NO162736B - Isolasjonselement, saerlig for ovner og kjeler, samt fremgangsmaate for aa isolere en ovnsflate. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en isolasjon, samt montering av denne. Oppfinnelsen angår spesielt et isolasjonselement som kan benyttes til å isolere en flate, en fremgangsmåte for montering av isolasjonen på en flate, og festeorganer for å feste isolasjonen på en flate. Oppfinnelsen er mer spesielt rettet mot et varmefast isolasjonselement som kan benyttes til å isolere en ovnsflate og påføring av varmefast isolasjon i en- ovn eller kjele (heretter kalt ovn) for isolasjon av en veggflate i ovnen.

Det er vel kjent at det medfører problemer å isolere de indre flater på veggene (omfattende vegger, tak, indre dør-flater og andre ovnsflater som skal isoleres) i en ovn. Det indre av høytemperaturovner er i historisk perspektiv blitt foret med forskjellige typer murstener som er i stand til å motstå høye temperaturer. Når slike murstensforinger slites ut, er det et kjedelig og tidkrevende arbeid å skifte de gamle murstener med en ny murstensforing.

Ulempene med murstensforinger, kombinert med behovet for mer effektive og mer varmefaste foringer,har ført til bruk av isolerende fibermaterialer som tjener som isolasjon eller i det minste som isolasjon for de varmeste flater.

Keramiske fibermaterialer, som det vil bli vist til her,

er generelt tilgjengelige i form av en keramisk fibermatte som vanligvis blir fremstilt i prosesser som ligner vanlige papir-fremstillingsprosesser. Derved vil fibrene som danner matter, bli orientert i plan som er hovedsakelig parallelle med leng-deretningen (fremføringsretningen) under fremstillingen av matten eller banen.

Hvis det av en slik bane kuttes seksjoner som danner matter eller plater og påføres som slike på en indre ovnsflate,

vil matten eller platen bli liggende i plan hovedsakelig parallelle med den flate som matten eller platen blir festet pa.

Ved påføring av slike matter på en ovnsflate vil hoved-delen av fibrene av det keramiske materiale bli liggende i en retning hovedsakelig i fremføringsretningen for banen under fremstillingen av denne, selv om et betydelig antall fibre vil ha en mer eller mindre tilfeldig orientering. Når fibrene ligger i plan som er parallelle med ovnsveggen, er det en generell tendens til at fibermattematerialet slår sprekker, idet dette er et resultat av varmekrymping.

Når det benyttes keramisk fiberisolasjon i matteform, vil i tillegg den høye omgivelsestemperatur føre til forglassing og til oppsprekkings- og lagoppdelingsproblemer.

Det er gjort forsøk med å overvinne de foran angitte problemer ved å benytte keramiske fibre i matteform véd å skjære av fiberstrimler fra en på denne måte fremstilt matte på tvers av fremføringsretningen under fremstillingen av banen.

Disse strimler kuttes fra fiberbanen i bredder som tilsvarer den lineære tykkelse fra den kalde side til den varme sideflate på den isolerende fibermatte. De oppskårne strimler blir derpå plassert på den avskårne kant og lagt lengde-veis i et side-mot-side-forhold, idet det anvendes et så stort antall strimler at det fås en matte med den ønskede bredde.

Tykkelsen av den fiberbane som disse strimler avskjæres fra vil selvsagt bestemme det antall strimler som kreves for å bygge opp en matte med den ønskede bredde.

Ved montering av slike strimler på den innvendige ovnsflate der fibrene i det keramiske fibermateriale strekker seg hovedsakelig perpendikulært på denne flate, vil forglassings-, lagoppdelings-, krympings- og oppsprekkingsproblemene bli vesentlig redusert.

Da keramiske fibermaterialer dessuten har en tendens til å være sammentrykkbare (eller i det minste sammentrykkbare med en begrenset grad av ettergivenhet), kan strimlene anordnes buttende mot hverandre, og derved unngås at det dannes gap mellom nabostrimler på grunn av krymping under bruk.

Enten isolasjonsmaterialet benyttes i bane- eller strimmelform, kreves det ett eller annet passende' middel til å feste isolasjonsmaterialet til en indre flate pa en ovnsvegg. Det har vært forsøkt forskjellige metoder for dette formål. Hvis det f.eks. benyttes isolasjonsmaterialer i baneform kan det på forhånd sveises tapper eller bolter til en ovnsvegg,

og isolasjonsmaterialet kan derpå stikkes inn på boltene eller tappene og festes på plass ved hjelp av muttere eller lignende.

Denne fremgangsmåte er ufordelaktig fordi bolter eller tapper må være anordnet på forhånd på ovnsveggen etter en spesiell plan. Dette medfører den ulempe at plassering av boltene eller tappene ikke lett kan endres når dette er nød-vendig. På grunn av at boltene eller tappene strekker seg gjennom isolasjonsmaterialet, vil de dessuten bli utsatt for temperaturen inne i ovnen og vil lede varme direkte fra ovns-rommet til ovnsveggene. Dette er ikke bare varmesløsende, men det fører også til uønskelige varmepunkter i ovnsveggene.

Når det benyttes isolasjonsmateriale i strimmelform, kan strimlene festes til ovnsveggene ved hjelp av på forhånd på-sveisede braketter på ovnsveggene, der strimlene festes til brakettene ved hjelp av tråder eller lignende som strekker seg gjennom fiberstrimlene. Dette vil igjen medføre den ulempe at brakettene på forhånd må være sveiset etter et spesielt møn-ster som gjør en omplassering umulig eller upraktisk. Dette medfører den ytterligere ulempe at håndteringen av strimlene blir kjedelig og arbeidskrevende.

For å overvinne disse ulemper er det gjort forsøk med å feste isolasjonsmaterialet til en ovnsvegg ved at isolasjonsmaterialet monteres på stive blokker av keramisk materiale eller på bæreplater eller -paneler som danner moduler. Modulene kan derpå håndteres hver for seg og kan monteres på ovnsveggen ved at blokkene, platene eller panelene festes på ovnsveggen.

Selv om denne modulutførelse medfører en rekke fordeler, oppstår det fortsatt problemer med effektiv montering av iso-las j onematerialet på de stive blokker, plater eller paneler, avhengig av hvordan disse foreligger. Når underlaget er i form av en stiv blokk, kan fibrene festes til underlaget ved å tre tråder eller stenger gjennom isolasjonsmaterialet og derpå feste trådene eller stengene til underlaget ved hjelp av festetråder eller lignende med jevne mellomrom. Denne løsning er imidlertid besværlig og kostbar. Den er dertil ikke særlig effektiv når underlagsmaterialet foreligger i form av mindre

stivt platemateriale.

Den hittil foreslåtte og mest lovende løsning har vært å montere isolasjonsmaterialet på en underlagsplate ved å benytte et temperaturbestandig adhesiv. Denne løsning har gitt et relativt heldig resultat for mange anvendelser. I ovner som drives i et svovelholdig miljø eller der det benyttes svovelholdige brennstoffer dannes det imidlertid korrosive væsker

(som vanligvis inneholder svovel og/eller svovelholdige syrer)

på de indre vegger i ovnen. Såvidt vites er ikke de tilgjengelige adhesiver eller keramiske cementtyper istand til å motstå virkningen av slike korrosive væsker over lengre tid. Adhesivet eller sementen vil derfor ha en tendens til å svikte, og dette resulterer i at modulene ødelegges for tidlig ved at isolasjonsmaterialet atskilles fra underlagsplaterve og derved fra ovnsveggen.

Når isolasjonsmaterialet også kombineres med jern vil svovelsyren eller den svovelholdige syre reagere med jernet og danne jernsulfater. Det er nå funnet at disse jernsulfater har en meget korrosiv virkning på keramiske fibre.

Når isolasjonsmatter av keramiske fibre skal festes til en ovnsvegg ved hjelp av et temperaturfast adhesiv eller en sement, vil ironisk nok temperaturingradienten over matten vanligvis ikke medføre at svovelsyre eller svovelholdig syre dannes, unntatt i nærheten av den kalde side på matten. Det vil si at det bare er i nærheten av den kalde side i matten at temperaturen er så lav at det kan dannes svovelsyre og/eller svovelholdig syre. Det er derfor i denne bestemte sone der isolasjonssystemet er mest sårbart, at de korrosive syrer kam dannes ( og som dannes når det benyttes svovelinneholdende brensel). I det mest sårbare område, nemlig ved ovnsmantelen eller ved en underlagsplate, forefinnes det metall som korroderes av syren i skilleflatesonen mellom isolasjonsmaterialet og mantelen, der det frembringes jernsulfater som korroderer de keramiske fibre.

Levetiden for en slik isolasjon blir derfor begrenset, fordi adhesivet eller sementen blir ødelagt, og/eller de keramiske fibre som er i intim kontakt med adhesivet eller sementen som tjener til å feste isolasjonsmatten til underlags-platen eller ovnsmantelen, vil bli utsatt for korrosiv påvirk-ning. Fibrene vil derfor ha en tendens til å svikte i nærheten av adhesiv- eller sementlaget etter en tids bruk. Denne dobbeltsvikt i den kritiske sone vil til slutt føre til svikt i isolasjonssystemet.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for å feste isolasjon på en flate og et iso-las jonselement beregnet for å festes på en flate, for derved å redusere eller overvinne ulempene med de tidligere kjente

fremgangsmåter.

Det er forutsatt at på grunn av oppvarmingseffekten vil oppvarmet luft ha en tendens til å stige opp og danne et overtrykk i det øvre området i ovnen. Dette overtrykk vil resultere i at luft vil strømme utad gjennom isolasjonsforingen på veggene i ovnen.

Da det i de fleste ovnsisolasjonssystemer oppstår betydelige luftgap mellom isolasjonsmaterialet og ovnsmantelen, antas det videre at denne luftstrøm vil resultere i et uønsket varmetap. Det antas videre at denne luftstrøm vil gi en tendens til øket korrosjon i skilleflatesonen.

Selv om de tidligere kjente isolasjonsmaterialer blir fast montert på en ovnsvegg eller ovnsmantel, vil mantelen ha en tendens til å bøyes under temperaturvariasjoner i veggen. Mantelområdene kan derfor endres fra en konkav til en konveks form osv. Selv om de tidligere kjente isolasjonsmaterialer eller moduler blir godt festet til mantelflåtene, vil det derfor likevel kunne dannes gap under bøyning av mantelen.

Det antas derfor at det for mange anvendelser vil være fordelaktig å fremskaffe et isolasjonsmateriale som er godt festet til ovnsveggflaten eller mantelflåtene og som i hovedsaken vil forbli i kontakt med disse flater på tross av bøy-ninger i mantelen på grunn av temperaturvariasjoner.

De karakteristiske trekkene ved isolasjonselementet ifølge foreliggende oppfinnelse og fremgangsmåten for dets fremstilling fremgår av vedlagte patentkrav.

Selv om prinsippene for denne oppfinnelse kan benyttes til å montere isolasjonamteriale på underlagsplater som kan benyttes både som generell isolasjon og som ovnsisolasjon,

er oppfinnelsen spesielt rettet mot isolasjon på indre ovnsvegger i høytemperaturovner. Når det gjelder foreliggende oppfinnelse vil "høytemperatur" bety en temperatur over 870 oC og fortrinnsvis i området fra omtrent 870°C til omtrent 1540°C eller høyere.

Når det videre i beskrivelsen refereres til ovnsvegger skal dette bety alle ovnsflater hvor det kreves isolasjon, omfattende tak, dører og lignende.

Isolasjonsmaterialer av keramiske fibre er kommersielt tilgjengelige fra flere fabrikanter og er vel kjent for dem med vanlig fagkunnskap på dette området. Keramiske fibermatter blir således f.eks. fremstilt under handelsbetegnelser

"Kaowool" (Babock and Wilcox), "Fiber-Frax" (Carborundum Company), "Lo-Con" (Carborundum Company), "Cero-Felt" (Johns - Manville Corp.) og "Saffil" (I.C.I.). De fleste av disse keramiske fibermatter har en antydet maksimal driftstemperatur på omtrent 1260°C, men ved at fiberendene eller fiberkantene blir blottlagt ved en reorientering av fiberstrimlene, kan det tilveiebringes effektiv drift opp til omtrent 1540°C, når det benyttes en passende fiberkvalitet. Denne passende kvalitet kan f.eks. være SAFFIL aluminiumoksydfibre.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et isolasjonselement for isolering av en flate, der isolasjons-elemehtet omfatter: (a) en isolasjonsmatte som med en kald side monteres mot en slik flate og har en motstående varm side og består av et deformerbart isolasjonsmateriale, og (b) festeorganer for å feste elementet til denne flate, idet festeorganene omfatter forankringsorganer som er anbrakt i matten i. avstand fra både den kalde side og den varme side og inn-stiller festeorganene i forhold til matten, samt forbindelsesorganer som er forbundet med forankringsorganene for å feste elementet til den nevnte flate, og idet forbindelsesorganene går gjennom en utsparing innad til den kalde side mot den nevnte flate når forbindelsesorganene presses mot nevnte flate for å festes til denne.

Isolasjonselementet ifølge oppfinnelsen kan ha form av en plate eller strimmel. Isolasjonselementet ifølge oppfinnelsen foreligger imidlertid fortrinnsvis i form av en isolasjonsmodul eller isolasjonsblokk som sammenstilles side-mot-side mot tilsvarende moduler eller blokker for å danne en isolasjons-kledning.

Isolasjonselementet kan derfor passende foreligge som en modul med rektangulær eller kvadratisk form. Tykkelsen på modulen vil være avhengig av isolasjonsegenskapene for isolasjonsmaterialet og av ovnsmiljøet som isolasjonselementet er utformet for.

Isolasjonsmaterialet i matten kan være et hvilket som helst passende isolasjonsmateriale som vil gi den ønskede varmeisolasjon og som er i det minste delvis deformerbart, fortrinnsvis med i det minste noen grad av ettergivenhet, slik at matten'kan presses til ettergivende kontakt med en ovnsflate .

Isolasjonsmaterialet kan derfor f.eks. bestå av et fiber-isolasjonsmateriale, slik som et mineralfibermateriale, et varmefast fibermateriale eller et keramisk fibermateriale. Det skal imidlertid påpekes at andre passende typer isolasjonsmaterialer også kan benyttes forutsatt at materialet er i det minste delvis deformerbart, slik at materialet i matten kan trykkes eller presses til kontakt med den flate-som skal isoleres.

Når isolasjonsmaterialet er et fibrøst isolasjonsmateriale, kan materialet for spesielle anvendelser ifølge oppfinnelsen benyttes i matteform der fibrene er anordnet i fiberplanene som forløper hovedsakelig parallelt med den flate som skal isoleres og når isolasjonselementet er festet på denne flate.

Denne type mattearrangement medfører imidlertid mange ulemper. I den nå foretrukne utførelse av oppfinnelsen og ved isolasjon av høytemperaturovner som drives ved temperaturer over omtrent 870°C, er derfor det fibrøse isolasjonsmateriale fortrinnsvis et materiale der fiberplanene er anordnet slik at de strekker seg perpendikulært på den kalde siden av elementet der fibrene er tilfeldig orientert i fiberplanene.

Festeorganene kan være forskyvbare ved at en del av disse eller hele festeorganene er fremstilt av et passende ettergivende, deformerbart eller bøyelig materiale.

I denne utførelse av oppfinnelsen kan det oppstå vanske-ligheter ved høyere driftstemperaturer, med mindre festeorganene er fremstilt av et ettergivende deformerbart materiale som er istand til å motstå disse høye temperaturer uten å tape ettergivenhet, og/eller med mindre festeorganene er plassert slik at de er beskyttet mot de temperaturforhold hvor de taper sin ettergivenhet.

I en foretrukken utførelse ifølge oppfinnelsen kan festeorganene forbli ettergivende deformerbare ved at de har et ettergivende deformerbart parti som ligger nært opp til den kalde siden i matten eller elementet under bruk. Tykkelsen på matten kan på denne måte tjene til å beskytte det ettergivende deformerbare parti for å bli overhetet under bruk,og derved sikres det at det ettergivende deformerbare parti vil beholde sine ettergivende egenskaper under bruk og som vil opprettholde presset på matten under bruk.

Festeorganene kan f.eks. omfatte forankringsorganer forbundet med matten, og åklignende organer strekker seg fra for-ankr ingsorganene og er beregnet på å festes til den flate som skal isoleres. I denne utførelse av oppfinnelsen omfatter de åklignende organer fortrinnsvis eller utgjør den ettergivende deformerbare del av festeorganene.

Forankringsorganene kan være ethvert passende middel som kan bli forbundet med isolasjonsmatteelementet ifølge oppfinnelsen og som derpå kan festes til en flate som skal isoleres, slik at isolasjonselementet kan festes til denne flate.

Forankringsorganene kan f.eks. bestå av en eller flere langstrakte tråder,stenger eller rør som er anordnet inne i matten. I et alternativt eksempel ifølge oppfinnelsen kan for-ankr ingsorganene foreligge i form av et gitter som er anordnet inne i matten. I enda et ytterligere eksempel ifølge oppfinnelsen kan forankringsorganene foreligge i form av et langstrakt, ikke lineært element,som er anordnet inne i matten.

Selv om forankringsorganene i seg selv kan være ettergivende deformerbare eller bøybare,bør forankringsorganene fortrinnsvis være fremstilt av et stivt materiale slik at de påkjenninger som blir påført forankringsorganene vil bli fordelt over hele forankringsorganet, slik at dette utøver en trykk-virkning på materialet i matten.

I en foretrukken utførelse ifølge oppfinnelsen kan derfor forankringsorganene omfatte en rekke forankringsrør som er anordnet med mellomrom på tvers av og strekker seg gjennom matten i plan som er i det vesentlige parallelt med den kalde siden, slik at enhver påkjenning på forankringsorganene blir fordelt gjennom hele matten.

Når matten har fiberplan som strekker seg på tvers eller vanligvis perpendikulært på den kalde siden, anordnes forank-ringsrørene fortrinnsvis slik at de strekker seg hovedsakelig parallelt med den kalde siden, men på tvers at fiberplanene for derved å forårsake en effektiv plassering av forankringsorganene inne i matten.

I en utførelse ifølge oppfinnelsen kan et armeringsmate-riale anordnes inne i matten for å forsterke denne i området ved forankringsorganene, slik at trykk-kraften som utøves på forankringsorganene under bruk blir bedre fordelt.

Armeringsmaterialet kan omfatte en nettingstruktur, en avleiring av et adhesivmateriale eller lignende.

De åklignende organer kan ha enhver form som passer for inngrep med forankringsorganene og som passer for å festes til en flate.

I en utførelse ifølge oppfinnelsen kan de åklignende organer bestå av en forbindelsesgren som er koblet til eller kommer i inngrep med forankringsorganene og strekker seg mot den kalde siden,samt en ettergivende deformerbar eller for-skyvbar festedel,beregnet for å festes til den flate som skal isoleres,eller at festedelen blir ettergivende forskjøvet og derved trykker .eller tvinger forbindelsesgrenen og dermed også forankringsorganene og matten i isolasjonselementet mot nevnte flate.

I en utførelse kan den ettergivende deformerbare festedel foreligge i form av et fjærelement eller lignende som til-veiebringer trykk- eller presspåvirkningen. Festedelen kan derfor f.eks. ha form av en skruefjær,en bladfjær eller lignende.

I en foretrukken utførelse ifølge oppfinnelsen kan den ettergivende deformerbare festedel foreligge i form av en festegrendel som strekker seg på tvers eller perpendikulært på forbindelsesgrenen.

I en nå foretrukken utførelse ifølge oppfinnelsen omfatter de åklignende organer et par forbindelsesgrener som er forbundet med hverandre ved hjelp av en festegrendel, slik at de åklignende organer i snitt danner en kanalform der hver forbindelsesgren har en fri ende i inngrep med eller er forbundet med forankringsorganene.

Festeorganene er fortrinnsvis anordnet slik inne i matten at den ettergivende deformerbare del ligger i en uttagning innad mot mattens kalde side. Den ettergivende bøybare del kan derpå forskyves ettergivende ut av matten mot den flate som skal isoleres for å festes til denne, og derved vil festeorganene og dermed også matten presses ettergivende mot nevnte flate under bruk.

Festeorganene kan omfatte en festeinnretning som benyttes ved festing av festeorganene til den flate som skal isoleres.

I en utførelse ifølge oppfinnelsen kan festeinnretningen være en bor ing,beregnet for å oppta en bolt,skrue,en sveisbar tapp eller lignende for å feste festeinnretningen til nevnte flate.

Festeinnretningen kan være i ett med en kontinuerlig for_ lengelse av materialet i de åklignende organer. Festeinnretningen kan f.eks. alternativt utgjøre en separat festeinnretning som festes til de åklignende organer på festeorganene. Festeinnretningen kan omfatte et festeelement,f.eks. i form av en sveisbar tapp som er beregnet for å stikke inn i matten, idet den sveisbare tapp har en avsmeltbar del som går gjennom boringen i festeinnretningen. I denne utførelse kan festeinnretningen omfatte en lysbueskjerm som omgir den avsmeltbare del av den sveisbare tapp,slik at denne kan festes til en flate som skal isoleres ved hjelp av en indre sveis.

Festeorganene kan videre omfatte påvirkningsorganer for å presse festeinnretningen mot en flate som skal isoleres med en gang festeinnretningen er blitt festet til denne flate. Påvirk-ningsinnretningen kan f.eks. være en mutter som skal gjenges på en tapp,bolt eller lignende for å trekke festeinnretningen og derved også den ettergivende deformerbare festedel mot den flate som skal isoleres,og det fås således en ettergivende trykkpåvirkning.

Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for å montere isolasjon på en flate,idet fremgangsmåten består i at en matte av et deformerbart isolasjonsmateriale som har en kald side beregnet for anlegg mot en ovnsflate og en motstående side,festes til denne overflate ved hjelp av festeorganer som er anordnet i avstand fra den varme side, og at festeorganene forskyves mot ovnsflaten,slik at den kalde side av matten presses i anlegg mot ovnsflaten.

Fremgangsmåten går fortrinnsvis ut på at matten presses ettergivende i tilpassende anlegg mot ovnsflaten.

I en fortrukken utførelse ifølge oppfinnelsen består fremgangsmåten i at presspåvirkningen opprettholdes under bruk, slik at matten under bruk forblir presset i tilpassende anlegg mot ovnsflaten til tross for bøyninger i ovnsflaten på grunn av temperaturvariasjoner.

Fremgangsmåten kan bestå i at ettergivende deformerbare festeorganer som er forbundet med matten festes til ovnsveggen og derved fester matten til ovnsveggflaten, og at festeorganene derpå presses ettergivende mot flaten for å opprettholde en trykk-kontakt mellom matten og ovnsveggflaten.

Oppfinnelsen gjelder videre festeorganer for å feste en matte av isolasjonsmateriale til en ovnsflate, idet festeorganene omfatter forankringsorganer som er anordnet i matten, og åklignende organer som strekker seg fra forankringsorganene mot nevnte flate og er beregnet for å festes til denne, idet festeorganene er ettergivende deformerbare for å presse matten mot denne flate.

Hvis festeorganene er stive, vil trykkpåvirkningen oppstå ved en sammentrykning eller ettergivende sammentrykning av materialet i matten. Hvis på den annen side festeorganene omfatter et ettergivende deformerbart eller forskyvbart parti som fortrinnsvis utgjøres av forbindelsesorganene, vil trykk-eller pressvirkningen da tilveiebringes av den ettergivende forskyvning av forbindelsesorganene, eller både av den ettergivende forskyvning av forbindelsesorganene og av sammentryk-ningen eller .den ettergivende sammentrykning av materialet i matten.

Oppfinnelsen omfatter videre et isolasjonselement for isolering av en ovnsflate, der elementet har en kald side som er beregnet for anlegg mot ovnsflaten under bruk og har en motstående varm side og en rekke sidekanter, og elementet omfatter en deformerbar matte av fibrøst isolasjonsmateriale, samt festeorganer for å feste matten til denne ovnsflate: (a) der det fibrøse isolasjonsmateriale har fiberplan som er anordnet slik at de strekker seg perpendikulært på planet for den varme siden, idet fibrene i det fibrøse materiale er tilfeldig orientert i fiberplanene, og (b) der festeorganene omfatter: (i) en rekke langstrakte forankringselementer som er anordnet inne i matten og strekker seg perpendikulært på fiberplanene i avstand fra både den kalde siden og den varme siden, og (ii) åklignende organer som har en festearm og en rekke forbindelsesorganer som strekker seg fra festearmen,

der hver forbindelsesarm har et fritt endeparti som er forbundet med et forankringselement, og der festearmen danner en festesone som ligger nært opp til den kalde siden og ligger i en avstand innad fra sidekantene på elementet, og som benyttes til å feste elementet til denne ovnsflate.

Et foretrukket trekk ved denne utførelse av oppfinnelsen er at festesonen er plassert sentralt i modulen, at forankringselementene er anordnet inne i matten og at forbindelsesarmene er slik forbundet med forankringselementene at når en festekraft utøves mot festesonen, vil den bli fordelt generelt eller fortrinnsvis temmelig jevnt over modulen for å holde matten på plass på ovnsflaten under bruk.

Forbindelsesarmene kan på passende måte strekke seg fra motstående ender på festearmen.

I en foretrukken utførelse ifølge oppfinnelsen omfatter festeorganene to eller i det minste to forankringselementer i sideveis avstand fra hverandre, og de åklignende organer har i snitt hovedsakelig en kanalform.

I et eksempel ifølge oppfinnelsen kan forbindelsesarmene danne en kontinuerlig forlengelse av materialet i festearmen. Festearmen kan alternativt ha en forbindelsesarm som.er hengselforbundet med dens motstående ender.

I visse utførelser ifølge oppfinnelsen kan isolasjonsmaterialet i matten bestå av et sammensatt isolasjonsmateriale som er bygd opp av en rekke forskjellige typer isolasjonsmaterialer. I denne utførelse ifølge oppfinnelsen kan det benyttes en kombinasjon av høytemperaturfaste og lavere tempera-turfaste isolasjonsmaterialer for å oppnå de mest økonomiske og praktisk mest motstandsdyktige kombinasjoner for de spesielle driftsmiljøer og temperaturforhold.

Selv om oppfinnelsen er spesielt tilpasset og mest effektiv for benyttelse som høytemperaturisolasjon for ovner, skal det påpekes at oppfinnelsen like gjerne kan finne anvendelser ved montering av andre typer isolasjon til flater hvor det kreves eller foretrekkes fast kontakt mellom isolasjonsmaterialet og den flate som skal isoleres. Slike alternative,anvendelser av oppfinnelsen ligger derfor innenfor oppfinnelsens ramme. I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen vil den imidlertid bli anvendt i høytemperaturovner, idet det er for denne anvendelse de tidligere kjente systemer har store ulemper og der oppfinnelsen derfor har de store fordeler.

Utførelser av oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av eksempler med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk skråriss av en utførelse av en isolasjonsmodul i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 viser i større målestokk et fragmentarisk, skjematisk sideriss av festeorganene i modulen ifølge fig. 1, som skal festes til en ovnsveggs- eller kledningsflate ved hjelp av et beskyttet bolts.veisesystem. Fig. 3 viser et. skjematisk skråriss av en alternativ ut-førelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 4 viser et lignende riss av en modul som ligner den på fig. 3, med det unntak at festeelementet er vist på plass i modulen. Fig. 5 og 6 viser i større målestokk et oppriss og et snitt lagt langs linjenVI-VI på fig. 5 av de åklignende organer og festeorganene i modulen ifølge fig. 4. Fig. 7 viser i større målestokk et skjematisk oppriss av modulen ifølge fig. 4, som er festet til en ovnskledningsflate. Fig. 8 viser et skjematisk grunnriss av en alternativ ut-førelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 9 viser skjematisk et grunnriss sett fra undersiden av en ytterligere alternativ utførelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 10 og 11 viser et oppriss resp. et grunnriss sett fra undersiden av en ytterligere alternativ utførelse av de åklignende organer. Fig. 12 viser et skjematisk endeoppriss av enda en ytterligere utførelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 13 viser et oppriss av en alternativ utførelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 14 viser et grunnriss av de åklignende organer i modulen ifølge fig. 13. Fig. 15 og 16, fig. 17 og 18, fig. 19 og 20 viser av-vekslende grunnriss og sideriss av ytterligere alternative ut-førelser av de åklignende organer i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 21 og 22 viser enda to ytterligere utførelser av de åklignende organer i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 23 viser et oppriss av en alternativ utførelse av en sammensatt modul i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 24 og 25 viser et skjematisk sideoppriss resp. endeoppriss av enda en ytterligere utførelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 26 viser et skjematisk grunnriss av de åklignende organer i modulen ifølge fig. 24 og 25, og Fig. 27 viser et grunnriss sett fra undersiden av enda en ytterligere alternativ utførelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen.

Det skal nå vises til fig. 1 og 2 på tegningene der henvisningstallet 10.1 generelt viser til en isolasjonsmodul for høye temperaturer for isolasjon av høytemperaturovner. Modulen 10.1 omfatter en deformerbar matte 12 av isolasjonsmateriale og festeorganer 14.1 for å feste matten 12 til en ovnsflate som skal isoleres. Festeorganene 14.1 er ettergivende deformerbare for å presse matten 12 i tilpassende anlegg mot denne ovnsflate.

Matten 12 har en kald side 16 som er beregnet for å legges mot en ovnsvegg eller en ovnskledning som er isolert under bruk, og den har en motstående varm side 18 som er rettet mot det indre av ovnen under bruk.

Den deformerbare matte 12 er fortrinnsvis fremstilt av et keramisk fibermateriale der fibrene i materialet er tilfeldig orientert i f-iberplan 20, og der fiberplanene ligger i et forhold side ved side og strekker seg fra den kalde siden 16 til den varme siden 18 og i rett vinkel på disse sideflater.

Med dette spesielle arrangement av fiberplanene der de keramiske materialstrimler er anordnet slik at endeflatene på fiberplanene 20 er blottlagte, vil den deformerbare matte 12 bli motstandsdyktig mot delaminering og vil også være mer motstandsdyktig mot avskalling og oppsprekking.

Den naturlige ettergivenhet i de keramiske fibre vil dessuten resultere i et effektivt dekke for festeorganene og derved skjules disse inne i matten. Festeorganene vil derfor bli beskyttet av fibrene mot varmen i ovnen.

Festeorganet 14.1 består av forankringsorganer 22 og åklignende organer 24.1. Forankringsorganene 22 omfatter et langstrakt, stivt forankringsrør 26 som er plassert inne i matten 12.

Forankringsrøret 26 er fortrinnsvis et stivt rør av keramisk materiale som strekker seg fra en side til den motsatte side av matten 12 og ligger i en avstand fra både den kalde siden 16 og den varme siden 18.

I en utførelse ifølge den på tegningene viste oppfinnelse ligger forankringsrøret 26 omtrent 5 cm fra den kalde siden 16.

Forankringsrøret 26 ligger så langt fra den varme siden 18 at det er godt beskyttet mot varmen i ovnen, og derved vil også de åklignende organer 24.1 være beskyttet mot overheting under bruk.

De åklignende organer 24.1 består av en forbindelsesarm 28.1 og et ettergivende deformerbart festeparti i form av en festearm 30.1.

Forbindelsesarmen; 28.1 har en krokdannelse 32 ved den frie ende. Kroken 32 griper om forankringsrøret 26 og forbin-der derved de åklignende- organer 24.1 til forankringsorganene 22 .

Festearmen 30.1 strekker seg fra den motstående ende av forbindelsesarmen 28.1 og perpendikulært på denne,slik at det i hovedsaken dannes en L.

De åklignende organer 24.1 er fremstilt av et slikt materiale at det er korrosjonsfast og vil samtidig være ettergivende bøybart for derved å tilveiebringe ettergivende deformerbarhet av festeorganene 14.1.

De åklignende organer 24.1 er derfor og fortrinnsvis fremstilt av f.eks. rustfritt stål, slik at de vil motstå korrosjon og vil være ettergivende deformerbare.

I en foretrukken utførelse ifølge oppfinnelsen er de åklignende organer 24.1 fremstilt av et høyfast materiale,slik som rustfritt stål av type A304.Dette er et av de 18-8 rust-frie ståltyper A304 som er høyfaste materialer og vil være korrosjonsfaste,og som med passende utforming og plassering vil forbli ettergivende bøybare i den ønskede sone under bruk.

De åklignende organer kan f.eks.fremstilles av en stang med diameter på omtrent 9 mm. Forankringsrørene kan f.eks. frem-stilles av et omtrent 300 mm langt keramisk rør som har en yt-re diameter på omtrent 12 mm og en indre diameter på omtrent 6 mm.

Tykkelsen på matten 12 mellom den varme side 18 og den kalde side 16 vil selvsagt bli uavhengig av driftsmiljøet i ovnen,hvor modulen 10.1 skal benyttes. Tykkelsen vil derfor vanligvis være minst omtrent 75 mm, og den kan variere mellom omtrent 75 mm og omtrent 150 mm eller mer.

For å få en passende varmebeskyttelse for forankringsrø-ret 26 og likevel sikre at det forblir nok keramisk fibermateriale mellom dette og den kalde siden 16 til å gi en effektiv ettergivende sammentrykning av materialet i matten 12,blir rø-ret 26 passende plassert,slik at det ligger omtrent 50 mm innenfor den kalde siden 16. Det skal imidlertid påpekes at denne avstand kan variere avhengig av driftsmiljøet i ovnen som modulen 10.i er utformet for, av den materialtype som matten 12 er fremstilt av, av varmeledningsevnen for og materialegen-skapene i de åklignende organer og i hvor stor utstrekning det er nødvendig å sammentrykke materialet i matten.

De åklignende organer 24.1 er i inngrep med forankrings-røret 26 og strekker seg fra dette i retningen mot den kalde side 16.Festearmen 30.1 strekker seg perpendikulært på forbindelsesarmen 28.1 og ligger hovedsakelig i sammen plan som den kalde side 16.

Festearmen 30.1 ligger imidlertid i et spor innenfor den kalde siden 16, slik at de åklignende organer skal kunne bøyes

ettergivende under trykkpåvirkningen under bruk.

Hvor langt inn sporet for festearmen 30.1 skal gå i matten 12 fra den kalde siden 16 vil være avhengig av de betrakt-ninger som er angitt foran, samt også av ettergivenheten til de åklignende organer 24.1 og utformingen av disse. I den på fig. 1 på tegningene viste utførelse kan festearmen 30.1 ligge mellom omtrent 12 mm og omtrent 25 mm innenfor den kalde siden 16 .

Festeorganene 14.1 omfatter videre en festeinnretning 34 som benyttes til å feste armen 30.1 til flaten 36 på en ovnsvegg eller ovnskledning 38, slik som vist på fig. 2.

Festeinnretningen 34 har form av en festebrakett med en bunnvegg 40, en flens 42 ved den ene siden av bunnveggen, og

.en gripeflens 44 ved den motstående side av bunnveggen 40 er

i inngrep med festearmen 30.1. Gripeflensen 44 kan være i gripende inngrep med armen 30.1 og kan være krympet, sveiset eller på annen måte forbundet med denne.

Bunnveggen 40 er utformet med en boring 46 som er beregnet på å oppta en sveisebolt eller -tapp for å feste festeinnretningen 34 til flaten 36.

Som det kan sees spesielt på fig. 2 på tegningene, omfatter modulen 10.1 et festeelement 48 som er forbundet med festeinnretningen 34 og tjener til å feste denne til flaten 36>

Festeelementet 48 omfatter en sveisebolt 50 med en gjenget stamme 52 som går gjennom boringen 46, og den har ved enden en bolttupp 54 med relativt mindre tverrsnitt.

Pressorganer i form av en mutter 56 er anordnet på den gjengede stamme 52.

Festeinnretningen 34 omfatter videre en lysbueskjerm 58 av keramisk materiale som er anbrakt på festeinnretningen 34. Lysbueskjermen 58 holdes på plass ved hjelp av en ringformet holdeskive (ikke vist) som har radialt utstikkende fingre for inngrep med spor (ikke vist) i bolttuppen 54.

Ved montering av modulen 10.1 på flaten 36 vil modulen i bruk være utstyrt med festeorganer 14.1, idet festeinnretningen 34 er montert på festearmen 30.1, og idet boltstammen 52 og mutteren 56 er anordnet på plass på festeinnretningen 34. Modulen 10.1 omfatter også en fjernbar føringshyIse 60 som er anbrakt over mutteren 56 og er i inngrep med denne. Hylsen 60 tjener som en føring, som leder under sveiseoperasjonen og som benyttes for muttertrekking.

Ved montering av modulen 10.1 på flaten 36 kan det benyttes et innvendig sveiseverktøy 62. Verktøyet er et elek-troverktøy 62 og har et løp som er utformet samsvarende med hylsen 60, slik at det fåes en fast kontakt mellom disse.

Når modulen 10.1 skal festes på flaten 36, vil den bli anbrakt mot flaten på det ønskede sted, hvoretter løpet på verktøyet innsettes i føringshylsen 60 i godt inngrep med denne.

Verktøyet 62 kan aktiveres i denne stilling, slik at en elektrisk strøm går gjennom hylsen 60, boltstammen 52, bolttuppen 54 og inn i kledningen 38. På grunn av det relativt lille tverrsnitt i bolttuppen 54 vil denne brenne bort, og derved starter lysbuen. Lysbuen vil være beskyttet av lysbueskjermen 58.

Boltstammen 52 vil fra først av ikke bli beveget mot flaten 36 fordi den holdes på plass av holdeflensen (ikke vist), slik som angitt foran.

Etterhvert som sveiseoperasjonen skrider frem vil den intense varme i lysbuen brenne bort de radielle fingre på holdeflensen, og derved kan boltstammen dykkes ned i det smeltede metall som dannes av lysbuen. På dette tidspunkt er sveisen fullført og boltstammen er montert fast på flaten 36.

Mutteren 56 kan nå trekkes til på boltstammen 52 ved ganske enkelt å dreie verktøyet 62 om aksen for verktøyløpet, fordi dette er i inngrep med hylsen 60, som igjen er i inngrep med mutteren 56. Mutteren 56 kan trekkes til på boltstammen 52 inntil den kommer til anlegg mot festeinnretningen 34 og forskyver denne mot eller i kontakt med flaten 36. Under denne forskyvning virker mutteren 56 som et trykkorgan som presser festearmen 30.1 ettergivende ut av matten 12 mot flaten 36. Denne ikke inntrykte stilling av festearmen 30.1 er vist med prikkede linjer på fig. 2, mens den er vist med hele linjer i den ettergivende inntrykte stilling.

Under den ettergivende forskyvning av armen 30.1 vil de åklignende organer 24.1 utøve et trekk i forankringsrøret 26. Da forankringsrøret 26 er et langstrakt stivt rør, vil det ut-øvede trekk bli fordelt over rørets 26 lengde. Røret 26 vil derfor utøve en ettergivende sammentrykking av fibrene mellom dette og flaten 36, slik at fibrene og derved også matten presses i et tilpassende anlegg mot flaten 36.

På grunn av den ettergivende forskyvning av armen 30.1 vil også den ettergivende sammentrykking av matten 12 til tilpasset anlegg mot flaten 36 bli opprettholdt over hele bruks-tiden for modulen 10.1.

Fordi festearmen er anordnet nært opp til den kalde siden 16 i modulen 10.1, holder isolasjonsmaterialet i matten 12 armen 30.1 og det tilstøtende parti på armen 28.1 på de åklignende organer 24.1 på en så lav temperatur at ettergivenheten opprettholdes under bruk.

Denne ettergivende pressing av matten 12 i tilpassende anlegg mot flaten 36 medfører den fordel at tendensen til at det skal dannes luftgap ved skilleflaten mellom den kalde siden 16 og flaten 36 vil bli redusert eller totalt eliminert. Fordi den ettergivende pressvirkning opprettholdes i de åklignende organer 34.1, vil den kalde siden 16 forbli, eller vil i hovedsaken forbli i ettergivende anlegg mot flaten 36, selv om flaten 36 blir krummet eller bøyd som en følge av temperaturvariasjoner.

Det antas derfor at eliminasjon eller en reduksjon av luftgap mellom den kalde siden 16 og flaten 36 vil redusere eller totalt eliminere enhver luftstrøm nedad langs flaten 36 gjennom dette gap under bruk. Det antas derfor at dette vil eliminere eller i vesentlig grad redusere varmetap og derved også virkningsgradtap som skyldes en slik gass-strøm.

Ved å redusere bevegelsen av luft langs skilleflaten mellom den kalde siden 16 og flaten 36, antas det videre at korrosjon vil bli unngått.

Modulen 10.1 medfører videre den fordel at festeorganene 14.1 i hovedsaken blir liggende inne i modulen, der bare festearmen 30.1 og festeinnretningen 34 blir liggende i området ved den kalde siden 16. Disse vil derfor være de eneste komponenter som under midlere ovnsbetingelser vil bli utsatt for korrosjon. De resterende delet av de åklignende organer 24.1 vil bli liggende i så stor avstand fra den kalde siden 16 at de vil ha så høy temperatur at vann ikke vil kunne dannes og at svovelsyre eller svovelholdig syre ikke kan dannes der.

Hvis det skulle oppstå korrosjon i denne lavtemperatur-sone ved dannelse av jernsulfater ved metallet i kledningen 38 og i de åklignende organer 24.1, vil dette gi en tendens til korrosjon ved den kalde siden 16 i matten 12. En slik korrosjon vil imidlertid ikke ha noen betydelig vedvarende skadeeffekt på driften eller virkningsgraden for modulen 10.1. De korroderte keramiske fibre vil forbli på plass og' vil gi hovedsakelig den samme isolasjonseffekt som de ikke korroderte fibre. Dette står i strak motsetning til de tidligere kjente moduler som benytter sementer eller adhesiver i denne skille-flatesone. I disse tidligere kjente moduler vil korrosjonen av fibrene i denne sonen føre til at fibrene blir atskilt fra adhesivet og vil derved føre til at isolasjonen løsner.

I motsetning til de tidligere kjente moduler vil korrosjon av modulen 10.1 ved skilleflaten ved den kalde siden 16 ikke ha noen betydelig innvirkning på isolasjonsegenskapene for modulen 10.1 eller på innfestingen av modulen 10.1 til flaten 3 6.

Dette skyldes hovedsakelig at forankringsrøret 26 ikke korroderes og at de åklignende organer 24.1 er fremstilt av et korrosjonsfast materiale. Det skal med hensyn til dette påpekes at de åklignende organer 24.1 i tillegg og om nødvendig kan være belagt med et korrosjonsfast materiale.

Modulen 10.1 medfører ytterligere den fordel at den har fire myke sideflater som ikke kommer i konflikt med underlagsplater, -blokker eller lignende.

Tilsvarende moduler 10.1 kan derfor festes til flaten 36, der sideflatene på disse sammentrykkes ettergivende til anlegg mot hverandre. Dette medfører den fordel at hvis kledningen 38 avbøyes eller krummes mot det indre i ovnen til en konveks form som en følge av temperaturvariasjoner, vil eventuelle gap som dannes mellom de tilstøtende moduler 10.1 ha en tendens til å bli ganske smale og ganske grunne.

Modulen 10.1 medfører videre den fordel at hvis den benyttes som foring i et tak på en ovn eller lignende, vil for-ankringsrøret 26 fordele punkttrekket over hele modulen 10.1-og derved redusere tendensen til at modulen skal sige ned fra takflaten under innvirkning av tyngdekraften. Dette vil igjen redusere tendensen til at betydelige gap skal dannes mellom de forskjellige moduler.

Det skal påpekes at på fig. 1 på tegningene strekker for-ankringsrøret 26 seg på tvers av fiberplanene 20, og derved har røret 26 en effektiv plassering i matten 12. Det skal videre påpekes at de åklignende organer ligger hovedsakelig parallelt med fiberplanene 20.

Festeorganene 14.1 kan derfor bringes på plass ved å tre omtrent halvparten av fiberstrimlene i modulen 10.1- .på røret 26 og plassere de åklignende organer der, idet forankrings-røret 26 innsettes i fibrene gjennom krokdelen 32 og at den resternde halvpart av fiberstrimlene derpå tres på forank-ringsrøret 26. Det skal påpekes at hull kan utformes eller bores gjennom fiberstrimlene 20 i matten 12 for opptak av røret 26.

Det skal nå vises til fig. 3 på tegningene, der henvisningstallet 10.3 generelt viser til en alternativ utførelse av modulen ifølge oppfinnelsen. Modulen 10.3 tilsvarer imidlertid hovedsakelig til modulen 10.1. Like deler er derfor betegnet med samme henvisningstall.

Modulen 10.1 foreligger i en form som kan betegnes som en halvmodul. Den er derfor rektangulær i grunnriss og er relativt smal. Den er først og fremst avpasset for bruk på steder som er for smale til å kunne oppta regulære moduler. Da modulen 10.1 er relativt smal, kan det benyttes bare ett forank-ringsrør med bare én forbindelsesarm 30.1 i de åklignende organer 24.1.

Den på fig. 3 viste modul 10.3 er en modul som har en mer . regulær størrelse og som i grunnriss kan være kvadratisk eller rektangulær. Da modulen 10.3 er fortrinnsvis bredere enn modulen 10.1, er festeorganene blitt trukket ut for å gi en bedre fordeling av det ettergivende trekk som påføres matten 12 i modulen 10.3 gjennom hele modulen.

Modulen 10.3 vil vanligvis ha en størrelse på omtrent 30 cm ganger 30 cm. Ved en foretrukken anvendelse av en slik modul vil den bli montert i et rom av en størrelse på omtrent 27,5 cm ganger 27,5 cm, og derved fåes det en spesiell effektiv ettergivende sammentrykning av modulen.

Festeorganene 14.3 omfatter to keramiske forankringsrør 26 som er anordnet parallelle og i en tverravstand fra hverandre. Rørene 26 strekker seg også på tvers av fiberplanene 20, slik at de er effefetivt og fast innleiret i matten 12.

Hvert av rørene 26 har en lengde på omtrent 27,5 cm eller 30 cm og en diameter på omtrent 12 mm. Hvert rør vil derfor dekke et areale pa nesten 36 cm 2i retningen mot den kalde siden 16 i matten 12. Selve matten dekker et areale på omtrent 900 cm 2 i retningen mot den kalde siden 16 i matten 12. Det er blitt funnet at for en modul der materialet i matten er et keramisk fibermateriale, er det tilstrekkelig at dette.forhold mellom det dekkende areale for forankringsrørene 26 og det dekkende areale for selve matten 12 i retningen mot den kalde siden 16, er omtrent 10% av mattematerialet. Med dette forhold mellom de dekkende arealer er det funnet ar rørene under bruk ikke vil forlenge hullene i matten som rørene 26 går gjennom. Flatekontakten mellom rørene 26 og materialet i matten 12 er med andre ord så stort at når modulen 10.3 monteres på en ovnsflate ved hjelp av festeorganene i form av festeinnretningen 34, vil modulen 10.3 holdes fast mot flaten uten at matten 12 forskyves bort fra flaten på grunn av at rørene 26 forskyves gjennom materialet i matten i forhold til den kalde siden 16.

Ved å benytte forankringselementer i form av forankrings-rør 26 vil overflatearealet for rørene økes uten å øke vekten på forankringselementene. Dette gir dermed den fordel at for-ankr ingsrørene 26 vil forbli innleiret i matten 12 for at modulen 10.3 skal være effektiv under bruk.

De åklignende organer 24.3 omfatter et par forbindelsesarmer 28.3. Hver forbindelsesarm 28.3 har ved den frie ende en krokdannelse 32 som hukes rundt et av rørene 26.

De motstående ender på forbindelsesarmene 28.3 er forbundet med hverandre ved hjelp av en festearm 30.3. På festearmen 30.3 er det anordnet en festeinnretning 34.

Festearmen 30.3 ligger i en uttagning omtrent 12 mm innad fra den kalde siden 16, og den er ettergivende bøybar eller deformerbar mot den kalde siden 16 når den festes til en ovns-veggf late, for derved.å gi et ettergivende trekk på forank-ringsrørene og derved trekker matten 12 i tilpassende anlegg mot nevnte flate.

På grunn av arrangementet av forankringsrørene 26 og de åklignende organer 24.3 vil festeinnretningen 34 bli liggende tett opp til den kalde siden 16 i modulen 10.3 i en sentral posisjon, idet den ligger i en avstand innad fra de fire sider i modulen 10.3.

Når derfor modulen 10.3 er festet til en ovnsflate ved hjelp av festeinnretningen 34, vil festekraften fra festeinnretningen 34 til denne flate bli fordelt temmelig jevnt gjennom de åklignende organer 24.3 og forankringensrørene 26 og gjennom matten 12. Denne jevne fordeling av festekraften vil derfor sikre -at modulen 10.3 vil bli holdt effektivt fast mot den flate som skal isoleres.

Det skal nå vises til fig. 4 til 7 på tegningene der henvisningstallet 10.4 generelt viser til en isolasjonsmodul for høytemperaturovner som tilsvarer i det vesentlige modulen 10.3. Tilsvarende deler blir derfor betegnet med samme henvisningstall.

På fig. 4 på tegningene er modulen 10.4 vist før den er festet til en flate på en ovnsmantel. Det er vist at festeinnretningen 34 har en føringshylse 60 som er anordnet for å føre et indre sveiseverktøy 62 i riktig stilling, slik som beskrevet med henvisning til fig. 2.

Festeorganene 14.4 i modulen 10.4 er vist detaljert på figi.. 5 og 6 på tegningene. Tilsvarende deler er blitt betegnet med samme henvisningstall som de som er vist på fig. 2. Holdeflensen 64 er imidlertid vist på plass på fig. 6. Denne holdeflens 64 samvirker langs sin ytre periferi med lysbueskjermen 58 for å skjerme lysbuen. Holdeflensen 64 har radialt innadstikkende fingre som er i friksjonsinngrep med bolttuppen 54. Når disse fingre smelter under sveiseoperasjonen vil de frigi stammen 52, slik at den resterende del av tuppen 54 kan sveises til flaten 36.

På fig. 7 på tegningene er det vist at modulen 10.4 er festet til flaten 36. Festeinnretningen 34 er forskjøvet til anlegg mot flaten 36 ved å trekke til trykkorganene i form av mutteren 56 på stammen 52. Dette har resultert i en ettergivende bøyning av festearmen 30.4 fra dens opprinnelige stilling som er vist med hele linjer på fig. 7 til dens endelige ettergivende bøyde stilling som er vist med prikkende linjer på fig. 7. Denne ettergivende bøyning eller deformasjon av festearmen 30.4 bevirker en ettergivende trekkpåkjenning på forankringsrøret 26. Dette trekk fordeles av de stive for-ankr ingsrørene 26 gjennom hele lengden av matten 12, slik at fibermaterialet i matten 12 presses til tilpassende anlegg mot flaten 36.

Med en passende ettergivende sammentrykning vil fibermaterialet i matten 12 bli presset i fast anlegg mot og vil forbli i fast anlegg mot flaten 36, uansett formen på den spesielle flate under bruk.

Det skal-nå vises til fig. 8, der henvisningstallet 10.5 generelt betegner enda en ytterligere alternativ utførelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen. Modulen 10.5 tilsvarer i det vesentlige modulen 10.4 med unntak av at forankringsrørene 26 er anordnet parallelle med hverandre, men i en spiss vinkel til et par motstående sider i matten 12.

Dette arrangement av rørene 26 medfører den fordel at to tilsvarende moduler 10.5 kan monteres ved siden av hverandre i et ettergivende anlegg mot hverandre uten at forankringsrørene 26 hindrer dette anlegg mellom nabomoduler 10.5. Dette vil oppnås på grunn av at de skråliggende rør 26 ikke vil bli liggende på linje.

Det skal nå vises til.fig. 9, der henvisningstallet 10.6 viser til enda en ytterligere alternativ utførelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen.

I modulen. 10.6 omfatter de åklignende organer 24.6 to tilsvarende åklignende elementer som er blitt motstandssveiset til hverandre, slik at det dannes en boring 46.6 beregnet på å oppta en bolttupp 54 og en gjenget stamme 52 på festeelementet 48.

Modulen 10.6 medfører den fordel at det ettergivende trekk som utøves av de åklignende organer 24.6 vil bli fordelt videre gjennom mattens 12 hovedplan av de fire forbindelsesarmer, slik at det ettergivende press på matten til tilpassende anlegg mot en flate som matten skal monteres på, for-bedres .

Det skal nå vises.til fig. 10 og 11 på tegningene, der henvisningstallet 24.7 generelt viser til en alternativ ut-førelse av de åklignende organer til de åklignende organer 24.1 som er vist på fig. 1.

De åklignende organer 24.7 er utformet ved å bøye en langstrakt høyfast metallstang til en L-form som danner for-

bindelsesarmer 28.7 og festearmer 30.7.

Forbindelsesarmene 28.7 har en krokdannelse som hukes over forankringsrøret 26, mens festearmene 30.7 danner en boring 46.7 som en skive kan plasseres over for å fordele be-lastningen som utøves av festebolten, tappen eller skruen, når disse benyttes til å presse festearmen 30.7 i ettergivende anlegg mot en ovnsveggflate eller mantelflate.

Det skal nå vises til fig. 12 på tegningene, der henvisningstallet 10.8 viser generelt til enda en ytterligere alternativ utførelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen.

Modulen 10.8 svarer generelt til modulen 10.4 med det unntak at modulen 10.8 har festeorganer som omfatter tre for-ankringsrør 26, tre forbindelsesarmer 28.8 og en enkelt festearm 30.8 som er forbundet med de tre forbindelsesarmer 28.8.

Ved å øke antallet av forankringsrør 26 og antallet av forbindelsesarmer 28.8 vil den ettergivende spenning som ut-øves på matten 12 kunne økes i ønsket grad for de forskjellige modulstørrelser og de forskjellige anvendelser ifølge oppfinnelsen .

På fig. 12 er matten 12 i modulen 10.8 blitt forsterket eller armert for å forbedre dens varighet.

Matten er forsterket ved å innleire, f.eks. ved innsprøy-ting av en egnet harpiks i sonene 75 mellom forankringsrørene 26 og den kalde side 16.

Harpiksen i sonene 75 herdes, slik at det dannes forsterkede soner 75 som kan motstå forlengelse av hullene som for-ankringsrørene går gjennom. Når således rørene 26 blir presset ettergivende mot ovnsveggflaten, vil rørene på en effektiv måte trykke isolasjonsmaterialet til anlegg mot denne flate. De forsterkede soner 75 bidrar derfor med fordelingen av trykk-kreftene fra rørene 26. Enhver egnet harpiks eller svak sement, slik som f.eks.kolloidalt silisiumoksyd kan benyttes i sonene 75.

Det er lett å se at trykk-kreftene på rørene 26 også kan fordeles ved hjelp av .andre midler, slik som f.eks. fremspring som stikker ut fra rørene, hvis dette er nødvendig.

For å lette håndteringen av moduler ifølge oppfinnelsen kan det på disse oppvikles et gasmateriale eller papir, eller de kan være pålimt strimler av papir, elastisk materiale eller lignende. Omviklings- eller pålimingsmaterialet er fortrinnsvis et materiale som vil brytes ned ved oppstarting for å fri-gjøre mattene 12, slik at fibrene i mattene kan ekspandere ettergivende.

Det skal nå vises til fig. 13 og 14 på tegningene, der henvisningstallet 62.1 generelt viser til enda en ytterligere alternativ utførelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen.

Modulen 62.1 tilsvarer generelt modulen 10.3 og modulen 10.4 på fig. 3 og 4. Ulik modulene 10.3 og 10.4 er imidlertid modulen 62.1 ikke en modul som er utformet for å presses eller sammentrykkes ettergivende mot en ovnsvegg.

Modulen 62.1 omfatter en matte 63.1 som er en deformerbar matte av et egnet isolasjonsmateriale. Modulen 62.1 har en kald side 65.1 og fire sidekanter 66.1.

Modulen 62.1 omfatter festeorganer for å feste matten 63.1 til en ovnsflate som skal isoleres. Festeorganene 67.1 omfatter en rekke forankringselementer 68.1 som er rørformet. Denne modul 62.1 har to forankringselementer 68.1 som ligger i en tverravstand fra hverandre og som ligger i en avstand fra både den kalde side 64.1 og den varme side 65.1. Mellom den kalde side og hvert forankringselement 68.1 er det således nok isolasjonsmateriale i matten 63.1 til at forankringselementet 68.1 vil holde matten 63.1 på plass når den er festet på en ovnsflate. Hvert forankringselement 68.1 har i tillegg nok isolasjonsmateriale i retning mot den varme side 65.1 til at forankringselementet 68.1 blir beskyttet mot varmen fra ovnen under drift av denne. Festeorganene 67.1 omfatter videre åklignende organer 69.1.

De åklignende organer omfatter en festearm 70.1 som ligger nært opp til den kalde side 64.1 og strekker seg i det vesentlige parallelt med denne. De åklignende organer 69.1 omfatter videre et par forbindelsesarmer 71.1. Forbindelsesarmene 71.1 danner en fortsettelse av materialet i festearmen 70.1 og er således i ett med denne.

Den frie ende på hver forbindelsesarm 71.1 er bøyd til en sirkulær form eller krokform som blir glidbart innskjøvet på forankringsrørene 68.1.

Festearmen 70.1 har ved sitt sentrum en festesone 73.1. Denne festesone 73.1 blir anbrakt nært opp til den kalde side 64.1, og den er plassert slik at den ligger i en avstand innad fra sidene 66.1 i modulen 62.1. På fig. 13 på tegningene er festesonen 73.1 i realiteten plassert sentralt mellom sidene 66.1 i modulen 62.1.

Når derfor festesonen 73.1 blir festet ved hjelp av en egnet festeinnretning til en ovnsflate, vil festekraften i festesonen bli fordelt via de åklignende organer 69.1 og via forankringselementene 68.1 over hele det effektive a_reale i mattenr63.1. Dette vil derfor sikre at modulen 62.1 lett kan festes effektivt på plass mot en ovnsvegg ved hjelp av en eneste festesone 73.1.

Ved å benytte en festeinnretning som er plassert på eller forbundet med festesonen 73.1 kan det skaffes atkomst gjennom sentrum av matten 63.1 til denne festeinnretning ved montering av matten 63.1 på en ovnsflate. Deretter vil materialet i matten 63.1 ikke bare beskytte festeorganene 67.1, men også festesonen 73.1 og festeinnretningen som benyttes sammen med denne, slik som foran beskrevet.

Dette medfører en vesentlig fordel ifølge oppfinnelsen

ved at det bare benyttes en eneste festesone som er plassert sentralt i modulen, idet festekraften da kan fordeles jevnt gjennom det deformerbare isolasjonsmateriale i matten 63.1.

Det er en ytterligere fordel med denne og på fig. 13

viste utførelse av oppfinnelsen,- nemlig at festeorganene 67.1

vil bli meget godt beskyttet av matten 63.1 mot varmen i ovnen^ idet den mest sårbare og utsatte del av denne, nemlig festesonen 73.1 og festearmen 70.1 blir effektivt beskyttet.

Ved å variere den avstand som festearmen 70.1 stikker utenfor den kalde siden i matten63.1 kan avstanden mellom den kalde siden og ovnsflaten som skal beskyttes, variere etter ønske.

Festeorganene 67.1 medfører den fordel at når de er plassert nært opp til den direkte varme fra ovnen under drift av denne, nemlig i sonen ved krokformene 72.1, vil det bli utøvet minst påkjenninger direkte på festeorganene 67.1. I den sone hvor det utøves større påkjenninger på festeorganene 67.1,

nemlig ved forbindelsen med forbindelsessonene 71.1 og festearmen 70.1, er avstanden fra den varme siden størst mulig, og derved holdes den lavest mulige temperatur i dette området.

Den største påkjenning i festeorganene 67.1 oppstår derfor i

det området hvor festeorganene er kaldest og er derfor minst utsatt for reduksjon i deformerbarhet.

På fig. 13 og 14 på tegningene utgjøres festesonen 73.1 av en festeplate 74.1 som er punktsveiset til festearmen 70.1. Festeplaten 74.1 har en boring 76.1 beregnet på å oppta en bolt, sveisebolt eller lignende for feste av festeplaten 74.1 til en ovnsflate, slik som beskrevet foran.

Det skal nå vises til fig. 15 og 16 på tegningene, der henvisningstallet 67.2 generelt viser til en alternativ ut-førelse av festeorganene for bruk i modulen 62.1 på fig. 13.

Festeorg.anene 67.2 tilsvarer i hovedsaken festeorganene 67.1, unntatt når det gjelder festesonen 73.2.

Festesonen 73.2 har i snitt form av en kanalformet bra-kett 74.2 som er anordnet på festearmen 70.2 ved punktsvei-sing. Festearmen 70.2 er i grunnriss en avflatet V-formet del, slik at boringen 76.2 i braketten 74.2 ligger på linje med krokdannelsen 72.2. Dette kan hjelpe til med å tilveiebringe en jevnere fordeling av festekraften som festesonen 73.2 er festet til ovnsveggen med.

Det skal nå vises til fig. 17 og 18 på tegningene, der henvisningstallet 67.3 omfatter festeorganer som i hovedsaken tilsvarer festeorganene 67.2 på fig. 15 og 16. Festeorganene 67.3 har istedenfor en hovedsakelig i V-form bøyd festearm 70.2 en festearm 70.3 med et halvsirkulært krummet sentral-parti, hvorpå festesonen 70.3 er anordnet. Det halvsirkulære krummede parti fører igjen til at boringen 76.3 i festesonen 73.3 kan være utformet på linje med krokdannelsene 12. i.

Det skal nå vises til fig. 19 og 20 på tegningene, der henvisningstallet 67.4 generelt viser til enda en ytterligere alternativ utførelse av festeorganer i samsvar med oppfinnelsen .

Festeorganene 67.4 har en festearm 70.4 som er tilformet av et par stenger. Stengene er anordnet parallelle og i en avstand fra hverandre som er bestemt av U-formede forbindelsesarmer 71.4 som er motstandssveiset til stengene i festearmen 70.4. De U-formede forbindelsesarmer danner således krokdannelsene 72.4 ved motstående ender av stengene.

De elementer som danner festearmen 70.4 er i den sentrale sone slik bøyd at de danner en festesone 73.4 beregnet på å oppta festeinnretningen eller festeelementet.

Det skal nå vises til fig. 21 på tegningene, der henvisningstallet 67.5 viser enda en ytterligere alternativ ut-førelse av festeorganene i samsvar med oppfinnelsen.

Festeorganene 67.5 tilsvarer i hovedsaken festeorganene 67.1 på fig. 13. Festeorganene 67.5 omfatter derfor åklignende organer 69.5 med en festearm 70.5, forbindelsesarmer 71.5 som strekker seg ut fra og i ett med festearmen 70.5, samt en festesone 73.5.

Ved forbindelsespunktet for hver f orbindelsesaifm 71.5 ved enden av festearmen 70.5 er de åklignende organer 69.5 som er fremstilt av en rustfri stålstang, blitt utflatet for å minske bøyemotstanden. Det blir derfor lettere å bøye forbindelsesarmen 71.5 mot og bort fra hverandre i et felles plan.

Denne spesielle utforming av de åklignende organer 69.5 er spesielt egnet for de utførelser ifølge oppfinnelsen der matten som de åklignende organer er anordnet i, er avpasset til å bli sammentrykt og presset ettergivende mot en ovnsflate som skal isoleres. De åklignende organer vil derfor vanligvis være plassert i en uttagning som ligger innenfor den kalde side i matten. Når festesonen derpå festes til en ovnsflate, vil den bli forskjøvet mot eller i kontakt med ovnsflaten, slik at det fås en ettergivende bøyning av festearmen 70.5 og dermed en ettergivende sammentrykking av materialet i matten. Under denne forskyvning av festearmen 70.5 kan krokdannelsen 72.5 bli forskjøvet mot hverandre, med mindre det kan oppstå en viss grad av bøyning ved forbindelsespunktene mellom forbindelsesarmene 71.5 og festearmen 70.5. Dette kan ha en uønsket virkning på matten, idet det kan fås en tendens til at den effektive bredde av matten reduseres marginalt. Ved at de avflatede soner lett kan bøyes vil en slik bevegelse av krokdannelsene 72.5 bli redusert.

Det skal nå vises til fig. 22 på tegningene, der henvisningstallet 69.6 generelt viser til en alternativ utførelse av åklignende organer i samsvar med oppfinnelsen. De åklignende organer 69.6 tjener samme formål som de åklignende organer 69.5. Forbindelsesarmene 71.6 i de åklignende organer 69.6 er hengselforbundet med festearmen ved hjelp av komplementært inngripende krokdannelser 77.6.

Det skal nå vises til fig. 23 på tegningene, der henvisningstallet 62.7 viser enda en ytterligere alternativ utførel-se av en modul i samsvar med oppfinnelsen. Denne modul 62.7 omfatter en matte 63.7 og festeorganer som består av åklignende organer 69.7, forankringselementer 68.7 og en festesone 73.7. Festesonen 73.7 ligger i en uttagning innenfor den kalde side i matten 63.7, slik at når den blir presset til ettergivende kontakt med en ovnsflate sem skal isoleres, vil festekraften bli fordelt gjennom hele matten 63.7 og slik at materialet i matten 63.7 sammentrykkes ettergivende .til fast anlegg mot ovnsflaten.

Matten 63.7 er en komposittmatte som har et første lag 78.7 og et andre lag 79.7. Det første lag 78.7 vil vanligvis være et bedre isolasjonsmateriale enn i det andre lag 79.7, og komposittmatten vil bli benyttet for å redusere omkostningene til isolasjonsmaterialet, der dette kan være mulig i et spesielt ovnsmiljø.

Ved fremstilling av en komposittmatte 63.7 kan det første lag 78.7 fortrinnsvis være fremstilt av keramisk fibermateriale med en fiberorientering perpendikulært på den kalde side. Det andre lag 79.7 kan ha samme fiberorientering eller kan være i form av et teppe der fiberplanene ligger hovedsakelig parallelt med den kalde side.

Når det benyttes et annet lag 79.7 med matteform, vil dette kunne gi en effektiv ettergivenhet mellom forankrings-røret 68.7 og den kalde side, slik at det derved fås et fast anlegg mellom komposittmatten 63.7 og ovnsflaten under drift. På grunn av kantorienteringen av fibrene i det første lag 78.7 vil heller ikke modulen 62.7 tape noe av innpasningseffekten i forhold til nabomoduler under bruk.

Komposittmatten 63.7 kan ha et første lag 78.7 av SAUDER keramiske fibre med en tetthet på omtrent 128 kg/m-^, mens det andre lag 79.7 kan være en steinullmatte med en tetthet på omtrent 128 kg/m^. Med denne utforming og med en komposittmatte med en tykkelse på 125 mm, vil modulen 62.7 være egnet for bruk i on ovn der temperaturen på den varme side vil være omtrent 771°C. Temperaturen ved skilleflaten mellom det første lag 78.7 og det andre lag 79.7 vil være omtrent 510°C, mens temperaturen ved den kalde side vil være omtrent 81°C.

Komposittmatten ifølge oppfinnelsen kan føre til betydelig besparelse i kostnadene når det kan benyttes et billigere isolasjonsmateriale henimot den kalde side. Det synes derfor som om denne mattetype finner spesiell anvendelse der det i spesielle tilfeller kreves lavere temperaturer på den kalde siden enn det som er vanlig i denne industrien.

Det skal nå vises til fig. 24 til 26 på tegningene, der henvisningstallet 62.8 viser til enda en ytterligere alternativ utførelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen. Denne modul består av en komposittmatte 63.8 og festeorganer 67.8 som er anordnet inne i komposittmatten.

Komposittmatten 63.8 består av et første lag 78.8. og et annet lag 79.8. I denne utførelse er det første lag fortrinnsvis en keramisk fibermatte med en tetthet på omtrent 96 kg/m^ og som er tilgjengelig under handelsbetegnelsen SAFFIL, mens det annet lag 79.8 fortrinnsvis er en keramisk fibermatte med en tetthet på 128 kg/m"^ som er tilgjengelig under handelsbetegnelsen SAUDER.

Det første lag 78.8. har fortrinnsvis en tykkelse på

114 mm, mens det annet lag 79.8 har en tykkelse på omtrent 152 mm. Med dette arrangement vil modulen 62.8 være egnet for bruk i en ovn som kan ha en temperatur ved den varme side på

1316°C. Dette vil gi en temperatur på omtrent 1093°C ved for-ankringsrørene 68.8, en temperatur på omtrent 945°C ved skilleflaten mellom det første lag 78.8 og det annet lag 79.8, og en temperatur på omtrent 93°C ved den kalde side.

På grunn av relativt høye temperaturer i området ved for-ankringsrørene 68.8 er såvel forankringsrørene 68.8 som festeorganene 67.8 fremstilt av et keramisk materiale med høyt alu-miniumoksyd innhold .

Festeorganene 67.8 omfatter en langstrakt bolt som strekker seg fra festearmen 70.8 til festesonen 73.8.

I den viste utførelse er festesonen anordnet ved den kalde side, slik at når modulen 62.8 festes til en ovnsflate vil ikke matten 63.8 bli utsatt for ettergivende sammentrykking. Hvis det skulle være behov for ettergivende sammentrykking, kan festesonen være anordnet i en uttagning innenfor den kalde side. Den vil da også omfatte en sideveis utstikkende festebrakett som er ettergivende bøybar, slik at festeorganene 67.8 har et ettergivende bøybart område som ligger lengst borte fra den kalde side, og derfor er minst utsatt for tap av bøybarhet under høyere temperaturbetingelser under drift.

Det skal nå vises til fig. 27 på tegningene, der henvisningstallet 62.9 viser til enda en ytterligere alternativ utførelse av en modul i samsvar med oppfinnelsen. Modulen 62.9 tilsvarer i hovedsaken den på fig. 3 viste modul 10.3.

Modulen 69.9 omfatter to par forankringsrør 68.9 og 80.9. Forankringsrørene 68.9 er forbundet med åklignende organer 67.9, mens forankringsrørene 80.9 er forbundet med tilsvarende åklignende organer 67.9. Hvert av de åklignende organer 67.9 har en festesone 73.9 som generelt er sentralt plassert i matten 63.9.

Ved at det i utførelsen på fig. 27 inngår en rekke sett forankringsrør og en rekke forankringsorganer, kan modulen 62.9 forankres fastere til en ovnsflate, og forankringskraften vil bli jevnere fordelt gjennom hele matten 63.9. Dette spesielle arrangement vil derfor finne anvendelse der det er nød-vendig med en sikrere innfesting og en sikrere understørrelse av matten 6 3.9.

Den på tegningene viste modul ifølge oppfinnelsen med-fører den fordel at modulen kan bygges opp på en enkel og effektiv måte av separat fremstilte komponenter som er lette å sette sammen. Når komponentene er satt sammen, danner de en modul som har bæreorganer og festeorganer som er komplette inne i matten for å feste modulen til en flate. Modulen kan monteres ved at det skaffes adkomst til festesonen i festeorganene gjennom materialet i matten.

Modulen medfører den ytterligere fordel at plasseringen av festeorganene kan varieres for å tilveiebringe den ønskede fordeling av festekraften gjennom matten i modulen. Plasseringen av festeorganene kan i tillegg varieres for å kunne foreta en enkel montering på en ovnsflate eller for å kunne foreta en ettergivende sammentrykking mot en ovnsflate. Festeorganene kan derfor være slik plassert at festesonen ligger i en uttagning innenfor den kalde side og må derfor forskyves ettergivende cc komprimere fibrene i modulen når den festes til en ovnsflate. Graden av kompresjon eller sammentrykking kan justeres ved å justere den avstand som festesonen ligger innenfor der kalde side.

Ved at det benyttes et par forankringselementer i en tverravstand fra hverandre og at det benyttes hovedsakelig U-formede eller kanalformede festeorganer, kan festekraften fordeles tilstrekkelig jevnt gjennom hele matten i modulen til enten å holde den effektivt på plass, eller effektivt i ettergivende anlegg mot en ovnsflate under bruk og under den nor-malt effektive levetid for modulen.

Den spesielle utforming av de åklignende organer medfører den fordel at forankringselementene vil bli trukket mot den kalde side i plan som ligger hovedsakelig i rette vinkler på den kalde side med en svak tendens til at forankringsrørene vil bli forskjøvet sideveis inne i modulen. Ved at • festeorganene eller en festesone plasseres sentralt i modulen, kan modulen også monteres sikkert ved et enkelt festepunkt som hele tiden vil være skjermet mot ovnsvarmen. Dette enkle festepunkt er tilstrekkelig til å feste en midlere modul og gjør at modulen blir billig å fremstille og billig å installere. Ved at festeorganene eller festsonen er sentralt plassert, kan festekraften fordeles jevnt via de åklignende organer, via forankringselementet og derved også via materialet i matten.

Claims (31)

1. Isolasjonselement (10.1) for isolering av ovnsvegger (36) , hvilket element omfatter: a) en isolasjonsmatte (12) av elastisk ettergivende isolasjonsmateriale med en kald side (16) som skal plasseres mot ovnsveggen (36) , og en motstående varm side (18) , og b) festeorganer (14,1) for fastgjøring av matten (12) til en slik ovnsvegg (36), c) og ved at festeorganene (14,1) omfatter forankringsorganer (22) som er anordnet i matten (12) i avstand både fra den kalde siden (16) og fra den varme siden (18) for innstilling av festeorganene (14,1) i forhold til matten (12), samt forbindelsesorganer for fastgjøring på en ovnsflate for fastgjøring av isolasjonselementet på ovnsflaten, karakterisert ved at i) forbindelsesorganene (24,1) er forbundet med forankringsorganene (22) slik at de er forskyvbare i forhold til disse, ii) ved at forbindelsesorganene (24,1) er forsenket innover i forhold til den kalde siden (16) for festeorganene (14.1) for komprimering av den kalde siden (16) av matten (12) mot en slik ovnsvegg (36) når kraft påføres forbindelsesorganene (24,1) for å trykke disse mot en slik ovnsvegg (36) for fastgjøring på denne, og iii) at forankringsorganene (22) omfatter i det minste ett forankringsrør (26) som er posisjonert for å strekke seg gjennom matten (12) for fordeling av kraft som påføres forbindelsesorganene (24,1) gjennom matten (12) for komprimering av den kalde siden (16) av matten inn til fast kontakt med ovnsveggen (36) under bruk.

2. Isolasjonselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at forankringsanordningen (22) omfatter flere langstrakte forankringsdeler (26).

3. Isolasjonselement som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at isolasjonsmaterialet er et fiberaktig materiale hvilket omfatter fiberplan (20) som er anordnet for å løpe vinkelrett i forhold til isolasjonselemen tets (10.1) varme side (18) slik at retningen av fibermaterialets fibre i fiberplanet (20) er tilfeldig.

4. Isolasjonselement som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at festeorganene (14.1) er elastisk deformerbare for spenning av matten (12) eller for å tvinge denne i kontakt med flaten (36) som skal isoleres når festeorganet (14.1) er festet til flaten (36).

5. Isolasjonselement som angitt i krav 2, karakterisert ved at bæreorganene (24.1) oppviser i det minste en tilslutningsarm (28.1) som er forbundet med forankringsanordningen (22) og løper i retning mot den kalde siden (16), og som oppviser en festearm (30.1) for festing til flaten (36) som skal isoleres.

6. Isolasjonselement som angitt i krav 5, karakterisert ved at bæreren (24.1) er elastisk deformerbar ved hjelp av en festearm (30.1) hvorav en del er elastisk fleksibel og kan bøyes elastisk i retning mot flaten (36) som skal isoleres for å festes til flaten (36) og for herved elastisk å bøye matten (12) mot flaten (36).

7. Isolasjonselement som angitt i krav 6, karakterisert ved at festearmen (30.1) forløper på tvers i forhold til tilslutningsarmen (28.1), og ved at festearmen (30.1) er anordnet nær den kalde siden (16) for at mattens (12) materiale skal beskytte den elastisk flexible delen fra å miste sin elastisitet når den anvendes i de temperaturforhold på hvilke isoleringen (10.1) er beregnet.

8. Isolasjonselement som angitt i krav 5, karakterisert ved at bæreren (24,1) oppviser to tilslutningsarmer (28,3) som er sammenkoplet ved hjelp av en festearm (30,3) for å fremskaffe en kanalform for bæreren (24,4), og at hver tilslutningsarms (28,3) frie endedel er koplet til en av forankringsdelene (26).

9. Isolasjonselement som angitt i krav 8, karakterisert ved at forankringsanordningen (22) omfatter et antall langstrakte forankringsrør (26) som er anordnet i matten (12) atskilt fra hverandre i sideretningen, og at til hvert rør er koplet en tilslutningsarm (28,3).

10. Isolasjonselement som angitt i krav 2, karakterisert ved at tilslutningsarmen (28,1) omfatter en festeanordning (34) som skal festes til flaten (36) som skal isoleres, for fastgjøring av tilslutningsarmen (28,1) til flaten (36) , hvilken festeanordning (34) avgrenser en festesone (73.1) som ligger hovedsakelig i midten i forhold til den kalde sidens (16) periferi.

11. Isolajonselement som angitt i krav 10, karakterisert ved at tilslutningsarmen (28,1) oppviser en bærer (24,4) med to tilslutningsarmer (28,3) sammenkoplet ved hjelp av festearmer (30,3) slik at bæreren (24,4) oppviser hovedsakelig formen av en kanaldel, hvor tilslutningsarmenes (28,3) frie ender er koplet til forankringsdelene (26), og festeanordningen (34) er fastgjort til festearmene (30 ,3).

12. Isolasjonselement som angitt i krav 11, karakterisert ved at festeanordningen (34) oppviser et festeelement (48) hvilket utgjøres av en sveisebolt (50) som festes til flaten (36) ved hjelp av intern sveising og oppviser en gjenget stamme (52) og et bøyeorgan dannet av en mutter (56) hvilket bøyeorgan bøyer festeorganet (14.1) i retning mot flaten (36).

13. Isolasjonselement som angitt i krav 12, karakterisert ved at festeanordningen (34) er forsynt med en med tilslutningsarmen (28.1) forbundet festestøtte som oppviser en boring (76.1) gjennom hvilken sveiseboltens (50) lett smeltbare del (54) forløper, idet en i festestøtten anordnet lysbueskjerm (58) omgir den lett smeltbare delen (54).

14. Isolasjonselement som angitt i krav 11, karakterisert ved at det oppviser et i festeanordningen (34) beliggende festeelement (48) som festes til flaten (36) som skal isoleres og som er forsynt med et bøyeorgan (56) for å tvinge festeelementet (48) og således også festeorganet (14.1) mot flaten (36) slik at matten (12) tvinges eller presses til fast inngrep med flaten (36).

15. Isolasjonselement som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at festeorganet (14,1) er lagt inn i matten (12) og forankringsanordningen (22) forløper på tvers i forhold til fiberplanene (20).

16. Isolasjonselement som angitt i krav 8, karakterisert ved at bæreren (69,5) er utjevnet på festesonen mellom hver tilslutningsarm (71.5) og festearm (70.5) for å minske bøyningsmotstanden på området, slik at tilslutningsarmene (71.5) er bøybare mot hverandre og også fra hverandre.

17. Isolasjonselement som angitt i krav 2, karakterisert ved at de langstrakte forankringsdelene (26) strekker seg gjennom matten (12) og fordeler den på tilslutningsarmen (28.1) rettede kraften gjennom matten (12) slik at mattens kalde side (16) presses elastisk og hovedsakelig helt tilpassende til inngrep med ovnsflaten (36) under fastgjø-ringen.

18. Isolasjonselement som angitt i krav 8, karakterisert ved at tilslutningsarmene (28.3) danner en uavbrutt forlengelse av festearmenes (30.3) materiale i festearmenes motsatte ender.

19. Isolasjonselement som angitt i et av kravene 1-18, karakterisert ved at forankringsanordningen (22) omfatter to langstrakte, rørformete forankringsdeler (26) hvis projiserende ytterflate i retning mot den kalde flaten (16) omfatter ca. 10 prosent av modulens projiserte ytterareal.

20. Isolasjonselement som angitt i et av kravene 1-19, karakterisert ved at matten (12) er en kombina-sjonsmatte (63.8) som oppviser flere av ulikt isolasjonsmateriale bestående sjikt.

21. Isolasjonselement som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at tilslutningsarmen (28.1) oppviser en festesone (73.1) som anvendes når tilslutningsarmen (28.1) festes til ovnsflaten (36) som skal isoleres, idet festesonen (73.1) er fjernet i forhold til mattens (12) kalde side (16), men den ligger dog nærmere den kalde siden (16) enn forankringsanordningen (22).

22. Isolasjonselement for å isolere en ovnsflate (36), hvilken isolering (10,1) omfatter en kald side (16) som skal plasseres mot ovnsflaten (36) under bruk, en motsatt varm side (18) og flere sider, og hvilken isolering (10,1) omfatter en deformerbar matte (12) av et fibrøst isolasjonsmateriale og et festeorgan (14,1) ved hjelp av hvilket matten (12) festes til overflaten (36) hvorved det fibrøse isolasjonsmaterialet oppviser fiberplan (20) som forløper på tvers mot planet for den varme siden (18), idet fibrene i det fibrøse materialet forløper i tilfeldige retninger innen fiberplanene (20); og festeorganet (14,1) omfatter et antall langstrakte forankringsdeler (26) som ligger i matten (12) på tvers i forhold til fiberplanene (20) i avstand både fra den kalde (16) og den varme (18) siden, karakterisert ved at festeorganet videre omfatter en bærer (24,1) som oppviser en festearm (30,3) og et antall tilslutningsarmer (28,3) som går ut fra festearmen (30,3) hvorved hver tilslutningsarms (28,3) frie ende er forbundet med en av forankringsdelene (26) og at festearmene (30,3) avgrenser en festsone (73,1) som ligger nær den kalde siden (16) og innad atskilt fra isolasjonselementets (10,1) sider og som anvendes for fastgjøring av isolasjonselementet (10,1) til ovnsflaten (36).

23. Isolasjonselement som angitt i krav 21, karakterisert ved at det omfatter en festeanordning (34) som er forbundet med en festearm (30,3) og som avgrenser en festesone (73.1).

24. Isolasjonselement som angitt i krav 22, karakterisert ved at det omfatter et festeelement (48) som er anbrakt i festeanordningen (34) og som festes til flaten (36) slik at festeanordningen (34) og således også isolasjonselementet (10.1) fastgjøres til ovnsflaten (36).

25. Isolasjonselement som angitt i krav 23, karakterisert ved at festeelementet (48") omfatter en sveisebolt (50) som festes til flaten (36) ved intern sveising, og hvilken sveisebolt omfatter en gjenget stamme (52) og en mutter (56) ved hjelp av hvilken festeorganet (14.1) bøyes mot flaten (36).

26. Isolasjonselement som angitt i krav 21 eller 24, karakterisert ved at festeanordningen (34) omfatter en med tilslutningsarmen (28.1) forbundet festestøtte som oppviser en boring (76.1) gjennom hvilken sveiseboltens smeltbare del (54) strekker seg, idet festestøtten er forsynt med en lysbueskjerm som omgir den smeltbare delen (54).

27. Isolasjonselement som angitt i krav 25, karakterisert ved at tilslutningsarmene (28,3) danner en uavbrutt forlengelse av festearmens (30.3) materiale i festearmens (30.3) motsatte ender.

28. Isolasjonselement som angitt i krav 25, karakterisert ved at forankringsanordningen (22) omfatter to langstrakte, rørformete forankringsdeler (26) hvis projiserte ytterflate i retning mot den kalde siden (16) er ca. 10% av modulens projiserte ytterflate.

29. Fremgangsmåte for å isolere en ovnsflate (36), hvilken fremgangsmåte omfatter fastgjøring av en isolasjonsmatte (12) av et elastisk, deformerbart isoleringsmateriale på ovnsflaten (36), hvilken matte (12) oppviser en kald side (16) som skal plasseres mot ovnsflaten (36) og en motsatt varm side (18), hvor fastgjøringen utføres ved hjelp av et festeorgan (14.1) som er avsondret såvel fra den kalde siden (16) som den varme siden (18), karakterisert ved at festeorganet (14.1) utsettes for en kraft for å forskyve dette mot ovnsflaten (36) og for å tvinge mattens (12) kalde side (16) til inngrep med ovnsflaten (36), idet festeorganet (14.1) innbefatter en forankringsanordning (22) som strekker seg gjennom matten (12) for å fordele den rettede kraften gjennom matten for å presse mattens kalde side (16) elastisk mot ovnsflaten (36).

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 28, karakterisert ved at mattens (12) kalde side (16) spennes i passende inngrep med ovnsflaten (36).

31. Fremgangsmåte som angitt i krav 28 eller 29, karakterisert ved at festeorganet (14.1) forskyves elastisk mot ovnsflaten (36) for å spenne mattens kalde side (16) til elastisk inngrep med ovnsflaten (36) for å fjerne slissene mellom den kalde siden (16) og ovnsflaten (36).