet suturmateriale som strammes rundt det kuttede eller gjennomskårede blodkar. Den kuttede ende av blodkaret som skal underbindes blir grepet

med en kirurgisk tang, betegnet som hemostat, som derefter blir låst i lukket stilling for å tette eller lukke enden av blodkaret. Blodkaret blir så trukket med hemostaten for å danne en pyramide av vev eller kjøtt og ligaturen blir så bundet rundt blodkaret, idet hemostaten derefter blir løsgjort og fjernet. I betraktning av den bindeoperasjon som brukes, krever denne kjente underbindingsmetode uønsket meget tid og betydelig manuell ferdig-het hvis blodkaret skal bli lukket på sikker måte.

Oppfinnelsen vedrører således en kirurgisk underbindingsinnretning av den type som omfatter et element med gjennomgående hull eller åpninger og en ligatur av kirurgisk suturmateriale som danner en renneløkke hvis ene ende er ført gjennom åpningene i det nevnte element, slik -at renneløkken kan lukkes omkring et blodkar ved å trekke i den nevnte ende. De nye og særegne trekk ved underbindingsinnretningen ifølge oppfinnelsen består i første rekke i at en første del av ligaturen presser en annen del av ligaturen mot elementet når renneløkken er blitt lukket omkring blodkaret, og den annen ende av ligaturen blir forankret til elementet som således utgjør en låsedel som permanent motvirker åpning av renneløkken og således permanent lukker blodkaret.

Da ligaturen kan festes rundt blodkaret ganske enkelt ved å trekke i ligaturen, inngår det ingen bindeoperasjon, og den tid som kreves for å lukke et blodkar blir vesentlig redusert ved anvendelse av en innretning ifølge oppfinnelsen, og lukkeoperasjonen blir sterkt forenklet.

For å forklare oppfinnelsen bedre skal det henvises til de eksempler som er vist på tegningene, av hvilke:

Fig. 1 er et planriss av en første utførelsesform for

en underbindingsinnretning.

Fig. 2 er et oppriss som viser innretningen anvendt for lukning av et blodkar, Fig. 3 og 4 er planriss av ytterligere utførelsesformer for underbindingsinnretningen, Fig. 5 til 8 er planriss av enda ytterligere utfør-elsesformer for underbindingsinnretningen, og Fig. 9 er et oppriss som viser innretningen på fig. 8 anvendt for lukning av et gjennomskåret blodkar.

I den følgende beskrivelse blir ordene "øvre" og "nedre" samt "opp" og "ned" anvendt utelukkende i relasjon til de figurer som er vist på tegningene.

Det henvises nå til fig. 1 og 2= Den der viste underbindingsinnretning omfatter en skiveformet låsedel 1 av et syntetisk plastmateriale, f.eks. nylon, eller av rustfritt stål. Låsedelen har gjennomgående åpninger eller hull 2 til 4 plasert nær sin periferi. En ligatur 5 av kattetarmer har en f.eks. ved hjelp av en knute, utvidet eller forstørret fri ende 6 med større diameter enn hvert hull og strekker seg fra undersiden av låsedelen gjennom hullet 4 og ned gjennom hullet 3 for å danne et løkkestykke 7 som ligger på den øvre flate av delen 1, mens ligaturen 5 danner en renne-løkke 8 og føres gjennom hullet 2, over den øvre flate av delen 1

og under løkkestykket 7.

Når innretningen på fig. 1 skal anbringes på et blodkar som skal underbindes, blir tuppen eller nesen på en hemostat ført gjennom renneløkken 8, hemostaten blir så brukt til å gripe blodkaret som skal lukkes, sammen med. noe av det omgivende kjøtt og blir så trukket ut slik at kjøttet danner en pyramide 10 (fig. 2). Renneløkken .8 blir så ført ned mot tuppen av verktøyet slik at den omgir blodkaret med låsedelen 1 liggende mot den ene side av pyramiden av kjøtt. Den annen frie ende 9 av ligaturen 5 blir så trukket ut slik at løkken 8 trekkes stramt omkring blodkaret

(fig. 2) slik at dette blir sammensnørt for å tettes eller lukkes. Skjønt blodkaret har tilbøyelighet til å utvide seg og derved å

åpne renneløkken 8, resulterer dette i at løkkestykket 7 blir trukket tettsluttende inntil slik at det presser den del av ligaturen som befinner seg under løkkestykket 7 mot den øvre flate av delen 1. Renneløkken 8 blir således fastlåst i sin lukkede stilling omkring blodkaret slik at blodkaret blir holdt underbundet på sikker måte.

Når ligaturen består av bomull eller silke som har en tendens til å flates ut under trykket og derved kan gli, bør det være en større lengde av ligaturen i friksjonsanlegg mot låsedelen enn når ligaturen består av kattetarmer som ikke blir flattrykket som nevnt ovenfor.

Noen underbindingsinnretninger ved hvilke ligaturen kan bestå av bomull eller silke, vil nå bli beskrevet under henvisning til figurene 3 til 6.

Innretningen på fig. 3 består av en låsedel 11 med gjennomgående åpninger eller hull 12 og 13 anbragt med vinkelavstand fra hverandre på 180° og-diametralt motsatt plaserte spalter 14 og 15 med innbyrdes vinkelavstand fra hvert hull på 90°. Den

radielt indre ende av hver spalte 14 og 15 er utvidet og bueformet.

En ligatur 16 har en fri ende 17 som er utvidet eller forstørret

slik at den ikke kan trekkes gjennom spalten 14, hvilken frie ende

er anbragt under låsedelen som vist på fig. 3. Ligaturen føres fra den frie ende 17 gjennom spalten 14 over den øvre flate av låse-

delen og ned gjennom spalten 15 for å danne et løkkestykke 18

mellom de to spalter. Ligaturen danner en renneløkke 19 under låsedelen °<=f en del 16'føres så oppad gjennom hullet 12 og under løkkestykket 18. Innretningen på fig. 3 anvendes på samme måte som den på fig.

1, idet løkkestykket 18 tjener til å forhindre åpning av renneløkken

19 under den nevnte utvidelsesvirkning av blodkaret efter at den frie ende 20 av ligaturen er blitt trukket inn for å lukke renne-løkken 19 rundt blodkaret. Anvendelsen av spalter istedenfor hull letter innføringen av ligaturen på låsedelen. Faren for at liga-

turen skal bli forskjøvet fra spaltene kan reduseres ved å utforme disse slik at de strekker seg på skrå i forhold til periferien av låsedelen og i motsatte retninger, slik som vist på fig. 4.

I anordningen på fig. 5 er låsedelen forsynt med fire åpninger eller hull 24 til 27. Den forstørrede frie ende 29 av ligaturen ligger under låsedelen. Fra den frie ende 29 føres ligaturen oppad gjennom hullet 26 og nedad gjennom hullet 25 og danner et løkkestykke 30 over den {jjrre flate av låsedelen. Ligaturen danner en renneløkke 31 under låsedelen og føres gjennom hullene 24 og 27

over den øvre flate av låsedelen og under løkkestykket 30. Når den annen frie ende av ligaturen blir trukket for å tilstramme renne-løkken 31, blir denne forhindret i å åpne seg ved. hjelp av virkningen av løkkestykket 30 som presser ligaturdelen under dette mot låsedelen.

I henhold til fig. 6 ligger den ut-vid.ede frie ende 32

av ligaturen på den øvre flate av låsedelen, ligaturen strekker seg gjennom et hull 33 for å danne en renneløkke 34 og blir ført ned gjennom et hull 35 for å danne et løkkestykke 36 som strekker seg mellom hullet 35 og et annet hull 37 og over den øvre flate av låsedelen, og ligaturen føres fra undersiden av låsedelen oppad gjennom et hull 38 langs den øvre flate av låsedelen og under løkke-stykket 36. Når således renneløkken 34 er blitt strammet rundt et blodkar ved trekk i den annen frie ende 39 av ligaturen, vil blodkarets tilbøyelighet til å utvide seg bevirke at løkkestykket 36 presser ligaturdelen under dette mot låsedelen. Da ligaturen blir bøyet skarpt rundt kantene av hullene 37 og 38 er den på fig. 6

viste utførelsesform ikke egnet for bruk når ligaturen er av kattetarmer.

Underbindingsinnretningen for bruk når ligaturen er

av nylon vil nå bli beskrevet under henvisning til fig. 7 til 9.

Da nylon har en lavere friksjonskoeffisient enn kattetarmer, bomull eller silke som suturmateriale, blir det foretrukket at ligaturen sikres mot utvidelse av blodkaret ved å bli presset mot låsedelen av et flertall løkkestykker på ligaturen når renneløkken er blitt strammet rundt blodkaret.

Som vist på fig. 7 har låsedelen fire åpninger eller

hull 40 til 43, og ligaturen har en forstørret fri ende 44 på den øvre flate av låsedelen og føres fra den frie ende 44 ned gjennom hullet 43 for å danne et første løkkestykke 45 under låsedelen, ligaturen føres så opp gjennom hullet 42, over den øvre flate av låsedelen for å danne et annet løkkestykke 46 og ned gjennom hullet 41 for dannelse av en renneløkke 146 under låsedelen, over løkke-stykket 45, opp gjennom hullet 40 og under løkkestykket 46. Når renneløkken blir strammet omkring et blodkar ved å trekke i den annen frie ende 47 av ligaturen, vil blodkarets tendens til å utvide seg bevirke at begge de nevnte løkkestykker presser ligatur-delene mellom disse løkkestykker og låsedelen, fast mot låsedelen.

I henhold, til fig. 8 og 9 har låsedelen åpninger eller hull 48, 49, 50 og 51, mens ligaturen har en forstørret fri ende 52 og er ført fra denne ned gjennom åpningen 51 for å danne et første løkkestykke 53 under låsedelen og mellom hullene 51 og 50. Efter å ha passert opp gjennom hullet 50 danner ligaturen et annet løkke-stykke 54 på den øvre flate av låsedelen mellom hullene 49 og 50, hvorefter ligaturen føres ned gjennom hullet 49 og danner en renne-løkke 55 som er ført mellom løkkestykket 53 og låsedelen, og ligaturen strekker seg så opp gjennom hullet 48 og under løkkestykket 54. Når det trekkes i den annen frie ende 56 av ligaturen for å stramme renneløkken 55 rundt et blodkar som vist på fig. 9, presser løkkestykkene 53 og 54 ligaturen henholdsvis mot den nedre og den øvre flate av låsedelen, slik det best fremgår av fig. 9. På fig. 9 er pyramiden av vev eller kjøtt betegnet med tallet 57..

De ligaturmaterialer som kan anvendes er ikke begrenset til de ovenfor angitte. Låsedelen og den måte hvorpå ligaturen blir anbragt på låsedelen må imidlertid velges i overensstemmelse med friksjonskoeffisienten for ligaturmaterialet og dettes følsom-het for brudd hvis det bøyes skarpt. Låsedelen kan bestå av andre

materialer enn syntetisk plastmateriale, f.eks. rustfritt stål.

Låsedelen kan dessuten f.eks. være laget av gelatin som er i stand

til å bli absorbert av det menneskelige legeme. I praksis har låsedelen meget liten størrelse, f.eks. med. diameter omkring 1 mm eller mellom 1 og 2 mm. Låsedelen kan ha andre former enn den rent sirkulære, skjønt den sirkulære form er å foretrekke. Overflaten av låsedelen kan gjøres ru for å forsterke friksjonsvirkningen mellom låsedelen og ligaturen.

Claims (7)

1. Kirurgisk underbindingsinnretning omfattende et element (1, 11) med gjennomgående hull eller åpninger og en ligatur (5, 16)

av kirurgisk suturmateriale som danner en renneløkke hvis ene ende er ført gjennom åpningene i det nevnte element slik ait renneløkken kan lukkes omkring et blodkar ved å trekke i den nevnte ende,karakterisert ved. at en første del (7, 18) av liga- turen (5, 16) presser en annen del (9, 16') av ligaturen mot ele- mentet (1, 11) når renneløkken (8, 19) er blitt lukket omkring blodkaret, og den annen ende (9, 20) av ligaturen (5, 16) blir forankret til elementet (1, 11) som således utgjør en låsedel som permanent motvirker åpning av renneløkken (8, 19) og således per- manent lukker blodkaret.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisertved at den første del av ligaturen danner et første løkkestykke (45, 53) som strekker seg mellom to av åpningene (42-43, 50-51) i låsedelen, hvilket løkkestykke tjener til å presse den annen del av ligaturen mot låsedelen, og at ligaturen videre danner et annet løkkestykke (46, 54) som tjener til å presse en ytterligere del av ligaturen mot låsedelen når renneløkken (146, 55) er blitt lukket rundt blodkaret, for ytterligere å fastholde løkken omkring blod- karet.

3. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at to av åpningene (14, 15) er dannet av to diametralt mot- stående spalter i låsedelen (11).

4. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at to av åpningene er dannet av to parallelle spalter som hver strekker seg på skrå i forhold, til periferien av låsedelen (fig. 4).

5. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at låsedelen dannes av en skive med åpninger (40-43{ 48-51) som strekker seg mellom overflatene av skiven og gjennom hvilke ligaturen er ført, hvilke åpninger (40-43, 48-51) har regelmessig innbyrdes avstand fra hverandre og ligger i nærheten av skivens periferi, mens ligaturen, som er laget av nylon, danner det første løkkestykke (45, 53) som strekker seg mellom en første (43, 51) og en annen (42, 50) av åpningene og ligger på den ene side av skiven, og det annet løkkestykke (46, 54) som strekker seg mellom den annen åpning (42, 50) og en tredje (41, 49) av åpningene og ligger på den annen side av skiven, hvor renneløkkens (146, 55) ender strekker seg gjennom den tredje åpning (41, 49) og en fjerde (40, 48) av åpningene, idet den ene ende av renneløkken (146,55) er ført mellom det første løkkestykke (45, 53) og den; ene side av skiven og gjennom den fjerde åpning (40, 48) for å ligge mellom den annen side av skiven og det annet løkkestykke (46, 54), mens den ene ende (44, 52) av ligaturen som ligger på den annen side av skiven, har større tverrsnitt enn den første åpning (43, 51) slik at den ene ende blir forankret til skiven, samt den annen ende (47, 56) av ligaturen dannes av en fortsettelse av den ene ende av renne-løkken !(146,55).

6. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at låsedelen er laget av nylon eller rustfritt stål, eller av et materiale som er i stand til å bli absorbert av det menneskelige legeme.

7. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at overflaten av låsedelen Ler gjort ru for å forsterke friksjonsvirkningen mellom ligaturen og låsedelen.