NO164254B - Ferrittisk-austenittisk staallegering og anvendelse av samme. - Google Patents

Ferrittisk-austenittisk staallegering og anvendelse av samme. Download PDF

Info

Publication number
NO164254B
NO164254B NO851279A NO851279A NO164254B NO 164254 B NO164254 B NO 164254B NO 851279 A NO851279 A NO 851279A NO 851279 A NO851279 A NO 851279A NO 164254 B NO164254 B NO 164254B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
steel alloy
amount
alloy according
max
steel
Prior art date
Application number
NO851279A
Other languages
English (en)
Other versions
NO851279L (no
NO164254C (no
Inventor
Sven-Olof Bernhardsson
Hans Folke Eriksson
Sven Peter Norberg
Lars Ola Hjalmar Forssell
Nils Rune Lindqvist
Original Assignee
Santrade Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Santrade Ltd filed Critical Santrade Ltd
Publication of NO851279L publication Critical patent/NO851279L/no
Publication of NO164254B publication Critical patent/NO164254B/no
Publication of NO164254C publication Critical patent/NO164254C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/18Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium
    • C22C38/40Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel
    • C22C38/44Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel with molybdenum or tungsten
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/18Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium
    • C22C38/40Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel
    • C22C38/42Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing chromium with nickel with copper

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • Metallurgy (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Heat Treatment Of Steel (AREA)
  • Heat Treatment Of Sheet Steel (AREA)
  • Cleaning And De-Greasing Of Metallic Materials By Chemical Methods (AREA)
  • Coating With Molten Metal (AREA)
  • Production Of Liquid Hydrocarbon Mixture For Refining Petroleum (AREA)
  • Catalysts (AREA)
  • Electroplating And Plating Baths Therefor (AREA)
  • Superconductors And Manufacturing Methods Therefor (AREA)

Description

Denne oppfinnelse angår én ferrittisk-austenittisk stål-legering og anvendelse derav.
Rustfritt dupleks-stål (ferrittisk-austenittisk) er i stadig større grad blitt etterspurt i industrier til kjemisk bearbeid-else. Kommersielt tilgjengelig dupleks-stål legeres hovedsakelig med Mo, og grunnen til dette er de tekniske vanskeligheter som er forbundet med Mo-fritt rustfritt dupleks-stål siden det ikke kan oppfylle de egenskaper som behøves hos konstruksjonsmateria-ler, for eksempel at det ikke skal skje noen fase-deformasjon når materialet utsettes for kald-reduksjon i moderat grad.
Det er nå blitt utviklet en ny type rustfritt dupleks-stål hovedsakelig fritt for Mo, som har en regulert og optimalisert balanse mellom bestanddelene som gir overraskende gode egenskaper.
Stål-legeringen ifølge oppfinnelsen med foretrukne ut-førelses former er angitt i krav 1-14, og anvendelsen ifølge oppfinnelsen er angitt i krav 15; og det vises til kravene.
Grunn-sammensétningen av stål-legeringen ifølge oppfinnelsen, er:
De resterende elementer er Fe og uunngåelige forurensninger, hvorved bestanddelene er balansert slik at ferritten, «.utgjør 35-65%.
Kjemisk analyse alene er imidlertid ikke tilstrekkelig til riktig å definere den rustfrie stål-legering ifølge oppfinnelsen. Det er i tillegg nødvendig å spesifisere betingelsene ved legerings-béstanddeler og kjemisk mikrostruktur for å oppnå en fullstendig definisjon av denne stål-legering.
Noen av disse betingelser er unike og ikke tidligere pub-lisert. Én av disse betingelser stipulerer forholdet mellom krom-, mangan- og nitrogen-innholdet når det gjelder uønsket tilstedeværelse av nitrogenbbbler, dvs. porøsitet i materialet. For å unngå porøsistet i materialet ved blokk-fremstillingen
bør vektforholdet mellom (Cr+Mn) og N være > 120 og fortrinnsvis > 130.
i
Andre betingelser vedrører stål-legeringens motstandsdyktighet overfor korrosjon etter sveising. For at materialet (= sveise-sammenføyningen ved dobbeltsidig sveising av I-sammenføyning og normal oppvarming) skal være motstandsdyktig overfor intergranulær korrosjonstesting ifølge ASTM A262 Practice E (Strauss test) må ferritt-innholdet (% a) ikke være for høyt, jevnfør betingelsen For at man med sikkerhet skal kunne unngå utfellinger av Cr2N-typen i den spesielle sone som er utsatt for maksimale temperaturer i området 600-800°C under sveising som nevnt ovenfor, bør ferritt-innholdet holdes innenfor et snevrere område
Utfellingen kan oppdages ved etsning i oksalsyre ifølge
ASTM A262 Practice A.
Deformasjon av austenitt til martensitt under bøynings- og valse-operasjoner kan føre til at det blir mer utsatt for korrosjon, spesielt spenningskorrosjon. Den kjemiske analyse av legeringen bør derfor balanseres slik at austenittfasen blir stabil under moderat deformasjon.
Systematiske undersøkelser har overraskende vist at et
øket innhold av nikkel fører ikke til noen betydelig austenitt-stabilitetsøkning. Forklaringen er mest sannsynlig at øket nikkelinnhold gir en øket mengde austenitt, hvorved innholdet både av nikkel og krom i austenitten vil minke. Effekten av nitrogen på austenitt-stabiliteten er lav av samme grunn. Mangan, molybden og kopper vil påvirke austenitt-stabiliteten,
men dé er til stede i mindre mengder enn krom i legeringen.
For å oppnå austenitt-stabilitet skal analysen av legeringen » tilfredsstille formelen
Analysen av legeringen ifølge oppfinnelsen blir fortrinnsvis optimalisert slik at legeringen blir spesielt egnet for anvendelse i miljøer hvor materialet utsettes for temperaturer på over 60°C og klorider i mengder på opp til 1000 ppm på samme tid som materialet gir mulighet for 10-30% total deformasjon ved romtemperatur uten noen uttalt deformasjon av austenitt til martensitt.
Det er av vesentlig betydning at de forskjellige bestand-deler i legeringen er til stede i omhyggelig valgte mengder.
Karbon øker austenitt-mengden i legeringen og øker dessuten dens styrke mens det stabiliserer austenitt overfor deformering til martensitt. Innholdet av karbon bør derfor være i det minste 0,005 vekt%. På den annen side har karbon begrenset løselighet både i ferritt og austenitt og det kan via utfelte karbider negativt påvirke korrosjons-motstandsdyktigheten og de mekaniske egenskaper. Karboninnholdet bør derfor være maks. 0,05 vekt% og fortrinnsvis maks. 0,03 vekt%.
Silisium er en viktig bestanddel for å lette den metallur-giske fremstillingsprosess. Silisium stabiliserer også austenitt overfor deformasjon til martensitt og øker i en viss grad korrosjons-motstandsdyktigheten i mange miljøer. Mengden silisium bør derfor være større enn 0,05 vekt%. På den annen side redu-serer silisium løseligheten for karbon og nitrogen, fungerer som et sterkt ferritt-dannende element og øker tendensen til utfelling av intermetalliske faser. Silisiuminnholdet bør derfor begrenses til maks. 1,0 vekt%, fortrinnsvis maks. 0,8 vekt%.
Mangan stabiliserer austenitten overfor deformasjon til martensitt og øker nitrogen-oppløseligheten både i fast fase og i smeiten. Manganinnholdet bør derfor være større enn 0,1 vekt%. Mangan minsker også korrosjons-motstandsdyktigheten i syrer og
i klor-miljøer og øker tendensen til utfelling av intermetalliske faser. Innholdet av mangan bør derfor begrenses til maks. 2,0 vekt%, fortrinnsvis maks. 1,6 vekt%. Mangan gir ikke noen uttalt forandring av ferritt/austenitt-forholdet ved temperaturer på over 1000°C.
Krom er en meget viktig bestanddel i legeringen med frem-herskende positive virkninger, men det er, likesom andre bestand-deler, også forbundet med negative virkninger. Det er overraskende nok blitt observert at i rustfritt dupleks-stål fritt for molybden og med et konstant mangan-innhold er krom det spesielle legeringselement som hovedsakelig bestemmer austenitt-stabiliteten overfor deformasjon til martensitt. Krom øker også nitrogen-løseligheten i den faste fase og i smeiten, og det øker motstandsdyktigheten overfor lokalisert korrosjon i klor-holdige oppløsninger og øker motstandsdyktigheten overfor vanlig korrosjon i organiske syrer. Siden krom er en sterk danner av ferritt, vil store krommengder også føre til behov for store mengder nikkel, som er et sterkt austenitt-dannende element, for at man skal kunne oppnå optimal mikrostruktur. Imidlertid er nikkel et kostbart legeringselement som fører til en drastisk økning i utgiftene sammen med et øket krominnhold. Krom øker også tendensen til utfelling av intermetalliske faser såvel som tendensen til forsprødning ved 475°. Stållegeringen ifølge den foreliggende oppfinnelse bør derfor inneholde mer enn 21% krom og mindre enn 24,5 vekt%, normalt mer enn 21,5 vekt%, men" samtidig mindre enn 24,5%, vanligvis mindre enn 23,5%. Fortrinnsvis bør krominnholdet'være i området 21,0-22,5 vekt%.
Nikkel er en sterk austehitt-danner og et nødvendig legeringselement for oppnåelse av en balansert analyse og mikrostruktur. Nikkelinnholdet bør derfor være større enn 2,5 vekt%. I mengder på opp til 5,5% øker nikkel også motstandsdyktigheten overfor vanlig korrosjon i syrer. Ved et øket austenitt-innhold vil nikkel indirekte øke nitrogen-løseligheten i den faste fase. Nikkel er imidlertid et kostbart legeringselement, og mengden av det bør derfor begrenses. Nikkelinnholdet bør derfor ikke være større enn 5,5 vekt%, vanligvis mindre enn 4,5 vekt% og fortrinnsvis mindre enn 3,5 vekt%.
Molybden er et meget kostbart legeringselement og mengden av dette bør derfor begrenses. Tilstedeværelse av molybden i små mengder i denne type legeringer har imidlertid vist seg å være fordelaktig for korrbsjonsegenskapene. Mengden av molybden bør derfor være større enn 0,1%. For unngåelse av utgif-ter bør innholdet av molybden ikke være større enn 0,6%.
Kopper har begrenset oppløselighet i denne legeringstype
og innholdet av det bør derfor ikke være større enn 0,8%, fortrinnsvis ikke større enn 0,7%. Vare undersøkelser har vist at i prinsipielt molybden-frie dupleks-stållegeringer med et høyt forhold mellom Cr og Ni og tilsetninger av nitrogen vil et lavt kopperinnhold resultere x en sterkt forbedret motstands-i
dyktighet overfor korrosjon i syrer. Kopper stabiliserer også austenittfasen overfor deformasjon til martensitt. Kopper-mengden i legeringen bør derfor være større enn 0,1% og fortrinnsvis større enn 0,2%. Mer spesielt vil en kombinasjon av lave mengder kopper pluss molybden resultere i en bemerkelses-verdig økning av korrosjons-motstandsdyktigheten hos legeringen i syrer. Summen av kopper- og molybden-innhold skal derfor være minst 0,15% hvorav kopper utgjør minst 0,05%.
Nitrogen har et stort antall virkninger i denne type stållegeringer. Nitrogen stabiliserer austenitt overfor deformasjon til martensitt, nitrogen er en sterk austenitt-danner og nitrogen resulterer også i en overraskende hurtig gjendannelse av austenitt i den høytemperatur-påvirkede sone i forbindelse med sveising. Mengden nitrogen bør fortrinnsvis være 0,06-0,12%. Tilstedeværelse av en altfor stor mengde nitrogen i forhold til resten av legeringselementene kan imidlertid resultere i porøsitet i forbindelse med blokkfremstilling og sveising. Mengden nitrogen bør derfor være maks. 0,25%.
Erfaringer med ferrittisk-austenittisk rustfritt stål som inneholder molybden viser at et nitrogen-innhold på mer enn 0,10% trenges for frembringelse av en hurtig gjendannelse av austenitt i den høytemperatur-varmepåvirkede sone i forbindelse med sveising. De oppnådde resultater har overraskende vist at i ferrittisk-austenittisk rustfritt stål med lavt innhold eller intet innhold av molybden skjer gjendannelsen mye hurtigere. Konklusjonen på disse undersøkelser er at molybden påvirker kinetikken ved gjendannelse av austenitt og at et nitrogeninnhold på mindre enn 0,10% kan resultere i hurtig gjendannelse . av austenitt hvorved nevnte nitrogeninnhold bør være minst 0,06%.
Med et høyt innhold av nitrogen i legeringen vil krom-nitrider i forbindelse med sveising utfelles i den lavtempera-tur-varmepåvirkede sone. Siden dette negativt kan påvirke materialegenskapene ved visse anvendelser, bør mengden nitrogen begrenses til mengder på mindre enn 0,25%, fortrinnsvis mindre enn 0,20%.
Det følgende eksempel vil gi de resultater som er blitt oppnådd ved korrosjonstester for en legering ifølge den foreliggende oppfinnelse. Legeringen (stål nr. 1) ble sammenlignet med en tilsvarende legering som i det vesentlige var fri for kopper og molybden, og dessuten med standardlegeringer som inneholdt høyere mengder nikkel, d.v.s. legeringer som var dyrere sammenlignet med legeringen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Analysen av forsøksmaterialet fremgår av Tabell I nedenfor.
Dannelse av forsøksmatérialet innbefattet smelting og støping ved ca. 1600°C fulgt av oppvarming til 1200°C og deretter smiing av materialet til staver. Materialet ble deretter underkastet varm bearbeidelse';ved ekstrusjon ved ca. 1175°C. Av dette materialet ble forsøksprøver.uttatt til forskjellige tester. Materialet ble til slutt underkastet bråkjøling fra 1000°C. i...
Korrosjons-motstandsdyktigheten i syrer er blitt undersøkt ved måling av polarisasjonskurver i IM H2S04, RT, 20 mV/min, hvor RT står for romtemperatur, og med vekttap-målinger i 5% I^SC^ og 50% eddiksyre. Resultatene av :dette er vist i Tabell II nedenfor.
Av de oppnådde resultater fremgår det at korrosjons-motstandsdyktigheten hos legeringer ifølge den foreliggende oppfinnelse både i sterke og svake syrer er betydelig bedre enn sammenlignet med en legering som inneholder ca. 9% nikkel. 1 svake syrer var denne motstandsdyktighet i det vesentlige den samme som for et sterkt legert stål (17% Cr, 13% Ni, 2,6% Mo). Resultatene viser også at for oppnåelse av god korrosjons-motstandsdyktighet i syrer er det nødvendig at legeringen inneholder en viss mengde molybden og kopper. Systematisk utprøving av legeringer med forskjellig innhold av molybden og kopper har vist at en mengde på mer enn 0,1% kopper eller molybden resulterer i god korrosjons-motstandsdyktighet hos denne type legeringer, spesielt hos slike hvor summen av molybden- og kopper-innholdet er større enn 0,15% hvorav kopperinnholdet utgjør minst 0,05%.
I det følgende er det beskrevet de resultater som ble oppnådd ved Huey-utprøving, d.v.s. undersøkelse av korrosjonshastigheten i kokende 65% konsentrert salpetersyre i 5 perioder hver på 48 timer. Korrosjonshastigheten i mm pr. år er blitt målt etter hvert slikt tidsrom. Resultatene av dette er .oppnådd ved utprøving av legeringer ifølge oppfinnelsen fremstilt nøy-aktig på samme måte som de som er oppregnet i Tabell I og dessuten ved utprøving av to kommersielt tilgjengelige ferrittaustenitt-legeringer med betegnelsene SAF 2205 og 3RE60 (in-terne betegnelser anvendt av Sandvik AB, S-811 81 Sandviken, Sverige).
De oppnådde resultater viser tydelig at egenskapene hos legeringen ifølge oppfinnelsen er klart overlegen sammenlignet med egenskapene hos kommersielt tilgjengelige dupleks-legeringer av type 3RE60 og SAF 2205 som begge har'høyere innhold av både nikkel og molybden.
I forbindelse med fig. 1 er den gjennomsnittlige korrosjonshastigheten i forbindelse med Huey-utprøving som funksjon av hver ekstra periode på 48.timer vist. Motstandsdyktigheten overfor spenningskorrosjon er også blitt undersøkt ved at materialet er blitt underkastet en konstant belastning i 40% CaCl2, 100°, pH = 6,5. Tiden inntil sprekkdannelse oppsto ble målt både for de smelter som er oppregnet i Tabell I og smelter av de kommersielt tilgjengelige legeringer AISI 304 og AISI 316 og dessuten for legeringer 373, 374, 375 og 376 ifølge oppfinnelsen. Resultatene med hensyn til tid inntil sprekkdannelse er illustrert på fig. 2. Som det fremgår herav kunne gjennom-snittlig ca. 80% av den belastning som ble påført legeringene ifølge den foreliggende oppfinnelse, opprettholdes, mens den belastning som ble påført de kommersielle legeringer AISI 304 og AISI 316, måtte minskes med 50% eller til og med mer.

Claims (15)

1. Ferrittisk-austenittisk stållegering med høy motstandsdyktighet overfor korrosjon og god sveisbarhet, hvor austenittfasen er stabil overfor kald deformasjon i området mellom 10 og 30%, idet stålet er karakterisert ved at det består av de følgende elementer i vektprosent: C, maksimalt 0,06% Si, fra 0,05% til 1,5% Mn, fra 0,1% til 2,0% Cr, fra 21% til 24,5% Ni, fra 2% til 5,5% Mo, fra 0,01% til 1,0% Cu, fra 0,01% til 1,0% N, fra 0,05% til 0,3% idet resten av materialet består av jern og vanlige forurensninger, og innholdet av nevnte elementer er balansert slik at de følgende betingelser er oppfylt: - ferritt-innhold, a, er mellom 35 og 65% - prosentandelen av ferritt % a - 0,20 x (% Cr/% N) +23 for oppnåelse av gode egenskaper etter sveising - (% Cr + % Mn)/ % N skal være > 120 for å unngå porøsitetar under støping - 22,4 x % Cr + 30 x % Mn + 22 x % Mo + 26 x % Cu + 110 x % N > 540 for opprettholdelse av austenitt-stabilitet og - % Mo + % Cu - 0,15 hvorved % Cu skal være minst 0,05%.
2. Stållegering ifølge krav 1, karakterisert ved at mengden av elementene er balansert slik innbyrdes at ferritt-innholdet, a, oppfyller betingelsen % a < 0,20 x (% Cr/% N) + 8.
3. Stållegering ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at mengden av karbon er maks. 0,05%, fortrinnsvis maks. 0,03%.
4. Stållegering ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at mengden silisium er maks.
1,0%, fortrinnsvis maks. 0,8%.
5. Stållegering ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at mengden krom er i området 21,0-24,0%.
6. Stållegering ifølge krav 5, karakterisert ved at mengden krom er 21,5-23,5%.
7. Stållegering ifølge: krav 6, karakterisert ved at mengden krom' er 21,5-22,5%.
8. Stållegering ifølge' ett eller flere av de foregående krav, k a r a1 k t e r i s. e r t ved at mengden nikkel er 2,5-4,5%.
9. Stållegering ifølge krav 8, karakterisert v e ds at mengden nikkel er mindre enn 3,5%.
10. Stållegering ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at mengden, nitrogen er maks.
0,25%.
11. Stållegering ifølge krav 10, karakterisert ved at mengden nitrogen er 0,06-0,12%. .
12. Stållegering ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at mengden kopper er 0,1-0,7%.
13. Stållegering ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at mengden molybden er 0,1-0,6%.
14. Stållegering ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den akkumulerte sum av kopper og molybden er 1,0%.
15. Anvendelse av en ferrittisk-austenittisk stållegering som beskrevet i ett eller flere av de foregående krav som materiale i slike miljøer hvor legeringen utsettes for temperaturer på over 60°C og klorid i mengder: opp til 1000 ppm mens legeringen er stabil overfor deformering fra austenitt til martensitt ved en total deformering på 10-30% i romtemperatur.
NO851279A 1984-03-30 1985-03-29 Ferrittisk-austenittisk staallegering og anvendelse av samme. NO164254C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
SE8401768A SE451465B (sv) 1984-03-30 1984-03-30 Ferrit-austenitiskt rostfritt stal mikrolegerat med molybden och koppar och anvendning av stalet

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO851279L NO851279L (no) 1985-10-01
NO164254B true NO164254B (no) 1990-06-05
NO164254C NO164254C (no) 1990-09-12

Family

ID=20355366

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO851279A NO164254C (no) 1984-03-30 1985-03-29 Ferrittisk-austenittisk staallegering og anvendelse av samme.

Country Status (13)

Country Link
US (1) US4798635A (no)
EP (1) EP0156778B1 (no)
JP (1) JPS6156267A (no)
KR (1) KR900006870B1 (no)
AT (1) ATE39713T1 (no)
AU (1) AU566982B2 (no)
BR (1) BR8501432A (no)
CA (1) CA1243862A (no)
DE (1) DE3567228D1 (no)
DK (1) DK161978C (no)
NO (1) NO164254C (no)
SE (1) SE451465B (no)
ZA (1) ZA852013B (no)

Families Citing this family (40)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4740254A (en) * 1984-08-06 1988-04-26 Sandusky Foundry & Machine Co. Pitting resistant duplex stainless steel alloy
CA1269548A (fr) * 1986-06-30 1990-05-29 Raynald Simoneau Acier inoxydable austenitique au cobalt ultra resistant a la cavitation erosive
SE459185B (sv) * 1987-10-26 1989-06-12 Sandvik Ab Ferrit-martensitiskt rostfritt staal med deformationsinducerad martensitfas
US4828630A (en) * 1988-02-04 1989-05-09 Armco Advanced Materials Corporation Duplex stainless steel with high manganese
JPH01201446A (ja) * 1988-02-05 1989-08-14 Sumitomo Metal Ind Ltd 高耐食性2相ステンレス鋼
FR2630132B1 (fr) * 1988-04-15 1990-08-24 Creusot Loire Acier inoxydable austeno-ferritique
JPH0768603B2 (ja) * 1989-05-22 1995-07-26 新日本製鐵株式会社 建築建材用二相ステンレス鋼
US4985091A (en) * 1990-01-12 1991-01-15 Carondelet Foundry Company Corrosion resistant duplex alloys
SE9102410L (sv) * 1991-08-21 1992-11-23 Sandvik Ab Anvaendning av en austenitisk krom-nickel-molybden- jaernlegering foer tillverkning av kompoundroer foer anvaendning som bottentuber i sodahuspannor
GB9210832D0 (en) * 1992-05-21 1992-07-08 Ici Plc Bromine catalysed oxidation process
US5672215A (en) * 1994-12-16 1997-09-30 Sumitomo Metal Industries, Ltd. Duplex stainless steel excellent in corrosion resistance
DE19628350B4 (de) * 1996-07-13 2004-04-15 Schmidt & Clemens Gmbh & Co Verwendung einer rostfreien ferritisch-austenitischen Stahllegierung
SE519589C2 (sv) * 1998-02-18 2003-03-18 Sandvik Ab Användning av höghållfast rostfritt stål i apparatur för framställning av kaustiksoda
JP3508095B2 (ja) * 1999-06-15 2004-03-22 株式会社クボタ 耐熱疲労性・耐腐食疲労性およびドリル加工性等に優れたフェライト−オーステナイト二相ステンレス鋼および製紙用サクションロール胴部材
US6551420B1 (en) 2001-10-16 2003-04-22 Ati Properties, Inc. Duplex stainless steel
RU2280707C2 (ru) 2001-10-30 2006-07-27 Эй Ти Ай Пропертиз, Инк. Дуплексная нержавеющая сталь, способ ее получения и промышленное изделие, изготовленное из этой стали (варианты)
KR20060074400A (ko) * 2004-12-27 2006-07-03 주식회사 포스코 니켈 절감형 고내식성 2상 스테인리스강
EP1867748A1 (fr) * 2006-06-16 2007-12-19 Industeel Creusot Acier inoxydable duplex
JP2008179844A (ja) * 2007-01-23 2008-08-07 Yamaha Marine Co Ltd 二相ステンレス鋼及び二相ステンレス鋼製鋳造品
GB0719288D0 (en) * 2007-10-03 2007-11-14 Weir Materials Ltd Duplex stainless steel casting alloy compsotion
US8313691B2 (en) 2007-11-29 2012-11-20 Ati Properties, Inc. Lean austenitic stainless steel
US8337749B2 (en) 2007-12-20 2012-12-25 Ati Properties, Inc. Lean austenitic stainless steel
JP5383700B2 (ja) 2007-12-20 2014-01-08 エイティーアイ・プロパティーズ・インコーポレーテッド 安定化元素を含有するニッケルの少ないオーステナイト系のステンレス鋼
PL2229463T3 (pl) 2007-12-20 2018-01-31 Ati Properties Llc Odporna na korozję zubożona austenityczna stal nierdzewna
CN103498114B (zh) 2008-03-26 2016-03-09 新日铁住金不锈钢株式会社 焊接热影响区的耐蚀性和韧性良好的合金节省型双相不锈钢
EP2093303A1 (en) * 2008-09-04 2009-08-26 Scanpump AB Duplex Cast Steel
FI121340B (fi) 2008-12-19 2010-10-15 Outokumpu Oy Dupleksinen ruostumaton teräs
JP5335503B2 (ja) * 2009-03-19 2013-11-06 新日鐵住金ステンレス株式会社 プレス成形性に優れた二相ステンレス鋼板
EP3693121B8 (en) 2011-01-27 2022-04-13 NIPPON STEEL Stainless Steel Corporation Clad steel plate having duplex stainless steel as cladding material therefor, and production method for same
JP5868206B2 (ja) 2011-03-09 2016-02-24 新日鐵住金ステンレス株式会社 溶接部耐食性に優れた二相ステンレス鋼
KR20130034349A (ko) 2011-09-28 2013-04-05 주식회사 포스코 내식성 및 열간가공성이 우수한 저합금 듀플렉스 스테인리스강
DE102012100908A1 (de) * 2012-02-03 2013-08-08 Klaus Kuhn Edelstahlgiesserei Gmbh Duplexstahl mit verbesserter Kerbschlagzähigkeit und Zerspanbarkeit
EP2737972A1 (en) * 2012-11-28 2014-06-04 Sandvik Intellectual Property AB Welding material for weld cladding
WO2015074802A1 (en) * 2013-11-25 2015-05-28 Exxonmobil Chemical Patents Inc. Lean duplex stainless steel as construction material
US9534281B2 (en) 2014-07-31 2017-01-03 Honeywell International Inc. Turbocharger turbine housings formed from the stainless steel alloys, and methods for manufacturing the same
US9896752B2 (en) 2014-07-31 2018-02-20 Honeywell International Inc. Stainless steel alloys, turbocharger turbine housings formed from the stainless steel alloys, and methods for manufacturing the same
US10316694B2 (en) 2014-07-31 2019-06-11 Garrett Transportation I Inc. Stainless steel alloys, turbocharger turbine housings formed from the stainless steel alloys, and methods for manufacturing the same
KR101903182B1 (ko) * 2016-12-23 2018-10-01 주식회사 포스코 강도 및 내산성이 우수한 페라이트계 스테인리스강 및 이의 제조 방법
CN110408854B (zh) * 2019-08-14 2020-10-20 王平 一种贝氏体不锈钢及其制备方法
KR20220132862A (ko) 2021-03-24 2022-10-04 주식회사 포스코 용접부 내식성 및 표면특성이 우수한 오스테나이트계 스테인리스강

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE908382C (de) * 1940-06-20 1954-04-05 Eisen & Stahlind Ag Verwendung von austenitischen Stahllegierungen
US2624670A (en) * 1952-08-15 1953-01-06 Union Carbide & Carbon Corp Chromium steels
JPS55158256A (en) * 1979-05-29 1980-12-09 Daido Steel Co Ltd Ferritic-austenitic two-phase stainless steel
US4391635A (en) * 1980-09-22 1983-07-05 Kubota, Ltd. High Cr low Ni two-phased cast stainless steel
WO1985005129A1 (en) * 1984-04-27 1985-11-21 Bonar Langley Alloys Limited High chromium duplex stainless steel

Also Published As

Publication number Publication date
NO851279L (no) 1985-10-01
BR8501432A (pt) 1985-11-26
ZA852013B (en) 1985-11-27
ATE39713T1 (de) 1989-01-15
EP0156778A3 (en) 1986-01-02
SE8401768L (sv) 1985-11-10
US4798635A (en) 1989-01-17
DK161978B (da) 1991-09-02
EP0156778A2 (en) 1985-10-02
JPH0442464B2 (no) 1992-07-13
NO164254C (no) 1990-09-12
AU3981285A (en) 1985-10-03
EP0156778B1 (en) 1989-01-04
SE451465B (sv) 1987-10-12
DE3567228D1 (en) 1989-02-09
DK142585A (da) 1985-10-01
AU566982B2 (en) 1987-11-05
KR850007097A (ko) 1985-10-30
SE8401768D0 (sv) 1984-03-30
KR900006870B1 (ko) 1990-09-24
DK161978C (da) 1992-02-03
DK142585D0 (da) 1985-03-29
CA1243862A (en) 1988-11-01
JPS6156267A (ja) 1986-03-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO164254B (no) Ferrittisk-austenittisk staallegering og anvendelse av samme.
TWI571517B (zh) 肥粒鐵-沃斯田鐵不銹鋼
RU2288967C1 (ru) Коррозионно-стойкий сплав и изделие, выполненное из него
US4059440A (en) Highly corrosion resistant ferritic stainless steel
US20030143105A1 (en) Super-austenitic stainless steel
US3044872A (en) Steel alloy composition
EA014812B1 (ru) Двухфазная нержавеющая легированная сталь и применение этого сплава
JPS5941505B2 (ja) フエライト系の耐食性クロム↓−モリブデン↓−ニツケル鋼
NO337124B1 (no) Dupleks rustfritt stål
CN104152818A (zh) 一种双相不锈钢及其制备方法
KR840000218B1 (ko) 내(耐)농질산용 고(高)규소-크롬-닉켈강
US5141705A (en) Austenitic stainless steel
US4816085A (en) Tough weldable duplex stainless steel wire
US3813239A (en) Corrosion-resistant nickel-iron alloy
US3833358A (en) Refractory iron-base alloy resisting to high temperatures
US3492117A (en) Corrosion resistant stainless type alloys
US4840768A (en) Austenitic Fe-Cr-Ni alloy designed for oil country tubular products
EP0261345A1 (en) Pitting resistant duplex stainless steel alloy
US3075839A (en) Nickel-free austenitic corrosion resistant steels
US4255497A (en) Ferritic stainless steel
JP3449282B2 (ja) 高温強度と延性に優れたオーステナイト系ステンレス鋼
US4808371A (en) Exterior protective member made of austenitic stainless steel for a sheathing heater element
US3459538A (en) Corrosion resistant low-alloy steel
JPH0643626B2 (ja) 油井管用マルテンサイト系ステンレス鋼
JPS59159974A (ja) フエライト系クロムステンレス鋼

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired