NO164057B - Fremgangsm te og sveiseelement til sammesetting av ikerte varmeisolerte roer med ytterkapper av kunststoff. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører varmeisolerte rør-systemer såsom underjordiske fjernvarmerørsystemer, og oppfinnelsen vedrører nærmere bestemt en fremgangsmåte og et hjelpemiddel til sammensetting av prefabrikerte varmeisolerte rør i slike systemer.

Prefabrikerte varmeisolerte rør av den vanligvis benyttede type består av et indre ledningsrør omgitt av et varme-isolerende materiale såsom fast polyuretanskum som igjen er omgitt av en ytre beskyttelseskappe eller et kapperør av kunststoff. Det indre rør strekker seg utad fra de sammenfallende ender av isolasjonsmaterialet og kapperøret, og for å forbinde to slike rør eller rørelementer forbinder man endene av de utragende indre rør ved sveising eller på annen måte, hvoretter det fri rom omkring de sammen-

satte rørender varmeisoleres og dekkes med en ytre be-skyttelsesmuffe som anbringes slik at den utgjør en fort-settelse av kapperørene tvers over sammensetningsstedet.

I praksis foretrekkes det normalt å montere muffen og deretter varmeisolere sammensettingen ved innhelling av en oppskummende væske i muffen gjennom et øvre hull i denne, hvoretter hullet lukkes når skummet har fylt opp muffen.

I det minste ved underjordiske rørsystemer er det av-gjørende at forbindelsesmuffene forbindes med kapperørene på fullstendig varig og vanntett måte, idet vann og fuktig-het skal forhindres i å trenge inn i isolasjonsmaterialet, hvorved isolasjonsevnen vil bli redusert og rørledningene utsettes for korrosjonsangrep.

Det har vært utfoldet store anstrengelser for å frembringe en helt forseglet forbindelse mellom kapperørendene over en rørsammensetning, men det har vært et problem å tilveiebringe en forbindelse på en både høyeffektiv og likevel rimelig lett og billig måte.

Et betydningsfullt forslag er beskrevet i den europeiske patentsøknad nr. 80201208.8, hvor en muffe av kunststoff fastsveises til kapperørendene ved hjelp av såkalt ekstrusjonssveising, som er en meget effektiv sveisemetode som imidlertid krever høyt kvalifiserte montører. Andre betydningsfulle løsninger er basert på bruken av for-bindelsesmuffer av stål, men den foreliggende oppfinnelse er konsentrert omkring bruken til plastmuffer til montering ved sveising, idet en sammensetting ved sveising prinsipielt er en optimal løsning med hensyn til mekanisk fasthet og tetningseffekt.

Til sveising av plast mot plast er det allerede utviklet atskillige sveisemetoder, og en meget fordelaktig metode er basert på bruk av en elektrisk varmetråd som innleires i i det minste den ene av de deler som skal sammensettes, hvorved den nødvendige oppvarming av sammensetningsover-flåtene kan frembringes ganske enkelt ved påtrykning av en passende spenning på varmetråden. Det er et overordnet formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte ved hvilken denne enkle sveiseteknikk kan utnyttes i forbindelse med monteringen av de ovennevnte forbindelses-muffer.

Det er allerede kjent å benytte mufferøremner av plast som er forsynt med en innleiret varmetråd som strekker seg på skruelignende måte langs den indre overflate av muffeemnet, idet muffeemnet derved er anvendbart til sammensetting av to mot hverandre anliggende plastrørender, når muffeemnet monteres rundt om og tvers over støtfugen mellom rørendene og påvirkes til å krympe under sveise-operasjonen, slik at muffen går i fast inngrep mot yttersiden av de rørendedeler som skal sammensettes. En slik teknikk er imidlertid ikke velegnet til montering av en forbindelsesmuffe av den her omhandlede type, da selve forbindelsesmuffen er bundet til å skulle monteres mellom to fikserte rør- eller kapperørender, hvorved muffeemnet ikke bare kan være et enkelt rørstykke med en diameter svarende til diameteren av kapperørene. Mufferøret kunne være et forholdsvis vidt rørstykke som var på forhånd for-skyvbart anbragt på det ene av kapperørene, slik at det kunne forskyves til dets monteringsstilling henover led-ningrørssammensetningen og i denne stilling bli krympet, f.eks. ved tilførsel av varme til en diameter svarende til kapperørdiameteren, hvoretter muffen kunne innsveises ved hjelp av de nevnte forbindelsesmuffestykker, men en slik monteringsmåte ville være temmelig besværlig.

Ved en annen kjent fremgangsmåte tildannes forbindelsesmuffen som et platestykke av plast som svøpes omkring de motstående ender av kapperørene til brodannelse over led-ningsrørsammensetningen mellom disse, idet denne plate er forsynt med en varmetråd som strekker seg langs plate-kantene på en slik måte at det derved muliggjøres en varmesveising av de platekantområder som i omkretsretningen ligger an mot kapperørendene, såvel som av den aksielt for-løpende kantdel av platen som overlapper den motstående aksiale kantdel av den omsvøpte plate. Når platen er anbragt rundt om sammensetningen, vil den således være selv-justerende til kapperørenes diameter, og den kan sveises både i omkretsretningen og aksielt ved aktivering av sveisetråden. Den herved tilveiebragte muffe vil imidlertid være beliggende utenfor og altså ikke fluktende med kapperørene, og forøvrig vil det oppstå et tetningsproblem nær endene av de overlappende kantområder, hvor en fullstendig ubrutt omkretssveising er vanskelig å utføre.

Et annet og generelt problem med de kjente plastsveise-fittings med innleiret sveisetråd er at de gjøres ubruke-lige, hvis sveisetråden av en eller annen grunn beskadiges på et eller annet sted. Dette fører naturlig til ønsket om anvendelsen av en tykk tråd som er innleiret i materialet på sikker måte, men begge disse forholdsregler er ufordelaktige for et sveiseresultat av høy kvalitet.

Oppfinnelsens formål er å tilveiebringe en fordelaktig sammensetningsfremgangsmåte til bruk i den betraktede sammenheng, basert på anvendelsen av prinsippet med hensyn til den innleirede sveisetråd.

Ifølge oppfinnelsen blir muffeemnet som utgjøres av en aksielt oppslisset stykke av plastrør, fastgjort ved sveising til hver av kapperørendene ved hjelp av en plastsveisestrimmel med innleirede elektriske varmetråder, idet hver strimmel legges omkring yttersiden av muffeenden og den respektive kapperørende langs den ringformede fuge mellom disse ender, slik at de frie strimmelender er beliggende i noe avstand fra hverandre den aksielle sliss, hvoretter varmetrådene aktiveres til påsveising av strimmelen henover den ringformede fuge, idet det deretter utføres en sammensetning av både den aksielle sliss og den del av ringfugen som er tilbake mellom strimmelendene.

Muffeemnet vil således kunne monteres imellom og i flukt

med kapperørene uansett eventuelle diametertoleranser innenfor rimelige grenser, og de sveisemidler som utgjøres av de nevnte strimler, er lette å montere omkring de rundtgående sammensetninger, likeledes uavhengig av tole-ranser og uten å skulle krympes;det vil heller ikke umiddelbart skapes noe tetningsproblem på grunn av overlapping da strimmelendene ikke overlapper hverandre. De etterlater dog som nevnt en del av fugen udekket mellom deres ender, men en slik ikke sammensatt del kan lett deretter settes sammen på effektiv måte ved enhver egnet metode uten de tetnings-problemer som fremkalles ved overlappende deler. Også hele den aksielle sliss i muffeemnet kan tettes ved en etter-behandling med enhver egnet teknikk såsom ekstrusjonssveising. En foretrukket teknikk som er nært sammen-hengende med hovedoppfinnelsen, beskrives nedenfor.

Oppfinnelsen bygger på anvendelsen av de nevnte sveisestrimler, som i seg selv fremstår som en nyhet med hensyn til sveisefittings av plast. Som nærmere omtalt nedenfor kan de fremstilles på billig måte ved ekstrudering, hvorved varmetrådene er lette å innleire i strimlene, idet varmetrådene ganske enkelt kan medekstruderes slik at de vil være tilstede som rette og parallelle tråder i strimmelmaterialet. En slik produksjon vil naturligvis være langt lettere enn frembringelsen enn de kjente forbindelsesrør-emner med innleiret trådspole, for slett ikke å snakke om en svøpeplate forsynt med en innleiret tråd som strekker seg langs tre av platens kanter. Det er således et karakteristisk trekk ved det ved enkel ekstrudering frem-stilte sveisestrimmelmateriale, at det kan inneholde et flertall parallelle varmetråder som kan være anbragt med en ønsket innbyrdes avstand og meget tett ved eller praktisk talt umiddelbart i den aktive overflate av strimmelmaterialet. Derved kan de avskårne ekstruderte sveisestrimler oppvise atskillige spesielle trekk og fordeler: 1) Strimlene kan forsyne med motstående endeterminaldeler, hvori endene av de parallelle tråder er innbyrdes forbundet, alle eller gruppevis, slik at de kan arbeide i elektrisk parallellforbindelse. 2) Ved nettopp å arbeide i parallellforbindelse kan de enkelte tråder i enhver gruppe av samarbeidende tråder være forholdsvis tynne fordi en utilsiktet bryting av en tråd ikke vil gjøre hele trådsystemet uvirksomt, dvs. samtlige tråder kan være forholdsvis tynne. 3) De parallelle tråder kan anbringes med så liten innbyrdes avstand at den generelle varme- og sveisevirkning av trådene på strimlenes aktive overflate ikke vil svekkes avgjørende ifall en eller noen få av de tynne tråder skulle bli brutt. 4) På grunn av deres akseptable tynnhet, kan trådene være anbragt ekstremt tett ved eller i strimmelens aktive overflate, hvorved sveisevirkningen av den tilførte energi opti-

meres og maksimeres.

5) Trådendene vil kunne forbindes på selektiv måte i de nevnte endeterminaldeler,f.eks. for parallellforbindelse av enten alle trådene eller trådgruppene langs henholdsvis den ene og den annen halvdel av strimmelen, hvorved strimmelen vil være selektivt sveisbar til den ene eller den annen av de parter som skal sammensveises ved hjelp av strimmelen. En ytterligere mulighet er at terminalen ved den ene ende av strimmelen utnyttes til innbyrdes forbindelse av alle trådene, mens de trådgrupper som strekker seg langs de respektive motstående halvdeler av strimmelen er forbundet til separate forbindelsesledninger ved den motsatte endeterminal, hvorved de to trådgrupper kan arbeide i serie ved strømtilkopling ved kun den ene ende av strimmelen. 6) Til utførelse av en rundtgående sveising kan benyttes en sveisestrimmel hvis lengde er slik avpasset at den er en smule kortere enn omkretslengden av sammensetningen, og sveisestrømmen og -spenningen kan herved på enkel måte kun innjusteres etter lengden av sveisestrimmelen. Man vil således kunne bruke den samme type av strimmel eller "sveisefitting" til sammensetting av rørender fullstendig uten hensyn til disses felles diameter, og i stedet for å anvende forskjellige sveisefittings med innleirede tråder til forskjellige diametere, kan man således kun avskjære de nødvendige strimmellengder fra det ekstruderte strimmelmaterialet og justere strømforsyningen tilsvarende, hvilket i praksis er meget enkelt.

Det er av særlig betydning at en sveisetrimmel ifølge dette aspekt av oppfinnelsen vil være særdeles anvendelig til sveising av den aksielle sliss i muffelegemet, idet man

kun behøver å anbringe strimmelen over og langsmed

slissen og aktivere sveisetråden. Den samme sveisestrimmel vil også være anvendelig til sveisingen av den resterende

del av den rundtgående samling, når denne del opptrer nettopp ved den aksielle sliss, idet endene av den på-sveisede rundtgående sveisestrimmel kan avskjæres for fast-leggelse av en slik avstand mellom dem som svarer til bredden av den aksielle sveisestrimmel. Sistnevnte vil derved automatisk forsegle den resterende del av den rundtgående sammensetning i tillegg til forseglingen av den aksielle sliss.

I praksis kan man gjøre bruk av visse standardlengder av sveisestrimler, dvs. de nevnte endeterminaldeler kan være formontert under fabrikkmessige forhold. Da endog lengden eller lengdene på forbindelsesmuffene kan standardiseres, innebærer det en fordelaktig mulighet at de rundtgående sveisestrimler på muffeemnene, nemlig langs disses ende-kanter og utragende fra disse, hvorved monteringsarbeidet i marken vil lettes betydelig slik som det er forklart nærmere nedenfor.

Oppfinnelsen omfatter ytterligere den spesielle sveisefitting som utgjøres av de nevnte sveisestrimler med eller uten et dermed forbundet muffeemne, slik som det er nærmere definert i patentkravene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i det følgende med hen-visning til tegningen, hvor

fig. 1 er et perspektivriss for illustrasjon av en rør-sammensetning,

fig. 2 og 3 perspektivriss av henholdsvis en sveisestrimmel og en detalj av denne,

fig. 4 et sideriss av den ene ende av sveisestrimmelen,

fig. 5 et sideriss delvis i snitt av et muffeemne forsynt med sveisestrimler,

fig. 6 et tilsvarende bilde av muffeemnet ved innmontering over en rørsammensetning,

fig. 7 et sideriss av den med muffeemnet forsynte sammensetning ,

fig. 8 et perspektivriss av en sveisestrimmel for sveising av en aksiell sliss i muffeemnet,

fig. 9 et sideriss svarende til fig. 7, men nå forsynt med slissveisestrimmelen ifølge fig. 8,

fig. 10 et snittriss til illustrasjon til monteringen av sveisestrimmelen ifølge fig. 8,

fig. 11 et planriss. av et krysningssted mellom sveisestrimlene, og

fig. 12 et perspektivriss som viser et monteringshjelpe-middel for fastsveising av sveisestrimmelen, kfr. fig. 10.

I fig. 1 er vist endene av to varmeisolerte rør 3 og 4 som skal sammensettes. Hvert rør omfatter et indre stålrør 6 med et omgivende lag av isolasjonsmateriale 8 og et ytre, beskyttende kapperør 10 av plast såsom PEH. Endene av jernrørene 6 rager ut fra de sammenfallende ender av delene 8 og 10 og de viste stålrørender er allerede sammen-sveiset langs en sveisesøm 12. Deretter skal et muffeemne 14 monteres over sammensetningen, slik at det forbinder endene av kapperørene 10 på fast og fukttett måte.

Muffeemnet 14 består av et sylindrisk plastrørstykke 16 som har en aksiell sliss 18 og ved begge ender er forsynt med en kravestrimmel 20 av plast, som er anbragt mot yttersiden av røret 16 og er aksielt utragende fra rør-enden. Strimlene eller bådene 20 er avbrutt ved den aksielle sliss 18 og er ved de angjeldende ender forsynt med terminaldeler 22,hvorfra det utgår elektriske led-ninger 24. Kort beskrevet monteres muffeemnet ved at rør-stykket 16 åpnes langs slissen 18 for innføring over rør-sammensetningen, hvoretter kravestrimlene 2 0 som nærmere forklart nedenfor, fastsveises til de respektive ender av kapperørene 10 ved forbindelse av ledningene 24 til en elektrisk sveisegenerator. Muffeemnet har et øvre hull 26 til bruk for senere ifylling av et varmeisolasjons-materiale i den monterte muffe.

En av krave- eller sveisestrimlene 20 er vist i fig. 2 forut for monteringen av mufferøret 16. Den består av en strimmeldel 42 som er avskåret fra en ekstrudert strimmel og er ved endene forsynt med terminaldelene 22. Disse er plastlegemer som er fastgjort til strimmelendene ved hjelp av en egnet sveisemetode. Begge terminaldelene 22 har ledningen 24 utragende til den ene side og en annen ledning 30 utragende til den motsatte side.

Den ene ende av sveisestrimlene er i fig. 3 vist mer detaljert fra den motsatte side. Den ekstruderte strimmeldel 28 har en hovedsakelig flat aktiv side 32, hvori det er innleiret et antall parallelle tynne koppertråder 34 som er anbragt megét nær ved eller nærmest i overflaten av siden 32. Selve fremstilling av strimmelen 28 skal ikke beskrives nærmere her, da det vil forstås av fagfolk at strimmelen er lett å ekstrudere sammen med de parallelle tråder 34. Det er ikke anbragt tråder i midtområdet M

av strimmelen, dvs. trådene er klart oppdelt i to motstående grupper, nemlig i en høyre og en venstre gruppe. Tverrsnittskonturen av den motsatte side av den flate strimmel er lett konveks.

Strimmelemnet 38 avskjæres fra en ekstrudert strimmel, hvorved også trådene 34 overskjæres. Deretter fjernes de respektive endedeler av plastmaterialet slik at det etterlates utragende trådender 36 fra strimmelendene. Deretter sveises terminaldelene 22 til strimmelendene slik at trådendene strekker seg ut over terminaldelene. Disse er forsynt med tverrgående renner 38 og 40 som er beregnet til mottagelse av endene av de respektive forbindelsesledninger 30 og 24. De tynne trådender 36 fastloddes til disse forbindelsesledninger hvorved ledningen 30 i fig. 3 vil være forbundet med alle trådene 34 i den "høyre" gruppe av trådene 34, mens randen 14 vil oppta en ledning 24 som er forbundet med alle trådene 34 i den "venstre" tråd-gruppe. Resultatet vil være som vist i fig. 4.

Til formontering av sveisestrimlene 20 på de oppslissede rør 16 kan man ganske enkelt innføre dette rør på en dor 42, fig. 5, og legge strimlene omkring rørendene, idet det an-vendes passende spennmidler 4 4 til antrykking av de respektive halvdeler av strimlene mot yttersiden av røret 16. Deretter koples forbindelsesledningene 30 for hver strimmel til en strømkilde som frembringer en passende oppvarmings-strøm gjennom alle trådene 34 i den strimmelhalvdel som er i berøring med røret 16, hvorved det kan frembringes en høykvalitetssveising av strimmelen til røroverflate. Det resulterende muffeemnet 14 (fig. 1) leveres fra fabrikken som en sveisefitting til anvendelse i marken. For-bindelsestrådene 30 kan avskjæres da de nå har tjent sitt formål, og muffeemnet 14 i fig. 1 er derfor kun vist forsynt med forbindelsesledningene 24.

Det vil umiddelbart forstås at forbindelsesledningene 24

er beregnet til bruk ved tilsvarende fastsveising av strimlene 2 0 til endene av kapperørene 10, når muffeemnet er anbragt over rørsammensetningen. I dens løst innsatte stilling, som er vist til venstre i fig. 6, vil muffeemnet oppvise en forholdsvis bred aksiell sliss 18, og den aktive side av sveisestrimmelen vil ikke generelt

være anliggende mot yttersiden av kapperøret 10, da diameteren av mufferøret 16 vil være litt større enn kappe-rørenes diameter. Mufferøret 16 anbringes i mellomrommet mellom endene av kapperørene 10 for dannelse av trange støtfuger med disse.

Por deretter å sammensveise de utstående strimmelhalvdeler til kapperørendene, presser man strimlene 2 0 mot kappe-rørendenes yttersider og tilfører den nødvendige sveise-strøm til forbindelsesledningene 24 fra en sveisegenerator i marken. I høyre side av fig. 6 er vist en enkel og fordelaktig måte for tilførsen av det nødvendige mekaniske trykk til strimlene 20, nemlig ved hjelp av en oppumpbar slange 48 som legges omkring strimmelen 20 og støttes langsetter mot en omgivende fast ring 50. Slangen 48 som pumpes opp gjennom en ledning 52 vil deretter tvinge den utstående halvdel av strimmelen 20 mot det angjeldende kapperør 10 hele veien rundt, hvorved slissen 18 inn-snevres og mufferøret 16 sentreres i flukt med endene av kapperørene 10. Deretter vil den utragende halvdel av sveisestrimmelen bli effektivt fastsveiset til det angjeldende kapperør,når sveisetrådene 34 aktiveres gjennom forbindelsesledningene 24.

Resultatet vil være som vist i fig. 7, i første omgang som vist i figurens venstre side. Den aksielle sliss 18 vil være ganske smal og mufferøret 16 vil strekke seg i flukt med kapperørene 10. Et kort stykke av den rundtgående støtfuge 46 vil være frilagt mellom de motstående ender av hver av sveisestrimlene 20.

Som vist i høyre side av fig. 2 avskjæres deretter endene av strimlene 20 slik at det mellom disse står igjen en fri avstand med en forutbestemt lengde a. Deretter dekkes og forsegles den aksielle sliss 18 ved hjelp av en sveisestrimmel 54 (fig. 8 og 9), som i det minste prinsipielt svarer til strimlene 20 (fig. 2), mens strimmelen 54 fortrinnsvis ganske enkelt er dannet av det samme ekstruderte materialet som strimlene 20. Det vesentligste er dog at dimensjonen a (fig. 7) svarer til bredden av strimmelen 54 (fig. 8,9) slik at strimmelen 54 vil være i stand til å dekke og forsegle ikke bare den aksielle sliss 18, men ytterligere de fugedeler 4 6 som er frilagt mellom de mot-

stående ender av strimmelen 20.

Ved avskjæringen av endene av strimlene 20 vil også terminaldelene 22 bli fjernet. Disse deler er ikke blitt fastsveiset til røroverflåtene, slik at det ved avskjæringen sikres at den del av strimmelen 20 som effektivt etterlates på sammensetningen, er sikkert tilsveiset langs hele sin lengde.

Som vist i fig. 9 anbringes deretter den rette sveisestrimmel 54 utenpå slissen 18 på en slik måte at den ved begge ender strekker seg rett ut forbi gapene mellom endene av de rundtgående strimler 20, og deretter aktiveres sveisetrådene i strimmelen 54 for fastsveising av denne strimmel.

Terminaldelene på strimmelen 5 4 er fortrinnsvis utformet som vist både i fig. 8 og 9. Den ene terminaldel 56 har en gjennomgående renne, hvori en forbindelsesledning 58

er anbragt for innbyrdes forbindelse av samtlige sveisetråder 34 i begge halvdeler av strimmelen. Den annen terminaldel som er benevnt 60, er utformet med to renner til mottagelse av de to forbindelsesledninger 24 og 30, idet disse render kun her er åpne til samme side for en-sidig tilslutning til strømgeneratoren. Man kunne ut-merket anvendt en sveisestrimmel utformet i henhold til fig. 2, men utførelsen ifølge fig. 8 er fordelaktig av følgende grunn: I praksis vil lengden av muffeemnet normalt være mindre enn omkretslengden av muffen, nemlig ofte kun ca. halvdelen av denne lengde. Ved utførelsen ifølge fig. 2 er de to grupper av tråder 34 individuelt koplingsbare med en strømkilde, hvis spenning skal være tilpasset lengden av hver eller en enkelt ledningsgruppe,idet de to grupper ikke aktiveres på samme tid. I strimmelen 54 skal derimot fortrinnsvis alle tråder 34 i begge grupper aktiveres samtidig, hvilket således vil kreve en spesiell•tilpassing

av spenningen. Når nå de to trådgrupper i fig. 8 og 9 er innbyrdes forbundet i serie gjennom forbindelsesledningen 58, og når lengden av hver gruppe 'er ca. halvdelen av lengden av trådgruppene i fig. 2 og 3, så vil den effektive trådgruppelengde bli omtrent den samme i begge tilfeller, og man kan derfor i marken anvende samme sveisegenerator til fastsveisingen av henholdsvis strimlene 20 og 54, uten eller med kun en liten spenningsjustering.

For utførelse av en korrekt sveising av sveisestrimlene, kfr. fig. 5 og 6, er det nødvendig å tilføre et sveisetrykk,og det samme gjelder for strimmelen 54 i fig. 9 og 10. Som vist i fig. 10 kan det utenfor slissen 18 anbringes en fast skinne 62 som ved endene er støttet av egnede holde-organer som fastklemmes til rørene 2 og 4 slik at en oppumpbar slange 64 kan anbringes i rommet mellom strimmelen 54 og skinnen 62 for frembringelse av det nødvendige sveisetrykk på strimmelen 54.'

For sikring av en korrekt sveising av strimmelen vil det normalt være nødvendig å arbeide med en eller annen mot-trykksinnretning anbragt langs innersiden av slissområdet 18, slik som vist med punkterte linjer ved 66 i fig. 10.

I praksis kan benyttes et arrangement som vist i fig. 12, hvor to skinnedeler 68 og 70 er vist innstukket i endene av isolasjonsmaterialet 8 for de respektive rør 2 og 4

rett innenfor disses kapperør 10, hvoretter skinnene samles ved hjelp av en skrue 7 2 som trer radielt inn på jernrøret 6. Eventuelt kan det benyttes flere slike radielle anlegg mot røret langsmed skinnene for frembringelse av en fast understøttelse av mottrykksskinnene 68,70.

Det skal nevnes at et tilsvarende mottrykksproblem ikke eksisterer med hensyn til de rundtgående strimler 20 når disse monteres som foran beskrevet. Ved formonteringen av strimlene 20 på mufferøret 16, fig. 5, tilveiebringer doren 4 2 det nødvendige mottrykk, og når muffeemnet 14 monteres i marken, se høyre side av fig. 6, vil det rundtgående sveiseområdet være .fast støttet av det faste isolasjonsskum 8.

Hvis det skulle være ønskelig å utføre den komplette montering av de rundtgående strimler 20 i marken ved trinn-vis eller samtidig sveising av strimlene til begge sider av fugene 46, vil det normalt være nødvendig å anbringe en støttering rett innenfor endene av mufferøret 16. Fortrinnsvis skal slike støtteringer stikkes aksielt inn i kapperørendene slik at de følger disses innersider for korrekt sentrering av mufferøret 16. Det vil endog være mulig å anvende en støttering med et V-formet tverrsnitt, hvorved de sammenstøtende ender av mufferøret og kappe-røret kan deformeres konisk for frembringelse av en forsenket montering av en forsenket montering av hele sveisestrimmelen.

Etter monteringen av den aksielle strimmel 54 avskjæres ledningene 24 og 30, og sammensetningene mellom strimlene 20 og 54 forsegles ved hjelp av koniske propper 74, fig. 10, som sveises inn i etterborede hull 76 gjennom de sammensatte materialleder, idet det her kan nyttes en teknikk som omhandlet i WO83/00115. En ytterligere propp 78 er slik anbragt at den danner bro over den ikke-sveisede midt-del M (fig. 3) av strimmelen 54. Ved innsveisingen av disse propper vil det oppnås en fullstendig forsegling av og mellom sveisestrimlene og derved også av slissen 18 og fugene 46.

En ytterligere propp 80 er anbragt i det øvre hull 26

etter at oppskummingsvæske er helt ned i den monterte muffe og har frembragt den ønskede skumfylling av muffen, likeledes i henhold til WO83/00115.

Som det fremgår av fig. 10 er den aktive side av sveisestrimmelen 54 fortrinnsvis av lett konkavt tverrsnitt slik at den i det minste noenlunde følger krumningen av rør-periferien. Normalt skal den aktive side av de rundtgående sveisestrimler 20 være av flat form, men det er en heldig omstendighet at et strimmelmateriale som ekstruderes med en konveks-konkav form svarende til strimmelen 54, fig.10, automatisk søker å innta en konveks-flat form (fig. 5),når den bøyes på samme måte som strimlene 20, se fig. 1,2 og 5. Selv i dette henseende kan derfor strimlene 20 og 54 ut-merket være basert på samme ekstruderte strimmel.

Det skal nevnes som et mulig alternativ at sveisestrimlene fremstilles uten varmetrådene, idet disse separat er innleiret i en tynn og flat, ekstrudert strimmel som legges sammen med sveisestrimlene før disses montering.

Alternativt kan sveisestrimmelmaterialet fremstilles ved ekstrudering av plaststrimmelen og senere, ved en separat operasjon ved bevegelse av denne strimmel gjennom en be-handlingsstasjon hvori trådene kontinuerlig legges mot den angjeldende strimmelside og innleires i denne ved hjelp av en oppvarmet multi-hyppeplog, som hypper plasten nær de enkelte tråder opp over trådene, fortrinnsvis slik at disse tildekkes helt, skjønt med et meget tynt øvre lag. Den angjeldende spesielle operasjon kan eventuelt utføres på en rekke av allerede avskårne strimmelelementer, og det vil derved være mulig å anbringe metalliske utfyllingslegemer mellom de på hverandre følgende strimmelemner, hvorved trådene etter fjernelse av utfyllingslegemene vil strekke seg gjennom luften over en tilsvarende lengde. Når trådene overskjæres ved midten av hver av disse luftgap,

vil trådene være klar til forbindelse med terminaldelene uten at noen endedel av strimmelmaterialet behøver å

bli fjernet.

En annen måte for frileggelse av trådendene vil være at

man ganske enkelt trekker disse opp fra materialet, hvis nødvendig under moderat oppvarming av strimmeloverflaten,

og deretter avskjærer den endedel av strimmelen fra hvilken trådendene er blitt trukket opp.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til sammensetning av prefabrikerte varmeisolerte rør bestående av et indre ledningsrør (6) og et ytre kapperør (10) av plast, spesielt underjordiske fjernvarmerør, ved hvilken fremgangsmåte man setter sammen endene av de fra kapperørendene fremstående ledningsrør (6) og deretter forbinder kapperørene (10) ved hjelp av en forbindelsesmuffe (14),som sveises til endene av kappe-rørene (10) hovedsakelig i flukt med disse, idet det som muffeemne benyttes et aksielt oppslisset mufferør (16) av plast, hvis sliss (18) lukkes etter monteringen av muffeemnet (14), karakterisert vedat for-bindelsesmuf f en (14) ved hver ende fastsveises til kappe-rørendene ved hjelp av en plastsveisestrimmel (20) med innleirede elektriske varmetråder (34), idet denne strimmel legges mot yttersiden av mufferøret (16) og det tilstøtende kapperør (10) langs den rundtgående fuge (46) derimellom og med de frie strimmelender anbragt innbyrdes atskilt ved mufferørets (16) aksielle sliss (18) , hvoretter varmetrådene (34) aktiveres til påsveising av strimmelen (20) langs den rundtgående fuge (46), hvoretter det bevirkes en forsegling av både den aksielle sliss (18) og den del av den rundtgående fuge (4 6), som står igjen mellom strimmelendene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det benyttes et muffeemne (14) som ved begge ender er på forhånd forsynt med fremstående sveisestrimler (20), hvis motstående ender oppviser elektriske terminaldeler (22) nær ved de respektive slissdannende kanter (18) av mufferørveggen, idet man avskjærer disse terminaldeler (22) og om nødvendig de ytre endedeler av strimmelen (20) etter innsveisingen av muffeemnet (14), hvorved man frembringer en forutbestemt avstand mellom strimmelendene svarende til bredden av en separat, men tilsvarende sveisestrimmel (54), som deretter anbringes imot og fastsveises til yttersiden av mufferøret (16) hen over og langs dettes aksielle slissområde (18) og forbi begge endene av slissen (18) ved de avskårne strimmelender.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at monteringsområdet for muffeemnet (14) før dettes innmontering, forberedes for utførelse av den senere påsveising av den separate, langsgående sveisestrimmel (54) ved at man rett innenfor sistnevntes anbringelsessted an-bringer en aksielt forløpende mottrykksskinne (68,70) hvis ytterside bringes til å flukte med innersidene av de motstående kapperør (10), om ønsket under anvendelse av ett eller flere avstandslegemer (72) til radialt anlegg mot ledningsrøret (6).

4. Sveiseelement til bruk ved fremgangsmåten ifølge krav 1 og bestående av et plastlegeme med innleirede elektriske varmetråder, karakterisert ved at plast-legemet utgjøres av en fortrinnsvis ekstrudert, flat strimmel (20,5 4) som er forsynt med et antall langsgående parallelle varmetråder (34) innleiret i strimmelmaterialet nær ved den aktive side derav, idet hver ende av strimmelen er forsynt med en terminaldel (22) hvori endene av varmetrådene (34), alle eller gruppevis, er forbundet med eksterne forbindelsesledninger (24,30).

5. Sveiseelement ifølge krav 4, karakterisert ved at de parallelle varmetråder (34) er tynne koppertråder med en diameter på ca. 0,2-0,3 mm, som er anbragt umiddelbart ved eller i strimmeloverflaten med en innbyrdes avstand på ca. 2-3 mm, f.eks. fordelt over en strimmelbredde på ca. 8 cm med et trådfritt midtområde av en bredde på 1-2 cm.

6. Sveiseelement ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at den aktive side av den flate sveisestrimmel (20,54) har et lett konkavt buet tverrsnitt, mens den motstående side er av konvekst tverrsnitt.

7. Sveisestrimmel ifølge krav 4,5 eller 6, karakterisert ved at den flate sveisestrimmel (20) er fast forbundet med et aksielt oppslisset rørstykke (16) hvortil det er fastsveiset over en del av sin bredde i en delvis utgående stilling ved enden av rørstykket (16), slik at strimmelen (20) over sin resterende bredde er utragende fra rørenden utenfor dennes aksielle slissområde.(18), idet strimmelen (20) har endeterminaldeler(22) for aktivering av de sveisetråder (34) som finnes i den utragende del av strimmelen (20).

8. Sveiseelement ifølge krav 4,5 eller 6, karakterisert ved at terminaldelen (60) , (fig. 8) ved den ene ende av strimmelen (54) er forsynt med forbindelsesledninger (24,30) for de parallelle varmetråder (34) langs henholdsvis den ene og den andre halvdel av strimmelen (54), mens terminaldelen (56) ved den annen strimmelende inneholder en kortslutningsforbindelse (58) mellom disse ledningsgrupper.