NO162045B - Forbindelse mellom drivspeilmantelen og drivspeilakterdelen til et drivspeilprosjektil. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelsen mellom drivspellmantelen og drivspeilakterdelen til et drivspeilprosjektil med et omkretsspor ved drivspeilakterdelen, inn i hvilket rager et føringsbånd til drivspellmantelen for dannelse av en forbindelse mellom drivspellmantelen og drivspeilakterdelen, som på ene siden motstår de mekaniske kreftene ved avfyringen og på den andre siden er gasstett.

Ved et kjent drivspeilprosjektil av denne art (jfr. EP-B 0 072 584) har drivspeilakterdelen foruten det nevnte omkretssporet også et andre omkretsspor, og drivspellmantelen har foruten den nevnte flensen også en andre flens, idet den ene flensen tjener til avtetning og den andre flensen til feste. Sideveggene til flensen for avtetning av opptagende omkretsspor er parallelle i forhold til hverandre og skråstilt forover i en vinkel på 75° i forhold til prosjektilaksen. Sideveggene til de andre omkretssporene er skråstilt forover henholdsvis bakover i en vinkel på 75° i forhold til prosjektilaksen. Begge omkretssporene til drivspeilakterdelen er adskilt fra hverandre ved hjelp av omkretsribber.

Denne kjente forbindelsen mellom drivspellmantelen og drivspeilakterdelen har imidlertid den ulempen at de ved utgang av drivspeilprosjektilet fra våpenrøret igjen må bli løst da drivspeilet, dvs. mantel og akterdel må bli adskilt fra prosjektillegemet. En slik løsbar forbindelse er imidlertid ikke i stand til å kunne motstå store mekaniske krefter og store gasstrykk ved avfyring av drivspeilprosjektilet.

Med foreliggende oppfinnelse skal det tilveiebringes en forbindelse mellom drivspellmantelen og drivspeilakterdelen, hvis størrelse er stor nok til å motstå mekaniske krefter og store gasstrykk ved avfyring av drivspeilprosjektilet, og ved utgang av prosjektilet fra våpenrøret må den ikke bli løst.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes dette ved at omkretssporet og det deri forankrede føringsbåndet har et svalehaleformet tverrsnitt, som forhindrer utglidningen av føringsbåndet fra føringssporet, og at føringsbåndet er forbundet via et beregnet bruddsted med drivspellmantelen, og at det beregnede bruddstedet 21 er dannet ved et omkretsspor på innsiden av drivspellmantelen 12.

Oppfinnelsen skal i det påfølgende beskrives nærmere ved hjelp av et utførelseseksempel med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom et kjent drivspeil prosjektil . Fig. 2 viser i forstørret målestokk et lengdesnitt gjennom drivspeilakterdelen og en del av drivspellmantelen.

Ifølge fig. 1 har de kjente drivspeilprosjektilene et prosjektillegeme 10, en drivspeilakterdel 11 og en drivspeil-mantel 12. På prosjektillegemet 10 er festet en ballistisk hette 13. Fortrinnsvis blir for fremstilling av prosjektillegemet 10 anvendt en hardmetallegering, fortrinnsvis en Wolfram-legering, som er vanlig for slike prosjektiler. Drivspeilakterdelen blir fortrinnsvis fremstilt av lettmetall og drivspellmantelen 12 av kunststoff. Drivspellmantelen 12 består vanligvis av tre segmenter, som er forbundet med hverandre ved hjelp av egnede beregnede bruddsteder 14. På fig. 1 er kun vist et beregnet bruddsted 14. Dessuten har drivspellmantelen 12 utsparinger 15 og et føringsbånd 16. Prosjektillegemet 10 har to omkretsspor 17, som tjener til feste av drivspeilakterdelen 11 på prosjektillegemet 10. Denne drivspeilakterdelen 11 har seks tunger 18, som rager med fremspring 25 i omkretssporet 17 til prosjektillegemet 10.

Den til nå beskrevne konstruksjonen av drivspeilprosjektilet er I og for seg kjent, på tross av dette synes det nødvendig å peke på følgende kjente trekk.

For at drivspeilakterdelen 11 ved utgang av drivspeilprosjektilet fra våpenrøret kan skille seg fra prosjektillegemet 10 er et spor 29 tilstede i drivspeilakterdelen 11, ved hjelp av hvilket dannes et beregnet bruddsted, ved hvilket tungene 18 blir brutt av fra drivspeilakterdelen 11. Disse seks tungene 18 er adskilt fra hverandre ved hjelp av seks slisser 30. Takket være sporet 29 og slissen 30 mellom de seks tungene 18 kan, etterat drivspeilsprosjektllet har forlatt våpenrøret, de seks tungene 18 under virkning av sentrifugalkraften til-veiebragt av rotasjonen bøye seg så langt utover at de brytes og holder dermed ikke lengre prosjektillegemet 10 med deres knaster °5 i omkretssporet 17. For å lette frigivelsen av prosjektillegemt 10 er ved drivspeilakterdelen 11 anordnet et ytterligere utvendig omkretsspor 31, idet veggtykkelsen mellom de begge sporene 29 og 31 er valgt akkurat så tykk at tungen 18 lett brytes ut av sentrifugalkraften.

For fremstilling av knasten 25, som først kan bli frembragt etter Innsetting av prosjektillegemet 10 i drivspeilakterdelen 11, er ved hver tunge 18 tilstede en skiveformet utsparing 32. Så snart prosjektillegemet 10 er satt inn i drivspeilakterdelen 11 blir på grunn av den skiveformede utsparingen 32 to firkantede utsparinger 33 presset inn, hvorved knaster 25 oppstår, ved hjelp av hvilke prosjektillegemet 10 blir fastholdt i drivspeilakterdelen 11, da disse knastene 25 rager inn i sporene 17.

Videre har drivspeilakterdelen 11 et ytterligere omkretsspor 34, som tjener til feste av en på tegningen ikke nærmere vist patronhylse.

Ved forbindelsen mellom drivspellmantelen 12 og drivspeilakterdelen 11 blir det stadig stilt større krav da kadensen til våpenet stadig blir større. Omkretssporet 34 er også dypere enn tidligere, hvorved det bevirkes større motstand til prosjektilet 10 ved uttrekning av patronhylsen, slik at denne uttrekningen foregår ved større gasstrykk. Ved større tilførselshastigheter av patronen til våpenet oppstår en større mekanisk påvirkning av forbindelsen mellom drivspeilakterdelen 11 og drivspellmantelen 12. Ved en egnet utforming av forbindelsen mellom drivspeilakterdelen 11 og drivspellmantelen 12 i samsvar med foreliggende oppfinnelse blir forhindret at drivgassen trenger inn mellom drivspellmantelen 12 og drivspeilakterdelen 11.

For dette formål har Ifølge fig. 2 drivspeilakterdelen 11 et omkretstetnlngsspor 19, som er utformet svalehaleformet, dvs. begge sideveggene 20 til dette sporet 19 er ovenfor prosjektilaksen skråstilt slik at en utilsiktet utglidning av føringsbåndet 16 blir svært vanskeliggjort. Føringsbåndet 16 er ifølge fig. 2 forbundet via et beregnet bruddsted 21 med drivspellmantelen 12. Føringsbåndet 16 har på sin innside en rille 22, i hvilken rager inn en omkretsribbe 23 til drivspeilakterdelen 11, hvorved ikke bare tetningen mellom drivspeilakterdelen 11 og drivspellmantelen 12 blir for-bedret, men også forankringen mellom akterdelen 11 og mantelen 12. Det beregnede bruddstedet 21, som strekker seg over hele omkretsen, muliggjør etter utgangen av prosjektilet fra våpenrøret at drivspellmantelen 12 kan løse seg uten føringsbåndet 16 fra drivspeilakterdelen 11. Takket være dette beregnede bruddstedet 21 kan dermed føringsbåndet 16 være tilstrekkelig sterkt festet ved drivspeilakterdelen 11. Oppdelingen av drivspellmantelen 12 kan som følge av det beregnede bruddstedet 21 foregå forstyrrelsesfritt. Takket være den svalehaleformede utformingen av omkretstettings- og festesporet 19 blir føringsbåndet 16, eller 1 det minste en del av føringsbåndet fastholdt såvel i våpenrøret som også etter utgangen av prosjektilet fra våpenrøret ved akterdelen 11.

Den beskrevne utformingen av drivspellmantelen 12 med et over et beregnet bruddsted 21 dertil festet føringsbånd 16 har den fordelen at det sikres en gasstett forbindelse mellom drivspeilakterdelen 11 og drivspellmantelen 12 og at ved utgangen av prosjektilet fra våpenrøret sikres en forstyrrel-sesfri adskillelse av drivspellmantelen 12 fra drivspeilakterdelen 11.

Claims (2)

1. Forbindelse mellom drivspellmantelen (12) og drivspeilakterdelen (11) til et drivspeilprosjektil med et omkretsspor (19) ved drivspeilakterdelen (11), i hvilket rager et føringsbånd (16) til drivspellmantelen (12) for dannelse av en forbindelse mellom drivspellmantelen (12) og drivspeilakterdelen (11), som på den ene siden motstår de mekaniske kreftene ved avfyringen og på den andre siden er gasstett, karakterisert ved at omkretssporet (19) og det deri forankrede føringsbåndet (16) har et svalehaleformet tverrsnitt, som forhindrer utglidning av føringsbåndet (16) fra omkretssporet (19), og at føringsbåndet (16) er forbundet med drivspellmantelen (12) via et beregnet bruddsted (21), og at det beregnede bruddstedet (21) er dannet ved et omkretsspor på innsiden av drivspellmantelen (12).

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at i omkretssporet (19) er tilstede en omkretsribbe (23), som rager inn i en tilsvarende rille (22) til førings-båndet (16).