NO163271B - Fremgangsmaate og formingsinnretning for elektroslaggsveising av lettmetaller. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for elektroslagg-sveising av lettmetalldeler som skal sveises, der en formingsinnretning og en elektrode blir montert etter hverandre, slik at det oppstår et gap mellom delene, hvoretter gapet fylles med et flussmiddel og deretter en slaggdam bygges opp med etterfølgende smelting av elektroden og kantene, med dannelsen av en metalldam som oppsamles og holdes i flytende tilstand og benyttes for fylling av sveisegapet med flytende metall med etterfølgende strøkning av det flytende metall. Oppfinnelsen vedrører videre en formingsinnretning for anvendelse ved den nevnte fremgangsmåten.

Det er kjent en fremgangsmåte for elektroslagg-sveising av lettmetaller, som består i en suksessiv montering av de deler som skal sveises med et ønsket gap mellom dem, en formingsinnretning og en elektrode (NO-B-148.359). Ifølge denne metode blir gapet mellom de kanter som skal sveises fylt med et flussmiddel, hvorved elektrodeenden forblir forlenget over flussmiddelflaten, og det bygges opp en slaggdam. Deretter slås sveisestrømmen på. Etterhvert som volumet av slaggdampen øker, vil bunndelen av denne bli senket mens det frilegges nye deler av elektroden for smeling. Ved sveiseprosessen blir elektroden smeltet ovenfor og nedover, mens flytende metall dannes som et resultat av smeltingen av elektroden og slaggdampen holdes i gapet. Etter fullstendig smelting av elektroden og smelting av kantene av delene som skal sveises, blir sveisestrømmen slått av. Metallet stivner med gapet derved dannende en sveis.

En innretning for gjennomføring av denne fremgangsmåte omfatter sideformer, en beholder plassert over kantene som skal sveises og en beholder plassert under kantene. Den øvre beholder er bestemt av sideformene og stenger montert på de deler som skal sveises. Den nedre beholder bestemmes av sideformene og stenger montert under de deler som skal sveises. Den nedre beholder omfatter videre et trau som holder tilbake flussmiddel og sveisedammen i gapet.

Den sveis som oppnås ved den tidligere kjente metode ved bruk av den ovenfor nevnte innretning har utilstrekkelig høye ytelsesegenskaper på grunn av ufullstendig avgassing av sveisemetallet. Ved bruk av den ovennevnte innretning blir også strøkning av slaggdammen hindret.

Det er tidligere kjent et halogenidbasert flussmiddel (US-PS 3585343) som inneholder i vektprosent:

Dette flussmiddel gjør det mulig å gjennomføre en stabil prosess ved elektroslaggsveising og på god måte redusere oksydfilmen på sveisedelene. Imidlertid er den sveis som oppstår ved bruken av nevnte flussmiddel i sveiseprosessen porøs og inneholder en øket mengde gasser og resulterer derved i en skarp reduksjon i mekaniske egenskaper for sveiseforbindelsene.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for elektroslaggsveising av lettmetalldeler, samt en formingsinnretning som tillater, ved forandring av prosessparametre, konstruktiv anordning og ved kvalitativ variasjon av flussmidlet, å tilveiebringe en forbedring av sammensetningen og strukturen for sveisemetallet, hvorved man kan forbedre de kvalitative egenskaper for sveisen.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art, som er kjennetegnet ved at metalldammen oppsamles utenfor gapet over delene som skal sveises, og at gapet fylles suksessivt med flytende metall, og etter dets rensing, oppsamling av metallsmelten i et volum som er nødvendig for fylling av gapet for å foreta en sveiseforsterkning.

Fremgangsmåten tillater at sveisens kvalitative egenskaper blir forbedret på grunn av en praktisk talt fullstendig avgassing og raffinering av sveisemetallet under oppsamling av metalldammen utenfor gapet over kantene som skal sveises.

Metalldammen anbefales å bli ekstra blåst med en inert gass.

Den ovennevnte modifikasjon av fremgangsmåten tillater en intensivering av avgassingsprosessen.

Det er hensiktsmessig at den inerte gass er argon. Nevnte modifikasjon av fremgangsmåten er den mest økonomiske.

Det er mulig å innføre ekstra i metalldammen substanser som danner kompleksforbindelser med skadelige urenheter,, hvilke forbindelser er uløselige i metall.

Den ovenfor nevnte modifikasjon av fremgangsmåten tillater at flytende metall kan renses for skadelige urenheter før fylling av gapet.

Det er anbefalt å benytte kalsium i en mengde på 0,15 - 0,5 vekt-% som substans som danner en kompleksforbindelse med skadelige urenheter, hvilken forbindelse er uløselig i metall.

Den ovennevnte modifikasjon av fremgangsmåten gjør det mulig å trekke ut skadelige urenheter av jern fra flytende metall.

Det er hensiktsmessig å benytte magnesium i en mengde på 0,1-1,5 vekt-% som substans som danner en kompleksforbindelse med skadelige urenheter, hvilken forbindelse er uløselig i metall.

Nevnte modifikasjon av fremgangsmåten tillater at skadelige urenheter av silisium kan fjernes fra flytende metall.

Den hensikt som er angitt er også oppnådd ved det faktum at det i en formingsinnretning som omfatter former er plassert en beholder over kantene som skal sveises, en beholder plassert under kantene som skal sveises, og i henhold til oppfinnelsen er formene videre utstyrt med porøse elementer som danner en bæreplattform på hvilken det er plassert nevnte porøse elementer som sammen med spor danner lukkede hulrom, at beholderen som er plassert over delene videre er utstyrt med ytre og indre endestykker, en kryssforbindelse som forbinder de indre endestykker, og at beholderen som er plassert under delene videre er utstyrt med en tversgående skillevegg.

Innretningen sikrer muligheten for å gjennomføre sveiseprosessen med praktisk talt fullstendig avgassing og raffinering av sveisemetallet. Innretningen tillater også en forenkling av oppbyggingen av slaggdannelsen.

Metallkryssforbindelsen anbefales å bli bygget opp av et metall ved et lavt smeltepunkt.

Den ovennevnte modifikasjon sørger for en selvinnstilling av prosessen med oppbygging av slaggdammen.

Nevnte modifikasjon sikrer oppnåelsen av en sveis hvis sammensetning er identisk med den for de sveisede deler.

Det er mulig at den metalliske kryssforbindelse er bygget opp av et metall som er identisk til metallet som skal sveises, hvilket metall inneholder legeringskomponentene.

De ovenfor nevnte modifikasjoner sikrer ekstra legering av sveisemetallet.

Det er anbefalt å bestemme innholdet av hver legeringskom-ponent ut fra følgende formel:

hvor

Lj er et innhold av legeringskomponenten i kryssforbindelsen i prosent,

Lrø er et innhold av legeringskomponenten i sveisen i

prosent,

Lyn, er et innhold av legeringskomponenten i det sveisede

materiale i prosent,

Le er et innhold av legeringskomponenten i elektroden i

prosent,

Vw er et volum av sveisen i cm' ,

Vj er et volum av kryssforbindelsen i cm',

7 er den del av grunnmaterialet som inngår i sveisen.

Kryssforbindelsen kan også hensiktsmessig være oppbygget av et ildfast materiale med høy elektrisk motstandsevne. Den ovennevnte modifikasjon sikrer en intensivering av prosessen ved oppbygging av slaggdammen og tilhørende oppvarming av metalldammen.

Det er mest økonomisk å benytte grafitt som ildfast materiale med høy elektrisk motstandsevne.

Det er anbefalt å bygge opp skilleveggen av et materiale med et lavt smeltepunkt.

Denne modifikasjonen forenkler sluttrinnet i prosessen.

Et metall identisk til det sveisede kan benyttes som materiale med lavt smeltepunkt.

Den ovennevnte modifikasjon gir muligheten til å oppnå en sveis med minimumsinnhold av urenheter.

Det er anbefalt å bygge opp skilleveggen av et materiale som reagerer med slagget.

Den nevnte modifikasjon tillater at sluttrinnet i prosessen kan intensiveres.

Det er økonomisk å benytte dinas som materiale som reagerer med slagget.

Skilleveggen er hensiktsmessig konstruert av et ildfast materiale og utstyrt med et spor for montering av elektroden.

Den ovennevnte modifikasjon forutbestemmer gjentatt anvendelse av skilleveggen.

Det er økonomisk å benytte grafitt som ildfast materiale.

Hensikten som er angitt er også oppnnådd ved at det benyttes et flussmiddel basert på halogenider som inneholder kryolitt, bariumflourid og alkalimetallbromid.

Flussmidlet muliggjør at prosessens stabilitet forbedres og derved øker de kvalitative egenskapene for sveiseforbindelsene.

Det er hensiktsmessig at flussmidlet inneholder komponenter ifølge forhold i vektprosent:

Nevnte sammensetning av flussmiddel gjør det mulig å oppgradere den kjemiske aktivitet med oksydfilmer foreliggende på de kanter som skal sveises.

Det er mest hensiktsmessig å benytte natriumbromid som alkalimetallbromid.

Nevnte modifikasjon tillater at prosessen med ned-bryting av en oksydfilm blir intensivert.

Oppfinnelsen er videre forklart i form av en de-taljert beskrivelse av den mest hensiktsmessige utførelse, med henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser skjematisk utgangstrinnet for sveiseprosessen ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser skjematisk mellomtrinnet i sveiseprosessen ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 viser skjematisk sluttrinnet ved sveiseprosessen ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 viser skjematisk formingsinnretningen iføl-ge oppfinnelsen.

Sveising av aluminiumprøver ble gjennomført.. Til dette formål ble prøver 1 montert på bærere med et gap 2 mellom seg. Etter dette ble en formingsinnretning sammensatt på de deler som skal sveises og en elektrode 3 ble montert. Elektroden 3 er plassert langs aksene til gapet 2, mellom kantene som skal sveises av prøvene 1. Deretter ble gapet 2 fylt med et flussmiddel 4. Formingsinnretningen og elektroden 3 er forbundet til forskjellige poler på en kraftkilde, og en slaggdam 5 bygges opp. Etter oppbyggingen av slaggdammen 5 ble sveisestrømmen slått på og resulterte derved i start av sveiseprosessen (fig. 1-3).

Sveiseelektroden 3 og kantene til prøven 1 ble smeltet, dråper av smeltet metall 6 flyter på overflaten til et tettere slagg og danner derved på overflaten av slagget en metalldam 7, hvilken dam holdes i væsketilstand utenfor gapet 2 over de deler som skal sveises. Metalldammen 7 kan bli blåst med argon eller helium. En blanding av argon og helium kan også benyttes. Etter oppsamling av metalldammen 7 i en mengde som kreves for fylling av gapet 2 under hensyn-tågen til sveiseforsterkning, ble slaggdammen 5 beveget ut av gapet 2. Den plass som således frigis i gapet 2 blir fylt med flytende metall fra smeltedammen 7, hvilket metall danner en sveis 8 etter stivning.

En formingsinnretning sørger for den ovennevnte sveiseprosess og omfatter former 9 med avtrappede langsgående spor 10 som danner en bæreplattform 11. På bæreplattformen 11 er det montert porøse elementer 12 som er bygget opp, f. eks. av aktivert karbon. Ved festingen av de porøse elementer

12 på bæreplattformen 11 blir det dannet lukkede langsgående hulrom i sideflatene til formene 9, hvilke hulrom tillater at gasser kan føres ut av gapet i sveiseprosessen. Høyden til

formene 9 bestemmes av høyden for delene 1 og er ikke avhengig av tykkelsen. Formingsinnretningen omfatter videre en beholder 13 som er plassert over kantene som skal sveises (et sam-lekammer) og en beholder 14 plassert under kantene (en motta-ger) . Veggene til oppsamlingskammeret 13 er utformet av formene 9 og staver 15 fremstilt av grafitt, hvilke staver er montert på delene 1. Stavene 15 er utstyrt med endestykker 16, 17. De indre endestykker 17 er forbundet med hverandre med en kryssforbindelse 18. Kryssforbindelsen 18 kan være bygget opp av et materiale med et lavt smeltepunkt, hvilket materiale kan være et metall identisk til det som blir sveiset (fig. 4)..

Metallet identisk til det som blir sveiset kan videre inneholdelegeringskomponenter. Innholdet av hver leger-ingskomponent beregnes fra følgende formel:

hvor

L_j er et innhold av legeringskomponenten i kryssforbindelsen

i prosent,

L.w er et innhold av legeringskomponenten i sveisen i prosent, Lwm er et innhold av legeringskomponenten i det sveisede me tall i prosent,

Lg er et innhold av legeringskomponenten i elektroden i

prosent,

V er et volum av sveisen i cm 3,

3

Vj er et volum av kryssforbindelsen i cm

Y er den proæntdel av giunnmaterialet sem xiingår i sveisen.

Det er nødvendig i beregningen å betrakte tap av legeringskomponenter i sveiseprosessen.

Kryssforbindelsen 18 kan også bygges opp av et ildfast materiale med høy elektrisk motstandsevne, f. eks. wolf-ram eller grafitt.

Samlekammeret 13 er utstyrt med en tildekning 19 i hvilken det er anbragt en åpning 20 for tilførsel av flussmiddel og gass for dannelsen av en beskyttende atmosfære over flaten til metalldammen 7. For mating av flussmiddel 4 kan tildekningen 19 omfatte en matetrakt 21. , Matetrakten 21 har en utløpskanal 22 som kan være utstyrt med en elektromagnet-isk, lukker 23. Viklingen til lukkeren er forbundet med en kraftkilde (ikke vist) via en bryter 24.

Veggene til beholderen 14 plassert under de deler som skal sveises er dannet av formene 9 og avrenningsplater 25 fremstilt av grafitt. Et trau 26 på beholderen er fremstilt av grafitt. Mottageren omfatter en tversgående skillevegg 27 som deler dens hulrom i to deler.

Skilleveggen 27 kan være utformet av et materiale med et lavt smeltepunkt, f. eks. fra et metall som er identisk til det som blir sveiset. Også materialer, såsom dinas eller chamotte, som reagerer med slagg kan benyttes.

Skilleveggen 27 kan også bygges opp av et ildfast materiale, f. eks. grafitt. I dette tilfelle er skilleveggen 27 utstyrt med et spor for montering av elektroden 3.

For gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen benyttes et halogenidbasert flussmiddel, hvilket flussmiddel inneholder kryolitt, bariumfluorid og alkalimetallbromid i følgende forhold i vektprosent:

Vanlige alkalimetallbromider kan benyttes, som alkalimetallbromid, selv om det mest effektive er natriumbromid.

Formingsinnretningen virker på følgende måte. Etter at denne innretning er sammensatt på delene 1 som skal sveises, hvilke deler er fremstilt f. eks. av aluminium, blir plateelektroden 3 innført gjennom sporet som er anordnet i skilleveggen 27 og inn i gapet 2 mellom prøvene 1 som skal sveises. På de indre endestykker 17 av stavene 15 på oppsamlingskammeret 13 er det festet kryssforbindelsen 18 fremstilt av et ildfast materiale, f. eks. grafitt. Sveisegapet 2 og hulrommet til oppsamlingskammeret 13 er fylt med fast flussmiddel 4 via matetrakten 21. Flussmidlet 4 fyller oppsamlingskammeret 13, slik at kryssforbindelsen 18 er omgitt på alle: sider av flussmidlet 4.

Kontaktene for bryteren 24 i lukkeren 23 blir luk-ket, dvs. den elektromagnetiske spole til lukkeren 23 blir forbundet med en kraftkilde (ikke vist) og resulterer i lukk-ing av utløpskanalen 22 til matetrakten 21.

En sveisestrømkraftkilde (ikke vist), blir forbundet med de ytre endestykker 16 på stavene 15. Strømmen som passerer langs grafittkryssforbindelsen 18 overoppvarmer sistnevn-te, som på sin side bevirker en smelting av flussmidlet 4 i hulrommet til oppsamlingskammeret 13, dvs. slaggdammen dannes. Flytende metall fra den smeltede elektrode, som flyter i den mer tette slaggdam, danner metalldammen 7.

DeisomkryssforDxndelsen 18 er fremstilt av et materi-

ale med et lavt smeltepunkt, som aluminium i det gitte tilfelle, vil metallet til den smeltede kryssforbindelse blandes med metalldammen 7.

I det øyeblikk når kryssforbindelsen er smeltet, som bestemmes av forandringer i avlesninger på et amperemeter og voltmeter, blir den termiske krets brutt og sveisekretsen blir forbundet.

Et beskyttende medium dannes over flaten til metalldammen. Dette gjennomføres ved tilførsel av en inert gass i oppsamlingskammeret gjennom åpningen 20 anordnet i tildek-

ningen 19 eller gjennom matetrakten 21.

Etter at elektroden 3 er blitt smeltet under nivået for skilleveggen 27, vil slaggdammen beveges inn i mottageren 14 og metalldammen 7 bevege seg inn i gapet mellom delene 1 som skal sveises.

I tilfelle av en anvendelse av skilleveggen 27 fremstilt av et materiale identisk til det som skal sveises, vil etter fullstendig smelting av flussmidlet i gapet skille-veggene bli smeltet under virkningen av varmen fra slaggdammen, idet metallet i skilleveggen blandes med metalldammen ,7

i gapet 2 og slaggdammen 5 beveger seg inn i beholderen 14. Ved anvendelse av skilleveggen 27 konstruert av et materiale som reagerer med slagget etter fullstendig smelting av flussmidlet i gapet, vil materialet i skilleveggen 27 reagere med det væskeformede slagg 5 og derved resultere i en ødeleggelse av skilleveggen 27. Materialet i skilleveggen 27 passerer inn i slaggdammen 5. Tilsvarende til de ovenfor beskrevne modifikasjoner av driften av innretningen blir slaggdammen 5 så erstattet i gapet av flytende metall fra metalldammen 7.

Oppfinnelsen skal videre forklares ved hjelp av spesielle eksempler.

Eksempel 1

Aluminiumprøver med tverrsnitt på 100 x 100 mm ble sveiset. Delene som skulle sveises ble montert med et gap på 6 5 mm. Deretter ble en formingsinnretning og en elektrode montert.

Kryssforbindelsen 18 for oppsamlingskammeret i formingsinnretningen var fremstilt av aluminium.

Skilleveggen 27 til mottageren i formingsinnretningen

var fremstilt av grafitt og utstyrt med en åpning for mottak av elektroden.

Et flussmiddel med følgende sammensetning i vektprosent ble matet til gapet mellom kantene som skulle sveises:

Etter at en slaggdam var bygget opp, oppsto smelting av elektroden og smelting av kantene med dannelsen av metalldammen .

Sveisingen ble gjennomført ved følgende betingelser:

Metalldammen ble samlet over kantene i oppsamlingskammeret og ble holdt i flytende tilstand. Etter at dammen var blitt samlet i et volum på 700 - 750 cm 3, ble slaggdammen beveget fra gapet inn i mottageren og ble erstattet av flytende metall, som dannet sveisen i prosessen med stivning. Sveisetiden var 12 minutter.

Eksempel 2

Aluminiumprøver med et tverrsnitt på 100 x 100 mm ble sveiset. Delene som skulle sveises ble montert med et gap på 60 mm. Deretter ble en formingsinnretning og en elektrode montert.

Kryssforbindelsen i oppsamlingskammeret til formingsinnretningen ble fremstilt av aluminium legert med magnesium.

Skilleveggen for mottageren til formingsinnretningen var fremstilt av dinas, (ildfast stein):

Et flussmiddel med følgende sammensetning i vektprosent ble matet inn i gapet mellom kantene:

Etter at en slaggdam var bygget opp, oppsto smeltingen av elektroden og kantene som skulle sveises med dannelsen av et slagg og metalldam. Metalldammen ble samlet over kantene som skal sveises og ble holdt i flytende tilstand. Metalldammen ble også gjennomblåst med argon.

Etter at metalldammen var oppsamlet og alt flussmiddel som var plassert i gapet hadde smeltet, reagerte materialet i skilleveggen til mottageren med slagget. Som et resultat av denne reaksjon ble skilleveggen ødelagt, slagget beveget ned i mottageren og metallet i metalldammen beveget inn i gapet.

Sveising ble gjennomført ved følgende betingelser:

Som et resultat av sveisingen ble det dannet en sveis som inneholdt 6,5 % Mg.

Eksempel 3

Magnesiumprøver med et tverrsnitt på 80 x 90 mm ble sveiset. Delene som skulle sveises ble montert med et gap på 55 mm. Deretter ble en formingsinnretning og en magnesium-elektrode montert.

Kryssforbindelsen til oppsamlingskammeret ble fremstilt av grafitt.

Skilleveggen til mottageren i formingsinnretningen ble fremstilt av magnesium.

Et flussmiddel med følgende sammensetning i vektprosent ble matet inn i gapet mellom kantene som skulle sveises :

Etter at en slaggdam var bygget opp, oppsto smelting av elektroden og smelting av kantene med dannelsen av en metalldam.

Sveising ble gjennomført ved følgende betingelser:

Sveisestrøm = 6,5 kA

Sveisespenning = 28,0 V

Som et resultat av sveisingen ble det oppnådd en sveis. Sveisetiden var 14 minutter.

Mekaniske prøver viste at den maksimale styrke for sveisemetallet som ble oppnådd i samsvar med eksemplene 1-3 ikke var mindre enn 0,85 av den maksimale styrke for basisme-tallet.

Fremgangsmåten ved elektroslaggsveising av lettme-tall, formingsinnretningen og flussmidlet benyttes for sveising av lettmetaller med en tetthet som er lavere enn den for slagget.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for elektroslaggsveising av lettmetalldeler som skal sveises, der en formingsinnretning og en elektrode blir montert etter hverandre slik at det oppstår et gap mellom delene, hvoretter gapet fylles med et flussmiddel og deretter at en slaggdam bygges opp med etterfølgende smelting av elektroden og kantene med dannelsen av en metalldam som oppsamles og holdes i flytende tilstand og benyttes for fylling av sveisegapet med flytende metall med etterfølgende størkning av det flytende metall, karakterisert ved at metalldammen (7) oppsamles utenfor gapet (2) over delene som skal sveises, og at gapet fylles suksessivt med flytende metall og etter dets rensing, oppsamling av metallsmelten i et volum som er nødvendig for fylling av gapet for å foreta en sveiseforsterkning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at metalldammen i tillegg blåses med en inertgass.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det som inertgass anvendes argon.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det i metallsmelten innføres substanser som sammen med skadelige urenheter i smeiten danner komplekse forbindelser som er uoppløselige i metallet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at substansen som sammen med skadelige urenheter danner en kompleks forbindelse som er uoppløslig i metallet er kalsium, anvendt i en mengde på 0,15-0,5 vekt-%.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at substansen som sammen med skadelige urenheter danner en kompleks forbindelse som er uoppløslig i metallet er magnesium, anvendt i en mengde på 0,1-0,5 vekt-%.

7. Formingsinnretning for elektroslaggsveising av lettmetaller, omfattende former, en beholder plassert over de deler som skal sveises, samt en beholder plassert under de deler som skal sveises, karakterisert ved at formene (9) videre er utstyrt med porøse elementer (12) som danner en bæreplattform (11) på hvilken det er plassert nevnte porøse elementer (12) som sammen med spor (10) danner lukkede hulrom, at beholderen (13) som er plassert over delene videre er utstyrt med ytre (16) og indre (17) endestykker, en kryssforbindelse (18) som forbinder de indre endestykker (17) og at beholderen (14) som er plassert under delene videre er utstyrt méd en tversgående skillevegg (27).

8. Formingsinnretning ifølge krav 7, karakterisert ved at kryssforbindelsen (18) er fremstilt av et materiale med et lavt smeltepunkt.

9. Formingsinnretning ifølge krav 8, karakterisert ved at materialet med et lavt smeltepunkt er et metall identisk til det som ble sveiset.

10. Formingsinnretning ifølge krav 7, karakterisert ved at kryssforbindelsen (18) er fremstilt av et metall identisk til det som blir sveiset, men som også inneholder legeringskomponenter.

11. Formingsinnretning ifølge krav 10, karakterisert ved at innholdet av hvert legeringselement i metallkryssforbindelsen beregnes fra formelen: hvor Lj er et innhold av legeringskomponenten i kryssfor bindelsen i prosent, " Ly er et innhold av legeringskomponenten i sveisen i prosent, Lrøfl, er et innhold av legeringskomponenten i det sveisede materiale i prosent, Le er et innhold av legeringskomponenten i elektroden i prosent, Vw er et volum av sveisen i cm5 , Vj er et volum av kryssforbindelsen i cm5 , "Y er sveisemetallandelen i sveiseskjøten.

12. Formingsinnretning ifølge krav 7, karakterisert ved at kryssforbindelsen (18) er fremstilt av et ildfast materiale med høy elektrisk motstandsevne.

13. Formingsinnretning ifølge krav 12, karakterisert ved at det ildfaste materiale med høy elektrisk motstandsevne er grafitt.

14. Formingsinnretning ifølge krav 7, karakterisert ved at skilleveggen (27) er fremstilt av et materiale med et lavt smeltepunkt.

15. Formingsinnretning ifølge krav 14, karakterisert ved at materialet med et lavt smeltepunkt er et metall identisk med det som blir sveiset.

16. Formingsinnretning ifølge krav 7, karakterisert ved at skilleveggen (27) er fremstilt av et materiale som reagerer med slagget.

17. Formingsinnretning ifølge krav 16, karakterisert ved at materialet som reagerer med slagget er dinas.

18. Formingsinnretning ifølge krav 7, karakterisert ved at skilleveggen (27) er fremstilt av et ildfast materiale og er utstyrt med et spor for montering av elektroden.

19. Formingsinnretning ifølge krav 15, karakterisert ved at det ildfaste materiale er grafitt.