NO130704B - - Google Patents

Description

Utforingselement av ildfast materiale for en ovns inner-flate og en fremgangsmåte ved fremstilling av'elementet.

Denne oppfinnelse angår et utforingselement av ildfast materiale for en ovns innerflater samt en fremgangsmåte ved fremstilling av et sådant element.

Problemer i forbindelse méd isolering av det indre av

en høytemperaturovn eller av en sådan ovns vegger og tak er vel-kjent. Man har tidligere isolert innerrommet i høytemperaturovner med forskjellige typer av murstein som kunne motstå høye temperaturer. Når en steinforing er utslitt, er det imidlertid et van-skelig og tidskrevende arbeide å erstatte de gamle steiner med nye. På den annen side har man forsøkt å isolere det indre av en ovn således at den hete flate av isolasjonen omfatter eller består av keramisk fibermateriale. Keramisk fibermateriale kan vanligvis

fåes i form av keramiske fibertepper eller baner som vanligvis fremstilles på lignende måte som konvensjonelle papirbaner. Fibrene som utgjør banen (som tilfellet også er med fibre i papir), er orientert i plan som er i det vesentlige parallelle med fremstillingsretningen eller banens eller arkets lengderet-ning. Når lengder med keramiske fiberbaner ifølge tidligere forslag plasseres inntil en ovnsvegg eller på et mellomliggende isoleringselement som igjen vil være festet til ovnsveggen, ligger fibrene i plan som stort sett er parallelle med ovnsveggen. Man må også gå ut fra at de fleste av disse fibre vil ligge i en retning' som stort sett faller sammen med fremstillingsretningen 'av se.lve banen, selv om et betydelig antall fibre er mer eller mindre tilfeldig orientert i disse plan. Når fibrene først er anordnet i plan som er parallelle med ovnens vegg, vil de dog ha en tendens til å forårsake sprekker i fiberbanematerialet og sprekkene skyldes da varmekrymping.

Ved visse isolasjonstyper har man erkjent at høye temperaturer av og til innebærer smelting, oksydering og andre typer av destruksjon av isoleringsmediet. Hva keramisk fiberisolasjon angår, forårsaker høye temperaturer vanligvis sprekker, delaminering (det øverste lag skaller .av) og avglassing, og det antas at disse fenomener står i forbindelse med hverandre. Ved lavere temperaturer som ligger i det foretrukne område, nemlig ca. 850 til 1550° C, vil avglassingen skje forholdsvis langsomt, mens den ved høyere temperaturer vil skje ganske raskt og hurtig etterfølges av sprekking og/eller delaminering.

Man har tidligere beskrevet reorientering av fiberiso-lasjonen, men bare i forbindelse med lavtemperaturisolering. I US patent 2 949 593 og også i 3 012 923 er det beskrevet at man kan klippe strimler av fibermaterialbaner og anordne strimlene ved siden av hverandre slik at fibrenes endepartier blir avdekket, hvoretter strimlene presses sammen og i denne tilstand påføres et klebende støtteskikt av papir eller duk mot -den ene sidekant av den således dannede komprimerte blokk, hvoretter sammenpressin-gen oppheves med den følge at blokken vil søke å krumme seg rundt klebeskiktet eller klebearket for å danne et hensiktsmessig isolerende legeme for et rør e.l. Den således fremstilte isolasjon er imidlertid nødvendigvis en lavtemperatur-isolasjon, fordi røret er i direkte berøring med det varme-eller kjølemedium som det fører. Isoleringen benyttes på ytterflaten av legemet eller røret som skal isoleres. Hele hensikten med 'anordningen av strimlene endevis eller imed avdekking av fibrenes ende er å tillate sammenpressing av strimlene slik at man kan dra fordel av den forholdsvis store utvidbarhet langs den ikke festede kant av blokken etter at dennes ene sidekant er forankret ved hjelp av støtte-strimlene.

Det særegne ved utforingselementet ifølge oppfinnelsen fremgår av kravene 1 - 6, og det særegne ved fremgangsmåten ved fremstilling av dette element fremgår av kravene 7 og 8. Fordelene ved elementet og fremgangsmåten vil fremgå av det følgende.

I denne beskrivelse menes med "vegg" både en ovns side-vegger og tak som kan være faste eller demonterbare, arealet som omgir ådkomståpninger eller andre flater som finnes på innersiden av et høytempératurkammer hvor isolering er nødven-dig eller ønskelig. Uttrykket-"ovn" skal dekke en hvilken som helst ovn med høytemperaturkammer, dvs. heteovner, brennovner, tunnelovner og "høytemperaturisolering" betyr at den skal kunne brukes ved temperaturer over 850° C.

Den keramiske fibermatte fremstilles fortrinnsvis

av strimler som er skåret på tvers fra en lengde av en keramisk fibermatte av den type som fabfikeres industrielt. Strimlene klippes fra fibermatten i bredder som svarer til

den lineære avstand fra den isolerende fibermattes kalde flate til dennes hete flate. Strimlene kam klippes fra fiberbanen, anbringes på høykant og legges lengdevis ved siden av hverandre, idet det benyttes et tilstrekkelig antall strimler for dannelse av en matte med den ønskede

bredde. Tykkelsen av fiberbanen hvorav strimlene klippes, vil selvfølgelig bestemme strimlenes antall som er nødvendig for fremstilling av matten. Strimlene kan festet til hverandre ved hjelp av tråder eller med keramisk sement eller mørtel som fortrinnsvis benyttes i det kalde område av matten. Matten kan anbringes på ovnsveggen eller på et mellomliggende element ved hjelp av boltsveisemetoden eller under anvendelse av keramisk sement, mørtel e.l.

Som nevnt har oppfinnelsen særlig sin anvendelse for ter-misk isolering av ovnsvegger i høytemperaturovner. Høytemperatur-området ligger fortrinnsvis mellom omtrent 850 og 1550°C. De keramiske fiberstrimler, som det her er tale om, klippes fra en keramisk fiberbane som fremstilles industrielt. Slike baner eller tepper er kjent under varemerker som "Kaowool"(Babcock & Wilcox), "Fibre-Frax" (Carborundum CO.), "Lo-Con" (Carborundum Co.) og "Cero-Felt" (Johns Manville Corp.). De fleste av disse keramiske fiberbaner har en oppgitt maksimal operasjonstemperatur på omtrent 1280°C. Den endevise anordning av fibrene ifølge oppfinnelsen sik-rer ikke bare en forbedret isolasjon som kan brukes helt opp til de oppgitte maksimale driftstemperaturer, men som tillater å gå opp helt til ca. 1550°C, fordi avglassingen og dennes skadelige følger er stort sett eliminert.

Ved endevis anordning av fibrene og avdekning av endekan-ten, hvor fibrene er orientert i plan i det vesentlige perpendikulært på ovnens vegg, er avglassingen nødvendivis ikke unngått, men dennes uønskelige sidevirkninger er redusert til et minimum eller

eliminert helt fordi avglassingen bare finner sted ved fiberendene og ikke langs hele lengden, slik at sprekking og delaminering unngås selv om man kommer opp i temperatur henimot 1550°C, som er den anbefalte maksimale temperatur oppgitt av fremstillere av de omtalte fiberbaner eller fibertepper.

Ved hjelp av denne oppfinnelse har man også tilveiebragt en isolasjon som vil holde yttersiden (den kalde side) av en ovn innenfor et akseptabelt temperaturområde. Man har erkjent at den minimale yttertemperatur vil være avhengig av et antall forskjellige faktorer som omfatter, men ikke er begrenset til typen, tykkelsen og styrken av ovnens yttervegg og temperaturen på yttersiden av ovnen. Ved bruken av utførelsen ifølge oppfinnelsen vil man komme opp i yttersidetemperaturer som varierer mellom ca. 90 C og 180°C, hvilket ansees å være et akseptabelt driftsområde når temperaturen i stille luft er målt til å være omtrent 28°C.

En annen fordel som skriver seg fra bruken av fibertepper eller strimler derav med endevis anordning av fibrene, er at den fremstilte matte har en viss spenstighet i en retning parallell med den isolerte flate. Når metalliske festeelementer benyttes for å feste matten eller den sammensatte blokk til ovnens inner-vegg, hvor festeelementet "begraves" eller innleires i det isolerende element, vil materialets naturlige spenstighet allikevel sø-ke å holde festeelementenes endepartier fullstendig tildekket. Dette vil være tilfelle selv om man innsetter et verktøy i eller gjennom fibermaterialet for å gripe det metalliske festeelement for dreining eller sveising. Etter at verktøyet er fjernet, vil spenstigheten i fibermaterialet bevirke at materialet igjen vil tildekke festeelementets ytre ende.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksem-pler under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et skjematisk grunnriss av en isolasjonsmatte fremstilt av strimler av en keramisk fiberbane eller et fiberteppe. Fig. 2 er et skjematisk sideriss av et parti av den keramiske fibermatte ifølge fig. 1, oq fig. 3 er et enderiss av fibermatten ifølge fig. 1. Fig. 4 er et grunnriss av en annen utførelse av en keramisk fibermatte utført ifølge oppfinnelsen, fig. 5 er et sideriss av matten ifølge fig. 4, hvor noen av de indre forbindelses-elementer er antydet med strekede linjer og hvor forbindelsen mellom isoleringen og ovnens vegg også er vist. Fig. 6 er et enderiss av matten ifølge fig. 5, mens fig. 7 lianer fig. 6 og illustrerer en fremgangsmåte med boltesveising for fastgjøring av isolasjonen på ovnsveggen. Fig. 8 viser en detalj tildels i tverrsnitt med en feste-bolt, mutter og de tilstøtende partier av konstruksjonen. Fig. 9 viser den nedre del av fig. 8 og spesielt plasseringen av de forskjellige deler etter sveiseoperasjonen. Fig. 10 viser i større målestokk holderingen som også er vist på fig. 8. Fig. 11 viser en <p>arkettaktig anordning av isoleringselementer på en ovnsvegg, mens fig. 12 viser hvordan isoleringselementene er anbragt på en ovnsvegg med mellomrom som er fylt med adskilte isoleringselementer. Fig. 13 viser en utførelse av en separat isoleringsdel som skal innsettes mellom to isolerende elementer, fig. 14 viser en annen

utførelse av et slikt element og fig. 15 viser enda en utførelse av et separat isoleringselement som skal anbringes mellom tilstø-tende isolerende elementer.

Fig. 1 viser ytterflaten (den hete side) av en isolerings-matte 20 sammensatt av et antall strimler 22 som er skåret ut på tvers fra en keramisk fiberbane eller et fiberteppe. Disse keramiske fibertepper har vanligvis en bredde på noen meter og en tykkelse som kan variere fra omtrent 1/5 mm til ca. 3,5 cm og som kan ha en hvilken som helst lengde. Slike tepper eller baner er vanligvis rullet sammen i lengderetningen og rullediameteren er avhengig av lengden. Når strimlene 22 klippes fra fiberbanen, skjer dette i tykkelsesretningen, dvs. perpendikulært på bredden og lengden, slik at den nederste strimmel 22, som er vist på fig. 1, har en dimensjon T som svarer til tykkelsen av fiberbanen, fra hvilken strimlene 22 er skåret ut.

Etter at strimlene 22 er skåret fra fiberbanen, anbringes de på høykant inntil hverandre til en matte med forutsatt bredde er dannet, som det fremgår av fig. 1. Strimmelantallet vil være avhengig av fiberbanens tykkelse T. Hvis det skjæres strimler av en bane med en tykkelse som er to ganger T, vil strimmelantallet være halvparten av det som er antydet på fig. 1. Hvis det var mulig å fremstille en fiberbane med en tykkelse som er lik bredden av den isolerende matte, ville det være tilstrekkelig med en eneste strimmel for en isoleringsblokk.

Strimlene 22 kan holdes sammen ved hjelp av hvilke som helst passende innretninger. Ved utførelsen som er vist r>å fig. 1 til 3, holdes strimlene 22 sammen ved hjelp av et antall tråder 24 av rustfritt stål som forløper på tvers av strimlene omtrent 13 mm fra og parallelt med mattens kalde side 26. Trådendene er bøyd i rette vinkler for å holde trådene på plass. Forskjellige metoder og innretninger kan brukes i forbindelse med disse tråder 24 for å feste matten 20 til en plate eller blokk av underlagsiso-lasjon 28 (se fig. 5 og 6). Det kan f.eks. brukes et antall hår-nållignende innretninger 30 som anbringes over trådene 24 i forskjellige stillinger langs trådenes lengde, slik at disse stikker ned under mattens 20 kalde flate 26. Disse pinner 30 kan drives inn i underlagsisolasjonsblokken 28 og fortrinnsvis vil de være av selvklemmende type, slik at de fastklemmes automatisk når de tvin-ges mot en hard flate, hvilket skal forklares nærmere nedenfor.

Selv om matten som er vist på fig. 1 og 2 (og det isolerende element som består av denne) slik den er vist har en bredde på omtrent 30 cm og en lengde som kan være en meter eller mer, er den foretrukne utforming slik den fremgår av fig. 4 til 7. Isole-ringselementet som er vist på disse figurer har en størrelse på omtrent 31 cm ganger 31 cm og er utlagt for en temperatur oå omtrent 1280°C. Den virkelige størrelse vil være ca. 6 mm mer i begge retninger, idet de 6 mm ekstra skal sikre en fullstendig utfyl-ling i ferdig isolasjon, mens det tildekkede område for hvert element vil være som nevnt omtrent 3_lcm x 31 cm. Mellomligaende strimler 22' og ytterstrimler 34 (som skal beskrives nærmere nedenfor) klippes til sine respektive størrelser fra en fibermatte med omtrent 2,5 cm tykkelse. Isoleringsblokken 28 er av mineralsk iso-lasjonsmateriale, som i dette tilfelle er skåret til ca. 5 cm tykkelse, 25 cm bredde og 25 cm lengde. Da ytterstrimlene 34 ligger over blokkens 28 langsgående sidekanter, vil disse strimler være 5 cm lenger (i vertikalretningen ifølge fig. 7) enn de mellomliggende strimler 22'. Blokken 28 kan være forsynt med et hull 36

på midten for innføring av en bolt (beskrives nedenfor).

Delene 34 og 22' legges nå ved siden av hverandre for å danne den hete flate og festes til hverandre ved hjelp av ståltrå-der 24 av rustfritt stål som bøyes 90° ved endene slik at disse holdes på plass. Som vist Då fig. 4 og 5 er to slike tråder anordnet for de på disse figurer viste isolerende elementer, men et yt-terligere antall tråder kan brukes om ønskelig.

Det neste trinn ved sammensetningen av de isolerende elementer omfatter anbringelsen av boltene. Hver bolt har en sentral stamme 38 med gjenger og mutter 4 0 ved den øvre ende. Under mutte-ren 40 finnes en skive 42. Skiven hviler mot blokkens 28 toppfla-te når blokken er montert. Boltstammens 38 nedre ende har en spiss 44 med mindre tverrsnitt enn resten. Ved den nedre ende finnes

også en holdering 46 som sitter i et spor 48 samt en keramisk skjerm-ring 50 som er festet til ringen 4 6 ved hjelp av sement eller på annen måte. Hensikten med bruken av denne anordning skal beskrives nærmere nedenfor.

Etter at bolten med de tilhørende elementer er anbragt i hullet 36, som forklart, anbringes monteringen med delene 22', 34

og 24 over blokken 28 med sidestrimlenes 34 nedre partier liggende på de to langsgående sidekanter av blokken 28. Fire festeelementer 30 av hårnåltypen av rustfritt stål (to for hver tråd 24) innsettes i sømmene mellom strimlene 22' til inngrep med trådene 24. Disse fester 30 drives gjennom og fastklemmes mot blokkens 28 bakside. Ved å anordne en hard flate, fortrinnsvis av stål, under blokken 28 oppnås at festeelementenes 30 nedre ender vil bøyes eller klem-mes mot hverandre som vist på fig. 5. Når verktøyet (ikke vist) for innsetning av festene 30 er fjernet fra sømmene, vil strimlene 22' gjenvinne sin opprinnelige stilling på grunn av sin iboende spenstighet, slik at det ikke vil være noe mellomrom mellom strimlene .

Det fremstilte isolasjonslegeme som nå er ferdig, kan så monteres inntil en ovnsvegg 32 ved hjelp av en boltsveiseprosess. En sveisepistol 52 anbringes i midtsømmen mellom midtstrimlene 22' slik at pistolens nedre ende kommer til anlegg med boltens mutter 40. Pistolens avtrekker trykkes ned og elektrisk strøm strømmer gjennom boltskaftet 38 og inn i spissen 44. Da spissen har forholdsvis lite tverrsnitt, vil den brennes av og igangsette en elektrisk lysbue. Selve boltskaftet 38 beveger seg ikke til å begynne med, fordi det holdes av den selvlåsende holdering 46 som ligger i sporet 48 som forklart. Holderingen 46 er ifølge fig. 10 forsynt med et antall radiale fingre 54 som stikker inn i sporet 48 og holder ringen 46 på plass. Ettersom sveiseo<p>erasjonen fortsetter, bevirker lysbuevarmen at fingrene 54 brennes bort og boltskaftet 38 kan da trykkes inn i det smeltede metall som er tilveiebragt ved hjelp av buen. Sveiseforbindelsen er da utført og pistolen kan fjernes. Det skal dog nevnes at holderingen 46 og fingrene 54 på denne er dimensjonert meget omhyggelig slik at de vil brennes bort, smeltes eller mykgjøres i løpet av omtrent to tiendedels sekund eller en annen hensiktsmessig tidsperiode.

Det kan være ønskelig å stramme eller trekke til mutte-ren 40 på skaftet 38. Dette kan gjøres ved at man dreier på pistolen. Pistolhodet kan nemlig være forsynt med en sekskantet åpning som svarer til mutterens 40 størrelse og form. Pistolen tjener derfor både som sveisepistol for bolten og som vrinøkkel for mutte-ren. Når pistolen er fjernet vil spenstigheten i fiberstrimlene bevirke at strimlene når sin opprinnelige stilling og dekker over boltens topp og beskytter denne mot den store varme i ovnen.

Endestrimlene 34 som tilhører det isolerende legeme 20' ifølge fig. 4 og 5, er forsynt med et antall innskjæringer 56 som er omtrent 2,5 cm dype og ligger i en avstand på ca. 2,5 cm fra hverandre og bevirker at eventuelle krympespenninger absorberes bare innenfor delene 34.

Det kan være ønskelig å anordne blokkene 20' ifølge fig. 4-6, slik at strimlene i tilstøtende legemer danner rette vinkler med hverandre, hvorved det fåes en sjakkbrettlignende anordning eller parkettlignende anordning som er vist på fig. 11. Som nevnt er fibrene anordnet slik at de i det vesentlige er orientert i plan som er perpendikulære på ovnens vegg. Derved elimineres eller re-duseres dannelsen av sprekker som måtte skyldes varmekrympning av de keramiske fibre. Anordningen ifølge fig. 11 tjener til å redu-sere eller avbryte lineær krympning av selve strimlene.

Fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen kan brukes til vegger som ikke passer for de nevnte dimensjoner 31cm x31cm som isoleringslegemene har. Isolasjonen kan brukes i ovner med uregelmessig utformede brennerblokker og røkgassåpninger. Som vist på fig. 12 er det mulig å anordne og feste et antall isolasjonslegemer 20' på overflaten 32' av en ovn hvor det ikke er lett . å anordne isolasjonslegemene ende mot ende eller side mot side, som ved anordningen ifølge fig. 11. Ved utførelsen ifølge fig. 12 finnes mellomrom 58 mellom tilstøtende isolasjonslegemer 20' i lengderetningen eller tverretningen eller i begge retninger, avhengig av ovnens utforming og dimensjoner. Mellomrommene 58 kan utfylles med særlig brettede eller foldede keramiske fiberelementer eller tepper som vist på fig. 13, 14 og 15. Disse tre utfyllings-elementer er utført på stort sett samme måte som strimlene 22, dvs. at de er skåret ut fra en bane med omtrent 2,5 cm tykkelse med en tetthet på 64 kg/m 3 og som er foldet sammen.

Fig. 15 viser at et eneste ark 60 er brettet slik at arkets toppkanter 62 danner den ende hvor fibrenes ender er avdekket. Hvis mellomrommet er større enn ca. 5 cm, kan dette fylles med et fyllstykke ifølge fig. 13 som består av to strimler 64,66 som er

skåret ut på samme måte som forklart ovenfor. Midtstrimmelen 66 er forholdsvis smal i vertikalretningen og ytterstrimmelen 64 er tilstrekkelig bred slik at den kan brettes rundt midtstrimmelen 66

som vist og slik at strimlenes 64,66 toppflater består av frie fi-berender.

Hvis mellomrommet mellom to tilstøtende isolasjonslegemer 20 eller mellom et isolasjpnslegeme 20 og en kanalvegg e.l. er større enn ca. 3,5 cm, kan det være ønskelig å benytte en utførel-se av den type som er vist på fig. 14, hvor det er anordnet to midt-strimler, nemlig 66 og 68. Strimmelen 68 ligger ved siden av strimmelen 66 og en ytre strimmel 70 er så bred at den kan brettes rundt begge strimler som vist på figuren.

Strimlene og/eller fyllstykkene ifølge fig. 13,14 og 15 kan holdes på plass ved hjelp av keramisk sement, ståltråd eller bare ved selve friksjonen mellom fibrene.

I forbindelse med fig. 1 og 3 er forklart en fremgangsmåte til fastgjøring av isoleringslegemer ved hjelp av tråder 24, festeelementer 30 osv., men det er klart at andre fremgangsmåter kan brukes for å holde strimlene sammen og for å feste dem til det understøttende isoleringsmateriale i blokken. De keramiske fiberstrimler kan f.eks. festes til hverandre ved hjelp av passende keramiske sementer eller mørtler som fortrinnsvis benyttes i det område som ligger inntil den kalde flate av fibermatten. Selv om mat-tene er vist festet til et isolerende underlag, er det klart at de også kan festes direkte på en ovnsvegg.

Keramisk sementmateriale e.l. vil vanligvis befinne seg ved den kalde side av isoleringen og det vil ikke være noen spesi-elle problemer i forbindelse med høye temperaturer. Hvis imidlertid festeelementer av metall benyttes som bolter, skruer, muttere osv., vil disse vanligvis tåle tem<p>eraturer opp til ca.1100-1150°C. Når disse festeelementer innleires eller "nedgraves" i isolerings-materialet i avstand fra den hete flate, som forklart ovenfor, kan metalliske festeelementer brukes uten at disse vil bli utsatt for de høye temperaturer som kan påvirke deres virkningsgrad.

Selv om det i forbindelse med fig. 1 er forklart at en keramisk matte kan festes direkte på en ovnsvegg ved hjelp av keramisk sement eller mørtel, er det mulig å forbehandle den kalde side av matten for å gjøre det mulig å benytte boltsveisemetoden. Hvis et lag sement eller mørtel innleires i matten langs den kalde side og herdnes, vil sveiseteknikken som er forklart i forbindelse med fig. 7-10, kunne brukes, men bolten vil måtte få et kortere skaft 38. Bruken av slik sement ved den kalde side av matten vil også kunne kombineres med bruken av en høytemperaturduk eller duk av rustfritt stål som kan anbringes på eller innleires i sementlaget

for forsterkning ay samme.

For utførelsen ifølge fig. 4 til 7 er en hensiktsmessig isoleringsblokk 20' for anvendelse ved ca. 980°C en blokk av den type hvor blokkens 28 tykkelse er omtrent 5 cm og strimlene 22' har en bredde på omtrent 2,5 cm, slik at blokkens totale bredde fra den kalde side til den varme side vil være omtrent 7,5 cm.

En blokk 20' for temperaturer på omtrent 1450° vil ha en tykkelse på ca. 2 cm, men strimlene 22' vil få en tykkelse på ca. 10 cm og den totale tykkelse for blokken vil være ca. 15 cm fra den kalde side til den varme side. Ved å benytte strimler 22 som varierer i bredde fra 2,5 cm til 13 cm eller mer, avhengig av forholdene i ovnen, er det mulig å benytte isoleringsblokker og/eller matter som dekker det anbefalte område fra ca. 850°C til ca.l550°C.

Selv om blokken 28 er omtalt som en mineralsk blokk hvis sammensetning og egenskaper er kjent, er det også mulig å benytte blokker av asbest eller kalsiumsilikat som er forholdsvis stive, spesielt i forhold til fibermatter eller strimler, for å tilveie-bringe forholdsvist stivt underlag for matten. Strimlene 22 eller 22' av keramisk fibermatte 20 eller 20' skjæres fortrinnsvis fra en keramisk fiberbane med en tetthet 64 kg/m . Det fremstilles keramiske fiberbaner med tetthet fra ca. 48 kg/m 3 - til 224 kg/m 3. Ifølge eksem<p>let hadde materialet en tetthet på 64 kg/m 3. Det er

å forstå at partier av ovnen som utsettes for gasstrømmer hvor ero-sjon kan være et problem og som partier ved forskjellige adkomståp-ninger osv. kan kreve foringer med større styrke og tetthet og i slike tilfelle kan det være ønskelig å benytte fibermateriale med større tetthet innenfor det ovenfor nevnte område.

Naturligvis er det ønskelig å isolere en ovnsvegg slik at ovnens ytterside (den kalde side) er så lite oppvarmet som mulig. Som kjent er temperaturen på yttersiden avhengig av forskjellige faktorer bl.a. tykkelsen og styrken av ovnens yttervegg, luft-strømmer osv. Når man benytter isolasjon ifølge oppfinnelsen, oppnås yttersidetemperaturer i området mellom 90 og 180°C, hvilket

ansees som et akseptabelt område.

Selv om det ovenfor er tale om fibermatter av isolerende fibre som er keramiske fibre, er ikke oppfinnelsen begrenset til noen bestemte keramiske fibre, idet alle fibre som isolerer mot høye temperaturer og som har lignende egenskaper som keramiske fibre og som kan brukes i drift over 850°C, vil kunne benyttes i for-

bindelse med denne oppfinnelse.

Claims (8)

1. Utforingselement av ildfast materiale for en ovns inner-

flater, karakterisert ved at det omfatter en blokk hvis ene "kalde" side består av et underlag (28) av fast, stivt, mineralsk materiale og hvis andre "varme" side består av et lag (20) mineralske fibre som stort sett er orientert vinkelrett på underlaget, samt innretninger som holder fibrene sammen innenfor fiberlaget og innretninger som holder fiberlaget og underlaget sammen, slik at utforingselementet beholder den nevnte blokkform.

2. • Utforingselement ifølge krav 1, karakterisert ved at fiberlaget som består av et antall fiberbaneseksjoner (22) skåret ut av en fiberbane, inneholder et antall langstrakte elementer som strekker seg på tvers av seksjonene parallelt med underlaget og holder seksjonene sammen.

3. Utforingselement ifølge krav 2, karakterisert ved at underlaget er plateformet eller blokkformet og forbindelsen mellom underlaget og fiberlaget omfatter et antall avlange elementer (30) som ved sin ene ende er forankret i de nevnte langstrakte elementer (24) og hvis andre ende er forankret i underlaget.

4. Utforingselement ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at underlaget er mindre i utstrekning enn fiberlaget hvis ytre partier dekker underlagets sidekanter (fig. 6,7).

5. Utforingselement ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at forbindelsen mellom underlaget og fiberlaget er tilveiebragt ved sammensementering.

6. Utforingselement ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at underlaget har gjennomgåen-de hull for forankringselementer for fastgjøring på en ovnsvegg.

7. Fremgangsmåte til fremstilling av et element ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at en stiv plate av ildfast materiale anbringes på et stivt underlag, at et antall fiber-baneseks joner skåret ut fra en kontinuerlig fiberbane anbringes på høykant ved siden av hverandre på platen med fibrene forløpende i det vesentlige perpendikulært på platen, at et antall tråder trekkes på tyers gjennom fiberbaneseksjonene og festes ved endene, f.eks. ved ombøyning, for å holde fiberbaneseksjonene på platen sammen og at et antall U-formede eller krokformede elementer presses ovenfra inn i platen slik at de ved sine ender forankres i trådene.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at ved hver ende av platen anbringes en fiberbaneseksjon (34) før trådene (24) settes inn, slik at bare platens bunnflate er fri for fiberisolasjon.