NO164374B - Regulator for spjeldinnstilling i en ventilasjonskanal. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for sammentrekning av bredden av en vevnad.

Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåte

og apparat for sammentrekning av bredden i en vevnad.

Apparatet omfatter kontinuerlig bevegede organer for utlegging av adskilte forsterkningstråder på banen diagonalt i forhold til dennes bevegelsesretning og med et endelost tran-sportbånd som går omkring et par i sideretning adskilte kjedehjul og i et kretslop forer forstérkningstrådforende maljer i et plan hovedsakelig loddrett på arkmaterialets bevegelsesretning og apparatet ifolge oppfinnelsen utmerker seg ved en innstillingsanordning for innstilling av avstanden mellom den endelose transportor og planet for lamineringsvalsenes akser, en mateanordning for tilforsel av en kanttråd til den fremforte bane langs dreieaksen for hvert av kjedehjulene og en fremad og innad rettet foringsanordning for kanttrådene som strekker seg fra i nærheten av delesirkelen for de omlopende maljer ved hvert kjedehjul mot den respektive kjedehjulsakse foran maljenes kretslopsplon for understøttelse av forsterkningstrådene når maljene dreier om kjedehjulaksene og for levering av forsterkningstrådene til den respektive kanttråd i nevnte faste avstand fra kretslopsplanet.

Fremgangsmåten ifolge foreliggende oppfinnelse for sammentrekning av bredden av en vevnad i et apparat for vevning av en kontinuerlig vevnad av på kryss og tvers forlopende forsterkningstråder mellom et par kontinuerlig bevegede ark-moterialbaner som lamineres flate mot flote ved sammenklemming i et por samvirkende trykkvalser, utmerker seg ved de trinn at kanttråder leveres inn i trykkvalsenes klemsone uavhengig av funksjonen av en endelos forsterkningstrådtransportor, at adskilte og strammede forsterkningstråder leveres diagonalt inn i nevnte klemsone fro i et kretslop bevegede maljer fort på transportoren, dreining av forsterkningstrådene om de respektive kanttråder i et fast punkt foran transportoren når maljene beveger seg fra det ovre til det nedre lop av transportoren og innstilling av avstanden mellom det faste punkt og trykkvalsenes klemsone for å bevirke en på forhånd fastlagt innsnevring av kanttrådene og vevnaden under strammingen av forsterkningstrådene.

Maskiner av denne art er vel kjent innenfor

denne gren av teknikken og ved slike maskiner mates de forsterkende tråder fra en roterende spoleramme som bærer en spole av trådmateriale for hver tråd av den forsterkende vevnad, til en endelos fordelingskjede eller trådlegger som beveger seg i en kretsformet bane parallelt med lamineringsvalsenes klemsone,

og derfra inn i nevnte klemsone mellom de arkmaterialer som skal forsterkes, langs baner som strekker seg skrått i forhold til arkmaterialene under lamineringen.

Det har imidlertid vært et problem under driften av slike maskiner å oppnå passende styring av de forsterkende filamenter eller tråder langs arkmaterialenes kanter, hvor trådenes retning vendes, spesielt når trådene dreies om en kanttråd tilfort under stramming mellom larnineringsvalsene nær kantene av det kontinuerlig forlopende arkmateriale, ikke bare med hensyn til å eliminere slakk i de forsterkende tråder ved retningsvekslingen, men også med hensyn til tendensen hos de skrått forlopende tråder til å trekke kanttrådene mot hverandre og derved bevirke en innsnevring innover av den forsterkende vevnad.

Foreliggende oppfinnelse skaffer tilveie en forbedret anordning for foring av de skrått forlopende forsterkningstråder inn over kanttrådene, idet de skrått forlopende tråder får kontakt med kanttrådene i det vesentlige i lamineringsvalsenes klemsone. Dessuten skaffer foreliggende oppfinnelse en anordning, hvorved graden av innsnevring av kanttrådene kon styres noyaktig.

Et annet problem ved maskiner av denne type er

de lange perioder med dodtid som er påkrevet når arkmaterialets bredde forandres. I slike tilfelle er det nodvendig å fjerne fordelingstransportoren for filamentene eller kjeden og erstatte denne med en annen spesielt konstruert for den nye material-bredde og deretter påny træ de forsterkende materialfilamenter eller tråder inn i foringsmaljene for transportoren og gjennom lamineringsvalsene.

Foreliggende oppfinnelse skaffer således en anordning for fordeling av filamenter eller et trådleggesystem som hurtig kan innstilles for tilpasning til forskjellige bredder av arkmaterialer som skal forsterkes med en vevnad som strekker seg i det vesentlige fra kant til kant av arkmaterialet. Det frembringes i og med oppfinnelsen også et system som har en avtagbar foringsanordning for vending av filamentene og som kan skiftes hurtig og lett innstilles for bredden av den forsterkende vevnad som fremstilles av transportoren, og gir en forbedret anordning for vevning av en vevnad av forsterkende filamenter, idet vevnadsbredden noyaktig kan styres og innstilles for tilpasning til de forskjellige bredder av laminatmaterialet uten forandring av trådtransportbren eller vevehodet.

Et spesielt utforelseseksempel på oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det folgende under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et oppriss av en maskin ifolge oppfinnelsen for vevning av en forsterkende vevnad, fig. 2 er et oppriss, delvis gjennombrutt, og viser et vevehode for forsterkende filamenter og en foringsanordning for retningsveksel ifolge oppfinnelsen, fig. 3 er et planriss av samme sett i pilenes 3-3 retning på fig. 2 og viser anordningens funksjonelle forhold til lamineringsmaterialet ved lamineringsvalsenes klemsone, fig. 4 er et tilsvarende riss med visse deler fjernet og viser det funksjonelle forhold mellom vevehodet og lamineringsvalsenes klemsone ved forsterkning av arkmaterialer med mindre bredde, fig. 5 er et snitt av vevehodet og trådleggeren sett i pilenes 5-5 retning på fig. 2 og viser anordningen for under-

stftttelse og foring av den kontinuerlige fordelingskjede,

fig, 6 er et frontoppriss av vevehodet og viser en modifisert utforelse av foringsanordningen for vending av filamentene,

fig. 7 er et delvis planriss av samme sett i pilenes 7-7 retning på fig. 6, fig. 8 er et planriss av en annen utforelse av en foringsanordning for vending av filamentene, fig. 9 er et snitt av samme sett i pilenes 9-9 retning på fig. 8,

fig. 10 er et delvis lengdesnitt av vevehodets driftsende og viser anordningen for matning av kanttrådene langs aksen for fordelingskjedens kjedehjul, og fig. 11 er et skjematisk plan-" riss av vevemaskinen og viser dens drivanordning for den roterende spoleramme og vevehodet.

Oppfinnelsens grunntanke i foreliggende tilfelle er å styre innsnevringen av kanttrådene i en vevemaskin for forsterkning av kontinuerlig laminert papir, slik at et vevehode av på forhånd fastlagt storrelse kan anvendes for forsterkning fra kant til kant av papirmaterialet med forskjellig bredde,

og å oppnå dette formål ved å fore de forsterkende filamenter til kontakt med kanttrådene ved vending av filamentenes til-forselsretning i en innstillbar forut bestemt avstand foran lamineringsvalsenes klemsone.

Som vist på tegningene, fig. 1 - 11, omfatter

en maskin ifolge oppfinnelsen for forsterkning av kontinuerlige papirbaner en roterende spoleramme 10 med et flertall holder-skiver 12 som hver bærer et flertall vinkelforskutte spoler 14 med filamenter eller forsterkende trådmateriale, f.eks. spunnet glass, et fordelingshjul 16, en trådlegger eller vevehode 18

og et bevegelig understell 20 med hjul 22 som loper på passende skinner 24. Holderskivene 12 og fordelingshjulet 16 for spolerammen 10 er montert på en dreibar hul aksel 26 lagret i bære-soyler 28 og dreibar på en ubevegelig aksel (ikke vist) som er festet ved sin bakre ende i en bæresoyle 30. Filamentene fores fra spolene 14 til omkretsen av fordelingshjulet 16 ved hjelp av individuelt boyelige ror 32 og fra hjulet 16 forloper filamentene direkte til maljene i vevehodet 18 som skal beskrives senere, som antydet ved 33 på fig. 1. En forlengelse 34 av den nevnte ubevegelige aksel strekker seg fremover gjennom en trans-misjon 35 og danner hele understøttelsen for vevehodet 18. Transmisjonen 35 er festet til forlengelsen 34 og bærer spoler 36 som skaffer kanttråder 37 for papirbanenes forsterkende vevnad.

Papirbanene eller arkmaterialet 38 og 39 som

skal lamineres og forsterkes tilfores fra passende monterte ruller av samme, hvorav bare en er vist ved 40 på fig. 1,

og disse arkmaterialer bringes sammen ved laminerings- eller pressevalsenes 41 og 42 klemsone, hvilke valser er dreibart montert på aksler anbrakt slik at valsenes klemsone vil befinne seg hovedsakelig i et plan som inkluderer aksene for spole-stativets aksel 26 og for transportkjedehjulene og vevehodet 18. Som vist på fig. 1 forsynes arkmaterialet 39 med et belegg av bindemiddel ved hjelp av en valse 43 som roterer i en beholder 44, for den trer inn i trykkvalsenes 41, 42 klemsone og forsterkningstrådene 33 fores inn på den med klebemiddel belagte overflate av arkmaterialet 39 ved trykkvalsenes klemsone, hvor nevnte tråder innleires mellom de laminerte materialer 38, 39. De forsterkende tråder trekkes således fra spolestativet 10 ved hjelp av trekkvalsene 41, 42 og har en betydelig stramming eller spenning over hele deres forlop fra de respektive spoler til trykksonen i lamineringsvalsene.

De forsterkende tråder fores frem og tilbake

på tvers av arkmaterialene 38, 39 ved hjelp av trådleggeren eller vevehodet 18 når trådene trekkes mellom trykkvalsene 41, 42, slik at der "veves" en forsterkende vevnad. Som vist på fig. 2 omfatter vevehodet 18 en endelos kjede 45 fort over kjedehjul 46 og 47 ved de respektive ender av en horisontal bære-bjelke 4B og et flertall med jevn avstand anordnede maljefingre 49 er festet på kjedens 45 ytterside slik at de stikker radialt ut fra denne. En maljefinger 49 er anordnet for hver tråd 33

av det forsterkende materiale, og hver finger har et maljehull 50 nær dens ytre ende, gjennom hvilken tråden er fort (so fig. 2 og 10).

Som antydet på fig. 1 og 2 trekkes de forsterkende tråder 33 fra spolene 12 på spolerammen 10 gjennom egnede avlop (ikke vist) på matningsror 55 ved omkretsen av fordelingshjulet 16 og derfra gjennom respektive maljer 50 i fingrene 49 på den endelose kjede 45 for vevehodet 16 inn i trykkvalsenes 41, 42 klemsone. Idet trådene trekkes ved hjelp av trekkvalsene, dreies spolerammen og fordelingshjulet med en på forhånd fastlagt hastighet, og kjeden 45 for fordelingshodet drives slik at maljene 50 fores i en kretsformet bane omkring kjedehjulene 46, 47 med samme vinkelhastighet som hjulet 16. På denne måte trekkes hver enkelt tråd diagonalt over arkmaterialenes bane forst i en retning og deretter motsatt og da trådene er jevnt fordelt over hele transportkjedens 45 lengde, vil halvparten av trådene forifcjpe i en retning, mens den annen halvpart vil forlope i den annen retning. Således vil da forskjellige tråder på kjent måte bli "vevet" slik at de danner den forsterkende vevnad mellom de laminerte arkmaterialer.

Som vist på fig. 1-3 fores kanttrådene 37

som mates fra spolene 36, til lamineringsvalsene 41, 42 gjennom sentrene av vevehodets kjedehjul 46, 47 som vanligvis har en innbyrdes avstand hovedsakelig lik bredden av de bredeste arkmaterialer som skal forsterkes ved hjelp av vevehodet.

Således trer kanttrådene inn i valsenes 41, 42 klemsone parallelt med arkmaterialenes 3B, 39 bevegelsesbane gjennom valsene og under et konstant strekk og trekk.

Denne måte å mate inn kanttrådene på er et særlig trekk ved foreliggende maskin for forsterkning av kontinuerlige materialbaner og anordningen for utforelsen av denne er vist på fig. 1-6, hvor et materor 55 er antydet som strekker seg aksialt gjennom hvert av kjedehjulene 46, 47. Således samles filamentene som omfatter hver kanttråd, ved inngangsenden av det respektive materbr 55 og trekkes aksialt gjennom samme direkte inn i trykk- eller lamineringsvalsenes klemsone og mellom arkmaterialene 38, 39, slik at de strekker seg langs deres kantom-råde, fortrinnsvis så nær arkmaterialenes kant som praktisk mulig.

På fig. 10 er vist detaljer av en anordning av vevehodets kjedehjul for dette formål, hvor kjedehjulet 47 er montert på forlengelsen 56 av hylseakselen 57 som er lagret i egnede lågere 58 montert ved de respektive ender av hovedbære-bjelken 4B. Som vist strekker materoret 55 seg aksialt gjennom hylseakselen 57 og er ved sin inntaksende festet på en egnet del av bærebjelkekonstruksjonen,

Fig. 5 viser likeledes en anordning for drift

av et av vevehodets kjedehjul, i dette tilfelle kjedehjulet 47. Som vist har hylseakselen 57 en bakover forlopende forlengelse

59, hvorpå er montert et konisk drev 60 for inngrep med et drev 61 festet på en drivaksel 62. Drivakselen 62 er på sin side drevet ved hjelp av passende tannhjulsoverforing fra en kraft-aksel 63 (se fig..11) som strekker seg fremover fra en side av transmisjonen 35, hvor kraftakselen 63 drives umiddelbart fra spolerammens aksel 26 over passende tannhjulsoverfBringer som ikke er vist. På denne måte er vevehodets transportorkjede 45 drevet i tidsstyrt forhold til omdreiningen av spolerammen 10

og fordelingshjulet 16. På den viste måte drives vevehodet

bare ved den ene ende og tannhjulsoverfbringen og drivakselen er innelukket i en egnet kapsling 64 for sikkerhets skyld.

Det vil væte klart at transportorkjedens hjul

46 og 47 har en innbyrdes avstand slik at deres sentre ligger tilnærmet rett overfor de respektive kanter av det bredeste arkmateriale som vevehodet 18 er beregnet på å arbeide med. Således vil kjeden 45 alltid ha en samlet lengde storre enn

to ganger bredden av den storste dimensjon av arkmateriale,

på hvilken det angjeldende vevehode er i stand til å veve en forsterkende vevnad.

Ved driften av maskiner av denne art, hvor de diagonalt forlopende tråder eller filamenter i forsterknings-vevnaden vendes eller reverseres i loperetning etter hvert som transportorkjeden går rundt de ved endene liggende kjdehjul, bringes disse tråder til å ligge an mot de respektive kanttråder og på grunn av spenningen eller strammingen av de nevnte diagonale tråder soker disse å trekke kanttrådene innover mot trykkvalsenes midtre parti. Graden av dette innover rettede trekk eller innsnevringen av kanttrådene varierer direkte med avstanden mellom trykkvalsenes 41, 42 klemsone og det nærmeste punkt med virksom understbttelse av kanttrådene. Graden av innsnevring av kanttrådene er også direkte påvirket av antallet diagonale tråder som trekker innover på kanttrådene foran valsenes klemsone. Mens denne innsnevrende virkning på kanttrådene hittil har vært en ulempe som krevet omfattende midler for frembringelse av de på tvers forlopende filamenter uavhengig av kanttrådene.til et punkt så nær som mulig inntil trykkvalsenes klemsone, er det funnet en måte å utnytte dette trekk på ikke bare til for-enkling av de angjeldende mekanismer, men også til å få et enkelt vevehode til å utfore arbeidet for flere når det gjelder hånd-tering av forskjellige bredder av arkmateriale som skal forsterkes. Dette gjores ved å benytte og noyaktig styre dette nevnte innsnevrende trekk ved kanttrådene.

Da kanttrådene ved hjelp av tilfbrselsroret 55 kan understbttes frem til mindre enn 25 mm fra trykkvalsenes klemsone, består det fbrste trinn for styring av innsnevringen i understbttelse av de diagonale tråder som kommer fra vevehodet eller trådleggeranordningen uavhengig av kanttrådene og inntil de når en ikke understbttet lengde av kanttrådene i en på forhånd fastlagt avstand fra trykkvalsenes klemsone, på en slik måte at der opprettholdes et hovedsakelig konstant strekk eller stramming på vevetrådene under hele reverseringen av forlbpsretningen og unngåes dannelsen av vide lokker ved kantene av arkmaterialene som skal forsterkes*

En anordning for oppnåelse av dette fe9ultat omfatter som vist på fig. 5, en foringsanordning 65 for vevetrådene montert på vevehodet ved hver ende av samme og med et fremad rettet element 66 som strekker seg diagonalt i planet for kanttrådene og trykkvalsenes klemsone fra et punkt nær tråd-leggemaljenes 50 delesirkel ved endene av vevehodet 18 til i det minste enden av materoret 55 for kanttråder.

Som vist på fig. 2, 3, 5 og 6 er foringsanordningen 65 for vevetråder montert på et brakettelement 67 som med bolter er festet til bærebjelkens 48 forreste flate og som kan tilpasses på hver side av materoret 55 og mutteren 56 som holder kjedehjulet 46 på kjedehjulakselen 57. Armelementet 56 er slik anordnet et dets bakre ende er anbragt så tett som mulig inntil maljenes 50 delesirkel i bevegelsesplanet for fingrene 49 og slik at dets forreste ende strekker seg i en vinkel for å krysse aksen for de respektive kjedehjul i en avstand foran samme, men lik diameteren av nevnte delesirkel. Når således fordelingskjedens fingre forer de forsterkende filamenter 33 etter hverandre omkring kjedehjulene for å reversere filamentenes forlop, blir filamentene etter hverandre bragt til kontakt med og båret av den vinkelformede arm av foringsanordningen og trukket fremover langs denne av lamineringsvalsene til de faller av ned på kanttråden og derved fores inn i lamineringsvalsenes klemsone. Samtidig og under hele retningsvekslingen på 180° over kjedehjulet er filamentenes stramming opprettholdt konstant.

Når de forsterkende elementer kontakter kanttrådene, utover filamentenes stramming oyeblikkelig et trekk innover på kanttrådene og soker å trekke dem mot midten av de arkmaterialer som lamineres. Ved å variere den lengde av kanttrådene som ikke er understottet, bakenfor lamineringsvalsenes klemsone, kan således den virkelige uttrekning av kanttrådenes bevegelse innover under trekket fra den forsterkende vevnads filamenter justeres noyaktig.

På denne måte kan et vevehode 18 med en bestemt storrelse bringes til. å veve en forsterkende vevnad med opptil 30,5 cm mindre bredde enn avstanden mellom sentrene av kjedehjulene 46, 47. F.eks. kan der anvendes et vevehode med en l<jedehjul-senteravstand på omkring 213 cm til å frembringe en kant til kant forsterkning for laminerte arkmaterialer med en hvilken som helst bredde mellom omkring 213 cm og omkring 182 cm bare ved å justere avstanden mellom den forreste ende av kanttrådenes materor 55 og valsenes 41, 42 klemsone. Som vist her utfares en slik innstilling ved å bevege understellet 20 henimot eller bort fra lamineringsvalsene 41, 42 alt etter som arkmaterialenes bredde skal okes eller minskes og for dette formål er skinnene 24 forsynt med skala som ved 66 og en pil 69 er anordnet på understellet for hurtig bestemmelse av den onskede innstilling.

Liknende innstillingsområder kan fåes for vevehoder av andre dimensjoner, f.eks, med avstand mellom kjedehjul-sentrene på omkring 182 cm og 152 cm. Således kan tre dimensjoner av vevehoder bringes til å håndtere materialbanebredder av en hvilken som helst storrelse mellom 122 og 213 cm. Fig. 3 viser anbringelsen av vevehodet 18 i forhold til lamineringsvalsenes klemsone 70 ved maksimal vev-nodsbredde. Som vist strekker styreanordningens arm 66 og materoret 55 seg så tett som mulig inn mot klemsonen, hvor de forsterkende filamenter 33 gripes mellom de arkmaterialer som skol lamineres, og do kanttrådene 37 ved denne innstilling mates fra materorene 55 med et minimum av ikke understottet lengde til klemsonen, vil dette fore til et minimum av innsnevring, I denne stilling av vevehodet 18 kan arkmaterialenes bredde være hovedsakelig den samme som senteravstanden for kjedehjulene 46, 47 og kanttrådene vil bli anbrogt akkurat tilstrekkelig innenfor arkmaterialenes kanter til å være full-stendig forseglet mellom de laminerte ark. Fig. 3 og 4 viser forholdet mellom vevehodet 18 og klemsonen 17 når en forsterkende vevnad med mindre bredde enn kjedehjulenes 46, 47 senteravstand er onskelig, som f.eks. ved fremstilling av arkmaterialet 38' med mindre bredde. I dette tilfelle er vevehodet 18 trukket tilbake fra klemsonen 70, slik at der oppstår en ikke understøttet lengde av kanttrådene 37 mellom klemsonen 70 og den forreste ende av materoret 55 tilstrekkelig til at filamentene 33 kan bevirke en innsnevring av kanttrådene i en grad som er nodvendig for at kanttrådene skal tre inn i klemsonen 70 like innenfor kanten av arkmaterialene 38<1>.

På hver av figurene 3 og 4 vil være klart at filamentene 33 fores på tvers av arkmaterialene 38, 38' ved hjelp av transportkjeden 45 for vevehodet 18 samtidig med det fremmad rettede trekk av arkmaterialene, hvilken funksjon be-virker et trekk innover på kanttrådene 37.

o

Foringsarmen 66 kan ha en hvilken som helst egnet form som vil kontakte filamentene ved vendingen og deretter understotte dem slik at de glir fremover for inngrep med kont-tråden og kan være laget av et hvilket som helst materiale som kan ha tilstrekkelig stivhet og minimal friksjonskoeffisient slik at filamentene kan gli på samme. Som vist på fig. 2, 3

og 4 er foringsarmen laget av en metallstav som er boyd dobbelt og hvor benene divergerer fra den lokkeformede forreste ende 71. Benene er deretter i nærheten av deres bakre ender sveiset fast til siderettede elementer 72 som er forbundet med braketten 67. De filamentkontaktende overflater av foringsarmen er høy-glanspolert eller på annen måte behandlet for å minske friksjonen mest mulig og den ende av armen som er lengst borte fra festepunktet er fortrinnsvis buet innover på tvers av banen for kanttråden nærmest enden av materoret 55 for å unngå kontakt med denne tråd når den boyes på grunn av innsnevringsprosessen.

Fig. 6 og 7 viser en annen form for foringsanordning for filamentoverforing, hvor det fremmad rettede element 73 er slik utfort at det inkluderer den del av en rett kjegleformet flate som har et område som kontakter filamentet, idet konstruksjonsaksene for denne overflate er anbragt sammen-fallende med aksen for kanttrådens materor 55, og grunnflatens radius bare er tilstrekkelig mindre enn delesirkelens radius for maljene 50, slik at filamentene kan kontakte den kjegle-formede overflate når de bæres over det koaksiale kjedehjul. Dette segment av en kjegle er festet på et brakettelement 74

som har en åpning ved 75 for klaring mot mutteren 56' på fig. 9 og materoret 55, og braketten er festet på fordelingshodets ramme 48 på hovedsakelig samme måte som innretningen på fig. 2

og 3. Som vist på fig. 6 og 7 er den ende av materoret 55 som befinner seg lengst bort fra festepunktet, forlenget frem til og faller sammen med den forreste spisse ende 76 av kjegleelementet 73.

Fig. 8 og 9 viser ennu en annen form av en foringsanordning for overforing av filamenter, hvor det fremmad rettede element er en massiv stang 77 med en avrundet ytre overflate, på hvilken filamentene kan gli. Denne stang er anbragt på samme måte som fBringsanordningen på fig. 2 og 3 og er festet til en monteringsbrakett i likhet med den som holder kjegleelementet på fig. 6 og 7, ved hjelp av et siderettet element 78,

'Som for f Bringsanordningen på fig. 2 og 3 er

den overflate av det fremad rettede element som kontakter filamentene, uansett dens form høyglanspolert eller på annen måte behandlet for å redusere friksjonen til et minimum.

Det skal også forståes at i spesielle tilfelle hvor der skal anvendes et bestemt vevehode for å veve en forsterkende vevnad med mindre bredde enn senteravstanden for kjedehjulene, kan føringsrøret eller materoret 55 ha en vinkel innover fra kjedehjulaksen, og foringselementer for vending av filamentet kan være forlenget frem til føringsrørets av-lopsende. Fig. 8 viser en slik anordning.

Fig. 11 viser den måte hvorpå foreliggende for-bedrede vevemaskin for forsterkende vevnad drives. Kraft tas ut fra driften av lamineringsvalsene (ikke vist) over en aksel 80, kopling 81 og drivaksel 82. Drivakselen E2 er forbundet med en hostighetsvariator 83 ved hjelp av remmer 84 som løper over remskivene 85 og 86 og hastighetsvoriatoren har drivende forbindelse med hoved-hylseakselen 26 ved hjelp av remmer 87

som løper over remskiver 88 og 89. Hylseakselen 26 dreier spolerammen 10 og som nevnt ovenfor også vevehodet 18 med samme vinkelhastighet over transmisjonen 35 og akselen 63. Ved hjalp av hnstighetsvariatoren 83 kan således vevehodets hastighet innstilles etter ønske for variasjon av masketuttheten for den vevnad som skal forsterke arkmaterialene.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for sammentrekning av bredden av en vevnad i et apparat for vevning av en kontinuerlig vevnad av på kryss og tvers forlopende forsterkningstråder mellom ot par kontinuerlig bevegede arkmaterialbaner som lamineres flate mot flate ved sammenklemming i et por samvirkende trykkvalser, karakterisert ved de trinn at kanttråder leveres inn i trykkvalsenes klemsone uavhengig av funksjonen av en endelos forsterkningstråd-transportør, at adskilte og strammede forsterkningstråder leveres diagonalt inn i nevnte klemsone fra i et kretsløp bevegede maljer fort på transportoren, dreining av forsterkningstrådene om de respektive kanttråder i et fast punkt foran transportoren når maljene beveger seg fra det ovre til' det nedre ISp av transportoren og innstilling av avstanden mellom det faste punkt og trykkvalsenes klemsone for å bevirke en på forhånd fastlagt innsnevring av kanttrådene og vevnaden under strammingen av forsterkningstrådene.

2. Apparat for utforelse av fremgangsmåten ifolge krav 1 for sammentrekning av bredden av en vevnad, som omfatter et par samvirkende valser som trekker materialbanene fremover og som omfatter kontinuerlig bevegede organer for utlegging av adskilte forsterkningstråder på banen diagonalt i forhold til dennes bevegelsesretning og med et endeløst tronsporbånd som går omkring et par i sideretning adskilte kjedehjul og i et kretslop forer forsterkningstrådforende maljer i et plan hovedsakelig loddrett på arkmaterialets bevegelsesretning, karakterisert ved en innstillingsanordning (20,22, 24,68,69) for innstilling av avstanden mellom den endeløse transporter (45) og planet for lamineringsvalsenes (41,42) akser, en mateanordning (18) for tilførsel av en kanttråd (37) til den fremforte bane (38,39) langs dreieaksen for hvert av kjedehjulene (46,47) og en fremad og innad rettet føringsanord-ning (65,73,77) for kanttrådene som strekker seg fra i nærheten av delesirkelen for de omløpende maljer (50) ved hvert kjedehjul (46,47) mot den rfaspektive kjedehjulsakse foran maljenes (50) kretsløpsplan for understøttelse av forsterkningstrådene (33) når maljene (50) dreier om kjedehjulaksene og for levering av forsterkningstrådene (33) til den respektive kanttråd (37) i nevnte faste avstand fra kretrløpsplanet.

3. Apparat ifolge krav 2, karakterisert ved at anordningen for matning av kanttråder (18) omfatter et ror (55) som strekker seg aksialt gjennom hvert av kjedehjulene (46,47).

4. Apparat ifolge krav 2, karakterisert ved at fBringsanordningen er et ubevegelig foringselement (73) som omfatter et fremstikkende element av en kjegle hvis topp-punkt befinner seg nær aksen for det respektive kjedehjul (46, 47) og hvis grunnflate befinner seg nær planet for den endelose transportør (45).

5. Apparat ifolge krav 2, karakterisert ved at fBringsanordningen er et ubevegelig fBringselement (77) som omfatter et fremstikkende element av en kjegle som er slik anbrakt at dens akse skjærer aksen for det respektive kjedehjul (46, 47) og ligger i et plan som er felles for begge kjede-hjuls (46, 47) okser.