NO163534B - Fremgangsmaate til fremstilling av stabile vandige dispersjoner av kondensasjonsprodukter av urea og ch-acide aldehyder, og evt formaldehyd, og anvendelse av dispersjonene i kombinasjon med andre filmdannere som lakkbindemiddel. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av stabile vandige dispersjoner av kondensasjonsprodukter av urea og CH-acide aldehyder og eventuelt formaldehyd, og anvendelse av dispersjonene i kombinasjon med andre filmdannere som lakkbindemiddel.

Kondensasjonsprodukter av urea og CH-acide aldehyder og eventuelt formaldehyd har allerede lenge vært kjent og er beskrevet for eksempel i de europeiske patenter nr. 0 002 793

og 0 002 794.

Fremstillingen av disse kondensasjonsprodukter hos hvilke

det dreier seg om hard-harpikser, skjer vanligvis ved syre-katalysert kondensasjon av urea og CH-acide aldehyder, eventuelt i kombinasjon med formaldehyd (aldehyd-harpikser).

Aldehyd-harpikser er egnet i kombinasjon med høymolekylære filmdannere såsom for eksempel cellulosederivater, klorkautsjuk, blandede polymerisater på vinylester-, vinyleter-, vinyl-

klorid-, vinylaromat- og akrylester-basis eller kjemisk tørkende bindemidler, såsom for eksempel alkyd-harpikser,

tørkende og halvtørkende oljer, til fremstilling av lakker.

Harpiksene opparbeides vanligvis med oppløsnings- og fortynningsmidler som er vanlige i lakk-teknikken, såsom alkoholer, ketoner, estere, alifatiske og aromatiske hydrokarboner såsom for eksempel testbensin, heksan, toluen, xylen og andre hjelpemidler.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å gjøre hard-harpiksene tilgjengelig for andre anvendelsesområder og samtidig muliggjøre en miljøvennlig fremstilling av disse harpikser. Dessuten bør gulningsbestandigheten overfor lys og varme såvel som fyllevne og hardhet hos lakkfilmene forbedres.

Den innledningsvis angitte fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at smeiten eller de høykonsentrerte oppløsninger av disse kondensasjonsprodukter dispergeres i vann i nærvær av organiske beskyttelseskolloider, eventuelt under tilsetning av ikke-ioniske emulgatorer, idet det som kondensasjonsprodukter av urea, CH-acide aldehyder og eventuelt formaldehyd anvendes slike som inneholder innkondensert urea og CH-acid aldehyd i molforholdet fra 1:4 til 1:10, hvorved opp til 50 mol% av det CH-acide aldehyd kan erstattes med formaldehyd, og det som organiske beskyttelseskolloider anvendes kopolymerisater av vinyllaktamer og vinylestere, eller karboksylgruppe-holdige (met-)akrylsyreester-kopolymerisater hvis karboksylgrupper i det minste delvis er nøytralisert.

Gjenstanden for den foreliggende oppfinnelse er dessuten anvendelse av de vandige hardharpiks-dispersjoner som er fremstilt ifølge oppfinnelsen, i kombinasjon med andre filmdannere, spesielt i kombinasjon med vandige oppløsninger og/eller dispersjoner av alkydharpikser og/eller polymerisater av a,e-etylenisk umettede forbindelser som lakkbindemidler.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og de oppbygnings-komponenter som kommer på tale for denne, skal mer detaljert følgende anføres.

Som aldehyd-harpikser kommer følgende forbindelser i betraktning ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen: De ovenfor allerede nevnte kondensasjonsprodukter av urea og CH-acide aldehyder såsom for eksempel isobutyraldehyd, n-butyraldehyd, 2-metylpentanal, 2-etylheksanal og/eller 2-fenylpropanal, eventuelt i kombinasjon med formaldehyd. Disse harpikser kan for eksempel erholdes ifølge det europeiske patent nr. 0 002 793 henholdsvis 0 002 794 av urea eller substituerte urea-forbindelser og CH-acide aldehyder, såsom isobutyraldehyd, såvel som eventuelt i kombinasjon med formaldehyd ved sur katalysert kondensasjon, og de opviser vanligvis mykningspunkter (ifølge DIN 53 180) på mellom 60 og 140°C, fortrinnsvis mellom 70 og 100°C. Slike kondensasjonsprodukter og fremstillingen av dem er for eksempel beskrevet i de ovennevnte europeiske patenter.

De nevnte kondensasjonsprodukter (= aldehydharpikser = hard-harpikser) er slike som inneholder innkondensert urea og CH-acid aldehyd i molforhold 1:4 til 1:10, hvorved opp til 50 mol% av det CH-acide aldehyd kan være erstattet av form-al dehyd.

Ifølge oppfinnelsen dispergeres aldehyd-harpiksene i

smeltet form eller i form av høykonsentrerte, i regelen 75-

95 %ige, oppløsninger i vann som inneholder organisk beskyttelseskolloid og eventuelt også emulgatorer.

Som løsningsmiddel for harpiksoppløsningene kommer det

på tale alkanoler med 1-12 karbonatomer, såsom etanol, iso-propanol, butanoler såsom n-butanol og/eller isobutanol, 2-etylheksanol såvel som blandinger av de nevnte alkoholer. Likeså er følgende forbindelser egnet: Glykolmonoalkyleter såsom for eksempel etyl-etylenglykol og/eller butyl-etylenglykol, dietylenglykolalkyleter og dipropylenglykolalkyleter såvel som blandinger av disse, aromater såsom toluen og xylen såvel som testbensin.

Egnede organiske beskyttelseskolloider er kopolymerisater av vinyllaktamer og vinylestere såvel som polymerdipsersjoner på akrylester/(met)-akrylsyre-basis.

Spesielt egnet er kopolymerisater av vinylestere av karboksylsyrer som inneholder 1-4 karbonatomer, såsom vinyl-formiat, vinylacetat, vinylpropionat, vinylbutyrat med N-vinylamider, såsom vinylpyrrolidon eller vinylkaprolaktam. Særlig godt egnet er kopolymerisater av vinylpyrrolidon med vinylacetat og/eller vinylpropionat, spesielt slike som inneholder innpolymerisert vinylpyrrolidon og vinylester i molforholdet 1:1,2 til 1:0,2, for eksempel kopolymerisater av ca. 66 deler N-vinylpyrrolidon og ca. 34 deler vinylpropionat med K-verdier (etter DIN 51 562 0,5 % i H20) på 40-45 (30 %ig i vannl.

Likeså er følgende forbindelser egnet som organiske beskyttelseskolloider: kopolymerisater av olefinisk umettede monomerer som inneholder hydrofile grupper såsom hydroksyl-, karboksyl-, amid- og/eller amino-grupper, og andre kopolymeriser-bare olefinisk umettede organiske forbindelser, såsom for eksempel estere av akrylsyren eller metakrylsyren med alkoholer som inneholder 1-12, fortrinnsvis 1-4 karbonatomer, såsom etyl-(met)akrylat, propyl-(met)akrylat, butandioldiakrylat, heksan-dioldiakrylat, dietylaminoetylakrylat, vinylestere av karboksylsyrer som inneholder 1-12, fortrinnsvis 2-4 karbonatomer, såsom vinylacetat og/eller vinylpropionat, vinyletere med alkoholer som inneholder 1-12, fortrinnsvis 2-4 karbonatomer, såsom vinyl-etyleter, vinylisobutyleter, vinylaromater såsom styren og/eller vinyltoluen eller vinylcykloheksen,såvel som blandinger av disse monomerer.

De olefinisk umettede monomerer som inneholder hydrofile grupper såsom hydroksyl-, karboksyl-, amid- og/eller amino-grupper, er innpolymerisert i kopolymerisatene i slike mengder at kopolymerisatene - når det gjelder de kopolymerisater som inneholder karboksylgruppene etter i det minste delvis nøytralisa-sjon med alkali, ammoniakk eller organiske aminer - er vannløselige eller kan i det minste ensartet svelles i vann.

Følgende forbindelser er som eksempel egnet som kopolymeriser-bare, olefinisk umettede monomerer som inneholder hydroksylgrupper: hydroksyalkylakrylater eller hydroksyalkylmetakrylater med 2-12 karbonatomer i alkylgruppen, såsom hydroksyetyl(met-)akrylat, hydroksypropylakrylat eller hydroksybutylakrylat eller blandinger av disse.

De følgende forbindelser er som eksempel egnet som ko-polymeriserbare, olefinisk umettede monomerer som inneholder karboksylgrupper: olefinisk umettede mono-og dikarboksylsyrer såsom akrylsyre, metakrylsyre, krotonsyre, maleinsyre, malein-syrehalvester av monoalkanoler med 1-4 karbonatomer, itakonsyre, itakonsyrehalvester, såvel som blandinger av disse, hvorved akrylsyre og metakrylsyre er foretrukket.

Følgende forbindelser er som eksempel egnet som kopolymeri-serbare, olefinisk umettede monomerer som inneholder amidgrupper: akrylamid, metakrylamid eller derivater av disse såsom N-alkyl-(met)-akrylamid, N-alkoksymetyl-(met)-akrylamid med 1-4 karbonatomer i alkyl- henholdsvis alkoksygruppen og/eller N-hydroksy-metyl-(met)-akrylamid.

De organiske beskyttelseskolloider som kan anvendes ifølge oppfinnelsen, oppviser vanligvis K-verdier (etter DIN 51 562)

i vandige oppløsninger på mellom 10 og 100, fortrinnsvis mellom 20 og 50.

Foretrukkede organiske beskyttelseskolloider i den sistnevnte gruppe er i det minste delvis nøytraliserte karboksylgruppe-holdige kopolymerisater, spesielt kopolymerisater av akryl-estere eller metakrylestere som delvis kan erstattes av styren, med a,3-olefinisk umettede karboksylsyrer som inneholder 3-5 karbonatomer, såsom akrylsyre, metakrylsyre, maleinsyre eller itakonsyre, hvorved karboksylsyren vanligvis er innpolymerisert i mengder på 10-60, spesielt 25-4 0 vekt%, basert på den totale vekt av kopolymerisatet. Eksempler på slike foretrukkede kopolymerisater er kopolymerisater av akrylsyre-etylester og akrylsyre og/eller metakrylsyre som før nøytralisasjonen som 25 %ige vandige dispersjoner oppviser en pH-verdi på ca. 2.

Som emulgatorer som eventuelt kan anvendes i tillegg, kommer det spesielt i betraktning ikke-ioniske emulgatorer, som eventuelt delvis kan erstattes, dvs. opp til 50 vekt% med ioniske emulgatorer såsom paraffin-(olefin)sulfonater eller sulfaterte, oksetylerte alkylfenoler med 8-9 C-atomer i alkylgruppen og 5-4 0 etylenoksyd-enheter eller fettsyre-trietanolaminester.

Som ikke-ioniske emulgatorer kommer det på tale eksempelvis etylenoksyd- eller propylenoksyd-addukter av fettalkoholer, for eksempel av talgfettalkohol eller C-^- til C-^-fettalkoholer. Foretrukket er slike etylenoksyd-addukter som inneholder 5-50, fortrinnsvis 8-25 etylenoksyd-enheter pr. fettalkohol.

Andre ikke-ioniske emulgatorer som kan anvendes i tillegg, er for eksempel etylenoksyd-addukter av alkylfenoler med 4-18 C-atomer i alkylgruppen eller oksetylerte fettsyrer (stearinsyre, oljesyre) med 5-20 etylenoksyd-enheter såvel som ricinusolje med 5-4 0 etylenoksyd-enheter. Egnet er også delvis forsåpede poly-vinylacetater henholdsvis polyvinylalkoholer, vannløselige cellulosederivater eller polyvinylpyrrolidon med K-verdi 25-

100 (for eksempel Luviskol K) såvel som forsåpede vinylacetat/- vinylpyrrolidon-kopolymerisater med 50 mol% pyrrolidon-innhold med K-verdi 20-4 0.

Til utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blandes aldehyd-harpiksene som smelte eller i høykonsentrert oppløsning med det beskyttelseskolloid-holdige vann, som eventuelt også inneholder en emulgator-tilsetning. Dette kan foregå ved temperaturer på meilom 4 0 og 120°c under omrøring eller under tilføring av annen bevegelses-energi, for eksempel ved dispergering med Ultra-Turax eller ved omveltning over dyser.

Det organiske beskyttelseskolloid tilsettes det vann nom tjener som dispersjonsmedium, vanligvis i mengder på 0,1-20, fortrinnsvis 1-5 vekt%, basert på fastharpiks.

Av emulgatorer kan det tilsettes 0-20, fortrinnsvis 0,1-

5 vekt%, basert på fastharpiks. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan utføres i vanlige blandeaggregatér, for eksempel i røre-beholdere. I henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen får man stabile vandige, findelte (midlere partikkeldiameter ca. 0,1-10 ym) dispersjoner med faststoffinnhold på 30-70 vekt%, som oppviser god lagringsstabilitet og som meget fordelaktig lett lar seg bearbeide sammen med andre filmdannende lakkbindemidler på vandig basis, for eksempel vandige alkydharpiks-oppløsninger eller vandige polymerdispersjoner.

Som vandige alkydharpiksoppløsninger henholdsvis -dispersjoner er de produkter som vanligvis anvendes i teknikken, egnet. Det kan for eksempel anvendes kortkjedeolje-holdige, middelskjedeolje-holdige, langkjedeolje-holdige alkydharpikser, for eksempel på basis av ricinusalkydharpiks, som kan fortynnes i vann og som foreligger nøytralisert med trietanolamin i 55 %ig vandig opp-løsning, eller middelskjedeolje-holdige alkydharpikser på basis av tørkende fettsyrer som er isocyanat-modifisert.

Egnede vandige polymerdispersjoner er for eksempel primaer-dispersjoner av kopolymerisater av styren/butadien, styren/(met-)-akrylsyre-C^- til C12-alkylester, (met-)akrylsyre-C^- til C12~ alkylester, vinylester, såsom vinylacetat og vinylpropionat såvel som vinylester/(met-)akrylsyreester. Disse kopolymerisater kan inneholde ytterligere innpolymeriserte monomerer med OH-, COOH-, CONI^-grupper, hvorved sistnevnte vanligvis kan være innpolymerisert i underordnede mengder på 1-10, fortrinnsvis 2-5 vekt%. Slike primær-dispersjoner er for eksempel beskrevet i Houben-Weyl, Methoden der Organischen Chemie, bind 14/1 (1961), side 186 osv. og oppviser vanligvis faststoffinnhold på fra ca. 30 til 65, fortrinnsvis 4 5-55 vekt%.

De aldehyd-harpiks-dispersjoner som fremstilles ifølge oppfinnelsen, kan, alt etter de ønskede egenskaper hos lakkeringen,

i mengder på 2-50, fortrinnsvis 5-20 vekt% på faststoff-basis,

kombineres med alkydharpiks-oppløsningene eller polymerdisper-sjonene og påføres på de substrater som skal overtrekkes, ifølge vanlige fremgangsmåter, for eksempel ved påstrykning, dypping, sprøyting, valsing, uthelling eller rulling, eventuelt etter tilsetning av pigmenter, fyllstoffer, fargestoffer, strømnings-midler (såsom for eksempel slike som er på silikonolje-basis), herdningskatalysatorer (såsom for eksempel Co-, Pb- og/eller Mn-oktoat og/eller -naftenat, for eksempel ^soligen, Co, Pd,

Mn) og andre hjelpemidler som i hvert tilfelle kan tilsettes i mengder som er vanlige for disse tilsetningsstoffer, og tørkes henholdsvis innbrennes ved oppvarming til 80-150°C. Metaller, papir, treverksmaterialer, kunststoffer og mineralske underlag egner seg som substrater som kan overtrekkes.

De lakkeringer som er fremstilt på denne måte, utmerker seg ved øket fyllkraft, hardhet og glans såvel som ved frem-ragende gulnings-motstandsdyktighet overfor lys og varme.

De deler og prosentandeler som er nevnt i de følgende eksempler, er såfremt intet annet er angitt, vektandeler og vektprosentandeler.

Eksempel 1

I et røreapparat som er forsynt med termometer, dryppetrakt og en vakuum-destillasjons-innretning, oppløses 500 deler av en aldehyd-harpiks på basis av et kondensasjonsprodukt av urea, formaldehyd og isobutyraldehyd med et mykningspunkt på 80-90°C (DIN 53 180) i 170 deler isobutanol. I harpiksoppløsningen inn-fører man under kraftig omrøring ved 40-50°C innenfor 60 minutter 211 deler av en blanding av 200 deler av en 15 %ig vandig oppløsning av et kopolymerisat av N-vinylpyrrolidon og vinylpropionat (2:1) og 11 deler av en 90 %ig oksetylert C12~ til C14~fettalkohol. Etter endt innføring av beskyttelseskolloid-emulgator-blandingen etter-rører man i 20 minutter og tildrypper deretter ved 4 5-48°C i løpet av 2 timer 600 deler vann. Under tildryppingen av vann avdestilleres samtidig isobutanol/vann som azeotrop under redusert trykk (110 mbar).

Etter avdestillering av 470 deler isobutanol/vann-blanding avkjøles under omrøring til romtemperatur. Man får 1010 deler av en lagringsstabil, vandig harpiksdispersjon med et faststoff-

innhold på 53 %.

Eksempel 2

I et røreapparat som beskrevet i eksempel 1 oppløses 500 deler av den aldehydharpiks som er omtalt i eksempel 1 (mykningspunkt ifølge DIN 53 180 = 80-90°C) ved 70-80°C i 60 deler isobutanol. Deretter innfører man i den ca. 70°C varme harpiks-oppløsning under kraftig omrøring innenfor 60 minutter en blanding av 200 deler av en 15 %ig oppløsning av N-vinylpyrrolidbn/- vinylpropionat-(2:1)-kopolymerisatet og 50 deler av en 20 %ig vandig oppløsning av en høyoksetylert talgfettalkohol. Etter avsluttet innføring av beskyttelseskolloid/emulgator-blandingen etter-rører man i 20 minutter og tildrypper deretter ved 4 5-50°C 3 00 deler vann innenfor 90 minutter. Under tildryppingen av vann avdestilleres samtidig isobutanol/vann som azeotrop under redusert trykk (ca. 110 mbar). Etter avdestillering av ca. 200 deler isobutanol/vann-blanding avkjøles det under omrøring til romtemperatur.

Man får 900 deler av en 59 %ig vandig harpiksdispersjon som ved tilsetning av vann innstilles på et faststoffinnhold på 55 %.

Eksempel 3

I et røre-apparat som er forsynt med tilbakeløpskjøler, termometer, dryppetrakt og en rører som virker godt, oppløses 1000 deler av den aldehydharpiks som er nevnt i eksempel 1 (mykningspunkt ifølge DIN 53 180 - 80-90°C) ved 80-85°C i 70 deler isobutanol. Deretter tildrypper man ved 70-75°C 500 deler av en blanding av 400 deler av den 15 %ige vandige oppløsning av det N-vinylpyrrolidon/vinylpropionat-kopolymerisat som allerede er omtalt i eksempler 1 og 2 og 100 deler av den 20 %ige vandige oppløsning av en høyoksetylert talgfettalkohol. Etter avsluttet tildrypping av beskyttelses-kolloid/emulgator-oppløsningen etter-rører man i 20 minutter og innfører deretter ved 60-62°C 400 deler vann i løpet av 1 time.

Man får 1960 deler av en stabil harpiksdispersjon med et faststoffinnhold på 55 %.

Eksempel 4

500 deler av en aldehydharpiks på basis av urea, formaldehyd og isobutyraldehyd (mykningspunkt ifølge DIN 53 180 = 80-85°C) oppløses under omrøring ved 80°C i 50 deler butyl-

glykol. Etter avkjøling av harpiksoppløsningen til 70°C inn-

fører man under bibehold av denne temperatur innenfor 90

minutter en oppløsning av 200 deler av den 15 %ige vandige oppløsning av det ovenfor nevnte N-vinylpyrrolidon/vinylpropionat-kopolymerisat, 50 deler av den 20 %ige vandige oppløsning av den høyoksetylerte talgfettalkohol som er omtalt i eksempel 3 og 230 deler vann. Man etter-rører i 30 minutter ved 60-70°C og avkjøler deretter til romtemperatur.

Man får 1030 deler av en stabil dispersjon med et faststoff innhold på 52,5 %.

Eksempel 5

I et røre-apparat som beskrevet i eksempel 3 oppløses

1500 deler av den aldehydharpiks som er omtalt i eksempel 1 med et mykningspunkt på 80-90°C (DIN 53 180) ved 90°C i 105 deler isobutanol. Deretter innfører man ved 85-90°C i løpet av 3 timer en med 8 deler 25 %ig ammoniakkoppløsning nøytralisert oppløsning av 120 deler av en 25 %ig polymerdispers jon på akryl-r ester-metakrylsyre-basis, som før nøytralisasjonen oppviser en pH-verdi på 2, i 13 50 deler vann. Etter etter-røring i 1 time ved 60°C avkjøles til romtemperatur. Man får 3070 deler av en stabil dispersjon med et faststoffinnhold på 50 %.

Eksempel 6

Til en konsentrert harpiksoppløsning som fremstilles ved oppløsning av 250 deler av den aldehydharpiks som er omtalt i eksempel 1 (mykningspunkt ifølge DIN 53 180 = 80-90°C) i 20

deler isobutanol, tildryppes under kraftig omrøring ved 70°C

en blanding av 45 deler av en 55 %ig vandig alkydharpiks-

løsning på basis av ricinusalkydharpiks (syretall = 30,5) og 6 deler trietanolamin. Deretter innføres ved 60-70°C 200 deler vann i løpet av 2 timer. Deretter avkjøles det under omrøring til romtemperatur.

Man får 520 deler av en stabil harpiksdispersjon med et faststoffinnhold på 52,5 %.

Eksempel 7

500 deler av en aldehydharpiks på basis av urea og isobutyraldehyd med et mykningspunkt på 70-75°C (DIN 53 180)

smeltes i en rørekolbe som er forsynt med kjøler, termometer

. og dryppetrakt, ved ca. 95-100°C. I smeiten innfører man under kraftig omrøring i løpet av 60 minutter en blanding av 200 deler av en 15 %ig vandig oppløsning av det ovenfor nevnte N-vinylpyrrolidon/vinylpropionat-kopolymerisat og 50 deler av en 20 %ig vandig oppløsning av en høyoksetylert talgfettalkohol. Tempera-turen senkes under innføringen av beskyttelseskolloid/emulgator-blandingen fra 95-100°C til ca. 60°C. Deretter lar man 300

deler vann flyte til ved 55-60°C i løpet av 2 timer og avkjøler deretter under omrøring til romtemperatur.

Det fåes 1050 deler av en vandig harpiksdispersjon med

et faststoffinnhold på 51 %.

Eksempel 8

Kombinasjon av en aldehydharpiks-dispersjon med forskjellige filmdanningshjelpemidler

Den aldehydharpiks-dispersjon som fremstilles ifølge eksempel 1, danner film ved temperaturer på 44-90°C. Film-dannelsen forbedres ved tilsetning av filmdanningshjelpemidler såsom alkylglykoler, for eksempel butylglykol, alkylglykol-estere, for eksempel butylglykolacetat, aromatiske hydrokarboner, for eksempel xylen såvel som alifatiske hydrokarboner, for eksempel testbensin, som tilsettes i mengder på 5-20 %. Til-setninger av butylglykol og/eller testbensin i mengder på 5-

20 % muliggjør filmdannelse allerede ved romtemperatur.

Data som kjennetegner dispersjonen:

Faststoffinnhold: 53 %

Utrenningstid DIN 4-beger 23°C: 146 sek. Laveste filmdannelsestemperatur: 44°C

I den etterfølgende tabell 1 er det oppført filmdannelses-egenskapene (laveste filmdannelsestemperaturer), viskositetene såvel som filmhardheten hos dispersjonen med forskjellige film-dannelseshjelpemidler (etylglykolacetat, xylen, butylglykol, testbensin).

Eksempel 9

Kombinasjon av aldehydharpiks-dispersjonen med en ricinusalkydharpiks som kan fortynnes i vann (f.eks. (<R>)Alkydal R4 0W)

100 vektdeler av den 55 %ig i en glykoleter/vann-blanding oppløst harpiks ble overført i den vann-fortynnbare form med 2,5 vektdeler dimetyletanolamin. Denne vann-fortynnbare alkydharpiks ble kombinert med den aldehydharpiks-dispersjon som fremstilles ifølge eksempel 1 og som ble tilsatt 10 % butylglykol som filmdannelseshjelpemiddel. Av disse vandige blandinger, som er angitt i tabell 2, ble det i hvert tilfelle ut-spredd 200 \ im (vått) på glass. Tørkingen ble utført i 1 time ved 150°C. Påvirkningen av stigende aldehydharpiks-dispersjons-mengder ble undersøkt i sikkativerte og ikke-sikkativerte systemer på filmhardheten. Resultatene er sammenfattet i tabell 2:

Eksempel 10

Kombinasjon av aldehydharpiks-dispersjonen med en isocyanat-modifisert, middelskjedeolje-holdig alkydharpiks som kan fortynnes i vann, på basis av tørkende fettsyrer (f.eks. v Alkyldal F50W) til fremstilling av en luft- og ovnstørkende industrilakk:

En alkydharpiks nøytralisert med ammoniakk ble tilsatt

10 og 20 % av den aldehydharpiks-dispersjon som fremstilles ifølge eksempel 1, hvorved deretter i hvert tilfelle en for-dispergert, pigmentert blanding (= blanding 1) ble kombinert med en for-dispergert tørremiddel-holdig blanding (= blanding II).

Innvirkningen på filmhardheten, gulningen og glansen ble under-søkt. Resultatene er sammenfattet i tabell 3:

x) = Tørremiddel (Co-, Pb- og Mn-oktoat/-naftenat-blanding)

xx) = Utstrømmingshjelpemiddel (Fa. Mallinckrodt, Wesell Eksempel 11

Kombinasjon av aldehydharpiks-dispersjonen med en styren-akrylat-kopolymerisat-primærdispersjon som bindemiddel for en inne-farge: I en matt, vaskebestandig inne-farge (se tabell 4) ble 20 % av styren-akrylat-kopolymerisat-dispersjonen substituert med den aldehydharpiks-diapersjon som fremstilles ifølge eksempel 1. Innvirkningen på skurings-fastheten, bearbeidbarheten såvel som gulningen ble undersøkt.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av stabile vandige dispersjoner av kondensasjonsprodukter av urea, CH-acide aldehyder og eventuelt formaldehyd, karakterisert ved at smeiten eller de høy-konsentrerte oppløsninger av disse kondensasjonsprodukter dispergeres i vann i nærvær av organiske beskyttelseskolloider, eventuelt under tilsetning av ikke-ioniske emulgatorer, idet det som kondensasjonsprodukter av urea, CH-acide aldehyder og eventuelt formaldehyd anvendes slike som inneholder innkondensert urea og CH-acid aldehyd i molforholdet fra 1:4 til 1:10, hvorved opp til 50 mol% av det CH-acide aldehyd kan erstattes med formaldehyd, og det som organiske beskyttelseskolloider anvendes kopolymerisater av vinyllaktamer og vinylestere, eller karboksylgruppe-holdige (met-)akrylsyre-ester-kopolymerisater hvis karboksylgrupper i det minste delvis er nøytralisert.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som ikke-ioniske emulgatorer anvendes oksetylerte fettalkoholer.

3. Anvendelse av de vandige harpiksdispersjoner som er fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, i kombinasjon med andre filmdannere som lakkbindemiddel.

4. Anvendelse av de vandige harpiks-dispersjoner som er fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, i kombinasjon med vandige oppløsninger og/eller dispersjoner av alkydharpikser og/eller polymerisater av a,e-etylenisk umettede forbindelser, som lakkbindemiddel.